Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST - studentevaluering

Transkript

1 Klara Lillevik Rokkones, Britt Karin Støen Utvær, Jarle Landro Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST - studentevaluering Trondheim,

2 Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST studentevaluering Yrkesfaglærarutdanning er eit studietilbod som Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) har gått saman om. Det første kullet starta i 2007 med 50 studentar. Det første studieåret vart det gitt studietilbod innanfor studieretningane helse- og sosialfag (HS), bygg- og anleggsteknikk (BA) og restaurant- og matfag (RM). Studiet er samlingsbasert, tre veker i haustsemesteret og tre veker i vårsemesteret er sett av til samlingar. Kvart studieår skal studentane ha åtte veker praksis, både skolepraksis og bedriftspraksis er lagt inn i studiet. Rapporten bygger på evaluering av studiet som vart gjort i studieåret 2007/2008. Evalueringa er i hovudsak gjort på grunnlag av spørjeundersøking ved NTNU ved slutten av studieåret. Det er og tatt inn resultat frå to mindre spørjeundersøkingar ved HiST. Undersøkingane har lagt vekt på studentperspektivet, men også lærarane sine erfaringar er trekte inn. Rapporten er eit ledd i ein kontinuerleg evalueringsprosess der formålet er å sikre best mogeleg kvalitet på studietilbodet. Torlaug Løkensgard Hoel Ove Kristian Haugaløkken 2

3 Forord Denne rapporten er uarbeidet med utgangspunkt i en evaluering blant yrkesfaglærerstudenter etter første studieår på en treårig bachelorutdanning ved NTNU og HiST våren I tillegg er det brukt data fra to undersøkelser gjennomført ved HiST knyttet til yrkesfaglig bredde og dybde. Vi som har jobbet med rapporten, ønsket å gjøre en mest mulig grundig kartlegging av studiet med bakgrunn i at dette er en ny utdanning ved NTNU og HiST. Rapporten håper vi vil være nyttig både for våre studenter, lærere og veiledere i skole og bedrift i arbeidet med å videreutvikle og gjøre studiet enda bedre. For vår egen del vil rapporten være et nyttig grunnlag for utarbeidelse av spørsmål til videre evalueringer av studiet. Vi håper også at evalueringen kan være nyttige for de som jobber med tilsvarende utdanninger. Vi retter en spesiell takk til Torlaug Løkensgard Hoel og Ove Kristian Haugaløkken som har gitt oss god veiledning og kommet med nyttige innspill i arbeidet med rapporten. Trondheim, mai 2009 Klara Rokkones Britt Karin Støen Utvær Jarle Landro Fagleder YFL Stipendiat YFL Koordinator YFL 3

4 Innholdsfortegnelse Yrkesfaglærerutdanning (YFL) ved NTNU og HiST studentevaluering Innledning Formålet med evalueringen Metode Studentenes vurderinger av studiet som helhet Undervisning og samlinger Studiets arbeidsmengde og læringsmiljø Praksis i skole og bedrift Organisering og innhold i studiet Studentenes vurdering av bredde- og dybdefagene Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Drøfting av resultatene Undervisning og samlinger Studiets arbeidsmengde og læringsmiljø Praksis i skole og bedrift Organisering og innhold i studiet Oppsummering Veien videre Forslag til tiltak Litteratur Appendiks

5 1. Innledning Behovet for yrkesfaglærere i videregående opplæring i Norge er stort. Tall fra en nylig utgitt OECD- rapport viser at det er mangel på yrkesfaglærere, og at behovet for yrkesfaglærere, spesielt innenfor de tekniske fag, vil øke kraftig i årene framover. Samme rapport viser at det også er behov for å styrke kvalifikasjonene til yrkesveiledere og instruktører ute i bedriftene (Kuczera m.fl., 2008). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) startet i fellesskap studiet i yrkesfaglærerutdanning (YFL) i I 2008 inngikk de to institusjonene en avtale om at studiet skulle være en fellesgrad. Studiet er 3-årig, men det er anledning til å søke om å få ta studiet over flere år. Det første kullet startet høsten 2007 med 50 studenter. Det første studieåret ble det gitt studietilbud innenfor studieretningene helse- og sosialfag (HS), bygg- og anleggsteknikk (BA) og restaurant- og matfag (RM). Studiet er samlingsbasert. Studentene møter på campus tre uker om høsten og tre uker om våren. I tillegg til samlinger skal studentene ha åtte uker praksis hvert studieår, fire uker i høstsemesteret og fire uker i vårsemesteret. Det første studieåret har studentene fire uker med skolepraksis i høstsemesteret og fire uker med bedriftspraksis i vårsemesteret. Undervisningen i yrkesfaglig bredde (60 studiepoeng (stp.)) og yrkesfaglig dybde (60 stp.) er lagt til HiST, mens undervisningen i yrkespedagogikk (30 stp.) og yrkesdidaktikk (30 stp.) er lagt til NTNU. NTNU har dessuten ansvaret for all praksis. I og med at de emnene som er lagt til HiST representerer 2/3 av studiepoengproduksjonen, er en tilsvarende del av undervisningen lagt til ulike avdelinger på HiST. Dette er Avdeling for sykepleie (ASP), Avdeling for teknologi (AFT) og Avdeling for mat og medisinsk teknologi (AMMT). Vanligvis har studentene tre av fem undervisningsdager på HiST. På enkelte samlinger har studentene fire av fem undervisningsdager på HiST. Denne rapporten bygger på evalueringer av studiet som er gjennomført studieåret 2007/2008. I hovedsak presenteres og diskuteres resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført på NTNU ved skoleårets slutt. I tillegg presenteres aktuelle funn fra to mindre spørreundersøkelser gjennomført ved HiST. Ettersom studiet er nytt, har vi sett det som svært viktig å evaluere opplæringen og organiseringen av studiet fortløpende, for å sikre en best mulig kvalitet på det studietilbudet vi gir studentene. Undersøkelsene har i hovedsak et studentperspektiv, men lærernes erfaringer trekkes inn i diskusjonen. Rapporten har åtte kapittel. I innledningskapitlet presenterer vi bakgrunn for og formålet med undersøkelsen. Kapittel to beskriver kort hvilke metoder og analyser som er blitt brukt for å innhente data og beskrive resultatene. I kapittel tre presenteres resultater fra spørreundersøkelsen som ble gjennomført på NTNU. Først presenteres studentenes svar på spørsmål som omhandler egne forberedelser og motivasjon for samlingene og deres opplevelse av undervisningstilbudet. Deretter presenteres studentenes opplevelse av studiets arbeidsmengde, læringsmiljø og dialog med 5

6 undervisningspersonalet. Videre presenteres resultatene fra spørsmål knyttet til praksis i skole og bedrift. Til slutt i kapitlet presenteres studentenes svar på spørsmål angående organisering av og innhold i studiet. I kapittel fire presenteres resultater fra spørreundersøkelser gjennomført ved HiST. To spørreundersøkelser ble gjennomført ved ASP. ASP er faglig ansvarlig for yrkesfaglig bredde- og dybdefag for studentene som tilhører studieretningen helse- og sosialfag. En annen spørreundersøkelse ble gjennomført ved AMMT. AMMT er faglig ansvarlig for yrkesfaglig bredde og dybde for studentene som tilhører studieretningen restaurant- og matfag. I kapittel fem drøftes resultatene fra alle spørreundersøkelsene. Kapittel seks er en kort oppsummering. I kapittel syv skisseres noen tanker om veien videre, og i kapittel åtte presenteres forslag til tiltak. 1.1 Formålet med evalueringen I Lov om universiteter og høgskoler 54 er formålet med lærerutdanning blant annet: Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid, gi den faglige og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læring og oppdragelse. Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og gi forståelse for sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet. (Rammeplan for YFL, 2006:4) I Rammeplan for yrkesfaglærerutdanning (2006) står det at utdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og de øverste trinnene i grunnskolen, og for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Denne bredden understreker behovet for at en del av praksisen legges ut i bedrift. I den sammenheng blir det også viktig for oss å få innsikt i hvorvidt studentene opplever innholdet i studiet relevant i forhold til de ulike kvalifiseringer rammeplanen skisserer. Gjennom studiet skal studentene utvikle: faglig kompetanse som omfatter yrkesfaglig breddekompetanse og yrkesfaglig dybdekompetanse didaktisk kompetanse sosial kompetanse endrings- og utviklingskompetanse yrkesetisk kompetanse De ulike kompetansene skal være integrert i hverandre, og utgjør ulike aspekter ved en helhetlig yrkespedagogisk kompetanse. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet, med forankring 6

7 både i praktisk yrkes-/fagarbeidervirksomhet og i praktisk pedagogisk virksomhet. Studiet skal være preget av helhet og sammenheng med grunnlag i yrkespedagogisk arbeid. Yrkesdidaktikk skal være gjennomgående i hele studiet. Ved eventuell modulisering skal hver enkelt modul være praksisbasert og ha et yrkesdidaktisk perspektiv. Studiet skal være tilpasset den yrkesfaglige bakgrunnen hos hver enkelt student, noe som forutsetter aktiv medvirkning og tett oppfølging. Med utgangspunkt i dette vil følgende problemstillinger være aktuelle i vår evaluering: 1. I hvilken grad opplever studentene at studiet er preget av helhet og sammenheng? 2. Hvordan opplever studentene relevansen i praksis i skole og bedrift? 3. Hvordan har studiets innhold og organisering vektlagt de ulike kompetanser som er beskrevet i rammeplanen? Det finnes få evalueringer knyttet til treårig yrkesfaglærerutdanning. De første kullene startet opp høsten 1999 ved fire av landets høgskoler. Av disse fire er det kun høgskolen i Akershus som fortsatt har studietilbudet. Brandt og Hatlevik (2003) gjennomførte i 2003 på oppdrag fra Universitets- og høgskoleavdelingen i UFD en kartleggingsstudie som skulle tjene som en første del i evalueringen av denne utdanningen. Formålet med undersøkelsen var blant annet å få kunnskap om yrkesfaglærerstudentenes bakgrunn, motivene for å søke utdanningen og deres vurderinger av studiet. I denne studien brukes Stud. Mag - undersøkelsene (Wiers-Jenssen og Aamodt, 2002) som sammenligningsgrunnlag på enkelte mer generelle studentbeskrivelser som blant annet studentenes tidsforbruk til studier og inntektsgivende arbeid ved siden av studier. Vi bruker begge disse undersøkelsene på deler av materialet vårt hvor det er relevant å gjøre sammenligninger. I tillegg har vi trukket inn dokumenter med sentrale politiske føringer for yrkesopplæringen i Norge - jmf. Karlsenutvalget (2008) og Rammeplanene for yrkesfaglærerutdanningen i drøftingskapitlet og oppsummeringen. 2. Metode Datainnsamlingen ble gjennomført med en spørreundersøkelse på It s learning ved studieårets slutt. Utvalget i undersøkelsen er alle studentene på 3-årig Yrkesfaglærerutdanning ved NTNU og HiST studieåret 2007/2008. Ved studieårets slutt gikk 42 studenter på studiet, hvorav 22 på studieretningen HS, 12 på RM og 8 på BA. Etter en uke ble det sendt ut purring til de som ikke hadde svart. Svarprosenten varierer mellom 83 og 88 prosent. Utvalget er svært lite i en statistisk sammenheng slik at det er vanskelig å snakke om signifikans. Vi velger allikevel å bruke en signifikanstest, men bruker begrepet statistisk sammenheng i stedet for signifikant sammenheng når vi kommenterer resultatene fra krysstabellene. 7

8 Spørreskjemaet, som består av 44 spørsmål, har både åpne og lukkede spørsmål. For alle lukkede spørsmålene benyttes en 4 eller 5 punkt Likert skala. Benevnelsen på svaralternativene varierer og vil bli gjengitt i tabellene i kapittel tre. Statistiske analyser er utført i SPSS for Windows. I analysene benyttes frekvensfordelinger, gjennomsnittsverdier, krysstabeller og signifikanstesten kjikvadrat. En signifikanstest forteller med hvilken sannsynlighet vi kan si at forskjellene som opptrer, for eksempel mellom ulike studieretninger, er tilfeldige. Et signifikansnivå på 0,05 betyr at det er fem prosent sannsynlighet for at utfallet skyldes tilfeldigheter, et signifikansnivå på 0,01 betyr at sannsynligheten er en prosent. Kjikvaderattesten (kjikv.) brukes for å finne sammenheng mellom to variabler. Testen har få forutsetninger og kan nesten alltid benyttes (Ringdal, 2001). På de åpne spørsmålene presenteres et utvalg av de svar som ble gitt. 3. Studentenes vurderinger av studiet som helhet I dette kapitlet presenteres resultatene. For alle variabler som er presentert, er det gjennomført analyser med krysstabeller hvor studieretning utgjør den uavhengige variabelen. Ettersom studiet er nytt og mye av opplæringen er lagt til ulike avdelinger på HiST, anser vi det som nyttig å se på likheter og ulikheter i studentenes opplevelse av studiet på de ulike studieretningene. Vi vil kartlegge deres opplevelse av undervisningen, arbeidsoppgavene og organiseringen av studiet. På denne måten kan vi trekke ut det som har vært studentenes gode opplevelser og erfaringer med studiet, og bygge videre på disse. Kun tabeller hvor studieretning viser en statistisk sammenheng med en annen variabel, er tatt med og kommentert i dette kapittelet. 3.1 Undervisning og samlinger Forberedelser og motivasjon Vi stilte studentene spørsmål om hvor ofte de er godt forberedt til undervisningen/forelesningene. 62 prosent av studentene svarer at de ofte eller alltid er godt forberedt til undervisningen, 31 prosent svarer at de er godt forberedt av og til mens 5 prosent svarer at de sjelden er godt forberedt (N=37) (Tabell 1, Appendiks). Krysstabell mellom studieretning og forberedelser til undervisningen viser at det er forskjeller mellom studentene ved de ulike studieretningene når det gjelder forberedelser til undervisningen. Ved HS og BA svarer henholdsvis 67 og 71 prosent av studentene at de Ofte eller Alltid er godt forberedt, mens ved RM gir 44 prosent tilsvarende svar (N=37)(Tabell 2, Appendiks). Vi spurte studentene i hvor stor grad de er motiverte når de møter til samling. Tabell 3: Motivasjon for samlinger I svært liten I liten I middels I stor I svært stor M N grad grad grad grad grad Motivasjon ,5 37 8

9 Omtrent samtlige studenter svarer at de i stor grad er motiverte for samlingene. Av disse svarer halvparten at de I svært stor grad er motiverte. Ut fra resultatene som viser forskjeller mellom studieretningene i forberedelser til samlingene, kan det være interessant å se om det er tilsvarende forskjeller også i studentenes motivasjon for samlingene. Tabell 4: Motivasjon for samlinger i forhold til studieretning I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad N Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Totalt 37 *p<0,05 kjikv. =10,6 Tabell 4 viser at flertallet av studentene ved HS og BA svarer at de I svært stor grad er motiverte for samlinger, mens flertallet av studentene ved RM svarer I stor grad. Mål, nivå, forståelse og litteraturvalg Vi stilte studentene spørsmål om de opplever at målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, bredde- og dybdefagene ble tydelig forklart i undervisningen. Svarene de ga, viser at de fleste er enige i at målene med de ulike fagene ble forklart tydelig i undervisningen. 86 prosent er enige i at målene med yrkespedagogikk ble forklart tydelig i undervisningen (N=35) mens 78 prosent er enige i at målene med yrkesdidaktikk (N=36) og bredde- og dybdefagene ble forklart tydelig (N=36) (Tabell 5, Appendiks). Studentene ble bedt om å vurdere nivå på undervisningen i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, breddeog dybdefagene. Tabell 6: Nivået på undervisningen Altfor lavt For lavt Passe For høyt Altfor høyt M N Yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk ,0 36 Bredde- og dybdefagene ,2 37 Tabell 6 viser at nesten alle studentene mener at nivået på undervisningen i yrkespedagogikk og yrkespedagogikk er passe. Tilsvarende tall for bredde- og dybdefagene er 70 prosent. 5 prosent mener derimot at nivået innenfor bredde- og dybdefagene er for lavt, mens 24 prosent mener nivået innenfor disse fagene er for høyt. 9

10 Studentene ble bedt om å vurdere sin egen forståelse for det faglige innholdet i undervisningen i fagene yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, bredde- og dybdefagene. Svarene viser at de aller fleste studentene mener de forstår det faglige innholdet i undervisningen. Hele 94 prosent svarer Enig eller Svært enig på utsagnet at de forstår det faglige innholdet i undervisningen i yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk (N=36). Tilsvarende for bredde- og dybdefagene er 90 prosent (Tabell 7, Appendiks). Dette kan virke noe motstridende sett i forhold til resultatene i Tabell 6 hvor 24 prosent av studentene svarer at nivået på undervisningen i bredde- og dybdefagene var for høyt. Vi ba studentene svare på om deres interesse for fagene har økt som følge av undervisningen. Tabell 8: Studentens interesse for fagene har økt som følge av undervisningen Svært uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Svært enig M N Yrkespedagogikk og ,7 36 yrkesdidaktikk Bredde- og dybdefagene ,2 37 Svarene viser at de aller fleste studentene mener at deres interesse har økt som følge av undervisningen. Her kommer yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk best ut med et gjennomsnitt på 4,7. I pedagogikk har undervisningen i hovedsak vært for en samlet gruppe. I didaktikk har ca halvparten av undervisningen foregått i grupper inndelt etter studieretning. Tabell 9 mellom studieretning og variabelen økt faglig interesse for yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk viser at det er en forskjell mellom svarene fra studentene ved de ulike studieretningene i hvor stor grad interessen for disse to fagene har økt som følge av undervisningen. Tabell 9: Økt interesse som følge av undervisningen i yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk i forhold til studieretning Svært uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Svært enig N Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Totalt 36 *p<0,001 kjikv. =19,0 Hele 95 prosent av studentene ved HS svarer at de er Svært enig i at deres interesse for fagene yrkespedagogikk/yrkesdidaktikk har økt som følge av undervisningen, mens de to andre studieretningene ikke uttrykker samme entydige økning i interesse. Studentene ble bedt om å vurdere hvorvidt de var enige i at forelesningsmateriell og litteratur har vært relevant og godt forberedt. 70 prosent svarer at de er Enige eller Svært enige i at forelesningsmateriell og litteratur har vært relevant og godt forberedt, 24 prosent svarer Verken enig eller uenig, mens 5 prosent svarer Uenig (N=37) (Tabell 10, Appendiks) 10

11 Læring og metoder Studentene fikk spørsmål om hva de opplever som det beste med undervisningen. Her er et utvalg av svarene på dette spørsmålet: Relevant undervisning der det legges vekt på hvordan stoff kan brukes i framtidig undervisning i videregående skole. Gode, oppdaterte, engasjerte og faglig dyktige lærere. Variert undervisning. Gruppearbeid er viktig. Å bygge videre på tidligere erfaring fra yrkeslivet. En meningsfull sammenheng mellom undervisning og arbeidsoppgaver i studiet. God veiledning. Tilbakemelding på oppgaver flere ganger. Man møter medstudenter og lærer mye av hverandre. Problembasert læring (PBL) er en nyttig metode. En rekke studenter uttrykker seg svært positivt om undervisningen. Her er noen eksempler: Det beste har vært at lærere klarte å ufarliggjøre pedagogikkfaget. De begynte på et nivå som gjorde at det var lett å følge med. Det gjorde det interessant, og jeg ble motivert til å arbeide ganske mye med stoff utenom pensum. Synes helheten med oppgaveinnleveringer, praksis og forelesninger har vært midt i blinken. Det har vært nyttig å bygge videre på tidligere erfaring fra yrkeslivet. Jeg mener å ha fått en meningsfull sammenheng med forelesninger og arbeidsoppgaver i studiet. Studentene ble spurt om hva som var de mest verdifulle erfaringene i yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk. Det som går igjen i svarene, er at studentene verdsetter undervisning i yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk som kombinerer teori knyttes til praktisk opplæring. Her er noen eksempler: Det som har vært mest betydningsfullt for meg, har vært å relatere teori til praktisk undervisning. Fagene oppleves interessante og gir mening for meg som student. 11

12 Pedagogikk har gitt meg en forståelse av at det er en sammenheng mellom elevenes læring og lærernes undervisning. I tillegg har jeg forstått at en lærer må kunne variere mellom forskjellige metoder og teorier for å gi eleven best mulig undervisning. Pedagogikk er spennende, det har gitt meg forklaring på en del selvopplevde hendelser i min skolegang. Studentene ble spurt om hva som var de mest verdifulle erfaringene i bredde- og dybdefagene. Flere studenter oppsummerer at de har utviklet seg faglig gjennom arbeidet med bredde- og dybdefagene det første studieåret. En student skriver: Det har vært faglig utviklende med å skrive 11 arbeidskrav i løpet av året. Det har vært svært arbeidsomt, men det har gitt meg en tilfredsstillelse ved at jeg føler at jeg har lært mye og har utviklet meg. Under mappeeksamen opplevde jeg det som svært nyttig å skrive refleksjonsnotat og jeg forstår meningen bak, at refleksjon henger nøye sammen med læring, og at det vi har lært kan brukes i undervisningen. En annen student skriver: Skjønne sammenhengen mellom arbeidskraven/ refleksjonene - og faktisk se at dette er veldig viktig for meg å vite noe om når jeg skal arbeide med ungdommer. For eksempel kjenne til dagens ungdomsproblematikk, som stoffmisbruk, depresjoner, spiseforstyrrelser og lignende. Symptomer på disse problemer kan forveksles med at elevene er umotivert, trett og uopplagt, varierende humør osv - og lærer kan kanskje tro at de er skoleleie og gir blaffen i skolen. I løpet av studieåret er det blitt brukt mange ulike undervisningsmetoder. Studentene ble spurt om erfaringer og ønsker om undervisningsmetoder for neste studieår. Svarene tyder på at studentene ønsker at det fortsatt skal brukes et bredt spekter av metoder. Metoder som blir trukket er forelesninger, seminarer, gruppearbeid, PBL, mikroundervisning, ekskursjoner og drama. Hovedinntrykket er at studentene verdsetter variasjon i bruk av metoder. Valgte utsagn fra studentene underbygger dette. Jeg synes det er flott å bli kjent med ulike metoder og ulike organiseringer. Vi har brukt PBL gruppen som en studiesirkel, dette har vært en kilde til inspirasjon for meg. Jeg liker at det er en god miks så vi får prøvd det forskjellige, dette er jo meget lærerikt for oss siden vi skal undervise selv. 12

13 Vi ba studentene komme med forslag på hva som kan endres med studiet for å bedre deres læring. Her er et utvalg av forslagene: Mer undervisning, flere og lengre samlinger. Litteratur. Mer tid til diskusjoner. Mer respons fra lærer. Mer samkjøring mellom NTNU og HiST. Mer undervisning/flere samlinger er det tiltaket som nevnes av flest studenter (13 studenter nevner dette). Noen studenter ønsker mer undervisning innen yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk, mens andre ønsker mer undervisning innen bredde - og dybdefagene. Flere av dem som har svart, trekker fram positive eksempler på lærere som knytter bredde- og dybdefagene til den virkelighet som er i skolen. Undersøkelsen viser at flere studenter ønsker at bredde- og dybdefagene, yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk skal knyttes nærmere sammen. En student skriver følgende: Innenfor bredde - og dybdefagene hadde jeg ønsket at lærere og forelesere hadde vinklet undervisningen mer mot hvordan vi kunne bruke dette stoffet i vår undervisning som lærere. 3.2 Studiets arbeidsmengde og læringsmiljø Arbeidsmengde Vi stilte studentene spørsmål om hvor mange timer de bruker per uke til studier utenom samlingsukene. Tabell 11: Antall timer med studier per uke M N Antall timer per uke til studier ,6 37 Omtrent halvparten av studentene bruker mellom 20 og 30 timer pr. uke til studier, mens den andre halvparten bruker mellom 10 og 20 timer pr. uke. Ser en svarene på antall timer med studier pr. uke i sammenheng med forberedelser til samlingene/forelesningene (Tabell 1), er det ikke uventet en statistisk sammenheng mellom forberedthet til undervisningen og antall timer med studier pr. uke (*p<0,00). Krysstabell mellom studieretning og antall timer med studier pr. uke viser forskjeller mellom de ulike studieretningene. 13

14 Tabell 12: Antall timer med studier per uke i forhold til studieretning N Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Totalt 37 *p<0,01 kjikva. =16,4 Ved HS og BA bruker henholdsvis 62 og 72 prosent av studentene mer enn 20 timer per uke til studier, mens ved RM bruker de fleste studenter mindre enn 20 timer per uke. De samme forskjellene vises også i forhold til studieretning og forberedelser til undervisningen (Tabell 2). Vi spurte studentene hvordan de oppfatter arbeidsmengden i de ulike fagene. 97 prosent svarer at de opplever at arbeidsmengden i fagene yrkesdidaktikk og yrkespedagogikk er passe (N=36). I breddeog dybdefagene svarer 54 prosent at arbeidsmengden er passe, mens 44 prosent mener arbeidsmengden er for stor (N=37) (Tabell 13, Appendiks). Vi stilte spørsmål om hvordan studentene oppfattet forventningene til deres ytelse. 22 prosent svarer at de opplever at forventningene om ytelse er for høye. De resterende 78 prosent mener forventingene er passe (N=37) (Tabell 14, Appendiks). Læringsmiljø Studentene ble bedt om å vurdere læringsmiljøet og dialogen med lærere og administrativt personale tilknyttet studiet. Svarene på disse spørsmålene viser at studentene i hovedsak opplever at det er et godt læringsmiljø ved studiet, og at dialogen med lærere og administrativt personale er god. På spørsmål om hvorvidt de mener læringsmiljøet bidrar positivt til deres læring, svarer 92 prosent at de er Enige eller Svært enige (N=37). På spørsmål om hvorvidt de opplever at studenter med ulik bakgrunn blir behandlet med respekt, svarer 95 prosent Enig eller Svært enig (N=37). På spørsmål om de som studenter føler seg velkomne til å søke om råd og hjelp, svarer hele 98 prosent Enig eller Svært enig (N=37). Prosentfordelingen for disse tre variablene presenteres i sin helhet i Tabell 15 (Appendiks). 3.3 Praksis i skole og bedrift Motivasjon Vi spurte studentene hvordan de vurderte sin motivasjon for praksis i skole og praksis i bedrift. 14

15 Tabell 16: Motivasjon for praksis Svært lite motivert Lite motivert Godt motivert Svært godt motivert M N I skole ,7 36 I bedrift ,1 37 Studentene svarer at de var godt motiverte for praksis i skole, og av disse svarte 78 prosent Svært godt motivert. Når det gjelder bedriftspraksis, er svarene mer spredt. 16 prosent svarer her at de er Lite motivert, 54 prosent svarer Godt motivert og 30 prosent svarer Svært godt motivert. Studentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad de var fornøyd med sin praksis i skole og bedrift. Tabell 17: Fornøydhet med praksis i skole og bedrift I svært liten I liten I middels I stor I svært M N grad grad grad grad stor grad Skolepraksis ,0 37 Bedriftspraksis De fleste studentene er godt fornøyd både med skole- og bedriftspraksis. 73 prosent svarer at de I stor grad eller I svært stor grad er fornøyd med skolepraksis og tilsvarende i bedrift er 76 prosent. Vi har laget en krysstabell mellom motivasjon for praksis og hvor fornøyd studentene var med sin praksis i bedrift. Tabell 18: Fornøyd med praksis i bedrift i forhold til motivasjon I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad Svært lite motivert Lite motivert Godt motivert Svært godt motivert Totalt 37 *p<0,003 kjikv. =19,9 N Tabellen viser at det er en signifikant sammenheng mellom egen motivasjon og utbytte av bedriftspraksis. De som svarer at de er motiverte for praksis, er i større grad fornøyd. 81 prosent av studentene svarer at bedriftspraksisen bidro til å øke deres motivasjon for denne type praksis (N=37). Når det gjelder skolepraksis, svarer 89 prosent av studentene at denne type praksis bidro til å øke deres motivasjon (N=36). 15

16 Mål Vi stilte studentene spørsmål om de opplever at målene med praksis i skole og bedrift ble tydelig forklart på samlingene. Tabell 19: Målene med praksis blir tydelig forklart Svært uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Svært enig M N Skolepraksis ,9 35 Bedriftspraksis , prosent er enig i at målene med praksis i skole blir tydelig forklart, mens tilsvarende er 76 prosent for praksis i bedrift. Krysstabell mellom studieretning og opplevelsen av hvorvidt de ulike målene med praksis i bedrift blir tydelig forklart. Tabell 20: Målene med praksis i bedrift blir tydelig forklart på samlingene i forhold til studieretning Svært uenig Uenig Verken enig eller uenig Enig Svært enig N Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Totalt 37 *p<0,05 kjikv. =12,8 Tabell 20 viser at 86 til 90 prosent av studentene ved HS og BA svarer Enig eller Svært enig på spørsmålet om målene for bedriftspraksis blir tydelig forklart. Tilsvarende tall for studentene på RM er 44 prosent. Krysstabell mellom hvor godt studentene opplever at målene ble forklart på samlingene og fornøydhet med praksis i bedrift. Tabell 21: Fornøydhet med praksis i bedrift i forhold til om målene for praksis i bedrift ble tydelig forklart på samlingene. I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad N Uenig Verken eller Enig Svært enig Totalt 37 *p<0,05 kjikv. =18,2 16

17 Tabellen viser en statistisk sammenheng mellom hvor godt studentene opplever at målene ble forklart på samlingene og fornøydhet med praksis i bedrift. Studentene som er enig i at målene blir tydelig forklart, er mer fornøyd med praksis. Veiledning Studentene ble spurt i hvilken grad de var fornøyd med veiledningen knyttet til skole- og bedriftspraksis. Tabell 22: Fornøydhet med veiledningen i praksis I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad M N Skole ,8 36 Bedrift ,7 37 Det er stor spredning i studentenes svar når det gjelder opplevelsen av veiledningen som ble gitt i praksis. Mange er fornøyd med veiledningen, mens 33 prosent svarte at de I liten grad eller I middels grad var fornøyd med veiledningen i skolepraksis, tilsvarende 40 prosent i bedriftspraksis. Vi har laget krysstabeller mellom veiledningen som ble gitt i de to praksisperiodene og studentenes fornøydhet med praksis. Tabell 23: Fornøyd med praksis i bedrift og skole i forhold til fornøyd med veiledningen som ble gitt I svært liten grad I liten grad I middels grad I stor grad I svært stor grad I svært liten grad I liten grad 50 (20) 50 (60) (20) 2 (5) I middels grad (14) 31 (43) 54 (43) 15 1 (7) I stor grad 20 ( 8) 67 (54) 13 (39) 15 (13) I svært stor grad 100 (73) 7 (11) Totalt 37 (37) Bedrift: *p<0,000 kjikv. =40,5 Skole: *p<0,005 kjikv. =23,5 Krysstabeller mellom veiledningen som ble gitt i de to praksisperiodene og studentenes fornøydhet med praksis, viser at det er en statistisk sammenheng mellom god veiledning og god opplevelse av praksis. De studenter som i stor grad er fornøyd med veiledningen som blir gitt, er også i stor grad fornøyd med praksis. Verdifulle erfaringer Vi spurte studentene hva som var de mest verdifulle erfaringene med skolepraksis. Her er noen av studentenes svar på dette spørsmålet: N 17

18 Se at teorien stemmer med i praksis. Møte og bli kjent med elevene. Få prøve seg i undervisningen. Se og lære av andre. Få forståelse av livet i en skoleklasse. Få innsikt i skolen som organisasjon. Bli trygg på det å stå foran elevene å snakke. En student skriver: Lærerrollen fikk et helt annet innhold etter skolepraksisen. Når jeg observerte læreren som lærer, og ikke bare fokuserte på hva han skulle lære meg, ble min oppfatning en helt annen. Siden dette var en ukjent arena for meg, var alt verdifullt for meg. Å komme i et faglig miljø og møte med elevene i klasserom/ verksted. Få øvet meg på å være yrkesfaglærer. Vi spurte studentene hva som var de mest verdifulle erfaringene med bedriftspraksis. Her er noen av studentenes svar på dette spørsmålet: Fikk innblikk i de forskjellige yrkene. Fikk ny kunnskap som kan bidra til at det blir lettere å gjøre undervisningen praksisnær. Knyttet gode kontakter med næringslivet. Bedre forutsetninger for å orientere elever om andre yrker. Fikk se hvilken rivende utvikling som skjer i næringslivet. Utvikle breddekompetanse. En student sier: Bli kjent med et av de yrkene jeg skal utdanne elevene til. Tror det blir lettere å legge opp undervisningen når man har noen praksiserfaringer å bygge planleggingen på. Har noen praksiserfaringer å bruke som eksempler i undervisningen. Større muligheter til å gjøre undervisningen praksisnær. 18

19 En annen student sier: Å se for en rivende utvikling som skjer. Lærer blir fort hengende etter. Mange studenter kommer med kommentarer i forhold til lærlinger i bedrift. Erfaringene er delte. Mens noen påpeker hvor godt lærlinger blir ivaretatt, erfarer andre det motsatte Her er noen utsagn: Har sett lærlingene blir godt ivaretatt i vårt distrikt. Har sett at ting fungerer flott i forhold til opplæringskontoret. Positivt overrasket over hvor god veiledning lærlingen fikk. Jeg opplevde at veiledning av lærlinger gjerne ble utsatt av forskjellige grunner. Er denne oppgaven tatt nok på alvor ute i de mange bedriftene? Mitt møte med lærlingers beskjedenhet og usynlighet. 3.4 Organisering og innhold i studiet Vi ba studentene komme med kommentarer til organisering og innhold i studiet. Her er et utdrag av studentenes svar: Mer undervisning i oppgaveskriving. Mer informasjon om organiseringen av studiet i oppstarten. Bedre samarbeid mellom HiST og NTNU om arbeidskrav, innleveringer og arbeidsmengde. Mange arbeidskrav på HiST. Ønsker meg datakurs. Mer undervisning og flere samlinger. Utfordrende med refleksjonsnotat til eksamen. Opplæring i bruk av teknisk utstyr og powerpoint. Mer tid mellom eksamen og samling. Ønsker meg et fast sted å være. Mye informasjon på den første samlingen. 19

20 Mer lærerrespons. Det framkommer en rekke positive kommentarer, bl.a. disse: Studier har svart til forventningene og vel så det! Jeg opplever det som givende å studere i voksen alder og er svært godt motivert for å forsette, selv om jeg synes det er arbeidsomt til tider. Studiet bruker læringsplattformen It s learning. Mye av kommunikasjonen mellom lærer og student mellom samlingene foregår på It s learning. Vi ba studentene vurdere hvor fornøyde de er med bruken av denne læringsplattformen. 87 prosent svarer at de I stor grad eller I svært stor grad er fornøyd (N= 37) (Tabell 24, Appendiks). Vi hadde også et åpent spørsmål der vi spurte studentene hvordan de opplevde å finne fram på It s learning. Her er en oppsummering av studentenes svar: Litt vanskelig i starten, men nå går det greit. Det er et flott arbeidsverktøy med mange muligheter. Kan være en utfordring å finne fram til nye elementer. 4. Studentenes vurdering av bredde- og dybdefagene I dette kapitlet vil vi presentere studentevalueringer fra HS og RM i bredde- og dybdefagene. På BA er det ikke gjennomført tilsvarende evaluering. Resultatene er gjengitt i to rapporter Helse- og sosialfag Denne evalueringen hadde som siktemål å evaluere den pedagogiske virksomheten i bredde- og dybdefag som var underlagt Avdeling for sykepleie ved HiST. Formålet med denne evalueringen var å kvalitetssikre og dokumentere den pedagogiske virksomheten, dele erfaringer og videreutvikle studiet. Evalueringen fokuserte på innhold i undervisningen, valg av metoder, arbeidsoppgaver og litteratur og har både et student- og et lærerperspektiv. Rapporten bygger på to spørreundersøkelser foretatt i klasserommet. På alle variabler hvor det underveis vises til gjennomsnitt, brukes en 6 punkt Likert skala hvor 6 er best. Svarprosenten er for de fleste spørsmål 100 prosent. 1 Rapportene er tilgengelig ved henvendelse til Klara L. Rokkones ved PLU, NTNU. Spørreundersøkelse Restaurant - og matfag vår Spørreundersøkelse Helse - og sosialfag vår

21 Studentene Ved studieårets slutt bestod kullet av 22 studenter hvorav 16 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og 6 barne- og ungdomsarbeidere. En student er mann, de andre kvinner. På spørsmål om hvor mye tid de bruker på studier etter endt første semester, svarte 9 prosent at de bruker 5-10 timer per uke til studier, 64 prosent svarer timer per uke og 27 prosent svarer timer per uke. I andre semester hadde antall timer til studier økt noe. 48 prosent svarer at de bruker timer per uke til studier og 52 prosent svarer timer per uke. Stillingsprosenten studentene arbeider i til daglig, varierer mellom 25 og 100 prosent. 8 personer jobber 100 prosent stilling ved studieårets slutt. 5 personer jobber ikke ved siden av studiet. Gjennomsnittlig stillingsprosent har sunket fra 66 til 61 prosent i andre semester. Det viser at noen har redusert sin arbeidsmengde utenom studiene i løpet av studieåret, noe vi også har fått muntlige tilbakemeldinger om. Undervisning, samlinger og litteraturvalg Fagplanen for Helse- og sosialfag løfter fram Problembasert læring (PBL) som en sentral metode. Ved skolestart delte vi kullet i fire grupper geografisk. En gruppe fra Nord-Norge, to fra Trondheim og omegn, og en gruppe sør for Trondheim. Gruppestørrelsen varierte fra 5 til 7, og gruppen skulle bestå minst et år. I spørreundersøkelsen ba vi studentene vurdere situasjonsbeskrivelsene, læringsmiljøet i PBL- gruppa, hvordan de opplevde PBL som metode og veilederes funksjon i gruppa. Alle situasjonsbeskrivelsene tok utgangspunktet i å være nyutdannet lærer i en Vg1 klasse på Helseog sosialfag. Studenten følger denne læreren og klassen gjennom skoleåret og skisserer ulike utfordringer knyttet til ulike tema fra fagplanen. Situasjonsbeskrivelsene er godt evaluerte og engasjementet i gruppene har vært stort. Læringsmiljøet i PBL- gruppene ble evaluert til et gjennomsnitt på 5,2 etter første semester, 4,6 etter andre semester. Ut fra tilbakemeldinger fra PBL-veilederne vet vi at de to trondheimsgruppene har fungert meget bra, i de to andre gruppene har det vært noen samarbeidsproblemer. Disse oppsto i forbindelse med en gruppeoppgave som skulle leveres i andre semester. Det kan tyde på at det ikke alltid er så lett å samarbeide om skriftlige oppgaver på nettet, noe studentene også selv har gitt uttrykk for i veiledningssamtaler og felles oppsummering i klasserommet. PBL som læringsmetode i dette studiet ble godt evaluert første semester med et gjennomsnitt på 5,3. I andre semester var gjennomsnittet sunket til 3,8. Både læreres og studenters erfaring er at det blir for lenge mellom fase 1-5 og fase 7 til at PBL som metode fungerer optimalt. Det skjer mye i tiden mellom samlingene, og det kan være vanskelig å holde fokus. 21

22 PBL-veileders funksjon i gruppen er meget godt evaluert både i første og andre semester. Under muntlige oppsummeringer ble det påpekt hvor viktig det var å ha en lærer som studentene opplever kjenner dem. Selv om PBL- arbeidene ikke alltid hadde vært optimale, var den nærkontakt PBL som metode gir med en fast veileder, av stor betydning. Forelesningene er vurdert med et gjennomsnitt fra 2,7 til 5,8 der kun fire tema er vurdert til et gjennomsnitt under 4,0. De to forelesningene som er best evaluert, var ved lektorer som begge har mange års undervisningserfaring fra videregående skole. Studentene trakk fram de mange gode eksemplene fra videregående skole som en av de faktorene som de fant svært nyttig, samt at didaktikk og breddekunnskap ble knyttet sammen i undervisningen. I fem av seks samlinger dette studieåret har studentene vært en hel eller halv dag på besøk i skole eller i bedrift. Studentene har besøkt en videregående skole ved flere anledninger hvor blant annet skolens tannlege, rådgivere, helsesøstre, psykolog og leder for skolens ressurssenter har bidratt med sin kompetanse. I tillegg har studentene vært ute i bedrifter som sykehjem, barnehage og ungdomsbase hvor representanter fra yrker som sykepleier, førskolelærer, barnevernspedagog og allmennlærer har fortalt om virksomhetene de til daglig arbeider i. Ikke alle skole- og bedriftsbesøk er like godt evaluert (gjennomsnitt fra 3,5 til 5,1). Vi har hatt en del diskusjoner underveis i løpet av studieåret om hensikt og målsetting med disse besøkene. En del studenter har uttrykt at de i stedet for skole- og bedriftsbesøk ønsker flere forelesninger. Det var og er fortsatt utfordrende å finne lærebøker. Ingen bøker er skrevet direkte rettet mot breddeog dybdefagene i yrkesfaglærerutdanning i HS. I spørreundersøkelsen i første semester hadde vi kun et generelt spørsmål hvor studentene ble spurt om de opplevde litteraturen som fagansvarlig har valgt, i samsvar med de kunnskaper de trenger i forhold til studiets mål. 87 prosent svarte 5 eller 6 på dette spørsmålet, noe som ga et gjennomsnitt på 5,1. I løpet av andre semester så fagansvarlig ut fra egne erfaringer og studentenes utsagn at ikke alle bøker var optimale og ba studentene ved studieårets slutt vurdere hver enkelt bok på litteraturlisten. Undersøkelsen viser at studentene ikke mener at alle bøker er like godt egnet. Vi beholder de bøkene som er godt evaluert, og vil i samråd med studentene prøve å finne gode alternative bøker til de bøkene som ikke får en god vurdering. Arbeidskrav og eksamen Arbeidsmappen består av 7 arbeidskrav. Det er både individuelle oppgaver, gruppeoppgaver og en oppgave tilknyttet praksis. Arbeidskravene har ulikt omfang og ulik form for tilbakemelding. Arbeidskravene er generelt godt evaluert med et gjennomsnitt fra 4,0 til 5,1. En del av studentene har underveis i studieåret uttrykt at det er for mange arbeidskrav. Vi har argumentert med at 22

23 arbeidsmappen skulle dekke 30 studiepoeng og at arbeidsmengden ikke overstiger det vi mener disse studiepoengene bør beramme. Studieåret ble avsluttet med en 4-timers skriftlig skoleeksamen og en 3-dagers mappeeksamen. Skoleeksamen ble sensurert av to interne sensorer. På mappeeksamen brukte vi to interne sensorer og en ekstern sensor fra Høgskolen i Akershus. Vi ba studentene vurdere hvor fornøyd de var med informasjonen fra fagansvarlig ved HiST, innholdet i bredde- og dybdefagene og hvorvidt studiet som helhet svarte til forventningene. Studentene ser ut til å være godt fornøyd både med faglederes rolle og studiet i sin helhet. Alle disse variablene har et gjennomsnitt som varierer fra 4,7 til 5, Restaurant- og matfag På slutten av første studieår ble det gjennomført en spørreundersøkelse på It s learning for studentene på restaurant- og matfag innen bredde- og dybdefagene. Spørsmålene var knyttet til organisering på campus, faglig innhold, undervisning, ekskursjoner og relevans i forhold til bedriftspraksis. Det deltok 13 studenter i undersøkelsen, åtte kokker, fire servitører og en slakter. Undersøkelsen inneholder matrisespørsmål med variabler (% fordeling) og åpne spørsmål. På alle variabler brukes en 5 punkt Likert skala hvor 5 er best. Svarprosenten er 100 prosent. Undervisning, samlinger og litteraturvalg Studentene ble stilt spørsmål om tidsfordeling mellom forelesninger, laboratorieøvelser og ekskursjoner. De fleste var fornøyd med denne fordelingen. På spørsmål om fornøydhet med ekskursjonene svarte 69 prosent at de var fornøyd/svært fornøyd. På åpent spørsmål angående ekskursjoner ble to av de fire bedriftene som ble besøkt gjennom studieåret, spesielt framhevet. Sitater fra studenter: Der var det faglig rettet mot det vi holdt på med på skolen. Kunne hatt litt oppgaver rundt hvert besøk. Det ble stilt spørsmål om samsvaret mellom bedriftspraksis og bredde og dybdefagene. Kommentarer fra studentene: Litt lang praksis, det holder med 14 dager i hver bedrift. Godt å komme seg ut i bedrift så man kan ha noen knagger å henge kunnskapen på. Lærte en god del om fagene, lønn, arbeidstid, hygiene, slitasje på kropp i forhold til faget. 23

24 Fornøyd med at vi har praksis i andre fag enn det vi kommer fra. For lang tid satt av til bedriftspraksis. Innspillene fra studentene er meget nyttige for oss i forhold til organisering og innhold som oppleves som relevant for studentene. I sine utsagn beskriver de godt hva de har lært, opplevd som nyttig og hvilke synspunkter de har i forhold til antall dager. Studentene ble stilt spørsmål i forhold til alle emner. Her fikk de mulighet til å kommentere faget, undervisningsopplegget, litteratur, tilbakemeldinger og løsningsforslag, de enkelte emnenes forelesninger, innlevering og eksamen. I emnet Naturfag var studentene fornøyd med det meste, men opplevde faget som vanskelig fordi de hadde for lite forkunnskaper. Forslag til forbedringer var et eventuelt tilbud om forkurs. I mikrobiologi og hygiene gir studentene uttrykk for at de er godt fornøyd. De framhever at de opplever det som nyttige fag som de gjerne kunne hatt enda mer av. De opplever laboratorieøvelsene som spennende og framhever flinke lærere. Arbeidskrav og eksamen Det ble stilt spørsmål om omfanget av og frekvensen på innleveringer i høstsemesteret og i vårsemesteret. Studentene ga tilbakemelding at de var mest fornøyd med vårsemesteret. I en oppsummerende sluttkommentar understreker studentene at de har hatt et spennende og lærerikt år, de har lært veldig mye dette året, og framhever trivelige og gode lærere. 5. Drøfting av resultatene I dette kapitlet vil vi ta utgangspunkt i resultatene i kapittel tre og fire og drøfte hvilken betydning disse funnene har for det videre arbeidet med utvikling av treårig yrkesfaglærerutdanning ved NTNU- HiST. Vi vil følge samme struktur som i kapittel tre. 5.1 Undervisning og samlinger Forberedelser og motivasjon Resultatene viser at studentene er godt forberedt til undervisningen. Ser vi på de ulike studieretningene, viser resultatene at studentene på HS og BA er mer forberedte til samlingene enn studentene på RM (Tabell 2). Tidsbruk i forhold til studiet kan også sees i denne sammenheng. Undersøkelsen viser at det er forskjeller i tidsforbruk mellom de ulike studieretningene. Ved HS og BA bruker henholdsvis 62 og 72 prosent av studentene mer enn 20 timer per uke til studier, mens ved RM bruker de fleste studenter mindre enn 20 timer per uke (Tabell 12). Variasjon i forberedelse og 24

25 tidsforbruk til studiet kan ha sammenheng med at flere av studentene på RM jobber mye ved siden av studiet. Resultatene fra HS-undersøkelsen på HiST viser at gjennomsnittlig stillingsprosent for denne gruppen, er mellom 60 og 70 prosent. Ved BA vet vi av samtaler med studentene at gjennomsnittlig stillingsprosent er betydelig lavere enn på HS. Gjennom samtaler med studentene på RM vet vi at en god del jobber 100 prosent, slik at vi vil anta at studentgruppen på RM i gjennomsnitt jobber like mye som studentene ved HS. Vi antar dermed at studentenes totale livssituasjon og jobb ved siden av studiet kan ha innvirkning på resultatene. I undersøkelsen til Brandt og Hatlevik (2003) jobbet 62 prosent av studentene ved treårig YFL ved siden av studiet. Studentene på HS jobbet mest, i gjennomsnitt 66 prosent, mens over halvparten av studentene på RM ikke jobbet. Vi nevner dette fordi jobbsituasjonen ved siden av studiet ikke nødvendigvis forklarer ulikhetene, noe som Brandt og Hatlevik sin undersøkelse tyder på. En annen faktor som kan ha innvirkning på forberedelser og tidsforbruk, er studentenes motivasjon for studiet. Resultatene i Tabell 3 viser at de fleste studentene er godt motivert for studiet. Resultatene i Tabell 4 nyanserer dette bildet og viser at det er forskjeller i motivasjon mellom studentene ved de ulike studieretningene. Flere av studentene på HS og BA er mer motiverte enn studentene på RM. Dette kan i neste omgang ha innvirkning på studentenes tidsforbruk til studier og forberedelse til samlinger. De aller fleste studentene mener at deres interesse for fagene har økt som følge av undervisningen. Her kommer yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk best ut med et gjennomsnitt på 4,7. Resultatene viser forskjeller mellom svarene fra studentene ved de ulike studieretningene. Hele 95 prosent av studentene ved HS svarer at de er Svært enig i at deres interesse for fagene yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk har økt som følge av undervisningen (Tabell 8). I og med at alle studentene har hatt mye felles undervisningen i disse fagene, kan en undres på hvorfor omtrent samtlige studenter på HS er så enstemmig positive. Dette kan ha noe med ulike fagtradisjoner å gjøre. HS er humanistiske fag som ligger nærmere opp til pedagogiske fag enn de mer tekniske fagtradisjoner som RM og BA tilhører. Det gjør det kanskje lettere for både lærere og studenter ved HS å integrere teori og praksis fra alle fag og emner i studiet slik at studentene opplever en dypere forståelse for yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og ser mer helhet og sammenheng i utdanningen. En kan heller ikke se bort fra at resultatene har noe med sammensetningen av studentgruppen å gjøre. Undersøkelsen på HS ved HiST viser at HS-studentene består av16 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og 6 barne- og ungdomsarbeidere, hvorav en mann og resten kvinner. Kvinneandelen er betydelig høyere enn for de andre studieretningene. Kanskje ligger noe av forklaringen i kjønnsforskjeller. Kanskje har mennesker som 25

26 utdanner seg innenfor helse- og omsorg, spesielle kjennetegn som andre faggrupper ikke har eller verdsetter andre verdier. Undersøkelsen til Brandt og Hatlevik (2003) viser at studentene ved HS er den studentgruppen av samtlige studieretninger som svarer gjennomgående mest positivt på en rekke spørsmål angående undervisningstilbudet. På fem spørsmål om faglig og pedagogisk kvalitet på undervisning og veiledning, sammensetning av faginnhold, evne til å skape engasjement og relevans svarer mellom 92 og 94 prosent av studentene på HS at de er noe eller svært fornøyd. På RM svarer mellom 56 og 73 prosent tilsvarende, mens tallene for de tekniske fag er 49 til 80 prosent. I denne undersøkelsen var studentene ved RM minst fornøyd med den pedagogiske kvaliteten på lærerledet undervisning og veiledning av alle fagretningene. Studentene ved denne fagretningen var også de som i minst grad var fornøyd med lærerens evne til å skape faglig engasjement blant studentene. Disse resultatene samsvarer med våre funn. Mål, nivå, forståelse og litteraturvalg Vi stilte studentene spørsmål om de opplever at målene i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, bredde- og dybdefagene ble tydelig forklart i undervisningen. Svarene fra studentene viser at de fleste er enige i at målene med de ulike fagene ble forklart tydelig i undervisningen (Tabell 5). Dette kan tyde på at vi har lyktes bra med å forklare målene i forhold til studentenes forståelse av de ulike fagenes målsetting. Studentene ble bedt om å vurdere nivå på undervisningen i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk og bredde- og dybdefagene. Tabell 6 viser at nesten alle studentene mener at nivået på undervisningen i yrkespedagogikk og yrkespedagogikk er passe. Tilsvarende tall for bredde- og dybdefagene er 70 prosent, 24 prosent mener derimot at nivået innenfor disse fagene er for høyt. I og med at disse resultatene er uavhengig av studieretning, baserer videre drøfting av resultatene seg på de åpne spørsmålene i tillegg til de muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra evalueringene fra HiST. På HS er forelesningene vurdert med et gjennomsnitt på 2,7 til 5,8. Selv om studentene skulle evaluere relevans, kan vi ikke se bort fra at de forelesningene som er dårligst evaluert, har hatt et for høyt faglig nivå. Vi vet at dette blant annet gjelder undervisningen i emnet anatomi. På RM kom det muntlige tilbakemeldinger på at undervisningen i emnet Naturfag opplevdes vanskelig. Studentene på RM kom med et konkret forslag til forbedringer, de ønsket at det skulle være tilbud om et forkurs. Dette har vi tatt til etterretning og ga høsten 2008 tilbud om forkurs i naturfag. Det har vært meget vellykket og er et godt eksempel på betydningen av evalueringer for å bedre kvaliteten. I tillegg har studentene ytret noe misnøye med nivå og relevans i faget produksjonsteknologi. 26