a) Feiing og tilsyn 2 b) Vann, avløp og tømming av slamavskillere 4 c) Byggesak, private planer og oppmålingsforretninger 14 d) Renovasjon 65

Transkript

1 VEDLEGG 4: PREMISSER TIL GEBYR-REGULATIVENE: a) Feiing og tilsyn 2 b) Vann, avløp og tømming av slamavskillere 4 c) Byggesak, private planer og oppmålingsforretninger 14 d) Renovasjon 65 Side 1

2 Vedlegg 4 a) Gebyrregulativ for 2016: Feiing og tilsyn Feie- og tilsynstjenesten er en lovpålagt tjeneste med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 9 og 11, samt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7-3 og lokal forskrift (FOR ) om feie- og tilsynsordning for Bergen kommune. Brann- og eksplosjonsvernloven 28 hjemler adgang til å innføre gebyr til dekning av lovbestemt feiing og tilsyn. Feie- og tilsynstjenesten er organisert i brannforebyggende avdeling ved Bergen brannvesen. Selvkost og omfang av tjenesten Gebyrfastsettelsen for feie- og tilsynstjenesten er basert på prinsippet om selvkost, det vil si at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen. I 2003 ble det innført behovsprøvd feiing og brannvesenet skal sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Tjenesten gjelder bare helårsboliger, og frekvens på feiing avhenger av boligens oppvarmingssystem, sotmengde mv. Fritidsboliger er unntatt lovpålagt feiing, men tjenesten kan utføres etter avtale. Ut fra prinsippet om behovsprøvd feiing gjennomføres det årlig omkring feiinger. Årsgebyr 2016 og utvikling i selvkostfond Selvkostområdet feiing og tilsyn har de siste årene hatt et relativt stort selvkostfond, og som varslet i gebyrsak i 2013 er gebyrene opprettholdt på 2012-nivå, ytterligere redusert med 10 % i 2014, samt videreført uten endring i Det vil si at de siste års lønns- og prisvekst har vært dekket av fond, i tillegg til endringer i ressursbruk. Fondet vil etter siste prognoser brukes opp i 2016, og alle utgifter må igjen dekkes over gebyrene. For å ta igjen det økte utgiftsnivået foreslås det en økning i gebyrene på 21 % i 2016 og ytterligere 20 % i I kroner betyr det en årlig økning på kr 66,- i Nytt standardgebyr vil da utgjøre kr 381,-. Samlet oversikt over selvkostfond pr Feiing*) Sum *) Prognose bruk av selvkostfond 2015 kr 10,3 mill. Selvkostkalkyle 2016 Selvkostområde: Feiing og tilsyn Budsjett 2016 Kostra-funksjon 338 Forebygging av branner Direkte driftsutgifter Henførbare indirekte driftsutgifter Kalkulatorisk rente Kalkulatoriske avskrivninger Gebyrinntekter Andre inntekter Gebyrgrunnlag Årets finansielle resultat Avsatt til selvkostfond Bruk av selvkostfond Resultat selvkost 0 2

3 Detaljerte satser for feiing og tilsyn 2016: Type betalingssats Årsgebyr for feiing og tilsyn a) For anlegg med innfyrt effekt mindre enn 50kW: Årlig feie- og tilsynsgebyr per boenhet "Basisgebyr" for standard: en feiing hvert fjerde år og et tilsyn hvert fjerde år For hver ekstra feiing utover en feiing hvert fjerde år vil der påløpe et tilleggsgebyr per RØYKLØP. Tilleggsgebyret fordeles med årlige a konto innbetalinger som følger: Årlig tilleggsgebyr dersom det utføres Vedtatt sats for 2015 Forslag til sats for 2016 Endring i beløp fra 2015 Endring i % ,0 % feiing hvert år (dvs. tre ekstra feiinger i løpet av fire år) ,0 % feiing hvert annet år (dvs. en ekstra feiing i løpet av fire år) ,0 % feiing hvert tredje år (dvs. en ekstra feiing i løpet av tolv år) ,0 % b) For anlegg med innfyrt effekt større enn 50kW: Årlig feiegebyr per RØYKLØP ,0 % Årlig tilsynsgebyr per RØYKLØP ,0 % c) Spesielle anlegg Faktureres etter timerforbruk med timesats ,0 % 3

4 Vedlegg 4 b) Premisser for gebyrregulativ 2016 for vann, avløp og tømming av slamavskillere og maksimale egenandeler ved pålegg om tilknytning Gebyrregulativet for va-området består av 3 selvkostområder: Vann (produksjon av vann, distribusjon av vann) Avløp (avløpsrensing, avløpsnett /innsamling av avløpsvann) Slamavskillere (tømming av slamavskillere, septiktanker m.m.) VA-området drives i Bergen til 100 % selvkost, dvs. at Bergen kommunes merkostnad ved å tilby disse tjenestene, fullt ut skal dekkes av gebyrinntekter. Gebyrene vil kunne utvikle seg ulikt for selvkostområdene fra år til år avhengig av forskjeller i historisk og planlagt aktivitet, rente-, avdrags- og fondstransaksjoner. Vann, avløp og slamhåndtering ivaretas i Bergen av Vann- og avløpsetaten. Driftsoppgavene kjøpes hos Bergen Vann KF. Vann- og avløpsgebyrene foreslås økt i tråd med hovedplanene for vann og avløp , jfr. bystyrets vedtak i sakene 165 og 166 den 24. juni i år. Samlet vil vann- og avløpsgebyret for en gjennomsnittlig abonnent 1 øke med 228 kr (inkl. mva.), fra kr i 2015 til kr i Dette er en økning på 4,1 %. Dette er mindre enn økningen på 7,6 % som var budsjettert ved forrige rullering av økonomiplanen. For å møte nasjonale krav til avløpsrensing ferdigstilles oppgraderingen av de fire store avløpsrenseanleggene og biogassanlegget i perioden En rekke andre større prosjekter er foreslått gjennomført eller igangsatt i økonomiplanperioden Dette gjelder oppgradering av de mindre avløpsrenseanleggene og oppgradering av Espeland og Kismul vannbehandlingsanlegg. I tillegg er det nødvendig å sikre et fortsatt høyt nivå på fornyelse av ledningsnettet for å sikre funksjonsdyktighet og standard. I tråd med hovedplaner innebærer dette en opptrapping av VA-gebyrene i tiårsperioden for å finansiere nødvendig investering og drift. Bergen kommune har de senere år hatt relativt sett lave vann- og avløpsgebyrer sammenlignet med nabokommunene og gjennomsnittet i landet, slik at økningen skjer fra et lavt gebyrnivå. 1. Innledning Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks for boligblokk totalt er mer relevant enn konsumprisindeksen for å måle pris- og lønnsveksten på va-området. Dette gjelder for både investeringskostnader og driftsutgifter (eksklusive renter, avskrivninger og lønn til egne ansatte). Denne byggekostnadsindeksen har i årene vist en vekst på henholdsvis 2,8 %, 2,7 % og 2,7 %. Årsgebyr for vann og avløp samlet er i økonomiplanperioden budsjettert med en årlig regulering som vil avvike noe fra de siste års årlige vekst i byggekostnadsindeks for boligblokk totalt. Dette har følgende hovedforklaringer: 1 Representerer et bruksareal på 120 m 2, slik sammenlikningsgrunnlaget er definert bl.a. i de statlige KOSTRAstatistikkene. 4

5 Flere store investeringsprosjekter (over 100 mill. kr pr. tjeneste) er nylig ferdig, under gjennomføring eller foreslått gjennomført i økonomiplanperioden eller i hovedplanperioden Dette gjelder Svartavatnet dam i Gullfjellet med prognose 202 mill. kr som ble tatt i bruk i Fire store avløpsrenseanlegg med prognose mill. kr og nytt biogassanlegg med prognose 341 mill. kr taes i bruk i perioden Oppgradering av Espeland vannbehandlingsanlegg har budsjett 410 mill. kr i økonomiplanperioden. Oppgradering av mindre avløpsrenseanlegg har budsjett 400 mill. kr i økonomiplanperioden og 300 mill. kr i resten av hovedplanperioden. Oppgradering av Kismul vannbehandlingsanlegg har budsjett 200 mill. kr i perioden Disse store prosjektene utgjør til sammen mill. kr. Hovedplaner for vann og avløp forutsetter høy innsats innen fornying av va-anleggene over driftsbudsjettet, og til et nivå der 1 % av ledningsnettet for vann og 1,2 % for avløp skiftes ut som årlig gjennomsnitt. Årsbudsjett fornying ledningsnett øker til 180 mill. kr (faste 2016-priser) i løpet av perioden , mot regnskap 166 mill. kr i Dette krever at årsgebyrene for vann- og avløp samlet sett fra 2015 til 2016 øker med 4,1 % for en gjennomsnittlig abonnent, (som representerer 120 m 2 bruksareal med stipulert forbruk). Dette innebærer en økning på kr 228 (inkl. mva.), fra kr til kr Dette er mindre enn økningen på 7,6 % som var budsjettert ved forrige rullering av økonomiplanen. 2. Selvkost selvkostfond Selvkostregelverket gir helt klare føringer for hvilke kostnader som skal dekkes av gebyrene, og hvordan disse skal beregnes. Gebyrene er dermed en direkte konsekvens av aktivitetsnivået (drift, vedlikehold og fornying av anlegg), samt av renter og avdrag fra investeringer. Eventuelt overskudd avsettes til og eventuelt underskudd dekkes inn ved bruk av egne selvkostfond. Fondstransaksjoner er slik at netto utgift selvkost blir 0 hvert år for hvert av de tre selvkostområdene vann (produksjon av vann, distribusjon av vann), avløp (avløpsnett, avløpsrensing) og slamavskillere (tømming av slamavskillere inkl. septiktanker). 3. Generelt om utviklingen i vann- og avløpsgebyrene Årsgebyrenes satser for abonnement og forbruk for vann og avløp er de fire satsene som omfatter flest kunder (abonnenter) og står for 96 % av prognose gebyrinntekter i 2015 og 2016, og som derfor har høyest fokus. Fondsutviklingen Ser vi tilbake til 2005 hadde Bergen kommune relativt store selvkostfond på va-området. De ordinære selvkostfondene, som i 2005 utgjorde kr 174,5 mill. ble bygget ned til og med Samtidig ble tilbakebetalingsfondet på totalt kr 151 mill. inkl. renter bygget ned til og med Fondsutviklingen er vist i følgende tabell. Alle tall er i mill. kr og viser saldo ved slutten av året, (år 2015 og deretter er prognose): 5

6 Fond Selvkostfond vann Selvkostfond avløp Tilbakebetalingsfond vann Tilbakebetalingsfond avløp Selvkostfond slamavskillere Sum selvkostfond ,8 11,2 9, ,4 48,7 34,1 45,2 70,8 75,2 61,1 52,3 39,9 122,7 121,3 119,8 38,6 9,8 2,6 7,1 51,4 77,0 104,5 122,1 108,0 68,8 37,3 20,2 64,9 54,9 47,4 27,0 15,5 6, ,9 54,9 47,4 39,9 32,4 24,9 17,4 9,9 2, ,5 1,0 1,0 4,3 7,3 8,6 8,3 8,0 7,5 304,3 242,3 224,3 105,5 57,7 33,8 33,4 111,0 114,5 154,0 200,2 191,8 138,2 97,5 67,6 Det er ikke et mål å ha betydelige beløp avsatt i fond, og den nedbyggingen av fondene som skjedde i perioden må sees på bakgrunn av dette. Økningen i selvkostfond i gjør det mulig å budsjettere med en jevnest mulig gebyrutvikling i økonomiplanperioden samtidig som fondene trappes gradvis ned. Et løpende selvkostfond av et visst omfang, kan forsvares som middel mot uforholdsmessige svingninger i gebyrene fra ett år til et annet grunnet uforutsette endringer i kostnadsbildet. Dette kan også være viktig fordi kommunen er selvassurandør innen vann- og avløp. Det siste året i hovedplanperioden er fondene ferdig bygget ned slik at sum selvkostfond blir 41 mill. kr, ( ). Kalkulatorisk rentesats og gjeld Fra regnskap 2014 og i budsjetter deretter er det lagt til grunn et nytt prinsipp for kalkulatorisk rentesats i samsvar med H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, som er Kommunal- og moderniseringsdepartementets siste revisjon. Det brukes 5-årig swap-rente (Kommunalbanken as) pluss 0,5 %-poeng mot tidligere 3-årig statsobligasjonsrente (Norges Bank) pluss 1,0 %-poeng. Utviklingen i kalkulatorisk rentesats og gjeld utgående balanse i milliarder kr er vist i følgende tabell. Tallene for er prognose og før dette regnskap. År Rente Gjeld i løpende priser Gjeld i faste priser 5,24 % 3,95 % 3,90 % 4,74 % 5,79 % 5,53 % 3,71 % 3,46 % 3,24 % 1,1 1,1 1,2 1,3 1,3 1,5 1,6 1,7 1,7 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,2 4,6 4,9 1,7 1,7 1,8 1,8 1,7 1,8 2,0 2,0 2,0 2,2 2,7 3,2 3,6 4,0 4,1 4,4 4,5 2,44 % 2,62 % 2,68 % 1,90 % 2,30 % 2,60 % 2,90 % 3,20 % For gjelden i faste 2016-priser er byggekostnadsindeksen for boligblokk totalt lagt til grunn. Fra 2014 til 2015 og videre til senere år er det lagt til grunn en årlig vekst i indeksen på 2,7%. En andel på 71 % av gebyrinntektene og dermed gjelden er i 2015 henførbar til boliger og dermed byens innbyggere direkte. Det resterende er henførbar til private og offentlige virksomheter. 6

