MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 78/12 79/12 80/12 81/12 82/12 83/12 84/12 ORIENTERINGER REFERATER SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV LEDNINGSNETT REHABILITERING TILLEGGSBEVILGNING (Behandles i formannskapet Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet) EIERSKAPSMELDINGEN 2011 FOR NORDRE LAND KOMMUNE (Behandles i formannskapet Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet) REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDER (Behandles i formannskapet Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet) SØKNAD OM TILSKUDD - FORSIKRING AV BYGG

2 85/12 86/12 87/12 KONTROLLUTVALGETS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL KLP - EGENKAPITALINNSKUDD 2012 (Behandles i formannskapet Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet) OMSORGSBOLIGER FOR DEMENTE (Behandles i formannskapet , eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innstillingene ettersendes/legges fram i møtet) NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. oktober Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 13270/12 Arkivsaksnr.: 12/2686 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Gjøvikregionen helse- og miljøtilsynet. 2. Rus- og kriminalpolitisk handlingsplan. 3. Innbyggerundersøkelsen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. oktober Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 13096/12 Arkivsaksnr.: 12/2630 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 17. september d.å. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. oktober Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

5

6

7

8

9

10 Lnr.: 13119/12 Arkivsaksnr.: 12/2371 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak dat Saksopplysninger: Martin Kolstad Stensli søker om fritak for kommunale verv. Han opplyser i sin søknad at han har meldt flytting til Gjøvik. Han har følgende politiske verv: kommunestyret: 1. vararepresentant hovedutvalg for LMT: 3. vararepresentant hovedutvalg for Levekår: 2. vararepresentant. I hovedutvalg for LMT er vararepresentantlista slik: 1. Unni Nysveen 2. Tore Stensrud 3. Martin Kolstad Stenslie 4. Solveig Hovde 5. Bjørnar Ridderhaugen 6. Trygve Nybakke 7. Ole Klokkersveen. I hovedutvalg for levekår er vararepresentantlista slik: 1. Sigbjørn Nydahl 2. Martin Kolstad Stensli 3. Merete Glorvigen 4. Osman Musaougullari 5. Solveig Hovde 6. Sol Elisabeth Alhan 7. Arvid Skjølås. I kommunestyret er det automatisk opprykk, mens det i hovedutvalgene skal foretas nyvalg. Vurdering:

11 Fritak fra politiske verv innvilges da Martin Kolstad Stensli ikke lenger er bosatt i kommunen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Martin Kolstad Stensli innvilges fritak fra alle politiske verv. 2. Unni Nysveen rykker opp som 1. vararepresentant til kommunestyret. 3. Som ny vararepresentant i hovedutvalg for LMT velges: Som ny vararepresentant i hovedutvalg for levekår velges: NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. oktober Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

12 Lnr.: 12982/12 Arkivsaksnr.: 12/2581 Arkivnøkkel.: M03 Saksbehandler: AER Utskrift til: LEDNINGSNETT REHABILITERING TILLEGGSBEVILGNING Sammendrag: For 2012 er det bevilget kr til rehabilitering av ledningsnett. Det er pr utført rehabilitering for kr ved utskifting av vannkummer på Torstu, rehabilitering av vann- og avløpsledning i nedre del av Meierigata, asfaltering av Hensrudvegen etter VA-arbeid 2011og økt dimensjon vannledning ut fra Torpa vannverk. Boring under Dokka elv vil bedre kvaliteten på ledningen og øke kapasiteten ved at dimensjonen økes fra 150mm til 225mm. Vannlekkasje i Dokken 8 er en utbedring etter ledningsbrudd fredag 27. juli 2012, hvor deler av ledningsnettet ble trykkløst på grunn av lekkasje. Her flyttes ledningsnettet til tomtegrense og to blinde ledninger knyttes sammen. Det er nødvendig å utbedre disse to vannlekkasjene i høst for å sikre abonnentene tilfredsstillende drikkevann og redusere driftskostnadene ved Dokka vannverk. For å utbedre vannlekkasje under Dokka elv og i Dokken industriområde er dette kostnadsberegnet til kr eks. mva. Investeringsprosjekt Renovering ledningsnett gjenstår det kr Resterende dekkes inn ved en tilleggsbevilgning på kr eks.mva. og ved en omfordeling av gjenstående midler i investeringsprosjekt Tilknytning randsoner på kr Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: For 2012 er det bevilget kr til rehabilitering av ledningsnett. Det er pr utført rehabilitering for kr ved utskifting av vannkummer på Torstu, rehabilitering av vann- og avløpsledning i nedre del av Meierigata, asfaltering av Hensrudvegen etter VA-arbeid 2011og økt dimensjon vannledning ut fra Torpa vannverk. Vurdering:

13 Det er utført planlagt rehabilitering av ledningsnettet i sommer, men det er i tillegg behov for å utføre rehabilitering av to lekkasjer på vannledningsnettet. Den ene lekkasjen ligger på vannledning som krysser Dokka elv fra Stormark til Dokka camping og den andre er i industriområdet Dokken etter vannledningsbruddet som forårsaket trykkløst ledningsnett fredag 27.juli Begge lekkasjer er viktig å få utbedret for å sikre abonnentene tilfredsstillende drikkevannsforsyning og redusere driftskostnadene ved Dokka vannverk. Boring av ny vannledning og økt dimensjon 225 mm under Dokka elv er priset med laveste pristilbud på kr eks. mva. I tillegg skal det settes ned to nye vannkummer i kommunal regi til en anslått kostnad på kr eks. mva. pr. kum. Det er knyttet stor usikkerhet til gjennomføring og kostnad til boringen da det forutsetter enkle masser å bore i. På Dokka er det store områder med grove steinmasser og det er derfor avgjørende å finne et sjikt med finere masser for å holde kostnadene nede. Det vil derfor være fornuftig å øke borekostnaden med kr eks. mva. på grunn av denne usikkerheten. Utbedring av vannlekkasje i Dokken industriområdet er en større utfordring enn en normal vannlekkasje da det er et brudd i en hovedledning som ligger under et industribygg på eiendom Dokken 8. Det er derfor prosjektert et nytt ledningsnett med vann, avløp og overvann som flyttes til tomtegrense, samtidig som det graves 50 meter ekstra langs kommunal veg Dokken for å knytte sammen to vannledninger. Med det oppnås det at to blinde ledninger saneres bort slik at det ikke er behov for frosttapping. Dette anlegget er prosjektert til kr eks. mva. Anlegg som er nødvendig å få utført i høst utgjør dermed følgende kostnad eks. mva.: Boring ny vannledning under Dokka elv kr Vannlekkasje Dokken kr Total kostnad kr Det er to aktuelle investeringsprosjekt å belaste disse kostnadene. Det er Renovering ledningsnett og Tilknytning randsoner. Det er utestående kostnader på Renovering ledningsnett som utgjør omtrent kr På følgende investeringsprosjekt gjenstår det: Renovering ledningsnett kr Tilknytning randsoner kr Gjenværende sum kr Det betyr at det totalt sett er behov for en tilleggsbevilgning på kr eks. mva. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak:

