Rullerende handlingsplan

Transkript

1 Rapport Rullerende handlingsplan Utgave

2 Rapporttittel: Rullerende handlingsplan , 2. utgave Forfatter: Tor Holmen Dato:

3 Innhold Innledning 4 Trender og utfordringer 5 Målbildet 6 Satsingsområder 10 Overordnet aktivitetsplan Strukturendring og arkitektur 11 Skytjenester 12 ecampus 13 Undervisningsnære tjenester 14 Informasjonssikkerhet 14 Innovasjon og utvikling, IoU 15 Infrastruktur og mellomvare 16 Felles administrative systemer 18 Kunde- og kommunikasjonsarbeidet 19 Organisasjon og ressurser 20 3

4 Innledning UNINETTs strategi for perioden har følgende visjon: UNINETT skal frambringe verdensledende IKT-infrastruktur og -tjenester til fremme av forskning og høyere utdanning i Norge Strategien har definert tre strategiske målområder: a) Samarbeid og kompetanse. UNINETTs og UH-sektorens samlede kompetanse skal gjennom et effektivt samarbeid sikre god samhandling i sektoren. b) r og infrastruktur. UNINETT skal tilby tjenester som støtter virksomheten ved UH-institusjonene, og som sikrer at UH-sektorens forskning og utdanning disponerer IKT-infrastruktur og -tjenester av høy internasjonal kvalitet. c) Organisasjon og ressurser. UNINETT skal ha høyt kompetente og motiverte ansatte, og være et nødvendig supplement til IKTkompetansen i UH-sektoren. Organisasjonen skal være endringsorientert og tilpasset tjenester og behov i sektoren. UNINETT AS skal samarbeide med datterselskapene UNINETT Norid AS og UNINETT Sigma2 AS der dette er naturlig. Dette gjelder innenfor utvikling og disponering av felles tekniske og administrative ressurser, og innenfor bedriftskultur og organisasjonsutvikling. Samarbeidet med Sigma2 skal videreutvikles også med tanke på selskapenes felles oppgaver og målgrupper innenfor UH-sektoren. Strategien er vårt redskap og vår rettesnor for å nå vår overordnede visjon. UNINETT skal fortsatt levere tjenester og infrastruktur med høy kvalitet, men IT-området er i endring og dette vil også ha konsekvenser hvordan tjenestene skal leveres i framtiden og ikke minst for hvilken rolle UNINETT kommer til å ha. Denne handlingsplanen er en operasjonalisering av strategien. Den omhandler utvikling og nye eller vesentlig endrede aktiviteter og prosjekter. Hoveddelen av virksomheten til UNINETT er løpende aktiviteter som sikrer gode leveranser til våre kunder og internt, og som håndteres gjennom årlige aktivitetsplaner og budsjetter. Denne delen er i mindre grad omtalt i planen. I tillegg til UH-sektoren har UNINETT cirka 150 øvrige kunder. Disse er ikke eksplisitt beskrevet i handlingsplanen, men de vil i stor grad dra nytte av utviklingsaktivitetene mot UH. 4

5 Trender og utfordringer Privat datautstyr benyttet i studier, undervisning og forskning er en realitet. Kommersielle nettskyer er i ferd med å bli et viktig supplement og i mange tilfeller en kostnadseffektiv erstatning for tjenester levert av de lokale datasentrene. Det er en realitet at brukerne omgår institusjonenes IT-tjenester som skissert i figuren nedenfor. Figur 1. Utfordringer knyttet til privat datautstyr og framveksten av skybaserte tjenester Utviklingen går mot at nettskyene integrerer ulike tjenester på en sømløs måte og tilbyr dem til brukerne på alle ulike plattformer, slik at brukeren selv velger tjeneste etter behov, uten tanke på den bakenforliggende arkitekturen. Dette skaper utfordringer for UH-sektoren med en rekke enkeltstående og lite fleksible systemer. UNINETT og sektoren er i gang med programmet UH-sky som skal adressere utfordringene knyttet til nettskyer. En stor utfordring er den måten vår sektor over tid har bygd opp IT-arkitekturen på, det er en kjensgjerning at enhetlig styring ikke har vært til stede. Med utgangspunkt i tre viktige områder/prosesser i sektoren, forskning, læring/undervisning og administrasjon kan en se for seg et antall systemer som understøtter de forskjellige prosessene. Her har også UNINETT fulgt samme trenden med egne miljøer for administrative systemer (FAS), systemer for forskning (Sigma/Sigma2), og for læring (ecampus). Utfordringen er stor når disse skal integreres grunnet manglende samordning og styring av arkitekturen, se skisse nedenfor. Figur 2. er knyttet til prosessområder 5

6 Regjeringen kom i april 2015 med stortingsmeldingen om Konsentrasjon for kvalitet strukturreform i universitets- og høgskolesektoren, som forsterker de signalene Kunnskapsdepartementet allerede har gitt gjennom SAKS (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing). UNINETT har vært involvert i en rekke ulike SAKS-prosjekter og har med erfaringene fra disse etablert en beste praksis hva IKT-løsninger angår. I en omorganisert sektor er det naturlig at UNINETT inntar en ledende rolle som koordinator innenfor den felles organiseringen av IKT-arbeidet. Både fusjonsprosesser og nye samarbeidsrelasjoner krever tiltak innen fysisk infrastruktur, innen de administrative systemene og ikke minst innen den faglige virksomheten. Målet for UNINETT er å kunne tilby en verktøykasse som UH-institusjonene kan forsyne seg fra uansett hva slags SAKS-prosess de måtte ønske å gå inn i. Regjeringen har kommet med en rekke anbefalinger og pålegg om digitalisering av offentlig sektor, oppsummert i digitaliseringsrundskrivet. Dette medfører endringer innenfor IKT-området i UH-sektoren, blant annet i forbindelse med digital post og digitalt arkiv. Også digitalt læringsmiljø er etablert som del av studenters hverdag, både for fleksibel læring, MOOC, nettstudier og ordinære campusstudier. Kravene til samspill mellom ulike løsninger øker både som følge av mer variert bruk og som følge av teknologiendringer som skytjenester. Eksamen er inne i en massiv digitalisering. Dette krever en god IKT-infrastruktur og en klar IKT-arkitektur som gjøre det mulig for studenter, ansatte, kurs og institusjoner å samarbeide på tvers av nasjonale eller institusjonelle grenser. UNINETT har en viktig rolle for å håndtere alle disse utfordringene. Vi har tradisjon og erfaring med å innta en fasilitator-rolle i sektoren, tradisjonelt innenfor infrastruktur og systemer for administrativ bruk. For å møte de framtidige utfordringene som endringene innenfor IKT-området medfører må vi også innta en tilsvarende rolle på de nye arenaene. Det setter enda større krav til samarbeid i sektoren, større krav til internt samarbeid, krav til kompetanseutvikling og krav om at hele UNINETT-organisasjonen drar i samme retning. Målbildet UNINETT må ta et større ansvar for hvordan IT i framtiden skal støtte opp under sektorens kjernevirksomhet og vi må tenke tjenester på tvers og ikke enkeltområder som i dag. Vi har av KD blitt bedt om å etablere sekretariat for informasjonssikkerhet, i tillegg er vi sentrale i arkitekturarbeidet i sektoren, to viktige byggeklosser i en framtidig arkitektur for IT i UHsektoren. Andre byggeklosser er hentet fra prinsippene fra skytjenester, dvs. infrastruktur som en tjeneste (IaaS), plattform som en tjeneste (PaaS) og programvare som en tjeneste (SaaS). For å skape ytterligere verdiøkning må det etableres tilleggsfunksjoner for autentisering, autorisasjon, gruppefunksjonalitet og dataflyt som dekker forskjellige behov. I dag har vi Feide for autentisering, men mangler en sektorintern funksjonalitet som skal dekke andre behov, heretter kalt tjenesteplattform. Se skisse nedenfor. 6

7 Figur 3. Fra autentiseringsmekanisme til tjenesteplattform For å oppnå en bærekraftig forvaltning av det økende mangfoldet av tjenester i høyere utdanning, vil det være naturlig å jobbe med tydelige, veldefinerte grensesnitt og en lagdelt arkitektur i henhold til «skyteknologi»-paradigmet. Den lagdelte arkitekturen forenkler forhold mellom aktører og leverandører, og den økte skalerbarheten er nødvendig for gjenbruk og samarbeid på tvers av sektoren. UNINETT skal sørge for synliggjøring, tilgjengeliggjøring og sektorspesifikk integrasjon av IKTtjenester til UH-institusjoner. Vi skal sammen med utdanningsinstitusjonene rette krav til tjenesteleverandører for å sikre personvern og avtaleverk som dekker sektorens behov og tilfredsstiller norske lover og retningslinjer. Samtidig skal vi tilby tekniske støttekomponenter som gjør det enklere å tilby utdanningsspesifikk kontekst og integrasjon til tjenestene, og samtidig bidrar til at tjenestene fungerer bedre sammen. Vi skal bistå sektoren slik at utdanningsinstitusjonene har de beste forutsetningene for å velge ut, anskaffe og ta i bruk de beste og mest hensiktsmessige IKT-verktøyene som dekker deres behov. UNINETT vil utvikle et sett med prosesser, verktøy og tjenester for å knytte IKT-tjenester av høy kvalitet sammen med sektoren. Skissen i figuren nedenfor viser hvordan disse byggeklossene spiller sammen. I tillegg til de som allerede er beskrevet over er det helt nødvendig å utarbeide, forankre og etablere en styringsmodell (governance) for en slik tjenesteorientert arkitektur. Det må utarbeides en enhetlig styrings- og brukermedvirkningsmodell i UH-sektoren som inkluderer UNINETT. Det må etableres en god kopling mellom virksomhets- og IT-arkitekturarbeidet i sektoren for å etablere denne arkitekturen. Det blir også svært viktig å få etablert en fleksibel teknologiarkitektur for å understøtte målbildet. Dette krever at UNINETT utvikler organisasjonen i denne retningen og at også institusjonene gjør det samme. 7

8 Figur 4. Målbildet, tjenesteorientert arkitekturmodell Innkjøp, personvern, avtaleverk og kontrakter her vil det være et økt behov for at sektoren står samlet, ettersom antall tjenester øker og markedet blir mer globalt. Det vil kreve en god utnyttelse av sektorens samlede kompetanse, og kanskje også utløse behov for å hente inn eller bygge opp kompetanse innenfor disse områdene. Arkitektur UNINETT skal bistå sektoren i å harmonisere prosesser, roller, begreper, tjenester, grensesnitt og datamodeller, slik at samhandling og endring i sektoren blir mer effektiv. Driftsplattform UNINETT skal ikke selv primært være en driftsleverandør (bortsett fra drift av forskningsnettet med tilhørende systemer), men bidra konstruktivt inn i sektorens omstillingsprosess til mer moderne driftsregimer med større driftsmiljøer, mer spesialisering og samlokalisering. I tiden som kommer vil man måtte finne en god balanse på sektorens egne løsninger opp mot kommersielle private og offentlige driftsplattformer. Hensyn til både priser, avtaleverk, personvern, samt grensesnitt og leverandørbindinger må balanseres. Mellomvare og integrasjon UNINETT vil bevege seg fra å tilby «Single Sign-On»-funksjonalitet med Feide, til en mer helhetlig mellomvare og integrasjonsplattform som vil bygge videre på Feide, men utvide med funksjonalitet for grupper, autorisasjon, API-er og integrasjon. Leveranseplattform UNINETT skal bistå sektoren med å få oversikt over floraen av tjenester som blir gjort tilgjengelig. Vi skal utvikle digitale verktøy som synliggjør UNINETTs arbeid med arkitektur, sikkerhet og avtaleverk knyttet opp til enkelttjenester. Verktøyene skal koble sammen statistikk via Feide og mellomvaren, og gjøre institusjonene i bedre stand til å forvalte sin egen tjenesteportefølje. Selvbetjening skal bidra til å forenkle anskaffelsesprosesser. Samtidig som prosesser og verktøy blir mer generiske og horisontale, vil det for UNINETT tidvis være relevant å jobbe aktivt inn mot spesifikke applikasjonsdomener ved å bygge opp 8

9 kompetanse og gjøre kartlegging og koordinere samarbeid i sektoren. Dette gjelder spesielt «nye» områder. Digital eksamen er et eksempel på dette. Realisering av et slikt målbilde krever arbeidsdeling og samarbeid i hele sektoren. Vi må sikre komplementær kompetanse slik at UNINETT og sektoren supplerer hverandre. Dette krever også sterkt internasjonalt samarbeid. Vi må videreutvikle infrastruktur og tjenester i den retningen som beskrevet og vi må etablere en hensiktsmessig organisering av arbeidet. Hele organisasjonen må arbeide mot det samme målbildet på alle UNINETTs tre strategiske målområder. 9

10 Satsingsområder Med utgangspunkt i strategi og målbilde har UNINETT valgt ut fire områder det satses spesielt på i første del av planperioden. Forskningsnett og campusnett Vi skal levere det beste nettet, helt fram til brukeren. Vi skal fortsette å ligge i forkant gjennom innovasjon og utvikling innenfor netteknologi, system- og tjenesteinfrastruktur. Vi skal fortsette å bygge ut kapasitet og redundans, slik at alle universiteter og høgskoler med behov skal ha 10 Gbit/s redundant forskningsnettilknytning, og stamnett-, Nordunetog NIX-forbindelser ved behov oppgraderes til 100 Gbit/s. Vi skal bygge ut eduroam videre i UH-sektoren og vurdere integrasjon mot 4G slik at ansatte og studenter har optimal mobilitet, samt utrede muligheten for sentralisert overvåking av deler av campusnett. Forskningsstøtte Vi skal bidra til bedre forskning. Vi skal bidra til en fornyet satsing på e-infrastruktur, med utvikling, utbygging og tilgjengeliggjøring av regne- og lagringsressurser. Vi skal innføre skreddersydde løsninger for forskningsmiljø som har spesielle behov. Vi skal tilby egnede tjenester til norske forskere, gjennom egenutvikling, felles innkjøp og internasjonalt samarbeid. Samhandling og undervisningsstøtte Vi skal bidra til en bedre hverdag for studenter og ansatte ved norske universiteter og høgskoler ved å sette norsk UH-sektor bedre i stand til å løse sine utfordringer knyttet til digitalisering av utdanning, forskning og administrasjon. Omstrukturering i sektoren, mange flercampusinstitusjoner og fleksible utdanningsløp vil kreve mer digital samhandling og arbeidsdeling. Vi skal utforske, etablere og videreutvikle integrerte og sammenhengende løsninger og tjenester for undervisning, læring, samhandling, administrasjon og sanntidskommunikasjon Vi skal bidra til god praksis for IKT-bruk i læring, forskning og administrasjon. Vi skal vurdere teknologiske løsninger for digital eksamen. Skyteknologi og -tjenester Vi skal i tett samhandling med UH-sektoren legge til rette for neste generasjon leveransemodell for IT-tjenester Vi skal hente inn, bygge opp og dele kompetanse for å kunne følge med på utviklingen innenfor området og finne de beste løsningene for norsk UH-sektor. Vi skal etablere, videreutvikle og forvalte infrastrukturplattform for leveranse av tjenester i UH-sky. Vi skal sørge for at norske studenter, forelesere og forskere kan velge mellom et mangfold tjenester gjennom å etablere felles utvikling, forvaltning og drift av tjenesteporteføljen. 10

11 Overordnet aktivitetsplan UNINETT har et antall virksomhetsområder og det er viktig å få styrt aktiviteten i disse inn mot målbildet vårt. Aktivitetsplanen består derfor av aktiviteter fordelt på virksomhetsområder som skal støtte opp om de tre strategiske målområdene samarbeid og kompetanse tjenester og infrastruktur organisasjon og ressurser i større og mindre grad. Noen aktiviteter vil understøtte alle målområdene mens andre bare vil støtte opp om et eller to områder, dette kan også endre seg over tid. Kolonnen «Ansvar» viser hvilken funksjon i organisasjonen som har ansvaret. Fargekoden på pilene indikerer om aktiviteten gjennomføres som: Prosjekt eller aktivitet med sluttdato, orange (lys) pil Løpende aktivitet, blå (mørk) pil Strukturendring og arkitektur Overordnet visjon og IKT-strategi for sektorens bruk av fellesløsninger bør utformes og forvaltes av sektorens institusjonsledere i et samspill med UHR. Denne strategien bør anskueliggjøres gjennom en arkitektur for fellestjenester utviklet av en arbeidsgruppe med representanter fra UHR, Samhandlingsforum og spesialister fra institusjonene i sektoren. UNINETT kan fungere som sekretariat og saksforbereder. Aktivitetsplanen forutsetter at både IKT-strategi og overordnede handlingsplaner blir utarbeidet av sektorens ledelse. Aktivitet Ansvar Tilrettelegge for opprettelse av arbeidsgruppe for Ledelse strukturendring og arkitektur. Definere en prosess for å forvalte felles arkitektur Ark og ta den i bruk. Arbeidet inkluderer arkitekturprinsipper og rådgivingspraksis Definere elementer i en felles virksomhetsarkitektur for UH-sektoren: tjenestedefinisjon, grensesnitt, datamodell, prosessharmonisering, rolleharmonisering Ark Understøtte fusjonsprosesser og annen omorganisering av IKT-tjenester som følge av strukturmeldingen og UH-Sky. 11

12 Skytjenester Samarbeidet rundt skytjenester for UH-sektoren er etablert som et program i UNINETT med navnet UH-sky. Programmet skal jobbe i tett samhandling med sektoren som er involvert gjennom at IT-lederne fra de største universitetene sitter i styringsgruppen for UH-sky sammen med UNINETTs ledelse. Prosjektet vil legge til rette for neste generasjon leveransemodell for ITtjenester i sektoren. Dette gjelder så vel infrastrukturtjenester som nett-, campus og påloggingstjenester, tjenester for forskning og undervisning fra Sigma2 og ecampus og administrative fellestjenester. I tillegg kommer tjenester innenfor arkitektur og informasjonssikkerhet samt innkjøpstjenester. Aktivitet Ansvar Etablere skybasert nasjonal infrastrukturplattform håndtert av underleverandør, kontinuerlig vurdere bruk av andre skybaserte infrastrukturplattformer, f.eks. basert på avtaler utformet gjennom samarbeidet i GÉANT. Revitalisere porteføljeutviklingsprosjektet, inkl. utrede, foreslå og bestemme skyorientert forretningsmodell for leveranser fra UH-sky, samt fylle porteføljen med relevante skytjenester for sektoren som Office 365 og Public 360. Utvikle (skaffe), etablere leveranseplattform for skytjenester i UH-Sky Arkitekturrelatert arbeid knyttet til UH-Sky, f.eks. i UH-AD-sammenheng. 12

13 ecampus Det nasjonale programmet ecampus skal sette institusjonene i norsk UH-sektor bedre i stand til å løse sine utfordringer knyttet til utdanningskvalitet, flercampusinstitusjoner, mer samhandling og fleksible utdanningsløp. Statlige universiteter og høgskoler er den primære målgruppen. ecampus bygger infrastruktur med felles overordnet arkitektur som tilrettelegger for flere ulike organisasjonsformer, læringsformer og samarbeidsløsninger. Programmet startet i 2012 og går ut Aktiviteter i 2017 er ikke en del av ecampus-programmet, men nettverksbygging er tatt med her fordi den ennå ikke har funnet sin plass organisatorisk. r og innkjøpsavtaler vil bli videreført som løpende aktiviteter, og må da være selvfinansierende. Samarbeid med andre aktører som Norgesuniversitetet er viktig for å nå målene, spesielt knyttet til god praksis for IKTbruk. Programmet har tre hovedområder: Arkitektur for fleksibel læring og undervisning Videoinfrastruktur Samarbeidsverktøy og samhandling Digital eksamen er en stor satsing. Her er målet å bidra til rask utrulling av digital eksamen, samt god digitalisering av arbeidsprosessene rundt. Arbeidet skjer i tett samarbeid med sektoren for å skape felles behovsforståelse og leder opp til en anbudsprosess i 2016 (se avsnitt om undervisningsnære tjenester). Aktivitet Ansvar verksbygging i UH-sektoren; Arbeidsgrupper, samlinger, turnébesøk, konferanser, support. Arkitektur og infrastruktur: ecampus Bidra til god praksis for IKT-bruk i læring ecampus og forskning Etablere skytjenester for læring ecampus UH-sky Vurdere teknologiske løsninger for digital eksamen; arkitektur, integrasjoner ecampus Videoinfrastruktur: Etablere beste praksis for bruk i undervisning Samhandling: Etablere samspill mellom sanntids- og samhandlingsløsninger Utarbeide veikart for samhandlingsløsninger ecampus ecampus tjeneste ecampus IoU 13

14 Undervisningsnære tjenester Som resultat av ecampus-programmet er det en økt satsing på undervisningsnære og læringsadministrative systemer. Det er etablert dialog med fagmiljøene i universitets- og høgskolesektoren, og arbeidet er tett koordinert med ecampus-programmet. I løpet av 2016 skal tjenester og aktiviteter fases over fra programmet til ordinær drift for hele planperioden: Etablere og forvalte tjenester for samhandling; filoverføring, fildeling, webmøter og videokonferanse Etablere og forvalte tjenester for videoopptak og lagring Forvalte innkjøpsavtaler for AV/medieutstyr Aktivitet Ansvar Koordinere LMS-relatert aktivitet, bidra til eventuelle nye avtaler om LMS Digital eksamen; innkjøp, forvaltning og integrasjonsinfrastruktur Informasjonssikkerhet UNINETT skal legge til rette for at Sekretariat for informasjonssikkerhet fungerer optimalt for sektoren og i henhold til Kunnskapsdepartementets forventninger. Målsetningen er få en universitet- og høgskolesektor som er i henhold til gjeldende lover og regler. Sekretariatet skal fungere på en slik måte at det er kosteffektivt i forhold til å nyte godt av felles metodikk og et sekretariat som besitter kompetanse tilpasset UH sektoren på området. Aktivitet Ansvar Styrke informasjonssikkerheten i UH-sektoren gjennom ROS-vurderinger, bidrag til å utarbeide kontinuitetsplaner for institusjonene, samt tilby tjenester for sektoren i forbindelse med styringssystem for informasjonssikkerhet. Etablere et system for opplæring og holdningsskapende arbeid med informasjonssikkerhet. Sikkerhet Sikkerhet 14

15 Innovasjon og utvikling, IoU IoU skal jobbe med systemer og tjenester som er relevant for UNINETT på lang sikt med spesiell vekt på områdene netteknologi, nettarkitekturer, ruting, målingsinfrastrukturer og systeminfrastruktur, samt jobbe med metoder for å drive innovasjon i UNINETT og sektoren til nytte for virksomheter og brukere. Vi skal delta i internasjonalt forsknings- og utviklingssamarbeid, gjennom bl.a. GÉANT. Dette inkluderer høytilgjengelige løsninger (high availability - HA), webteknologi, skytjenester, medieverktøy, samarbeidsverktøy, lagring og mobile plattformer. Aktivitet Ansvar infrastruktur: Utvikle og demonstrere tjenesteplattform for felleskomponenter og webgrensesnitt til felles data i sektoren som grunnlag for utviklere Videolagring: Utforske metoder for åpen lagring, gjenfinning og streaming av mediainnhold, samt utforske høykvalitets videostrømmer med lav forsinkelse infrastruktur: Skyteknologi - Utvikle og demonstrere metoder og høypålitelige tjenester Dataanalyseteknologi metoder og programvare for analyse av store datamengder Overvåking: Utvikle overvåking og ytelse for HAplattformen Skalere angreps- og flytanalyse og applikasjonsgjenkjenning til 10Gigabit/sek Gjennomføre trafikkanalyser med sammenstilling av data fra store datamengder for å vurdere trafikkbilde og kunne sikkerhet Eksperimentere med og evaluere SDN-basert svitsjing for HA Videreutvikle UNINETT Labs der piloter og demoer fra hele UNINETT samles og vi kommuniserer rundt disse med sektoren. IoU IoU IoU IoU IoU IoU IoU IoU IoU 15

16 Infrastruktur og mellomvare UNINETT har over lang tid levert framtidsrettet og robust IKT-infrastruktur gjennom forskningsnettet og autentiseringstjenester som Feide. I tillegg bidrar UNINETT med campustjenester. Dette er basisleveranser som til enhver tid vil bli forvaltet på en slik måte at kapasitet, redundans og tilgjengelighet vil være av høy kvalitet. Trådløs nettilgang er nå like kritisk som fastnett, blant annet på grunn av digital eksamen. Aktivitet Ansvar Forskningsnettet: Alle universitets- og høgskolecampus med behov og ønske skal ha 10 Gbit/s redundant forskningsnettilknytning. Stamnett-, Nordunet- og NIX-forbindelser oppgraderes ved behov til 100 Gbit/s Realisere mulighet for å kjøre 10/100G bølgelengder på fastland-svalbard til en akseptabel kost Innføre skreddersydde nettløsninger for forskningsmiljø som har spesielle behov, for eksempel nye HPC-installasjoner, evlbi i Ny- Ålesund, EISCAT 3D og Sigma2. Styrke sikkerheten rundt navneinfrastrukturen (DNS) ved å bistå institusjoner i UH-sektoren med å sikre sin navnetjenerinfrastruktur. Mellomvare og systeminfrastruktur: Strukturere, rådgi og forme overordnet håndtering av mellomvare og integrasjoner. Se på samspill mellom eksisterende tjenester (eksempelvis Feide, UH-AD, tjenestebuss, Connect og eduroam). Basert på pilotprosjekt etablere høyere nivå sikkerhet ved pålogging (sterk autentisering) i Feide. r aktuelle for norsk UH-sektor fra andre europeiske føderasjoner (Feide i andre land) skal tilgjengeliggjøres for UH-sektoren gjennom Feides kundeportal og med Feide-pålogging. Gjennom "Connect" realisere en plattform med fokus på sektorspesifikk integrasjon, enkel og kontrollert dataflyt og moderne, dynamiske tjenester. Samarbeid med Sigma2 opp mot forskningsmiljøene, basert på ny teknologi som går ut over tradisjonell HPC. Utforske framtidige feiltolerante, fleksible og skalerbare utviklings og driftsløsninger, med lav S/A (system-to-administrator) ratio. Campustjenester: Videreføre migrasjon til IPv6 gjennom å bistå institusjoner med rådgiving og bistand vedrørende design og implementasjon, samt tilby NAT44- løsninger i en overgangsperiode 16

17 Tilrettelegge for en integrert bruk av tale, video, lynmeldinger og presens i UH-sektoren. Tilby nasjonal videobro og webrtc som nye tjenester. Styrke mobiliteten til ansatte og studenter i UHsektoren gjennom å bygge ut eduroam videre utenfor campus, for eksempel på tog, togstasjoner, hoteller og potensielt videregående skoler det siste i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen Bistå sektoren med å styrke robusthet, sikkerhet, overvåkning, dekningsgrad og behovsprøvd kapasitet i den trådløse infrastrukturen på campus. Vurdere integrasjon mot 4G hvis hensiktsmessig. Tilby nye verktøy til våre kunder for sikkerhet- og sårbarhetsanalyse. Jobb aktivt for at flere IRT-team blir etablert. Tilby alle interesserte kunder en modulær nettovervåkningstjeneste tilpasset kundestørrelse (inklusive drift og videreutvikling) ecampus 17

18 Felles administrative systemer Anskaffelse og forvaltning av administrative systemer som benyttes i Universitets- og høyskolesektoren er et synlig og viktig tjenesteområde for UNINETT. Utfordring i perioden er å opprettholde aktivitet i systemportefølje som tilbys kunder som minsker i antall virksomheter, og samtidig tilby adekvat hjelp på systemsiden ved sammenslåingsprosesser. Aktivitet Ansvar Bidra til økt systemutnyttelse gjennom å identifisere uutnyttet funksjonalitet, utarbeide beste praksis og følge opp bruken og gevinstrealiseringen i sektoren. Med utgangspunkt i definert systemlandskap være pådriver og støttespiller for sektoren ved beslutning og forslag til videre utvikling og anskaffelser av administrative systemer. Styrke samhandlingen og samarbeidet innenfor det administrative området gjennom en omstrukturering og forenkling av prioriteringsrådene. Bedre systemstøtten til innkjøpsprosessene ved å utnytte den spisskompetanse som finnes i UHsektoren til å frembringe beste praksis som et tilbud. Bedre systemstøtten til bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet gjennom bl.a. integrasjoner, selvbetjeningsløsninger og beste praksis. Bidra til forbedret informasjonsforvaltning og arbeidsflyt gjennom integrasjoner mellom Public 360 og andre systemer 18

19 Kunde- og kommunikasjonsarbeidet Kundene skal oppleve at UNINETT setter kunden i sentrum og fremstår enhetlig og helhetlig med tydelige leveranser som gir kundene gevinster. Hovedmålgruppen er primærkundene, dvs. de statlige universitetene og høyskolene. Aktivitet Etablere en systematisk og enhetlig kundekoordinering, -oppfølging og -dialog gjennom bl.a. årshjul for kundeoppfølging, kunde- og brukerundersøkelser. Implementere en ny, felles betalings- og avtalemodell. Arbeide med felles/enhetlige rutiner og verktøy for kunde- og brukerhåndtering og - oppfølging Etablere et nytt felles førstelinjemottak for kundehenvendelser med tilhørende systemstøtte Videreutvikle arenaer for samarbeid og samhandling internt og i samspillet med sektoren gjennom standardisering av og opprydning i verktøyporteføljen. Fremme bruken av tjenestelivssyklusen og forbedre beslutningskvaliteten når det gjelder forvaltning og utvikling av tjenesteporteføljen, inkludert bedre utnyttelse av bruksstatistikker Avklare forholdet til prosjektrammeverket. Ansvar Ledelse Ark, Sys, Org Ark 19

20 Organisasjon og ressurser UNINETT skal ha en organisasjon som er endringsdyktig og kan tilpasses endrede behov i UH sektoren, behov hos UNINETTs datterselskaper og framtidige oppgaver knyttet til UNINETTs strategi. Dette vil medføre en ekstra satsning fra UNINETT i forbindelse med strukturmeldinga. Organisasjonsstrukturen vil være under kontinuerlig endring og vurdering for å være tilpasset behov fra omgivelsene. De ansatte er UNINETT s viktigste ressurs og ressurssituasjonen og kompetansesammensetningen i selskapet vurderes i forhold til de strategiske målene som er satt innenfor den neste strategiplanperioden. Vi vil være særskilt oppmerksomme på ressurssituasjonen innenfor programområdene ecampus, UH sky og IoU, samt e-infrastruktur (Sigma2). Vi vil ha et ekstra fokus på ecampus og dimensjonering av virksomheten mot avvikling av programperioden og hvilke deler som skal over i driftsorganisasjonen. Arkitekturarbeid internt i UNINETT skal støtte målbildet gjennom harmonisering av prosesser, roller, begreper, systemer, datamodeller, og teknologier i henhold til målbildet, og bidra til at UNINETT tenker helhetlig og handler enhetlig. Aktivitet Ansvar Tema for organisasjonsutvikling vil være kreativitet og innovasjon. I tillegg vil felles identitet og enhetlighet være fokus for bedriftskulturarbeidet. Evaluere innkjøpskompetansen i UNINETT og vurdere å styrke fagområdet for å støtte opp under økt behov fra sektoren. Få til bedre styring gjennom å synkronisere plan- og budsjettprosessen mot hverandre og andre prosesser, knytte utviklingssamtaler til planprosess og årshjul, og tilby gode styringsverktøy som gir bedre rapporter for prosjektledere og ledere Ivareta at UNINETT har riktig kompetanse for å møte fremtidens utfordringer, spesielt innenfor nye satsingsområder som f.eks. UH-sky og Sigma2 Etablere et system for internkontroll for UNINETT, samt en kontinuitets- og beredskapsplan for de tjenestene UNINETT leverer. ORG/ ledelse ORG ORG ORG ledelse Ledelse 20

21 Adresse: 7465 Trondheim Sentralbord: E-post: Web: