Et attraktivt og konkurransedyktig OPPLAND. Høringsutkast Pr REGIONAL PLANSTRATEGI

Transkript

1 Et attraktivt og konkurransedyktig OPPLAND REGIONAL PLANSTRATEGI 2010 Høringsutkast Pr

2 Innholdsfortegnelse 1. Fylkesordføreren inviterer til politikkutvikling for et attraktivt og konkurransedyktig Oppland Prosess og resultater Statusbetraktninger Generelt om Oppland Om de fire valgte hovedutfordringene Attraktivitet Kompetanse Klima Bruk og vern Det offentlige Oppland Organisering Planlegging Politikkutforming og behov for planlegging Overordna retningsvalg politikkutvikling, planlegging og påvirkning Vegen videre

3 1. Fylkesordføreren inviterer til politikkutvikling for et attraktivt og konkurransedyktig Oppland Oppland utvikler en førstegenerasjons regional planstrategi. Et strategisk verktøy i ny plan og bygningslov som fokuserer på de helt viktige utfordringene og mulighetene. Viktige, urovekkende utfordringer og fantastiske muligheter som krever ny politikk og nye politiske grep. Nye målretta planer og et kritisk blikk på hva slags planverk som trengs. Regional planstrategi utvikles sammen med hele det offentlige Oppland. Alle kommunene og en samlet regional stat deltar. Strategien forplikter og utgjør grunnlaget for felles innsats i felles sak. Sammen skal vi gå løs på utfordringene og ta i bruk mulighetene. Det skal være en mobilisering. Det er krevende å lage et nytt utviklingsverktøy for et samlet offentlig Oppland. Dokumentet har en fortellende form og er ikke uttømmende. Områder som allerede er politisk og planmessig ivaretatt er ikke viet nevneverdig oppmerksomhet i dette dokumentet. Fordelingspolitikk er det mest grunnleggende politikkområdet. Det er premissgivende for all utvikling; individuelt, lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt og globalt. For alle og alt. Det handler om å fordele muligheter og byrder gi anledning; for å stimulere, for å utvikle og helt grunnleggende; for å overleve. I et regionalt planstrategiperspektiv handler det mest om politisk vilje til å gi alle anledning til å nytte og utvikle sine fortrinn og potensial. Det gjelder folk og land. Det gjelder den enkelte kommune og det gjelder fylkessamfunnet. Plan og bygningslovens 7 1 fylkestinget skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Fritt Fram som ett av statens forsøk med oppgavedifferensiering i det offentlige har utfordret på nye måter. Større deler av regionale virkemidler styres av fylkestinget. En målretting av innsatsen i forhold til regionspesifikke utfordringer og muligheter. Oppland har utviklet partnerskap med alle kommuner i forpliktende regionalt samarbeid; regional stat, NAV, høgskolene, Innovasjon Norge, SIVA og VOX til forening av krefter. Vårt regionale handlingsprogram (RHP) utvikles innenfor partnerskapet. Regional planstrategi vil styrke det felles grunnlaget og målrette politikken. Fritt Fram avsluttes i

4 Den store utfordringen i Oppland er å holde hele fylket i hevd. Befolkningsutviklingen og sammensetningen er i sterk ubalanse. Det krever forsterket fokus på å ta mulighetene i bruk, sikre næringene og skape grunnlag for nye arbeidsplasser. Det handler om å utvikle de attraktive og konkurransedyktige stedene og å bygge kompetanse. Dagens politikk møter ikke utfordringene og forløser ikke potensialet. Det er en særlig utfordring i et fordelingsperspektiv at Opplands fortrinn og muligheter ikke er på den nasjonalpoliske dagsorden. Oppland tar ansvar for egen utvikling og vil være viktig for Norge. Opplandssamfunnet tar utfordringen sammen med regional stat vi skal ta i bruk mulighetene, forløse potensialene og møte utfordringene. Audun Tron Audun Tron Lillehammer

