PREMISSER TIL GEBYR-REGULATIVENE Oppdatert Side. a) Feiing og tilsyn 2. b) Vann, avløp og tømming av slamavskillere 4

Transkript

1 PREMISSER TIL GEBYR-REGULATIVENE 2017 Oppdatert Side (Sidetall nederst til høyre) a) Feiing og tilsyn 2 b) Vann, avløp og tømming av slamavskillere 4 c) Byggesak, private planer og oppmålingsforretninger 14 d) Renovasjon 37 1

2 Gebyrregulativ for 2017: Feiing og tilsyn Feie- og tilsynstjenesten er en lovpålagt tjeneste med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 9 og 11, samt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 7-3 og lokal forskrift (FOR ) om feie- og tilsynsordning for Bergen kommune. Brann- og eksplosjonsvernloven 28 hjemler adgang til å innføre gebyr til dekning av lovbestemt feiing og tilsyn. Feie- og tilsynstjenesten er organisert i brannforebyggende avdeling ved Bergen brannvesen. Selvkost og omfang av tjenesten Gebyrfastsettelsen for feie- og tilsynstjenesten er basert på prinsippet om selvkost, det vil si at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen. I 2003 ble det innført behovsprøvd feiing og brannvesenet skal sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Tjenesten gjelder bare helårsboliger, og frekvens på feiing avhenger av boligens oppvarmingssystem, sotmengde mv. Fritidsboliger er unntatt lovpålagt feiing, men tjenesten kan utføres etter avtale. Ut fra prinsippet om behovsprøvd feiing gjennomføres det årlig omkring feiinger. Årsgebyr 2017 og utvikling i selvkostfond Selvkostområdet feiing og tilsyn har de siste årene hatt et relativt stort selvkostfond, og som varslet i gebyrsak i 2013 ble gebyrene opprettholdt på 2012-nivå, ytterligere redusert med 10 % i 2014, samt videreført uten endring i Det vil si at lønns- og prisveksten i perioden har vært dekket av fond, i tillegg til endringer i ressursbruk. Fondet vil etter siste prognoser tilnærmet brukes opp i 2017, og alle utgifter må igjen dekkes over gebyrene. For å ta igjen det økte utgiftsnivået ble gebyrene økt med 21 % i 2016 og det foreslås en ytterligere økning på 26 % i I kroner betyr det en årlig økning på kr 99,- i Nytt standardgebyr vil da utgjøre kr 480,-. Fra og med 2018 forventes det at gebyrene kun vil økes med ordinær lønns- og prisvekst. Samlet oversikt over selvkostfond per Feiing*) Sum *) Prognose bruk av selvkostfond 2016 kr 5,3 mill. Selvkostkalkyle 2017 Selvkostområde: Feiing og tilsyn Budsjett 2017 Kostra-funksjon 338 Forebygging av branner Direkte driftsutgifter Henførbare indirekte driftsutgifter Kalkulatorisk rente Kalkulatoriske avskrivninger Gebyrinntekter Andre inntekter Gebyrgrunnlag Årets finansielle resultat Avsatt til selvkostfond Resultat selvkost 0 2 2

3 Detaljerte satser for feiing og tilsyn 2017: Type betalingssats Vedtatt sats for 2016 Årsgebyr for feiing og tilsyn a) For anlegg med innfyrt effekt mindre enn 50kW: Årlig feie- og tilsynsgebyr per boenhet "Basisgebyr" for standard: en feiing hvert fjerde år og et tilsyn hvert fjerde år For hver ekstra feiing utover en feiing hvert fjerde år vil der påløpe et tilleggsgebyr per RØYKLØP. Tilleggsgebyret fordeles med årlige a konto innbetalinger som følger: Årlig tilleggsgebyr dersom det utføres feiing hvert år (dvs. tre ekstra feiinger i løpet av fire år) 168 feiing hvert annet år (dvs. en ekstra feiing i løpet av fire år) 57 feiing hvert tredje år (dvs. en ekstra feiing i løpet av tolv år) 19 b) For anlegg med innfyrt effekt større enn 50kW: Forslag til sats for 2017 Endring i beløp fra 2016 Endring i % ,0 % ,0 % 15 26,0 % 5 26,0 % Årlig feiegebyr per RØYKLØP ,0 % Årlig tilsynsgebyr per RØYKLØP ,0 % c) Spesielle anlegg Faktureres etter timerforbruk med timesats ,0 % 3 3

4 Vedlegg 4 b) Premisser for gebyrregulativ 2017 for vann, avløp og tømming av slamavskillere og maksimale egenandeler ved pålegg om tilknytning Gebyrregulativet for VA-området består av tre selvkostområder: Vann (produksjon av vann, distribusjon av vann) Avløp (avløpsrensing, avløpsnett /innsamling av avløpsvann) Slamavskillere (tømming av slamavskillere, septiktanker m.m.) VA-området drives i Bergen til 100 % selvkost, dvs. at Bergen kommunes merkostnad ved å tilby disse tjenestene, fullt ut skal dekkes av gebyrinntekter. Gebyrene vil kunne utvikle seg ulikt for selvkostområdene fra år til år avhengig av forskjeller i historisk og planlagt aktivitet, rente-, avdrags- og fondstransaksjoner. Vann, avløp og slamhåndtering ivaretas i Bergen av Vann- og avløpsetaten. Driftsoppgavene kjøpes hos Bergen Vann KF. Vann- og avløpsgebyrene foreslås på lang sikt økt i tråd med hovedplanene for vann og avløp , jfr. bystyrets vedtak i sakene 165 og 166 den 24. juni Fra 2016 til 2017 foreslåes det ingen økning av årsgebyrene for vann- og avløp. Årsgebyr for en gjennomsnittlig abonnent (120 m2) vil være kr inkl. mva. Ved forrige rullering av økonomiplanen var det budsjettert en økning i gebyrene på 4,1 %. For å møte nasjonale krav til avløpsrensing ferdigstilles oppgraderingen av de fire store avløpsrenseanleggene og biogassanlegget i perioden En rekke andre større prosjekter er foreslått gjennomført eller igangsatt i økonomiplanperioden Dette gjelder oppgradering av de mindre avløpsrenseanleggene og oppgradering av Espeland og Kismul vannbehandlingsanlegg. I tillegg er det nødvendig å sikre et fortsatt høyt nivå på fornyelse av ledningsnettet for å sikre funksjonsdyktighet og standard. I tråd med hovedplaner innebærer dette en opptrapping av va-gebyrene i tiårsperioden for å finansiere nødvendig investering og drift. Bergen kommune har de senere år hatt relativt sett lave vann- og avløpsgebyrer sammenlignet med nabokommunene og gjennomsnittet i landet, slik at økningen skjer fra et lavt gebyrnivå. 1. Innledning Statistisk Sentralbyrås byggekostnadsindeks for boligblokk totalt er mer relevant enn konsumprisindeksen for å måle pris- og lønnsveksten på va-området. Dette gjelder for både investeringskostnader og driftsutgifter (eksklusive renter, avskrivninger og lønn til egne ansatte). Denne byggekostnadsindeksen har i årene fra 2012 til 2013,, 2016 vist en vekst på 2,8 %, 2,7 %, 2,7 % og 2,0 %. Årsgebyr for vann og avløp samlet er i økonomiplanperioden budsjettert med en årlig regulering som vil avvike noe fra de siste års årlige vekst i byggekostnadsindeks for boligblokk totalt. Dette har følgende hovedforklaringer: 4 4