7 4. Gebyrendringer fra 2015 til 2016 VA-gebyrene slik de er foreslått for 2016 reflekterer ambisjonsnivået i hovedplaner , jfr. bystyrets vedtak i sakene 165 og 166 den 24. juni i år. I tillegg til investeringer til miljøtiltak og høyere sikkerhet og kvalitet innen va-området, viderefører disse ambisjonen om en utskiftingstakt i ledningsnettet på 1 % pr. år. Gebyrene er en direkte konsekvens av det planlagte aktivitetsnivået, renter og avskrivninger fra investeringer og fondstransaksjoner. Vi får dermed følgende hovedkomponter i driftsregnskapet (selvkostregnskapet): Forvaltning. Drift og vedlikehold av ledningsnett og andre anlegg. Fornying (rehabilitering) av ledningsnett og andre anlegg. Avskrivninger (lineære, iht. selvkostregelverket). Rentekostnader. Driftsinntekter (som hovedsakelig er gebyrinntekter). Fondstransaksjoner (slik at gebyrområdene får netto utgift lik 0). Utviklingen av hovedkomponentene i driftsbudsjettet i løpende kroner er som vist i følgende tabell som også viser andeler i %. Beløpene er regnskap for 2013 og 2014, prognose for 2015 og budsjett deretter. (Alle enkeltbeløp inkl. summene er avrundet til hele millioner kr.) Tall i millioner kr Drift, selvkost Forvaltning % % % % % % % Drift og vedlikehold % % % % % % % Fornying (netto) % % % % % % % Avskrivninger % % % % % % % Rentekostnader 52 8 % % 62 8 % % % % % Delsum % % % % % % % Driftsinntekter Fondstransaksjoner (netto) Netto utgift Sammenheng fondstransasjoner og gebyrendringer Fondstransaksjoner (netto) inkluderer renteinntekter av fond. Positivt beløp for fondstransaksjoner (netto) betyr netto avsetning til fond og negativt beløp netto bruk av fond. Bruken av fond må trappes gradvis ned hvis man vil unngå en stor gebyrøkning året etter at man sluttet å bruke av fond. Hvis årlig gebyrøkning er større enn forventet vekst i byggekostnadsindeksen, er følgende lagt til grunn. Fond trappes ned slik at årlig gebyrøkning (for selvkostområde vann og avløp uavhengig av hverandre), blir tilnærmet den samme alle år i økonomiplanperioden og ved behov også videre utover i hovedplanperioden. I økonomiplanperioden er kostnadsøkningen til drift utover renter og avskrivninger for de fire nye hovedavløpsrenseanleggene og biogassanlegget grovt kalkulert til 24 mill. kr pr. år. I første halvår 2016 forventes kontraktene som gjelder driften å være avklart slik at budsjettet kan bli mer nøyaktig ved neste rullering av økonomiplanen. Slike kostnader gjelder de to selvkostområdene avløp og slamavskillere. Foreslått gebyrøkning for 2016, gebyrprognose for Årsgebyr for vann foreslås uendret og årsgebyr for avløp foreslås øket med 7,3% fra 2015 til 2016 for abonnenter med stipulert forbruk. Det foreslåes samme økning for abonnements- og forbruksgebyr for avløp og å holde begge disse satsene uendret for vann. Endringene vil dermed bli de samme for abonnenter med målt forbruk som ved stipulert forbruk, forutsatt at det målte vannforbruket er uendret fra år til år. 7

8 Gebyr for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere foreslåes redusert med 20 % fra 2015 til Dette skyldes at utgående balanse selvkostfond i regnskap 2014 og prognose 2015 er blitt for stort i forhold til årlige brutto kostnader før avsetning til selvkostfond. Historisk og foreslått endring i satser for årsgebyrer er vist i følgende tabell: Justering av årsgebyr fra forrige år i % Justert budsjett Forslag økonomiplan År Vann ,6 2,6 26 4,3 9,1 3,1 3,8 4,5 3,8 3, ,3 6,2 Avløp ,7 2, ,7 11,2 14,1 10,6 2,2 12,5 9 7,3 7,3 7,3 7,4 Slam ,6 2 16, Måler Sum mill. kr , Reduksjonene i 2003 og 2005 skyldes at etter 2002 er det ingen overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet, overgang fra 20 til 40 års avskrivningstid for investeringer i ledningsnett og reduksjon i rentenivået. I siste linje i tabellen er det vist summen av innkrevde årsgebyr for hvert år, oppgitt i mill. (løpende kroner ekskl. mva. Tallet for 2015 er prognose). Arealtyper Andel av abonnentene som betaler abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode er redusert til 4 % pr. 2. termin Prosessen med å konvertere alle til abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i matrikkelen videreføres. Abonnenter med målt forbruk (vannmåler) og nye abonnenter betaler etter areal slik det er fastsatt i matrikkelen. Årsgebyr for leie av vannmåler Satsene for leie av vannmåler foreslås uendret fra 2015 til Gebyrer for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere Satsene for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere foreslås redusert med 20 % fra 2015 til Engangsgebyrer for vann og avløp Satsene for engangsgebyrer foreslås øket med 2 % fra 2015 til Maksimale egenandeler ved krav etter plan- og bygningsloven 27-1 og 27-2 om tilknytning til offentlig vann og/eller avløp Dette gjelder for eksisterende bygg, ikke ved nybygg. Egenandelene kommer i tillegg til engangsgebyrer for vann og/eller avløp. Det gis ca. 25 krav om tilknytning pr. år, i hovedsak for avløp. Egenandelene har de siste årene vært lave sett i forhold til hva dette koster og prisutviklingen på eiendommer. Kostnadene utover egenandelene dekkes av de kommunale inntektene innen 8

