Denne rettleiinga gir tips og råd til lærarar om korleis dei kan arbeide med læreplanen i valfaget levande kulturarv.

Transkript

1 Levande kulturarv - rettleiing til valfaget Denne rettleiinga gir tips og råd til lærarar om korleis dei kan arbeide med læreplanen i valfaget levande kulturarv. ARTIKKEL SIST ENDRET: Innhold 1 Innleiing 2 Faget sin eigenart 3 Praktiske eksempler - Eksempel 1: Oppstart og introduksjon - Eksempel 2: Utforsking og undersøkingar - Eksempel 3: Produkt, teknikk og uttrykk - Eksempel 4: Jakta på historier og å gi dei vidare - Eksempel 5: Synleggjering av kulturarv - Eksempel 6: Høgtider, ritual og tradisjonar - Eksempel 7: Namn, stadnamn og kjende personar - Eksempel 8: Lokal «læremeister» - Eksempel 9: Hòle, hus og hytte - Eksempel 10: Ut i naturen 4 Vurdering 5 Støttemateriell Side 1 av 19

2 1 Innleiing Det er ikkje tanken at rettleiinga skal vere heildekkjande ved at eksempla dekkjer alle kompetansemåla i læreplanen, men ho gir nokre tips og råd til korleis lærarar kan jobbe praktisk med det faglege innhaldet i valfaget. Rettleiinga er ikkje eit formelt dokument som kan erstatte eller sidestillast med sjølve læreplanen i valfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarleg for innhaldet i rettleiinga, og ho er utarbeidd i samarbeid med relevante fagmiljø og fagpersonar. I denne rettleiinga beskriv kapittel 2 eigenarten ved faget og omtaler hovudområda. Kapittel 3 gir tips og råd til innhald i faget med gjennomgang av nokre eksempel på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretiserte til læringsmål med kjenneteikn på høg måloppnåing. Her er òg moglegheiter for variasjon i faget omtalte. Kapittel 4 omhandlar vurdering i faget. Tilvisinga til støttemateriell og kjelder er plassert i kapittel 5. 2 Faget sin eigenart Levande kulturarv er eit valfag som omfattar mange uttrykk, arbeidsmetodar, tema og fokus knytte til kunst, kultur og tradisjonar. I valfaget er det rom for tilpassing til lokal kultur og kompetanse, medrekna samisk og ulike fleirkulturelle perspektiv. Elevane sin bakgrunn, individuelle interesser og ferdigheiter vil vere eit naturleg utgangspunkt for innhaldet i faget. Opplæringa i valfaget gir mange moglegheiter for samarbeid med lokalmiljøet, og kan byggje på dei ressursane som finst ved skolen og i nærmiljøet, og på lokale ressursar, tradisjonar og historie. Hovudområdet utforsking omfattar undersøkingar og registrering av eigen og andre sin kulturarv og historie. Tettstader, bygder og byar har ulik historie og kultur. Mange stader finst det museum, samlingar, lokallag og ulike kompetansemiljø som tek vare på og formidlar kulturarv. Det kan vere spor frå fortida som hòler, gjenstandar, næringsformer som seter- og reindrift, og oppskrifter eller historier om kjende personer og hendingar. Elevane finn ut meir om eit valt tema gjennom å oppsøkje stader, kjelder og personar, intervjue, innhente kunnskap og dokumentere kulturarv. Kunst og kulturuttrykk byggjer på kunnskap og ferdigheiter innan ulike uttrykksformer, teknikkar og materiale. Å lære seg teknikkar krev kunnskap, tid og øving. I hovudområdet får elevane gjennom eige praktisk arbeid moglegheit til å utforske lokale tradisjonar og kulturarv ved å øve og lære seg teknikkar og ferdigheiter. Hovudområdet formidling inneber at elevane skal tileigne seg kunnskapar om eigen og andre sin kulturarv gjennom å lage eigne produkt og vise dei fram. Elevane byggjer på undersøkingar, innhenting av kunnskap og oppøving av ferdigheiter. Dei kan her skape eigne produkt og uttrykk. Dette kan vere segner, mytar, rim, regler, songar, dans, mattradisjonar, ulike handverksprodukt i gamle eller nye teknikkar. Gjennom arbeidet med hovudområdet formidlar elevane produkta sine på aktuelle arenaer. Formidlinga Side 2 av 19

3 kan vere på eller utanfor skolen, i ein lokal institusjon som barnehage eller eldresenter, i eit eigna uteområde som busstasjon, skolegard eller park. Ho kan variere og vere organisert som utstillingar eller ulike verkstader som gjer det mogleg å lære handverks- og matlagingstradisjonar. Formidlinga kan òg vere i form av ei førestelling eller gjennom ulike medium som plakatar, radio og digitale medium. Arbeidet med formidlinga kan vere utgangpunktet for alle oppgåvene og for heile arbeidet i faget, der elevane åleine eller i grupper kan formidle eit valt uttrykk eller tema. Elevane kan arbeide med fleire små oppgåver, eller ei stor oppgåve som dekkjer heile prosessen frå idé til ferdig produkt. 3 Praktiske eksempler Dette kapitlet gir tips og råd knytte til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valfaget. Det faglege innhaldet i opplæringa vil variere ut frå lokalt arbeid med læreplanane. I dette kapitlet er det presentert ein idébank som kan inspirere til eiga planlegging. Temaet variasjon i innhaldet blir teke opp med utgangspunkt i rammene for læreplanane, medrekna kompetansemål og vurdering. Vidare følgjer det praktiske eksempel på korleis lærarar kan jobbe med innhald ut frå hovudområda og kompetansemåla i valfaget. Enkelte av eksempla viser kompetansemål som er konkretiserte i læringsmål, og som viser eksempel på kjenneteikn på høg måloppnåing. Dette kan brukast som grunnlag i undervegsvurdering, slik at det er kjent for elevane kvar dei er i opplæringa, og kva som er grunnlaget for vidare læring. Læreplanane i valfag og variasjon i innhaldet Læreplanane i valfag skil seg ut frå dei andre læreplanane i Kunnskapsløftet ved at valfaga har kompetansemål som beskriv eitt års opplæring, men dei skal kunne brukast på alle tre trinna i opplæringa. Elevar har òg moglegheit til å velje same valfag om att. Dette inneber at alle elevar uansett om dei har faget i eitt år eller over fleire år, skal ha opplæring i - og vurderast ut frå dei same kompetansemåla. Opplæringa i faget skal avsluttast kvart år. Intensjonen med valfaga er mellom anna å motivere elevane. Korleis kan elevar som har hatt valfaget tidlegare, oppleve variasjon i valfaget? Valfagsgruppa kan vere meir samansett enn i andre fag ved til dømes aldersblanding av elevar, eller ved at nokre elever har hatt valfaget tidlegare, mens andre har valfaget for første gong. Det er viktig å ta omsyn til samansetjinga av gruppa ved variasjon i val av innhald, osv. Det er ikkje trinnet eleven går på som skal styre innhaldet, og det skal heller ikkje vektleggjast at elevar har hatt valfaget tidlegare. Ettersom valfaga har kompetansemål som elevane skal oppnå etter eitt år, vil det likevel vere formålstenleg at elevar som vel same valfag om att, opplever variasjon i faget frå eitt år til det neste. Å gjennomføre ei opplæring i valfag med progresjon og variasjon skal ein løyse, som i alle andre fag, innafor tilpassa opplæring. Variasjon og progresjon kan til dømes vere forskjell i innhald, arbeidsoppgåver, Side 3 av 19

4 aktivitetar, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringa, arbeidsmåtar, læringsarenaer med meir. Utgangspunktet for opplæringa skal vere at dei same kompetansemåla gjeld for alle elevane, og at dei gir rom for å velje variert innhald ut frå lokale forhold og føresetnadene til elevane. Nokre eksempel på ulike moglegheiter for variasjon Tilpasse valmoglegheiter i innhald og tema innafor dei same kompetansemåla til ulike elevar. Det same valfaget kan ha variasjon knytt til ulike aktivitetar og innhald frå eitt år til det neste. Dette kan sikre at elevane opplever og lærer noko nytt sjølv om dei vel same faget over fleire år. Elevar som ønskjer større utfordringar, kan få tilbod om meir komplekse læringsaktivitetar innafor dei same kompetansemåla i læreplanen. Dette kan vere ein måte å tilpasse innhaldet i opplæringa på, sikre variasjon og motivasjon, sjølv om kompetansen er den same for alle elevane. Valgfaga kan vere prosjektbaserte. Dette opnar for variasjon og samarbeidsoppgåver mellom ulike elevar frå ulike trinn og mellom ulike valfag. Om eksempla Her følgjer eksempel på korleis arbeidet i valfaget kan vere. Eksempla tek utgangspunkt i eitt eller fleire kompetansemål og gjer greie for moglege vinklingar og aktivitetar. Her er det mogleg å variere, til dømes når elevar vel faget for andre eller tredje gong. Ein del eksempel har òg forslag til undervegsvurdering med læringsmål og kjenneteikn på høg måloppnåing. Under er det ein idébank med ei oppstartsoppgåve og fire større eksempel der det er skissert oppgåver og moglege vinklingar som kan inspirere til eiga planlegging. I tillegg er fem oppgåver kort omtalte for å vise mangfaldet og moglege tema. Eksempel 1: Oppstart og introduksjon Dette eksemplet tek utgangspunkt i alle kompetansemåla i valfaget. Målet er at elevane skal bli kjende med innhaldet i faget og vise breidda i dei moglegheiter eleven har. Det at elevane kan få delta i forarbeid som undersøkingar og val av innhaldet i faget, og i utforminga av ein årsplan, kan medverke til å motivere elevane. Det opnar for at dei interessene og ønska for spesialisering elevane sjølve har, blir sikra. Moglege aktivitetar Felles gjennomgang av læreplanen med fokus på eigenart og innhald i valfaget Gjennomgang av ulike tema med utgangspunkt i læraren sin kompetanse, elevane sine individuelle interesser, ressursar i lokalmiljøet og den lokale kulturarven med utgangspunkt i spørsmål som: Kva har vi? Kva veit og kan vi? Kvar kan vi finne ut meir? Kven kan meir om dette? Elevane jobbar i grupper og gjer søk i kjelde- og støttemateriell på nettet for å danne seg eit bilete av tema dei ønskjer å undersøkje nærmare, og for å få overblikk over feltet. Dei gjer eigne Side 4 av 19

5 førespurnader og undersøkingar, og lagar eit oversiktsbilete, ei liste eller eit kart over dette. Elevane utviklar og gjennomfører ein quiz på grunnlag av den informasjonen dei har henta inn. Elevane presenterer ideane og funna for kvarandre og har ei idéutveksling om moglege aktivitetar med utgangspunkt i læreplanen. Ut frå elevane sine undersøkingar, presentasjonar og idear lagar læraren og elevane i felleskap utkast til årsplan med forslag til aktivitetar, arbeidsmetodar, forventa produkt og formidling. Årsplanen bør innehalde rekkefølgje på aktivitetar og forslag til tidsbruk. Utdjupande kommentarar Som ein oppstart på arbeidet kan det vere nyttig å ta utgangspunkt i kjerneomgrep i faget som kulturminne, tradering (overføring av tradisjon), materiell og immateriell kulturarv (jf. lenkje til Unesco i kap. 5 som omhandlar desse omgrepa). Eller ein kan vise eksempel på arbeidet til nasjonale aktørar på feltet, til dømes Riksantikvaren, UNESCO eller digitale ressursar som Digitalt fortalt, for at elevane kan få eit innblikk i feltet. Å invitere inn lokale aktørar, kulturberarar og kompetansemiljø til å presentere arbeidet sitt for valfagsgruppa, kan gi elevane eit innblikk i kva som finst i lokalmiljøet, og fungere som ein start på deira eigne undersøkingar. Det kan vere nyttig å ha knytt kontaktar på førehand med lokale kulturberarar som enkeltaktørar, museum, samlingar, lag og bedrifter. Læraren bør òg ha tenkt gjennom nokre aktuelle tema, materiale, teknikkar og uttrykksformer for arbeidet og føresetnader for formidling basert på det som er mogleg for skolen og omgivnadene. Eksempel 2: Utforsking og undersøkingar Dette eksemplet byggjer på hovudområdet utforsking, men kan òg dekkje arbeid innafor hovudområdet formidling. Oppgåva kan gjennomførast åleine eller vere ei vidareføring av oppstartsoppgåva. Elevane skal gjennomføre ei undersøking i valt tema, teknikk, materiale eller uttrykksform. Dei kan finne ut meir om eit produkt, ei historisk hending, eit stadnamn eller ein tradisjon. Dette kan dei gjere ved å gjennomføre eit søk, ta kontakt med og oppsøkje ulike aktørar og stader for å finne meir informasjon om sitt tema. Elevane dokumenterer innsamlinga av informasjon gjennom nedskriving og teikning i eigen logg, utklippsbok, lydopptak eller videoopptak. Moglege aktivitetar Elevane jobbar i grupper med utvalde tema frå nærmiljøet, oppstartsoppgåva eller frå digitale ressursar som Digitalt museum (jf. lenkje i kap. 5). Dei gjer søk i kjelde- og støttemateriell på nettet, i lokalaviser og litteratur for å danne seg eit bilete av det tema dei ønskjer å undersøkje nærmare. Aktuelle spørsmål kan vere: Kvar kan vi finne ut meir om det valde temaet? Kven kan meir om Side 5 av 19

