Næringsdestinasjon Eidsvoll. Næringsutviklingsplan for Eidsvoll Planprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringsdestinasjon Eidsvoll. Næringsutviklingsplan for Eidsvoll 2014 2020 Planprogram"

Transkript

1 Næringsdestinasjon Eidsvoll Næringsutviklingsplan for Eidsvoll Planprogram Desember 2013

2 Innholdsfortegnelse 1. Formål Side 3 2. Utfordringer og muligheter Side 4 A. Øvre Romerike et vekstområde B. Arbeidsliv i omstilling C. Arbeidsplasser og arbeidskraft Side 5 D. Offentlig/ privat samarbeid E. Vekstkraft 3. Overordnede føringer Side 5 A. Nasjonale føringer B. Regionale føringer Side 6 C. Plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus Side 7 D. Kommunale føringer/ strategier E. Arbeidsplasser fordelt Side 8 F. Attraktivitet Side 9 4. Overordnet kvalitetsmål Side Innsatsområder Side 10 A. Utdanning og kompetanse B. Attraktivitet Side 11 Etableringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet C. Arbeidsplassutvikling Side Planprosess Side 13 A. Organisering B. Medvirkning C. Kommunikasjonsplan Side 14 D. Fremdriftsplan E. Kritiske suksessfaktorer 2

3 1. Formål Eidsvoll kommunes visjon er: Trivsel og vekst i grunnlovsbygda V verdiskaping E entreprenørskap K kultur S sysselsetting T - tiltak I næringsutviklingssammenheng trenger vi å ha en visjon som inneholder noe om «hvordan» man skal få vekst i næringslivet og økt trivsel i bedriftene. Dette «hvordan» bør ha en viktig plass i næringsutviklingsplanen. Prosessen med næringsutviklingsplanen skal bidra til bevegelse; endring. Ikke bare internt i kommuneforvaltningen, men også i samhandlingen med næringsaktørene, og selvfølgelig, og minst like viktig: Mellom næringslivets representanter. Planarbeidet og planen skal bidra til å utvikle det samlede næringsmiljøet i kommunen vår slik at Eidsvoll framstår som en attraktiv næringsdestinasjon. Planarbeidet skal bygge på kunnskap, kreativitet og vilje til utvikling og foredling av kommunen. Det er forventet at kommunen tar en tydelig rolle i denne sammenheng. Kommunestyret har selv, gjennom samfunnsdelen til kommuneplanen vedtatt hovedmål, delmål og strategier for næringsutviklingsarbeidet og har i sin planstrategi sagt at det skal lages en næringsutviklingsplan i inneværende planperiode. Arbeidet er sterkt forankret politisk gjennom de nevnte vedtak i kommunestyret, men selve planprosessen må også forankres politisk; Derfor forutsettes det at kommunen vedtar dette planprogrammet i formannskapet, og at dette utvalget er styringsgruppe for planarbeidet. Næringsliv og offentlige virksomheter er selv den sterkeste drivkraften for næringsutvikling, og bedrifter i ulike bransjer. Kommunen ser med fordel på at næringen også selv må være proaktive, se og benytte de muligheter som er tilstede for vekst og utvikling. Næringslivets deltagelse i arbeidet med næringsutviklingsplanen er gjennom det nyopprettede; Eidsvoll næringsråd, Eidsvoll næringslivsforum og andre møteplasser, som etableres i prosessen frem til vedtatt plan. 3

4 2. Utfordringer og muligheter A. Øvre Romerike et vekstområde Øvre Romerike er av de regioner i Norge som har størst befolkningsvekst og Eidsvoll kommune er den kommunen i landet som hadde størst prosentvis befolkningsvekst i Dette er en unik situasjon for næringslivet i kommunen og innebærer store muligheter for vekst og utvikling. Eidsvoll kommune som en del av hele Øvre Romerike som felles nærings- og arbeidskraftområde må legge til rette for utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye arbeidsplasser for de nye innbyggerne i kommunen (600 nye årlig), med tanke på å skape et attraktivt næringsliv og begrense utpendlingen. B. Arbeidsliv i omstilling Arbeidslivet er i kontinuerlig endring. I industrien er det stagnasjon og til dels nedgang i antall arbeidsplasser, mens det øker i handels- og servicenæringen og spesielt i offentlig virksomhet. Landbruket har vært i kontinuerlig omstilling med stadige tilpasninger og videreutvikling i retning av nisjeprodukter i tillegg til effektivisering av sin tradisjonelle drift, med derav følgende nedgang i antall sysselsatte. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) har ikke sterke tradisjoner i vår region. Sett fylket under ett har vår region lavere andel av kompetansearbeidsplasser. Det er i dag større og større fokus på innovasjon og nyskapningsevne både i offentlig virksomhet og privat næringsliv. Dette må vi ta inn over oss og fokusere på i arbeidet med næringsutviklingsplanen. Det er klare forbedringsmuligheter i å styrke samhandlingen mellom aktørene i næringslivet. Et allsidig sammensatt næringsliv er en klar styrke med etablerte og oppegående bedriftsnettverk. Det er potensiale til å utvikle det regionale samarbeidet både mellom bedrifter, mellom bedrifter og det offentlige og mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser. C. Arbeidsplasser og arbeidskraft Øvre Romerike er i stor grad et felles bo- og arbeidsmarked og utgjør en vesentlig del av «nordkorridoren» av Akershus fylke. Vi er sterkt preget av «Gardermoeffekten» som i stor grad styrer interessen for å etablere nye bedrifter i regionen. Dette skaper både utfordringer og muligheter for Eidsvoll kommune i forhold til næringsutvikling. Ullensaker med hovedflyplassen og Gardermoen næringspark er en sterk konkurrent til Eidsvoll. Når det gjelder næringsetablering, men samtidig gjør vår nære beliggenhet til hovedflyplassen og gode kommunikasjoner at vår kommune også bør oppleves som attraktiv. 4

5 D. Offentlig/privat samarbeid Å få til et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv i praksis, er noe av det mest kritiske, og kanskje det mest krevende, i arbeidet med næringsutvikling. På noen områder har vi god erfaring, men det er viktig å påpeke at vi har et potensiale for forbedring. Det ligger for eksempel et potensiale i å bruke og gjøre kjent de mulighetene, som ligger i IFU/ OFU kontrakter (Industriell- og offentlig forsknings- og utviklingskontrakt). Dette er en ordning som skal stimulere til et tett forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en offentlig virksomhet og en eller flere lokale (hvis mulig) leverandørbedrifter innen flere områder. E. Vekstkraft Vekstkraft vokser nedenfra. Vekstkraft krever ressurser, kompetanse, kreativitet og framtidstro på at det er mulig å etablere ny virksomhet og bygge videre på nåværende virksomheter. Næringslivet trenger mennesker med utviklingsvilje og lokale støttespillere, samarbeidspartnere, tilretteleggere og andre som kan hjelpe dem både i oppgangstider og nedgangstider. Kommunen bør ha fokus på helheten og se etter de store sammenhengene for at næringslivet skal utvikle seg i tråd med samfunnsutviklingen. Næringslivet er stadig i endring og trenger langsiktige og helhetlige strategier. Vekstkraften og framtidstroen ligger i at vi klarer å ta med oss det beste fra fortiden, foredle det i nåtiden og bruke det som grunnlag for framtiden. Det er viktig i arbeidet med næringsutviklingsplanen å finne de indikatorer, som beskriver Eidsvolls muligheter for vekstkraft, samt synliggjøre handlingsrommets muligheter og fortrinn som kan bidra til å stimulere vekstkraften i Eidsvoll. 3. Overordnede føringer A. Nasjonale føringer De viktigste overordnede politiske føringer for næringsutvikling i kommunene, finnes i St.meld. 39, Næring- og industrimelding, Mangfold av vinnere. Arbeid til alle er regjeringens viktigste mål i den økonomiske politikken. For å skape full sysselsetting og god velstandsutvikling er det helt nødvendig med et mangfold av bedrifter som lykkes og som bidrar til en sterk verdiskaping. Miljøhensynet og omstillingsevne er overordnede dimensjoner i næringspolitikken ovenfor alle relevante næringer. Meldingen løfter frem de to næringene IKTnæringen og helse- og velferdsteknologi som viktige næringer for Norge. Her er mulighetene for en sterk norsk næringsutvikling stor, og etterspørselen både i Norge og internasjonalt er økende. Utover dette gis også tre andre viktige næringer i Norge bred plass i meldingen; varehandel, bygg- og anlegg og transportnæringen. Dette er næringer som spiller en stor og viktig rolle i både sysselsetting og verdiskaping. Særlig viktig er det å finne gode samarbeidsformer mellom det 5

6 offentlige og næringen selv for god produktivitetsvekst, innovasjon, ordnede forhold og kompetanseutvikling for de ansatte, konkurranseevne og økt lønnsomhet. En viktig strategi for et omstillingsdyktig næringsliv er å ha et mangfold av bedrifter i ulike næringer, også i industrien. Gjennom å ha et mangfold av sterke næringsområder, kan vi lettere flytte innsatsfaktorene til vekstområder når andre næringer svikter. God likestillingspolitikk er et konkurransefortrinn. Et land som gir alle muligheter til å lykkes, vil også bli gode i næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping. Næringsmeldingen bygger på det faktum at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Da må vi være ekstra effektive i å lykkes med høy verdiskaping pr arbeidstime. Kunnskap og kompetanse, forskning, utdanning og innovasjon er nøkkelen til dette. Kombinasjonen av tilgang på naturressurser, høy kompetanse og vilje til å ta risiko har vært oppskriften som har gjort mange norske bedrifter til ledende i sine bransjer. Verden er i kontinuerlig endring. Folks ønsker og behov endres over tid. Ny kunnskap og viten endrer produksjonsmulighetene. Det samme gjør endringer i tilgangen på ressurser som arbeidskraft, kapital og naturressurser. I en omskiftelig verden vil det som er en god ressursanvendelse i dag, ikke nødvendigvis være en god ressursbruk i fremtiden. Dette skaper utfordringer både forutsette og uforutsette for langsiktig verdiskaping. Vi har mange dyktige gründere og entreprenører i Norge som har startet egne bedrifter som i dag sysselsetter mange flere enn seg selv. Norge har en sterk kultur for entreprenørskap innenfor mange næringer, og interessen for å starte sin egen bedrift finner vi i mange deler av landet. Mennesker som har satset på å skape noe nytt for seg selv og andre, er med på å bringe Norge videre. B. Regionale føringer Akershus fylkeskommune sin Næringsmelding for Gjennomføring av næringspolitikken i Akershus er basert på partnerskap mellom ulike aktører i privat og offentlig sektor/virkemiddelapparatet. Et godt samarbeid i partnerskapet er en forutsetning for å kunne løse de næringspolitiske utfordringene i hovedstadsregionen. Fylkeskommunens målsetting for arbeidet med næringsutvikling er å legge til rette for styrking av den internasjonale konkurranseevnen til regionen næringsliv. Fylkeskommunen har en viktig rolle som tilrettelegger og pådriver for samarbeid mellom aktørene og bidrar aktivt til å etablere og styrke arenaer og nettverk for samhandling. Fylkeskommunens ressurser blir fordelt innenfor følgende hovedområder: Entreprenørskap og innovasjon Samarbeid skole/næringsliv Internasjonal profilering Generell næringsutvikling Et hovedmål er næringsutvikling gjennom økt verdiskapning og innovasjon gjennom klyngesamarbeid. 6

7 Fylkeskommunen bidrar til gode rammebetingelser for nye bedrifter gjennom etablererveiledning, som er i kontinuerlig utvikling gjennom fagsamlinger og koordinering av tilbud til etablerer. Det er et fokus på å styrke tilgang til finansiering for kunnskapsbedrifter gjennom samarbeid med private og offentlige aktører. C. Plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus En overordnet målsetning for planarbeidet er å tilrettelegge for et utbyggingsmønster, som gjør at Osloregionen blir en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Næringsstrukturen i Akershus er differensiert, regionaliser og ulikt fordelt i delregionene. En utfordring er hvordan redusere den arealmessige spredningen av næringsvirksomhet utenfor Oslo. Sentralisering, økonomisk vekst, globalisering og politikk er viktige drivkrefter for næringsutvikling. Utredningen i plansamarbeidet mener at desto lengre unna Oslo man, desto svakere kan en forvente at næringsveksten innen kompetansearbeidsplasser vil være. Det er viktig med arealberedskap, selv om det ikke er etterspørsel i dagens marked, slik at ikke sentrum utvikles for boliger alene. Byer må drives med næring som langsiktig mål. Uansett størrelse på by/ tettsted/ kjerne vil det være attraktivt for næringslivet å etablere seg i randsonen på grunn av tilgjengelighet til hovedvei og lavere arealpriser. Etablering av arbeidsplasser er en viktig forutsetning for utvikling av mindre tettsteder. Mest aktuelt er kommunal drift og handel og service. Hovedfokus for næringsutviklingen de neste årene må i alle kommuner være på de fortrinn hvert tettsted har. Attraktive boliger for kompetansearbeidsplasser er særlig viktig. Den arealkrevende virksomheten bør samlokalisere i næringsområder med spesifikk profil. Dette for å utnytte de samlokaliseringsfortrinn disse næringene har og kan utvikle videre. D. Kommunale føringer/strategier Fra vedtatt samfunnsdel til kommuneplan Vår nasjonale historie, kultur og egenart som kommune må utnyttes for å tiltrekke oss næringer knyttet til handel, turisme og andre opplevelser. 5.1 Hovedmål: Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. Kommunen skal oppfattes som pådriver, tilrettelegger og støttespiller i arbeidet med næringsutvikling. 5.2 Delmål og strategier: Kommunen skal etablere nye næringsarealer som legger til rette for nyetableringer i tilknytning til eksisterende infrastruktur og med tanke på utvikling av tettstedene. Kommunen skal gjennom aktivt samarbeid og dialog med næringslivet legge til rette for vekst og utvikling i eksisterende næringsliv. 7

8 Kommunen skal gjennom regionalt samarbeid bidra til å styrke regionen som felles arena for næringsutvikling samtidig som det tilrettelegges for at Eidsvoll kommune får sin naturlige del av denne utviklingen. Eidsvolls nasjonale historie og symboler knyttet til denne skal brukes som en av flere motorer i næringsutviklingsarbeidet. Eidsvolls historie gir kommunen en unik mulighet til å utvikle næringer og arbeidsplasser knyttet til dette. Det er viktig for Eidsvoll å kunne bidra til ny næringsetablering både i regionen og lokalt i vår egen kommune, samtidig som vi må sørge for å stimulere eksisterende næringsliv og utvikling av dette. For å oppnå målsettingene våre, vil det være nødvendig å samarbeide med nabokommunene, regionale myndigheter, samt sentrale og lokale næringslivsaktører. Eidsvoll kommunes landbruksplan for er under revisjon. Denne gir en beskrivelse av situasjonen i jordbruket og skogbruket i bygda, de rammebetingelser og virkemidler som gjelder samt kommunale mål og tiltak innen landbruket. Styrking og videreutvikling av det tradisjonelle landbruket er svært viktig her all den tid Eidsvoll rår over relativt store arealer med verdifull jord og skog, et relativt allsidig og omfattende dyrehold samt gårdbrukere med god kompetanse. Som et supplement til dette bør det være et mål å stimulere til utvikling av annen næring basert på landbrukets ressurser. Arbeidet med herværende plan og landbruksplanen vil gå parallelt og det synes naturlig at landbruksplanens føringer for næringsutvikling innen landbruket innarbeides i kommunens næringsutviklingsplan. E. Arbeidsplasser fordelt På bransjer (gj.snitt) I kommunen I landet Jord/skogbruk/fiske 2,5 % 2,5 % Industri og olje 8,9 % 11,2 % Byggevirksomhet 7,9 % 7,8 % Varehandel 14,6 % 14,1 % Overnatting og servering 2,2 % 3,2 % Offentlig administrasjon 8,3 % 6,1 % Undervisning 9,4 % 7,9 % Helse-sosial 28,3 % 19,7 % Tjenester 18,0 % 27,5 % SUM 100,0 % 100,0 % Sysselsatte % endring siste 3 år 0,5 3,7 Kilde: SSB, 4. kvartal

9 F. Attraktivitet NHOs attraktivbarometer Kommune-NM 2013 I NHOs kommune-nm 2013 trekkes det frem at bedriftenes konkurransefortrinn ofte starter lokalt i bedriftens eget nærmiljø. Vekst og utvikling i lokalt næringsliv er samtidig viktig for å skape og opprettholde attraktiv kommune. Alle indikator Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Lokal Bærekraft Kommunal attraktivitet Eidsvoll Øvre Romerike Eidsvoll har bedret resultatet med 9 plasser på 4 år totalt. Resultatforbedring er knyttet til at kommunen og regionen ligger forholdsvis nærme et økonomisk stort senter, som gir synergier mellom storby og region. Oslo og hovedflyplassen påvirker sine omkringliggende regioner gjennom arbeids- og boligmarked. Arbeidsmarkedsindikatorene dekker ulike forhold som illustrerer betydningen av arbeidsmarkedet for bosetting og næringsliv; sysselsatte personer, andel i privat sektor, andelene uføre og arbeidsledige. Det er en utfordring at arbeidsmarkedet ikke vokser like raskt som befolkningen. Under arbeidsmarkedet har også NHO nevnt avstand til lokal knutepunkt lokalisering, som en grunn til at enkelte kommuner havner lavt på listen. Demografi dekker befolkningsvekst, netto innflytning og alderssammensetning i arbeidsmarkedet. Det vil si andelen yngre på vei inn i arbeidsmarkedet i forhold til eldre på vei ut. Kompetanseindikatorene dekker utdanningsnivået blant sysselsatte i kommunen. En høy andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå antyder et lavt utdanningsnivå. Videre spesifiseres andel høyere utdanning, fagutdannede og teknisk/ naturvitenskaplig utdanning, som positive indikatorer for utdanningsnivået. Lokal bærekraft har indikatorer som fanger opp det økonomiske styrkeforholdet mellom ulike kommuner. Gjeldsbelastning og utsiktene til en aldrende befolkning vektes negativt. Positiv indikator omfatter kommuneinntekter i forhold til utgifter og kjøpekraft målt som gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. innbygger. Kommunal attraktivitet omfatter kommunenes utgifter (administrasjonsutgifter), eiendomsskatt på næringseiendom, og kommunens kjøp av tjenester fra private. Lave utgifter, lav eiendomsskatt og høy bruk av markedet anses å ha positiv betydning for næringslivets vilkår. 9

10 4. Overordnede kvalitetsmål Nyere forskning mener vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenhet, og som tørr å løfte frem andre gjennom felleskap, omtanke, samhold og å spille hverandre gode. Kommunen ønsker å bli gjenkjent på noen overordnede kvaliteter. Eidsvoll kommune sin satsing på næringslivet skal synliggjøres gjennom: at det er lov å lykkes i grunnlovsbygda. At det er aksept for å feile og mislykkes at det er lov å bruke andres ideer og suksess som inspirasjonskilde. positiv innstilling fra politisk og administrativ nivå. avklart samarbeid og ansvarsfordeling mellom kommune og næringsliv. fokus og innovasjon. aktiv samhandling med næringslivet. forutsigbar, åpen og tydelig kommunikasjon. 5. Innsatsområder A. Utdanning og kompetanse Kommunen skårer lavt på attraktivitetsbarometeret innen kompetanse. Tilgang på relevant kompetanse er vesentlig for verdiskapning og bærekraft i næringslivet. Kompetanse på minimum videregående nivå er ofte en nødvendighet for å komme inn på arbeidsmarkedet. Hensikten med å sette utdanning og kompetanse i sammenheng med næringsutvikling er å fremme endring i læringskultur, som gjør næringslivet så robust, konkurransedyktig og dynamisk som mulig. Læringskulturen må fremme læringsevnen til enkeltmennesker, men også styrke næringslivets mulighet til å drive kompetanseutvikling alene eller i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Kompetansearbeidsplasser har betydning for omstillingsevnen i næringslivet. Ekstra utdanning utover grunnskole, som gir fagutdanning er alltid særlig etterspurt i markedet. Forslag til langsiktig mål kan være å styrke konkurransekraften i kommunens næringsliv og sikre en høy deltakelse i samfunnslivet for innbyggerne i Eidsvoll. Viktige bidrag kan være: Utrede muligheten for desentralisert høyskoletilbud. Oppfordre ØRU til sterkere engasjement for høyere utdanning på øvre Romerike. Bidra til å fremme gründerskap og innovasjon, og stille opp for aktivt samarbeid for «Ungt Entreprenørskap» og pådriver til sikring av partnerskap mellom skoler og næringsliv. Bidra til økt samarbeid mellom videregående skoler i ØRU og næringslivet i Eidsvoll. 10

11 Stimulering av samspill mellom kommunen, NAV og næringslivet. Ha fokus på personers egne ressurser og motivasjonen til å stå på og jobbe systematisk. Stimulere firmaer til å bidra til flere arbeidstakerne tar fagutdanning innen sin profesjon. Aktiv deltakelse for å rekruttere kompetent arbeidskraft til grunnlovsbygda, herunder tilby praksisplasser til studenter og yrkesfagelever. Bidra til aktivt samarbeid mellom kommunens næringsliv og FoU-miljø, og delta i samarbeidsfora. Fokus på utvikling og innovasjon generelt. Utrede muligheten for etablering av gründer rugekasse/ inkubator i samarbeid med investeringsaktører/ SIVA. B. Attraktivitet Attraktivitet handler om hvordan Eidsvoll skal tiltrekke seg investeringer i fremtiden gjennom etablering, bosted og besøk. Flere innbyggere og arbeidsplasser gir økte skatteinntekter og bedre kommuneøkonomi, som gir flere velferdstjenester tilbake til innbyggerne. Økt kjennskap til kommunens mangfold gjennom deltagelse og kulturopplevelser styrker identiteten og folkehelsen på innbyggerne. Etableringsattraktivitet Bak etableringsattraktivitet er det en rekke grunnleggende forutsetning som må være på plass for at bedrifter ønsker å etablere eller videreutvikles seg i et område. De grunnleggende forutsetninger kan være tilgang på kompetent arbeidskraft, stedlige fortrinn, andre samarbeidende firmaer med mer. Eidsvoll har flere gode knutepunkt, som er et godt utgangspunkt for næringsutvikling og klyngeutvikling. Eidsvoll kommune har til hensikt å være en aktiv tilrettelegger for å beholde eksisterende og tiltrekke seg nye bedriftsetableringer. Eidsvoll kommune ser at i utviklingsarbeidet av tettsteder er næringsvirksomhet en bærebjelke. Næringsklynger kjennetegnes ved samhandling gjennom verdikjeder og drives frem i samspillet mellom aktører. Videre har slike klynger stor grad av felles kompetansebase (evt. Også spesialiserte utdanningstilbud) der arbeidskraft, kunnskap og ideer beveger seg på tvers av bedrifter og virksomheter oftest geografisk nær hverandre, på ulik måte samhandler ut fra sammenfallende økonomiske interesser (verdikjeder) og felles identitet. Dette gir grunnlag for samarbeid som er effektivt for alle. Bostedsattraktivitet: Evnen til å tiltrekke seg relevant arbeidskraft og arbeidsplasser har sammenheng med bostedsattraktivitet, pendleravstand og kollektivtilbud. Eidsvoll har potensial til å være enda mer tydelig på gode pendlermuligheter gjennom det gode kollektivtilbudet. Kommunikasjon mellom flere ulike regionale lokaleknutepunkt er suksesskriterier i vekst. Det er derfor viktig å fortsette å påvirke i alle kanaler for et nytt stoppested på Langset og at det blir mulig å reise med tog fra Jessheim stasjon til Eidsvoll stasjon via Dal. 11

12 Besøksattraktivitet I begrepet attraktivitet kan man også inkludere besøksattraktivitet. De aktivitetene som tiltrekker seg førstegangsbesøkende og gjentagende besøk i alle aldre til fritidsaktiviteter, besøk i alle handelssentre, turistattraksjoner, kulturaktiviteter og annet næringsliv. Internasjonal forskningsdebatt og teori tilsier at bostedskvaliteter kan være minst like viktig for å få til dynamikk og næringsutvikling i en region, som næringsutvikling er for å få til bosetting. Erfaring fra andre kommuner i vekst er at utvikling med forankring i og samhandling med lokalsamfunnet er viktig. Attraktive arenaer og samhandling mellom aktører fra alle samfunnsområder er viktig for at utviklingen skal få fart og retning. Forslag til langsiktig mål kan være at grunnlovsbygda øker sin attraktivitet gjennom fokus på utvikling av gode pilotprosjekter, som fremmer omtale og tiltrekningskraft til Eidsvoll. Viktige bidrag kan være: Innhente mer kunnskap om hva som fremmer attraktivitet, vårt potensialet og påvirkningskanaler, som kan bunne ut i en handlingsplan. Fremsnakke Eidsvoll på flere arenaer og være synlig. Medvirke til at gode tiltak og bedrifter i Eidsvoll synliggjøres og vises stolt frem. Medvirke og stimulere til at det utvikles nye attraksjoner i kommune, samt at eksisterende attraksjoner styrkes. Medvirke og stimulere til at tilbudet til aktiviteter blir synliggjort på flere arenaer, samt at aktiviteter gjøres kjent i nabokommunene gjennom invitasjon og deltakelse. Utvikle handelssentra som har ulik profil, som kan favne bredden av etterspørselen. C. Arbeidsplassutvikling Eidsvoll har plass og god tilgang til flere arbeidsplasser og firmaetableringer i næringsarealer, som er omdisponert og regulert. Det er viktig at eksisterende bedrifter vokser og at de fortsatt ønsker at firmaadressen er i Eidsvoll kommune, samt at tilstrømmingen av nye bedrifter til Eidsvoll har en spennvidde i tjenester og produksjon. Forslag til langsiktig mål er å bidra til gode og utviklende klyngeetableringer. Klyngeteori er basert på at bedrifter i et område samhandler og samarbeider. Det er viktig med samhandlingskultur, når tillitsfulle nettverk utvikles. Viktige bidrag kan være: Planarbeidet skal fremskaffe kunnskapsgrunnlag, som gjør næringsklynger, knoppskyting og nyetableringer mer effektivt og målrettet. Planen skal utvikle kriterier, som gjør Eidsvoll attraktiv som tilflytningskommune for nyetableringer, samt at Eidsvoll beholder eksisterende etableringer i utvikling. Bidra til at lærlinge- og trainee- ordningen utnyttes og at det stimuleres til forskning innen arbeidsplassutvikling i Eidsvoll. 12

13 Samarbeide med andre nasjonale og regionale aktører for å søke midler til gode prosjekter. God utøvelse av kommunens rolle som førstelinjetjeneste for Innovasjon Norge vedrørende utvikling- og investeringsvirkemidler i landbruket. Utnytte potensiale i samarbeid med fylkeskommunen, som en regional planlegger og aktør, både politisk og administrativt gjennom engasjement fra nøkkelpersoner på administrativt og politisk nivå. 5. Planprosess A. Organisering Styringsgruppe(politisk): Formannskapet Arbeidsgruppe bestående av 3 fra kommunens administrasjon og 2 fra lokalt næringsliv. B. Medvirkning Det planlegges å gjennomføre høringer av planprogrammet og planforslaget etter bestemmelsene i Plan og bygningsloven og 5-2. Intensjonen er en gjennomsiktig, inviterende og åpen prosess, hvor medvirkning og forankring er viktig, som vil bidra til endring og en tydelig retning for næringsutvikling i grunnlovsbygda. Kommuner som lykkes godt i næringsutviklingsarbeidet, har en positiv holdning til, og er i en aktiv dialog med næringslivet. Eidsvoll næringsråd er valgt styre i Eidsvolls næringslivsforum, skal være en aktiv samarbeidspartner med arbeidsgruppen i arbeidet med næringsutviklingsplanen. Videre vil planen utarbeides i samarbeid mellom næringslivet i Eidsvoll, bransjer, frivillige organisasjoner, politikere, andre interessenter, fylkeskommune og nabokommuner. Referansegrupper etableres for å kvalitetssikre relevansen i innholdet av planen. Det legges opp til å etablere ulike ressursgrupper som har kompetanse til å bidra med ideer, råd og tilbakemeldinger knyttet til ulike problemstillinger og behov, samt gis mulighet til å påvirke planprogrammet. Referansegruppene etableres og avvikles etter behov. I tillegg vil det gjennom åpne møter inviteres til involvering og engasjement på et bredt grunnlag. I høringsperioden opprettes dialog med ØRU og Fylkeskommunen, hvor intensjonen er å tydeliggjøre hva man kan gjøre på regionalt nivå innen samarbeid om næringsutvikling, og hvordan dette kan relateres til det som skjer på kommunalt nivå. 13

14 C. Kommunikasjonsplan Det skal utarbeides en oversiktlig kommunikasjonsplan for planprosessen hvor det tydelig kommer frem hvem man må kommunisere med (målgrupper) i arbeidet med næringsplanen, hva som skal kommuniseres, og med hvilken frekvens. Etter pågående prosess utarbeides handlingsplan, som er ment å være et levende og målrettet dokument, som kan utvikles, revidere og påbygges etter hvert. D. Framdrift Det legges opp til en stram fremdriftsplan. Næringsfokus er viktig for Eidsvoll og noe næringslivet har savnet. Februar 14 Februar mars 14 Mars - mai 14 Mai 14 Juni 14 August 14 September14 September14 September oktober 14 Oktober 14 November 14 Januar 15 Mars 15 April 15 Oppstartsmøte Styringsgruppen med behandling av forslag til planprogram. Forslag til planprogram vedtas sendt på høring av formannskapet Høringsfrist 6 uker Behandling av innspill til planprogram Arbeidsseminar, medvirkningsmøter, dialog og idèdugnad med bransjegrupper og åpne dialogmøter med næringsliv og innbyggere, sentrale myndigheter og nabokommuner Saksforberedelse for vedtak av planprogram Arbeidsmøte og vedtak i Styringsgruppen Endelig vedtak godkjenning av planprogram Formannskapet Start arbeid med utarbeidelse av planforslag Arbeidsmøte i Styringsgruppen Arbeidsseminar, medvirkningsmøter, dialog og idèdugnad med bransjegrupper og åpne dialogmøter med næringsliv og innbyggere, sentrale myndigheter og nabokommuner Arbeidsmøte i Styringsgruppen Behandling av planforslag i Formannskapet Formannskapet legger forslag til næringsplan ut til offentlig ettersyn i 6 uker Styringsgruppa vurderer innkomne høringsuttalelser og oversender revidert planforslag til formannskapet Planforslag til sluttbehandling i Formannskapet Planforslag til sluttbehandling i Kommunestyret 14

15 E. Kritiske suksessfaktorer Kommunestyret har selv, gjennom kommuneplanen, synliggjort et ønske om å videreutvikle sin rolle, som bidragsyter og premissleverandør til næringsutvikling og verdiskaping både i kommunen og regionen. Tiltakene må beskrives slik at disse er godt definert og begrunnet slik at det på en tydelig måte fremkommer hva kommunen kan gjøre: i partnerskap med andre som tilrettelegging for andre i egen drift (eget utviklingsarbeid) Den kommende prosessen skal ha fokus på medvirkning og åpenhet i utviklingen av næringsplanen. Dette skal bidra til bevegelse og til endring. Det er viktig å ha åpne tanker og sluser tidlig i planprosessen for å ta inn ideer, utforske muligheter og retninger. Handlingsrettet prosess krever tydelig ansvar for tiltakene som må fordeles, og det må være en stram og tydelig oppfølging av disse. For at næringsplanen skal fungere etter intensjonen er det en forutsetning at man har god forankring og involvering av forskjellige aktører. Det må avsettes tilstrekkelig ressurser i kommunen både administrativt og politisk og eksterne aktører må brukes i størst mulig grad. Bred involvering og medvirkning vil gi eierskap og forankring og en levende plan, som bidrar til å skaffe ambassadører for Eidsvoll og peke ut retningen for mennesker og bedrifter som ønsker seg til Eidsvoll. Det forutsettes å bruke egne ressurser i gjennomføring av planprogram og planforslaget. I tillegg kommer kostnader til trykking av planen og informasjonsmateriell i

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring:

Sør-Varanger kommune. Forslag til planprogram for strategisk næringsplan Vedtatt av utvalg for miljø og næring: Sør-Varanger kommune Forslag til planprogram for strategisk næringsplan 2017-2027 Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 30.01.2017 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet...

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite» STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite» Med fokus på dialog og samarbeid, og for innspill til den nye planen Tore Ulsund Kommunalsjef - SUM

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Sør-Varanger kommune

Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune Strategisk næringsplan 2017-2027 Planprogram Vedtatt av utvalg for miljø og næring: 01.12.2016 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Målsetninger med planarbeidet... 3 3. Kommunale,

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer:

SAKSFREMLEGG. Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer: SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/758-1 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø. Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere

REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere REGIONALE PLANER ET VERKTØY ELLER UNØDVENDIG RESSURSBRUK? KONFERANSE FOR ORDFØRERE OG RÅDMENN 21.05.15 Sissel Kleven og Erik Kathrud, Prosjektledere Disposisjon Felles innledning om planer Litt om "Næringsplanen"

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen

Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen prosjektleder Lukas Wedemeyer prosessleder Grete Sjøholt felles overordnet plan for Kristiansandsregionen

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus Styremøte i Osloregionen 9.12.2008 Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus NHO Oslo og Akershus Hvem er vi? Ett av NHOs 15 regionkontorer Ca.

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

SAMSPILL SKAPER VEKST! Erfaringsdeling på Gardemoen Tone Jakobsen, 7. april 2016

SAMSPILL SKAPER VEKST! Erfaringsdeling på Gardemoen Tone Jakobsen, 7. april 2016 SAMSPILL SKAPER VEKST! Erfaringsdeling på Gardemoen Tone Jakobsen, 7. april 2016 NÆRINGSSTRUKTUR PÅ HELGELAND Industri, vannkraft, sjømat, olje/gass, mineraler, reiseliv og store offentlige virksomheter

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Fleksibelt partnerskap i Akershus

Fleksibelt partnerskap i Akershus Avd, for Regional utvikling Fleksibelt partnerskap i Akershus Thomas Tvedt Fylkesplanlegger avd for Regional utvikling Fylkesplanen et politisk dokument - ikke juridisk bindende et viktig instrument -

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune Saknr. 16/16711-3 Saksbehandler: Lisa Moan Høringssvar - Kommunal planstrategi 2016-2020 - Grue kommune Innstilling til vedtak: Planstrategien har en god oppbygging og innledning med bakgrunn og lovforankring

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 13/ Kommunestyret 13/

Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 13/ Kommunestyret 13/ FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1107 Arkivkode: 140 Saksbehandler: Johan Martin Mathiassen Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 13/31 07.05.2013 Kommunestyret 13/50 28.05.2013 Rullering av næringsplanen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Prosess Oppstartsmelding vedtatt FR desember 2011 Sendt på høring med høringsfrist 7. Mars. Så langt kommet 15 innspill. Endelig planprogram i FR i april.

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Planprogram 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 HVA ER ET PLANPROGRAM?... 3 3 BAKGRUNN FOR REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 3 3.1 PLANSTRATEGI... 3 3.2 KOMMUNEPLAN...

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av attraktive lokalsamfunn

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer