STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen Det innkalles med dette til arbeidsmøte i forbindelse med budsjett 2010 og handlingsprogram NB!! Gruppeledere som ikke sitter i formannskapet er også invitert til arbeidsmøtet. Ordinært formannskapsmøte avholdes i etterkant av arbeidsmøtet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 53/09 Sak 54/09 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR OPPLAND HØRINGSUTTALELSE RIVING AV GANGBRU PÅ SKEI - SØKNAD OM TILSKUDD Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Leder Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 09/1298 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/09 Formannskapet Saksbehandler: Mariann Dannevig REGIONAL PLANSTRATEGI FOR OPPLAND HØRINGSUTTALELSE Vedlegg: Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland. Regional planstrategi 2010 SAMMENDRAG: Utkast til regional planstrategi 2010 for Oppland er lagt ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen er forlenget fra 1. til 13. november. I saksframlegget gjøres rede for prosessen bak planstrategien, innholdet i den, og det gis kommentarer til både prosess, form og innhold. Videre foreslås en del endringer; hovedsakelig på bakgrunn av innspill kommunene i Lillehammer-regionen og andre bidragsytere har presentert tidligere i prosessen. Det konkluderes med at dokumentet virker uferdig og neppe oppfyller kravene til planstrategi i plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen oppfordres derfor til en grundig gjennomgang med tanke på dette. Saksfremstillingen er utarbeidet med tanke på behandling i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, samt i regionrådet for Lillehammer-regionen. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Med henvisning til bestemmelsene i ny plan- og bygningslov, har Oppland fylkeskommune og fylkesmannen i Oppland tatt initiativ til utarbeiding av en felles planstrategi for Oppland. Strategidokumentet skal synliggjøre utviklingstrekk og utfordringer i fylkene, vurdere utviklingsmuligheter på lang sikt, ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre fylkeskommunal planlegging, og angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp. Det stilles også krav til medvirkning fra berørte parter. Etter godkjenning på sentralt hold skal vedtatte strategier legges til grunn for videre planarbeid hos statlige og fylkeskommunale myndigheter, samt kommunene. Fylkestinget uttalte i desember 2007 at planstrategien skulle ha hovedfokus på klima, fordeling og befolkningsutvikling/bolyst. Stikkordene skulle imidlertid ikke være til hinder for at andre tema skulle kunne bringes inn av andre regionale aktører som skulle inviteres til å delta i prosessen. Fylkesordfører inviterte i brev av 28. mai 2008 kommunene/regionrådene inn i arbeidet med en felles planstrategi for Oppland, og kommunene i Lillehammer-regionen stilte seg positive til å delta i arbeidet. At det i invitasjonen ble lagt vekt på en felles og forpliktende prosess for helhetlig planlegging, der lokale, regionale og nasjonale interesser kobles, ble godt mottatt. Side 2 av 10

3 Etter at det nå har vært arbeidet et års tid med å utforme et utkast til planstrategi, vedtok fylkesutvalget 6. oktober i år å sende foreliggende utkast ut på høring til regionene, kommunene m.fl. Høringsfristen var opprinnelig satt til 6. november, men er nå forlenget med en uke til 13. november. Man anmodes om å se utkastet til planstrategi i sammenheng med Regionalt handlingsprogram 2010 for Oppland (RHP) et dokument som også er ute på høring. Dokumentet omhandler fylkeskommunens politiske resultatmål for 2010 og partnerskapssamarbeidet med regionene. Planstrategien er overordnet RHP, og vil derfor bli behandlet på selvstendig grunnlag. RHP vil deretter bli vurdert bl.a. med henblikk på om handlinsprogrammet følger opp føringene i planstrategien. Regionrådet vil avgi høringsuttalelse til begge plandokumenter i møte 30. oktober Fakta: Faktadelen er for ordens skyld delt inn med følgende overskrifter: Oppdrag, Ambisjon, Organisering, Innspill og Innhold. Oppdrag Plan- og bygningslovens 7-1 gir et forholdsvis klart oppdrag til fylkeskommunene, som har fått ansvar for å utarbeide planstrategien i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet : Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegg for medvirkning i planarbeidet. Ambisjon Ved oppstart av prosessen ble det fra fylkeskommunens/prosjektledelsens side uttrykt at planstrategien ikke skulle bli noen ny fylkesplan, verken i omfang, form eller innhold, men et kortfattet (ca. 10 sider) og poengtert dokument som tydelig skulle uttrykke hvilken retning Oppland skulle bevege seg i og hvilke planer som skulle til for å nå dit. Organisering Arbeidet med planstrategien har vært organisert med en styringsgruppe bestående av fylkesordfører, fylkesmann og regionrådsledere, samt en prosjektgruppe bestående av regionkoordinatorer eller tilsvarende fra de seks regionene, samt NAV, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens Vegvesen region Øst. Gruppa har vært ledet av Aksel Hagen, leder for regionkomiteen i Oppland fylkeskommune (heretter OFK). OFK har også hatt sekretariatsansvaret. Arbeidet med planstrategien startet i praksis i november 2008, og er så langt avsluttet med utsending av høringsutkast 25. september Innspill Kommuner, regionråd, regional stat og diverse råd og organisasjoner har i prosessen blitt anmodet om å bidra med innspill til og prioritere - hovedutfordringer både for egen Side 3 av 10

4 kommune og for Opplandssamfunnet som helhet. Både OFK og Fylkesmannen har deltatt på møter i samtlige 26 kommuner i Oppland. Utgangspunkt for prioriteringene har vært en folder der mulige utfordringer som befolkningsutvikling, infrastruktur, kompetanse, bruk/vern, klima, konkurransekraft og organisering av offentlig sektor har vært presentert. I tillegg har lokalpolitikerne blitt oppfordret til å presentere egne tema/utfordringer. Kommunene i Lillehammer-regionen hadde planstrategi oppe til drøfting første gang henholdsvis 19. februar (Lillehammer) og 26. mars (Gausdal og Øyer). De tre kommunene gjenopptok drøftingene i kommuneplanutvalg/formannskap/kommunestyre i løpet av april og mai, og spilte inn følgende hovedutfordringer for Opplandssamfunnet (prioritert rekkefølge): Gausdal: Lillehammer: Øyer: Befolkningsutvikling Infrastruktur Infrastruktur Kompetanse Org. av off. sektor Kompetanse Konkurransekraft Kompetanse Befolkningsutvikling Infrastruktur Regionsentrenes utfordr. Bruk/vern Klima Øvrige kommuner i Oppland kom også med innspill, likeledes de politiske partiene, ungdommens fylkesting, eldrerådet m.fl.. I en oppsummering av innspillene fra OFK til prosjektgruppa datert 10. juni er følgende områder prioritert: Kompetanse (22 stemmer av 39 mulige) Infrastruktur (19 av 39 mulige) Befolkningsutvikling (17 av 39 mulige) Næringsutvikling/konkurransekraft (12 av 39 mulige) Det var da ikke innkommet svar fra alle forespurte; ni kommuner og fire forespurte organisasjoner/instanser hadde ikke svart ennå. Men i utkast til planstrategi datert 17. juni 2009, som ble framlagt for Planstrategiforum 22. juni, utgjør fortsatt kompetanse, infrastruktur, befolkningsutvikling og næringsutvikling/konkurransekraft de prioriterte utfordringene for Opplandssamfunnet. Regionrådet for Lillehammer-regionen ble i møte 19. juni også kort orientert om hva som nå var plukket ut som hovedutfordringer. I etterkant av møtet understrekes imidlertid på e-post til OFK at: Regionrådet ønsker allerede nå å peke på at også organisering og drift av offentlig sektor nødvendigvis må settes på dagsorden pga. de store utfordringene samhandlingsreformen fører med seg. I forbindelse med den formelle høringsrunden vil regionrådet komme tilbake til dette. Innhold Høringsdokumentet er inndelt i fem hovedkapitler: 1. Fylkesordførerens innledning Side 4 av 10

5 2. Prosess og resultater 3. Statusbetraktninger 4. Det offentlige Oppland 5. Politikkutforming og behov for planlegging Del 1 Fylkesordførers innledning Fylkesordførers innledning har overskriften Fylkesordføreren inviterer til politikkutvikling for et attraktivt og konkurransedyktig Oppland. Fylkesordfører påpeker at planstrategien forplikter og utgjør grunnlaget for felles innsats i felles sak og at nasjonal fordelingspolitikk er det mest grunnleggende politikkområdet. Den største utfordringen i Oppland er å holde hele fylket i hevd, og det er en særlig utfordring i fordelingsperspektiv at Opplands fortrinn og muligheter ikke står på den nasjonalpolitiske dagsorden. Men sammen med statsetatene skal Opplandssamfunnet ta i bruk mulighetene, forløse potensialet og møte utfordringene. Del 2 Prosess og resultater Prosessen overfor kommuner, regional statsforvaltning m.fl. omtales som god. Stikkordene for hovedutfordringene som ble gitt til bl.a. kommunestyrene for prioritering beskrives nærmere. Del 3 Statusbetraktninger Her beskrives behovet for politikkendringer og forløsende politiske grep. Videre beskrives ulike sider av Opplandssamfunnet mht. næringsliv, kulturlandskaps- og bygningsvern, utdanningsinstitusjoner, befolkningsnedgang, ulikhetene i fylket, behovet for nyansert virkemiddelbruk, infrastrukturen, mangelen på konkurransedyktighet i forhold til storbyene og savnet av å være prioritert i den nasjonale fordelingspolitikken. Dernest presenteres de fire hovedutfordringene og hva som legges i begrepene: attraktivitet/konkurransekraft kompetanse klima bruk/vern Del 4 Det offentlige Oppland Her synliggjøres hvilket mangfold av organisatoriske enheter som fins i offentlig sektor i Oppland. Videre presenteres omfanget av offentlig planlegging og ulike problemstillinger knyttet til dette. Del 5 Politikkutforming og behov for planlegging Oppland må selv ta tak i egne utfordringer og kreve nasjonal oppmerksomhet. Fylket har mange muligheter, men er avhengig av en ny, nasjonal fordelingspolitikk. Det er behov for økt frihet til å foreta politiske valg lokalt og regionalt. Deretter følger en oppramsing av aktuelle tema for utvikling av Opplandssamfunnet under overskriften Overordna retningsvalg politikkutvikling, planlegging og påvirkning. Kapitlet avsluttes med en beskrivelse av vegen videre, der en videre oppfølging av planstrategien konkretiseres i form av en videreføring av et utvidet planstrategiforum og en mindre konkretisert administrativ gruppe som skal legge til rette for forumets arbeid. VURDERING: Side 5 av 10

6 Vurderingsdelen er delt inn med samme overskrifter som faktadelen. Oppdrag Plan- og bygningsloven er tydelig på hvilke krav som stilles til innholdet i planstrategien. Det er derfor naturlig å vurdere det foreliggende dokument opp mot dette. Viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer : Kapittel 3 Statusbetraktninger gir en beskrivelse av Opplandssamfunnet og de fire valgte hovedutfordringene. Det samme gjør i og for seg kapittel 4 Det offentlige Oppland, der mangfoldet av offentlige enheter og krav til planlegging får stor plass. Sammen med fylkesordførers innledning er dermed både utviklingstrekk og utfordringer forholdsvis grundig beskrevet. Men noe savnes: Byregionenes spesielle utfordringer som regionsentra og som motor i regional utvikling. Dette er nevnt med et par setninger alt i alt i dokumentet, men har på ingen måte fått det fokus som er nødvendig. Samhandlingsreformen er heller ikke nevnt. Den utgjør en stor utfordring for kommunene, og bør definitivt få en plass i et dokument som skal peke på utfordringer for Opplandssamfunnet i sin helhet. Langsiktige utviklingsmuligheter : Underkapittel 3.2 Om de fire valgte hovedutfordringene beskriver utfordringer, men også utviklingsmuligheter. Mulighetsfokuset har imidlertid en tendens til å drukne i alle utfordringene, og det er vanskelig å finne noen klar og offensiv utviklingsretning. Dette bekreftes for så vidt i kapittel 5 Politikkutforming og behov for planlegging med utsagnet mulighetene er mange og utfordringene politiske (s. 13). Løsningen er endringer i den statlige fordelingspolitikken; det vil gi Oppland mulighet for bærekraftig samfunnsutvikling i alle deler av fylket. Hvilke spørsmål skal tas opp gjennom videre regional planlegging Det er vanskelig å se at disse kriteriene til en regional planstrategi er oppfylt. Kapittel 5.1 Overordna retningsvalg politikkutvikling, planlegging og påvirkning utgjøres av 13 punkter som utgjør mange gode ønsker for Oppland, men som i liten grad uttrykker planbehov. Det er mulig at kapitlet isteden er ment som en oversikt over langsiktige utviklingsmuligheter. Uansett bærer dette underkapitlet preg av å ikke være ferdigstilt mht. hva som faktisk skal være de overordnede retningsvalgene. Oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp Opplegg for medvirkning i planarbeidet : I likhet med at hvilke spørsmål som skal være gjenstand for videre planlegging ikke er beskrevet, synes heller ikke disse punktene å være oppfylt. Isteden presenteres i underkapittel 5.2 Veien videre hvordan oppfølgingen av regional planstrategi må organiseres og vektlegges. Det er er her foreslått løst ved å opprettholde planstrategiprosjektets styringsgruppe planstrategiforum med noen utvidelser. Gruppen skal rapportere til fylkestinget. Dessuten skal det altså opprettes en administrativ arbeidsgruppe som skal tilrettelegge og følge opp forumets arbeid. Side 6 av 10

7 Det er neppe dette som er lovens intensjon. Hvordan dette kunne vært gjort, vises i planstrategi for Buskerud , Ambisjon Planstrategi for Oppland er blitt et kort dokument på 15 sider med god og oversiktlig layout. Men planstrategidokumentet kan oppleves som vanskelig tilgjengelig språklig, og som nevnt, kan veivalgene framstå som utydelige. Man savner et enkelt, lettfattelig dokument som kunne stake ut kursen for Opplandssamfunnet hvis dette var intensjonen, har man så langt ikke lyktes. Innspill De viktigste hovedutfordringene som ble spilt inn fra i alt 39 aktører var kompetanse, infrastruktur, befolkningsutvikling og næringsutvikling/konkurransekraft. I løpet av sommeren er disse i planstrategidokumentet blitt endret til attraktivitet, kompetanse, klima og bruk/vern. Sett fra Lillehammer-regionens ståsted hadde det vært ønskelig at regionens innspill om byregionenes betydning og organisering av offentlig sektor hadde blitt bedre ivaretatt, både i prosessen og i dokumentet. Innhold Planstrategidokumentet har flere gode ansatser, men det framstår som for overordnet og utydelig i forhold til å skape oppslutning om en retning for Opplandssamfunnet. Man kunne med fordel ha vært tydeligere på hvilke forventninger og krav som stilles til staten, fylkeskommunn selv, kommunene og næringslivet for å bevege Oppland i riktig retning. Motorene i Opplands utvikling - Gjøvik/Raufoss og Lillehammer - er ikke nevnt. Byregionene har en viktig rolle i å demme opp for utflyttingen til Oslo. Oppland må derfor våge å satse på byregionene som motorer for kompetanseutvikling, næringsliv og bosetting. Det er igjen fristende å henvise til Buskerud og deres vellykkede satsing på Drammen som regionsenter. Konklusjon: Det har vært lagt ned et stor og omfattende arbeid med regional planstrategi 2010 fra mange aktører. Resultatet svarer ikke til forventningene som har vært skapt på forhånd og underveis. Innspill som er gitt er ikke tilstrekkelig ivaretatt, og byregionenes rolle som motorer i utviklingen av Oppland er svært lite synlig. Dokumentet framstår som for overordnet og utydelig i forhold til å skape oppslutning om en retning for Opplandssamfunnet. Dersom man legger lovens intensjon til grunn, kan det synes som om dokumentet er noe uferdig. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 7 av 10

8 vedtak: 1. Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland regional planstrategi 2010 framstår som et uferdig dokument. Formannskapet i Gausdal oppfordrer Oppland fylkeskommune til å ta en grundig gjennomgang og endring av planstrategidokumentet, slik at det i større grad oppfyller kravene i pbl Det må også stakes ut en tydeligere kurs for Oppland, der de ulike aktørenes forventede bidrag kommer klart fram. 3. Det må fokuseres på byregionenes rolle som motorer i utviklingen av Opplandssamfunnet, og byutvikling, infrastruktur og organisering av offentlig sektor må synliggjøres tydelig blant hovedutfordringene, enten som egne punkt eller under Attraktivitet. Side 8 av 10

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 223 Q21 Arkivsaksnr.: 09/1231 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/09 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte RIVING AV GANGBRU PÅ SKEI - SØKNAD OM TILSKUDD Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev fra Skeikampen Pluss den Referat fra befaring SAMMENDRAG: Skeikampen Pluss søker om et tilskudd på kr til riving av gangbru over fv. 337 på Skei, som en del av et spleiselag mellom vegvesenet, næringslivet og kommunen. Det tilrås at tilskuddet gis, og at finansiering skjer ved å omdisponere midler fra bevilgning til KID-prosjektet. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med bygging av leiligheter på Skei før OL1994 ble det stilt som krav fra vegvesenet og kommunen at utbygger bygde gangbru over fylkesvegen, like nedenfor krysset mellom fylkesvegen og Veslesetervegen. Vegvesenet stilte også krav om at utbygger skulle holde vedlike brua, men dette ble ikke tinglyst på eiendommen. Utbygger har senere gått konkurs, og ny eier sier han ikke var kjent med forholdet og vedkjenner seg ikke ansvaret for brua. Reiselivsnæringa og privatpersoner har gjentatte ganger de siste åra tatt opp behovet for vedlikehold av brua, og det har også tidvis vært et problem at ingen har tatt på seg ansvaret for brøyting av gangbrua. Reiselivsnæring, utbyggere, vegvesen, kommune m.fl. har hatt gjentatte møter for å komme fram til en avtale om dette. Dette har ført til gjennomføring av strakstiltak, men ingen avtale om varig løsning. Etter flere henvendelser i løpet av det siste året, innkalte Gausdal kommune til ny befaring av brua den , der alle impliserte parter deltok. Under befaringa ble det konstatert at brua var i svært dårlig forfatning. Hovedkonklusjonen var at brua var så dårlig at den måtte stenges umiddelbart, og at det ikke var noen hensikt i nærmere vurdering av om den skulle repareres. Det var enighet om at brua burde rives. Brua ble stengt umiddelbart etter befaringa, og kommunen fatta formelt vedtak om dette den Som alternativ trafikkløsning for gående har Skeikampen Pluss seinere foreslått å bygge gangveg på vestsida av Peer Gyntvegen oppover fra Vesleseterkrysset i ca. 50 meter lengde, og deretter kryssing av vegen i plan, og med gang-/sykkelveg videre oppover på østsida av Peer Gyntvegen. Etter initiativ fra Skeikampen Pluss er det satt i gang et arbeid med å justere Side 9 av 10

10 Sak 54/09 reguleringsplanen i samsvar med dette. Finansiering av dette er også i orden gjennom et spleiselag mellom flere aktører. Skeikampen Pluss har innhenta anbud på riving av brua. Lågeste anbud er på kr mva. Skeikampen Pluss har laga forslag til finansieringsplan, som er basert på kr i tilskudd fra hver av partene Statens vegvesen, næringslivet på Skei og Gausdal kommune. Vi har fått opplyst at de andre partene har bevilga sin andel. VURDERING: Bygginga av gangbrua var et godt tiltak den gangen det ble gjennomført, og var på det tidspunktet nødvendig for å få tillatelse fra Vegvesenet til den store utbygginga på sørvestsida av fylkesvegen. Det er beklagelig at det ikke samtidig ble etablert et godt system for vedlikehold og drift, med klar ansvarsfordeling. Det er mulig at dette kunne blitt slått fast gjennom å gå rettens veg, men ingen har vært villig til eller sett noen hensikt i dette bl.a ut fra de store kostnadene det medfører og et noe usikkert utfall. Derfor har dette vært en vanskelig sak for reiselivet på Skei i mange år, der en ikke har lykkes i å få til en varig løsning. Med den tilstanden brua er i i dag er det ikke hensiktsmessig å reparere den. Når vegvesenet nå også anbefaler at brua blir revet, så synes det som den beste løsninga. Det kan hevdes at kommunen ikke har noe ansvar for brua og dermed heller ikke for å rive den. Samtidig har kommunen brukt administrative ressurser over lang tid for å løse denne saka, ut fra at en ser den har skapt vanskelige forhold på Skei. I og med at det nå er lagt en realistisk finansieringsløsning for å få fjerna brua, så tilrår administrasjonen at kommunen gir et tilskudd for å få løst saka. I budsjetter for 2009 er det til KID-prosjektet avsatt kr Den faktiske andelen på Gausdal kommune blir kr Det anbefales at tilskuddet på kr finansieres ved omdisponering av denne budsjettposten. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Det gis et tilskudd på kr til Skeikampen Pluss til riving av gangbru på Skei. 2. Det gjøres følgende endring i budsjettet for 2009: kr kr Side 10 av 10