Rapporttittel: Rullerende handlingsplan Forfatter: Tor Holmen Dato: oppdatert

Transkript

1 Rapporttittel: Rullerende handlingsplan Forfatter: Tor Holmen Dato: oppdatert

2 Innhold Innledning 4 Trender og utfordringer 5 Målbildet 6 Sky-infrastruktur 7 Mellomvare og Integrasjon 8 Tjenester til sektoren 9 Kjernevirksomheten 10 Satsingsområder 11 Overordnet aktivitetsplan Strukturendringer, IKT-strategi og arkitektur 12 Skytjenester 13 Sikkerhet 14 Innovasjon og utvikling, IoU 15 Infrastruktur og mellomvare 16 Undervisningsnære tjenester 18 Administrative tjenester 19 Kunde- og kommunikasjonsarbeidet 20 Organisasjon og ressurser 21 3

3 Innledning UNINETTs strategi for perioden har følgende visjon: UNINETT skal frambringe verdensledende IKT-infrastruktur og -tjenester til fremme av forskning og høyere utdanning i Norge Strategien har definert tre strategiske målområder: a) Samarbeid og kompetanse. UNINETTs og UH-sektorens samlede kompetanse skal gjennom et effektivt samarbeid sikre god samhandling i sektoren. b) Tjenester og infrastruktur. UNINETT skal tilby tjenester som støtter virksomheten ved UH-institusjonene, og som sikrer at UH-sektorens forskning og utdanning disponerer IKT-infrastruktur og -tjenester av høy internasjonal kvalitet. c) Organisasjon og ressurser. UNINETT skal ha høyt kompetente og motiverte ansatte, og være et nødvendig supplement til IKTkompetansen i UH-sektoren. Organisasjonen skal være endringsorientert og tilpasset tjenester og behov i sektoren. UNINETT AS skal samarbeide med datterselskapene UNINETT Norid AS og UNINETT Sigma2 AS der dette er naturlig. Dette gjelder innenfor utvikling og disponering av felles tekniske og administrative ressurser, og innenfor bedriftskultur og organisasjonsutvikling. Samarbeidet med Sigma2 skal videreutvikles også med tanke på selskapenes felles oppgaver og målgrupper innenfor UH-sektoren. Strategien er vårt redskap og vår rettesnor for å nå vår overordnede visjon. UNINETT skal fortsatt levere tjenester og infrastruktur med høy kvalitet, men IT-området er i endring og dette vil også ha konsekvenser hvordan tjenestene skal leveres i framtiden og ikke minst for hvilken rolle UNINETT kommer til å ha. Denne handlingsplanen er en operasjonalisering av strategien. Den omhandler utvikling og nye eller vesentlig endrede aktiviteter og prosjekter. Hoveddelen av virksomheten til UNINETT er løpende aktiviteter som sikrer gode leveranser til våre kunder og internt, og som håndteres gjennom årlige aktivitetsplaner og budsjetter. Denne delen er i mindre grad omtalt i planen. 4

4 Trender og utfordringer Universitets- og høgskolesektoren er i stor endring. Det innebærer at UNINETT må være fleksibel og i forkant med teknologi og prosesstøtte slik at sektoren lettere kan innfri sine mål. Regjeringen kom i april 2015 med stortingsmeldingen om Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høgskolesektoren, som forsterker de signalene Kunnskapsdepartementet allerede hadde gitt gjennom SAKS (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing). Samtidig satte Kunnskapsdepartementet ned en gruppe, ledet av Svein Gjedrem, for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til departementet og underliggende virksomheter. Gruppen overleverte sin rapport, Kunnskapssektoren sett utenfra, til kunnskapsministeren 6. januar På bakgrunn av stortingsmeldingen satte Kunnskapsdepartementet ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en felles, nasjonal IKT-strategi for UH-sektoren. Denne ble overlevert departementet 31. januar 2017, se Arbeidsgruppen viser til Norgesuniversitetets Digital tilstand 2014 og Digital tilstand 2011 og uttaler bekymring om små endringer på de tre årene. Forslaget til felles IKT-strategi ønsker bl.a. oppmerksomhet på ytterligere IKT-støtte til kjernevirksomheten og digitalisering (endringer av arbeidsprosesser gjennom økt bruk av IKT). Virkemidler er sterkere ledelsesforankring, flere fellesløsninger og mer effektiv styring og organisering. Som oppfølging av Gjedremrapporten igangsatte Kunnskapsdepartementet et organiseringsprosjekt for å vurdere hvordan man bør iverksette de anbefalingene som framkom i rapporten. Prosjektet skulle vurdere, forenkle og forbedre organiseringen av forvaltningsoppgaver, fellestjenester og felles ressurser i kunnskapssektoren. Konklusjonen ble at det etableres et tjenesteorgan med dagens Ceres, BIBSYS og deler av UNINETT fra 1. januar Resten av UNINETT videreføres som aksjeselskap. Detaljering vedrørende oppgavefordeling mellom de to organisasjonene blir gjennomført i eget prosjekt høsten Inntil dette er avklart planlegger vi ut fra dagens organisering, men vi er forberedt på endringer og at oppgaver vil bli flyttet ut av UNINETT AS. Regjeringen har kommet med en rekke anbefalinger og pålegg om digitalisering av offentlig sektor, oppsummert i digitaliseringsrundskrivet, siste versjon i november Dette medfører endringer innenfor IKT-området i UH-sektoren, blant annet i forbindelse med gjenbruk av informasjon, prinsipper for felleskomponenter, krav om sourcingstrategi og innebygget personvern samt prinsipper for gjennomføring av digitaliseringsprosjekter. Også digitalt læringsmiljø er etablert som del av studenters hverdag, både for fleksibel læring, MOOC, nettstudier og ordinære campusstudier. Kravene til samspill mellom ulike løsninger øker både som følge av mer variert bruk og som følge av teknologiendringer som skytjenester, robotisering, automatisering og bruk av verktøy som f. eks. læringsanalyse. Eksamen er inne i en massiv digitalisering. Dette krever en meget pålitelig IKT-infrastruktur og en klar IKT-arkitektur som gjør det mulig for studenter, ansatte, kurs og virksomheter å samarbeide på tvers av nasjonale eller institusjonelle grenser. Forventningen om mobilitet og fleksibilitet påvirker arkitektur og design av både tjenester og infrastruktur. Samtidig vil skybasert infrastruktur kunne gi sektoren bedre, mer kostnadseffektive og fleksible tjenester. Arbeidsgruppen for felles, nasjonal IKT-strategi for UH-sektoren bekreftet behovet for en koordinert tilnærming til bruk av skytjenester i sektoren, sitat: UH-sektorens institusjoner bør enes om en felles sky-policy som tydeliggjør ønsket om å velge både skybasert infrastruktur og skybaserte sluttbrukertjenester der dette er mulig og hensiktsmessig. God dokumentasjon, samarbeid og erfaringsdeling knyttet til bruk av skyinfrastruktur kan bidra til å redusere sannsynligheten for at lokale miljøer setter opp unødvendig lokal infrastruktur. 5

5 UH-sektorens institusjoner må videreutvikle dagens nettverk for å møte økt mobilitet, en eksplosjon i datamengde, økt bruk av skyinfrastruktur og økt kritikalitet. På nasjonalt plan bør man prioritere bedre utnyttelse av nettet, fortsatt utbygging av redundans og økt robusthet. Overgangen til større bruk av skytjenester har mange utfordringer knyttet til seg som blant annet adresseres i UH-skyprogrammet. Disse utfordringene påvirker både UH-sektoren og hele UNINETTs organisasjon. Dette gjelder både kompetanse, anskaffelse, teknologiske fallgruver, organisering, personvern og jus med mer. UNINETT, i samarbeid med andre aktører som det nye tjenesteorganet og institusjonene med BOTT i spissen, har en viktig rolle i å håndtere alle disse utfordringene. Vi har tradisjon og erfaring med å innta en fasilitator-rolle i sektoren, tradisjonelt innenfor infrastruktur og systemer for administrativ bruk. For å møte de framtidige utfordringene som endringene innenfor IKTområdet medfører må vi også innta en tilsvarende rolle på de nye arenaene. Det setter enda større krav til samarbeid i sektoren, større krav til internt samarbeid, krav til kompetanseutvikling og krav om at hele UNINETT-organisasjonen drar i samme retning. Målbildet UNINETT, som sektorens infrastrukturleverandør, spiller en viktig rolle for institusjonenes kjernevirksomhet. Digitalisering, økt kompleksitet, høyere pålitelighetskrav og en sektor som preges av både teknologiske og organisatoriske endringer skaper behov for mer enhetlig og harmonisert forvaltning og konsum av IKT-infrastruktur og tjenester. UNINETT har vært involvert i en rekke ulike SAKS- og fusjonsprosjekter og har med erfaringene fra disse etablert en god praksis hva IKT-løsninger angår. I en omorganisert sektor er det naturlig at UNINETT inntar en sentral rolle innenfor den felles organiseringen av IKT-arbeidet. Både fusjonsprosesser og nye samarbeidsrelasjoner krever tiltak innenfor IKT-infrastruktur, de administrative systemene og ikke minst IKT-bruk i den faglige virksomheten. UNINETT må kunne tilby en verktøykasse som UH-virksomhetene kan forsyne seg fra uansett hva slags prosess de måtte ønske å gå inn i. En lagdelt IKT-arkitektur med tydelige og veldefinerte grensesnitt øker fleksibilitet og muliggjør effektivisering, gjenbruk og samarbeid på tvers av sektoren. 6

6 Governance Informasjonssikkerhet UH Sektoren Innkjøp, personvern, avtaleverk og kontrakter Arkitektur Tjenesteplattform Anskaffelser AppStore Mellomvare og integrasjon UH-AD eduroam Selvbetjening og arbeidsflyt Samhandling og samarbeid integrasjoner Dataporten Autorisasjon, data og API-er Feide Authentisering og tilgangskontroll IKT-tjenester av høy kvalitet Statistikk og monitorering Leveranseplattform Sky-infrastruktur (delvis eksterne leverandører) SaaS PaaS Container-teknologi IaaS Safespring, AWS, Azure, UH IaaS Regnekraft Lagring verk og nettnære tjenester Sky-infrastruktur UNINETT spiller en viktig rolle i sektorens overgang til god og effektiv anvendelse av skytjenester og sky-infrastruktur. Et godt utgangspunkt er et utvalg med tilgjengelig sky-infrastruktur som dekker bredden med behov fra sektoren. En kombinasjon av lokal infrastruktur, en nasjonal skyløsning og public cloud vil utgjøre sektorens infrastruktur. UNINETT skal bidra til å øke kompetanse og etablere beste praksis, gode avtaler, tilgjengelig infrastruktur, samt sikre juridiske og sikkerhetsmessige forhold slik at sektoren enklere kan hente ut gevinstpotensialet skytjenester innebærer. Harmoniserte teknologiske grensesnitt til de alternative infrastrukturløsningene er essensielt for å plassere tjenester basert på kostnader, sikkerhet og funksjonalitet framfor å være styrt av teknologiske hindere. Figuren under illustrerer UNINETTs arbeid med containere som grensesnitt for utflytting av tjenester til skyen et eksempel på harmoniserte grensesnitt som gir et mer sømløst konsum av skyinfrastruktur. Tjenester Tjenester Tjenester Leveranseplattform Harmoniserte grensesnitt for sømløst og effektivt konsum Lokal infrastruktur Sektorintern Sky Public Cloud PaaS Containere / Kubernetes PaaS Containere / Kubernetes IaaS PaaS Containere / Kubernetes IaaS Regnekraft Lagring Regnekraft Lagring Figur 2: Standardiserte grensesnitt mot skyinfrastruktur Regnekraft Lagring Tilbudet og den teknologiske utviklingen rundt skytjenester foregår i et høyt tempo og det er viktig at UNINETT opprettholder høy kompetanse på dette, og samtidig forvalter en kompetanseprofil som tjener sektoren på best mulig måte. 7

7 Mellomvare og Integrasjon Feide og Dataporten danner et robust fundament for identitet, autentisering, tilgangsstyring og tilgang til data. En trend med økt oppmerksomhet om data og informasjonsflyt vil fortsette og fortsatt prege dette arbeidet. Dataporten er fortsatt i en tidlig fase, og UNINETT skal følge tett opp så sektoren kan fortsette å realisere gevinster av enklere og mer kontrollert informasjonsflyt til og mellom tjenester. Vi møter økte forventninger til hvordan sektorens mellomvareplattform spiller sammen i en internasjonal kontekst, med inntoget av nye skybaserte løsninger og ikke minst sammen med andre løsninger i resten av offentlig sektor. Et kontinuerlig overblikk, kompetanse, ydmykhet, dialog og samarbeid i kombinasjon med fleksibilitet og tilpasningsdyktighet er noen nøkkelord på hvordan vi skal møte dette. 8

8 Sektorens infrastruktur for autentisering, tilgangskontroll og datadeling bør utvikles videre i retning av personsentrisk håndtering av identiteter. Sammen med dette henger også behovet for god støtte til ID-mapping (oppslag og kobling mellom bruker-identifikatorer av forskjellig type). Dataporten har allerede tatt det første steget ved å introdusere alternative ID-kilder som er personsentriske, slik som ID-porten. Noen gevinster dette vil gi: Øke studentmobilitet: enklere samarbeid og flytting mellom institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Kontinuitet i elevers og studenters bruk av en digital tjenesteportefølje. Elever vil ikke miste sin identitet (og dermed også data knyttet til læring) når de flytter f.eks. fra videregående til en høgskole. Bedre samarbeid og samspill i digitale tjenester med personer utenfor egen utdanningsinstitusjon. Enklere å nyttiggjøre seg andre autentiseringskilder i samspill med eksisterende tjenester, f.eks. høyere nivå sikkerhet med ID-porten. Tjenester til sektoren UNINETT skal sammen med utdanningsinstitusjonene rette krav til tjenesteleverandører for å sikre personvern og avtaleverk som dekker sektorens behov og tilfredsstiller norske lover og retningslinjer. Vi skal bistå sektoren slik at utdanningsinstitusjonene har de beste forutsetningene for å velge ut, anskaffe og ta i bruk de beste og mest hensiktsmessige IKT-verktøyene som dekker deres behov. UNINETT vil utvikle et sett med prosesser, verktøy og tjenester for å knytte IKTtjenester av høy kvalitet sammen med sektoren. Arbeidet UNINETT gjør innenfor områder som informasjonssikkerhet og arkitektur er eksempler på hvordan UNINETT ivaretar viktige behov knyttet til IKT-tjenester og infrastruktur på nasjonalt plan. Samtidig som prosesser og verktøy blir mer generiske og horisontale, vil det for UNINETT tidvis være relevant å jobbe aktivt inn mot spesifikke applikasjonsdomener ved å bygge opp kompetanse og gjøre kartlegging og koordinere samarbeid i sektoren. Dette gjelder spesielt nye områder, som for eksempel digital eksamen og læringsanalyse. UH-sky og forvaltningsapparatet rundt anskaffelser av skytjenester vil modnes og forenes med resten av organisasjonen og sette kursen for hvordan UNINETT bidrar med merverdi til sektorens tjenester i fremtiden. En digital leveranseplattform med selvbetjeningsløsninger, forbedret arbeidsflyt og tydelig synliggjøring av de forskjellige måtene UNINETT bidrar inn mot tjenesteleveransene vil være et viktig verktøy. 9

9 Kjernevirksomheten Strategien og målbildet tar utgangspunkt i de kjerneområdene UNINETT betjener og arbeider innenfor. Mens satsingsområder og handlingsplan konsentrerer seg om endrede og nye områder og funksjoner, er det verdt å peke på at en stor del av virksomheten til UNINETT består av langsiktig arbeid innenfor noen kjerneområder. Infrastruktur og mellomvare UNINETT skal levere det beste forskningsnettet og tilhørende campusnett i et tett samarbeid med universitetene og høgskolene med kapasitet og funksjonalitet helt fram til den enkelte forsker eller student. Vi skal forvalte og utvikle et fleksibelt forskningsnett uten flaskehalser der nettet er åpent for nye anvendelser og ny forskning samtidig som sikkerhet er godt ivaretatt. Forskere og studenter skal kunne jobbe fleksibelt med gode muligheter for mobilitet. Vi skal sammen satse på forbedret utbredelse, kapasitet og robusthet i de trådløse nettverkene, og vurdere integrasjon med mobiloperatører. Vi skal utvikle helhetlige løsninger og integrasjoner med tanke på eksisterende og framtidige behov, slik at vi sikrer samspill og dataflyt mellom tjenester i henhold til UHsektorens arkitekturprinsipper. Forskningsstøtte Vi skal bidra til bedre forskning. Vi skal tilby egnede tjenester til norske forskere, gjennom egenutvikling, felles innkjøp og internasjonalt samarbeid. Vi skal bidra til en fornyet satsing på e-infrastruktur, med utvikling, utbygging og tilgjengeliggjøring av regne- og lagringsressurser. Vi skal innføre skreddersydde løsninger for forskningsmiljø som har spesielle behov. Samhandling og læring Vi skal bidra til en bedre hverdag for studenter og ansatte ved norske universiteter og høgskoler ved å sette norsk UH-sektor bedre i stand til å løse sine utfordringer knyttet til digitalisering av utdanning, forskning og administrasjon. Omstrukturering i sektoren, mange flercampusinstitusjoner og fleksible utdanningsløp vil kreve mer digital samhandling og arbeidsdeling. Vi skal utforske, etablere og videreutvikle integrerte og sammenhengende løsninger og tjenester for undervisning, læring, samhandling, administrasjon og sanntidskommunikasjon. Særlig innenfor administrative systemer er det viktig å finne helhetlige og konsoliderte løsninger. Vi skal bidra til god praksis for IKT-bruk i læring, forskning og administrasjon. Vi skal bidra til å utvikle framtidas digitale læringsmiljø, inkludert digital læringsplattform og digital eksamen. 10

10 Satsingsområder Med utgangspunkt i strategi og målbilde har UNINETT valgt ut tre områder det satses spesielt på i den neste perioden for å skape verdi for samfunnet. Data Vi skal i samarbeid med dataeierne legge til rette for en håndtering av data i norsk UH-sektor som muliggjør forskning og undervisning i verdensklasse. Vi skal bidra til en informasjonsarkitektur i norsk UH-sektor med gode datamodeller og integrasjoner som sikrer god dataflyt i sektoren. Vi skal sørge for god tilgjengelighet til data gjennom å satse på mobilitet, påloggingløsninger og løsninger for deling, flerbruk og gjenbruk av data. Vi skal fremme en databehandling i sektoren som ivaretar behov for migrasjon, sikkerhet og personvern, samt gode tjenester og løsninger for analyse, lagring og back-up av data. Sikkerhet Vi skal bidra til tilfredsstillende IKT-sikkerhet og personvern i UH-sektoren. Vi skal satse på operativ sikkerhet gjennom en nasjonal sektorcert i kombinasjon med lokale responsteam, nettovervåking og utvikling og implementering av verktøy. Vi skal drive holdningsskapende arbeid i form av informasjon og kampanjer, samt praktisk støtte til etablering og oppfølging av virksomhetenes ledelsessystem for informasjonssikkerhet. Vi skal sikre tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet for data og personopplysninger gjennom databehandleravtaler, kvalitetssikring av tjenester og drift, samt gjennomføring og oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyser. Sky Vi skal bidra til at norsk UH-sektor kan ta ut gevinster av skyteknologi og tjenester gjennom å utforske og anvende teknologien og tjenestene, samt etablere sikre, skybaserte løsninger og tjenester for sektoren. Vi skal hjelpe sektoren ut i skyen gjennom å tenke sky først. Vi skal etablere, utvikle og bruke kapasitet og kompetanse i UNINETT og UH-sektoren innenfor skybaserte løsninger og tjenester og tilhørende teknologi- og kompetanseområder, blant annet innenfor jus og sikkerhet. Vi skal understøtte et variert behov for skybasert infrastruktur i sektoren, og knytte det sammen med en mellomvareplattform som imøtegår sektorens forventinger til samspill mellom tjenester. Vi skal etablere en skymegler og et system for kompetent utvikling, forvaltning og formidling av en portefølje av brukerorienterte, skybaserte tjenester for og i UH-sektoren. 11

11 Overordnet aktivitetsplan UNINETT har et antall virksomhetsområder og det er viktig å få styrt aktiviteten i disse inn mot målbildet vårt. Aktivitetsplanen består derfor av aktiviteter fordelt på virksomhetsområder som skal støtte opp om de tre strategiske målområdene samarbeid og kompetanse tjenester og infrastruktur organisasjon og ressurser i større og mindre grad. Noen aktiviteter vil understøtte alle målområdene mens andre bare vil støtte opp om et eller to områder, dette kan også endre seg over tid. Kolonnen «Ansvar» viser hvilken funksjon i organisasjonen som har hovedansvaret. Fargekoden på pilene indikerer om aktiviteten gjennomføres som: Prosjekt eller aktivitet med sluttdato, orange (lys) pil Løpende aktivitet, blå (mørk) pil Strukturendringer, IKT-strategi og arkitektur Forslag til IKT-strategi for sektorens bruk av fellesløsninger er under behandling av Kunnskapsdepartementet. Organisering av IKT-virksomhetene i sektoren er vedtatt og ansvarsdelingen vil bli ferdigstilt innen 1. januar Videre organisering, forvaltning og effektuering av dette implementeres fra årskiftet 2018 og utover. UNINETT er opptatt av hvordan dette bør gjøres og vil være forberedt på å jobbe videre med organisering for videre forvaltning av IKT-strategien. Aktivitet Ansvar Tilrettelegge for opprettelse av arbeidsgruppe Ledelse for implementering av strukturendringer på IKT-området og felles arkitektur. Definere en prosess for å forvalte felles IKTarkitektur Strategi for sektoren, og ta den i bruk. og Arbeidet inkluderer arkitekturprinsipper og innovasjon setoren me styrke rådgivingspraksis. Definere elementer i en felles virksomhetsarkitektur for UH-sektoren: tjenestedefinisjon, grensesnitt, datamodell, prosessharmonisering, rolleharmonisering Understøtte fusjonsprosesser og annen omorganisering av IKT-tjenester som følge av strukturmeldingen og UH-Sky. Etablere prosjekt for definisjon og pilotering av infrastruktur for læringsanalyse. Utrede hva som er basis IKT-infrastruktur og - verktøy, med utgangspunkt i forslag fra IKTstrategi for sektoren. Strategi og innovasjon Ledelse Arkitektur IoU Strategi og innovasjon 12

12 Skytjenester Utvikling og trender knyttet til sky, UNINETTs rolle som en framtidsrettet aktør i UH-sektoren og KDs oppdrag til UNINETT mht. å etablere sikre løsninger for en nettskytjeneste for sektoren, danner bakteppet for UNINETTs satsing og aktiviteter innenfor skyteknologi og -tjenester. Sky vil gripe inn i, og være virkemiddel for, måloppnåelse innenfor alle kjerneaktivitetene i UNINETT, og for Sigma2. UNINETTs planer og aktiviteter skal ha forankring i en helhetlig tilnærming til sky i planperioden, og organisasjonen skal rettes inn mot å ivareta og videreføre skysatsingen. Aktivitet Ansvar Etablere og overlevere en skymeglerfunksjon fra UH-sky program til linje. Ledelse Prøve ut og ev. etablere harmoniserte grensesnitt som gir mer sømløst konsum av ulike typer skyinfrastruktur gjennom en leveranseplattform Alle avd. UH-sky Etablere, utvikle og forvalte en portefølje av brukerorienterte, skybaserte tjenester. Etablere UNINETT som et kompetansesenter for skybaserte tjenester i forskning og utdanning. Sluttføre og evaluere UH-skyprogrammet Tjeneste UH-sky UH-sky Ledelse Alle avd. UH-sky Ledelse 13

13 Sikkerhet UNINETT skal sørge for at Sekretariat for informasjonssikkerhet kan støtte sektoren optimalt og kosteffektivt og i henhold til KDs forventninger. Dette skal bidra til at sektoren opererer iht. gjeldende lover og regler, bl.a. gjennom etablering av ledelsessystem for informasjonssikkerhet, ROS, revisjoner og holdningsskapende arbeid. Særlig viktig i perioden blir praktisk støtte i forbindelse med EUs nye forordning på personvernområdet (GDPR), gjeldende fra mai I samarbeid med UH-sky må vurderinger innenfor sikkerhet og personvern prioriteres. Disse er helt avgjørende for sektorens satsing på skytjenester. God, ledelsesforankret informasjonssikkerhet må samspille godt med konkrete operative sikkerhetstiltak, og sektoren må styrke sin håndteringsevne utover dagens nivå. Dette fremheves i forslaget til delstrategi for informasjonssikkerhet i sektoren, der det også pekes på behov for en nasjonal operativ enhet som kan bistå sektoren med å utøve sitt ansvar for informasjonssikkerheten. Aktivitet Ansvar Styrke informasjonssikkerheten og preventivt sikkerhetsarbeid i sektoren. Aktivt bruke lokalt implementerte ledelsessystemer med styrende, gjennomførende og kontrollerende prosesser. Tilby merverditjenester i tilknytning til ROS, kontinuitetsplaner, databehandleravtaler og sikkerhetsrådgivning, spesielt med tanke på skytjenester. Etablere et system for opplæring og holdningsskapende arbeid med informasjonssikkerhet. Utdanne et instruktørkorps ved virksomhetene for å styrke kunnskap og bevissthet om sikkerhet hos sluttbrukerne Etablere et analysesenter med tjenester for sikkerhets- og sårbarhetsanalyse, og penetrasjonstesting, som utnytter innsamlede data og reagerer raskt på sikkerhetshendelser, med tilbakekobling til ledelsessystemet. Videreutvikle UNINETT CERT som en tydelig og synlig sektor-cert. Forberede en fremtidig 24x7 beredskap. Etablere virtuelle team der særlig kompetente ressurspersoner fra sektoren inngår.. Gjennomføre regelmessige øvelser i UNINETT i forhold til kriser (kontinuitet og beredskap). Styrke driftsmiljøet med tanke på forbedrede prosesser og rutiner. ORG Tjen. Samordne og lede arbeidet i sektoren med forberedende tiltak for å imøtekomme krav satt i ny EU-personvernforordning (GDPR) som trer i effekt mai Samarbeide med andre aktører. UH-sky 14

14 Innovasjon og utvikling, IoU IoU skal jobbe med systemer og tjenester som er relevant for UH-sektoren på lang sikt med spesiell vekt på områdene netteknologi, nettarkitekturer, ruting, måleinfrastruktur og systeminfrastruktur, samt jobbe med metoder for å drive innovasjon i UNINETT og sektoren til nytte for virksomheter og brukere. Vi skal delta i internasjonalt forsknings-, standardiserings- og utviklings-samarbeid, gjennom bl.a. IETF, IEEE og GÉANT. Dette inkluderer netteknologi, høytilgjengelige løsninger (high availability - HA), lagring, webteknologi, skytjenester, multimedieverktøy, samarbeidsverktøy og mobile plattformer. Aktivitet Ansvar Sikre bedre samspill mellom tjenester gjennom sektorspesifikk tilpasning av skytjenester og skyinfrastruktur, og moderne applikasjonsdrift på skyinfrastruktur. Medieteknologi: Utforske metoder for åpen lagring, gjenfinning og streaming av medieinnhold, samt utforske høykvalitets videostrømmer med lav forsinkelse. Skyteknologi: Utvikle og demonstrere metoder og høypålitelige tjenester, bl.a. sømløse hybride skymodeller for å kjøre programmer på tvers av skyleverandører. Dataanalyseteknologi og beregningsteknologi: Prøve ut metoder og programvare for analyse av store datamengder, til bruk innenfor bl.a. læringsanalyse og ledelsesinformasjon. Trafikkanalyse: Analysere data fra mange kilder, både loggdata og tidsserier, for å få bedre oversikt over tilstanden til nett og systemer. Vekt på både kvalitet og sikkerhet. Skalere angreps- og flytanalyse og applikasjonsgjenkjenning til 100 Gigabit/sek. Ruting og nettkontroll: Bruke åpne løsninger for kontroll og orkestrering for HA-systemer i og mellom datasentra. Utforske tingenes infrastruktur med vekt på identifikasjon og sikkerhet. Bygge og prøve ut innsamlings-, lagrings- og prosesseringsinfrastruktur for forskning og læring. Videreutvikle transportnettkompetanse og finne teknologi for neste generasjon transportnett. IoU IoU IoU IoU IoU IoU IoU IoU IoU 15

15 Infrastruktur og mellomvare UNINETT har over lang tid levert framtidsrettet og robust IKT-infrastruktur gjennom forskningsnettet og autentiseringstjenester som Feide. I tillegg gir UNINETT råd om løsninger på campus og tilbyr et sett med tjenester her. Dette er basisleveranser som skal leveres med høy kvalitet på kapasitet, redundans og tilgjengelighet. Det skal jobbes systematisk med å forbedre driftsopplegget for våre tjenester. I perioden vil det satses helhetlig innenfor mellomvare og integrasjoner med tanke på eksisterende og framtidige behov, blant annet som resultat av skysatsing, strukturendringer og strategiarbeid. Aktivitet Ansvar Forskningsnettet: Det skal utarbeides et målbilde og et veikart for det nye forskningsnettet fram mot ny forskningsnettavtale som blir gjeldende fra Ses i sammenheng med nordisk og europeisk utvikling på området, samt mulige nye brukermiljøer nasjonalt. Videreutvikle forskningsnettet. Alle universitets- og høgskolecampus skal ha 10 Gbit/s redundant tilknytning. 100 Gbit/s i stamnettet skal utvides steg for steg. Mål for perioden inkluderer redundant 100Gbit/s til Oslo, Bergen, Trondheim, Narvik, Tromsø, Stavanger og Kristiansand. I tillegg skal det være 3 100Gbit/s veier ut av landet. Realisere mulighet for å kjøre 10/100G bølgelengder på fastland-svalbard til en akseptabel kost Innføre skreddersydde nettløsninger for forskningsmiljø som har spesielle behov, for eksempel nye HPC-installasjoner, evlbi i Ny- Ålesund, EISCAT 3D og Sigma2. Styrke vårt forsvar mot tjenestenektangrep. Utarbeide veiledning og råd (gjennom UFS), samt tilby merverditjenester for våre kunder med tanke på sikker og robust navneinfrastruktur (DNS). Mellomvare og systeminfrastruktur: Vurdere å slå sammen Feide og Dataporten til én tjeneste, neste generasjons Feide. Etablere og forvalte neste generasjons Feide som sektorens plattform for autentisering og datadeling. Med spesielt vekt på en forbedret sluttbrukeropplevelse, økt utbredelse og revisjon av arkitekturen. Etablere beste praksis for system til system integrasjon med basis i sektorens arkitekturprinsipper. Videreutvikle autentiserings- og integrasjonsplattformene slik at de spiller godt sammen med skytjenester Tilrettelegge for datasentrisk IKT gjennom å utrede bruken av personidentifikatorer, identifikatorer, nøkler, etc. mellom mye brukte datasystemer i UHsektoren, og komme med forslag til nøkler og kontekstinformasjon der dette er nødvendig. Ledelse Alle avd. 16

16 Fortrinnsvis kjøre våre systemer og tjenester på en skybasert infrastrukturplattform levert av andre. Konsumere sluttbrukertjenester i skyen (SaaS) framfor tradisjonell tjenestedrift. Samarbeide med Sigma2 opp mot forskningsmiljøene, basert på ny teknologi som går ut over tradisjonell HPC. Utforske framtidige feiltolerante, fleksible og skalerbare utviklings- og driftsløsninger. Bidra inn mot arbeid som skjer i BOTT på IAM og integrasjonsarkitektur. Campustjenester: Bistå institusjonene med å løse IPv4- adresseknapphetproblemet gjennom innføring av IPv6. Gi råd vedrørende design og implementasjon, også myntet på sikkerhet. Mål for IPv6-utbredelse i perioden: 80 % Tilrettelegge for en integrert bruk av tale, video, skjermdeling, lynmeldinger og tilstedeværelse i UHsektoren. Vektlegge god integrasjon med digitalt læringsmiljø. Styrke mobiliteten til ansatte og studenter i UHsektoren gjennom å vurdere 4G/5G-teknologi vs wlan på og utenfor campus. Utarbeide en sektorstrategi for dette, og vurdere videre bruk og utbygging av aktuelle løsninger. Anbefale løsninger der AV-trafikk er hensiktsmessig integrert i campusnettet Videreutvikle og styrke tjenesten nettadministrasjon, inkludert tilbud om trådløse prober og styrket miljøovervåkning. Pilotere NAV levert som en sikker skyløsning. 17

17 Undervisningsnære tjenester Videreføre den utviklingen som har kommet som resultat av ecampus-programmet ( ) gjennom en fortsatt satsing på undervisningsnære og læringsadministrative systemer. Det er etablert dialog med fagmiljøene i universitets- og høgskolesektoren. Prioriteringsråd er nylig etablert, og det arbeides med en egen handlingsplan for området i tett samarbeid med prioriteringsrådet. Denne handlingsplanen vil kunne innvirke på UNINETTs prioriteringer innenfor området. Det blir viktig å vedlikeholde den nettverksbyggingen som er gjort gjennom aktiv deltakelse i arbeidsgrupper, samlinger, etc. I tillegg til forvaltning og videreutvikling av allerede etablerte tjenester innenfor samhandling, AV og forelesningsopptak, vil innsatsen rettes mot digitalt læringsmiljø og forvaltning av løsninger innenfor bl.a. LMS og digital eksamen. Aktivitet Ansvar Dokumentere god praksis for teknologistøttet Tjeneste læring og undervisning i samarbeid med relevante fagmiljø, for eksempel i form av UFS(er). Etablere et sektorsamarbeid om læringsanalyse og datahåndtering. Tjeneste Arkitektur Spesifisere neste generasjons teknisk løsning for digital eksamen. Gjennomføre et forprosjekt for nasjonal LOR, i samarbeid med relevante aktører. Tjeneste Tjeneste 18

18 Administrative tjenester Anskaffelse og forvaltning av administrative systemer som benyttes i Universitets- og høyskolesektoren er et synlig og viktig tjenesteområde for UNINETT. I perioden vil det legges vekt på å opprettholde aktivitet i eksisterende systemportefølje, samtidig som et samarbeid med BOTT bereder grunnen for konsolidering av systemer som følge av ny struktur og strategi for sektoren. Det blir viktig å vedlikeholde den nettverksbyggingen som er gjort gjennom aktiv deltakelse i arbeidsgrupper, samlinger, etc. Det tas også hensyn til endringer av forvaltningsregime for systemene ut fra Kunnskapsdepartementets varslede struktur-/organiseringsendringer. Aktivitet Ansvar Forvalte administrative systemer i henhold til KDs Tjeneste og sektorens ønsker og vedtatt handlingsplan, fram mot konsolidering av systemer som følge av strukturendringer. Sørge for god koordinering med andre aktører. Økt systemutnyttelse gjennom å identifisere Tjeneste uutnyttet funksjonalitet, utarbeide beste praksis og følge opp bruken og gevinstrealiseringen i sektoren. Forbedret informasjonsforvaltning og arbeidsflyt Tjeneste gjennom integrasjoner mellom Public 360 og andre systemer Kontraktsfornyelse/nyanskaffelse innenfor Tjeneste konkurransegjennomføring Kontraktsfornyelse/nyanskaffelse og utrulling innenfor bestilling og fakturering. Kontraktsfornyelse/nyanskaffelse innenfor rekruttering. Forberede fornyelse, anskaffelse eller omlegging av system for dokumentasjonsforvaltning. 19

19 Kunde- og kommunikasjonsarbeidet Kundene skal oppleve at UNINETT setter kunden i sentrum og fremstår enhetlig og helhetlig med tydelige leveranser som gir kundene gevinster. Arbeid med kommunikasjon, kunde- og tjenestehåndtering skal ytterligere systematiseres og styrkes. Hovedmålgruppen er primærkundene, dvs. de statlige universitetene og høyskolene. Aktivitet Planlegge og gjennomføre TNC 2018 Arbeide med felles/enhetlige rutiner og verktøy for kunde- og brukerhåndtering og - oppfølging, spesielt kunde- og tjenestedata i tilknytning til KIND 2.0. Implementere en konsolidering og standardisering av digitale samhandlingsverktøy og kommunikasjonsflater som benyttes mot UNINETTs kunder, inkludert eksisterende plattform og avtale for websider. Fremme bruken av tjenestelivssyklusen og forbedre beslutningskvaliteten når det gjelder forvaltning og utvikling av tjenesteporteføljen, inkludert bedre utnyttelse av bruksstatistikker Bidra til god kommunikasjon internt og eksternt rundt endringer i UNINETT og sektoren som følge av IKT-strategi og organiseringsprosess. Ansvar Tjeneste Tjeneste Tjeneste Tjeneste Tjeneste 20

20 Organisasjon og ressurser UNINETT står overfor en reorganisering som følge av strukturendringene. Dette vil påvirke hele organisasjonen og det er nødvendig å utarbeide en ny strategi for å ivareta den nye rollen i sektoren. UNINETT skal være endringsdyktig og kunne tilpasses endrede behov i UH sektoren, behov hos UNINETT s datterselskaper og framtidige oppgaver knyttet til UNINETT s strategi. For å oppnå dette må vi sikre felles rolleforståelse, samt videreutvikle felles arbeidsmåter og ledelsesog organisasjonskultur. De ansatte er UNINETT s viktigste ressurs for å oppnå UNINETTs målsetninger. Samtidig som vi skal løse UNINETTs oppgaver, må vi videreutvikle en helhetlig, effektiv, proaktiv, endringsorientert og lærende organisasjon med et godt arbeidsmiljø. Vi skal etterleve våre kjerneverdier og jobbe for en kultur preget av tillit og forpliktelse overfor felles mål og strategier. UNINETT skal fremstå enhetlig med en tydelig profil overfor omgivelsene. Vi skal dele kunnskap, relasjoner og beste praksis. Aktivitet Ansvar Drive organisasjonsutvikling med vekt på samarbeid med sektoren, endringer i egen organisasjon og å tilpasse organisasjonen til resultater fra IKTstrategiarbeidet og strukturmeldinga. Videreutvikle god ledelse som legger vekt på måloppnåelse, strategi, samarbeid og godt arbeidsmiljø. Sikre gode styringsprosesser gjennom å synkronisere plan- og budsjettprosessen og andre prosesser, knytte utviklingssamtaler til planprosess og årshjul og tilby gode styringsverktøy som gir bedre rapporter for prosjektledere, tjenesteansvarlige og ledere. Videreutvikle prosjektrammeverket og se dette i sammenheng med arkitektur. Videreutvikle prosjektlederkompetansen i organisasjonen. Ivareta at UNINETT har riktig kompetanse og se på muligheter for kompetansevridning for å møte fremtidens utfordringer, spesielt med tanke på satsingsområder som f.eks. UH-sky og forskningsstøtte. Bevisstgjøre egne ansatte på hva «cloudification» betyr for UNINETT i fremtiden, med utgangspunkt i UNINETTs skypolicy. Tilrettelegge for personvernforordningen som trer i kraft mai Implementere og følge opp. Implementere og følge opp et system for internkontroll for UNINETT, samt en kontinuitets- og beredskapsplan for de tjenestene UNINETT leverer. Videreutvikle innkjøpsfunksjonen kompetanse- og ansvarsmessig i samarbeid med UH-sky og tjenesteavdelingen. ORG ORG ORG ORG ORG ORG Ledelse UH-sky ORG Sikkerhet UH-sky Ledelse ORG UH-sky Tjeneste 21