Internasjonal og norsk økonomi høst 2010 Svak vekst, økt optimisme og betydelig usikkerhet

Transkript

1 Internasjonal og norsk økonomi høst 2010 Svak vekst, økt optimisme og betydelig usikkerhet Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Oktober 2010 Finanskrisen er for noen avblåst, for andre er den på ingen måte over. De vestlige økonomiene sliter med etterdønningene etter de store statlige redningsmanøvrene, mens veksttakten i de fremvoksende økonomiene som Kina og India ikke ble rammet i samme grad. Ennå? Norge klarte seg i all hovedsak bra, noen vil i internasjonal sammenlikning kanskje kalle det uforskammet bra. Er vi da berget her på berget? Og i tilfellet for hvor lenge? For det kan da ikke vare evig, at Norge flyter som en kork på opprørt hav? Så spørsmålet er som alltid når situasjon og utsikter skal vurderes: Hva kan skje internasjonalt og nasjonalt, langs våre tre tidshorisonter; konjunkturforløpet, strukturendringene og trendutviklingen? Konjunkturforløpet økt optimisme, men også betydelig usikkerhet Den økonomiske nedturen som slo inn med full kraft høsten 2008 og ga negativ vekst inn i 2009, synes nå å være tilbake på vekstsporet. Det skjedde raskere enn mange fryktet. De fleste kurvene som viser den økonomiske utviklingen likner på en slank V som i figuren her; det gikk brått utfor, og så tok det seg relativt raskt opp igjen. Men det vil ta tid å få opp farten. Ekspertene regner med at den økonomiske veksten i verden vil foregå i et svakere utviklingstempo enn hva vi så i årene fram mot krisen.

2 Rasmus Kvassheim: Kina og kommandoøkonomien er virkningsfull i krise. Samtidig var det imponerende at også demokratier som USA og EU landene klarte å sette i verk tiltak i løpet av 2-3 måneder som tidligere ville ha tatt 2-3 år. Amerikanerne er frustrerte, Obama sliter Her er markerte forskjeller mellom de toneangivende økonomiene. Veksten som vi nå ser i USA er ganske moderat, og det knytter seg usikkerhet til det videre forløpet. Det økonomiske oppsvinget har uteblitt, arbeidsledigheten har bitt seg fast på nær 10 prosent, og amerikanerne er frustrerte. Obama hardt presset av republikanerne i Kongressen - leter etter tiltak som kan få fart på økonomien igjen, samtidig som han må konstatere at USA opparbeider seg en stadig større statsgjeld. Fra finanskrise til politisk stress i Europa I Europa utvikler Tyskland og Sverige seg over forventning, mens flere av de øvrige landene nå må skjære kraftig ned på sine statsbudsjetter. Der det for to år siden var akutt stress i finansmarkedene, er det nå i mange land under oppseiling politiske spenninger både innen og mellom landene i Europa. På den ene siden må landene kutte så det merkes i offentlige utgifter og skjerpe skattene. På den andre skal de stimulere til ny vekst og økt sysselsetting i privat sektor. Det blir som å ønske seg både en fot på bremsen og en fot på gassen. Kina og India holder koken For de fremvoksende økonomiene som Kina og India er veksttakten fortsatt høy. De er viktige motorer i den globale økonomien. Begge landene kan notere vekst på 8-10 prosent både i 2009 og ventelig Til sammenlikning synes årsveksten innen de såkalte G-7 landene nå å legge seg ned mot 1,5 prosent. Det kan bety at den vestlige importen av produkter fra de fremvoksende økonomiene dempes, og at Kina og India må stimulere sin innenlandske etterspørsel for å opprettholde vekstfarten. Tore Medhus Jeg har begynt å se vestens selvtillit i nytt perspektiv. Det skjer noe ute i verden. Kina er tross alt midtens rike i Asia, og flere asiatiske økonomier vokser med tosifrede tall. Oljepris prognoser rundt 80 dollar Utviklingen i oljeprisen forteller ikke bare mye om situasjonen for den svært oljeavhengige norske økonomien. Den er også et godt temperaturmål på den globale økonomien. Mens oljeprisen ble skutt opp til 140 dollar rett forut for finanskrisen høsten 2008, og deretter dumpet ned til en bunnotering på rundt 40 dollar i løpet av kort tid, synes den nå å ha funnet et leie på rundt 75 dollar. De fleste prognosene reflekterer den forsiktige optimismen når de legger seg på 80 dollar ut Det vil gi en stimulans til investorene innen olje og gass, og bidra til at investeringsaktiviteten på norsk sokkel stabiliserer seg eller øker svakt de neste årene.