5 2. Prosess og resultater Prosessen rundt synliggjøring av de viktigste utfordringene har vært omfattende og god. Samtlige 26 kommuner/kommunestyrer er besøkt og en samlet regional statsforvaltning har bidratt aktivt. Fylkesordfører, fylkesmann og fylkesrådmann har deltatt i prosessene i kommunestyrene. Prosessen inkluderer også de politiske partiene, fylkesting og fylkesutvalg, ungdommens fylkesting, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Alle har tatt utfordringen. Det er etablert teknologiske løsninger som gir mulighet for interaktivitet. Utviklingsarbeidet har vært ledet av fylkeskommunen. Regionkoordinatorene og deltakere fra fylkesmann/statsinstitusjonene har vært prosjektgruppe. Gruppen har vært avgjørende i prosessen. Planstrategiforum er ledet av fylkesordfører. Deltakere har vært fylkesmann, 6 regionrådsledere/ordførere og ledere av regionale statlige institusjoner. Vi har samarbeidet tett med Miljøverndepartementet og andre fylkeskommuner. Tilbakemeldingene fra prosessen bygger på gitte alternativer; befolkningsutvikling, infrastruktur, kompetanse, bruk vern, klima, konkurransekraft, organisering av det offentlige Oppland, næringsutvikling, by og tettstedsutvikling og annet. I oppfølgingen av prosessen er dette sammenfattet med bruk av begrepene; Attraktivitet/konkurransekraft er et sammensatt politikkområde. Mange samfunnsforhold påvirker evnen til positiv befolkningsutvikling, befolkningssammensetning og bosetting, samt evnen til å ivareta og etablere arbeidsplasser og næringsliv. Det handler om å etablere samfunn så attraktive at de har konkurransekraft utover seg selv og er konkurransedyktige i å tiltrekke seg folk og næring. Arbeidsliv og næring er forutsetninger for all samfunnsbygging og påvirker attraktiviteten og konkurransekraften spesielt. Et sterkt og mangfoldig arbeids og næringsliv med lave ledighetstall er avgjørende for bosetting og befolkningsutvikling. 5

6 By og stedsutvikling er sentrale temaer i samfunnsutviklingen. Det gode sted, by og land, er avgjørende for virke bo, og etablererlyst. Kompetanse er et sammensatt politikkområde som omfatter tilrettelegging for livslang læring. Kompetanse er en forutsetning for all utvikling. En kompetent befolkning bidrar til å utvikle et overlevelsesdyktig samfunn. Tilgang til og tilrettelegging for kompetanse er et viktig fordelingspolitisk grep. Klima er et avgjørende politikkområde påvirket av evnen til fordelingspolitikk. Det er viktig å se på konsekvensene av klimaendringer for Oppland. Vi skal ikke bare fokusere på tiltak for å begrense endringer, men utvikle politiske grep. Klimaendringer kan ikke unngås og gir konsekvenser som inneholder både trusler og muligheter. Infrastruktur er av svært mange påpekt som særlig viktig. Samferdsel og infrastruktur er et politikkområde ivaretatt av fylkesutvalget. Fylkeskommunen samarbeider godt med Statens vegvesen, og det er etablert samarbeidsarenaer for veg og jernbane. Nasjonal transportplan (NTP), fylkesvegprogrammet og plan for trafikksikkerhet er velfungerende planverk. Forvaltningsreformen framhever samferdsel og infrastruktur som et regionalpolitisk viktig område. Det gir grunnlag for en politisk premissgiverrolle i forhold til ønsket samfunnsutvikling. Det offentlige Oppland er sammensatt av en rekke ulike organisatoriske enheter. Denne oppdelingen er ineffektiv og ressurskrevende. Det trengs sterke nasjonale grep for å forenkle og effektivisere. Situasjonen i Oppland reflekterer det nasjonale bildet av offentlig fragmentering. Bruk vern er utfordrende for Oppland som har store verneverdier på mange områder. Vern og bærekraftig bruk er en vanskelig balansegang. Det arbeides med bruk vern tematikk i lokale og regionale utviklingsprosjekter og gjennom deltakelse i nasjonalt initierte prosjekter og verdiskapingsprogram. Vern innebærer også forpliktelser i forhold til internasjonale avtaler. 6

7 3. Statusbetraktninger 3.1 Generelt om Oppland Oppland er et flott stykke Norge. Innlandsfylket robust, og med et stort uforløst potensial. Oppland har muligheter og kunnskap. Det mangler forløsende politiske grep. Det er behov for politiske forsterkinger og politikkendringer. Oppland har et mangfoldig og rikt næringsliv av små og mellomstore bedrifter. Industriklyngen på Raufoss er sentral. Vi er et reiselivsfylke, et eventyrlig opplevelses og aktivitetsfylke størst på fritidsboliger. Vi er et idrettsfylke, kunst, kultur og festivalfylke kulturminne og museumsfylke. Vi har en stor og verdifull landbruksnæring med fantastiske kulturlandskapsverdier. Fylket har en unik natur som er verdt å ta vare på. Oppland er det fylket i landet som har størst vernet bygningsmasse. Med det følger store behov for ivaretakelse. Vi har faglig sterke høgskoler. Gjennom satsingen på Innlandsuniversitetet skjer en betydelig faglig forsterking. Vi har gode videregående skoler og et finmasket nett av barne og ungdomsskoler. Den offentlige velferden i Oppland holder høy standard. Oppland har det meste. Men vi er ikke attraktive nok i konkurransen om bosetting og etableringer. Vi er for få og må bli flere helst fordelt i hele fylket. Hele Oppland fortjener å være i bruk. Løsningen er et større mangfold av arbeidsplasser, styrking av opplandsnæringene og høgere etablererfrekvens. Byene er sterke regionsentra og er viktige for Oppland. Byene trenger et sterkt omland. Oppland er et distriktsfylke ikke homogent. Det er store ulikheter, ulike utfordringer og muligheter mellom by og ytre distrikt fra Hadeland nær Oslo til distriktskommunene i Valdres og Gudbrandsdalen. Makroperspektivet er lett å anvende, men har lav treffsikkerhet. Næringsforskjeller indikerer variasjon i virkemiddelbruken. Det er store forskjeller fra landbruket på flatbygdene til fjellandbruket. Virkemiddelbruken må målrettes og nyanseres. All næring er avhengig av kvalitet i samfunnet omkring. Samfunnet omkring er avhengig av et velfungerende arbeids og næringsliv. Kommunikasjonslinjene i og gjennom Oppland er viktige. Vi har nasjonale ferdselsårer nord sør og øst vest både for veg og bane. Bredbåndsdekningen er generelt god. Samferdsel og infrastruktur er et viktig politikkområde. God standard er avgjørende for samfunnsbygging og 7

8 næringsutvikling. Forvaltningsreformen forsterker fagområdet som viktig i fylkeskommunenes portefølje. Endringen gir grunnlag for en sterkere politisk premissgiverrolle. Det er en utfordring at vi har for få kompetansekrevende og teknologibaserte arbeidsplasser. Vi mister kompetent arbeidskraft og ungdom til de store byene og de sterkeste regionene. Det øker ubalansen og konkurransekraften regionene i mellom. Kjønns og aldersmessig er Opplands befolkning i ubalanse. Flyttestrømmen går ikke bare ut av fylket, men også mot de sterke regionsentrene internt i Oppland. Det er store utfordringer i bosettingsmønsteret, også gjennom strukturendringene i landbruket med mange bruksnedlegginger. Vi preges av nasjonale trender. Oppland er i for liten grad på den nasjonale politiske dagsorden. Det er en trend med fokus på de store byene. Sterke sentra med universitet og samlet sterke FoU miljøer som inkluderer det medisinskfaglige er i tiden. Vi er underrepresentert med statlige kompetansearbeidsplasser, og vi er for lite konkurransedyktige i forhold til storbyregionene. Vi er i for liten grad en del av den totale nasjonale fordelingspolitikken. Det gjenspeiles i politisk oppmerksomhet nasjonalt. Vi er i for liten grad i tiden med våre næringer. Vi skal ikke skylde på andre enn oss selv. 3.2 Om de fire valgte hovedutfordringene 1. Attraktivitet Attraktivitet handler om konkurransekraft. Om evne til å holde på og tiltrekke seg. Om å framstå som et samfunn der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids og næringsliv. Det handler om å utvikle samfunn som fungerer i tiden. Som kan tilby det ulike individer søker for å leve et godt liv med seg og sine. Attraktivitet og konkurransekraft er ikke statisk, men i konstant bevegelse i tråd med trender og folks preferanser for det gode liv. Det krever nytt fokus og nytenking når Oppland ikke i tilstrekkelig grad klarer å få tilbake sine utdannede ungdommer og øke tilflyttingen i konkurranse med landet for øvrig. Det handler om nasjonal politikk, nasjonale prioriteringer og vilje til målretting av distriktspolitiske virkemidler. Det handler om ny politikk og nye politiske grep i offentlig samhandling. Det handler om politisk dagsorden og en riktig fordelingspolitikk. Å arbeide mot sterke nasjonale trender er krevende. Å gi etter er å akseptere at grunnleggende nasjonale verdier oppgis, og at viktige grunnlag for verdiskaping forsvinner. Ingen er tjent med det. 8

9 I et planstrategiperspektiv kreves det sterkere fokus på politiske grep innenfor områder som bygger attraktive samfunn. Næringslivet må være trygg på rammebetingelser og tilgang på kompetent arbeidskraft. 2. Kompetanse Kompetanse er en forutsetning for utvikling individuelt og samfunnsmessig. Å legge til rette for grunnleggende og tidsriktig kompetanse er viktig for å lykkes. En kompetent befolkning kan ikke vokse fram uten en tilsvarende utvikling av arbeidsplasser som etterspør kompetansen. Oppland har for lav etablererfrekvens og for få arbeidsplasser som etterspør høyere kompetanse. Vi eksporterer kompetanse og står i for stor grad svekket tilbake. Gjennom kompetanseeksport svekkes vår egen konkurransekraft mens storbyregionene forsterkes. Oppland tilbyr læring i gode utdanningsinstitusjoner. Voksnes læring er viet stor oppmerksomhet læring der du bor og arbeider. Det arbeides med utvikling av høgskolene som grunnlag for universitetsetablering fra Det er viktig med bygging av sterkere FoU miljøer. Uten et sterkt fokus på forskning og nyskaping vil ikke Oppland overleve. Våre næringer, våre fortrinn, alle våre muligheter, og selvsagt utfordringer, krever forskning, nytenking og utvikling. Trauste Oppland må utfordres. Kompetanse er den viktigste forutsetningen for å lykkes med endring, etablering av konkurransekraft og gjennom det samfunnsbygging. 9

10 3. Klima Klima er storsamfunnets og verdens hovedutfordring ved siden av en ikke fungerende fordelingspolitikk. Klima og fordelingspolitikk har nære forbindelser nasjonalt og globalt. Oppland har utviklet sitt eget klima og energiprogram. Klimautfordringene i et Opplandsperspektiv er i hovedsak knyttet til Co2; transport og næringer. Samtidig er Oppland et betydelig skogfylke som binder store mengder Co2. På kort sikt kan det hevdes at Oppland vil ha gevinst av en marginal klimaendring. Det kan gjelde både landbruk og reiselivsnæringer som i konkurranse med andre kan komme styrket ut. Det kan også bidra til å skape grunnlag for nye næringer og befolkningsvekst. Vi kan ikke slå oss til ro med kun kortsiktig tenking. Enhver klimaendring har konsekvenser. Det handler om å utvikle en føre var politikk og ta politiske grep for å møte de klimaskapte endringene som kommer. Det er viktig å ikke alene bruke politikken til å motarbeide klimaendringer. Vi må skape ny politikk i forhold til hva konsekvensene gir av utfordringer og muligheter. 4. Bruk og vern Bruk og vern byr på mange utfordringer for Oppland. Vern handler om naturvern, naturmangfold, miljøvern, biologisk mangfold, jordvern, vassdragsvern, rovdyrvern, bygningsvern, vern av bygnings og bymiljøer, kulturlandskap og kulturminner. Oppland har et stort ansvar for bærekraftig utvikling og det å ta vare på verdier og tradisjoner. Oppland framstår som et fylke med store verneverdier innenfor disse områdene. I vernearbeidet må det gis anledning til nytenking, bærekraftig bruk og kommersialisering. Dette er forutsetninger for individets og lokalsamfunnets evne til overlevelse, utvikling og attraktivitet. Næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser må kunne skje i alle deler av fylket. Innenfor alt vårt vern trengs nye politiske grep. En mer enhetlig og samlet forvaltning med tydelig politisk styring er av stor betydning. Fragmentering av forvaltning, beslutningsrett og virkemiddelbruk virker negativt på skaperglede og etablererlyst. Flere velger å besøke Oppland framfor å bo her. Distriktene tåler ikke og bør ikke akseptere fragmenteringen. Den er distrikts og utviklingsfiendtlig og hemmer lokal bærekraftig utviklingslyst. Det kreves rydding og ny politikk. 10

11 4. Det offentlige Oppland 4.1 Organisering Offentlig sektor i Norge består av en rekke ulike organisatoriske enheter. Med en slik struktur er det avgjørende at det offentlige samhandler på en tillitsfull og effektiv måte. Dette er viktig både internt og for utenforstående som skal forholde seg til offentlig sektor. Figuren gir et skissemessig bilde av situasjonen i Oppland. 11

12 4.2 Planlegging Den offentlige planleggingsaktiviteten i Oppland er stor og mangfoldig. Allerede på slutten av 90 tallet ble det slått fast at nasjonale styresmakter forventet at fylkeskommuner og kommuner bedrev en utstrakt planleggingsaktivitet, jfr. rundskriv T 2/98 Nasjonale mål og interesser i fylkes og kommuneplanleggingen. Rundskrivet foreskrev ulike planleggingsprosesser. En opptelling for Lillehammerregionen viser at omfanget i dag ligger på om lag samme nivå. I tillegg kommer planleggingsaktiviteten til Fylkesmannen og regional stat. Planlegginga er til dels lovpålagt og til dels tilrådd av overordnet myndighet. I tillegg planlegges det av egen vilje fordi planlegging blir sett på som et hensiktsmessig styrings og utviklingsverktøy. Stor planleggingsaktivitet går på bekostning av politisk styring, helhetstenkning og mulighetene for reell medvirkning. Det er derfor viktig med et kritisk blikk på nødvendighet av planer, planvolum, ressursbruk, metodikk, realisme, hensikt og praktisk anvendelse. Skal planer utvikles må de bygge på tydelige politiske føringer og tjene en udiskutabel lokal og regional hensikt. Planer kan være nyttige og nødvendige verktøy om de lages i et utviklingsperspektiv og er lokalt og regionalt begrunnet. I det videre arbeidet med å følge opp de valgte hovedutfordringene skal en foreta en kritisk gjennomgang og samordning av all planleggingsaktivitet. Mye av den eksisterende planleggingsaktiviteten berører de fire hovedutfordringene. Imidlertid gjør ingen det på en helhetlig måte. Ny plan og bygningslov gir oss mulighet til å lage en helhetlig regional planstrategi som viser retning og tiltak, og som forplikter hele det offentlige Oppland til felles arbeid for en bærekraftig opplandsutvikling. Det betinger langt bedre samordning av politikkutvikling og planlegging. Innmeldte muligheter og utfordringer betinger ny politikk og nye politiske grep. Det må drives målrettet politikkutvikling på prioriterte områder som forløses i konkrete og gjensidig forpliktende handlingsplaner. Muligheter og utfordringer og forslag til løsninger må synliggjøres overfor nasjonal stat. Det er en særlig utfordring å synliggjøre muligheter og utfordringer når utviklingstrekkene er saktegående. Oppland må løfte i flokk, delta i positiv samhandling og ha en egenutvikling som er viktig for Norge. 12

13 5. Politikkutforming og behov for planlegging Oppland må selv ta tak i Opplands utfordringer. Det handler om å synliggjøre behovet for bedre balanse i utviklingsforutsetningene. Oppland har ingen grunn til å klage, men har grunner for å kreve oppmerksomhet. Oppland har muligheter for bærekraftig samfunnsutvikling i alle deler av fylket. Det fins et stort verdiskapingspotensial. Oppland kan utvikles som særlig attraktivt og konkurransedyktig for folk og næringsliv; moderne og utviklende samfunn i bevegelse som folk og næringer etterspør. Mulighetene er mange og utfordringene politiske. Det kreves en nasjonal politisk vilje til nyorientering og modernisering av nasjonal fordelingspolitikk. Fordelingspolitikken er i alle sammenhenger premissgivende for hvilke utviklingstrekk som får anledning til å etablere seg. Med tilstrekkelig politisk vilje kan nødvendige retningsendringer gjennomføres. Oppland må synliggjøre behovene. Regionalpolitisk er dette den viktigste oppgaven, hovedutfordringen, basert på at enhver utfordring samtidig utgjør muligheter. Det bør synliggjøres i en grunnleggende politikk for Oppland som tar med seg forskjellene i utfordringer og muligheter. I hovedsak trengs mer lokal og regional frihet til å målrette politikken og virkemidlene. Nasjonale politiske mål skal ivaretas. Nasjonale føringer må gi rom for lokal og regional målretting. 5.1 Overordna retningsvalg politikkutvikling, planlegging og påvirkning Etablering av Innlandsuniversitetet Et samlet sterkt FoU miljø med fokus på innovasjon og utvikling Kompetanseutvikling tilrettelegging og vilkår for læring for alle opplendinger Kompetanse og teknologibaserte arbeidsplasser inkl. statlige arbeidsplasser Det gode sted; by steds og grendeuvikling med kvalitet basert på folks og næringslivets preferanser Kommunikasjonslinjer og infrastruktur av høy kvalitet (etablerte arenaer/politikk) Folkehelse og helsefremmede samfunnsutvikling KulturOppland og KulturminneOppland (etablerte arenaer/politikk) Innlandsindustriens rammebetingelser Ny og sterkere politikk for en mangfoldig og bærekraftig reiselivsnæring Ny landbrukspolitikk for bærekraftig fjellandbruk/fjellpolitikk En bruk vern politikk som er utviklingsorientert, som bygger på lokal forvaltning, som gir grunnlag for inntjening og som fokuserer på bærekraftige lokalsamfunn i positiv utvikling Fokus på klima avbøtende tiltak og konsekvenser for Oppland av ikke reversible klimaendringer 13

14 5.2 Vegen videre Fylkestinget er regional vedtaksmyndighet og Kongen i statsråd nasjonal godkjenningsmyndighet. Hele det offentlige Oppland er eiere av regional planstrategi. Planstrategien og de overordnede retningsvalgene gir grunnlaget for forumets og gruppens arbeid. Oppfølgingen av regional planstrategi må organiseres og vektlegges. Fylkeskommunen tar ansvaret som regional planmyndighet. Planstrategien integreres i regionalt handlingsprogram (RHP) fra 2011, og legger premisser for politikkområdene og virkemiddelbruken. Organiseringen tar utgangspunkt i planstrategiforum som ansvarlig for oppfølging av regional planstrategi. Det utvikles mandat for forumets arbeid. Forumet ledes av fylkesordfører og kan gis følgende representasjon; fylkesmann, KS leder, regionrådslederne (6) leder av styringsgruppen for Innlandsuniversitetet, regionvegsjefen/vegmyndighetene, næringslivets hovedorganisasjon (NHO), finansnæringen/banksjef, direktøren for Innovasjon Norge, NAV direktøren og fylkesrådmann. Forumet rapporterer til fylkestinget. Fylkesrådmannen etablerer en administrativ gruppe for tilrettelegging for og oppfølging av forumets arbeid. Gruppen gis et særskilt mandat for tilrettlegging av det politiske utviklingsarbeidet. Fylkesmannen bes om å bidra med operative ressurser inn i gruppen. 14

15 Bilder Alle bilder/illustrasjoner er foreløpige. Foto i høringsutkastet: Oppland fylkeskommune (Bernt M. Tordhol) Clipart Gallery 15

16 16