6 dette? Kva for spørsmål må vi stille for å finne ut meir om dette temaet? Korleis dokumenterer vi det vi finn? Etter at elevane har førebudd seg gjennom eigne søk og utforma spørsmål dei ønskjer å finne svar på, tek dei kontakt med lokale aktørar, kulturberarar og kompetansemiljø. Dei gjennomfører samtalar og intervju. Elevane kan òg oppsøkje stader, samlingar eller museum for sjølve å gjennomføre undersøkingar. Elevane presenterer sine funn gjennom plakatar, kart, presentasjonar, dramatiseringar, digitale medium eller gjennom utstilling av innsamla gjenstandar eller teknikkutprøvingar. Utdjupande kommentarar Læraren kan på førehand førebu kva for kjelder elevane skal søkje i når dei begynner undersøkingane sine. Ein diskusjon i valfagsgruppa, der ein set opp tips og reglar for korleis ein gjennomfører eit intervju og ein samtale med ein informant, kan vere eit nyttig verktøy for elevane før dei sjølve oppsøkjer kjeldene og intervjuobjekter. Undersøkingar i teknikk, materiale eller uttrykk kan gå over i ei meir utforskande og utprøvande fase der elevane arbeider med å tileigne seg ferdigheiter i det valde materialet, teknikken eller uttrykket over lengre tid. Eksempel på undervegsvurdering: Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og beskriving av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tenkt at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. Side 6 av 19

7 HOVUDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL KJENNETEIKN PÅ HØG MÅLOPPNÅING Utforsking Eleven skal kunne finne fram eksempel på lokal kunst, kultur og tradisjonar og vise til utvikling over tid tileigne seg enkle ferdigheiter og teknikkar ut frå kunnskap om kunst, kultur og tradisjonar Eleven kan lære om ulike kjelder og bruke nokre av dei til å hente inn informasjon om eige tema lære om bruksområdet og historikken til det valde tema lære den aktuelle teknikken og kunne prøve ut ulike variantar Kan finne og bruke eigna kjelder til å hente inn informasjon som er formålstenleg for eige tema Kan gjere greie for bakgrunn, bruksområde og historikk til valt tema Kan utføre den aktuelle teknikken og vidareutvikle kvaliteten på arbeidet i ulike variantar Formidling formidle kunst, kultur og tradisjonar på aktuelle arenaer ved å bruke varierte uttrykksformer lære om ulike presentasjonsformer og kunne velje den forma som passar best til å presentere eige tema Kan velje den presentasjonsforma som formidlar eige tema klart og tydeleg, og grunngi kvifor nettopp denne eignar seg Eksempel 3: Produkt, teknikk og uttrykk Dette eksemplet byggjer på hovudområdet utforsking, men oppgåva kan òg omfatte arbeid innafor hovudområdet formidling. Oppgåva kan samanfalle med eller vere ei vidareføring av utforskingsoppgåva. Arbeidet med oppgåva kan organiserast slik at det blir gjennomført ei rad mindre oppgåver før elevane vel eit produkt, ein teknikk eller ei uttrykksform dei ønskjer å lære meir om og spesialisere seg i. Elevane skal lage eit produkt der dei lærer, øver inn og eksperimenterer med ein bestemt teknikk, handverk, materiale eller råvare. Elevane lærer å bruke enkle teknikkar, verktøy og reiskapar knytte til oppgåva. Produkta kan vere til å ete eller dei er funksjonelle. Det kan vere eit matprodukt eller eit kunst- og handverksprodukt som til dømes lefser, ost, fletta band, lamper, møbel eller hattar. Læraren vurderer tema og produkt tilpassa den enkelte skolen og lokalmiljøet. Matprodukt kan vere bakverk, internasjonale rettar, produksjon av eigenplukka mat, gjerne knytt til ulike årstider. Matrettar knytte til ulike høgtider kan òg vere aktuelt. Kunst- og handverksprodukt kan vere ulike tradisjonelle handverksteknikkar som til dømes spinning, veving, treskjering og lafting. Det kan òg være innlæring av meir moderne teknikkar. Side 7 av 19