14 1. Det bevilges kr eks. mva til å gjennomføre boring av ny vannledning under Dokka elv og utbedre vannlekkasje i Dokken industriområde i Bevilgning tilføres prosjekt Renovering ledningsnett. 2. Bevilgning på kr finansieres med låneopptak. 3. Gjenstående beløp fra investeringsprosjekt Tilknytning randsoner overføres til investeringsprosjekt Renovering ledningsnett. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. oktober Jarle Snekkestad Rådmann Arne Edgar Rosenberg

15 Lnr.: 13014/12 Arkivsaksnr.: 12/2588 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: OIS Utskrift til: EIERSKAPSMELDINGEN 2011 FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Kommunestyret tar til orientering eierskapsmeldingen 2011( ) for Nordre Land kommune. Kommunestyret slutter seg til de endringer i eierskapspolitikk som framgår av meldingen side Kommunestyret ber rådmannen forsette å følge opp eierskapet i følgende selskaper : Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS Synnfjell Øst AS I/S Vinjarmoen Vedlegg: Eierskapsmeldingen 2011 for kommunene i Gjøvikregionen( ) Versjon for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - K.sak 04/12( ) Eierskapsmeldingen 2010 for Nordre Land kommune - K.sak 87/10( ) Eierskapsmeldingen 2009 for Nordre Land kommune - K.sak 39/09( ) Eierskapsmeldingen 2008 for Nordre Land kommune Saksopplysninger: Eierskapsmeldingen for 2009 var den første meldingen som ble laget etter fellesmalen for eierskapsmeldingen i Gjøvikregionen. I 2009 vedtok kommunene i Gjøvikregionen en felles eierskapspolitikk som skal sikre at kommunene framstår som profesjonelle og gode eiere. I 2011-meldingen er dette nedfelt i meldingens pkt. 3.1 Eierskapspolitikk (s. 8-10). I k.sak 04/12( ) Eierskapsmeldingen 2010 for Nordre Land kommune heter det i vedtaket : 1. Eierskapsmeldingen 2010 tas til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp eierskapet i følgende selskaper :

16 Vurdering: - Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS - Synnfjell Øst AS - I/S Vinjarmoen 3. I Eierskapsmeldingen tas det inn et statusfelt som kort beskriver hvilke kommunestyrevedtak som er fattet siden sist, hvilke endringer som er gjort ift. selskapene. Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS Se meldingen s Formannskapene i Søndre Land og Nordre Land kommuner gjorde i f.sak 135/11( ) Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarksenter AS Videre utvikling og besøkssenter vedtak om framdriften i dette arbeidet. Rådmannen antar at det vil være nødvendig og hensiktsmessig med et felles formannskapsmøte (eiermøte) innen utgangen av 2012 for å følge opp dette arbeidet. Når det gjelder de kommunale tilskuddene til selskapet, vedtok formannskapet i f.sak 29/12( ) kr i utviklingsstønad til selskapet og kr i støtte til Verdiskapingsprogrammet. Stønadene bevilges fra Næringsfondet. Synnfjell Øst AS Se meldingens s. 40. Rådmannen vil her gjenta saksframstillingen fra eierskapsmeldingen 2010 hvor rådmannen anbefalte at styret utarbeider en strategi for de kommende 10 utbyggingsårene. Rådmannen anbefaler at det avholdes eiermøte innen utgangen av I/S Vinjarmoen Styret i IS-et arbeider her med avslutningen av vedtektsarbeidet som blir lagt fram for kommunestyret i første kvartal Prinsipper om eierstyring Arbeidsgruppen for eierskapsmeldingen har med utgangspunkt i de råd vi har fått i opplæringen i eierstyring gjennomgått de gjeldene prinsipper og foreslått noen justeringer i disse. De mest vesentlige endringer er å skille klarere mellom krav til oss som eiere og styrets rolle. Forslag til justerte prinsipper er tatt inn i meldingen side 8-10, og de eksisterende som et vedlegg til meldingen. Administrasjonens innstilling:

17 Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar Eierskapsmeldingen 2011 til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til de endringer i eierskapspolitikk som framgår av meldingen side Rådmannen forsetter å følge opp : Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS, Synnfjell Øst AS og I/S Vinjarmoen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. oktober Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden

18 Lnr.: 13080/12 Arkivsaksnr.: 12/2624 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: JSN Utskrift til: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV KOMMUNALE TJENESTER - VALG AV SAMARBEIDSOMRÅDER Vedlegg: Saksframlegg og vedtak knyttet til prinsippsak om regionalt samarbeid om interkommunale tjenester behandlet i kommunestyrene vinteren 2012 Notat (til nevnte sak) om «Regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester kriterier for valg av samarbeidsområder» Rådmennenes vurdering av mulige samarbeidsområder (skjematisk framstilt) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Forankring i kommunestyrene vinteren 2012 I «Strategisk plan for Gjøvikregionen » er interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon vedtatt som prioritert satsingsområde. I denne perioden er det allerede etablert samarbeid på flere områder, herunder på ikt-området og felles innkjøpsenhet. Vinteren 2012 vedtok kommunestyrene i alle kommunene i Gjøvikregionen prinsipper for regionalt samarbeid om utvikling av kommunale tjenester. Vedtakene ble innholdsmessig stort sett like, men med noen mindre tillegg i enkelte kommuner. Nordre Land kommunes vedtak har slik ordlyd; 1. Nøkkelkriteriene for å identifisere og vurdere aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal knyttes opp til begrepene stordriftsfordeler, kvalitetsgevinster og/eller å sikre kompetanse/rekruttering. 2. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen bør som hovedregel tilfredsstille kriteriet liten politisk interesse, slik det er definert i vedlagte notat. 3. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal som hovedregel ikke omfatte områder som krever felles folkevalgt nemnd etter KL 28c. 4. Aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen som skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser, bør primært tilhøre kategorien transaksjonsbaserte tjenester. For andre områder kan det være behov for å vurdere tiltak som kan avhjelpe evt ulemper knyttet til lokalisering. 5. I aktuelle samarbeidsprosjekter inviteres alle kommunene til å delta. Dersom en eller flere kommuner ikke ønsker å delta, eller trekker seg i prosessen etter nærmere avtalt

19 prosedyre, kan to eller flere av de øvrige kommunene likevel velge å etablere samarbeidet. Rådmennenes oppfølging av kommunestyrevedtakene Rådmennene har fulgt opp kommunestyrenes vedtak og satt fokus på å identifisere aktuelle samarbeidsområder og vurdere disse i forhold til kriteriene som framgår av pkt 1 i vedtaket. Etter at samarbeidsområdene ble identifisert, er det foretatt en systematisk og skjematisk vurdering av tiltakene. Disse følger vedlagt. For oversiktens skyld og for å vise at kriteriene i kommunestyrevedtakene er lagt til grunn gjengis malen her: Vurderingsfaktorer Økonomi: I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi økonomiske besparelser? I hvilken grad forventes samarbe idstiltaket å gi vesentlige effekter knyttet til kompetanse og / eller redusert sårbarhet? Kvalitet: I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi økt brukeropplevd kvalitet? I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi økt faglig kvalitet? Styring: I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å bi en god tilfredsstillende administrativ styring? I hvilken grad forventes samarbeidstiltaket å gi en tilfredsstillende politisk styring? Sum Verdi (1 6) Begrunnelse Tilleggskriterier Er det mulig å overføre tilstrekkelig med myndighet til regionalt nivå slik at tjenesten vil være operativ og handlingsdyktig? Vil kostnads- og effektbildet være forutstigbart og oversiktlig over tid? Er det kurant å fastsette konkrete og etterprøvbare mål? Ja / Nei

20 Sikres kompetansen ved overføring av personale fra deltakende kommuner? Er det tilstrekkelig at to eller flere ikke alle fem kommuner går sammen for å realisere samarbeidsprosjektet? Er det sannsynlig at samarbeidstiltaket ikke gir negative effekter for den enkelte kommunes virksomhet? Skala fra 1 6: 1 = i svært liten grad og 6 = i svært stor grad Den enkelte rådmann har drøftet forslag til samarbeidsområder og analysene i egen organisasjon, dvs med sine ledere. De tillitsvalgte er også orientert om arbeidet som er igangsatt og vil bli ytterligere involvert senere i prosessen Etter en samlet vurdering vil rådmennene foreslå at det arbeides videre med forstudier på følgende samarbeidsområder: Alle; Skatt / innfordring. Er utredet og egen sak fremmes i løpet av Sentralbord Lønn Regnskap Driftsstyring eiendom, dvs styring og overvåkning av tekniske anlegg på kommunale bygg og anlegg Driftsstyring vann og avløp, dvs styring, overvåkning og oppfølging av tekniske anlegg Landbrukskontor Dessuten arbeides det parallelt videre med ikt i henhold til allerede vedtatt strategi, mulig etablering av forsterket skjermet enhet for demente i samsvar med vedtatt oppfølging av samhandlingsreformen og tilsynskontor for byggesaker To eller flere: Brannvern og beredskap Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten Barnevern Nordre Land og Søndre Land I og med at vedlagte vurderingsskjemaer har relativt klare kriterier og kvantifiserte vurderinger, samt korte begrunnelser, finner ikke rådmennene det nødvendig å gi utfyllende vurderinger i saksutredningen. Utvelgelsen bygger på innspill fra de enkelte kommuner og de såkalte «nøkkelkriteriene» nevnt i kommunestyrenes vedtak fra sist vinter, samt at det er omfang og potensial for gevinster både økonomiske og i forhold til kompetanse, kvalitet og redusert sårbarhet. Vurdering:

21 Kommunenes forpliktelser til å delta i forstudier Det er ulike oppfatninger i kommunene om det er aktuelt å etablere regionalt samarbeid på flere av de områdene som det nå foreslås å gå videre med. Rådmennene mener det uansett er riktig å delta i forstudier for å få et bedre beslutningsunderlag og ikke minst for å markere vilje til å få på plass flere regionale samarbeidsløsninger der dette er interessant. Dette samsvarer også med tidligere stadfestede prinsipielle holdninger i det regionale samarbeidet om at alle kommunene er med i tidlig utredningsfase / forstudier og at det er mulig «å hoppe av» når forstudie, eller forprosjekt er behandlet. Arbeidet med forstudiene Rådmennene er opptatt av strukturert, involverende og ryddig arbeid og at PLP-metodikken legges til grunn, men det er også avgjørende at arbeidet ikke blir for tid- og ressurskrevende og at det drar ut i tid. I det videre arbeidet vil det derfor bli lagt vekt på god struktur, avgrensning i utredningsmandat og rask framdrift. For å lykkes med dette vil rådmennene være avhengig av at det avsettes ressurser til en prosjektansvarlig / koordinator for forstudiearbeidet. Det vil ikke være snakke om store kostnader for den enkelte kommune. I tillegg til egeninnsats fra alle kommunene, anslås behovet for innleie til en kostnad på samlet kroner i forstudiefasen. Målsettingen er at denne saken behandles i de respektive kommunestyrer i løpet av oktober. Arbeidene med forstudiene kan starte raskt deretter og bør kunne være avsluttet innen utgangen av mars kommende år. Lokalisering I henhold til kommunestyrenes vedtak fra sist vinter, er det en målsetting om at «aktuelle samarbeidsområder i Gjøvikregionen skal inngå i en helhet med tanke på å oppnå en balansert fordeling av arbeidsplasser..». I det videre arbeidet med forstudiene må denne målsettingen ivaretas. Det er også viktig å se dette over litt tid. Noen samarbeidstiltak bør realiseres raskt, mens andre vil ta litt lengre tid å få på plass og det vil ganske sikkert også være aktuelt å etablere samarbeid på nye områder i framtida. To eller flere kommuner.. Slik det framgår av kommunestyrevedtakene sist vinter (pkt 4), er det mulig for to eller flere kommuner og ikke nødvendigvis alle fem å etablere samarbeid. Dette er viktig av flere grunner. For det første for å sikre framdrift og optimalisering av «gevinst», men også for å kunne finne fram samarbeidsområder som naturlig, eksempelvis som følge av geografi eller kommunestørrelse, kun er aktuelt for to kommuner. På den annen side er det viktig at alle kommunene ser helhet for å oppnå størst mulig samlet gevinst for alle kommunene og for å oppnå målsettingen om en hensiktsmessig geografisk fordeling / lokalisering. Kostnadsfordeling

22 Etter innspill fra flere kommuner, er det enighet om at kostnadsfordeling mellom kommuner (gjelder både investering og drift) bør drøftes på nytt og at det i regionen fattes et prinsippvedtak om hvilken kostnadsfordelingsmodell som skal legges til grunn (i alle fall for denne type saker). Så langt er det i hovedsak operert med 50 % fast beløp og 50 % etter folketall. Hvilken modell som skal velges for framtida, er ikke drøftet inngående og det anbefales derfor at rådmennene får i oppgave å utrede dette og at det foretas en avklaring før, eller parallelt med behandling av forstudiene kommende vinter. Forholdet til de ansatte Som nevnt innledningsvis, er de hovedtillitsvalgte orientert om arbeidet som nå settes i gang. Disse vil også bli involvert undervegs. Forstudiene vil også bli organisert slik at ansatte innen de ulike fagområdene fra alle kommunene vil delta i utredningsarbeidet. Dersom det skjer samordning / sammenslåing på enkeltområder, vil naturligvis lov og avtaleverk bli fulgt. Dette sikrer involvering og at de ansattes rettigheter vil bli ivaretatt i samsvar med prosedyrer og regelverk. Oppsummering Rådmennene har med denne saken fulgt opp kommunestyrenes vedtak fra sist vinter og startet arbeidet med å realisere målsettingene som er fastsatt i det regionale samarbeidet. Vi vil avslutningsvis påpeke viktigheten av at alle kommunene blir med på videre utredningsarbeid for dermed å framskaffe enda bedre beslutningsunderlag for videre regionalt samarbeid. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar til orientering at Nordre Land kommune deltar i arbeidet med forstudier for mulig regionalt samarbeid innen de samarbeidsområder som foreslås i rådmannens saksutredning. Dette gjelder følgende områder: Alle kommuner; Skatt / innfordring. Er utredet og fremmes som egen sak i løpet av 2012 Sentralbord Lønn Regnskap Driftsstyring eiendom Driftsstyring vann og avløp Landbrukskontor Dessuten arbeides det parallelt videre med ikt i henhold til allerede vedtatt strategi, mulig etablering av forsterket skjermet enhet for demente i samsvar med vedtatt oppfølging av samhandlingsreformen og tilsynskontor for byggesaker

23 To eller flere kommuner: Brannvern og beredskap Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten Barnevern Nordre Land og Søndre Land 2. Prinsippene og kriteriene som ble vedtatt i kommunestyrene vinteren 2012, legges til grunn i det videre arbeidet, herunder en balansert fordeling av arbeidsplasser mellom kommunene 3. Når forstudiene foreligger, tar kommunestyret stilling til om kommunen skal være med på ytterligere utredningsarbeid med sikte på etablering av felles samarbeidstiltak. 4. Rådmennene gis i oppdrag å utrede modell(er) for kostnadsfordeling til investering og drift ved regionale samarbeidstiltak med sikte på en omforent løsning senest innen behandling av forstudiene i de respektive kommunestyrer. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. oktober Jarle Snekkestad rådmann

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 Lnr.: 11841/12 Arkivsaksnr.: 12/2293 Arkivnøkkel.: 223 D13 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SØKNAD OM TILSKUDD - FORSIKRING AV BYGG Sammendrag: Nordre Land kirkelige fellesråd søker om tilleggsbevilgning for å dekke sine merutgifter for å dekke en forhøyet egenandel i en forsikringssak angående skade på brannalarmsystemet, som ble ødelagt ved tordenvær. Vedlegg: Søknad datert fra Nordre Land kirkelige fellesråd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen viser til søknad fra Nordre Land kirkelige fellesråd, om tilskudd til reparasjon av brannalarmanlegget med Åmot kirke. Fellesrådet har tidligere fått tildelt tilskudd på kr ,- fra forsikringsfondet til skadeforebyggende tiltak. Etter at brannalarmsystemet ble installert, har deler av anlegget blitt ødelagt av tordenvær. Fellesrådet søker i denne sammenheng om tilskudd til å dekke reparasjonskostnadene ved anlegget pr kr ,50. Forvaltning av forsikringsfondet til skadeforebyggende tiltak er delegert til rådmannen, og det kunne derfor betraktes som naturlig at det er rådmannen som behandler denne søknaden som første instans. Rådmannen vil mene at det ikke er naturlig å finansiere et omsøkt tilskudd, som et tilskudd fra forsikringsfondet for skadeforebyggende tiltak. Dette fondet bidro til at brannalarmanleggene ble installert, og har heller ikke tidligere blitt brukt til å dekke forsikringstageres egenandeler ved skader. Jfr. kirkelovens 15 tilligger det kommunens ansvar å utrede utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd, til blant annet utgifter, drift og vedlikehold av kirker, mens det må tolkes at det er kirkelig fellesråd som, jfr. Kirkelovens 14, er ansvar for drift og vedlikehold av kirker, innenfor de gitte økonomiske budsjettrammer. Rådmannen betrakter derfor søknaden fra fellesrådet som en søknad om tilleggsbevilgning på budsjettert ramme. Vurdering:

46 Det er ingen tradisjon i Nordre Land kommune å gi tilleggsbevilgninger til kommunens enheter når det oppstår ekstraordinære hendelser, der enhetene får uforutsette utgifter i den størrelsesorden denne saken handler om. I disse tilfellene vil enhetene måtte dekke disse utgiftene innenfor de eksisterende rammene, og søke å tilpasse sin ordinære drift til det «nye» utgiftsnivået. Rådmannen er av den oppfatning at dette også bør gjelde i dette tilfellet. I de siste års budsjetter er alle tilgjengelige midler fordelt ut til resultatenhetene, inkludert overføring til Nordre Land kirkelige fellesråd. Dette betyr at det ikke er budsjettert med en reserve i tilfeller som det her er snakk om. Ingen av kommunens resultatenheter har de siste årene fått ekstraordinære tilleggsbevilgninger påplusset enhetens ramme. Den eneste mulighet kommunen har til å gi en «tilleggsbevilgning» til enheter er å finansiere dette av kommunens disposisjonsfond. Kommunens generelle disposisjonsfond er pr. d.d. på ca. kr. 4,037 mill.,-, noe som rådmannen anser som i minste laget for å kunne oppnå ønsket handlingsrom. Nordre Land fellesråd har hatt et disposisjonsfond på kr ,-, men dette er nå redusert til kr ,-. Begrunnelsen for denne reduksjonen er i stor grad at fellesrådet har prioritert å finansiere tiltak fra disposisjonsfondet, når kommunen ikke prioriterte tiltakene i de ordinære budsjettprioriteringene. Disse forholdene gjør at også kirkelig fellesråd, i likhet med kommunen, nå har et disposisjonsfond av en størrelse som ikke gir tilfredsstillende handlingsrom. Innenfor kommunens enheter ville en slik søknad / forespørsel blitt avslått. Dette med begrunnelse i at «gevinsten» av høy egenandel på forsikringene, som gir lavere årlig premie, i teorien blir avsatt til å kunne håndtere slike egenandeler ved eventuelle skader. I dette tilfellet, der kirkelig fellesråd ikke betaler sin egen forsikring, men får «ulempen» ved at kommunen har forhøyet egenandel, kan vurderingene bli annerledes. Til tross for dette anbefaler rådmannen at søknaden avslås. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å avslå søknaden om tilleggsbevilgning fra Nordre Land kirkelige fellesråd til reparasjon av brannanlegg i Åmodt kirke. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10.september Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

47

48 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: Kommunestyret vedtar å avslå søknaden om tilleggsbevilgning fra Nordre Land kirkelige fellesråd til reparasjon av brannanlegg i Åmodt kirke.

49 Lnr.: 13094/12 Arkivsaksnr.: 12/2518 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: Utskrift til: KONTROLLUTVALGETS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Vedlegg: Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet i møte 17. september d.å. som sak 35/2012 plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Saken oversendes til sluttbehandling i kommunestyret. Administrasjonens innstilling: Kontrollutvalget vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for perioden godkjennes. 2. Kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta omprioriteringer, og å igangsette undersøkelser på eget initiativ, dersom det i planperioden oppstår behov for kontroll på andre områder enn det som fremgår i planen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. oktober Birgit Felde Sevaldrud Kontrollutvalgets leder

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61 Lnr.: 12576/12 Arkivsaksnr.: 12/2509 Arkivnøkkel.: 202 Saksbehandler: JLM Utskrift til: KLP - EGENKAPITALINNSKUDD 2012 Sammendrag: Rådmannen anbefaler at egenkapitalinnskuddet i KLP, kr , finansieres med bruk av disposisjonsfond - pensjonsfond. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: KLP har innkrevd egenkapitalinnskudd fra alle sine kunder årlig siden Hensikten med innkalling av slik kapital er en styrking av KLP s økonomi, og det er styret i KLP som fastsetter egenkapitalsinnskuddet. Egenkapitalinnskuddene skal føres under anleggsmidler med opprinnelig verdi, og må derav føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskudd er en eierandel som regnskapsmessig skal behandles som kjøp av aksjer og andeler. Det er ikke tillatt og lånefinansiere egenkapitalinnskudd, jfr. Kommunelovens 50. Kommunen må derfor finne finansiering andre steder. Vurdering: Innkalling av egenkapital i KLP er ikke med i opprinnelig investeringsbudsjett for Dette skyldes at størrelsen på egenkapitalinnskuddet ikke var kjent på budsjetteringstidspunktet for budsjett 2012, samt at formannskapet ikke valgte å prioritere en bevilgning av ukjent størrelse inn i budsjettet. Rådmannen er av den formening at egenkapitalinnskuddet til KLP på kr ,- bør finansieres ved bruk av fond. Som nevnt ovenfor er ikke dette en type investering som kan finansieres gjennom låneopptak. Det eneste alternativet til å finansiere gjennom bruk av

62 fond, er derfor å overføre ledige driftsmidler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Før årsoppgjøret er det usikkert i hvor stor grad det er tilgjengelige midler i denne størrelsesorden i driftsbudsjettet. Det anbefales derfor å finansiere innkallingen av egenkapitalinnskuddet fra pensjonsfondet. Dersom årsresultatet for kommunen viser seg å bli positivt, kan eventuelt dette fondet tilføres midler i størrelsesorden det innkallingen av egenkapitalinnskuddet representerer. Etter at egenkapitalinnskuddet de siste tre år også er finansiert med pensjonsfond nærmer det seg en nedre grense for hva fondets saldo bør være for å kunne benyttes til det fondet ble avsatt for. Dette fondet var opprinnelig tenkt brukt til å saldere løpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet, i de tilfeller der kommunens pensjonskostnad etter avregningen viser seg å bli høyere enn budsjettert. Innkalling av egenkapitalinnskudd er ikke et typisk investeringstiltak, og rådmannen foreslår at finansieringen dekkes fra kommunens disposisjonsfond avsatt til pensjon. Dette fondet reduseres derav fra kr ,- med kr ,- til kr ,-. Rådmannens anbefaling skyldes i stor grad fravær av alternativer, og det vil være nødvendig å finne andre finansieringskilder til slike investeringstiltak ved senere anledninger. Alternativt kan egenkapitalinnskuddet finansieres fra generelt disposisjonsfond, men dette ansees av rådmannen å være et mindre godt alternativ. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at egenkapitalinnskudd KLP for 2012, kr ,- finansieres ved bruk at disposisjonsfond avsatt til pensjon. NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. september Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen

63 Lnr.: 12698/12 Arkivsaksnr.: 12/2545 Arkivnøkkel.: H30 Saksbehandler: JLM Utskrift til: OMSORGSBOLIGER FOR DEMENTE Sammendrag: Lokalisering av demensboliger ble behandlet i kommunestyret i sak 55/12 den Kommunestyret vedtok da: «Det gjøres en nærmere vurdering av lokaliseringsalternativ, med tegninger, av aktuelle alternativ ved Landmo og Korsvoll, og eventuelt andre aktuelle områder, inkl. arkitektonisk aktuell løsning innvendig i omsorgsboligene og skisser for sansehagen, før videre reguleringsplanarbeid fullføres.» Å finne egnede areal for omsorgsboliger for demente kan løses på en god måte både i Torpa og på Dokka, både i tilknytning til eksisterende omsorgstilbud eller uavhengig av dette. Det finnes ingen regulerte områder som i dag favner formålet. Det vil si at det må gjennomføres en reguleringsprosess uavhengig av ønske om areal. Administrasjonen har utarbeidet en skisse som viser hvordan anlegget kan se ut som et hjelpemiddel for å vurdere egnet areal i forhold til arealbehovet. Vedlegg: Kart med påtegninger Presentasjon med bilder Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Det ville være meget fordyrende å få utarbeidet arkitekttegninger for alle aktuelle arealalternativ. Arkitektoniske løsninger innvendig utarbeides for valgt areal når arealet er vedtatt. Form og størrelse på bygget vil avhenge av byggetomta, og det må tilpasses arealet som velges. Administrasjonen har utarbeidet skisser som viser i målestokk bygget og hagens størrelsesforhold. Det er tidligere anslått et bygg på ca m². Bygget skal inneholde 16 boenheter på ca. 35 m², fellesareal (ca. 200m²), personalrom og teknisk rom. Størrelsen på sansehagen vil avhenge av terrenget innenfor valgt areal. Prinsipper om universell utforming vil ligge til grunn, og arealet som kreves bør derfor være tilnærmet flatt (maks. stigning 1:20). Størrelsen avhenger også av hvor mange brukere, ansatte og besøkende som skal ha mulighet til å benytte den. Anlegget må ha parkeringsmuligheter for ansatte og pårørende. Det understrekes at dette er skisser utarbeidet uten arkitektfaglig kompetanse, og at det vil engasjeres fagpersoner til dette når arealet er vedtatt. Formålet er å vise hvor stor plass et slikt anlegg krever. Skissene er vedlagt saken og er i målestokk 1:500 og 1:1000.

64 En sansehage skal være trygg og sikker, det vil si at det er et lukket anlegg, med muligheter for vandring i rundløyper, med ulike «rom» hvor sansene stimuleres hver for seg. Det skal være lett å orientere seg, og brukerne skal kunne bli aktivisert. Skissene over sansehagen inneholder en rundløype med sitteplasser, trær, bærbusker, vedplass, bed med urter og blomster og et vannspeil. En liten lekeplass vil også gjøre det enklere for besøkende å ha med seg barn. Følgende bør vektlegges i valg av areal: Noenlunde flatt terreng (etter evt. bearbeiding) Stort nok areal (også for evt. utvidelse av tilbudet) Mulighet for sambruk av sansehage men andre brukergrupper f.eks psykisk utviklingshemmede. Hva er alternativ/ riktig bruk av arealet? (Rolig og skjermet beliggenhet (begrensning av inntrykk)) Muligheter for tilkobling av offentlig vann og avløp, samt tilkobling til fjernvarmeanlegg Det finnes ingen regulerte områder som i dag favner formålet. Det vil si at det må gjennomføres en reguleringsprosess uavhengig av ønske om areal. Arealets egnethet for formålet demensboliger er en side av saken, mens arealets verdi til annet bruk må også vektlegges i sammenhengen. For å utnytte areal innenfor for eksempel Landmoområdet, må derfor helheten tas i betraktning, for å oppnå gode løsninger og god utnyttelse av arealene. Men før en kommer så langt som til vurdering av spesifikke areal, vil det være andre faktorer/ argument som bør tillegges særskilt vekt. Dette bør i første rekke ligge til grunn for valg av lokalisering på Dokka eller i Torpa. Omsorgsboligene for demente vil være en egen enhet med personale som kun jobber her. Samlokalisering vil likevel være positivt med tanke på sambruk av sansehagen, parkeringsplass og varmeløsning. Dersom det er av betydning at tilbudet blir etablert i tilknytning til andre omsorgstilbud, bør dette også være en del av argumentasjonen. Vurdering:

65 LOKALISERINGSALTERNATIV DOKKA Det er vedtatt i kommuneplanen at hovedtyngden av ny boligetablering skal tilrettelegges på Dokka. Størstedelen av kommunens innbyggere bor geografisk nærmere Dokka enn Torpa. Dette tilsier at flere vil få kortere veg både til arbeid og besøk hvis omsorgsboligene lokaliseres på Dokka. Bedre tilgang til kollektivtransport og kortere reisevei er en fordel med tanke på reduksjon i utslipp av klimagasser. Muligheten for transport med sykkel eller gåtur er positivt med tanke på å fremme befolkningens helsetilstand. Vurdering av arealalternativer på Dokka 1. Øygarden (kommunalt eid) område nordvest i reguleringsplan for Ruudskogen, mot Snertin/ Jettestuen grustak. Område som er regulert til boligformål i reguleringsplan for Ruudskogen er nå kommunalt eid. Areal regulert til jord- og skogbruk/ LNF- område må omreguleres for å få tilstrekkelig areal. Flatt og lett utnyttbart areal. En høyspentledning går gjennom området. Denne må legges i jorda. Det vil være nødvendig å ta hensyn til støyproblematikk i forbindelse med grustaket. 2. Landmo (kommunalt eid) parkeringsplass i øst mellom Gamlevegen og Landmovegen. Arealet er relativt flatt men noe trangt. Mulighet for sambruk. Blir nødvendig å etablere parkeringsplasser et annet sted. Bygging her eliminerer alle parkeringsplasser ved helsehuset og Landmo, og besøkende til legetjenesten, helsehuset og Landmo vil måtte få meter gangavstand til parkeringsplass. 3. Landmo (kommunalt eid) parkeringsplass nordvest for Landmo langs Gamlevegen. Blir nødvendig å etablere parkeringsplasser et annet sted.. Flatt areal med noe begrenset areal. Mulighet for sambruk, men pga lite areal vil en sansehage bli liten. Kan danne et skjermet tun sammen med eksiterende omsorgsboliger vest for parkeringsplassen.. 4. Området sørvest for Landmo (kommunalt eid) mellom Landmovegen, Storgata og Lillehammervegen; trafikk- og støybelastet, andre formål bør vurderes for arealet fremfor omsorgsboliger. Arealet er flatt men noe begrenset pga byggegrenser mot fylkesveien. Mulighet for sambruk av sansehage. 5. Molia (privat eid) - uregulert forslått som nytt fremtidig boligareal i forslag til kommunedelplan for Dokka. Noe utfordrende terreng som krever mer areal. Et av de mest attraktive områdene for ny boligetablering på Dokka. Adkomst må løses i plansammenheng. 6. Tonlia (kommunalt eid) regulert til boligformål eneboliger. En etablering i et slikt område krever omtanke og en tilbaketrukket plassering med god skjerming. Noe utfordrende terreng som krever mer areal. Et av de mest attraktive områdene for ny boligetablering på Dokka. 7. Torstumoen knapphet på areal og flomproblematikk. Tomtene på det aktuelle forslaget til reguleringsplan her er smale, ca 30 m, slik at det må eventuelt legges til (kjøpes) nytt areal for å få hensiktsmessig tomt til boligene og sansehagen. En endring av bruken av arealet, om en likevel skulle gå for å bygge innenfor gjeldende forslag til reguleringsplan, vil sannsynligvis kreve at reguleringsplanen legges ut for høring en gang til. I høringsrunden fra 2011 kom det merknader fra NVE. Ifølge NVE s foreløpige flomsonekart er hele planområdet utsatt ved en 200-års flom- NVE anbefaler ikke utbygging på flomutsatt areal. Flomsonen går ved 146 moh og Torstumoen ligger på 145 moh. Dette betyr at terrenget må heves opptil 1,5 meter for å tilfredsstille bygningsvedtaket som sier at grunnmurtoppen skal ligge på 146,5 moh. Et bygg på Torstumoen, bygd på en såle forhøyet 1,5 meter i terrenget, vil være veldig dominerende i nærområdet, og da spesielt for eksisterende boligeiendommer i Nordligata. Det kan beregnes om lag m3

66 masse for å heve terrenget for selve bygget med disse 1,5 høydemetre. Dette kan kostnadsberegnes til ca. kr ,-. Som et alternativ til å heve grunnen på tomta kan det vurderes en flomvoll. Erfaringstall fra NVE tilsier kostnader på et slikt flomtiltak på kroner pr. løpemeter. En slik flomvoll bygd kun rundt den aktuelle eiendommen, vil etter disse anslagene beløpe seg til vel kr. 1,2 mill. 8. Bjørkelykkja (Nordsinni) privateid byggeområde. Terrenget er bratt og vanskelig å utnytte til boligformål. Uaktuelt også fordi grunneier ønsker å omregulere området. LOKALISERINGSALTERNATIV TORPA Det er også vedtatt i kommuneplanen at det skal tilrettelegges for konsentrert boligutbygging i Elveromsfeltet i Torpa. Sentralisert bosetting er en sterk trend i vårt samfunn og det er ønskelig å bevare levende grender i kommunen. Ved å lokalisere omsorgsboligene i Torpa vil det gi arbeidsplasser med større nærhet til de som bor i utkanten av kommunen. Vurdering av arealalternativer i Torpa (begge er kommunalt eid) 9. Område sørvest for Korsvoll rolig og godt skjermet, terreng som kan tilpasses. Lite begrensning på areal og mulighet for sambruk. 10. Elveromsfeltet bak Furuholtet. Ett område med noenlunde flatt terreng. Foreløpig rolig og skjermet, krever at dette opprettholdes når resten av boligfeltet bygges ut. Mulighet for sambruk med boliger for psykiskutviklingshemmede. SAMLET VURDERING Rådmannen har gjort vurderinger av om det i det er forsvarlig å anbefale bygging av 16 omsorgsboliger, når kommunen parallelt diskuterer kutt i kommunale tjenester i budsjettsammenheng. Bygging av 16 omsorgsboliger til en netto investeringsutgift på ca millioner vil belaste kommunen med rente- og avdragsutgifter årlig i størrelsesorden kr. 2,5 3,0 mill. I tillegg kommer driftskostnader ved omsorgsboligene, tidligere kostnadsberegnet til ca. kr. 2,5 mill netto på årsbasis. I disse forutsetningene er bemanningen ved dagens Soltun-tilbud i stor grad flyttet til nye omsorgsboliger. I disse anslagene er det derfor forutsatt at Soltun i fortsettelsen ikke skal bemannes. Den siste tids erfaringer med overbelegg, både på Korsvoll og Landmo, viser at det vil være behov for frigjøring av disse plassene, og det er derfor ikke realistisk å ta ut hele dagens bemanningsnorm på Soltun. Ved en omdisponering av Soltun-avdelingen, til «overbeleggsplasser», korttids- og rehabiliteringsplasser jfr samhandlingsreformen, vil det derfor anslagsvis være nødvendig med en bemanning på 9-10 årsverk, tilsvarende ca kr. 4-5 mil. Til tross for dette er rådmannen av den oppfatning av at vi ikke har mulighet til å utsette byggingen, sett i lys av overbeleggsituasjonen, og sannsynlige økte behov for tjenester av denne type. Det vil både på Dokka og i Torpa kunne etableres en god løsning, men sett i lys av nasjonale transportøkonomiske og miljømessige føringer vil rådmannen anbefale at omsorgsboligene bygges i Dokka-området. Størstedelen av kommunens innbyggere bor geografisk nærmere Dokka enn Torpa. Dette tilsier at flere vil få kortere veg både til arbeid og besøk hvis

67 omsorgsboligene lokaliseres på Dokka. Bedre tilgang til kollektivtransport og kortere reisevei er en fordel med tanke på reduksjon i utslipp av klimagasser. Når det gjelder lokalisering av omsorgsboligene, mener rådmannen at flere av alternativene ikke er hensiktsmessige. Alternativ Bjørkelykkja består av ulendt terreng, ikke muligheter for fjernvarme og i privat eie. Alternativ Torstumoen vurderes ikke hensiktsmessig på grunn av NVE s flomsonevurderinger, samt at tomtearealet er i minste laget, og eventuelt videre oppkjøp av grunn er nødvendig. Alternativ Tonlia betyr et betydelig inngrep i et boligfelt i vekst, der kommunen markedsfører attraktive boligtomter for nyetablering. Rådmannen mener det vil være lite hensiktsmessig å legge beslag på 4-5 boligtomter i dette boligfeltet til omsorgsboliger. I tillegg har det aktuelle arealet en betydelig større høydeforskjell en ønskelig. Landmo parkeringsplass (alt 2 i kartutsnitt) er i minste laget, og vil legge beslag på hele dagens parkeringsareal. Dette ville innebære at det ikke var tilgjengelige parkeringsplasser for besøkende til Landmo eller helsehuset/legestasjon i umiddelbar nærhet til inngangspartiene. Landmo parkeringsplass (lat 3 i kartutsnitt) er vurdert til å være for lite ut fra vurdert arealbehov. Rådmannen mener at vi da står igjen med alternativene Landmo vest (alt 1 i kartutsnitt), Øygardsjordet og Molia. Av disse alternativene er arealene ved Landmo vest og Øygardsjordet i kommunalt eie. Alternativ Molia består av ulendt terreng og er i privat eie. Det er av rådmannen vurdert som det minst hensiktsmessige areal av de tre aktuelle. Alternativ Landmo vest er et flatt areal, med lett tilgang til de fasilitetene rådmann har lagt vekk på (vann(/avløp/fjernevarme). Arealet har umiddelbar nærhet til det allerede eksisterende tjenestetilbudet på Landmo. Nærheten til Landmo gir også muligheter til en sambruk av en opparbeidet sansehage, og i noen grad muligheter for å være en del av et større faglig miljø for de ansatte i omsorgsboligene. Arealet ligger i et noe støyutsatt området, da det er forholdsvis store trafikkerte veier på to sider av arealet. Dersom omsorgsboligene bør bygges i et område der det «er litt liv og røre» og beboerne ikke nødvendigvis bør skjermes for ytre påvirkning av støy, kan dette alternativet være det mest aktuelle. Alternativ Øygardsjordet er et flatt areal, med lett tilgang til de fasilitetene rådmann har lagt vekk på (vann(/avløp/fjernevarme). Arealet har nærhet til det allerede eksisterende tjenestetilbudet på Landmo, men ikke så nært at det er aktuelt med sambruk av en opparbeidet sansehage. Arealet ligger i innerst i et boligfelt under utvikling (to-manns boliger og leilighetsbygg). Området er rolig, og den eventuelle støyutfordringen fra nærliggende grustak vil i løpet av få år sannsynligvis bli vesentlig redusert. Dersom omsorgsboligene bør bygges i et område der det er rolige omgivelser og beboerne bør skjermes for ytre påvirkning av støy, kan dette alternativet være det mest aktuelle. Ut over de momenter som har vært belyst, vil rådmannen anbefale en lokalisering til Øygardsjordet. Dette er en romslig tomt med en god beliggenhet. Innenfor dette arealet vil det, om ønskelig, også være mulig med en videre utbygging av flere omsorgsboliger, kanskje inntil 16 nye, med felles bruk av sansehagen.

68 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å råde Formannskapet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at 16 omsorgsboliger for demente lokaliseres Øygardsjordet på Dokka. 2. Kommunestyret vedtar at arealet omreguleres slik at det kan benyttes til omsorgsbolig for demente. 3. Det igangsettes et forprosjekt i forhold til byggingen av omsorgsboligene. Forprosjektet finansieres innenfor en ramme på kr ,- bevilget i K-.sak 32/12. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. oktober 2012 Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87 Behandling i Hovedutvalg for levekår: Ola Tore Dokken (SP) fremmet nytt forslag til pkt. 1 Bytte ut alternativ lokalisering med Elverum AVSTEMMING: Dokkens forslag falt med 4 mot 5 stemmer. Odd Inge Sanden (AP) fremmet forslag om et nytt pkt. 4 Nordre Land demensforening representeres inn i prosjektarbeidet. AVSTEMMING: Sandens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at 16 omsorgsboliger for demente lokaliseres Øygardsjordet på Dokka. 2. Kommunestyret vedtar at arealet omreguleres slik at det kan benyttes til omsorgsbolig for demente. 3. Det igangsettes et forprosjekt i forhold til byggingen av omsorgsboligene. Forprosjektet finansieres innenfor en ramme på kr ,- bevilget i K-.sak 32/ Nordre Land demensforening representeres inn i prosjektarbeidet.