3 Korken Norge flyter godt Olje- og gassprodusenten Norge og norsk økonomi klarer seg bra. Vi er fortsatt på verdenstoppen når det gjelder overskudd i utenriksøkonomien og statsfinansene. For flertallet personer og bedrifter ble de negative virkningene av finanskrisen mildere enn fryktet. Finanskrisen ble en vekker, og aktørenes risikoforståelse er nok justert noe, men mye er nå tilbake ved det økonomiske normale for folk flest. Ledigheten er relativt lav, lønningene er gode, renten er lav, og de ventes å forbli lave. Forventningskurvene tegner oppover. Tore Medhus: Høye lønnstillegg rett før krisen og lavere rente gjør at det er et stort gap mellom medieopplevelsen av krise og folks disponible inntekt. Flertallet har aldri hatt så mye penger i lommeboka. Nå stiger boligprisene og bilsalget øker. Folk flest har stor tro på egen økonomi. Det er et tankekors at vi har fått økt selvtillit mens resten av verden har fått et skudd for baugen. Rasmus Kvassheim: Viktige faktorer å følge med på i forbrukerøkonomien er blant annet finansformuen til husholdningene. De har mye av formuen i eiendom. En eventuell økning i renter vil Ola og Kari kjenne umiddelbart i lommeboka. I eksportbedriftene, deler av oljebransjen og innen bygg og anlegg har vi imidlertid sett den samme skarpe V-kurven som vi ser i de internasjonale vekstkurvene. For disse bransjene kom det en rask reaksjon som la en tydelig demper på aktiviteten. I oljebransjen er man i ferd med å ta seg inn igjen, mens det synes å ta noe lenger tid innen industrien og innen deler av bygg og anlegg. Samlet sett peker pilen svakt oppover for aktiviteten i norsk økonomi. I forslaget til statsbudsjett for 2011 som kom i begynnelsen av oktober, anslås det en vekst i fastlandsøkonomien på 1,7 prosent i år og 3,1 prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg på rundt 3,5 %, som er under gjennomsnittet for Norge de siste 20 årene. Tall og spenninger å følge med på i tiden framover Selv om hovedbildet framover er lysere enn for et år tilbake, passer de fleste prognosemakerne på å understreke at det fortsatt er betydelige usikkerhetsmomenter i internasjonal økonomi. Med den sterke oljeavhengigheten vi har til hva som skjer internasjonalt, og ikke minst som følge av hvordan vi er integrert i det internasjonale Tore Medhus Navlestrengen til det internasjonale finanssystemet er viktigere enn det kanskje er vanlig for oss nordmenn å tro. Norske banker har mrd i innlån fra utlandet, i tillegg er pensjonsfond utland nå oppe i 3000 mrd. Det betyr at når tilliten til det internasjonale finanssystemet svekkes, rammes vi raskt og hardt. Usikkerheten øker og pengestrømmen stopper opp, også for oss.

4 finansmarkedet, kan det være greit å ha noen tall og type problemstillinger som en har et våkent blikk på i tiden framover. Her er et forslag til en slik sjekkliste. TALL Å FØLGE MED PÅ Oljeprisen Ventelig dollar; ser vi tegn til at det endrer seg? Kronekursen Har ligget rimelig i ro en stund; synes det å fortsette? Renteutviklingen Historisk lave nå; ventelig en stund til; men hvor lenge? Husholdningenes Betyr mest for flertallet norske bedrifter. forventninger Peker oppover igjen; ser det ut til å festne seg? Bedriftenes Forventninger Tydelig mer optimistiske; et tegn på at bunnen er passert? Netto innvandring Utenlandsk arbeidskraft er på vei tilbake; vil det øke på? SPENNINGER Å FØLGE MED PÅ Den politiske Obama sliter, politikken polariseres; hva kan skje med utviklingen i USA beslutningsevnen hos verdens mektigste økonomi? USA og Kina Tegn til stress; kan det skje noe med valutakursene? Proteksjonisme Globaliseringen er ikke uten friksjoner; kan det spores tegn til ny proteksjonisme? Interne spenninger Økonomiene i EU-landene utvikler seg svært forskjellig; vil det i EU utløse enda mer stress enn det vi allerede ser innenfor EU? Vekstutsiktene i Når vesten går på lavgir og verden trenger fremvoksende Kina og India økonomier på høygir; hva kan skje internt i disse landene? Tore Medhus Mange er opptatt av forholdet mellom USA og Kina. Innen fem år bruker USA nær 10 prosent av sitt BNP på gjeldsbetjening. Innen 10 år er det kanskje 20 prosent. Hva kan det bety for USAs selvtillit og for verdensordenen? Stig Myrseth: Vi kan få en maktkamp mellom to økonomiske systemer. En amerikansk vestlig modell og Kinas totalitære modell. Jeg er temmelig sikker på at den amerikanske/vestlige er mer dynamisk på lang sikt. Svarte svaner fordrer beredskap

5 Hva med de svarte svanene? Det vil si hendelsene som ofte uventet og gjerne plutselig oppstår, slår hardt og kan bringe situasjoner og utviklingsbaner ut av kurs. For et halvt år siden var vulkanutbruddet på Island og oljekatastrofen i Mexico Gulfen to slike som fikk stor oppmerksomhet, den enorme flomkatastrofen i Pakistan i høst er en annen. Lærdommene ble som alltid, at der det er mennesker inne i bildet vil det hele tiden være en risiko for at noe kan svikte; og at der det er naturen som rår, er det viktig å lytte til hva forskerne sier om signaler og sannsynligheter, og hvor viktig det er å forebygge og å ha en beredskap. Og hva vulkanutbruddet angår, ble effekten for lufttrafikken at vel flyoperasjoner ble innstilt og åtte millioner personer fikk sine reiser forstyrret. Ser vi framover og tenker beredskap, konkluderte nylig en geologkonferanse på Island med følgende; at det er 60 prosents sjanse for et nytt vulkanutbrudd på Island innen ett år, og 95 prosent sjanse for at utbruddet kommer innen fem år. Det er 99 prosent sannsynlig at utbruddet kommer om fem til ti år,

6 Trender og lange linjer et mulighetenes panorama Trendtenkning nå; hvordan kan vi orientere oss og skaffe oss innfallvinkler og impulser for å tenke om de lange linjene framover? Det er lett å skyve de lengre linjene ut av oppmerksomheten. Ofte blir de omtalt som for utydelige, for spekulative og for kompliserte å tenke på. Det nære, det konkrete og det som er in it for me her og nå fordriver det langsiktige. Men når de lange linjene kan finnes i form av tydelige strukturer som endres foran øynene våre, spenninger som bygger seg opp og vil kreve nye løsninger, og i kraft av tydelige kimer som allerede melder om sin videre vekst, da er det godt mulig å tenke trender nå. I den globale radaren, Norge i industrielt perspektiv et mulighetenes panorama, foreslås tolv innfallsvinkler til slike samtaler og diskusjoner om den lange tidshorisonten, og om de scenariske visjonene og varslingene. Betrakt radaren som en mulig sjekkliste. Hvilke trender kan vi spore i disse faktorene? Hvilke spekulasjoner og antakelser kan vi legge i bordet som utgangspunkt for en samtale om muligheter og utfordringer som ligger i de lange linjene, det være seg samtaler i bedriften eller i den offentlige virksomheten i Rogaland? Her noen forslag om hva som kan ligge i kortene:

7 Klimautfordringer Helseutfordringer Nye økonomiske stormakter Globale flyttestrømmer Global økonomi Eldrebølgen Sikkerhetsutfordringer Sentralisering Verdier og holdninger Kunnskap og teknologi Naturressurser IT og digitalkrefter Været spås å bli våtere, varmere og villere. Konsekvensene er her allerede, og de vil tilta. Behovet for ny teknologi, fornybar energi, grønne produkter og mer energieffektiv transport og produksjon vil presse seg på. Med dagens livsstilsutvikling vil befolkningen få stadig flere helseplager, og flere vil bli kronisk syke. Belastningen på samfunnets helsebudsjetter vil øke betydelig dersom trenden ikke snus. Utviklingen i Kina og de andre fremvoksende stormaktene er i ferd med å forandre det økonomiske og politiske verdenskartet. Nye maktforhold betyr nye globale maktsentra, nye premissgivere og nye spilleregler. Stadig flere mennesker vil ønske å flytte eller rømme på tvers av landegrenser, kulturgrenser og politiske systemer. Samtidig skjerpes konkurransen mellom land om å få tak i de beste talentene og den mest kompetente arbeidskraften. Drivkreftene i de fremvoksende økonomiene blir en viktigere faktor i den globale økonomien. Med åpnere konkurranse, kapitalbevegelser og handel mellom landene veves nasjoner, bedrifter, familier og enkeltmennesker inn i det globale økonomiske skjebnefellesskapet. Eldrebølgen kommer, og den vil skape store finansielle utfordringer for mange land. Produktivitetskravet på arbeidsstyrken i befolkningen øker, og det blir behov for radikalt nye løsninger innen helse, omsorg og velferd. Voldelige konflikter, kriger, terror og terrortrusler er og blir en internasjonal utfordring, samtidig som sikkerhetstiltak og beredskap blir en stadig mer integrert del av folks hverdag. Byene, og særlig storbyområdene, vokser. Det skjer i alle land, og fører til sentralisering av politisk og økonomisk makt, til press på den fysiske infrastrukturen og til storby- stress i befolkningen. Det blir mer nærkontakt, samarbeid, utveksling av ideer, friksjoner og spenninger mellom ulike kulturer, verdier og livssyn innenfor land, og mellom land. Ny kunnskap og teknologi vil fortsette å overraske, glede og skremme oss. Det umulige er mulig, og det usynlige er avgjørende på stadig flere samfunnsområder. Kampen om kontroll over naturgitte ressurser som olje, gass, ferskvann, matjord, arealer og fordelaktige havområder vil tilta. Både de gamle og de nye stormaktene posisjonerer seg. Den digitale revolusjonen er bare ved sin begynnelse. Den vil sveipe over det meste, innbefattet hvordan menneskene kommer til å tenke, føle og oppføre seg.

8 Nytenkning nå innovative bedrifter trenger innovative omgivelser Det skal skje mye omstilling i løpet av de neste 10 årene. I vårt helhetlige framtidsperspektiv befinner vi oss da i rommet mellom konjunkturtenkningen og trendtenkningen. Verden skal ta seg inn igjen etter finanskrisen i Det vil som beskrevet i konjunkturvurderingen, ta tid. Norsk næringsliv og økonomi skal omstilles fra vekst til avmatning i etterspørselen fra norsk sokkel. Rogaland skal konsolidere og fornye posisjonen som et ledende vekstfylke i Norge. Hva kan skje med de to store regionene i dette tiåret? Scenariene 2020 for hhv. Haugalandet og Stavangerregionen som ble presentert i 2006, kan illustrere spennvidden. (Se tekstramme.) Scenarier 2020 Stavangerregionen (presentert juni 2006) ENERGI 2020 Kort sammendrag EXIT 2020 Kort sammendrag Sysselsettingen i petroleum er halvert siden 2009, mens verdiskapingen og eksporten har økt kraftig. Petroleumsklyngen er et globalt hovedsenter for reservoar og brønn Stavanger er et europeisk senter for miljøbaserte gassanvendelser Viktige selskaper legger hovedkontorene til Stavanger Det har vokst fram en betydelig ITklynge Stavanger er hektet av Satsing på fornybar energi skjer andre steder Stavanger har omdømme som møkkete oljeby Statoil har for lengst forduftet De utenlandske selskapene er vekk Gründere finner ikke rotfeste

9 Scenarier 2020 Haugalandet (presentert juni 2006) NYTENKNING 2020 Kort sammendrag Friske øyne og nye tankeganger får større spillerom; ungdom strømmer til, regionen har grepet, næringslivet avanserer. Toneangivende bedrifter satser knallhardt på ung kompetanse Videregående skoler, lærlingordningen og høyere utdanningen utfyller hverandre Det som er godt for Karmøy er godt for Haugesund og Bømlo Industriaksen Stord Karmøy Tysvær med Kårstø markerer seg sterkere i de raskt voksende markedene for miljø og energieffektive metoder og produkter. TRADISJON 2020 Kort sammendrag De unge banker på døren, men slipper ikke til Regionen satser verken framtidsrettet eller samlet Den går i de gamle sporene, med de samme gubbene Helhetlige visjoner har null status Yngre krefter, kvinners kompetanse, nye ideer, nye holdninger blir oversett Private og offentlige aktører konsentrerer seg om seg og sitt Kreativ ungdom sporer seg inn på karrierer som de ikke kan få på Haugalandet Kilde: Scenarier 2020 Prosjekt for Stavangerregionen Næringsutvikling, IRIS/B&T, 2006 Det er ikke gitt at den sterke utviklingen vi har sett de siste førti årene fortsetter. Kreativitet og fornyelse blir en forutsetning for å realisere visjoner av typen Energi 2020 i Stavangerregionen og Nytenkning 2020 på Haugalandet. Det følger av de utfordringene vi kommer til møte: Den tøffe konkurransen fra lavkostland fortsetter; da må vi som et høykostland bli mer kompetanse- og kapitalintensive i vår egen verdiskaping. Digitalisering og automatisering gjør at mange tradisjonelle jobber og fag skvises og blir borte for alltid; da trengs nye ideer, nye løsninger og gjennomføringsevne for å beskjeftige seg med noe annet. Vi får kraftigere konkurranse fra den digitale generasjonen som slår seg opp og fram i de fremvoksende økonomiene; da må vår egen ungdom inspireres til ikke å sove i timen. Vi vil oppleve krav om økt nasjonal leveranseandel for næringslivet i de fremvoksende ressurslandene, eksempelvis Brasil; da må våre bedrifter finne smartere løsninger og inngå kloke allianser med lokale krefter i vedkommende land. Stig Myrseth Om man bør være bekymret for det norske lønns- og kostnadsnivået kommer an på hva man holder på med; hvem man konkurrerer med. Vi er gode på spesialløsninger, og i mindre grad på standardiserte produkter.

10 Hva må innoveres? Hvem må innovere? Her er nærliggende å tenke på de konkurranseutsatte bedriftene; det være seg Tine og Nortura som nå møter utlendingene i de norske handlediskene, et Kverneland som kjemper om markedsandeler på de utenlandske landbruksmarkene, eller borekompetansen som konkurrerer om oppdrag på den brasilianske sokkelen. Men her er i tillegg et annet, og minst like viktig moment. Bedriftene som konkurrerer internasjonalt og nasjonalt er avhengig av de regionale forutsetningene. Innovasjonskravet gjelder også for de store sysselsetterne i regionen; for det samlede skoleverket fra barnehage til doktorgrad og for helse- og velferdstjenestene. Og så gjelder det for de offentlige tjenestene og de stedlige omgivelsene ellers som kringsetter bedriften. Kompetansen og kapasiteten i arbeidsstyrken blir avgjørende For det bedriftsledelsen spør seg om er tilgangen på kompetent, kreativ og utviklingsvillig arbeidskraft. Den spør seg om stedets kvaliteter og fasiliteter, og om transportmulighetene innen, ut og inn av regionen. Den spør seg om forretningsmiljøet, nettverkene, samhandlingsmulighetene og innovasjonskulturen i disse nære omgivelsene, og om omdømmet til regionen. Vil den være stolt av å kunne flagge hvor den befinner seg; har den godt å si om hvordan regionen profilerer seg? Skal bedriftene i framtiden svare bekreftende positivt på disse spørsmålene, er det mange andre i tillegg til bedriftene som må nytenke og handle innovativt i årene framover. Og blant alle spørsmålene ovenfor er det ett som rager over de andre, og det gjelder kompetansen og kapasiteten i den regionale arbeidsstyrken. Tore Medhus Historien om olje og gass er i stor grad historien om dreining i retning av kompetanse. Vi eksporterer kompleks teknologi. Rogaland har klart den omstillingen. Bedriftene har mer egenkapital nå enn for år siden. Det er også et høyere kompetansenivå. Sånn er det i de fleste bedriftene. Vi er mer robuste i forhold til omstilling og endring. Det er en kultur for læring. Sammenhengen med bedriftenes omstillingsevne og deres mestring av muligheter og utfordringer, er åpenbar. Befolkningen kommer til å vokse, det kan slås fast. Men hva med kompetansegraden i befolkningen; vil den holde tritt med utviklingen i utfordringene og de nye mulighetene? Og så må vi legge til: Sammenliknet med hva øvrige land og regioner klarer å oppnå? Det er det innovasjonsutfordringen dreier seg om når vi ser fylket under ett, og er opptatt av at den sterke næringsutviklingen vi har hatt i de førti årene vi har bak oss skal benyttes som springbrett for nye sterke årtier. Hva blir da utslagsgivende? Hva vil næringslivet og bedriftene se etter svar på? Rekruttering av unge krefter til regionen; blir regionen en nettoeksportør eller nettoimportør av ung, kompetent arbeidskraft? Rekruttering utenlands til datterbedrifter og etableringer som skjer i regi av rogalandsbedrifter; får regionen de internasjonale posisjonene de sikter seg inn mot? Tilgangen på kreative, nyskapende kvinner; hvordan kan den gjøres til en suksessfaktor innenfor de tunge sektorene undervisning, helse og velferd?

11 Kapasiteten i arbeidsstyrken; hvordan takler vi på kort sikt utfordringen om å få ned ledigheten og øke arbeidsevnen hos unge og hos innvandrere? Kvaliteten, kreativiteten og innovasjonsevnen i utdanningssystemet; hvordan løser skoleverket, høyskolen og universitetet denne oppgaven?