9 vann og avløp, dvs. i praksis av alle andre abonnenter enn dem som får krav om tilknytning. De maksimale egenandelene foreslåes øket med 25,8 % for vann, 34,8 % for avløp og 25,8 % ved krav om begge. Satsene avrundes til hele 100 kr. 5. Gebyrutvikling. Sammenlikning med andre storbyer og nabokommuner Nivået på årsgebyrer i Bergen ligger vesentlig under de største nabokommunene for en standardbolig, jf. tabell nedenfor. Målt mot de andre store byene er forskjellene mindre, der Bergen og Trondheim har hatt tilnærmet like årsgebyrerer i årene Bergen ligger høyest av de store byene i 2014 og Oslo og Stavanger har begge siden 2010 hatt lavere gebyr enn Bergen. Men den største økningen fra 2014 til 2015 av disse kommunene hadde Oslo med 22 %. Bergen har imidlertid gjennomført en rekke større investeringer knyttet til vannkvalitet og sikkerhet som de andre store byene må gjennomføre kommende år, noe som er innbakt i dagens VA-gebyrer i Bergen. Videre har Bergen ved fornying (rehabilitering) og investeringer innen ledningsnett, dammer og avløpsrensing innarbeidet kapasitet til å møte den store forventede befolkningsveksten. Sammen- Årsgebyr vann og avløp likning av kommuner Endring Oslo ,0 % Bergen ,6 % Trondheim ,4 % Stavanger ,4 % Askøy ,4 % Os ,0 % Fjell ,6 % Lindås ,0 % Tall for 120 m 2 bruksareal. Kilde: Kostra og kommunenes nettsider for Tall inkl. mva 1 Trondheim kommune legger vannmåler til grunn for de fleste abonnenter. Det er her stipulert et forbruk på 150 m 3 i samsvar med Kostras definisjoner. Det er lagt til målerleie som ikke rapporteres fra Kostra. 2 Stavanger kommune holdt i en årrekke gebyrene uendret og på et unormalt lavt nivå, grunnet store fondsmidler som subsidierte va-gebyrene (i enda større grad enn i Bergen). Dessuten har Bergen sammenliknet med de andre store kommunene større geografiske og topografiske utfordringer. Kartet nedenfor viser at Bergen har større spredning i tettstedsarealer og lengre kystlinje. Bergen har derfor flere vannbehandlingsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner mv.. 9

10 Kart i ens målestokk for de fire største byene 10

11 Gebyrregulativ for vann- og avløp, detaljerte satser for NB satsene er inkl. mva. Satsene før justering er vist i parantes. 1. Forskrift om satser for engangsgebyrer, årsgebyrer og gebyrer for tømming inkl. behandling/ avvanning av slamavskillere Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre med hjemmel i forskrift nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 16-1, jfr. lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 5, lov 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26, 30 og Engangsgebyrer for tilknytning til offentlig vann- og avløpsledning Vann Avløp Engangsgebyr pr.m 2 : Kr 34,38 (33,75) Kr 34,38 (33,75) For tilbygg betales for det areal som er større enn 50 m Årsgebyrer for vann og avløp Abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i matrikkelen Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 6,83 Kr 9,55 (8,90) Forbruksgebyr A. Forbruksgebyr pr. m 3 : Kr 10,11 Kr 14,08 (13,11) B. Stipulert (ikke målt) vannforbruk, m 3 pr. m 2 : 1,3 1, Leie for vannmåler Vann- og avløpsetaten fastsetter kategori, dimensjon, om flere målere skal parallellkobles og om det skal anvendes kombinasjonsmålere, jfr. Bergen kommunes forskrifter. Leien er pr. måler pr. år. For parallellkoblede målere er leien pr. gruppe av slike pr. år. Vannmålerdimensjon avrundes oppover til nærmeste kategori. Gebyrkategorier, vannmålerdimensjon Gebyr A. DN 20 mm (inntil Q n 2,5 / 3 / 4 tomme) Kr 700,00 B. DN 25 mm (inntil Q n 6 / 1 tomme) Kr 1.625,50 C. DN 40 mm (inntil Q n 10 / 1 1 / 2 tomme) Kr 1.650,00 D. DN 50 mm inntil DN 100 mm Kr 2.362,50 11

12 E. over DN 100 mm og måler til midlertidig tiltak Kr 2.975,00 Leie for måler til midlertidig tiltak er uavhengig av vannmålerdimensjon. Leie av måler til midlertidig tiltak fastsettes som om leietiden var minst et helt år. Woltmanmåler og/eller kombinasjonsmåler og elektromagnetisk måler fastsettes i kategori D. eller E Abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode Vann Avløp Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 11,85 Kr 16,46 (15,35) 1.3 Gebyrer for tømming inkl. behandling/ avvanning av slamavskillere Årsgebyrer Gebyrkategorier Gebyr A. Tanker inntil 4 m 3 Kr 2.300,00 (2.875,00) B. Tanker over 4 til og med 6 m 3 Kr 3.462,50 (4.325,00) C. Tanker over 6 til og med 8 m 3 Kr 4.612,50 (5.762,50) D. Tanker over 8 til og med 10 m 3 Kr 5.762,50 (7.200,00) For slamavskillere kategori A - D som blir tømt 1 gang pr. 2. år, vil beløpet bli fordelt på terminvise innbetalinger over 2 år. For slamavskillere som er tilknyttet offentlig avløpsnett, er kostnaden til tømming hvert andre år inkludert i det årlige avløpsgebyr Gebyr pr. utført tømming Tanker over 10 m 3 : pr m 3 tømt Kr 576,25 (720,00) Etterbehandling slam Slam levert til etterbehandling: pr m 3 slam Kr 362,50 (453,75) 2. Maksimale egenandeler ved pålegg om tilknyting til offentlig vann- og/eller avløpsledning for eksisterende bygg. Fastsatt av Bergen bystyre med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-1 og 27-2 om tilknytning til offentlig vann- og avløpsledning. 12

13 A. Vann kr ,00 ( ,00) B. Avløp kr ,00 ( ,00) C. Vann og avløp kr ,00 ( ,00) 3. Anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg Fastsatt av Bergen bystyre med hjemmel i Sanitærreglementet for Bergen kommune, vedtatt av bystyret , sak 80/6, sist revidert januar Utførelse av anboringer, forgreninger m.v. på kommunalt ledningsanlegg betales etter regning. 4. Merverdiavgift Alle satser er vist inklusive 25 % merverdiavgift. 13

14 Vedlegg 4 c) Premisser for gebyrregulativ 2016 for byggesak, private planer og oppmålingsforretninger Innledning Gebyrregulativet for saksbehandling ved Etat for byggesak og private planer består av 3 selvkostområder: Byggesak Private planer Oppmålingsforretninger På selvkostområdet byggesak er det tilført 5 mill. i kommunale midler for å dempe gebyrveksten. Gebyrregulativet vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven 33.1, matrikkelloven 32, eierseksjonsloven 7 og forurensningsloven 34 og 52a.. Gebyrregulativet avgis som en egen kommunal forskrift. Det er vektlagt å utarbeide et regulativ som: 1. Gjenspeiler selvkostprinsippet for gebyrberegning i tråd med lov og forskrift 2. Er enkelt å forstå og som gir forutsigbarhet for publikum 3. Gir mest mulig riktig og rettferdig fordeling av kostnadene mellom ulike sakstyper Selvkostprinsippet selvkostfond Selvkostregelverket gir klare føringer for hvilke kostnader som kan dekkes av gebyrene. Gebyrene kan dekke alle merkostnader kommunen påføres ved å produsere tjenestene innen selvkostområdene. Når det gjelder mengde og type saker som vil komme til behandling, er dette bygget på prognoser om markedet og tidligere erfaringer. Erfaringsgrunnlaget for beregning av satser for 2016 er begrenset på grunn av omlegging av Plan og bygningsloven. Det er utarbeidet analyser og laget prognoser for sannsynlig inntektsbortfall og økte kostnader med utgangspunkt i endringer som trådte i kraft og trer i kraft En del av endringene får også konsekvenser for rutiner, rapportering av tidsbruk og rapportering til SSB via KOSTRA. Et eventuelt overskudd på selvkostområdene avsettes til bundet selvkostfond og et eventuelt underskudd dekkes inn ved bruk av det respektive selvkostfond under forutsetning av at det er dekning på fondet. Ved utgangen av 2014 hadde ingen av områdene positive fondsavsetninger. Status for de enkelte områdene pr var som følger: 14

15 Saldo fond Underskudd i 2014 Byggesak Private planer Oppmålingsforretninger Selvkostregnskapet skal balansere for det enkelte området innen en periode på 3-5 år. Alle områdene gikk med underskudd i Bystyret har i sak pkt. 4.2 vedtatt å nullstille tidligere års opparbeidet fremførbart underskudd innen private planer slik at det kun er underskuddet fra 2014 som skal dekkes inn av fremtidige gebyr. Hovedårsaken til de tidligere underskuddene på private planer var at 2. gangs behandling (etter offentlig høring) ikke har vært budsjettert med kommunale midler. Inntektsgrunnlag Gebyrene skal dekke alle merutgifter som kommunen påføres ved å produsere tjenestene og det legges opp til at selvkostområdene skal gå i balanse. Det er gjennomført revisjon av ressursbruken som medgår på de ulike tiltak, og erfaringer viser at enkelte søknadstyper på byggesak er priset for lavt. Høsten 2015 vil det bli gjennomført et forsøk med timeregistrering i behandling av private reguleringsplaner. Forsøket skal gi grunnlag for vurdering av mulighetene for fakturering basert på medgått tid som alternativ til dagens gebyrsatser som ikke gjenspeiler kommunens faktiske ressursinnsats på en god nok måte. Dersom forsøket gir brukbare resultat, vil en slik ordning kunne innføres gradvis fra Forslag til gebyrregulativ for 2016 er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra eksisterende regulativ. Bygge- og delesaker prisøkning 2,7 % Private planer 15 % Oppmålingsforretninger (tjenester etter matrikkelloven) 5 % økning på 2,7 % på bygge- og delesaker omfatter gebyrer der kategorisering er uforandret fra 2015 til Det er en del sakstyper som har fått endret kategorisering fra 2016, og gebyrsatsene for disse er dermed ikke direkte sammenlignbare med gebyrsatsene for Det er derfor ikke noe generell prisøkning på 2,7 % tilknyttet disse gebyrsatsene. Hensikten med å endre kategorisering er å få gebyrsatsene til å reflektere den faktiske ressursbruken i forbindelse med disse sakene. Økningen i gebyrene sammen med tilførsel av kommunale midler på 5 mill. vurderes å være nødvendig for at selvkostområdene skal balansere i Det er tidligere opparbeidet fremførbart underskudd som vist i tabell ovenfor. Økningen vurderes ikke å være tilstrekkelig til at denne gjelden vil reduseres i løpet av

16 Samlet saldo selvkostfond utgjør tilsammen -8,3 mill. kr. Dette indikerer at inntektsutviklingen gjennom de årlige reguleringene av gebyrene ikke har holdt tritt med kostnadsutviklingen. I tillegg til økning av gebyrer og tilførsel av kommunale midler forutsettes det videre effektivisering i budsjett for Målt i årsverk utgjør dette et nedtrekk på ca. 7 % i forhold til dagens nivå. Siden 2009 har det vært lagt ned et betydelig arbeid med utvikling av arbeidsprosesser, noe som har resultert i en kraftig reduksjon i årlige tap av gebyr. Nedenfor følger alle tekst- og prisendringer som er foreslått i Gebyrregulativet for 2016, basert på budsjettforslag Det legges opp til at den samlede saksbehandlingen av private reguleringsplaner ved fagetaten finansieres med 100 % gebyrinntekter. Tidligere års kommunale prosjektmidler for behandling av eldre 2.gangssaker utgjorde for ,3 mill. Disse faller vekk fra Private planer øker derfor sine gebyrer i snitt med 15 %. Bygge- og delesaker øker gebyrene med 2,7 % for de sakstypene som har uendret priskategori fra Oppmålingsforretninger øker gebyrene med 5 % i forhold til Gebyrøkingen for bygge- og delesaker følger av endringene i Plan- og bygningsloven. Det vil ikke lenger være gebyrinntekter fra behandling av saker om ansvarsrett. Inntekter fra et betydelig antall «mindre» byggesaker som blir unntatt søknadsplikt, faller bort. Samtidig ventes en økning i behovet for oppfølging av mulige ulovlige byggetiltak. Det er også stor sannsynlighet for at antallet klagesaker som kommunen må behandle, vil øke. Dette til tross for at krav om nabovarsling reduseres og klageadgang innskrenkes. Ulovlighetsoppfølging vil i mange tilfeller innebære at ulovlige tiltak må omsøkes for eventuelt å legaliseres. Det vil da i hovedsak være klageadgang som nå. Etter samråd med plan- og bygningsmyndighetene i storbynettverket er netto merkostnad i Bergen konservativt anslått til ca. kr 12 mill. De senere år har prisutviklingen i kommunens gebyrsatser ikke fulgt den generelle lønns- og prisveksten. Lønnsglidningen er hensyntatt med 1 % i beregningen av nye satser for Med de økninger i gebyrsatser som foreslås for 2016, anses likevel inntektspotensialet som så begrenset at det er risiko for underskudd også i de kommende år. Økonomisk balanse for selvkostområdene vil være avhengig av utviklingen i markedet, og at det kommunale bidraget og planlagte omstillingstiltak gir forventet effekt. Gebyrene er avrundet til nærmeste krone. Forslag til tekst og prisendringer for gebyrregulativ for 2016: Kapittel 1: Alminnelige bestemmelser Regulativet for TIDSPUNKT FOR GEBYRFASTSETTELSEN Gebyr fastsettes etter de satser som gjelder på det tidspunkt søknad mottas kommunen, endringssøknad, rekvisisjon eller fullstendig planforslag eller forslag til planprogram iht. forskrift om konsekvensutredning foreligger. Saker som etter matrikkelloven krever tillatelse eller vedtak for å kunne gjennomføres, regnes ikke som framsatt før slik forutsetning foreligger 16

17 Forslag til Gebyrregulativet for 2016 med tekstendring 1-2 Tidspunkt for gebyrfastsettelse Gebyr fastsettes etter de satser som gjelder på det tidspunkt kommunen har mottatt komplett søknad, endringssøknad, rekvisisjon, forslag til planprogram iht. forskrift om konsekvensutredning eller saker som etter matrikkelloven krever tillatelse eller vedtak for å kunne gjennomføres. Ved innsending av privat forslag til detaljreguleringsplan beregnes gebyret når planforslag er mottatt av kommunen. Regulativet for Betalingstidspunkt Ved innsending av privat forslag til detaljreguleringsplan faktureres gebyret når det foreligger komplett planforslag. Planforslaget legges ikke ut til offentlig ettersyn før gebyret er betalt. I saker som avsluttes før fullstendig planforslag foreligger eller før offentlig ettersyn, faktureres gebyret når saken avsluttes. Forslag til Gebyrregulativet for 2016 med tekstendring 1-3 Betalingstidspunkt Ved innsending av privat forslag til detaljreguleringsplan faktureres gebyret når planforslag er mottatt kommunen. Planforslaget legges ikke ut til offentlig ettersyn før gebyret er betalt. Begrunnelse for endringen er at det ofte ikke foreligger et komplett reguleringsforslag før førstegangsbehandlingen er i avslutningsfasen og saken skal til offentlig ettersyn. Dagens praksis harmonerer derfor ikke med prinsippet om forskuddsbetaling for disse sakene. Se 1-2. Regulativet for Søknader som trekkes, returneres eller avvises. Det beregnes gebyr for saker som trekkes, returneres eller avvises avhengig av sakstype. Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekstendring. 1-4 Søknader som trekkes, returneres eller avvises. Nytt 1. ledd: Det kreves gebyr for saker som returneres som ikke søknadspliktige og saker som avvises. 17

18 Nytt 2. ledd For byggesøknader som trekkes før vedtak er gitt, fastsettes gebyret til 50 % av ordinært gebyr avgrenset oppover til kr Begrunnelse Gebyret skal dekke kostnader til arkiv, journalføring, andre administrative oppgaver og nødvendig saksbehandling og kontroll av mottatte saker. Kapittel 2: PRIVATE PLANER Regulativet for reguleringsplan, detaljregulering, Plan og bygningsloven 12-3, og Behandling av planforslag belastes med gebyr, minimum kr og maksimum kr I tillegg til gebyr for behandling av planforslag betales gebyr for oppstartmøte og underveismøte, i tillegg til eventuell behandling av prinsippsak eller planprogram med konsekvensutredning. Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med prisøkning. 2-1 reguleringsplan, detaljregulering, Plan og bygningsloven 12-3, og Behandling av planforslag belastes med gebyr, minimum kr ,- og maksimum kr ,-. I tillegg til gebyr for behandling av planforslag betales gebyr for henholdsvis oppstartmøte og underveismøte, i tillegg til eventuell behandling av prinsippsak eller planprogram med konsekvensutredning. 18

19 Regulativ for oppstartmøter og underveismøter, Plan og bygningsloven Oppstartsmøte for små og mindre endringer i reguleringsplan, jf , 2.ledd og 12-12, 2.ledd kr , Oppstartsmøte detaljregulering, jf kr , Underveismøte detaljregulering, jf , pr. møte kr , Pakke: Ett oppstartsmøte + ett underveismøte kr ,- Etter 2-5 kan forslagstiller velge mellom å betale for hvert enkelt møte utover selve oppstartsmøte, alternativt for pakke med oppstartsmøte + underveismøte. Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med prisøkning. 2-5 OPPSTARTMØTER OG UNDERVEISMØTER, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Oppstartsmøte for små og mindre endringer i reguleringsplan, jf , 2.ledd og 12-12, 2.ledd kr , Oppstartsmøte detaljregulering, jf kr , Underveismøte detaljregulering, jf , pr. møte kr , Pakke: Ett oppstartsmøte og inntil to underveismøter kr ,- Forslagstiller kan velge mellom å betale gebyr for pakke for oppstartmøte inkludert opptil to underveismøter, eller betaling pr. møte Forslag endring: Pakke endres til: Ett oppstartsmøte og inntil to møter underveis i prosessen før innsending av planforslaget. 19

20 Begrunnelse: Bakgrunn for at pakken kom inn i gebyrregulativet i 2013 var å stimulere til at det i alle fall ble avholdt ett underveismøte etter oppstartsmøte. Dette er for å sikre en god og nødvendig dialog før innsending av planforslaget. Konsekvensen av endringer har vært at forslagstiller i noen saker har valgt å kun avholde oppstartsmøte, og ikke ytterligere møter. Det er ønskelig å stimulere til ytterligere dialog og avklaringer i 1. gangsfasen. Det arbeidesmed nye arbeidsprosesser med sikte på større grad av avklaringer og redusert reguleringsrisiko før sakene leveres inn til førstegangsbehandling. Et ledd i disse endringene er at det tilbys flere møter i tiden mellom oppstartsmøte og innsending av planforslag. Tolkning av regulativet. 2-2 og 2-3 Mindre og små endringer i reguleringsplan, Plan og bygningsloven Ved gebyrberegning har det i noen tilfeller oppstått diskusjon om når det skal kreves tilleggsgebyr for nytt BRA og eksisterende BRA. Noen mindre reguleringsendringer berører ikke verken eksisterende BRA eller medfører nytt BRA. For eksempel gjelder dette justering av byggegrenser eller avkjørsel. Vi har i disse tilfellene lagt til grunn at saken ikke medfører tilleggsgebyr. Dette oppfattes som ett spørsmål om tolkning av regulativet og medfører ikke behov for endringer av selve regulativet. Uttrykket små endringer er tatt ut av plan- og bygningsloven etter lovendring som trådte i kraft den Vi må opprettholde skille i gebyrregulativet så lenge dette er i samsvar med gjeldende delegasjonsreglement. Eventuelle endringer må skje dersom delegasjonsreglementet endres. Kapittel 3:Bygge- og delesaker Regulativet for Grunnlag: For reviderte/endret tegninger/prosjekt som mottas kommunen etter at førstegangsvedtak er fattet, og kommunen krever ny nabovarsling, fastsettes et nytt gebyr på 50 % av ordinært gebyr. Gjelder ikke endring til ny boenhet, der pålegges fullt gebyr. Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med prisøkning. For reviderte eller endrede tegninger og reviderte prosjekt som mottas etter at førstegangsvedtak er fattet, fastsettes et nytt gebyr på 75 % av ordinært gebyr for tiltaket som revideres. Krever kommunen ny søknad, pålegges det også nytt gebyr. 20

21 Begrunnelse: Det medfører betydelig ekstraarbeid når en søknad revideres. I mange tilfeller viser det seg at halvt gebyr ikke dekker de reelle kostnadene til dette merarbeidet. Satsen endres derfor fra 50 % av fullt gebyr til 75 % av fullt gebyr. Regulativet for DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-2b Driftsbygninger i landbruket kr 6.260,- Forslag til tekst og prisendring i Regulativet for DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-2b Driftsbygninger i landbruket 0-500m² kr 8.000, A Driftsbygninger i landbruket over 500m² kr ,- Begrunnelse: De nye satsene er basert på en vurdering av den faktiske ressursbruken i forbindelse med disse sakene. Regulativet for MIDLERTIDIGE TILTAK, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-2c Barakker med areal mindre enn 100m2 og andre konstruksjoner som faller inn under denne lovparagraf kr 5.940, Barakker med areal større enn 100m2 kr ,- 21

22 Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. 3-3 MIDLERTIDIGE TILTAK (Max 2 år), PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-2c For brakker med overnatting, beregnes gebyr i henhold til regulativets Brakker med areal mindre enn 100m2 og andre konstruksjoner som faller inn under denne lovparagraf kr 6.099, Brakker med areal over 100m² kr ,- Regulativet for TILBYGG OG PÅBYGG TIL BOLIGER, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-1, m² kr 3.780, m² kr 7.770, Over 50m² kr , Innredning av loft/kjeller/garasje fra tilleggsdel/ rom til eksisterende boenhet 0-50m², ved flere boenheter regnes ett gebyr per boenhet. kr 8.480,- Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. Her trekker vi ut to varekoder og forenkler gebyroppbyggingen. 3-4 TILBYGG OG PÅBYGG TIL BOLIGER SOM FALLER UTENOM REGLENE OM FRITAK FOR SØKNADSPLIKT, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-1, m² kr 8.550, Over 50m² kr ,- 22

23 Regulativet for NYE BOENHETER SØKNADSPLIKTIGE TILTAK, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Den første boenheten, uansett størrelse kr , Den andre boenheten, uansett størrelse jf kr , De neste, per boenhet kr 9.620, Hybel (enkeltrom m/felles kjøkken, oppholdsrom etc.) og campinghytter, per enhet kr 9.620, For institusjon/omsorgsbolig med mer med egne boenheter, regnes fellesareal som ervervsbygg og boenheter som bolig. Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. Begrunnelse Det er satt inn maksgebyr for saker som gjelder bygg med mange boenheter. Dette er for å unngå gebyr som gir urimelig utslag i forhold til ressursinnsatsen. Enhetsprisen skaleres ned i forhold til antall boenheter pr. bygg. Små selvstendige boenheter som f.eks. hybelleiligheter og campinghytter blir behandlet som egen boenhet etter samme satser som eneboliger. 3-5 NYE BOENHETER SØKNADSPLIKTIGE TILTAK, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-1 For institusjon/omsorgsbolig, med egne boenheter, fastsettes gebyr etter denne paragrafen. Fellesareal, se paragraf De første fem boenheter, pr.enhet, uansett størrelse kr , De neste 6-10 boenheter, pr. enhet, uansett størrelse kr , De neste boenheter, pr. enhet, uansett størrelse kr , De neste boenheter, pr. enhet, uansett størrelse kr , De neste boenheter, pr. enhet, uansett størrelse. kr 8.000, Gebyret skal ikke overstige kr ,- 23

24 Regulativet for GARASJER, CARPORT, NAUST OG UTHUS, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-1, Der garasje/carport inngår som egen del av bygning(er) (bolig/kontor etc.), fastsettes separat gebyr etter denne paragraf m² kr 3.840, m² kr 7.660, m² kr 9.560, Over 100m² Som for ervervsbygg Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. 3-6 GARASJER, CARPORT OG UTHUS, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-1, Garasje/carport/parkeringshus/kjeller/anlegg inngår som egen del av bygning (bolig/kontor etc.), fastsettes separat gebyr etter denne paragrafen m² kr 8.430, m² kr , m² kr , m² kr , m² kr , Over 1000m² kr 60,- per m². Gebyret skal ikke overstige kr ,- 24

25 Regulativet for ERVERVSBYGG, PLAN OG BYGNINGSLOVEN m² kr 7.770, m² kr 9.620, m² kr , m² kr , m² kr , Over 1000m² kr 42 per m2. Gebyret skal ikke overstige kr , For plasthaller, ridehaller, skur, takoverbygg og veksthus. 55 % av gebyr som for ervervsbygg Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. 3-7 ERVERVSBYGG, PLAN OG BYGNINGSLOVEN For institusjon/omsorgsbolig m/fellesareal, midlertidige tiltak (brakker) med overnatting mm, fastsettes gebyr for fellesareal etter denne paragrafen m² kr , m² kr , m² kr , m² kr , Over 1000m² kr 50,- per m². Gebyret skal ikke overstige kr ,- Begrunnelse Vi har tatt vekk 0-50 m2 og erstattet med 0-100m2 ettersom ressursinnsatsen er tilnærmet likt. 25

26 For plasthaller, ridehaller, skur, takoverbygg og veksthus skal dette gå som tilsvarende bygninger da det er like komplisert regelverk og ressursinnsatsen er tilnærmet lik. Regulativet for KONSTRUKSJON ELLER ANLEGG, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Kaianlegg/flytebrygge 0 30m² kr 3.840, Kaianlegg/flytebrygge 31 70m² kr 7.870, Kaianlegg/flytebrygge over 70m² kr ,- Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. 3-8A KONSTRUKSJON ELLER ANLEGG, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Kaianlegg/flytebrygge 0 30m² (0 50 m²) kr 8.660, Kaianlegg/flytebrygge 31 70m² ( m²) kr , Kaianlegg/flytebrygge 31 70m² ( m²) Kr , Kaianlegg/flytebrygge over 200m² kr 160,- pr. m 2 Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. 3-8B NAUST, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Naust, (0 50 m²) , Naust, ( m²) , Naust, ( m²) , Naust, over 200m² kr 160,- pr. m 2 26

