Sammenstilling av alle uttalelser til høringen Høringspart Uttalelse Byplans kommentar Statens Vegvesen

Transkript

1 Sammenstilling av alle uttalelser til høringen Høringspart Uttalelse Byplans kommentar Statens Vegvesen Peker på vedtatt planprogram som beskriver gjennomføring av en trafikkanalyse for å vurdere atkomstløsninger til skolen, samt kobling mellom ny skole og kunstgressbane og fremtidig gymnastikkhall og svømmebasseng. Etterspør denne trafikkanalysen med beskrivelse av avbøtende tiltak. Mener videre at utforming, plassering og omfang av bil -og bussparkering, droppsoner, gangatkomster, sykkelparkering og trafikksikkerhetstiltak langs Tverlandsveien burde vært løst i detaljreguleringsplanen. Konkluderer med å forutsette at kommunen følger opp trafikksikkerhetstiltakene gjennom byggesaksbehandlingen i og med at det dreier seg om kommunale veier. Pga. framdriften til ny skole på Tverlandet, har detaljer rundt trafikkløsninger blitt skjøvet fram til byggesaksbehandlingen. Teamet av rådgivende konsulenter, som jobber med å utvikle skoletomta - parallelt med kommunen gjennom reguleringsarbeidet, innehar trafikkompetanse til å gjøre grundige vurderinger av trafikkløsninger skreddersydd til reell utforming av skolebygg og de ulike funksjoner som bygget skal ivareta. Barnetalsperson Øyvind Mathisen Marit Larsen, Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen er godt ivaretatt. Kryssing av Tverlandsveien mellom ny skole og eksisterende idrettsanlegg må vurderes nøye. Er positiv til ny skole og plasseringen av denne. Men påpeker at hun får dårligere bokvalitet. I tillegg får hun stor reduksjon i verdien på sin eiendom som følge av skoleutbyggingen. Konsekvensen blir at hun ikke vil kunne matche nykjøp av bolig ved salg av sin eiendom - som blir nærmeste nabo til skolegården. Videre er hun bekymret for konsekvensene for huset sitt når en starter gravearbeid på skoletomta iom at det sannsynligvis forekommer kvikkleire i området. På bakgrunn av de nevnte punkt foreslår hun at Bodø kommune må hjelpe henne å skaffe ny bolig med samme bokvaliteter som hun har på dagens eiendom på Tverlandet. Inviterer til dialogmøte. Tas til etterretning En har forståelse for at boforholdene til Marit Larsen blir endret. Samtidig er Tverlandet definert som et av Bodøs byutviklingsområder, og tilrettelegginger for vekst må forventes. Spørsmål om makebytte er forelagt KF-et. Avgjørende for hvorvidt denne saken skal tas videre, er om løsningen som skisseres fra MH gagner skoleprosjektet på en avgjørende måte. Angående frykt for skade på eiendom pga. kvikkleire, så gjennomfører skoleprosjektet en utvidet grunnundersøkelse juni Forholdsregler vil bli tatt. Grunneier bør likevel dokumentere dagens tilstand på bl.a. grunnmur. KF har videresendt saken til RI (rådgivende ingeniører) for å be dem vurdere hvilken konsekvens til vil ha for prosjektet

2 Jernbaneverket, Avinor, Ved oppstart kom Jernbaneverket med følgende innspill: Planområdet ligger 800 meter unna jernbanelinjen. Ber om at ROS-analyse og konsekvensutredning i planarbeidet tar inn i seg en vurdering av sikkerheten med tanke på jernbanen, iom at kartdata fra NGU viser at skoletomta er plassert i et område bestående av marin strandavsetning og havavsetninger. Uttalelse i forbindelse med høring av planforslag: ingen ytterligere merknader utover innspill gitt i oppstartsfasen av planarbeidet. Ingen merknader utover innspill til oppstartsarbeidet: Skoleutbyggingen kommer ikke i konflikt med høyderestriksjonsflaten. Planområdet er ikke berørt av byggerestriksjonskrav for flynavigasjonsanleggene ved lufthavnen. Oppstilling og bruk av kraner har sitt eget regelverk som skal følges. at denne tomten blir frigjort. Det er ingen tvil om at dette ville vært en fordel for prosjektet. RI vurderer ikke at denne merverdien for prosjektet er i samme størrelsesorden som kostnaden ved å kjøpe ut eier av tomten. Disse kostnadene vil medføre at en må kutte ut noen andre kvaliteter av utomhus, da en slik kostnad vil ta en stor del av utomhusbudsjettet. Når det gjelder usikkerheten for kvikkleire, vil dette ha beskrives særskilt i konkurransegrunnlaget. Det utføres en utvidet grunnundersøkelse, slik at valgt entreprenør skal ha tilstrekkelig grunnlag til å kunne gjøre de nødvendige sikringstiltak for tomten. Tatt til etterretning gjennom utvidet grunnundersøkelse etter at det ble kartlagt kvikkleir i grunnen. Ansvarlig for de geotekniske undersøkelsene (Rambøll) utelukker at tiltak på skoletomta vil påvirke jernbanelinja. Tas til etterretning. Byteknikk Kapasitet på vann- og avløp i området er tilfredsstillende Tas til etterretning Ungdomsrådet Det savnes info om arkitektur og estetikk. Modeller savnes. Ellers positiv tilbakemelding. Pga. krav til framdrift har en ikke modell eller info om arkitektur. Men estetikk ivaretas i planbestemmelsene. Nordland fylkeskommune Planene synes ikke å berøre automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som fylkeskommunen er ansvarlig for. Tas til etterretning

3 Sametinget, Frank Frantzen. Nabo mot øst. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner. Viser til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner. Pålegget skal bringes videre til de som skal utføre arbeidet i marken. Har ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunkt. Bemerker at sakspapirene på kommunens nettsider er mangelfulle og ufullstendige: Mener dette begrenser personer til å saklig kunne kommentere planene. Det vises til planprogrammet ligger ute med ikke oppdatert versjon. Det ligger ingen plantegning eller illustrasjoner ute - av planlagt bygg. Beboere har hentet ut tegninger fra KF- et, og disse avviker fra tegningene som ble presentert på folkemøtet. Dette er viktige dokumenter som burde vært lagt ut sammen med øvrige saksdokumenter. Konsekvensutredning er tynn og mangelfull. Vurdering av konsekvens av tiltaket i seg selv er fraværende, bl.a. påvirkning på nærmiljøet. Trafikkanalyse mangler. Viser til kommuneplanens arealdel og den dokumentasjon som kreves ved utarbeidelse av reguleringsplaner. Kun et fåtall er redegjort for i plandokumentene for skoletomten. 2.8 Estetikk Tverlandet nye skole blir et signalbygg i området. Det vil dominere i et boligområde preget av små hus og landbruksareal. Dette må det tas hensyn til i utforming av bygg og uteområder. Kommentar: Med utgangspunkt i at planbestemmelsene ettertrykkelig presiseres at «bygget vil bli dominerende i boligområdet» og tilsvarende at Ved funn er disse sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Oppdatert planprogram lå ute på kommunens nettside i 3 måneder etter vedtak i mars Prosjektering av bygget har skjedd over tid ut fra gitte politiske signaler og ut fra fortløpende vurderinger i forhold til brukerkrav, tekniske oppdateringer på tomta etc. Reguleringsplaner kan ofte ligge flere år før de realiseres. I dette tilfellet er detaljtegninger på plass allerede pga. krav til framdrift i skoleutbyggingen på Tverlandet. I folkemøtet 4.februar 2016 ble det understreket, at de skisser som ble fremlagt kun var prinsipielle løsninger for utforming av bygget - i to alternativer. Arealet hvor ny skole planlegges er i overordnet plan lagt ut som kombinert formål B/BOP og der det kan oppføres bygninger og anlegg for skole, barnehage, omsorgsboliger og helseinstitusjoner. I arbeidet med kommunedelplanen ble det gjennomført en omfattende konsekvensanalyse som grunnlag for valgte reguleringsformål. I detaljreguleringsplanen har en utredet tema fastsatt i planprogrammet. At KU-en er tynn og mangelfull kan diskuteres. Del av reguleringsarealet der skolen er foreslått plassert, ville i utgangspunktet ikke krevd KU, da det er i tråd med reguleringsformål i overordna plan. Det at kommunen velger å utvide skoletomta i forhold til KDP, er bl.a. for å kunne utvide skoletiltak ved behov.

4 «Dette må det tas hensyn til i utforming av bygg og uteområder«og det faktum at bygget legges i et område der nabolaget preges av små hus, synes foreliggende plantegninger i svært liten grad å ha hensyntatt nabolaget. Dette må anses som et brudd på planbestemmelsene. Som et dominerende («signal») bygg i området vil dette med utgangspunkt i foreslått plassering bl.a. ha sterk innflytelse på omkringliggende eiendommers utsyn og tilsvarende lys/skyggeforhold på eiendommene. For noen av eiendommene må denne effekten sies å være betydelig. 2.9 Forhold til naboeiendommer Det tas hensyn til naboeiendommer, gnr/bnr 70/64(70/1088) og 70/39 ved utforming av skoleanlegget. Kommentar: Det regulerte området grenser til eiendommer og ikke to. Undertegnede beboere finner det uakseptabelt at ikke alle disse er hensyntatt ved vurdering av plassering og utforming av skoleanlegget. At dette ikke er gjort står i konflikt med planbestemmelsenes pkt Slik skolebygget foreslås plassert, d.v.s. lengst mulig mot nord og lengst mulig mot øst i det regulerte området har man maksimert ulempene for omkringliggende bebyggelse. Å plassere skolebygget som et dominerende («signal») bygg med betydelig høyde (ca 9-14 meter) tettest mulig mot Tverlandsvegen og Langoddvegen vil klart påvirke bomiljøet til naboeiendommene som grenser til skoletomten. Utsyn fra disse naboeiendommene vil for de fleste endres fra å være åpen og fri og dominert av fjell eller sjø, til sterkt å domineres av et markant bygg, betydelig høyere enn nabobebyggelsen. I tillegg vil lys og skyggeforhold påvirkes for noen av eiendommene i betydelig grad. At deler av bygget (1/3) i tillegg kan ha tre etasjer forsterker konsekvensene. Foreliggende planer synes således ikke i noen grad å oppfylle kravene gitt i planbestemmelsenes pkt 2.8. Planbestemmelsenes pkt 2.9 står i tillegg i sterk kontrast til KDP for Tverlandet tettsted viser områder hvor skolen er lagt Det er gjennomført trafikkanalyse for eksisterende skoletomt. Denne sammen med bred trafikkfaglig kompetanse som prosjekterende konsulenter innehar, samt kommunens egen trafikkompetanse og krav satt i reguleringsbestemmelsene; mener Byplan er godt nok grunnlag for å vedta reguleringsplanen. Estetikk er et vanskelig begrep. Et signalbygg kan heve et områdes estetiske verdi som helhet, men samtidig kan enkeltpersoner få negative følger av det som i dette tilfelle med tap av sol og utsikt. Frantzen er, ved siden av de to boligeiendommene innenfor reguleringsgensen, av de som får størst ulempe ved skoleutbyggingen. Tverlandet er utpekt som et byutviklingsområde. Rådgivende konsulenter har grunngitt valg av plassering av skolebygg ut fra flere kriterier; bl.a. hensyn til boligtomtene innenfor planområdet, størst mulig uteareal, skille trafikk fra der barna ferdes, bygget plassert for å følge opp veger og