8 Moglege aktivitetar Aktuelle spørsmål før elevane begynner å arbeide praktisk, kan vere: Kva for moglegheiter har vi? Kva veit og kan vi? Kvar kan vi finne ut meir? Kven kan lære oss meir om dette? Elevar i samarbeid med læraren kan ta kontakt med lokale fagpersonar for å lære ulike teknikkar og ferdigheiter. Elevane lærer å bruke enkle teknikkar, verktøy og reiskapar knytte til oppgåva, og øver på teknikken og på å lage produktet. Elevane kan oppsøkje og utforske lokale ressursar og samarbeide med lokale fagpersonar eller bedrifter, for eventuelt å vurdere og vidareutvikle dette til eit nytt og meir moderne produkt. Produkta som elevane lagar, kan serverast eller visast fram for valfagsgruppa, andre på skolen og andre i lokalmiljøet. Produkta kan òg formidlast på til dømes moteshow, salsutstilling, messe, marknad, kafé og festival. Elevane kan dokumentere arbeidsprosessen ved hjelp av foto, små filmar, blogg eller andre digitale medium. Utdjupande kommentarar Elevane kan starte arbeidet med å samle inn informasjon om valt produkt og teknikk. Dei kan lære om bruksområdet for og historikken til produktet gjennom eigne søk, besøk eller samtalar med fagpersonar og tradisjonsberarar. Dette kan vere lokale handverkarar/bakeri/butikkar/gardar. Elevane jobbar praktisk med å utforske og bli kjende med teknikken og materialet, og kva for moglegheiter materialet/produktet har. Dei lagar ulike forslag til løysingar og produserer eit sluttprodukt. Dei kan òg vidareutvikle produktet dersom det er eigna for oppgåva. Innlæring av og øving på ulike teknikkar kan gjennomførast i grupper eller individuelt, og kan gjere det mogleg for elevane å velje å spesialisere seg i enkelte teknikkar. Når produkta er ferdige, kan dei visast fram gjennom varierte uttrykksformer som til dømes framføring, salsutstilling, kafé eller elevkveld. Eksempel på undervegsvurdering: Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og beskriving av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tenkt at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. Side 8 av 19

9 HOVUDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL KJENNETEIKN PÅ HØG MÅLOPPNÅING Utforsking Eleven skal kunne tileigne seg enkle ferdigheiter og teknikkar ut frå kunnskap om kunst, kultur og tradisjonar Eleven kan følgje ei "oppskrift" til ein teknikk og gjere enkle utprøvingar eksperimentere innan den valde teknikken og vise ulike variantar Kan utføre teknikken og perfeksjonere kvaliteten på handverket Kan sjå moglegheiter i teknikken og prøve ut ulike variantar av denne teknikken Formidling skape og vise fram eigne uttrykk eller produkt baserte på kunnskap om kunst, kultur og tradisjon innhente informasjon om produktet si historie og bruke det til å skape eigne uttrykk/produkt formidle eigen teknikk og historia til teknikken på ein forståeleg måte Kan søkje i aktuelle kjelder etter informasjon om historia til produktet Kan lage ulike forslag til løysingar og produsere eit sluttprodukt Kan reflektere over bruksområdet og historikken til produktet og formidle dette til andre på ein formålstenleg og tydeleg måte Eksempel 4: Jakta på historier og å gi dei vidare Dette eksemplet byggjer på begge hovudområda utforsking og formidling. I oppgåva kan elevane oppsøkje og møte ulike generasjonar i lokalsamfunnet for å undersøkje, samle inn og tileigne seg personlegehistorier knytte til identitet, lokal historie og tilhøyrsle. Elevane kan gjennom samvær, intervju og samtalar med eldre generasjonar finne fram til og vidareformidle personlege forteljingar knytte til valde tema som til dømes barndom eller historiske hendingar. Formidlinga kan vere i form av framføring for både eldre og yngre generasjonar. I samarbeid med læraren kan elevane planleggje prosjektet, arrangere møte med informantane, førebu intervju, finne eigna arenaer for formidling av det innsamla materialet, utvikle og gjennomføre ei forteljarstund eller førestelling. Prosjektet inneber samarbeid mellom generasjonar, kommunikasjon og formidling. Kunnskap om etikk og verdival bør vektleggjast som ein del av prosjektet i form av omsorg for informantane, respekt for materialet og ivaretaking av forteljingane. Moglege aktivitetar: Side 9 av 19

10 I prosjektet kan elevane knyte kontaktar med og møte eldre på eldresenter, i frivillige organisasjonar eller i nabolag og intervjue dei om deira barndom og oppvekst. Elevane kan lære gamle songar, songleikar, handverkstradisjonar, og intervjue dei om minne knytte til musikkopplevingar, matlaging og konsertar. Basert på innhenta materiale øver elevane inn forteljingane og arrangerer ei forteljarstund for barnehagebarn eller ei førestelling saman med/for eldre i lokalmiljøet. Aktuelle spørsmål kan vere: Kva vil vi formidle? Korleis når vi fram til den valde målgruppa vår? Korleis kan vi ta vare på historiene vi har høyrt på ein best mogleg måte? Korleis «oppfører vi oss skikkeleg» i møte med informantane? Elevane formidlar dei personlege forteljingane om barndom gjennom munnleg forteljing og med andre aktuelle uttrykksformer som song, dans eller dramatisering. Gjenstandar, til dømes leikar, kan òg brukast i formidlinga. Forteljingane om barndom kan innebere kunnskapar om segn, mytar, dikt, rim, regler, mattradisjonar eller ulike handverksprodukt. Desse kunnskapane kan flettast inn og formidlast som ein del av den munnlege forteljinga. Arena for framføringane kan vere på skolen, i bibliotek, på eldresenteret, i bydelshus eller i uteområde som skolegard, skog eller ved sjøen. Elevane kan dokumentere forteljingane gjennom nedskriving, lydopptak eller videoopptak. Utdjupande kommentarar Prosjektet inneber kunnskap om etikk, om å førebu og gjennomføre intervju og samtalar, og om ferdigheiter i forteljarteknikkar og prosjektplanlegging. Elevane har ansvar for å planleggje prosjektet, formidle og skape ei heilskapleg forteljarstund for barnehagebarn eller ei førestelling for eller saman med eldre generasjonar. Denne oppgåva kan omhandle innsamling av munnlege tradisjonar knytte til lokal historie, person- og stadnamn, dialektar, ord og uttrykk, men òg til ulike musikalske uttrykk, songar, stev, rim og regler. Eksempel 5: Synleggjering av kulturarv Denne oppgåva kan konkretisere og utdjupe hovudområdet formidling. Oppgåva byggjer på tidlegare gjennomførte oppgåver, på at elevane har funne fram eksempel på lokal kunst, kultur og tradisjonar og har tileigna seg enkle ferdigheiter og teknikkar, og gjennom dette kan lage eigne produkt. I oppgåva arrangerer elevane ei formidling av den kulturarven dei har valt. Målsetjinga er å synleggjere det valde temaet og lage ein arena for formidling og synleggjering av kulturarven. Formidlingsforma kan variere og vere organisert som ein marknad med ulike utstillingar, salsboder og ulike verkstader med moglegheit for å lære handverks- og matlagingstradisjonar. Ho kan vere i form av ei større førestelling med dramatisering, dans og rollespel, eller som festival, konsert, levande museum eller moteshow. Side 10 av 19

11 Moglege aktivitetar Elevane og læraren definerer i fellesskap målgruppe, formidlingsform og formidlingsarena. Aktuelle spørsmål kan vere: Kven er målgruppa for formidlinga? Kva veit og kan vi om dei? Kvar kan vi finne ut meir? Kvar og korleis skal vi formidle til denne målgruppa? Korleis kan vi lage ei god og engasjerande formidling av temaet vårt? Oppgåva kan innebere arbeid med marknadsføring, entreprenørskap, prosjektleiing, nettverksarbeid, utvikling av materiell og samarbeid i valfagsgruppa. Formidlinga kan skje digitalt gjennom bruk av YouTube, Instagram, bloggar, facebookgrupper eller som digitale forteljingar. Publikum kan vere lokalbefolkninga, medelevar, foreldre, ulike institusjonar, andre byar og nasjonar, politikarar, ulike yrkes- eller interesseorganisasjonar. Utdjupande kommentarar Formidlingssituasjonen inneber kommunikasjon med eit publikum eller ei mottakargruppe anten dette skjer digitalt, gjennom ulike former for utstilling eller i form av ei førestelling. Publikum kan variere i omfang, fleksibilitet og nærvær. Ein digital formidlingssituasjon opnar for andre moglegheiter og utfordringar enn formidling direkte til eit publikum i eit utstillingslokale eller på ei framføring. Eksempel på undervegsvurdering: Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og beskriving av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tenkt at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. Side 11 av 19

12 HOVUDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL KJENNETEIKN PÅ HØG MÅLOPPNÅING Formidling Eleven skal kunne skape og vise fram eigne uttrykk eller produkt baserte på kunnskap om kunst, kultur og tradisjon formidle kunst, kultur og tradisjonar på aktuelle arenaer ved å bruke varierte uttrykksformer Eleven kan utvikle materiell til framvising i samarbeid med andre i gruppa finne fram til eigna formidlingsform og formidlingsarena tilpassa målgruppa grunngi val av formidlingsform ut frå publikum og det som skal formidlast Bruke varierte uttrykksformer i formidlinga av eige tema Kan i samarbeid med andre utvikle materiell og hjelpe kvarandre til å lage ein heilskapleg formidlingssituasjon Kan utarbeide ein formidlingssituasjon basert på kunnskapar, ferdigheiter og teknikkar Kan velje formidlingsform som skaper god kontakt og kommuniserer med mottakargruppa Kan variere uttrykksformer i formidlinga av eige tema på ein eigna måte Eksempel 6: Høgtider, ritual og tradisjonar I mange lokalmiljø er ulike kulturar, tradisjonar og religionar representerte. Her speler høgtider og ritual ei viktig rolle. Elevane kanundersøkje og få tak i informasjon om ulike religionar, tradisjonar og kulturar som er representerte. Dei kan lære om, lage og vise fram ulike produkt knytte til dei ulike tradisjonane og kulturane. Dette kan vere songar, dansar, musikk og forteljingar frå ulike høgtider og frå dei ulike religionane og kulturane, eller det kan vere kunst- og handverksprodukt. Elevane kan òg lære å lage matprodukt med smaksprøver frå ulike matkulturar og tradisjonar som er representerte i lokalmiljøet. Dei ulike produkta kan til dømes formidlast gjennom måltider, eigne utstillingar, på kafé eller ved framføring på ein kulturell møtestad som skolen eller ein annan eigna stad i lokalsamfunnet. Eksempel 7: Namn, stadnamn og kjende personar I eit lokalmiljø eksisterer det ulike historier, handverk, songar og kjende personar som speler eller har spelt ei viktig rolle for den lokale kulturen. Side 12 av 19

13 Med utgangspunkt i ein gjenstand, eit namn, ein tekst eller ein person kan elevane utforske og finne ut meir om det valde emnet. Elevane kan dokumentere funna gjennom fotografering, filming eller blogg. Vidare kan elevane lage nye historier, songar eller tekstar knytte til emnet. Dette kan til dømes formidlast gjennom framføring, dramatisering eller utstilling. Eksempel 8: Lokal «læremeister» I dei fleste lokalmiljøa finst det tradisjonar, miljø, personar og bedrifter med kompetanse innan ulike kunstneriske uttrykk, handverk og teknikkar. Dette kan vere biletkunst, folkemusikk, båtbygging, tekstil- og matproduksjon. Elevane oppsøkjer og lærer av ein læremeister og framstiller eigne produkt. I samarbeid med sin «læremeister» kan elevane òg vidareutvikle og levandegjere sin teknikk og sitt materiale gjennom utprøvingar og eksperimentering. Eleven kan utforske, lære og tileigne seg ferdigheiter og handverk. Det kan både vere gamle teknikkar og uttrykk. Dette kan visast fram og formidlast vidare gjennom levande utstillingar, dramatiseringar og framføringar. Elevane kan òg lære teknikkane vidare til andre i lokalmiljøet. Eksempel 9: Hòle, hus og hytte I lokalmiljøet finn ein ulike restar etter busetjingar, bygg med historie, eller ulike byggjeskikkar og byggjetradisjonar. Elevane tek utgangspunkt i arkitektur og byggjeskikk i nærområdet. Dette kan vere ei kyrkje/ein bygard eller andre aktuelle bygningar i lokalmiljøet. Elevane kan finne ut mest mogleg om dette bygget når det gjeld byggjeskikk, kva bygget har vore brukt til, og kva det blir brukt til no. Med utgangspunkt i funna kan elevane lage modellar, utstillingar, forteljingar, arkitekturstiar og vandringar der dei lærer publikum meir om den valde arkitekturen og byggjeskikken. Eksempel 10: Ut i naturen Ved å bli kjend med kva for ressursar naturen og nærmiljøet har, kan elevane lære å setje pris på naturen og kulturelle tradisjonar knytte til dette. Elevane lærer òg meir om å ta vare på nærmiljøet, lokale teknikkar og ressursar. Elevane kan med utgangspunkt i lokale ressursar lære og finne måtar å bruke mat frå naturen. Dei kan lage produkt og vidareselje dei. For arbeid med denne oppgåva er det formålstenleg å ta utgangspunkt i årstider og lokale ressursar. 4 Vurdering Om vurdering i valfag Side 13 av 19

14 Vurdering i valfag er omtalt i rundskriv fr Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgjande: Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under). Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet). Eksempel på vurdering i valfag: Standpunktkarakter i valfag skal bereknast ut frå korleis elevane vel valfag i løpet av tre år på ungdomstrinnet. Under er det vist nokre eksempel: Side 14 av 19

15 TRINN FAG VURDERING BEREKNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene 9 Sal og scene 10 Sal og scene Halvårsvurdering Ikkje standpunktkarakter Halvårsvurdering Ikkje standpunktkarakter Standpunktvurdering Karakter vektas 1/1 TRINN FAG VURDERING BEREKNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykast 9 Design og redesign 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektas 1/2 Standpunktvurdering Karakter vektas 1/2 Side 15 av 19

16 TRINN FAG VURDERING BEREKNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene 9 Design og redesign 10 Fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 Elevar som har same valfag over fleire år Læreplanane i valfag opnar ikkje opp for å vurdere fagleg progresjon i meir enn eitt år om gongen. Elevar på ulike trinn med opplæring i det same valfaget skal vurderast etter dei same kompetansekrava kvart år. Dei skal ikkje vurderast «strengare» enn elevar som har hatt faget i eitt år. Utfordringa blir å tilretteleggje for meir variasjon i innhald, oppgåver og aktivitetar slik at elevar som har faget over fleire år, møter nytt innhald og ny læring i faget. Med andre ord: Tenk progresjon over eitt år og variasjon over fleire år (jf. variasjon i innhald i kap. 3). Beskriving av høg kompetanse Når ein jobbar med å lage gode kjenneteikn på måloppnåing, er det viktig at dei er utarbeidde direkte ut frå kompetansemåla. Lagar ein kjenneteikn på høg kompetanse, skal beskrivingane vise kva som er full måloppnåing i den gitte kompetansen. Dette kan brukast som grunnlag i undervegsvurdering, slik at det er kjent for elevane kvar dei er i opplæringa, og kva som er grunnlaget for vidare læring. Eksempel fra veiledningen til valgfaget Sal og scene Læringsaktivitet: Filmmusikk Hovedområde: Formidle Side 16 av 19

17 KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. 5 Støttemateriell I arbeidet med valfaget kan ein støtte seg til enkeltpersonar, lokale museum, samlingar og bedrifter som til dømes bygdetun, kulturminne og handverksprodusentar. Lokalaviser, bibliotek og foreiningar som husflids- og historielag vil òg kunne bidra med kompetanse, informasjon og støttemateriell. Rapportar, artiklar, bøker og kjelder på nettet er òg aktuelle stader for støttemateriell til undervisninga. Nasjonale aktørar med kjelder for informasjon og kompetanse kan vere: Riksantikvaren: aktuelle saker, tema, prosjekt, rapportar og rettleiingar. Databasar med ordforklaringar, oversikt over freda kulturminne og kulturmiljø i Noreg. Nasjonalbiblioteket: materiell som aviser, bøker, bilete, handskrifter, radio og film. På er det mogleg å lese og sjå gjennom digitale ressursar frå Dette omfattar bøker, kart, aviser m.m. Norsk kulturråd: aktuelle saker og lenkjer. Fagområdet museum, arkiv og kulturvern er av særleg interesse. UNESCO sekretariatet i Norge: ulike saker, fagstoff og rapportar. Aktuell liste over verdsarven i Noreg og internasjonalt: Kulturvernforbundet: saker og oversikter over ulike organisasjonar som arbeider med kulturvern. Sametinget: lenkjer til aktuelt fagstoff og oversikt over samiske kulturminne, informasjon om samisk kulturarv, stadnamn og museum. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa: samling med eksempel på arbeid i opplæringa og tilvisingar til andre nasjonale senter med relevans for arbeid med kulturarv (Nasjonalt senter for lesing i opplæringa, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa og Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring). Side 17 av 19

18 Arkivportalen: arkivkatalogar frå statlege, kommunale og private arkiv. Digitalt museum: samling av historiske fotografi, gjenstandar og kunst frå mange museum i Noreg. Her kan ein finne bilete som inspirasjon eller som delar av produkt, dokumentasjon eller formidling. Digitalt fortalt: med forteljingar laga av ulike personar. Norsk husflid/ Norges husflidslag: ein landsdekkjande medlemsorganisasjon ein kan kontakte, og på nettstaden finn ein aktivitetar og kan leite opp fylkeslag og lokale husflidslag for å finne ressurspersonar. Kvart fylke har ein husflidskonsulent, mange med pedagogisk utdanning og erfaring med formidling til barn/ungdom/skole. UNG HUSFLID: og redesignbloggen REFLID, er rettleiingsmateriell og ressursmateriale retta mot barn og ungdommar. Studieforbundet kultur og tradisjon: viser oversikt over kurs i mange kulturorganisasjonar innan dans, teater og Norges husflidslag Norsk kulturarv: informasjon om ulike aktivitetar og tiltak innan kulturarv. Ein norsk stiftelse som arbeider med aktuelle saker knytte til kulturarv Fant du det du lette etter? JA NEI Side 18 av 19

19 Side 19 av 19