27 Begrunnelse: Søknader som omhandler naust er vesentlig mer krevende å behandle og vi har opprettet egen for denne. Tidligere lå denne under 3-6. Regulativet for ENDRING OG REPARASJON, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Småhus (frittliggende enebolig, tomannsbolig, rekkehus, småhus i grupper m.m.). Gjelder alle mindre bygg, per fasade. Innsetting av dør/vindu inntil 2,5m² per fasade fritas for gebyr. kr 3.840, Større bygninger, per fasade kr 7.870, Ved andre endringer som krever saksbehandling, eller hovedombygging/vesentlig endring. Gebyr: 60 % av fullt gebyr for tiltaket. Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. 3-9 ENDRING OG REPARASJON, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-1, 20-2 Fasadeendring omfatter bl.a. vindusendring, og endring av kledningsmateriale Fasadeendring / reparasjon på småhus (frittliggende enebolig, tomannsbolig, rekkehus, småhus i grupper m.m.). Gjelder alle mindre bygg, kr , Fasadeendring / reparasjon på større bygninger, pr fasade kr 8.080, Hovedombygging / vesentlig endring / vesentlig reparasjon bolig mm Hovedombygging / vesentlig endring / vesentlig reparasjon ervervsbygg mm. 60 % av fullt gebyr for tiltaket. 60 % av fullt gebyr for tiltaket 27

28 Begrunnelse Det er opprettet et eget gebyr for erversbygg under denne. Denne lå under 3.10 i Regulativet for BRUKSENDRING, PLAN OG BYGNINGSLOVEN For bruksendring betales 25 % av byggegebyr som gjelder for ervervsbygg For bruksendring til bolig betales etter Medfører bruksendring også bygningsmessig arbeid som behandles i samme søknad, beregnes i tillegg et gebyr på 60 % av fult gebyr av tiltaket i henhold til regulativets 3-7 Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring BRUKSENDRING, PLAN OG BYGNINGSLOVEN 20-1, 20-2 For bruksendring til nye boenheter, se For bruksendring som gjelder ervervsbygg 25 % av fullt gebyr for tiltaket Bruksendring av loft/kjeller/garasje/øvrige rom innenfor en boenhet 0-50m² Bruksendring av loft/kjeller/garasje/øvrige rom innenfor en boenhet over 50m² kr 9.330,- kr ,- Begrunnelse Vi har opprettet et eget gebyr for Bruksendring for loft/kjeller og garasje under denne. Dette lå under 3-4 i

29 Regulativet for RIVING, PLAN OG BYGNINGSLOVEN m² kr 2.320, m² kr 3.840,- Over 1000m² kr 8.320,- Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring RIVING, PLAN OG BYGNINGSLOVEN m² kr 2.382, m² kr 3.943,- Over 1000m² kr 8.542,- Regulativet for SAMMENFØYNING AV BRUKSENHETER, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Sammenføyning av bruksenheter, per ny enhet kr ,- 29

30 Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring SAMMENFØYNING AV BRUKSENHETER, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Sammenføyning av bruksenheter, per ny enhet kr ,- Regulativet for INNHEGNING OG SKILT OG REKLAME, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Innhegning/forstøtningsmur under 3,0m høyde kr 3.840, Innhegning/forstøtningsmur over 3,0m høyde kr 9.740, Skilttavle og reklameinnretninger per tavle/innretning kr 3.940,- Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring. 3-13A INNHEGNING PLAN OG BYGNINGSLOVEN Innhegning/forstøtningsmur/støyskjermer/levegger, lengde under 10m Innhegning/forstøtningsmur/støyskjermer/levegger, lengde11-50m Innhegning/forstøtningsmur/støyskjermer/levegger, lengde over 50m kr 5.000,- kr ,- kr ,- 30

31 Ny 3-13B for skilt og reklame. 3-13B SKILT OG REKLAME, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Skilttavle og reklameinnretninger pr. tavle/innretning kr 4.045,- Regulativet for VESENTLIGE TERRENGINNGREP, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Beskrivelse Vesentlige terrenginngrep kr ,- Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring VESENTLIGE TERRENGINNGREP, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Vesentlige terrenginngrep kr ,- Utomhusareal for område Kr ,- Begrunnelse Det er opprettet et nytt gebyr for utomhusareal for boligprosjekter som omhandler veg forstøtningsmurer, bosshus, parkeringsplasser m.m. 31

32 Regulativet for ANLEGG AV VEG ELLER PARKERINGSPLASS, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Mindre parkeringsplass på terreng (inntil 15 biler) kr 3.940,- Større parkeringsplass på terreng kr 7.870,- Parkering på eller i bygning, parkeringshus/anlegg som i regulativets 3-6 Gangbro/kulvert og lignende, ikke i samsvar med plan kr 8.320, Veganlegg, kjørebro/kulvert og lignende, ikke i samsvar med plan kr ,- Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring ANLEGG AV VEG ELLER PARKERINGSPLASS, PLAN OG BYGNINGSLOVEN Mindre parkeringsplass på terreng (inntil 15 biler) kr Større parkeringsplass på terreng kr 8.080,- Gangbro/kulvert og lignende kr Veganlegg, kjørebro/kulvert og lignende Ladestasjon kr ,- kr ,- 32

33 Regulativet for SEPARAT SØKNAD OM BYGNINGSTEKNISK INSTALLASJON, PBL Ventilasjonsanlegg uten nabovarsling kr 3.840, Ventilasjonsanlegg med nabovarsling. (Kuldeanlegg og varmepumpe) kr 7.870, Automatisk brannvarslingsanlegg kr 3.840, Automatisk brannslukkingsanlegg kr 3.840, Felles VA-anlegg i grunn, inntil 50 boenheter kr , Felles VA-anlegg i grunn, over 50 boenheter kr , Heis, rulletrapp, rullende fortau, rullebånd og lignende som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven Trappeheis og personheis i bolighus (småhus) unntas fra gebyr dersom Hjelpemiddelsentralen har ansvaret og i hus inntil 4 etasjer. kr 3.840,- kr 0,- Forslag endring Gebyrregulativet for 2016 med tekst og prisendring 3-16 SEPARAT SØKNAD OM BYGNINGSTEKNISK INSTALLASJON, PBL 20-1 Trappeheis og personheis i bolighus/småhus (inntil4 etasjer) unntas fra gebyr Ventilasjonsanlegg uten nabovarsling kr 3.943, Ventilasjonsanlegg med nabovarsling. (Kuldeanlegg og varmepumpe) kr 8.080, Automatisk brannvarslingsanlegg kr 3.943, Automatisk brannslukkingsanlegg kr 3.943, Felles VA-anlegg i grunn, inntil 50 boenheter kr , Felles VA-anlegg i grunn, over 50 boenheter kr Heis, rulletrapp, rullende fortau, rullebånd og lignende som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven kr 3.943,- 33