MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 132/12 133/12 134/12 135/12 136/12 ORIENTERING DELEGERTE SAKER FORESPØRSEL OM ØKONOMISK STØTTE - STØTTEMEDLEMSKAP 2012 REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDER SØKNAD OM TILSKUDD - FORSIKRING AV KIRKEBYGG 137/12 Unntatt offentlig Ofl 13 SØKAD OM STARTLÅN TIL REFINANSIERING AV HUSLÅN - KLAGEBEHANDLING NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. september Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 11664/12 Arkivsaksnr.: 12/2313 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING Administrasjonens innstilling: 1. Nordre Land Næringshage v/per A. Rognerud. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. september Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

3 Lnr.: 11665/12 Arkivsaksnr.: 12/2314 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 20/12 SIF//MSH U63 &18 Spåtind Helse- og høyfjellshotell SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - GRAUTBUA (SPÅTIND HELSE- OG HØYFJELLSHOTELL) NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. september Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 11026/12 Arkivsaksnr.: 12/1770 Arkivnøkkel.: 223 V Saksbehandler: MEG Utskrift til: Norsk Landbruksrådgivning Oppland, Silogata, 2850 Lena Økonomi og strategi, her Plan og næring, her FORESPØRSEL OM ØKONOMISK STØTTE - STØTTEMEDLEMSKAP 2012 Sammendrag: Norsk Landbruksrådgiving Oppland har i brev av søkt om økonomisk støtte/støttemedlemskap De har søkt om et beløp på kr fra Nordre Land kommune. Rådmannen mener det er viktig at Norsk Landbruksrådgiving Oppland fortsatt kan ha mulighet til å utvikle sin brede kompetanse og bidra med ulike rådgivningstjenester ovenfor landbruket i regionen, og ønsker derfor å gi støtte til Landbruksrådgivningen. Med utgangspunkt i de beløpene som blir gitt eller har blitt gitt av de andre kommunene i Gjøvikregionen de siste årene, og ut fra det faktum at Nordre Land kommune ikke ga tilskudd i 2011, vil rådmannen tilrå et tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving Oppland på kr ,- som skal finansieres ved bruk av næringsfondet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forespørsel om økonomisk støtte støttemedlemskap 2012, søknad datert fra Norsk Landbruksrådgiving Oppland Tidligere saker der søknad om tilskudd fra Norsk Landbruksrådgiving (tidligere forsøksringen) har vært behandlet Saksopplysninger: Norsk Landbruksrådgiving Oppland har i brev av søkt om økonomisk støtte/støttemedlemskap De har søkt om et beløp på kr fra Nordre Land kommune.

5 For tiden har Landbruksrådgivningen ca. 850 medlemmer fordelt på Hadeland, Toten, Gjøvik, Land, Sør-Gudbrandsdal og Ringsaker. Hovedkontoret er på Lena, og det er avdelingskontor på Lillehammer og Dokka. Ca. 85 av medlemmene har adresse i Nordre Land kommune. For å kunne opprettholde sitt ønske om å drive landbruksrådgiving som en uavhengig og nøytral organisasjon, er det viktig for landbruksrådgivingen å få støtte fra kommunene. Støttemedlemmene får tilsendt all informasjon som går ut til medlemmene. I tillegg kan man abonnere på epostmeldinger med nyhetsstoff gjennom vekstsesongen. Vurdering: Norsk Landbruksrådgiving Oppland (tidligere Forsøksringene) sitt arbeid har hatt stor betydning for aktive gardbrukere i mange år. Noen konkrete og sentrale tjenester har vært gjødslingsplanlegging, gjennomføring av markdager og forsøk samt annen rådgivning innen jord og plantekultur. Tjenestene til Norsk Landbruksrådgiving er i stadig utvikling. Med den bredden av veiledning innen jord- og hagebruk det er behov for i det området Norsk Landbruksrådgiving Oppland dekker, er det behov for både mannskap og at de videreutvikler sin kompetanse. Norsk Landbruksrådgiving, og tidligere da forsøksringen, sitt arbeid rundt omkring i Norge har på mange måter vært det lokale bindeleddet som jordbruksnæringen har hatt til forskningen innen jordbruket, og forsøksringen og landbrukskontoret har også supplert hverandre på mange områder, og samarbeidet om ulike prosjekter. Vårt lokalkontor har også vært besøkt av gardbrukere bosatt øverst i Snertingdal. I løpet av få år er det skjedd store organisatoriske endringer med forsøksringene. Det er noen år siden vi forholdt oss til Land Forsøksring. I dag dekker Norsk Landbruksrådgiving Oppland en større del av Oppland, deriblant vårt område. Saksbehandler har kontaktet de andre kommunene i Gjøvikregionen for å høre hva de gir i tilskudd i år. Beløpet har variert mye fra kommune til kommune de siste årene. Tilbakemeldinger når det gjelder 2012 går på at Vestre Toten og Søndre Land ikke har mottatt søknad i år. Vestre Toten ga ikke tilskudd i fjor, men de har pleid å gi 5000 kr årlig. Østre Toten har tilskudd til Landbruksrådgivningen som fast budsjettpost. I 2011 økte de det årlige beløpet fra kr til kr. Hva Gjøvik gir i år vites ikke i skrivende stund, men de har gitt tilbakemelding om at de i fjor ga kr til Norsk Landbruksrådgiving Oppland og 4000 kr til FØKO (den økologiske forsøksringen, som administreres fra Hedmark). I 2011 ga ikke Nordre Land tilskudd til Landbruksrådgivningen, og det er også uvisst om det ble søkt da, siden det ikke foreligger noen registrert søknad i saksbehandlingssystemet fra Finansiering av slikt tilskudd har vært naturlig å ta fra næringsfondet, noe som også er naturlig å gjøre i denne saken. Det er begrenset hva som er disponibelt beløp på

6 næringsfondet, og da det er mange søkere gjennom året som kan være berettiget å få tilskudd fra næringsfondet fordrer det en generell nøkternhet ved tildeling av tilskudd. Oppsummering: Rådmannen mener det er viktig at Norsk Landbruksrådgiving Oppland fortsatt kan ha mulighet til å utvikle sin brede kompetanse og bidra med ulike rådgivningstjenester ovenfor landbruket i regionen, og ønsker derfor å gi støtte til Landbruksrådgivningen. Med utgangspunkt i de beløpene som blir gitt eller har blitt gitt av de andre kommunene i Gjøvikregionen de siste årene, og ut fra det faktum at Nordre Land kommune ikke ga tilskudd i 2011, vil rådmannen tilrå et tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving Oppland på kr ,- som skal finansieres ved bruk av næringsfondet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar at Nordre Land kommune gir Norsk Landbruksrådgiving Oppland tilskudd til drift i 2012 på kr ,-. 2. Tiltaket finansieres med bruk av næringsfond, og det medfører slik budsjettering: Post bidrag til andre næringsformål økes med kr ,-. Post bruk av næringsfond økes med kr ,-. NORDRE LAND KOMMUNE, den 7. september 2012 Jarle Snekkestad Rådmann Merete Glorvigen

7 Lnr.: 11663/12 Arkivsaksnr.: 12/2312 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: GSL Utskrift til: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDER Vedlegg: Saksframlegg og vedtak knyttet til prinsippsak om regionalt samarbeid om interkommunale tjenester behandlet i kommunestyrene vinteren 2012 K-sak 9/12 Notat (til nevnte sak) om «Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester kriterier for valg av samarbeidsområder» Rådmennenes vurdering av mulige samarbeidsområder (skjematisk framstilt) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Fakta: Forankring i kommunestyrene vinteren 2012 I «Strategisk plan for Gjøvikregionen » er interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon vedtatt som prioritert satsingsområde. I denne perioden er det allerede etablert samarbeid på flere områder, herunder på ikt-området og felles innkjøpsenhet. Vinteren 2012 vedtok kommunestyrene i alle kommunene i Gjøvikregionen prinsipper for regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester. Vedtakene ble innholdsmessig stort sett like, men med noen mindre tillegg i enkelte kommuner. Nordre Land kommunes vedtak har slik ordlyd; 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør som hovedregel tilfredsstille kriteriet liten politisk interesse, slik det er definert i vedlagte notat. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 4. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien

8 transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering. 5. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. Rådmennenes oppfølging av kommunestyrevedtakene Rådmennene har fulgt opp kommunestyrenes vedtak og satt fokus på å identifisere aktuelle samarbeidsområder og vurdere disse i forhold til kriteriene som framgår av pkt 1 i vedtaket. Etter at samarbeidsområdene ble identifisert, er det foretatt en systematisk og skjematisk vurdering av tiltakene. Disse følger vedlagt. For oversiktens skyld og for å vise at kriteriene i kommunestyrevedtakene er lagt til grunn gjengis malen her: Vurderingsfaktorer Økonomi: I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi økonomiske besparelser? I hvilken grad forventes samarbe idstiltaket å gi vesentlige effekter knyttet til kompetanse og / eller redusert sårbarhet? Kvalitet: I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi økt brukeropplevd kvalitet? I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi økt faglig kvalitet? Styring: I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å bi en god tilfredsstillende administrativ styring? I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi en tilfredsstillende politisk styring? Sum Verdi (1 6) Begrunnelse Tilleggskriterier Er det mulig å overføre tilstrekkelig med myndighet til regionalt nivå slik at tjenesten vil være operativ og handlingsdyktig? Vil kostnads- og effektbildet være forutstigbart og oversiktlig over tid? Er det kurant å fastsette konkrete og etterprøvbare mål? Sikres kompetansen ved overføring av personale fra deltakende kommuner? Er det tilstrekkelig at to eller flere ikke alle fem kommuner går sammen for å realisere samarbeidsprosjektet? Er det sannsynlig at samarbeidstiltaket ikke Ja / Nei

9 gir negative effekter for den enkelte kommunes virksomhet? Skala fra 1 6: 1 = i svært liten grad og 6 = i svært stor grad Den enkelte rådmann har drøftet forslag til samarbeidsområder og analysene i egen organisasjon, dvs med sine ledere. De tillitsvalgte er også orientert om arbeidet som er igangsatt og vil bli ytterligere involvert senere i prosessen. Etter en samlet vurdering vil rådmennene foreslå at det arbeides videre med forstudier på følgende samarbeidsområder: Alle; Skatt / innfordring. Er utredet og egen sak vil bli fremmet parallelt med denne saken Sentralbord Lønn Regnskap Driftsstyring eiendom Driftsstyring vann og avløp Landbrukskontor Dessuten arbeides det parallelt videre med ikt i henhold til allerede vedtatt strategi, mulig etablering av forsterket skjermet enhet for demente i samsvar med vedtatt oppfølging av samhandlingsreformen og tilsynskontor for byggesaker To eller flere: Brannvern og beredskap Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten Barnevern Nordre Land og Søndre Land I og med at vedlagte vurderingsskjemaer har relativt klare kriterier og kvantifiserte vurderinger, samt korte begrunnelser, finner ikke rådmennene det nødvendig å gi utfyllende vurderinger i saksutredningen. Vurdering: Kommunenes forpliktelser til å delta i forstudier Det er ulike oppfatninger i kommunene om det er aktuelt å etablere regionalt samarbeid på flere av de områdene som det nå foreslås å gå videre med. Rådmennene mener det uansett er riktig å delta i forstudier for å få et bedre beslutningsunderlag og ikke minst for å markere vilje til å få på plass flere regionale samarbeidsløsninger der dette er interessant. Dette samsvarer også med tidligere stadfestede prinsipielle holdninger i det regionale samarbeidet om at alle kommunene er med i tidlig utredningsfase / forstudier og at det er mulig «å hoppe av» når forstudie, eller forprosjekt er behandlet. Arbeidet med forstudiene