5 bestemmelsenes pkt 2.8 Av hensyn til byggets størrelse, høyde, lengde og utforming bes det om at alle naboeiendommene i området hensyntas under planarbeidet. Som et minimum forventes det at bygget plasseres betydelig lengre mot sør og vest enn vist på gjeldende plantegninger dette for å skape rom mot eksisterende småhusbebyggelse. Merknad med ref til : Planprogrammet Utarbeidet av Bodø kommune, Dato: «3 Konsekvensutredning» Kommentar: Konsekvensutredningen omhandler kun skoletomten konsekvensen av selve tiltaket er ikke utredet. Undertegnede finner det således merkelig at ikke konsekvensutredningen også omhandler tiltakets konsekvenser på bomiljø og bokvalitet i nærmiljøet. Og med ref. til tidligere kommentar konsekvensen tiltaket har for alle naboeiendommene. Tiltakets effekt på nærmiljø, bomiljø og bokvalitet må inn i konsekvensutredningen! Merknad med ref til plantegningene og forslag til dropoff» soner: Foreslåtte «drop-off»-soner (12) langs Tverlandsvegens virker trafikalt sett svært dårlig planlagt. I mangel på snuplasser vil disse drop-off sonene medføre betydelig økning i gjennomgangstrafikk over Blixhaugen (inn Blixhaugen, ut Kildevegen), noe som definitivt ikke kan være meningen eller ønskelig. Merknad med ref til vindforhold og orientering av skolebygget: Beboerene rundt tomteområdet stiller seg undrende til beskrivelse av vindforholdene som presenteres i Planbeskrivelsen Fig.10 og at skolebygget orienteres etter disse. At det på den åpne skoletomta atkomster best mulig. I tillegg var det ønskelig å bevare den skogen som var på tomten. Tema i konsekvensutredningen er fastsatt i planprogrammet. Et nytt skolebygg får konsekvenser for nærmiljøet. Bygget er foreslått plassert og utformet ut fra hva som vil fungere best både for barna, de ansatte ved skolen og foreldrene. Detaljreguleringen er delvis en oppfølging av overordna plan som bare for 2 år siden konsekvensutredet reguleringsformålene i et helhetlig bilde på Tverlandet. Beskrivelse av konsekvenser for berørte naboeiendommer tas inn i plansaken. Foreldre som kjører elevene til skolen kan snu i en rundkjøring som anlegges inne på skoletomta. Forbud mot gjennomkjøring over Blixhaugen kan skiltes. Gjennomførte trafikkanalyse avdekket at elevene på Tverlandet i stor grad går eller sykler til skolen; også de som passerer RV 80 fra boligfeltene nord for RV80. Det er først og fremst de minste barna som blir kjørt. For disse er det planlagt 14 drop-off parkeringsplasser inne på skoletomta hvor det er lov å stå i 20 minutter.

6 Fylkesmannen i Nordland. Samordnet uttalelse Helse- og miljøtilsyn Salten finnes et stort område som betegnes som «vindstille» er ganske oppsiktsvekkende, til tross for at skogen gir en viss skjerming mot vinden. Det som oppfattes som spesielt ugunstig av beboerne i området er sør-vestlig vind, evt. i kombinasjon med regn/snø, og mot dette været finnes det definitivt ingen «stille områder» på den planlagte skoletomta. Og da orientere skolen slik at hele uteområdet fullt ut eksponeres mot vind og uvær fra sør-vest ansees som svært ugunstig for skolebarna og deres mulighet til å utnytte uteområdet. Det forventes at nevnte innspill hensyntas i det videre planarbeidet for ny skole på Tverlandet. Alternative plasseringer bør utredes. Fylkesmannen har ansvar for å samordne uttalelse og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Det foreligger uttalelser fra Avinor og Jernbaneverket, som ikke har merknader til forslaget. Fylkesmannen har ingen egne merknader til planforslaget. Planene for skolen skal godkjennes særskilt etter forskrift nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 6, henholdsvis plan- og driftsgodkjenning. Skjema finnes på HMTS sin hjemmeside. Planfri kryssing av vei(kulvert/tunnel) som ligger mellom skole og idrettsbygg bør absolutt vurderes. Omfattende uorganisert kryssing av vei i skoletiden vil være påregnelig. Støy- og forurensningshensyn overfor naboer må ivaretas under anleggstida. For støy gjelder føringer i arealretningslinjen T Særlig gjelder det entreprenører som eventuelt må arbeide ut over normal arbeidstid. Boliger og andre støysårbare bygg i nærheten må ikke utsettes for støy ut over anbefalte grenser og definerte tidspunkt på døgnet. Behov for lempinger av støykrav må på forhånd avklares med kommunen, herunder HMTS, og varsles berørte naboer. Informasjon om vindforholdene er beskrevet i punkt i planbeskrivelsen, der det går fram at sørvesten er mest plagsom i området. Tas til etterretning. Planene for skolen søkes godkjent etter lovverket Planfri kryssing er vurdert. Det er konkludert med at investeringene ikke står i forhold til nytten. Vi har erfart at kulverter ved skoler ikke blir brukt selv hvor det er mest naturlig å passere kulvert (eks. Mørkvedmarka skole). Elevene krysser på gatenivå. Kulvert kan skape en falsk trygghet. Derfor beskriver planforslaget tiltak som skal gjøre det tryggest mulig for elevene å krysse Tverlandsveien. Det er satt krav til ulempeplan i planbestemmelsenes 5c).

7 Forebygging mot legionellasmitte via dusjer må inn som forutsetning ved prosjektering av interne vannfordelingsnett i byggene. Tove Frantzen, Blixhaugen 12. Fått utsatt frist til 7.juli 16 Kun 29 meter fra hennes bolig til skolebygg et bygg som blir mer enn dobbelt så høyt som hennes. Mellom skole og bolig ligger Tverlandsveien som i tillegg skal betjene skolebusser og ha drop-soner for å slippe av elever. Viser til demo av skyggeeffekt fra skolebygget. Disse målingene viste at deres eiendom får en betydelig reduksjon i lysforholdene og at eiendommen blir skyggelagt store deler av ettermiddagen gjennom året (mars- oktober). Skolebygget tar utsikt (full blokkering)mot vest. Vedlagt illustrasjon. Øvrige naboeiendommer øst for planlagt skolebygg får ikke samme dramatiske effekt på lys/skyggeforhold som hun, men likevel betydelig. Viser til at det ikke er samsvar mellom planbestemmelsene og plassering av bygg. Med utgangspunkt i dimensjonene til bygget og de sterkt negative effektene den foreslåtte plasseringen vil ha på nabolaget mtp lys/skyggeforhold, utsyn og trafikk virker plasseringen helt urimelig. Det er ingen i nabolaget som er negativ til bygging av ny skole på Tverlandet, men det må likevel være mulig å regulere plasseringen av nybygget slik at dette minimerer effekten på naboeiendommene og i tillegg samsvarer med kommunens egne planbestemmelser. Å endre foreslåtte byggegrenser langs nabovegene ansees som et selvsagt tiltak og alternative Frantzens eiendom berøres slik skolebygget foreslås plassert. Skyggediagram tas inn i saken for å illustrere effekten på deres eiendom. Noen vil bli berørt av nytt skolebygg uansett hvor det plasseres. Valgt plassering og utforming av skolebygget er gjort ut fra et best mulig skoleprosjekt, barn- og unges interesser og helhetlige løsninger. Byggegrensene mot Tverlandsveien er videreført fra kommunedelplanen. Det har i flere tiår vært påregnelig med utbygging på tomta. Før vedtak av kommunedelplan for ITverlandet tettsted i 2014 var arealet avsatt til næring. I Kommunedelplan er arealet avsatt til kombinert bolig/in stitusjon (skole barnehage oa.)

8 plasseringer må utredes. Eli Jensine Eliassen m.fl. 13 underskrifter, hvorav 2 har sendt inn egne innspill i tillegg. Fått utsatt høringsfrist til 7.juli - 16 Innspill til detaljregulering med begjæring av dokumentinnsyn. Ønsker ny skole på Tverlandet velkommen. Forundret over at flere alternativer for plasseringer av skolen ikke er utredet. De opplever at kommunen har hastverk og arbeider parallelt med omregulering av området, samt innplassering av skolebygget. Henviser til Plan- og bygningsloven 4-1 og kravet til konsekvensutredning. Viser til at det ikke er samsvar mellom kommunens planbeskrivelse og foreslått utforming/plassering på bygget. Jfr. Innspill fra Tove og Frank Frantzen. Viser til at det på kommunens hjemmesider tidligere har ligget forslag til flere ulike plasseringer av skolen på tomta; plasseringer som ville vært akseptable for boligområdet og småhusbebyggelsen som blir berørt av skoleutbyggingen. På folkemøtet med naboer til Tverlandet skole den 28.juni 2016 ble det presentert ny plassering av skolebygg- skolebygget trukket helt mot nordøst på tomta. Den nye plasseringen og høyden på bygget tar i svært liten grad hensyn til eksisterende bebyggelse det vises til planbeskrivelsen punkt 2.8 om estetikk. Tomten er så stor at det skulle være mulig å plassere bygget slik at det ikke ble til sjenanse for de fleste eiendommene i området. Slik det nå tenkes plassert er ikke naboeiendommer hensyntatt. Flere av eiendommene i Langoddveien mister hele utsikten mot Børvasstindene. Dette gjelder også utsikten fra flere naboeiendommer på østsiden av Ingen dokumenter i reguleringssaken er unntatt offentlighet. Kommunen jobber parallelt med reguleringsplan og prosjektering av skolebygg. Arbeidet med reguleringplanen for Tverlandet skole er i tråd med Plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommentert tidligere. Det har ikke vært lagt ut kart på kommunens hjemmeside med plassering av skolen på tomta. Presentasjon av plassering av bygget på tomta (28.juni 2016) for berørte naboer er resultatet av et arbeid rådgivende konsulenter har jobbet fram over lang tid; for å finne de beste løsninger totalt sett for å planlegge en skole som fungerer internt og i nærmiljøet. Plassering av bygget ble presentert på folkemøtet. Arkitekt gikk da gjennom de kriterier som var lagt til grunn for at akkurat denne plasseringen ble valgt. Det kom på det tidspunktet ingen tilbakemeldinger på at berørte parter anså denne plasseringen som feilaktig. Plassering av bygget er gjort ut fra hensyn nevnt tidligere. Det er mye som skal hensyntas, og et nabolag blir mer eller mindre berørt av nye utbyggingstiltak.

9 Saltstraumveien(Tverlandsveien). Flere mister også kveldssol i flere timer og får en massiv vegg svært nært sine hus. Høydene på bygget blir ca 12 meter i følge arkitekten, og i tillegg kommer tekniske installasjoner på toppen av bygget. Vi mener at om bygget blir trukket meter i sørvestlig retning vil ulempene for oss i området bli vesentlig redusert. Vi mener at ulempene vil bli vesentlig redusert dersom tekniske installasjoner/ventilasjon flyttes fra toppen av bygget slik at bygget ikke under noen omstendigheter blir høyere enn 2 etasjer. Alternativt er å flytte bygget i sørvestlig retning i kombinasjon med å redusere byggets høyde med de nevnte tekniske installasjoner, slik vi forstår fra folkemøtet er fullt mulig. Kommunen ønsker vekst på Tverlandet, noe planer for bygging av ny skole viser. Høyden på bygget skal maksimalt være 12 meter inklusive tekniske rom på taket. Bygget er flyttet litt lenger ned mot havet, slik at skyggevirkningene blir litt mindre. Skyggevirkninger fra bygget vil likevel være en konsekvens. Å flytte teknisk rom ned fra taket og inn i bygget, vil ha en betydelig økt kostnad, samt at det vil gi lengre avstand mellom kjerneaktiviteter i bygget. For de som skal bruke bygget, vil dette være en ulempe. Vedtak om plassering av ny skole på Tverlandet ble gjort av Bystyret i desember Et tredje alternativ er å snu bygget180 grader og samtidig trekke det i sørvestlig retning. Det vil også komme elever og lærere til gode, slik at de slipper sørvesten og regn rett inn i skolegården. Videre vises til innspill som ble lagt fram på møtet 28.juni Valg av skoletomt. Inspill vedrørende tomtens egnethet som skoletomt: Etterlyser økonomiske overslag av kostnader som følge av sikring mot kvikkleire. Ønsker å se dette og viser til offentlighetslovens 3. Hvorfor har en ikke utredet plassering i nærheten av Asylmottaket/tidligere militær kaserne? Her vil plassering av ny skole ikke være til sjenanse for noen omkringliggende boligområder. Dessuten ville bygget kunne plasseres trygt på fjell/sandgrunn og ikke på kvikkleire. Barna ville ha lett tilgang til marka uten å måtte krysse trafikkerte veier. Det samme gjelder benyttelse av Tverlandshallen, Svømmehallen og uteområder, Disse kostnadene er ikke spesifisert på nåværende tidspunkt. De vil være en del av de kostnadene en entreprenør vil gi som en del av totalentreprisen. De kostnader som foreligger nå, er gjennomføring av 2 grunnundersøkelser. Disse er gjennomført for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon til entreprenørene som skal vurdere/detaljprosjektere sikringstiltakene. Pr nå foreligger det et bystyrevedtak på valgte plassering. Om dette skal utredes på nytt, er det nødvendig med et nytt bystyrevedtak.

10 som ville ligge i gangavstand til nytt skolebygg. Ber om at innspillene tas med i utforming og plassering av nytt skolebygg. Fylkeskommunen Ingen planfaglige merknader. Ønsker å samordne holdeplassløsning for rutebuss og skolebusser i en knutepunktsløsning. Når det gjelder planer for et kollektivknutepunkt, er dette spilt inn i prosjektet. Oppvekst og kultur er avventende til at rutebussholdeplass skal kobles til areal for skolebuss, fordi det er snakk om mange busser pr. dag og antallet forventes å øke. Derfor foreslås kollektivknutepunkt lagt på parkeringsplass til eksisterende skole hvor det i dag stopper busser.