Deltakere: Liv Thea Hanestad. NIVA Tolga kommune. Jarl Eivind Løvik Kjersti Ane Bredesen. Trond Taugbøl

Transkript

1 Referat fra møte i vannområdeutvalgene til vannområdene Glomma og Grensevassdragene en lokal høringskonferanse for de regionale planene for vannforvaltning Deltakere: Niels F. Rolsdorph Ole Martin Norderhaug Anne-Mette Øvrum Ragnhild Skogsrud Geir Udnæseth Karin Elise Nilssen Arnfinn Uthus Hilde Riseng Wenche Lindeberg Anne Rørholt Hanne Eriksen Margrete Nøkleby Liv Thea Hanestad Renathe Ryberg Hanna-Mari Pekkarinen Rieppo Morten Aas Hilde Rønning Audhild M. Leistad Andreas Fuglum Guro Karoline Flugon Aase Christian Dufseth Egil Håvard Wedul Stein Sorknes Jens Martin Persson Jarl Eivind Løvik Kjersti Ane Bredesen Odd Henning Stuen Joar Brukvangen Bjørn Tore Bækken Rune Skolbekken Trond Taugbøl Anne Karin Torp Adolfsen Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Grue kommune Trysil kommune Sør-Odal kommune Fylkesmannen i Hedmark Åsnes kommune Elverum kommune Elverum kommune Våler kommune Eidskog kommune Eidskog kommune Sør-Odal kommune Hedmark Bondelag GIVAS Hamar kommune Vattenmyndigheten i Västerhavet Oppland fylkeskommune Østfold fylkeskommune/vrm Våler kommune Kongsvinger kommune Eidsiva vannkraft AS FNF-Hedmark/ NJFF-Hedmark Åmot utmarksråd/åmot elvelag Grue kommune Åmot kommune NIVA Tolga kommune Vannområde Mjøsa Fylkesmannen i Hedmark Trysil kommune Nord-Odal kommune GLB Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Vannområdene Glomma og Grensevassdragene

2 Del 1: Fagdel lokal høringskonferanse: Vannområde Mjøsa fra europeisk direktiv til norske tiltak v/odd Henning Stuen (Vassdragsforbundet for Mjøsa/vannområde Mjøsa) Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene v/arne Magnus Hekne (Hedmark fylkeskommune) Regionale tiltaksprogram for vannregion Glomma og Grensevassdragene v/trine Frisli Fjøsne (Hedmark fylkeskommune/vannområdene Glomma og Grensevassdragene) Overvåkningsprogrammer Glomma og grensevassdragene v/ragnhild Skogsrud (Fylkesmannen i Hedmark) Fysiske inngrep vannkraft v/trond Taugbøl (GLB) Lokal høringskonferanse for de regionale vannforvaltningsplanene landbruk v/joar Brukvangen (Fylkesmannen i Hedmark) Hovedutfordringer i våre vannområder v/margrete Nøkleby (Bondelaget) Ulvsjøprosjektet og spredt avløp i Trysil kommune v/bjørn Tore Bækken (Trysil kommune) Spredt avløp oppgradering av mindre avløpsanlegg v/rune Skolbekken (Nord-Odal kommune) Presentasjonene er tilgjengelig på fylkeskommunens hjemmesider under tjenester og oppgaver, og vilt, fisk og friluftsliv ( Del 2: Saker som ble behandlet og vedtak i vannområdeutvalgene: Sak Forslag til høringssvar - Regionale planer for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet Utfyllende saksfremlegg følger som vedlegg 1 Forslag til høringssvar regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet. Sammendrag Forslag til regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden forslagene skal vedtas som regionale planer i alle berørte fylkeskommuner jf. plan- og bygningsloven 8-4 med de særregler som følger av vannforskriften, og godkjennes ved kongelig resolusjon. Planene skal gjelde for perioden , og beskriver miljøtilstanden og miljømålet for vannforekomstene i regionen. Det er gjort en vurdering av hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå eller opprettholde miljømålet innen utgangen av planperioden basert på en samlet vurdering av dagens miljøtilstand, påvirkninger og forventet utvikling fram mot Planene beskriver regionens hovedutfordringer og tiltak for å redusere påvirkningene slik at miljømålene nås. Tiltakene som er foreslått i tiltaksprogrammet baserer seg på lokale tiltaksanalyser, og danner i mange tilfeller grunnlag for mer detaljert planlegging. Det er beregnet kostnader for få av de foreslåtte tiltakene. Det vil derfor i mange tilfeller være nødvendig med grundige utredninger hvor man ser på kostnader og nytten av tiltakene. Det er et stort behov for forbedring av kunnskapsgrunnlaget samt større utredninger som beskriver behovet for, effekter av og kostnader av

3 ulike tiltak. Nasjonale og regionale mål og føringer samt lokale behov vil ha innvirkning på prioritering av foreslåtte tiltak. Plandokumentene gir et godt grunnlag for videre arbeid mot miljømålene i vannforekomsten i regionen. Planene viser tydelig i hvilke områder og sektorer som må ta fatt på dette arbeidet, men dokumentene har samtidig potensiale for forenkling og konkretisering. Vurderinger De regionale planene for vannforvaltning er utarbeidet som følge av implementering av EUs rammedirektiv for vann gjennom vannforskriften. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma og Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av Västerhavet skal gjelde for perioden Målet med de regionale planene er å ta vare på og sikre bærekraftig bruk av vannressursene for framtida. Dette skal gjøres ved at kommuner, fylkeskommuner og sektoransvarlige følger opp vannforvaltningsplanene gjennom egne planer og sektorlovverk, at tiltakene som er foreslått for vannforekomstene gjennomføres og at det jobbes med å hindre forringelse av de vannforekomstene som i dag oppfyller miljømålene. Vannområdeutvalgene mener at planene på en god måte presenterer og forklarer miljømålene ved at vannforskriftens 4-6 er redegjort for, samt at det er satt miljømål for hver enket vannforekomst i risiko (vedlegg 1 til planene). Vannområdeutvalgene mener i motsatt fall at planene ikke gir en god forklaring på hvordan dette arbeidet skal implementeres i de daglige forvaltningsoppgavene hos de ulike myndigheter. De to regionale planene med tilhørende tiltaksprogram har hovedsakelig samme innhold med unntak av forskjeller som følger av de geografiske og størrelsesmessige ulikhetene i de to regionene. Dette fører til at regionene har ulike utfordringer å ta hensyn til, men flere av hovedutfordringene i regionene er allikevel felles. Vannområdeutvalgene mener at planene på en god måte beskriver hovedutfordringene i vannregionene. Vannområdene vil allikevel påpeke at kompleksiteten og omfanget av arbeidet med vannforskriften er en stor utfordring i seg selv og at dette forsterkes med et til dels mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Dette er noe vi mener at planen ikke beskriver i særlig grad. I Grensevassdragene nevnes langtransportert forurensning som en hovedutfordring/påvirkning, dette er i høringsbrevet bemerket ved at det i etterkant av at planen var lagt fram for godkjenning ble kjent at det er besluttet å stanse all statlig finansiert kalking i Hedmark fylke. Og at dette vil føre til endringer i den kommende planen. Vannområdene er opptatt av at de vannforekomstene som tidligere var omfattet av kakkingsprogrammet i Hedmark, eller som er registrert med påvirkning fra sur nedbør følges opp nøye gjennom overvåking. Nasjonale og regionale mål og føringer er beskrevet i både plandokument og tilhørende tiltaksprogram. Dette er i hovedsak overordnete strategier og det er kun de nasjonale føringene for revisjon av vannkraftskonsesjoner som har hatt betydning i utarbeidelsen av tiltaksprogram. Andre relevante mål og føringer kan komme til å få betydning for gjennomføring av tiltak eller innvirke på utredningene av de foreslåtte tiltakene. Den kongelige resolusjonen av juni 2010 legger til grunn at det er samfunnsøkonomiske tiltak som skal prioriteres. Målkonflikter, hvor gjennomføring av tiltak vil komme i konflikt med andre nasjonale mål, er viktige å ta med i vurderingene. Planen belyser disse punktene, men det etter vannområdeutvalgenes oppfatning behov for ytterligere presiseringer og avklaringer.

4 Det er til sammen foreslått over 6000 tiltak i vannregion Glomma, og 275 tiltak i Grensevassdragene. Problemkartlegging utgjør et viktig tiltak, i tillegg til tiltak mot hovedpåvirkningene. Det er fremdeles mye som bør utredes i forhold til økologisk og kjemisk tilstand i mange vannforekomster. Kostnader er bare beregnet for et fåtall av tiltakene som er foreslått. I mange tilfeller vil det være nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag i tillegg til større utredninger for å bedre beskrive behovet for, samt effekter og kostnader av ulike tiltak. Dette viser et stort behov for problemkartlegging og gjennomføring av overførbare prosjekter for å kunne se effekter av tiltak, og velge de tiltakene som er mest kostnadseffektive. Plandokumentene peker på hva sektorene bør prioritere i sitt arbeid i kommende planperiode og hvor i regionen man bør rette innsatsen i forhold til vannforvaltningen. Spesifikke tiltak må ytterligere utredes av sektorene der det er snakk om større og kostbare tiltak. Det er viktig at prioriterte tiltak blir fulgt opp av ansvarlige sektormyndigheter i planperioden. Vedtak: Vannområdeutvalgene for Glomma og Grensevassdragene avgir følgende høringsuttalelse til Vannregionmyndigeten Den totale vurderingen av planene er at dokumentene utgjør et godt grunnlag og inneholder alle de sentrale delene som skal til for at de skal kunne benyttes i arbeidet mot å nå miljømålene jf. vannforskriften. Det er fremdeles en del ting i dokumentene som kan forbedres slik at planene blir bedre og mer strukturerte. Planene er store og tunge dokumenter og de sentrale delene bør gjøres tilgjengelig i en forenklet versjon, og det bør komme tydelig fram hvordan disse planene skal implementeres i det daglige arbeidet hos ulike myndigheter. Vannområdene vil påpeke at kompleksiteten og omfanget av arbeidet med vannforskriften er en stor utfordring i seg selv og at dette forsterkes med et til dels mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Dette er noe vi mener at planen ikke beskriver i særlig grad. Vannområdene mener at planene ikke er tilfredsstillende når det gjelder prioriteringer. Det oppfattes at det er få nasjonale avklaringer og det kan virke som at kommunene i stor grad er overlatt ansvaret for prioritering og også de økonomiske konsekvensene av dette. Det er viktig at VRM presser på for å få klare nasjonale føringer fra ulike departement og også få klarhet i økonomiske forhold rundt store løft i blant annet vann- og avløpssektoren. I tillegg ser vannområdeutvalgene behov for økte økonomiske rammer i forhold til tilskuddsordninger for gjennomføring av tiltak i landbruket. Vannområdeutvalgene er av den oppfatning at prioritering og gjennomføring av tiltak avhenger av økonomien hos den ansvarlige. Vannområdeutvalgene støtter seg vider til at det er meget viktig å fortsatt prioritere problemkartlegging i kommende periode. De største utfordringene i arbeidet med å nå miljømålene jf. vannforskriften er etter vannområdeutvalgenes oppfatning mangel på kunnskap, økonomi/ressurser og uavklarte målkonflikter. Sak Budsjett for vannområdene Glomma og Grensevassdragene for 2015 Det vises til vedtatt finansieringsmodell og budsjett for 2014 og det foreslåes tilsvarende budsjett for vannområdene Glomma og Grensevassdragene for For at kommunene skal kunne ta hensyn til

5 dette i sine budsjetter for 2015 ble forslaget sendt ut 1. september. Regnskap for 2014 vil bli sendt til vannområdeutvalgene i februar Budsjettet er av praktiske årsaker felles for vannområdene Glomma og Grensevassdragene, siden vannområdene blant annet har felles prosjektleder og ressursbruk for øvrig. Budsjettet er som for 2014 satt opp med et totalt forbruk på ,- kroner. Av dette er det satt av ,- kroner til overvåkning av vannforekomster i de to vannområdene. Her bidrar staten med ,- kroner, forutsatt at kommunene bidrar med tilsvarende beløp. Forslag til budsjett for 2015 for vannområdene Glomma og Grensevassdragene Utgifter Totalt Samlede lønnsutgifter Møtevirksomhet (bevertning, møtelokaler, foredragsholdere etc.) Diverse utgifter (annonser, hjemmeside) Kurs/konferanser Reise (bilgodtgjørelse, transport for øvrig) Konsulenttjenester Overvåkning Sum utgifter Inntekter Totalt Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Tilskudd fra MD Tilskudd fra VRM Statlig tilskudd til overvåkning Diverse tilskudd (andre fylkeskommuner, fylkesmenn) Kommunene i vannområdene Sum inntekter I fordelingen mellom kommunene i vannområdene, er basert på fordelingsnøkkelen vedtatt av vannområdeutvalgene i Den totale summen på ,- kroner fordeles 1/3 på fulldyrket mark og 2/3 på innbyggertall. Det er vannområdets grenser som ligger til grunn for antall daa dyrket mark og innbyggertall fra hver kommune. Innbyggertall er basert på SSBs (Statistisk sentralbyrås) tall fra andre kvartal der hele kommunens areal ligger innenfor et eller begge vannområdene. For kommuner med deler av arealet i ett eller begge vannområdene ble det benyttet GIS (geografiske informasjonssystemer) og aggregerte befolkningstall på adressepunkter fra SSB som datagrunnlag. Antall daa dyrket mark er hentet fra jordbrukstellingen i 2010 der hele kommunens areal ligger innenfor et eller begge vannområdene. For kommunene med deler av sitt areal innenfor et eller begge vannområder ble GIS benyttet sammen med AR5 kartdata over fulldyrket mark. Ut i fra disse dataene fant vi at de to vannområdene har et samlet innbyggertall på personer, og totalt daa fulldyrket mark. Tallene ble justert i forhold til grunnlagsdata fra kommuner med små arealer og få innbyggere i vannområdene, hvorav de kommunene der totalt beløp endte på under 1000,- kroner ble tatt ut. Tallene i beregningsgrunnlaget er dermed basert på et innbyggertall

6 på og daa fylldyrket mark. Dette gir et beløp per innbygger på 3,34 kroner og 0,27 kroner per daa fulldyrket mark. Brev med eksakt beløp hver kommune vil sendes ut i etterkant av vedtatt budsjett i vannområdeutvalget. Det vil kun dreie seg om mindre justeringer av beløpet i forhold til for Vedtak: Vannområdeutvalget vedtar forslag til felles budsjett for 2015 for vannområdene Glomma og Grensevassdragene. Sak Arbeidsprogram 2015 Det er utarbeidet felles arbeidsplan for vannområdene Glomma og Grensevassdragne for Arbeidsplanen er lagt ved sakspapirene som eget vedlegg 2. I 2015 vil det legges vekt på å bistå FK/VRM med å ferdigstille forvaltningsplaner og tilhørende tiltaksprogram, oppfølging og rapportering av vannområdene Femund/Trysilvassdraget og Røgden som er med i 1. planfase ( ), få på plass nettside og utrede behovet for kunnskapsinnhenting i vannområdene. Det er foreløpig få fister og andre datoer å forholde seg til i kommende år, med unntak av vedtak i fylkesting og godkjenning ved kongelig resolusjon av forvaltningsplanene innen utgangen av Vedtak: Arbeidsplanen for 2015 tas til orientering. Sak Dato for møte i vannområdeutvalget i 2015 Det foreslås at dato for neste møte i vannområdeutvalgene for vannområde Glomma settes allerede nå, og at dette møtet arrangeres som et felles møte tilsvarende foregående år. Forslag til dato for møte: tirsdag Vedtak: Vannområdeutvalgene vedtar at neste møte i vannområdeutvalgene for vannområdene Glomma og Grensevassdragene avholdes sammen , så sant det ikke framkommer særlige behov for å avholde møte på et tidligere tidspunkt, eller at frister for arbeidet endres i vannforskriften eller av vannregionmyndigheten.