5 Flere store investeringsprosjekter (over 100 mill. kr pr. tjeneste) er nylig ferdig, under gjennomføring eller foreslått gjennomført i økonomiplanperioden eller i hovedplanperioden Dette gjelder Svartavatnet dam i Gullfjellet med sluttkostnad 202 mill. kr som ble tatt i bruk i Fire store avløpsrenseanlegg med prognose mill. kr og nytt biogassanlegg med prognose 370 mill. kr tas i bruk i perioden Oppgradering av mindre avløpsrenseanlegg har budsjett 700 mill. kr i hovedplanperioden. Oppgradering av Espeland vannbehandlingsanlegg har budsjett 410 mill. kr i økonomiplanperioden. Oppgradering av Kismul vannbehandlingsanlegg har budsjett 200 mill. kr i hovedplanperioden. Disse store prosjektene utgjør til sammen mill. kr. Hovedplaner for vann og avløp forutsetter høy innsats innen fornying av va-anleggene over driftsbudsjettet, og til et nivå der 1 % av ledningsnettet for vann og 1,2 % for avløp skiftes ut som årlig gjennomsnitt. Årsbudsjett fornying ledningsnett øker til 180 mill. kr i 2017, mot regnskap 164 mill. kr i Lavt rentenivå og noe bruk av fondsmidler gjør at årsgebyrene for både vann- og avløp fra 2016 til 2017 anbefales uendret. Gebyr for en gjennomsnittlig abonnent, (som representerer 120 m2 bruksareal med stipulert forbruk vil være kr (inkl. mva.). Ved forrige rullering av økonomiplanen var det budsjettert en økning i gebyrene på 4,1 %. 2. Selvkost selvkostfond Selvkostregelverket gir helt klare føringer for hvilke kostnader som skal dekkes av gebyrene, og hvordan disse skal beregnes. Gebyrene er dermed en direkte konsekvens av aktivitetsnivået (drift, vedlikehold og fornying av anlegg), samt av renter og avdrag fra investeringer. Eventuelt overskudd avsettes til og eventuelt underskudd dekkes inn ved bruk av egne selvkostfond. Fondstransaksjoner er slik at netto utgift selvkost blir 0 hvert år for hvert av de tre selvkostområdene vann (produksjon av vann, distribusjon av vann), avløp (avløpsnett, avløpsrensing) og slamavskillere (tømming av slamavskillere inkl. septiktanker). 3. Generelt om utviklingen i vann- og avløpsgebyrene Årsgebyrenes satser for abonnement og forbruk for vann og avløp er de fire satsene som omfatter flest kunder (abonnenter) og står for 96 % av prognose gebyrinntekter i 2016, og som derfor har høyest fokus. Fondsutviklingen Ser vi tilbake til 2005 hadde Bergen kommune relativt store selvkostfond på va-området. De ordinære selvkostfondene, som i 2005 utgjorde kr 174,5 mill. ble bygget ned til og med Samtidig ble tilbakebetalingsfondet på totalt kr 151 mill. inkl. renter bygget ned til og med Fondsutviklingen er vist i følgende tabell. Alle tall er i mill. kr og viser saldo ved slutten av året, (år 2016 og deretter er prognose): 5 5

6 Fond Selvkostfond vann Selvkostfond avløp Tilbakebetalingsfond vann Tilbakebetalingsfond Selvkostfond slamavskillere Sum selvkostfond ,8 11,2 9, ,4 48,7 34,1 45,2 66,3 82,1 75,6 61,0 42,8 22,6 122,7 121,3 119,8 38,6 9,8 2,6 7,1 51,4 77,0 104,6 125,5 132,3 96,0 67,5 37,0 19,8 64,9 54,9 47,4 27,0 15,5 6, ,9 54,9 47,4 39,9 32,4 24,9 17,4 9,9 2, ,5 1,0 1,0 4,3 7,8 9,2 8,8 8,3 7,7 7,0 304,3 242,3 224,3 105,5 57,7 33,8 33,4 111,0 114,5 154,0 199,7 223,6 180,4 136,8 87,5 49,4 Det er ikke et mål å ha betydelige beløp avsatt i fond, og den nedbyggingen av fondene som skjedde i perioden må sees på bakgrunn av dette. Økningen i selvkostfond i gjør det mulig å budsjettere med en jevnest mulig gebyrutvikling i økonomiplanperioden samtidig som fondene trappes gradvis ned. Et løpende selvkostfond av et visst omfang, kan forsvares som middel mot uforholdsmessige svingninger i gebyrene fra ett år til et annet grunnet uforutsette endringer i kostnadsbildet. Dette kan også være viktig fordi kommunen er selvassurandør innen vann- og avløp. Det siste året i hovedplanperioden er fondene ferdig bygget ned slik at sum selvkostfond blir 42 mill. kr, ( ). En av forklaringene til økningen i selvkostfond i perioden 2014 til 2016 er at kalkulatorisk rentesats har holdt seg lav over flere år, mens det har vært budsjettert en årlig økning i satsen i økonomiplanperiodene ved budsjettrulleringene. Kalkulatorisk rentesats og gjeld Fra regnskap 2014 og i budsjetter deretter er det lagt til grunn et nytt prinsipp for kalkulatorisk rentesats i samsvar med H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, som er Kommunal- og moderniseringsdepartementets siste revisjon. Det brukes 5-årig swap-rente (Kommunalbanken as) pluss 0,5%-poeng mot tidligere 3-årig statsobligasjonsrente (Norges Bank) pluss 1,0%-poeng. Utviklingen i kalkulatorisk rentesats og gjeld utgående balanse i milliarder kr er vist i følgende tabell. Tallene for er prognose og før dette regnskap. År Rente 3,90 % 4,74 % 5,79 % 5,53 % 3,71 % 3,46 % 3,24 % 2,44 % 2,62 % 2,68 % 1,94 % 1,60 % 1,70 % 1,90 % 2,20 % 2,40 % Gjeld i løpende priser 1,2 1,3 1,3 1,5 1,6 1,7 1,7 2,0 2,5 3,0 3,4 3,8 3,9 4,1 4,6 5,1 6 6

7 Gjeld i faste priser 1,8 1,8 1,7 1,8 2,0 2,0 2,0 2,2 2,7 3,2 3,5 3,9 3,9 4,1 4,4 4,8 For gjelden i faste 2017-priser er byggekostnadsindeksen for boligblokk totalt lagt til grunn. Fra 2015 til 2016 og videre til senere år er det lagt til grunn en årlig vekst i indeksen på 2,0 %. En andel på 71 % av gebyrinntektene og dermed gjelden er i 2016 henførbar til boliger og dermed byens innbyggere direkte. Det resterende er henførbar til private og offentlige virksomheter. 4. Gebyrendringer fra 2016 til 2017 VA-gebyrene slik de er foreslått for 2017 reflekterer ambisjonsnivået i hovedplaner , jfr. bystyrets vedtak i sakene 165 og 166 den 24. juni I tillegg til investeringer til miljøtiltak og høyere sikkerhet og kvalitet innen va-området, viderefører disse ambisjonen om en utskiftingstakt i ledningsnettet på 1 % pr. år. Gebyrene er en direkte konsekvens av det planlagte aktivitetsnivået, renter og avskrivninger fra investeringer og fondstransaksjoner. Vi får dermed følgende hovedkomponter i driftsregnskapet (selvkostregnskapet): Forvaltning. Drift og vedlikehold av ledningsnett og andre anlegg. Fornying (rehabilitering) av ledningsnett og andre anlegg. Avskrivninger (lineære, iht. selvkostregelverket). Rentekostnader. Driftsinntekter (som hovedsakelig er gebyrinntekter). Fondstransaksjoner (slik at gebyrområdene får netto utgift lik 0). Utviklingen av hovedkomponentene i driftsbudsjettet i løpende kroner er som vist i følgende tabell som også viser andeler i %. Beløpene er regnskap for 2014 og 2015, prognose for 2016 og budsjett deretter. (Alle enkeltbeløp inkl. summene er avrundet til hele millioner kr.) Drift, selvkost Forvaltning % % % % % % % Drift og vedlikehold % % % % % % % Fornying (netto) % % % % % % % Avskrivninger % % % % % % % Rentekostnader % 62 8 % 57 7 % 65 8 % 76 8 % % % Delsum % % % % % % % Driftsinntekter Fondstransaksjoner (netto) Netto utgift Sammenheng fondstransasjoner og gebyrendringer Fondstransaksjoner (netto) inkluderer renteinntekter av fond. Positivt beløp for fondstransaksjoner (netto) betyr netto avsetning til fond og negativt beløp netto bruk av fond. Bruken av fond må trappes gradvis ned hvis man vil unngå en stor gebyrøkning året etter at man sluttet å bruke av fond. Hvis årlig gebyrøkning er større enn forventet vekst i byggekostnadsindeksen, er følgende lagt til grunn. Fond trappes ned slik at årlig gebyrøkning (for selvkostområde vann og avløp uavhengig av hverandre), blir tilnærmet den samme alle år i økonomiplanperioden og ved behov også videre utover i hovedplanperioden. 7 7

8 I økonomiplanperioden er kostnadsøkningen til drift utover renter og avskrivninger for de fire nye hovedavløpsrenseanleggene og biogassanlegget grovt kalkulert til 24 mill. kr pr. år. I andre halvår 2016 forventes kontraktene som gjelder driften å være avklart slik at budsjettet kan bli mer nøyaktig ved neste rullering av økonomiplanen. Slike kostnader gjelder de to selvkostområdene avløp og slamavskillere. Foreslått gebyrøkning for 2017, gebyrprognose for Årsgebyr for vann foreslås uendret og årsgebyr for avløp foreslås uendret fra 2016 til 2017 for abonnenter med stipulert forbruk. Det foreslåes at fordelingen mellom abonnements- og forbruksgebyr holdes uendret. Endringene vil dermed bli de samme for abonnenter med målt forbruk som ved stipulert forbruk, forutsatt at det målte vannforbruket er uendret fra år til år. Gebyr for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere foreslåes uendret fra 2016 til Dette skyldes at selv om prognose for utgående balanse selvkostfond i 2016 og 2017 er stor i forhold til årlige brutto kostnader før avsetning til selvkostfond, så er biogassanlegget planlagt satt i drift i Deler av biogassanlegget har en egen prosesslinje for behandling av slam fra slamavskillere. Antall tonn av slik slam er betydelig mindre enn antall tonn fra avløpsrenseanlegg slik at prosesskostnadene pr. tonn blir høyere for slam fra slamavskillere enn fra avløpsrenseanlegg. Kostnadene innen tjenesten vil således øke. Historisk og foreslått endring i satser for årsgebyrer er vist i følgende tabell: Justering av årsgebyr fra forrige år i % Justert budsjett Forslag økonomiplan År Vann ,6 2,6 26 4,3 9,1 3,1 3,8 4,5 3,8 3, ,9 3,9 3,9 Avløp ,7 2, ,7 11,2 14,1 10,6 2,2 12,5 9 7,3 0 6,3 6,3 6,4 Slam ,6 2 16, Måler 4 2 2, Sum mill. kr Reduksjonene i 2003 og 2005 skyldes at etter 2002 er det ingen overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet, overgang fra 20 til 40 års avskrivningstid for investeringer i ledningsnett og reduksjon i rentenivået. I siste linje i tabellen er det vist summen av innkrevde årsgebyr for hvert år, oppgitt i mill. (løpende kroner ekskl. mva. Tallet for 2016 er prognose). Arealtyper Andel av abonnentene som betaler abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode er redusert til 0,5 % pr. 2. termin Prosessen med å konvertere alle til abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i matrikkelen videreføres. Abonnenter med målt forbruk (vannmåler) og nye abonnenter betaler etter areal slik det er fastsatt i matrikkelen. Årsgebyr for leie av vannmåler Satsene for leie av vannmåler foreslås uendret fra 2016 til

9 Gebyrer for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere Satsene for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere foreslås uendret fra 2016 til Engangsgebyrer for vann og avløp Satsene for engangsgebyrer foreslås øket med 1,8 % fra 2016 til Maksimale egenandeler ved krav etter plan- og bygningsloven 27-1 og 27-2 om tilknyting til offentlig vann og/eller avløp for eksisterende bygg Egenandelene gjelder ikke ved nybygg. Egenandelene kommer i tillegg til engangsgebyrer for vann og/eller avløp. Det gis ca. 25 krav om tilknytning pr. år, i hovedsak for avløp. Egenandelene har de siste årene vært lave sett i forhold til hva dette koster og prisutviklingen på eiendommer. Kostnadene utover egenandelene dekkes av de kommunale inntektene innen vann og avløp, dvs. i praksis av alle andre abonnenter enn dem som får krav om tilknytning. De maksimale egenandelene foreslåes øket med 25 % for både vann, avløp og ved krav om begge. 5. Gebyrutvikling. Sammenlikning med andre storbyer og nabokommuner Nivået på årsgebyrer i Bergen ligger vesentlig under de største nabokommunene for en standardbolig, jf. tabell nedenfor. Målt mot de andre store byene er forskjellene mindre, der Bergen og Trondheim har hatt tilnærmet like årsgebyrerer i årene Bergen ligger høyest av de store byene i Oslo og Stavanger har begge siden 2010 hatt lavere gebyr enn Bergen. Det kan bemerkes at Oslo at fra 2014 til 2015 økte gebyret med 22 % og reduserte det med 2% fra 2015 til Bergen har imidlertid gjennomført en rekke større investeringer knyttet til vannkvalitet og sikkerhet som de andre store byene må gjennomføre kommende år, noe som er innbakt i dagens va-gebyrer i Bergen. Videre har Bergen ved fornying (rehabilitering) og investeringer innen ledningsnett, dammer og avløpsrensing innarbeidet kapasitet til å møte den store forventede befolkningsveksten. Sammen- Årsgebyr vann og avløp likning av kommuner Endring Oslo ,0 % Bergen ,1 % Trondheim ,7 % Stavanger ,7 % Askøy ,0 % Os ,4 % Fjell ,0 % Lindås ,1 % Tall for 120 m 2 bruksareal. Kilde: KOSTRA og kommunenes nettsider for Tall inkl. mva. 9 9

10 1 Trondheim kommune legger vannmåler til grunn for de fleste abonnenter. Det er her stipulert et forbruk på 150 m 3 i samsvar med KOSTRAs definisjoner. Det er lagt til målerleie som ikke rapporteres fra KOSTRA. 2 Stavanger kommune holdt i en årrekke gebyrene uendret og på et unormalt lavt nivå, grunnet store fondsmidler som subsidierte va-gebyrene (i enda større grad enn i Bergen). Dessuten har Bergen sammenliknet med de andre store kommunene større geografiske og topografiske utfordringer. Kartet nedenfor viser at Bergen har større spredning i tettstedsarealer og lengre kystlinje. Bergen har derfor flere vannbehandlingsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner mv.. Kart i ens målestokk for de fire største byene 10 10

11 Gebyrregulativ for vann- og avløpsgebyrer m.v. for Bergen kommune i NB satsene er vist inklusive 25% merverdiavgift. Satsene før justering er vist i parentes. 1. Forskrift om satser for engangsgebyrer, årsgebyrer og gebyrer for tømming inkl. behandling/ avvanning av slamavskillere Fastsatt av Bergen bystyre med hjemmel i forskrift nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 16-1, jfr. lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 5, lov 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26, 30 og Engangsgebyrer for tilknytning til offentlig vann- og avløpsledning Vann Avløp Engangsgebyr pr.m 2 : Kr 35,00 (34,38) Kr 35,00 (34,38) For tilbygg betales for det areal som er større enn 50 m Årsgebyrer for vann og avløp Abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i matrikkelen Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 6,83 Kr 9, Forbruksgebyr A. Forbruksgebyr pr. m 3 : Kr 10,11 Kr 14,08 B. Stipulert (ikke målt) vannforbruk, m 3 pr. m 2 : 1,3 1, Leie for vannmåler Vann- og avløpsetaten fastsetter kategori, dimensjon, om flere målere skal parallellkobles og om det skal anvendes kombinasjonsmålere, jfr. Bergen kommunes forskrifter. Leien er pr. måler pr. år. For parallellkoblede målere er leien pr. gruppe av slike pr. år. Vannmålerdimensjon avrundes oppover til nærmeste kategori. Gebyrkategorier, vannmålerdimensjon Gebyr A. DN 20 mm (inntil Q n 2,5 / 3 / 4 tomme) Kr 700,00 B. DN 25 mm (inntil Q n 6 / 1 tomme) Kr 1.625,

12 C. DN 40 mm (inntil Q n 10 / 1 1 / 2 tomme) Kr 1.650,00 D. DN 50 mm inntil DN 100 mm Kr 2.362,50 E. over DN 100 mm og måler til midlertidig tiltak Kr 2.975,00 Leie for måler til midlertidig tiltak er uavhengig av vannmålerdimensjon. Leie av måler til midlertidig tiltak fastsettes som om leietiden var minst et helt år. Woltmanmåler og/eller kombinasjonsmåler og elektromagnetisk måler fastsettes i kategori D. eller E Abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode Vann Avløp Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 11,85 Kr 16, Gebyrer for tømming inkl. behandling/ avvanning av slamavskillere Årsgebyrer Gebyrkategorier Gebyr A. Tanker inntil 4 m 3 Kr 2.300,00 B. Tanker over 4 til og med 6 m 3 Kr 3.462,50 C. Tanker over 6 til og med 8 m 3 Kr 4.612,50 D. Tanker over 8 til og med 10 m 3 Kr 5.762,50 For slamavskillere kategori A - D som blir tømt 1 gang pr. 2. år, vil beløpet bli fordelt på terminvise innbetalinger over 2 år. For slamavskillere som er tilknyttet offentlig avløpsnett, er kostnaden til tømming hvert andre år inkludert i det årlige avløpsgebyr Gebyr pr. utført tømming Tanker over 10 m 3 : pr m 3 tømt Kr 576, Etterbehandling slam Slam levert til etterbehandling: pr m 3 slam Kr 362,

13 2. Maksimale egenandeler ved pålegg om tilknyting til offentlig vann- og/eller avløpsledning for eksisterende bygg. Fastsatt av Bergen bystyre med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-1 og 27-2 om tilknytning til offentlig vann- og avløpsledning. A. Vann kr ,00 ( ,00) B. Avløp kr ,00 ( ,00) C. Vann og avløp kr ,00 ( ,00) 3. Anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg Fastsatt av Bergen bystyre med hjemmel i Sanitærreglementet for Bergen kommune, vedtatt av bystyret , sak 80/6, sist revidert januar Utførelse av anboringer, forgreninger m.v. på kommunalt ledningsanlegg betales etter regning. 4. Merverdiavgift Alle satser er vist inklusive 25 % merverdiavgift

14 Vedlegg 4 c) Premisser for gebyrregulativ 2017 for byggesak, private planer og oppmålingsforretninger Innledning Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra eksisterende regulativ, og med gebyr som skal dekke alle merkostnader kommunen påføres ved å produsere tjenestene. Det bygger på selvkostprinsippet for tjenesteområdene; private planer bygge- og delesaker oppmålingsforretninger Ovennevnte områder drives i dag til 100 % selvkost, dvs. at Bergen kommunes merkostnader ved å tilby disse tjenestene fullt ut skal dekkes av gebyrinntektene så langt det er mulig. Gebyrregulativet vedtas med hjemmel i følgende lover: Plan- og bygningsloven (27. juni 2008) «33-1: Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren.», i tillegg til: Lov om eigedomsregistrering (17. juni 2005) Matrikkelloven 32, Eierseksjonsloven 7 Forurensingsloven 52 A. Gebyrregulativet avgis som en egen kommunal forskrift. Det er vektlagt å utarbeide et regulativ som: 1. Gjenspeiler selvkostprinsippet for gebyrberegning, i tråd med lov og forskrift. 2. Er enkelt å forstå og som gir forutsigbarhet for publikum. 3. Gir mest mulig riktig og rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike sakstyper. 4. Reduserer/avskaffer tap på fordringer 5. Ivaretar mulighet for forskuddsbetaling Selvkostprinsippet/inntektsgrunnlag Gebyrene skal dekke alle merutgifter som kommunen påføres ved å produsere tjenestene. Det legges opp til at selvkostområdene skal gå i balanse. På de områder der tjenestene kan fullfinansieres via gebyr, legges det opp til 100 % dekning. Forslaget til regulativ for 2017 skal fordele kostnadene knyttet til saksbehandlingen på en slik måte at det i størst mulig grad gjenspeiler de faktiske kostnadene på hvert enkelt saksområde. Anslått volum og type saker som vil komme til behandling, bygger på antakelser om utvikling i markedet og tidligere erfaringer. Erfaringsgrunnlaget for beregning av satser for 2017 er fortsatt noe begrenset på grunn av omlegging av Plan og bygningsloven. Det er utarbeidet analyser og laget prognoser for sannsynlig inntektsbortfall og økte kostnader med utgangspunkt i endringer som trådte i kraft og En del av endringene får også konsekvenser for rutiner, rapportering av tidsbruk og rapportering til SSB via KOSTRA. Våren 2017 skal etaten evaluere et forsøk med timeregistrering i behandling av private reguleringsplaner. Forsøket skal gi grunnlag for vurdering av mulighetene for fakturering basert på medgått tid som 1 14

15 alternativ til dagens gebyrsatser. Dersom forsøket gir brukbare resultat, vil en slik ordning kunne videreføres. Bygge- og delesaker har en fremførbar gjeld på kr 4,6 mill. og området har de siste årene gått med underskudd. Private planer opparbeidet et mindre overskudd i 2015 med kr 0,2 mill. og for Oppmålingsforretninger er saldo fremførbar gjeld kr 1.1mill. Det forutsettes effektivisering i budsjett for 2017 for de fleste områder. I 2017 legges det opp til at gebyrene skal ivareta selvkost. Et eventuelt overskudd på selvkostområdene avsettes til bundet selvkostfond og et eventuelt underskudd dekkes inn ved bruk av det respektive selvkostfond under forutsetning av at det er dekning på fondet. Hvis ikke blir det et framførbart underskudd som eventuelt kan dekkes av framtidige gebyr. Etaten har en del kostnader knyttet til oppgaver som ikke kan gebyrlegges. Det må fortsatt påregnes at bykassen må delfinansiere områdene ulovlighetsoppfølging, grunnlagsnett, seksjonering, annengangsbehandling av private planer og tap av gebyr ved fristoversittelser. Siden 2009 har det vært lagt ned et betydelig arbeid med utvikling av arbeidsprosesser, noe som har resultert i en kraftig reduksjon i årlige tap av gebyr. Selvkostområdene har en iboende risiko for å pådra kommunen kostnader ved juridisk representasjon og erstatninger. I 2015 bidro bykassen med 2 mill.kr i en enkeltsak. Samlet gjeld til bykassen er 5,5 mill.kr områdene har til bykassen. Når et selvkostområde ikke har positivt selvkostfond, må gebyrene økes for å dekke kostnadsøkninger/inntektsreduksjoner. Private planer øker sine gebyrer i snitt med 2,3 %. Bygge og delesaker øker gebyrene med 7 % og Oppmålingsforretninger med 2,3 % økning av gebyrene i forhold til Enkeltgebyr har større økning og enkelte områder har større økning. Dette for å oppfylle kravet til selvfinansiering. Det er ikke lenger gebyrinntekter fra behandling av saker om ansvarsrett, bortsett fra ansvarsrett for selvbyggere. Med de økninger i gebyrsatser som foreslås her, er likevel inntektspotensialet begrenset. Lønnsglidningen er ikke hensyntatt ved fastsettelse av nye gebyrsatser for 2017, på samme måte er effektivisering også på lønnsområdet lagt til grunn for å ta hensyn til at konjunkturendringer påvirker etterspørsel etter våre tjenester. Det vil være en moderat risiko for underskudd også i de kommende år. Balanse i regnskapet vil være avhengig av utviklingen i markedet, og at planlagte omstillingstiltak gir forventet effekt. Forslag til endring i Gebyrregulativet Forslag til endringer for gebyrregulativet for 2017 er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer fra eksisterende regulativ. Utover nødvendige presiseringer i tekst for gebyrregulativet 2017, er det også nødvendig med nye tjenester kommunen må ta betalt for og ta høyde for elektroniske betalingsordninger. Gebyrene skal dekke alle merutgifter som kommunen påføres ved å produsere tjenestene, og det legges opp til at selvkostområdene skal gå i balanse eventuelt med et lite overskudd som skal dekke fremførbar gjeld til bykassen. 2 15

16 GEBYRREGULATIV 2017 PLAN- OG BYGNINGSETATEN GEBYRER MED HJEMMEL I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 33.1, MATRIKKELLOVEN 32, EIERSEKSJONSLOVEN 7 OG FORURENSNINGSLOVEN 52a FORSKRIFT VEDTATT AV BERGEN BYSTYRE DEN 14. DESEMBER 2016 GJELDENDE FRA

17 INNHOLD KAP 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER Betalingsplikt Tidspunkt for gebyrfastsettelsen Betalingstidspunkt Søknader som trekkes, returneres eller avvises Søknader som fører til avslag Reduksjon av gebyr Klageadgang 5 KAP 2 PRIVATE PLANFORSLAG Reguleringsplan, detaljregulering, pbl 12-3, og Mindre endringer i reguleringsplan, pbl Forslag til planprogram iht. forskrift om konsekvensutredning, 7 pbl 12-9 og Oppstartmøter og underveismøter, pbl Prinsippsaker om reguleringsspørsmål, pbl 12-8 og Tilleggsgebyr ved endring av planforslag 8 KAP 3 BYGGE- OG DELESAKER Generelt Driftsbygninger i landbruket pbl 20-3 og Midlertidige tiltak, pbl. 20-4c Tilbygg og påbygg til boliger, pbl Nye boenheter søknadspliktige tiltak, pbl Garasjer, carport og uthus, pbl 20-3, Ervervsbygg, pbl A Konstruksjon eller anlegg, pbl B Naust, pbl og Endring og reparasjon, pbl 20-3 og Bruksendring, pbl Riving, pbl og Sammenføyning av bruksenheter, pbl A Innhegning, pbl B Skilt og reklame, pbl Vesentlige terrenginngrep, pbl Anlegg av veg eller parkeringsplass, pbl Separat søknad om bygningsteknisk installasjon, pbl Diverse tiltak Forhåndskonferanse, pbl Godkjenning av ansvarsrett Midlertidig brukstillatelse Tiltak igangsatt eller tatt i bruk uten søknad eller i strid med tillatelse Søknad om overføring av areal, opprettelse av ny grunneiendom, 15 ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, sletting av klausul, pbl Dispensasjoner etter plan- og bygningsloven, kap. 19, og fritak fra 15 teknisk forskrift Avsluttet sak før realitetsvedtak

18 KAP 4 MATRIKKELLOVEN Oppretting av matrikkelenhet Grensejustering Arealoverføring Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning 4.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter 4.6 Utstedelse av matrikkelbrev Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering 4.8 Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning om vinteren 22 KAP 5 SEKSJONERING Seksjoneringsbegjæring 22 KAP 6 REFUSJON Refusjonsberegning 23 KAP 7 TIMESATSER Gebyr som beregnes på grunnlag av anvendt tid 23 KAP 8 FORURENSET GRUNN 8-1 Forurenset grunn, Forurensingsloven 52a

19 KAP 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 BETALINGSPLIKT Den som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret faktureres tiltakshaver eller forslagsstiller - bestiller. Vi forholder oss til én tiltakshaver eller forslagsstiller eller bestiller og sender én faktura. Ved flere tiltakshavere eller forslagsstillere/bestillere regnes disse som solidarisk ansvarlig for gebyret. Det fastsatte gebyret skal betales uavhengig av senere endring, f.eks. ved endring etter klage på vedtak, refusjon eller eventuell søknad om redusert gebyr eller ved klage på gebyr. Saker som etter matrikkelloven krever tillatelse/vedtak for å kunne gjennomføres, regnes ikke som fremsatt før slike forutsetninger foreligger. 1-2 TIDSPUNKT FOR GEBYRFASTSETTELSE Gebyr fastsettes etter de satser som gjelder på det tidspunkt kommunen har mottatt komplett søknad, endringssøknad, rekvisisjon, forslag til planprogram iht. forskrift om konsekvensutredning eller saker som etter matrikkelloven krever tillatelse eller vedtak for å kunne gjennomføres. Ved innsending av privat forslag til detaljreguleringsplan beregnes gebyret når planforslag er mottatt av kommunen. 1-3 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyr for ulike sakstyper faktureres slik: Ved innsending av privat forslag til detaljreguleringsplan faktureres gebyret når planforslag er mottatt kommunen.planforslaget legges ikke ut til offentlig ettersyn før gebyret er betalt. Eventuell restbetaling eller tilbakebetaling avregnes etter at vedtaket er utstedt. Prinsippsaker: Gebyr faktureres når saken er sendt til politisk behandling eller saken er trukket. I andre saker faktureres gebyret når det er fattet vedtak i saken, eller saken avsluttes på annen måte. Oppstartsmøter og underveismøter: Gebyr faktureres når møtet er gjennomført. Forhåndskonferanser: Gebyr faktureres etter avholdt forhåndskonferanse. Bygge- og delesaker: Gebyret faktureres når det er fattet 1.gangs vedtak i saken. Ved klage på bygge/delesaker utsettes ikke betalingsfristen. Det betales gebyr pr. tiltak pr. søknad. Saker etter matrikkelloven faktureres gebyr når oppmålingsforretning er avholdt. Saker om utsatt oppmålingsforretning faktureres hele gebyret når tillatelse foreligger. Seksjoneringssaker: Gebyr faktureres når vedtak er fattet. Refusjonssaker: Inntil kr ,- betales på forskudd, underveis delfaktureres etter medgått tid og avregningsfaktura betales når arbeidet er utført og dokumentert. Saker som er trukket, returnert eller avvist, faktureres når saken avsluttes uten realitetsvedtak. Gebyret forfaller til betaling 21 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr i henhold til inkassoforskriften. Ved innføring av elektroniske selvbetjeningsløsninger for betaling av gebyr skjer betaling ved bestilling av tjenester, eventuelt i forhold til betalingstidspunkt fastsatt i løsningen. 6 19

20 1-4 SØKNADER SOM TREKKES, RETURNERES ELLER AVVISES Det kreves gebyr for saker som returneres som ikke søknadspliktige og saker som avvises. For bygge- og dele søknader som trekkes før vedtak er gitt, fastsettes gebyret til 50% av ordinært gebyr avgrenset oppover til kr For byggesøknader som trekkes etter at rammetillatelse er gitt, men før igangsettingstillatelse er gitt, fastsettes byggegebyret til 75 % av ordinært gebyr. Dersom en byggesøknad trekkes etter at tillatelse til tiltak/rammetillatelse er gitt eller ved bortfall av tillatelse i henhold til Plan- og bygningsloven 21-9, refunderes ikke gebyr. Ved skriftlig tilbaketrekking av et planforslag før saken er vedtatt lagt ut til offentlig høring fastsettes gebyret til 50 % av ordinært gebyr. Det samme gjelder når en sak må avsluttes som uaktuell, som følge av manglende oppfølging av saken fra forslagsstiller. 1-5 SØKNADER SOM FØRER TIL AVSLAG Saken anses som avsluttet dersom det ikke er sendt endring/klage innen klagefristens utløp. Ved avslag på søknad etter Plan- og bygningsloven 20-2 fastsettes et gebyr på 100% av ordinært gebyr. Ved avslag etter Plan og bygningsloven kap. 19 (dispensasjoner eller fritak) betales fullt gebyr. Gebyr for behandling av dispensasjonssøknad faktureres uavhengig av avslag eller godkjennelse. Gebyret blir ikke godskrevet i ny sak ved ny innsending av likelydende eller revidert søknad på samme tiltak etter klagefristens utløp. 1-6 REDUKSJON AV GEBYR Dersom Plan-og bygningsetaten etter egen vurdering, eller etter skriftlig søknad anser gebyret som åpenbart urimelig, kan gebyret settes ned. Når særlig grunn foreligger, kan det søkes om redusert gebyr. Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen Varekode Beskrivelse Reduksjon av gebyr Pris 1-7 KLAGEADGANG Gebyrregulativet er en forskrift fastsatt av Bystyret og kan ikke påklages. Anvendelsen av regulativet kan i henhold til forvaltningsloven påklages til Fylkesmannen i Hordaland. 7 20

21 KAP 2 PRIVATE PLANFORSLAG 2-1 REGULERINGSPLAN, DETALJREGULERING, PBL 12-3, og Behandling av planforslag belastes med gebyr, minimum kr og maksimum kr I tillegg til gebyr for behandling av planforslag betales gebyr for oppstartmøte/underveismøte, i tillegg til eventuell behandling av prinsippsak eller planprogram med konsekvensutredning. Det fastsettes gebyr etter planområdets areal: For areal fra 0m² til og med 5.000m² kr , For areal fra og med 5.001m² til og med m² kr , For arealer over m² betales et tillegg pr. 1000m² kr 1.860,- Dersom kommunen krever at forslagstillers planområde utvides utover det som er nødvendig for å vurdere konsekvenser av planforslaget, skal denne utvidelsen ikke tas med ved gebyrfastsettelsen. Kommunen bestemmer hvilket areal som eventuelt kan trekkes ut. Det fastsettes følgende tilleggsgebyr for bebyggelse/bruksareal (BRA): Varekode Beskrivelse Pris For hver 100m² nytt bruksareal (BRA), inntil m² kr For hver 100m² eksisterende bruksareal (BRA), inntil m² kr 1.080,- Det beregnes arealer både over og under terreng. Eksisterende bebyggelse som skal bestå og som endrer formål og/eller får økt utnyttelsesgrad, skal medregnes i forhold til endring/økning. Arealet beregnes i henhold til NS Ny behandling av revidert planforslag: Varekode Beskrivelse Dersom et planforslag har vært avvist av kommunen og nytt revidert planforslag innenfor det samme planområdet framlegges til ny behandling skal det betales gebyr for det reviderte planforslaget. Pris Gebyret fastsettes til 100 % av ordinært gebyr. 2-2 MINDRE ENDRINGER I REGULERINGSPLAN, PBL For planareal fra 0 inntil 5.000m² kr , For planareal over 5.000m² kr ,- For mindre endringer skal det også fastsettes tilleggsgebyr for bebyggelse: Varekode Beskrivelse Pris For hver 100m² nytt bruksareal (BRA), inntil m² kr For hver 100m² eksisterende bruksareal (BRA), inntil m² kr 1.080,- 8 21

22 Det beregnes arealer både over og under terreng. Eksisterende bebyggelse som skal bestå og som endrer formål og/eller får økt utnyttelsesgrad, skal medregnes i forhold til endring/økning. Arealet beregnes i henhold til NS FORSLAG TIL PLANPROGRAM IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING, PBL 14-2 og 12-9 Varekode Beskrivelse I de tilfeller der kommunen er ansvarlig myndighet for vedlegg I og II-tiltak til forskrift om konsekvens-utredninger, skal det for behandling av disse faktureres et gebyr når forslaget er sendt til politisk behandling eller trukket. Pris kr ,- 2-5 OPPSTARTMØTER OG UNDERVEISMØTER, PBL 12-8 Varekode Beskrivelse Oppstartsmøte for små og mindre endringer i reguleringsplan, jf , 2.ledd og 12-12, 2.ledd Pris kr , Oppstartsmøte detaljregulering, jf kr Underveismøte detaljregulering, jf , pr. møte kr , Pakke: Ett oppstartsmøte og opptil to underveismøter kr ,- Forslagstiller kan velge mellom å betale gebyr for pakke for oppstartmøte inkludert inntil to møter underveis i prosessen før innsending av planforslaget, eller betaling pr. møte. Dersom planoppstart ikke er dokumentert kunngjort innen 6 måneder etter avholdt oppstartmøte, avsluttes saken og nytt oppstartmøte må avholdes før kunngjøring av planoppstart. Tilsvarende gjelder der komplett planforslag ikke er mottatt innen 1 år etter avholdt oppstartmøte. Det påløper i tilfelle nytt gebyr for oppstartmøte. 2-6 PRINSIPPSAKER OM REGULERINGSSPØRSMÅL, PBL 12-8 og Varekode Beskrivelse Pris For sak om uttale til reguleringsspørsmålet for Byrådet eller Komité kr ,- for miljø og byutvikling med saksbehandling etter pbl 12-11, skal det betales et fast gebyr uavhengig av planområdets størrelse eller eventuelt kompleksitet. 2-7 TILLEGGSGEBYR VED ENDRING AV PLANFORSLAG Varekode Beskrivelse Dersom en forslagstiller på eget initiativ foretar vesentlige endringer av et komplett planforslag etter at det er innsendt for behandling, ilegges det et tilleggsgebyr på 25 % av beregnet gebyr. Pris 25 % tilleggsgebyr av beregnet gebyr 9 22

23 KAP 3 BYGGE- OG DELESAKER 3-1 GENERELT Grunnlag: Av byggesaksgebyret skal ca. 17 % dekke kostnadene med tilsyn, jf. Pbl Hvor ikke annet fremgår utgjør beregningsgrunnlaget for gebyret bruksareal BRA ihht. NS 3940, avrundet nedover til nærmeste m². I tillegg til byggegebyret fastsettes gebyr for annen tjeneste knyttet til søknad slik det fremgår av dette regulativ. Det betales gebyr pr. tiltak Ved tilbygg/påbygg som takoverbygg, karnapp, terrasse, takterrasse, herunder balkong, altan og veranda, utvidelse av eksisterende terrasse og andre tiltak som medfører utvidelse av arealet, utgjør det samlede tilleggsareal grunnlaget for fastsettelsen av gebyret. For tegninger og prosjekt som revideres eller endres etter at førstegangsvedtak er fattet, fastsettes et nytt gebyr på 75 % av ordinært gebyr for den del av tiltaket som revideres. Krever kommunen en helt ny søknad, pålegges det gebyr som for behandling av ny sak. Grønt gebyr: For nye boenheter, jf. regulativets 3-5 og nye ervervsbygg, jf. 3-7 gis det en rabatt på 75 % av byggesaksgebyret for bygg med nullutslippstandard. Rabatten vil bli refundert under forutsetning av at energikravene dokumenteres ved søknad om ferdigattest. 3-2 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET, PBL 20-3 og Driftsbygninger i landbruket m² kr , A Driftsbygninger i landbruket over over 1000 m² Som for ervervsbygg 3-7 kr 53,- pr m MIDLERTIDIGE TILTAK (maks 2 år), PBL 20-4c For brakker med overnatting og andre konstruksjoner som ikke faller under PBL 20-4c, beregnes gebyr i henhold til regulativets Brakker eller bygninger med areal inntil 100m2 og andre kr 7.420,- konstruksjoner som faller inn under denne lovparagraf 20-4c Brakker eller bygninger som faller inn under denne lovparagrafen kr ,- 20-4c, med areal over 100 m² inntil 200 m² Brakker eller bygninger som faller inn under denne lovparagrafen kr ,- 20-4c, med areal over 200 m² inntil 600 m² Brakker eller bygninger som faller inn under denne lovparagrafen kr ,- 20-4c, med areal over 601 m² inntil 1000 m² Over 1000m² kr 53,- per m². Maks kr ,

24 3-4 TILBYGG OG PÅBYGG TIL BOLIGER, PBL 20-2 Varekode Beskrivelse Pris m² kr 9.060, m² kr , Over 100 m² kr NYE BOENHETER SØKNADSPLIKTIGE TILTAK, PBL 20-3 Grønt gebyr: Det gis 75 % reduksjon i byggesaksgebyret etter denne paragraf for tiltak som kan vise til at de vil være et 0-utslippshus eller plusshus. Dvs. bygninger som i tillegg til å være ett passivhus produserer egen energi som dekker livsløpet og produksjon av bygget. For institusjon/omsorgsbolig, med egne boenheter, fastsettes gebyr etter denne paragrafen. Fellesareal fastsettes gebyr etter 3-7 Varekode Beskrivelse Pris De første fem boenheter, pr.enhet, uansett størrelse kr , De neste 6-10 boenheter, pr. enhet, uansett størrelse kr , De neste boenheter, pr. enhet, uansett størrelse kr , De neste boenheter, pr. enhet, uansett størrelse kr , De neste boenheter, pr. enhet, uansett størrelse kr 8.480, Gebyret skal ikke overstige kr ,- 3-6 GARASJER, CARPORT OG UTHUS, PBL 20-3, For garasje, carport, parkeringshus, kjeller eller anlegg som inngår som del av bygning, eller er frittstående, fastsettes separat gebyr etter denne paragrafen. Varekode Beskrivelse Pris m² kr 8.930, m² kr , m² kr , m² kr , m² kr , Over 1000m² kr 63,- per m². Gebyret skal ikke overstige kr ,

25 3-7 ERVERVSBYGG, PBL Grønt gebyr: Det gis 75 % reduksjon i byggesaksgebyret etter denne paragraf for tiltak som kan vise til at de vil være et 0-utslippshus eller plusshus. Dvs. bygninger som i tillegg til å være ett passivhus produserer egen energi som dekker livsløpet og produksjon av bygget. Erversbygg, institusjon/omsorgsbolig m/fellesareal, midlertidige tiltak brakker med overnatting mm, fastsettes gebyr etter denne paragrafen. For institusjon/omsorgsbolig med egne boenheter, fastsettes gebyr for boenheter etter 3-5, og for fellesarealet fastsettes gebyr etter 3-7. Varekode Beskrivelse Pris m² kr , m² kr , m² kr , m² kr , Over 1000m² kr 53,- per m². Gebyret skal ikke overstige kr ,- 3-8A KONSTRUKSJON ELLER ANLEGG, PBL 20-3 Varekode Beskrivelse Pris Kaianlegg eller flytebrygge 0 50 m² kr 9.180, Kaianlegg eller flytebrygge m² kr , Kaianlegg eller flytebrygge m² kr , Kaianlegg eller flytebrygge over 200m² kr 170,- pr. m2 3-8B NAUST, PBL 20-3 og 20-4 Varekode Beskrivelse Pris Naust, 0 50 m² kr , Naust, m² kr , Naust, m² kr , Naust, over 200m² kr 170,- pr. m

26 3-9 ENDRING OG REPARASJON, PBL 20-3 og 20-4 Fasadeendring omfatter bl.a. vindusendring, og endring av kledningsmateriale m.m Varekode Beskrivelse Pris Fasadeendring eller reparasjon på småhus (frittliggende enebolig, kr 5.830,- tomannsbolig, rekkehus, småhus i grupper m.m.). Gjelder alle mindre bygg, Fasadeendring eller reparasjon på større bygninger, pr fasade kr Hovedombygging / vesentlig endring eller vesentlig reparasjon bolig 60% av fullt mm. fastsettes gebyr etter 3-5 gebyr for Hovedombygging,vesentlig endring eller vesentlig reparasjon ervervsbygg mm, fastsettes gebyr etter BRUKSENDRING, PBL 20-3 For bruksendring til nye boenheter, fastsettes gebyr etter 3-5 tiltaket. 60% av fullt gebyr for tiltaket Varekode Beskrivelse Pris For bruksendring som gjelder ervervsbygg betales 50% av % av fullt gebyr for tiltaket Bruksendring av loft, kjeller, garasje eller øvrige rom innenfor en kr 9.890,- boenhet 0-50m² Bruksendring av loft, kjeller, garasje eller øvrige rom innenfor en kr ,- boenhet over 50m² 3-11 RIVING, PBL 20-3 og m² kr 5.300, m² kr 8.500, Over 1000m² kr , SAMMENFØYNING AV BRUKSENHETER, PBL Sammenføyning av bruksenheter, per ny enhet kr ,- 3-13A INNHEGNING PBL Innhegning/forstøtningsmur/støyskjermer/levegger, lengde under kr 5.300,- 10m Innhegning/forstøtningsmur/støyskjermer/levegger, lengde kr , m Innhegning/forstøtningsmur/støyskjermer/levegger, lengde over kr ,- 50m 13 26

27 3-13B SKILT OG REKLAME, PBL Skilttavle og reklameinnretninger pr. tavle/innretning kr 4.500, VESENTLIGE TERRENGINNGREP, PBL Vesentlig terrenginngrep (under ett mål) kr , Vesentlig terrenginngrep, opp til 1000 m² kr , Vesentlig terrenginngrep, 1001 m² til 2000 m² kr Utomhusareal for område, areal over 2000 m² kr 13 pr m ANLEGG AV VEG ELLER PARKERINGSPLASS, PBL Mindre parkeringsplass på terreng (inntil 15 biler) kr 4.500, Større parkeringsplass på terreng kr 9.180, Gangbro/kulvert og lignende kr 9.700, Veganlegg, kjørebro/kulvert og lignende kr , Ladestasjon kr , SEPARAT SØKNAD OM BYGNINGSTEKNISK INSTALLASJON, PBL 20-3 Trappeheis og personheis i bolighus og småhus (inntil4 etasjer) unntas fra gebyr Ventilasjonsanlegg uten nabovarsling kr 4.500, Ventilasjonsanlegg med nabovarsling. (Kuldeanlegg og kr 9.180,- varmepumpe) Automatisk brannvarslingsanlegg kr 4.500, Automatisk brannslukkingsanlegg kr 4.500, Felles VA-anlegg i grunn, inntil 50 boenheter kr , Felles VA-anlegg i grunn, over 50 boenheter kr Heis, rulletrapp, rullende fortau, rullebånd og lignende som er kr 4.500,- søknadspliktig etter pbl DIVERSE TILTAK, PBL For arbeid som ikke kan beregnes etter satser nevnt ellers i kr 4.500,- regulativets Kap. 3, herunder antenneanlegg, mobilstasjon, bossug, basseng, lekeplass, ballbinge, fotballplass, brettrampe, sykkelbane, stikkledninger mm FORHÅNDSKONFERANSE, PBL Forhåndskonferanse om søknadspliktige tiltak etter pbl 20-2 kr 4.500,