10 Rådmennene er opptatt av strukturert, involverende og ryddig arbeid og at PLP-metodikken legges til grunn, men det er også avgjørende at arbeidet ikke blir for tid- og ressurskrevende og at det drar ut i tid. I det videre arbeidet vil det derfor bli lagt vekt på god struktur, avgrensning i utredningsmandat og rask framdrift. For å lykkes med dette vil rådmennene være avhengig av at det avsettes ressurser til en prosjektansvarlig / koordinator for forstudiearbeidet. Det vil ikke være snakke om store kostnader for den enkelte kommune. Målsettingen er at denne saken behandles i de respektive kommunestyrer i løpet av oktober. Arbeidene med forstudiene kan starte raskt deretter og bør kunne være avsluttet innen utgangen av mars kommende år. Lokalisering I henhold til kommunestyrenes vedtak fra sist vinter, er det en målsetting om at «aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser..». I det videre arbeidet med forstudiene må denne målsettingen ivaretas. Samarbeidstiltakene er ulike i omfang og bemanning og det vil derfor være umulig å oppnå «en perfekt rettferdighet». Det er også viktig å se dette over litt tid. Noen samarbeidstiltak bør realiseres raskt, mens andre vil ta litt lengre tid å få på plass og det vil ganske sikkert også være aktuelt å etablere samarbeid på nye områder i framtida. To eller flere kommuner.. Slik det framgår av kommunestyrevedtakene sist vinter (pkt 4), er det mulig for to eller flere kommuner og ikke nødvendigvis alle fem å etablere samarbeid. Dette er viktig av flere grunner. For det første for å sikre framdrift og optimalisering av «gevinst», men også for å kunne finne fram samarbeidsområder som naturlig, eksempelvis som følge av geografi eller kommunestørrelse, kun er aktuelt for to kommuner. På den annen side er det viktig at alle kommunene ser helhet for å oppnå størst mulig samlet gevinst for alle kommunene og for å oppnå målsettingen om en hensiktsmessig geografisk fordeling / lokalisering. Oppsummering Rådmennene har med denne saken fulgt opp kommunestyrenes vedtak fra sist vinter og startet arbeidet med å realisere målsettingene som er fastsatt i det regionale samarbeidet. Vi vil avslutningsvis anmode om at alle kommunene blir med på videre utredningsarbeid for dermed å framskaffe enda bedre beslutningsunderlag for videre regionalt samarbeid. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Nordre Land kommune deltar i arbeidet med forstudier for mulig regionalt samarbeid innen de samarbeidsområder som foreslås i rådmannens saksutredning.

11 2. Prinsippene og kriteriene som ble vedtatt i kommunestyrene vinteren 2012, legges til grunn i det videre arbeidet, herunder en balansert fordeling av arbeidsplasser mellom kommunene 3. Når forstudiene foreligger, tar kommunestyret stilling til om kommunen skal være med på ytterligere utredningsarbeid med sikte på etablering av felles samarbeidstiltak. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. september Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng

12 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 6 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivkode: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Lnr.: 3755/12 Arkivsaksnr.: 12/267 Arkivnøkkel: 026 Saksbehandler: JSN Utskrift til: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - KRISTERIER FOR VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDET Vedlegg: Trykt vedlegg: Utrykt vedlegg: Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester - kriterier for valg av samarbeidsområder - notat til rådmannsgruppa for Gjøvikregionen, datert Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester - notat til rådmannsgruppa for Gjøvikregionen, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med forankring i Strategisk plan for Gjøvikregionen har Gjøvikregionen i løpet av de siste årene etablert ulike former for interkommunalt samarbeid, delvis som rene anskaffelsesprosjekt, med også ved etablering felles fagenheter, formalisert som interkommunale samarbeid iht. kommuneloven. Det er nå i gang prosesser med formål å etablere mer interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon blant kommunene i Gjøvikregionen. Rådmennene har i gang et arbeid for å lage et forslag til en pakke for nye samarbeidsområder som skal forelegges ordførerne og seinere de respektive formannskap 1 kv I denne forbindelse er det behov for å utvikle noen omforente kriterier som skal legges til grunn for valg av samarbeidsområder og premisser for organisering/etablering av nye interkommunale samarbeid.

13 Side 2 av 6 I det vedlagte notatet er det drøftet noen slike problemstillinger og sider ved regionalt samarbeid som det er viktig at alle kommunene har et avklart og omforent forhold til. Sentrale prinsipper til avklaring I tillegg til de tema som er drøftet i notatet er det behov for å avklare en del viktige prinsipp som grunnlag for et utvidet samarbeid: Funksjoner og stillinger skal fordeles på alle kommuner I vurderingen av lokalisering av et konkret samarbeid er det viktig å sikre en balansert fordeling av arbeidsplasser, kompetanse og funksjoner mellom de deltagende kommunene. For å ivareta dette prinsippet kan det være nødvendig å vurdere flere samarbeidsområder som en pakke, alternativt må en slik fordeling sikres over en rimelig tidsperiode. I noen tilfelle kan et slikt overordnet prinsipp for lokalisering stå i motstrid til andre momenter som kan være av betydning for lokaliseringsvalget. I slike tilfelle tyder erfaringer fra andre slike samarbeid at det kan være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe ulempene ved lokaliseringen. Samarbeidet kan omhandle to eller flere kommuner Ulike behov/gevinstmuligheter hos regionkommunene eller forhold knyttet til selve tjenesten/oppgaven, kan tilsi at det ikke er aktuelt at alle regionkommunene deltar i et konkret samarbeid. Det er ikke til hinder for at to eller flere av kommunene etablerer et slikt samarbeid, dersom de finner det hensiktsmessig. I hht omforent arbeidsmetodikk med bruk av PLP i slike prosjekter, vil som hovedregel alle kommuner kunne delta i forstudiefasen uten å forplikte seg, mens det vil ligge en større grad av forpliktelse i forprosjektfasen, I noen tilfelle vil det også innebære at man binder seg til masten. Grad av forpliktelse/binding må derfor avklares spesifikt ved oppstart av forprosjektfasen, eller tilsvarende fase i forberedelsesarbeidet. Dette er spesielt viktig i prosjekter hvor denne fasen omhandler anbudsprosesser og/eller annen kontraktsbinding. Enkle styringssystem Med utgangspunkt i Kommunal- og regionaldepartementets veileder om vertskommunemodellen i kommuneloven, er det i vedlagte notat skissert hvilke lovfestede modeller som kan benyttes ved formalisering av interkommunale samarbeid. I tillegg kan det være noe rent avtalebasert samarbeid, hovedsakelig i tilknytning til kjøp og salg av tjenester, men som også kan omfatte en del permanente nettverk og prosjekter. Etablering av mange slike formaliserte interkommunale samarbeid, til dels med ulikt antall deltagere, kan fort medføre utfordringer knyttet til styringsmodellen(e). I en utredning fra NIVI-analyse er det vist til en risiko for at det kan oppstå styringsproblemer, demokratisk ubalanse og svak effektivitet. Én måte å minske denne risikoen på og legge til rette for enkle styringssystem, er å begrense antall modeller for organisering/styring og anvende samme styringsmodell/-prinsipper for de ulike samarbeidsenhetene. Erfaringer fra allerede etablerte samarbeid tilsier at det er avgjørende at den enkelte kommunes representant i de aktuelle styringsfora har de nødvendige fullmakter og kan forplikte kommunen i forhold til den myndighet og de oppgaver som er gitt styringsorganet.

14 Side 3 av 6 I praksis vil det kunne bli en form for gjennomgående representasjon i slike styringsfora, da det er et begrenset antall personer på det aktuelle organisasjons-/ledernivået, i vår region gjerne kommunalsjefsnivå - i mange andre kommunesamarbeid rådmannen personlig som er kommunens representant i det styrende organet. Dette kan innebære noen utfordringer, men en slik form for gjennomgående representasjon vil også kunne legge bedre til rette for en helhetlig styring av samarbeidsporteføljen. Et premiss om enkle styringssystem, tilsier videre at man bør unngå å etablere samarbeid på områder som etter kommuneloven krever felles folkevalgt nemnd. Effektiviseringsgevinster må fordeles både til framtidig investeringer/aktiviteter og føres tilbake til de respektive kommuner Et viktig formål med interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen er å hente ut stordriftsfordeler og dermed økonomiske gevinster, enten i form av direkte gevinster/sparte ressurser eller lavere alternativkostnad. Ved direkte besparelser vil det med andre ord frigis økonomiske og/eller andre ressurser som kan settes inn på andre prioriterte områder regionalt eller lokalt. Parallelt kan det være behov for finansiering av investerings-/driftstiltak som er nødvendig for å nå evt andre målsettinger som er satt for det aktuelle samarbeidet, enten disse er av kvalitativ og/eller kvantitativ art. I slike tilfelle kan det å beholde hele eller deler av en slik direkte gevinst i virksomheten, gjøre det mulig å realisere/løse andre prioriterte delprosjekter/oppgaver. Det bør derfor tidlig i prosessen avklares hvordan en eventuell direkte gevinst i et prosjekt skal disponeres. Kostnadsfordeling i driftsfasen Det er i forbindelse med økonomi-, IKT- og innkjøpssamarbeidet etablert en fordelingsnøkkel for kostnadsfordeling, hvor prinsippene er gjennomgående. Hovedprinsippet er at 50 % av felleskostnadene fordeles likt, mens de resterende 50 % fordeles etter innbyggertall. Hvor stor del av felleskostnadene som fordeles likt kan variere noe etter en konkret vurdering avhengig av tjenestens art. Utgifter som kan knyttes direkte til en eller flere av kommunene, belastes de angjeldende kommunene direkte. Det vil også være tilfelle hvor tjenesten er av en slik art at kostnadene fordeles likt, mens andre tjenester belastes etter direkte forbruk. Regionnettet er et eksempel på at kostnadene fordeles likt, mens kostnader knyttet til transaksjonsvolum kan være eksempel på en tjeneste som belastes etter forbruk. Selv om hovedprinsippene for kostnadsfordeling er omforent og godt forankret, viser eksemplene over at kostnadsfordeling må vurderes konkret i hvert enkelt prosjekt og fortrinnsvis avklares i forbindelse med overgangen fra forstudie til forprosjekt, men som absolutt krav må den avklares som en del av forprosjektet. I tillegg til selve fordelingsnøkkelen vil det være behov for å ha noen omforente prinsipper for hvordan enkelte basic kostnadselementer skal beregnes/fastsettes. Dette gjelder for

15 Side 4 av 6 eksempel kostnader til lokaler med nødvendig infrastruktur og servicetjenester med mer i forbindelse med samlokalisering i eksisterende kommunal bygningsmasse/lokaler i vertskommunen. Kostnadsfordeling utrednings- og etableringskostnader Det må også tas stilling til hvordan kostnader som påløper i utrednings- og etableringsfasen skal fordeles. Disse kostnadene har også vært fordelt i hht prinsippene nevnt over, men også i denne fasen vil det være nødvendig å gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt prosjekt basert på de kostnadselementene som er relevante i denne fasen. Vurdering: Rådmennene i Gjøvikregionen har, med bakgrunn i et ønske fra Regionrådet, samt med bakgrunn i at flere samarbeidsområder er aktualisert (bl.a. samarbeid om skatt og innfordring), utredet hvilke kriterier som skal ligge til grunn for et utvidet interkommunalt samarbeid. I neste omgang vil rådmennene ha som ambisjon å legge fram en vurdering av hvilke konkrete samarbeidsområder som bør utredes videre. Rådmannen viser til saksfremstillingen og innstillingen, og mener de foreslåtte prinsipper og kriterier vil fungere godt som grunnlag for prioritering av konkrete samarbeidsområder. Rådmannen vil spesielt peke på behovet for å ha forpliktende vedtak i alle kommuner når det gjelder prinsippet om at funksjoner og stillinger skal fordeles på alle kommuner. I det regionale samarbeidet til nå, har flere "felles funksjoner" blitt lagt til Gjøvik. Prinsippet om at det skal sikres en balansert fordeling av arbeidsplasser, kompetanse og funksjoner mellom de deltakende kommunene, er derfor grunnleggende. Det er ikke sikkert at en slik fordeling fullt ut kan sikres gjennom tidlig å vedta en "helhetlig pakke" der alle samarbeidsområder er listet opp og fordelt en gang for alle, men at man over tid sikrer en slik fordeling og balanse. Utgangspunktet må da være at stordriftsfordeler lar seg kombinere med denne typen fordelingspolitikk, eller at andre kompenserende tiltak kan oppveie, slik at balansen mellom kommunene oppleves som rimelig. Prinsippet om at alle som hovedregel deltar i en forstudiefase er viktig, for å avklare potensiale og nytte for både enkeltkommune og region. Enda viktigere er det at kommunene, enten dette er alle fem eller færre, slutter seg til prinsippet om at deltakelse i en forprosjektfase forplikter. Gevinstrealisering er et utfordrende område. I noen tilfeller kan det tenkes at man inngår et regionalt samarbeid for å styrke et område eller en tjeneste, ikke først og fremst for å drive rimeligere. Men, i de aller fleste tilfeller legger man til grunn forventingen om stordriftsfordeler, både økonomisk og faglig. Det er viktig at de økonomiske gevinstene man har satt som mål å oppnå, dels tilbakeføres til den enkelte kommune og dels kan benyttes til å videreutvikle samarbeidet og/eller tjenesten. I saken er det redegjort for den vanlige fordelingsnøkkelen kommunene i mellom, når det gjelder både prosjekt- og driftsfinansiering. Den betyr at halvparten av felleskostnadene (prosjektegenandelen eller netto driftskostnaden) fordeles likt mellom kommunene, mens halvparten fordeles etter folketall. Denne nøkkelen gjør at Nordre og Søndre Land relativt sett betaler litt mer enn Gjøvik sammenlignet med en nøkkel der alt fordeles etter folketall, mens

16 Side 5 av 6 det for Vestre og Østre Toten kommer ut på ett. I sin innstilling legger ikke rådmannen opp til at det skal vedtas en ny basis fordelingsnøkkel, men det er viktig at denne diskusjonen spilles inn i Regionrådet. Rådmannen vil videre understreke at ut over dette må kostnadsfordelingen vurderes i hvert enkelt prosjekt. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør som hovedregel tilfredsstille kriteriet liten politisk interesse, slik det er definert i vedlagte notat. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 4. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering. 5. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. januar 2012 Jarle Snekkestad rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 18/12 Behandling: Vedtak: 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør som hovedregel tilfredsstille kriteriet liten politisk interesse, slik det er definert i vedlagte notat. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 4. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering.

17 Side 6 av 6 5. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 9/12 Behandling: Vedtak: 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør som hovedregel tilfredsstille kriteriet liten politisk interesse, slik det er definert i vedlagte notat. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 4. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering. 5. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. Rett utskrift: 12. september 2012.

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 Lnr.: 11631/12 Arkivsaksnr.: 12/2293 Arkivnøkkel.: 223 D13 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SØKNAD OM TILSKUDD - FORSIKRING AV KIRKEBYGG Sammendrag: Nordre Land kirkelige fellesråd søker om tilleggsbevilgning for å dekke sine merutgifter for å dekke en forhøyet egenandel i en forsikringssak angående skade på brannalarmsystemet, som ble ødelagt ved tordenvær. Vedlegg: Søknad dat fra Nordre Land kirkelige fellesråd. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Rådmannen viser til søknad fra Nordre Land kirkelige fellesråd, om tilskudd til reparasjon av brannalarmanlegget med Åmot kirke. Fellesrådet har tidligere fått tildelt tilskudd på kr ,- fra forsikringsfondet til skadeforebyggende tiltak. Etter at brannalarmsystemet ble installert, har deler av anlegget blitt ødelagt av tordenvær. Fellesrådet søker i denne sammenheng om tilskudd til å dekke reparasjonskostnadene ved anlegget pr kr ,50. Forvaltning av forsikringsfondet til skadeforebyggende tiltak er delegert til rådmannen, og det kunne derfor betraktes som naturlig at det er rådmannen som behandler denne søknaden som første instans. Rådmannen vil mene at det ikke er naturlig å finansiere et omsøkt tilskudd, som et tilskudd fra forsikringsfondet for skadeforebyggende tiltak. Dette fondet bidro til at brannalarmanleggene ble installert, og har heller ikke tidligere blitt brukt til å dekke forsikringstageres egenandeler ved skader. Jfr. kirkelovens 15 tilligger det kommunens ansvar å utrede utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd, til blant annet utgifter, drift og vedlikehold av kirker, mens det må tolkes at det er kirkelig fellesråd som, jfr. Kirkelovens 14, er ansvar for drift og vedlikehold av kirker, innenfor de gitte økonomiske budsjettrammer. Rådmannen betrakter derfor søknaden fra fellesrådet som en søknad om tilleggsbevilgning på budsjettert ramme.

39 Vurdering: Det er ingen tradisjon i Nordre Land kommune å gi tilleggsbevilgninger til kommunens enheter når det oppstår ekstraordinære hendelser, der enhetene får uforutsette utgifter i den størrelsesorden denne saken handler om. I disse tilfellene vil enhetene måtte dekke disse utgiftene innenfor de eksisterende rammene, og søke å tilpasse sin ordinære drift til det «nye» utgiftsnivået. Rådmannen er av den oppfatning at dette også bør gjelde i dette tilfellet. I de siste års budsjetter er alle tilgjengelige midler fordelt ut til resultatenhetene, inkludert overføring til Nordre Land kirkelige fellesråd. Dette betyr at det ikke er budsjettert med en reserve i tilfeller som det her er snakk om. Ingen av kommunens resultatenheter har de siste årene fått ekstraordinære tilleggsbevilgninger påplusset enhetens ramme. Den eneste mulighet kommunen har til å gi en «tilleggsbevilgning» til enheter er å finansiere dette av kommunens disposisjonsfond. Kommunens generelle disposisjonsfond er pr. d.d. på ca. kr. 4,037 mill.,-, noe som rådmannen anser som i minste laget for å kunne oppnå ønsket handlingsrom. Nordre Land fellesråd har hatt et disposisjonsfond på kr ,-, men dette er nå redusert til kr ,-. Begrunnelsen for denne reduksjonen er i stor grad at fellesrådet har prioritert å finansiere tiltak fra disposisjonsfondet, når kommunen ikke prioriterte tiltakene i de ordinære budsjettprioriteringene. Disse forholdene gjør at også kirkelig fellesråd, i likhet med kommunen, nå har et disposisjonsfond av en størrelse som ikke gir tilfredsstillende handlingsrom. Innenfor kommunens enheter ville en slik søknad / forespørsel blitt avslått. Dette med begrunnelse i at «gevinsten» av høy egenandel på forsikringene, som gir lavere årlig premie, i teorien blir avsatt til å kunne håndtere slike egenandeler ved eventuelle skader. I dette tilfellet, der kirkelig fellesråd ikke betaler sin egen forsikring, men får «ulempen» ved at kommunen har forhøyet egenandel, kan vurderingene bli annerledes. Til tross for dette anbefaler rådmannen at søknaden avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å avslå søknaden om tilleggsbevilgning fra Nordre Land kirkelige fellesråd til reparasjon av brannalarmanlegg i Åmodt kirke. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. september Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen