Vann og avløp, tømming av slamavskillere: Gebyrregulativ for Gebyrregulativet for VA-området består av 3 uavhengige selvkostområder:

Transkript

1 Dato: 20. oktober 2010 Byrådssak 526/10 Byrådet Vann og avløp, tømming av slamavskillere: Gebyrregulativ for 2011 TOCO SARK Hva saken gjelder: Gebyrregulativet for VA-området består av 3 uavhengige selvkostområder: Vann (produksjon av vann, distribusjon av vann) Avløp (avløpsrensing, avløpsnett/innsamling av avløpsvann) Slam (tømming av slamavskillere, septiktanker m.m.) VA-området drives i Bergen til 100 % selvkost 1, dvs. at Bergen kommunes merkostnad ved å tilby disse tjenestene, fullt ut skal dekkes av gebyrinntekter. Gebyrene vil kunne utvikle seg ulikt for selvkostområdene fra år til år avhengig av forskjeller i historisk og planlagt aktivitet, rente-, avdrags- og fondstransaksjoner. Vann, avløp og slamhåndtering ivaretas i Bergen av Vann- og avløpsetaten. Driftsoppgavene kjøpes hos Bergen Vann KF. Vann- og avløpsgebyrene, samt gebyr for tømming av slamavskillere, foreslås økt i tråd med vedtatte hovedplaner for vann og avløp Samlet vil vann- og avløpsgebyret for en gjennomsnittlig abonnent 2 øke med kr 337 (inkl. mva), fra kr til Dette representerer en økning på 8,5 %. Hovedplanene legger opp til økt takt i utskifting og fornying av ledningsnettet, opp til en utskiftingstakt på 1 % pr. år. Planene angir derfor en betydelig opptrapping av VA-gebyrene i den aktuelle tiårsperioden, men Bergen kommune har de senere år hatt relativt sett lave vann- og avløpsgebyrer sammenlignet med de fleste andre kommuner, slik at økningen skjer fra et lavt gebyrnivå. 1 For vann og avløp innebærer selvkost at full kostnadsdekning, iht. selvkostregelverkets bestemmelser om hvilke kostnadstyper som faller innenfor selvkostbegrepet, er det maksimale kommunen kan dekke inn ved gebyrer. Områdene kunne vært subsidiert av Bergen kommune dersom man ikke ønsket full kostnadsdekning gjennom gebyrbetaling. For slamhåndtering, som er hjemlet i Forurensingsloven, gjelder at tjenesten skal utføres til selvkost, dvs. at kommunen ikke har anledning til å subsidiere dette selvkostområdet. 2 Representerer et bruksareal på 120 m 2, slik sammenlikningsgrunnlaget er definert bl.a. i de statlige KOSTRAstatistikkene. 1

2 Man står de kommende årene overfor store investeringer i bl.a. avløpsrensing, og gebyrregulativet må justeres for å ta høyde for dette. I tidligere gebyrsaker og gebyrprognoser har de forestående investeringene i avløpsrensing vært grovt kalkulert, ut fra den informasjon som til en hver tid har vært tilgjengelig. Det er imidlertid først nå at omfanget av dette investeringsprogrammet er klarlagt i detalj, og gebyrsaken for 2011 gir derfor en grundig redegjørelse for dette prosjektet (både ift. behov og gebyrkonsekvens). Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for VA-gebyrene enn det normale: Omlegging av gebyrpraksisen fra og med 2002 (fra drift til investering). Bruk av fond som har subsidiert gebyrene de senere år. Disse forholdene er ytterligere utdypet i sakens pkt. 1. Det utføres et utstrakt arbeid for å sikre at VA-tjenestene i Bergen drives kostnadseffektivt. VA-etaten deltar aktivt i organisasjonen Norsk vann, og er deltaker i et omfattende, løpende benchmarkingsprosjekt, der både effektivitet og kvalitet måles mot andre kommuner. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til budsjettfullmaktene er det bystyret som fastsetter gebyr og egenbetalingssatser. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Gebyrene for vann, avløp og tømming av slamavskillere i 2011 vedtas i samsvar med forutsetningene i denne sak. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø 2

3 Saksutredning: 1. Innledning Prisutviklingen på VA-området inne i en fase der årlig regulering avviker noe fra normal prisog lønnsvekst. Dette har følgende hovedforklaringer: Etter en presisering av selvkostregelverket måtte Bergen kommune legge om gebyrpraksisen fra og med 2003, ved at den delvise driftsfinansieringen av nye anlegg opphørte samme år. Avskrivningstiden for ledningsnett ble også økt fra Dette medførte at gebyrene ble redusert i Bergen fra og med 2003, for gradvis å bygges opp igjen til normalt nivå. Først i 2010 var gebyrene tilbake på det nominelle nivået fra 2002, men fremdeles under 2002-nivået etter justering for normal prisvekst i perioden. Bergen har på 2000-tallet hatt store fondsmidler på VA-området, både i form av ordinære selvkostfond, og det sk. tilbakebetalingsfondet. Fondsmidlene har vært gradvis benyttet de siste årene, og har dermed subsidiert gebyrene fra 2002 og frem til i dag. Fondsmidlene er nå bygget ned til et lavere nivå, noe som gir en større vekst i gebyrene over noen år. Gjeldende hovedplaner for vann og avløp forutsetter økt innsats innen fornying av VAanleggene i Bergen, og til et nivå der ca. 1 % av ledningsnettet skiftes ut årlig. Denne utskiftingstakten ble første gang oppnådd i 2009 (både for vann- og avløpsledninger). Bergen kommune står overfor store investeringer i avløpsrensing og biogassanlegg frem mot 2013, med en total investeringskostnad på kr mill. og økte driftsutgifter utover renter og avskrivninger med kr 25 mill. pr. år. I sum krever disse forholdene at gebyrene justeres opp med mer enn ordinær pris- og lønnsvekst. For 2011 blir konsekvensen at samlet VA-gebyr for en gjennomsnittskunde økes fra kr til kr (inkl. mva). 2. Selvkost selvkostfond Selvkostregelverket gir helt klare føringer for hvilke kostnader som skal dekkes av gebyrene, og hvordan disse skal beregnes. Gebyrene er dermed en direkte konsekvens av aktivitetsnivået (drift, vedlikehold og fornying av anlegg), samt av renter og avdrag fra investeringer. Eventuelt overskudd avsettes til og eventuelt underskudd dekkes inn ved bruk av egne selvkostfond. 3. Generelt om utviklingen i vann- og avløpsgebyrene De ordinære abonnements- og forbruksgebyrene for vann og avløp er de gebyrene som omfatter flest brukere, og som derfor har høyest fokus. Gjeldende hovedplaner for vann og avløp ble vedtatt i 2006, med virkningsperiode for årene Disse planene, som bl.a. bygger på erfaringene etter Giardiasaken, legger opp til en økt innsats på VA-området, gjennom en opptrapping til 1 % utskifting/fornyelse av ledningsnettet pr. år. Dette betyr at vann- og avløpsledningene, med det nye ambisjonsnivået, i gjennomsnitt blir ca. 100 år gamle før de skiftes ut med nye ledninger. Frem til 2003 ble mye av VA-virksomhetens investeringer driftsfinansiert. Dette gjorde det bl.a. mulig å holde en helt jevn økning i gebyrnivå over tid. Etter en presisering av selvkostregelverket med virkning fra 2003 måtte Bergen kommune legge om praksisen, ved at den delvise driftsfinansieringen av nye anlegg opphørte. Investeringsutgiftene må dermed 3

4 fordeles jevnt over investeringens økonomiske levetid. Avskrivningstiden for ledningsnettet ble også endret fra 20 til 40 år fra og med De to forholdene over resulterte i en kraftig nedgang i gebyrene fra og med 2003, men over noe tid vil gebyrnivået øke i takt med avskrivings- og rentekostnadene, og på lang sikt komme opp på et høyere nivå enn før omleggingen. I hovedplanene for vann og avløp, basert på de daværende forutsetningene (bl.a. rentenivået på 3,8 %), ble effekten av prinsippendringene i tillegg til den planlagte veksten i aktivitet illustrert med følgende figurer: Bruken av tilbakebetalingsfondet bidrar til å gjøre gebyrene kunstig lave i de årene fondet benyttes som delfinansiering av VA-virksomheten. Fondsutviklingen Ser en tilbake til 2003 hadde Bergen kommune relativt store selvkostfond på VA-området. I planene for VA-virksomheten i årene frem mot 2013 har det vært forutsatt å bygge ned de ordinære selvkostfondene, som i 2003 utgjorde kr 153,2 mill., samtidig som tilbakebetalingsfondet på totalt ca. kr 151 mill. inkl. renter skulle nedbetales over de samme årene. Fondsutviklingen er vist i følgende tabell; alle tall i mill. kr, og viser saldo ved slutten av året (tallene for 2010 og 2011 er en prognose): 4

5 Type tjenester Selvkostfond vann 65,4 73,4 51,8 11,2 9, ,8 16,7 Selvkostfond avløp 87,8 124,5 122,7 121,3 119,8 38,6 9,8 1,8 5,0 Tilbakebet.fond vann 60,0 62,4 64,9 54,9 47,4 27,0 15,5 8,0 0,5 Tilbakebet.fond avløp 60,0 62,4 64,9 54,9 47,4 39,9 32,4 24,9 17,4 Sum selvkostfond 273,2 322,7 304,3 242,3 224,3 105,5 57,7 45,5 39,6 Det er ikke et mål å ha betydelige beløp avsatt i fond, og den nedbyggingen av fondene som har skjedd siden 2003/2004 må sees på bakgrunn av dette. Et løpende selvkostfond av et visst omfang, kan imidlertid forsvares som middel mot uforholdsmessige svingninger i gebyrene fra ett år til et annet grunnet uforutsette endringer i kostnadsbildet. Dette kan også være viktig i en situasjon der kommunen er selvassurandør på flere områder. I planene er det derfor beholdt et selvkostfond i størrelsesorden kr 40 mill. ved utgangen av planperioden Tilbakebetalingsfondet I regulativforslaget er det innarbeidet tilbakebetaling av gebyrer i samsvar med Bystyrets vedtak i sak 189/03 "Etterkalkulasjon vann- og avløpsgebyrer ". Tilbakebetalingen utgjør til sammen kr 120 mill. + renter i perioden , og er likt fordelt på årsgebyrer vann og avløp. I tillegg brukes årets renter av tilbakebetalingsfond fullt ut det enkelte år i perioden. Tilbakebetaling inklusive renter totalt er budsjettert til kr 151 mill.. 4. Gebyrendringer fra 2010 til 2011 VA-gebyrene slik de er foreslått for 2011 reflekterer ambisjonsnivået vedtatt i gjeldende hovedplaner for vann og avløp. I tillegg til investeringer til miljøtiltak og høyere sikkerhet og kvalitet innen VA-området, legger disse opp til en utskiftingstakt i ledningsnettet på 1 % pr. år. Gebyrene er en direkte konsekvens av det planlagte aktivitetsnivået, samt av renter og avdrag fra investeringer. Grovt sett dekker gebyrene dermed følgende komponenter: Ordinær drift og vedlikehold av ledningsnett og andre anlegg. Fornyelse av ledningsnett, 1 % pr. år. Avskrivninger (lineære, iht. selvkostregelverket). Kalkulatoriske rentekostnader. Foreslått gebyrøkning for 2011, gebyrprognose for Årsgebyr for vann foreslås øket med 3,0 % og årsgebyr for avløp foreslås økt med 14,1 % fra 2010 til 2011 for en gjennomsnittskunde. Gjennomsnittlig endring i samlet VA-gebyr utgjør kr 337 inkl. mva., en samlet økning på 8,5 %. Historisk og foreslått endring i satser for en gjennomsnittskunde er vist i følgende tabell: 5

6 Justering av årsgebyr fra forrige år i % Historisk Prognose År Vann 0,0-23,0 0,0-9,0 7,6 2,6 26,0 4,3 9,1 3,0 3,0 3,0 2,8 Avløp 0,0-11,0 0,0-8,0-0,7 2,6-10,0 16,7 11,2 14,1 14,1 14,1 14,0 Slam 0,0 0,0 3,0 4,0 2,0 2,6 2,0 16,7 0,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Måler 4,0 2,0 2,6 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum mill. kr Reduksjonene i 2003 og 2005 skyldes at etter 2002 er det ingen overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet, overgang fra 20 til 40 års avskrivningstid for investeringer i ledningsnett og reduksjon i rentenivået. I siste linje i tabellen er det vist summen av innkrevde årsgebyr for hvert år, oppgitt i mill. (løpende kroner ekskl. mva). Først i 2010 vil samlet gebyrinnkreving nå tilbake til 2002-nivået. Arealtyper En andel på ca 2/3 av abonnentene betaler abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode. Prosessen med å konvertere alle til abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i GAB pågår. Abonnenter med målt forbruk (vannmåler) og nye abonnenter betaler etter GAB-areal. Abonnementsgebyr vs. Forbruksgebyr I tråd med gjeldende praksis i Bergen kommune er økningen i forbruksgebyret ca. dobbelt så høyt som økningen i abonnementsgebyret. En slik fordeling kommer abonnenter med mindre forbruk pr. kvadratmeter enn gjennomsnittet til gode, og er i tråd med målsettingen om å redusere vannforbruket. Fordelingen betyr ikke noe for abonnenter som har stipulert forbruk. Dette er en videreføring av den praksis som har vært de siste år. Leie av vannmåler Satsene for leie av vannmåler foreslås uendret fra 2010 til Gebyrer for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere Satsene for tømming av slamavskillere foreslås økt med 2 % fra 2010 til Engangsgebyrer for vann og avløp Satsene for engangsgebyrer foreslås økt med 2 % fra 2010 til Spesielt om avløpsrensing behov for kommende investeringsprosjekt EUs direktiv 91/271/EØF om rensing av avløpsvann fra byområder er implementert i norsk lov gjennom avløpsdelen i forurensningsforskriften. Forurensningsforskriftens krav er gjengitt i vedlegg 2 til denne saken. Fylkesmannen har gitt Bergen kommune utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann 8. april Det er stilt følgende rensekrav: Innen 31. desember 2015 skal avløpsvannet for Bergen tettbebyggelse og Indre Arna tettbebyggelse oppfylle kravene i 14-6 til 14-8 i forurensningsforskriften. Utslippene i 6

7 Bergen tettbebyggelse og Indre Arna tettbebyggelse skal gjennomgå sekundærrensing og avløpsvannet fra Knappen renseanlegg skal gjennomgå fosforfjerning før utslipp til resipient ( ). De fire store anleggene Holen, Ytre Sandviken, Kvernevik og Flesland ligger i Bergen tettbebyggelse. Garnes renseanlegg dekker deler av Indre Arna tettbebyggelse. Knappen renseanlegg ved Grimstadfjorden drives i dag som et kjemisk anlegg og tilfredsstiller krav til fosforfjerning. For å få unntak fra direktivet og forskriften må det foreligge særlige omstendigheter, og det forutsettes at mer rensing ikke er noen vinning for miljøet. Hovedplan for avløp og vannmiljø la til grunn at det ikke foreligger særlige omstendigheter for unntak fra sekundærkravet i Byfjorden. Signaler fra SFT og fylkesmannen var også negative ift. å innvilge en evt. søknad om unntak. Spørsmålet om Bergen kommune skulle søke om unntak ble drøftet ved utarbeidelsen og behandlingen av hovedplanen i For byrådet har det vært viktig å legge en føre var -vurdering til grunn ved valg av rensestrategi, og Bergen kommune har ikke søkt om unntak fra forskriften. I hovedplanen tok en utgangspunkt i en bestemmelse i forskriften som åpnet for å dele opp tettbebyggelsene dersom ulike utslipp gikk til ulike sjøområder. For Flesland renseanlegg innebar det at en på dette tidspunkt fant det tilstrekkelig med primærrensing fordi Raunefjorden vurderes som en bedre resipient en Byfjorden, med god vannutskifting. Etter at hovedplanen ble vedtatt er denne muligheten til å dele opp tettbebyggelsene fjernet, og sekundærkravet gjelder dermed for alle utslipp innenfor Bergen tettbebyggelse. Bergen kommune har gjennomført undersøkelser av fjordsystemet siden Undersøkelsene har gitt grunnlag for valg av hovedavløpssystem, herunder valg av utslippssted og rensegrad. Byfjordundersøkelsen har bygget opp stor kunnskap om vannkvaliteten i fjordene og kontinuiteten i undersøkelsene har gjort det mulig å følge utviklingen, bl.a. ved å gjennomføre for- og etterundersøkelser ved de store endringene av avløpssystemene. Undersøkelsene viser at hovedfjordsystemet har god kapasitet, men at alle de store utslippene har negativ virkning på nærområdene rundt utslippene. Bunnen rundt utslippene er slammet ned og bunnfaunaen vesentlig endret i forhold til førsituasjonen. Det store antallet måker over utslippene er et lett synlig tegn på at rensingen ikke er tilfredsstillende. Ovennevnte forhold tilsier at det ville være svært liten mulighet for Bergen å nå fram med en søknad om unntak fra minimumskravene til avløpsrensing for byens store renseanlegg. Oppgraderingen slik den er planlagt er nødvendig ut fra forskriftskrav og miljøhensyn. Kostnader knyttet til oppgradering av renseanleggene Det første kostnadsanslaget som ble presentert i hovedplanen var en grov kalkyle basert på den beste informasjon man hadde på dette tidspunktet. Vurderingen av hvilke renseprosesser som var aktuelle for de ulike anleggene var ikke påbegynt. Valg av renseprosesser for de fire store anleggene har vært en lang og krevende prosess. Hovedplanvedtaket var startskuddet for å begynne disse vurderingene. Det er gjennomført en omfattende karakterisering av avløpsvannet for hvert av anleggene som grunnlag for prosessvalg og dimensjonering. Avhengig av vannets sammensetning og konsentrasjon er det vurdert om kjemisk eller biologisk rensing og hvilke kombinasjoner av disse som er det riktige, om anleggene skal bygges kompakte eller som tradisjonelle anlegg som tar mer plass er det riktige. 7

8 Valg av renseprosess er gjort etter en åpen prekvalifisering og tilbudskonkurranse i EØSområdet. Ved evaluering av prosesstilbudene er en omfattende vurderingsmodell lagt til grunn, der det bl.a. annet tas hensyn til følgekostnadene ved prosessene, for eksempel hvor mye fjell som må sprenges ut. Det er først etter at valget av prosess ble gjort, tidlig i 2010, at en hadde tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre en detaljert kalkyle. I denne ligger også Flesland renseanlegg inne som sekundæranlegg, mens dette anlegget ifm. behandling av hovedplanen var forutsatt å være primæranlegg. Selv om investeringsbehovet har vært varslet gjennom foreløpig innarbeiding i gebyrsakene siden 2006, første gang med et kostnadsoverslag på kr 465 mill. (2005-kroner), er det først nå investeringsprosjektet reelt sett innarbeides i økonomiplanen; med eksakt gebyrkonsekvens. Dagens kostnadskalkyle baserer seg videre på oppdatert kostnadsnivå for denne type anleggsarbeider. Kostnadene presentert i hovedplanen var basert på kostnadsnivået i Forskjell i kostnadsnivå i perioden representerer i størrelsesorden 30 %. Samlet sett utgjør kostnadskalkylen for oppgradering av renseanleggene kr 990 mill. Gebyrkonsekvensen av investeringen vil etter full utbygging utgjøre i størrelsesorden kr 300 pr. år for en gjennomsnittlig husstand. Virkningen i form av gebyrvekst minimaliseres imidlertid ved at aktivitetsnivået for avløp sees i sammenheng med aktiviteten for vann, slik at samlet gebyrøkning for VA-tjenestene ikke blir for betydelig. 6. Gebyrutvikling sammenlikning med andre storbyer og landet for øvrig Gjennomsnittlig gebyr for hele landet ligger betydelig over nivået i Bergen. Gebyrnivået i Bergen ligger også vesentlig under de største nabokommunene, jf. tabell under. Målt mot de andre store byene er forskjellene mindre, der Bergen og Oslo har tilnærmet like årsgebyrer, mens Trondheim og Stavanger ligger noe under. Sammenliknet med disse kommunene har imidlertid Bergen betydelig større topografiske utfordringer, med langt større areal, flere vannverk og flere renseanlegg. Bergen har videre gjennomført en rekke større investeringer knyttet til vannkvalitet og sikkerhet som de andre store byene må gjennomføre kommende år, noe som er innbakt i dagens VA-gebyrer i Bergen. Bergen har i tillegg svært mye lavere tilknytningsgebyrer enn de andre store byene. Sammenlikning av VA-gebyrer Årsgebyr vann og avløp Oslo Bergen Trondheim Stavanger Askøy Os Fjell Lindås Tall for 120 m 2 bruksareal. Kilde: Kostra og kommunenes nettsider for Tall inkl. mva 1 Trondheim kommune legger vannmåler til grunn for de fleste abonnenter. Det er her stipulert et forbruk på 1,3 m 3 /m 2. Kostratallene avviker noe fra dette. 2 Stavanger kommune har i en årrekke holdt gebyrene uendret og på et unormalt lavt nivå, grunnet store fondsmidler som subsidierer VA-gebyrene (i enda større grad enn i Bergen). 8

9 Vedlegg: 1. Gebyrregulativ 2011 detaljerte satser 2. Forurensingsforskriftens krav vedr. avløpsrensing 9

10 Vedlegg 1: Vann og avløp. Detaljerte satser for 2011 Alle satser er inklusive merverdiavgift. Tall i parentes er tilsvarende sats i Engangsgebyrer for vann og avløp: Vann Avløp Engangsgebyr pr.m 2 : Kr 31,25 (30,63) Kr 31,25 (30,63) For tilbygg betales for det areal som er større enn 50 m 2. Årsgebyrer for vann og avløp: 1. Abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i GAB (matrikkelen) Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 5,85 (5,74) Kr 6,43 (5,88) 2. Forbruksgebyr A. Forbruksgebyr pr. m 3 : Kr 8,66 (8,36) Kr 9,45 (8,10) B. Stipulert (ikke målt) vannforbruk, m 3 pr. m 2 : 1,3 1,3 3. Leie for vannmåler Vann- og avløpsetaten fastsetter kategori, dimensjon, om flere målere skal parallellkobles og om det skal anvendes kombinasjonsmålere, jfr. Bergen kommunes forskrifter. Leien er pr. måler pr. år. For parallellkoblede målere er leien pr. gruppe av slike pr. år. Ved leie av måler med andre dimensjoner enn angitt i gebyrregulativet avrundes dimensjonen oppover. Gebyrkategorier Gebyr A. Vannmålerdimensjon 25 mm ( 3 / 4 tomme) Kr 700,00 B. Vannmålerdimensjon 37 mm (1 tomme) Kr 1.625,50 C. Vannmålerdimensjon 40 mm. (1 1 / 2 tomme) Kr 1.650,00 D. Vannmålerdimensjon 100 mm Kr 2.362,50 E. Vannmålerdimensjon 150 mm Kr 2.975,00 F. Vannmålerdimensjon 250 mm Kr 3.637,50 G. Kombinasjonsmåler eller måler til midlertidig tiltak Kr 3.300,00 Leie for kombinasjonsmåler er pr. målernummer. Leie for kombinasjonsmåler eller måler til midlertidig tiltak er uavhengig av vannmålerdimensjon. Leie av måler til midlertidig tiltak fastsettes som om leietiden var minst et helt år. 10

11 4. Abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode Vann Avløp Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 10,15 (9,90) Kr 11,09 (9,95) 5. Anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg Utførelse av anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg betales etter regning. 6. Gebyrer for tømming inkl. behandling/ avvanning av slamavskillere Gebyrkategorier Gebyr Årsgebyrer A. Tanker inntil 4 m 3 Kr 2.662,50 (2.612,50) B. Tanker over 4 til og med 6 m 3 Kr 3.987,50 (3.912,50) C. Tanker over 6 til og med 8 m 3 Kr 5.325,00 (5.225,00) D. Tanker over 8 til og med 10 m 3 Kr 6.650,00 (6.525,00) Gebyr pr. utført tømming E. Tanker over 10 m 3 : pr m 3 tømt Kr 665,00 (652,50) Etterbehandling slam F. Slam levert til etterbehandling: pr m 3 slam Kr 418,75 (410,00) For slamavskillere kategori A - D som blir tømt 1 gang pr. 2. år, vil beløpet bli fordelt på terminvise innbetalinger over 2 år. For slamavskillere som er tilknyttet offentlig avløpsnett, er kostnaden til tømming hvert andre år inkludert i det årlige avløpsgebyr. 11

12 Vedlegg 2: Forurensingsforskriftens krav vedr. avløpsrensing EUs direktiv 91/271/EØF om rensing av avløpsvann fra byområder er implementert i norsk lov gjennom avløpsdelen i forurensningsforskriften. Forurensningsforskriften har følgende krav: Utslipp til mindre følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå sekundærrensing. Dersom avløpsvannet gjennomgår fosforfjerning, gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig. Kommunalt avløpsvann med utslipp til elvemunning skal i tillegg gjennomgå fosforfjerning. Fylkesmannen kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 2000 pe og pe til elvemunning eller mellom pe og pe til sjø, forutsatt at a) resipienten kan klassifiseres som mindre følsom, jf. kriteriene i vedlegg 1 punkt 1.1 til kapittel 11, b) utslippene minst har gjennomgått primærrensing og c) den ansvarlige gjennom grundige undersøkelser kan vise at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet. Dersom utslipp med mindre omfattende rensing enn sekundærrensing får skadevirkinger på miljøet, kan Fylkesmannen sette en frist på inntil syv år for å etterkomme sekundærrensekravet. Det samme gjelder ved endret områdeinndeling. Miljøverndepartementet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak og fastsette at kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn pe til mindre følsomt område kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn sekundærrensing forutsatt at kravene i tredje ledd er oppfylt og den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendigheter og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget. 12