Rullerende handlingsplan

Transkript

1 Rullerende handlingsplan

2 Rapporttittel: Rullerende handlingsplan Forfatter: Tor Holmen Dato: [URL] 2

3 Innhold Innledning 4 Trender og utfordringer 4 Målbildet 6 Overordnet aktivitetsplan Arkitektur 10 UH-sky 10 ecampus 11 Undervisningsnære tjenester 12 Informasjonssikkerhet 12 Innovasjon og utvikling, 13 Infrastruktur og mellomvare 14 Felles administrative systemer 15 Kunde- og kommunikasjonsarbeidet 15 Organisasjon og ressurser 16 3

4 Innledning UNINETT har utarbeidet ny strategi for perioden Visjonen er: UNINETT skal frambringe verdensledende IKT-infrastruktur og -tjenester til fremme av forskning og høyere utdanning i Norge Strategien har definert tre strategiske målområder: a) Samarbeid og kompetanse. UNINETTs og UH-sektorens samlede kompetanse skal gjennom et effektivt samarbeid sikre god samhandling i sektoren. b) r og infrastruktur. UNINETT skal tilby tjenester som støtter virksomheten ved UH-institusjonene, og som sikrer at UH-sektorens forskning og utdanning disponerer IKT-infrastruktur og -tjenester av høy internasjonal kvalitet. c) Organisasjon og ressurser. UNINETT skal ha høyt kompetente og motiverte ansatte, og være et nødvendig supplement til IKTkompetansen i UH-sektoren. Organisasjonen skal være endringsorientert og tilpasset tjenester og behov i sektoren. Strategien er vårt redskap og vår rettesnor for å nå vår overordnede visjon. UNINETT skal fortsatt levere tjenester og infrastruktur med høy kvalitet, men IT-området er i endring og dette vil også ha konsekvenser hvordan tjenestene skal leveres i framtiden og ikke minst for hvilken rolle UNINETT vil ha. Denne handlingsplanen er en operasjonalisering av vår nye strategi. Den rullerende aktivitetsplanen omhandler utvikling og nye eller vesentlig endrede aktiviteter og prosjekter. Hoveddelen av virksomheten til UNINETT er løpende aktiviteter som sikrer gode leveranser til våre kunder og internt, og som håndteres gjennom årlige aktivitetsplaner og budsjetter. Denne delen er i liten grad omtalt i planen. I tillegg til UH-sektoren har UNINETT cirka 150 øvrige kunder. Disse er ikke eksplisitt beskrevet i handlingsplanen, men de vil i stor grad dra nytte av utviklingsaktivitetene mot UH. Trender og utfordringer Privat datautstyr benyttet i studier, undervisning og forskning er kommet for å bli. Kommersielle nett-skyer vil bli et viktig supplement og i mange tilfeller en kostnadseffektiv erstatning for tjenester levert av de lokale datasentrene. Det er en realitet at brukerne omgår institusjonenes IT-tjenester som skissert i figuren nedenfor. 4

5 Figur 1. Utfordringer knyttet til privat datautstyr og framveksten av skybaserte tjenester En annen stor utfordring er den måten vår sektor over tid har bygd opp IT-arkitekturen på, det er en kjensgjerning at enhetlig styring ikke har vært til stede. Med utgangspunkt i tre viktige områder/prosesser i sektoren, forskning, læring/undervisning og administrasjon kan en se for seg et antall systemer som understøtter de forskjellige prosessene. Her har også UNINETT fulgt samme trenden med egne miljøer for administrative systemer, FAS, systemer for forskning, Sigma, og for læring, ecampus. Utfordringen er stor når disse skal integreres grunnet manglende samordning og styring av arkitekturen, se skisse nedenfor. Figur 2. Systemer knyttet til prosessområder UNINETT har vært involvert i en rekke ulike SAK-prosjekter og forsøker å lage en beste praksis hva IKT-løsninger angår. Både fusjonsprosesser og nye samarbeidsrelasjoner krever tiltak innen fysisk infrastruktur, innen de administrative systemene og ikke minst innen den faglige undervisningen. Målet for UNINETT er å kunne tilby en verktøykasse som UH-institusjonene kan forsyne seg fra uansett hva slags SAK-prosess de måtte ønske å gå inn i. Dette er ikke rett fram ettersom institusjonene har valgt ulike IKT-systemer og deres virksomhetsprosesser også er ulike. Igjen er det en manglende underliggende arkitektur som skaper store utfordringer. Massive open online courses (MOOC) har eksistert en stund allerede, men er i den senere tid blitt ytterligere aktualisert fordi undervisningstilbudet øker i bredde og fordi innpakningen stadig blir bedre i takt med nye og bedre IKT løsninger. Internasjonale anerkjente universiteter (som Stanford, MIT, Berkeley, Harvard) overlater sine kurs til profesjonelle tilbydere av MOOC (blant annet Coursera). Eksamen er i ferd med å bli formelt akseptert og næringslivet fatter interesse for å gå direkte til MOOC-leverandøren for å be om kandidater med en ønsket profil. I Norge er flere institusjoner i startgropen med egne kurs. NTNU åpnet sitt første kurs høsten Norske UH-institusjoner bør ikke neglisjere denne utviklingen, men heller søke å finne ut hvordan de kan dra nytte av den. Egne kurs kan legges ut og tilbys markedet eller internasjonale kurs kan 5

6 inkluderes i egen faglig portefølje. Uansett krever dette en god IKT-infrastruktur hvor internasjonal utveksling av fag og studentenes samhandling med internasjonale studentkolleger og vertsinstitusjoner enkelt lar seg realisere. UNINETT har en viktig rolle for å håndtere disse utfordringene. Vi har tradisjon og erfaring med å innta en fasilitator-rolle i sektoren, tradisjonelt innenfor infrastruktur og systemer for administrativ bruk. For å møte de framtidige utfordringene som endringene i IT-området medfører må vi også innta en fasilitator-rolle på de nye arenaene. Det setter enda større krav til samarbeid i sektoren, større krav til internt samarbeid, krav til kompetanseutvikling og krav om at hele organisasjonen UNINETT drar i samme retning. Målbildet UNINETT må ta et større ansvar for hvordan IT i framtiden skal støtte opp under sektorens kjernevirksomhet og vi må tenke tjenester på tvers og ikke enkeltområder som i dag. Vi har av KD blitt bedt om å etablere sekretariat for både arkitektur og informasjonssikkerhet, to viktige byggeklosser i en framtidig arkitektur for IT i UH-sektoren. Andre byggeklosser er hentet fra prinsippene fra skytjenester, dvs infrastruktur som en tjeneste (IaaS), plattform som en tjeneste (PaaS) og programvare som en tjeneste (SaaS). For å skape ytterligere verdiøkning må det etableres tilleggsfunksjoner for autentisering, autorisasjon, gruppefunksjonalitet og dataflyt som dekker forskjellige behov. I dag har vi Feide for autentisering, men mangler en sektorintern funksjonalitet som skal dekke andre behov, heretter kalt tjenesteplattform. Se skisse nedenfor. Figur 3. Fra autentiseringsmekanisme til tjenesteplattform For å oppnå en bærekraftig forvaltning av det økende mangfoldet av tjenester i høyere utdanning, vil det være naturlig å jobbe med tydelige, veldefinerte grensesnitt og en lagdelt arkitektur i henhold til «skyteknologi»-paradigmet. Den lagdelte arkitekturen forenkler forhold mellom aktører og leverandører, og den økte skalerbarheten er nødvendig for gjenbruk og samarbeid på tvers av sektoren. UNINETT skal sørge for synliggjøring, tilgjengeliggjøring og sektorspesifikk integrasjon av IKTtjenester til UH-institusjoner. Vi skal sammen med utdanningsinstitusjonene rette krav til tjenesteleverandører for å sikre personvern og avtaleverk som dekker sektorens behov og tilfredsstiller norske lover og retningslinjer. Samtidig skal vi tilby tekniske støttekomponenter som gjør det enklere å tilby utdanningsspesifikk kontekst og integrasjon til tjenestene, og samtidig bidrar til at tjenestene fungerer bedre sammen. 6

7 Vi skal bistå sektoren slik at utdanningsinstitusjonene har de beste forutsetningene for å velge ut, anskaffe og ta i bruk de beste og mest hensiktsmessige IKT-verktøyene som dekker deres behov. UNINETT vil utvikle et sett med prosesser, verktøy og tjenester for å knytte IKT-tjenester av høy kvalitet sammen med sektoren. Skissen i figuren nedenfor viser hvordan disse byggeklossene spiller sammen. I tillegg til de som allerede er beskrevet over er det helt nødvendig å utarbeide, forankre og etablere en styringsmodell (Governance) for en slik tjenesteorientert arkitektur. Det må utarbeides en enhetlig styrings- og brukermedvirkningsmodell i UH-sektoren inkludert UNINETT. Det må etableres en god kopling mellom virksomhets- og IT-arkitekturarbeidet i sektoren for å etablere denne arkitekturen. Det blir også svært viktig å få etablert en fleksibel teknologiarkitektur for å understøtte målbildet. Dette krever at UNINETT utvikler organisasjonen i denne retningen og at også institusjonene gjør det samme. Figur 4. Målbildet, tjenesteorientert arkitekturmodell Innkjøp, personvern, avtaleverk og kontrakter her vil det være et økt behov for at sektoren står samlet, ettersom antall tjenester øker og markedet blir mer globalt. Arkitektur samarbeid om felles datamodeller og standardiserte grensesnitt. 7

8 Driftsplattform UNINETT skal bidra konstruktivt inn i sektorens omstillingsprosess til mer moderne driftsregimer med mer deling og samlokalisering. I tiden som kommer vil man måtte finne en god balanse på sektorens egne løsninger opp mot kommersielle private og offentlige driftsplattformer. Hensyn til både priser, avtaleverk, personvern, samt grensesnitt og leverandørbindinger må balanseres. Mellomvare og integrasjon UNINETT vil bevege seg fra å tilby «Single Sign-On»- funksjonalitet med Feide, til en mer helhetlig mellomvare og integrasjonsplattform som vil bygge videre på Feide, men utvide med funksjonalitet for grupper, autorisasjon, API-er og integrasjon. Leveranseplattform UNINETT skal bistå sektoren med å få oversikt over floraen av tjenester som blir gjort tilgjengelig. Vi skal utvikle digitale verktøy som synliggjør UNINETTs arbeid med arkitektur, sikkerhet og avtaleverk knyttet opp til enkelttjenester. Verktøyene skal koble sammen statistikk via Feide og mellomvaren, og gjøre institusjonene i bedre stand til å forvalte sin egen tjenesteportefølje. Selvbetjening skal bidra til å forenkle anskaffelsesprosesser. Samtidig som prosesser og verktøy blir mer generiske og horisontale, vil UNINETT tidvis ønske å jobbe aktivt inn mot spesifikke applikasjonsdomener ved å bygge opp kompetanse og gjøre kartlegging og koordinere samarbeid i sektoren. Dette gjelder spesielt «nye» områder. Eksempler på hvor dette er aktuelt er ecampus, digitale eksamener og MOOC. Realisering av et slikt målbilde krever arbeidsdeling og samarbeid i hele sektoren. Vi må sikre komplementær kompetanse slik at UNINETT og sektoren supplerer hverandre. Dette krever også sterkt internasjonalt samarbeid. Vi må videreutvikle infrastruktur og tjenester i den retningen som beskrevet og vi må etablere en hensiktsmessig organisering av arbeidet. Hele organisasjonen må arbeide mot det samme målbildet på alle UNINETTs tre strategiske målområder. 8

9 Overordnet aktivitetsplan UNINETT har et antall virksomhetsområder og det er viktig å få styrt aktiviteten i disse inn mot målbildet vårt. Aktivitetsplanen består derfor av aktiviteter fordelt på virksomhetsområder som skal støtte opp om de tre strategiske målområdene samarbeid og kompetanse tjenester og infrastruktur organisasjon og ressurser i større og mindre grad. Noen aktiviteter vil understøtte alle målområdene mens andre bare vil støtte opp om et eller to områder, dette kan også endre seg over tid. Kolonnen «Ansvar» viser hvilken funksjon i organisasjonen som har ansvaret. Fargekoden på pilene indikerer om aktiviteten gjennomføres som: Prosjekt eller aktivitet med sluttdato, orange (lys) pil Løpende aktivitet, blå (mørk) pil 9

10 Arkitektur UNINETT skal gjennom sekretariatet for IKT-arkitekturrådet i universitets- og høgskolesektoren bidra til økt verdiskaping i norsk UH-sektor gjennom bedre ressursutnyttelse og utvikling innen IKT-området. En stor utfordring er at rådet enda ikke har fått sitt formelle mandat og finansieringen er ikke på plass til tross for et tilskudd til oppstart i 2012 og Aktivitet Ansvar Avklare finansiering og mandat for arkitekturrådet. Ark Reetablere arbeidet. Operasjonalisere modell for IKT-arkitekturrådet Ark inkludert definisjon av arkitekturprinsipper, roller knyttet til arkitekturarbeid, og praksis for å gi råd i beslutningsprosesser Definere elementer i en felles virksomhetsarkitektur for UH-sektoren: anbefaling om nasjonal personidentifikator for utdanningssektoren og harmonisert ID-struktur for organisatoriske enheter. Ark UH-sky Samarbeidet rundt skytjenester for UH-sektoren, tidligere kalt NANSen, er etablert som et program i UNINETT med navnet UH-sky. Programmet skal jobbe i tett samhandling med sektoren som er involvert gjennom at åtte IT-ledere sitter i styringsgruppen for UH-sky sammen med UNINETTs ledelse. Prosjektet vil legge til rette for neste generasjon leveransemodell for ITtjenester i sektoren. Dette gjelder så vel infrastrukturtjenester som nett-, campus og påloggingstjenester, tjenester for forskning og undervisning fra SIGMA og ecampus og administrative fellestjenester. I tillegg kommer tjenester innenfor arkitektur og informasjonssikkerhet samt innkjøpstjenester. Aktivitet Ansvar Etablere, videreutvikle og forvalte infrastrukturplattform for leveranse av tjenester i UH-sky, dvs. ferdigstilling og videreføring av UH sky Prosjekt "UH-intern IaaS" Etablere felles utvikling, forvaltning og drift av tjenesteporteføljen basert på anbefalinger fra UH sky rapport fra prosjekt "Porteføljeutvikling" fra desember Bygge kompetanse og utøve rådgiving, forvaltning og videreutvikling innenfor systemrelaterte områder på tjenesteplattform, integrasjonsarkitektur, IaaS/PaaS osv., for UHsky sine formål. System 10

11 ecampus Det nasjonale programmet ecampus skal sette institusjonene i norsk UH-sektor bedre i stand til å løse sine utfordringer knyttet til utdanningskvalitet, flercampus-institusjoner, mer samhandling og fleksible utdanningsløp. Statlige universiteter og høgskoler er den primære målgruppen. ecampus bygger infrastruktur med felles overordnet arkitektur som tilrettelegger for flere ulike organisasjonsformer, læringsformer og samarbeidsløsninger. Programmet går i perioden Aktiviteter i 2017 er ikke en del av ecampus-programmet. r og innkjøpsavtaler vil bli videreført som løpende aktiviteter, og må da være selvfinansierende. Samarbeid med andre aktører som Norgesuniversitetet er viktig for å nå målene, spesielt knyttet til god praksis for IKTbruk. Programmet har tre hovedområder: Arkitektur for fleksibel læring og undervisning Videoinfrastruktur Samarbeidsverktøy og samhandling Digital eksamen er en stor satsing som er tatt inn i programmet. Her er målet å bidra til rask utrulling av digital eksamen, samt god digitalisering av arbeidsprosessene rundt. Arbeidet skjer i tett samarbeid med sektoren for å skape felles behovsforståelse og leder opp til en anbudsprosess i UHR/Norgesuniversitetets ekspertgruppe arbeider med hva digital vurdering skal være, mens vårt prosjekt jobber med hvordan det skal realiseres. Aktivitet Ansvar Arkitektur og infrastruktur: Bidra til god praksis for IKT-bruk i læring ecampus og forskning Etablere skytjenester for læring Ecampus UH-sky Vurdere teknologiske løsninger for digital eksamen ecampus Videoinfrastruktur: Etablere pilottjenester for opptak og lagring Utforske og videreutvikle bruk i undervisning Jobbe med integrasjon av video med andre systemer Samhandling: Etablere løsninger for sammenhengende sanntidskommunikasjonsinfrastruktur Utforske og videreutvikle bruk av samhandlingsløsninger i undervisning Utarbeide veikart for samhandlingsløsninger ecampus ecampus ecampus ecampus tjeneste ecampus ecampus 11

12 Undervisningsnære tjenester Som resultat av ecampus-programmet blir det en økt satsing på undervisningsnære og læringsadministrative systemer i årene som kommer. Dialogen med fagmiljøene i universitets- og høgskolesektoren er allerede etablert. Dette arbeidet er tett koordinert med ecampusprogrammet. Aktivitet Ansvar Koordinere og eventuelt bidra til felles anskaffelse av Learning Management System (LMS) og systemer for digital eksamen i sektoren. Etablere og forvalte tjenester for samhandling; filoverføring, fildeling, webmøter og videokonferanse Etablere og forvalte innkjøpsavtaler for Innkjøp AV/mediautstyr Etablere og forvalte tjenester for videoopptak og - lagring Informasjonssikkerhet UNINETT skal legge til rette for at Sekretariat for informasjonssikkerhet fungerer optimalt for sektoren og i henhold til Kunnskapsdepartementets forventninger. Målsetningen er få en universitet- og høgskolesektor som er i henhold til gjeldende lover og regler. Sekretariatet skal fungere på en slik måte at det er kosteffektivt i forhold til å nyte godt av felles metodikk og et sekretariat som besitter kompetanse tilpasset UH sektoren på området. Aktivitet Ansvar Sørge for at det etableres et styringssystem for informasjonssikkerhet i UH-sektoren, inkludert felles standarder og metodikk. Bidra til god dokumentasjon av internkontrollsystemene ved den enkelte institusjon. Tilby tjenester for sektoren i forbindelse med styringssystem for informasjonssikkerhet; beste praksis veiledere og maler, kurs, rådgiving og hjelp til innføring. Etablere et system for opplæring og holdningsskapende arbeid med informasjonssikkerhet. Styrke informasjonssikkerheten i UH-sektoren gjennom ROS-vurderinger og bidrag til å utarbeide kontinuitetsplaner for institusjonene. Bidra til utvikling og utnyttelse av den samlede kompetansen i UH-sektoren gjennom bl.a. å årlig arrangere «Sikkerhetsforum» med vekt på samarbeid og fellesløsninger. Sikkerhet Sikkerhet Sikkerhet Sikkerhet Sikkerhet 12

13 Innovasjon og utvikling, skal jobbe med systemer og tjenester som er relevant for UNINETT på lang sikt med spesiell vekt på områdene netteknologi, nettarkitekturer, ruting, målingsinfrastrukturer og systeminfrastruktur. Dette inkluderer høytilgjengelige løsninger (high availability - HA), webteknologi, skytjenester, mediaverktøy, samarbeidsverktøy, lagring og mobile plattformer. Aktivitet Ansvar infrastruktur: Utvikle og demonstrere tjenesteplattform for felleskomponenter og webgrensesnitt til felles data i sektoren som grunnlag for utviklere Videolagring: Utforske metoder for opptak, lagring og gjenfinning av videoinnhold, samt utforske høykvalitets videostrømmer med lav forsinkelse Systeminfrastruktur: Skyteknologi - Utvikle og demonstrere metoder og høypålitelige tjenester basert på våre HA-klynger i UNIX-miljø. Dataanalyseteknologi metoder og programvare for analyse av store datamenger Overvåking: Utvikle overvåking og ytelse for HAplattformen Skalere flytanalyse og applikasjonsgjenkjenning til 10Gigabit/sek Gjennomføre trafikkanalyser med sammenstilling av data fra store datamengder for å vurdere trafikkbilde og kunne sikkerhet Netteknologi: Følge utviklingen på optisk teknologi med tett samarbeid med industri og forskning Eksperimentere med og evaluere SDN-basert svitsjing for HA Videreutvikle UNINETT Labs der piloter og demoer fra hele UNINETT samles og kommuniseres til sektoren Etablere et tjenesteutviklingslaboratorium 13

14 Infrastruktur og mellomvare UNINETT har over lang tid levert framtidsrettet og robust IKT-infrastruktur gjennom forskningsnettet og autentiseringstjenester som Feide. I tillegg bidrar UNINETT med campustjenester. Dette er basisleveranser som til enhver tid vil bli forvaltet på en slik måte at kapasitet, redundans og tilgjengelighet vil være av høy kvalitet. Aktivitet Ansvar Alle universiteter og høgskoler skal ha 10 Gbit/s Nett redundant forskningsnettilknytning. Stamnett-, Nordunet- og NIX-forbindelser oppgraderes ved behov til 100 Gbit/s Få på plass Ny-Ålesund-kabelen med tilhørende Nett DWDM-system i drift. Realisere mulighet for å kjøre 10/100G bølgelengder på fastland-svalbard til en akseptabel kost Innføre skreddersydde nettløsninger for Nett forskningsmiljø som har spesielle behov Styrke sikkerheten rundt navneinfrastrukturen Nett (DNS) ved å bistå institusjoner i UH-sektoren med å sikre sin navnetjenerinfrastruktur. Bidra til å realisere en helhetlig plattform for identitet- og tilgangskontroll, der Feide skal samspille med andre komponenter som eksempelvis UH-AD, tjenestebuss, Feide Connect og eduroam. System Vurdere behov og eventuelt etablere høyere nivå på sikkerhet ved pålogging (sterk autentisering)» med varighet r aktuelle for norsk UH-sektor fra andre europeiske føderasjoner (Feide i andre land) skal tilgjengeliggjøres for UH-sektoren gjennom Feides kundeportal og med Feide-pålogging. Videreføre migrasjon til IPv6 gjennom å bistå institusjoner med rådgiving og bistand vedrørende design og implementasjon. Etablere en felles Lync-tjeneste i UH-sektoren under UNINETT sanntid. Produksjonssette neste generasjons arkitektur for desktop videokonferanse (basert på WebRTC teknologi) Tilrettelegge for en integrert bruk av tale, video, lynmeldinger og presens i UH-sektoren Bygge ut eduroam videre i UH-sektoren og potensielt videregående skoler Arbeide med god integrasjon mot 4G slik at ansatte og studenter har optimal mobilitet System Nett Nett Nett Nett Nett Nett 14

15 Felles administrative systemer Anskaffelse og forvaltning av administrative systemer som benyttes i Universitets- og høyskolesektoren er et synlig og viktig tjenesteområde for UNINETT. Aktivitet Ansvar Bidra til økt systemutnyttelse gjennom å identifisere uutnyttet funksjonalitet, utarbeide beste praksis og følge opp bruken og gevinstrealiseringen i sektoren. Bedre systemstøtten til innkjøpsprosessene ved å utnytte den spisskompetanse som finnes i UHsektoren til å frembringe beste praksis som et tilbud. Være pådriver og støttespiller for Kunnskapsdepartementet ved beslutning og forslag til videre løp angående anskaffelse av nytt økonomisystem med påfølgende prosjekt Gjennomføre informasjonssikkerhetsaktiviteter for felles administrative systemer Styrke samhandlingen og samarbeidet innenfor det administrative området gjennom en omstrukturering og forenkling av prioriteringsrådene. Bedre systemstøtten til bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet gjennom bl.a. integrasjoner, selvbetjeningsløsninger og beste praksis. Bidra til forbedret økonomirapportering, gjennom utnyttelse av webrapporteringsmodul i Agresso. Bidra til forbedret saksbehandling gjennom integrasjoner mellom Public 360 og andre systemer Kunde- og kommunikasjonsarbeidet Kundene skal oppleve at UNINETT setter kunden i sentrum og fremstår enhetlig og helhetlig med tydelige leveranser som gir kundene gevinster. Hovedmålgruppen er primærkundene, dvs. de statlige universitetene og høyskolene. Aktivitet Etablere en systematisk og enhetlig kundekoordinering, -oppfølging og -dialog gjennom bl.a. årshjul for kundeoppfølging, kunde- og brukerundersøkelser. Tydeliggjøre og synliggjøre UNINETTs tjenester og satsingsområder på en enhetlig og helhetlig måte. Utvikle en felles betalings- og avtalemodell. Arbeide med felles/enhetlige verktøy for kunde- og brukerhåndtering og -oppfølging Avklare UNINETTS rolle i arbeidet med portaler (brukerportaler, studentportaler, tjenesteportaler). Ansvar

16 Organisasjon og ressurser UNINETT skal ha en organisasjon som er endringsdyktig og kan tilpasses endrede behov i UHsektoren og framtidige oppgaver knyttet til UNINETT 's strategi. Dette betyr at organisasjonsstrukturen vil være under kontinuerlig endring og vurdering. De ansatte er UNINETT's viktigste ressurs og ressurssituasjonen og kompetansesammensetningen i selskapet vurderes i forhold til de strategiske målene som er satt innenfor den neste strategiplanperioden. Vi vil være særskilt oppmerksomme på ressurssituasjonen innenfor programområdene ecampus, UH sky og. UNINETT skal fremstå enhetlig og med god kundehåndtering. Vi fortsetter å sette kundeorientering i system med ny organisering, systematisering av arbeidsflyt og ved å få på plass ny organisering for kundekontakt (første linje) som skal fremheve dette. Arkitekturarbeid internt i UNINETT skal støtte målbildet gjennom harmonisering av prosesser, roller, begreper, systemer, datamodeller, og teknologier i henhold til målbildet, og bidra til at UNINETT tenker helhetlig og handler enhetlig. Aktivitet Ansvar Jobbe med organisasjonsutvikling, bedriftskultur og verdier for å skape en enhetlig organisasjon tilpasset framtidige behov for endringer og satsinger. Evaluere innkjøpskompetansen i UNINETT og vurdere å styrke fagområdet for å støtte opp under økt behov fra sektoren. Få til bedre styring gjennom å synkronisere plan- og budsjettprosessen og tilby gode styringsverktøy som gir bedre rapporter for prosjektledere og ledere Ivareta at UNINETT har riktig kompetanse for å ivareta fremtidens utfordringer ved å tilby tre karriereveier; faglig fordypning, prosjektledelse og formell ledelse. Videreutvikle arenaer for samarbeid og samhandling internt og i samspillet med sektoren gjennom standardisering av og opprydning i verktøyporteføljen. Etablere et system for internkontroll for UNINETT, samt en kontinuitets- og beredskapsplan for de tjenestene UNINETT leverer Fremme bruken av tjenestelivssyklusen og forbedre beslutningskvaliteten når det gjelder forvaltning og utvikling av tjenesteporteføljen ORG/ ledelse ORG ORG ORG ledelse Ledelse Ark, Sys, Ledelse Ledelse 16

17 Adresse: 7465 Trondheim Sentralbord: E-post: Web: