Prosjekt Cooperation to enhance coastal tourism development ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt 208023 Cooperation to enhance coastal tourism development (2011-2014)"

Transkript

1 Resultatrapport Prosjekt Cooperation to enhance coastal tourism development ( ) Finansiering: Norges forskningsråd, programmet BIONÆR og Hurtigruten ASA 1. Bakgrunn og målsettinger for prosjektet Kystturismen utvikler seg i Norge, men det er utfordringer, bl.a. når det gjelder profesjonalitet og lønnsomhet. Lønnsomhet avhenger av et attraktivt tilbud, markedskunnskap og kapasitetsutnytting. Samarbeid mellom aktører i reiselivsnæringen og mellom reiseliv og andre næringer kan bidra til dette. Nærings- og fiskeridepartementet (tidligere Fiskeri- og kystdepartementet) har understreket behovet for økt samarbeid mellom sjømatnæringen og reiselivsnæringen og mener at dette vil bidra til en styrket posisjon for Norge som reisemål og sjømatnasjon. I tillegg til slikt tverrsektorielt samarbeid er det viktig å styrke samarbeidet mellom små og store så vel som rurale og urbane aktører. Det har vært gjennomført få studier av utvikling av kystturisme under de betingelser som råder i Norge. Prosjektet («CoastTour») har hatt som formål å bidra til ny kunnskap ved å samle og systematisere empiriske data og gjennomføre analyser av viktige aspekter ved samarbeid og utvikling av norsk kystturisme. Hovedmålet med prosjektet har vært å besvare forskningsspørsmålet: Kan samarbeid mellom aktører på tvers av næringer, størrelse og urban-rural lokalisering føre til utvikling i kystturismen? For å belyse dette spørsmålet har prosjektet fokusert på følgende underspørsmål (delmål): 1. Hvis samarbeid spiller en rolle, hvilke former for samarbeid eksisterer og er hensiktsmessige? Hvordan er samarbeidet strukturert? Er samarbeidet omfattende og stabilt eller preget av tilfeldighet og midlertidighet? Hvilke holdninger og erfaringer har aktørene når det gjelder samarbeid? 2. Hvordan kan samarbeid påvirke tilbudet innenfor norsk kystturisme i form av produktkombinasjoner («totalt produkt»), kvalitet og differensiering i forhold til ulike kundegrupper? Har samarbeid innflytelse på salget? 3. På hvilke måter kan samarbeid utvikle og forbedre kundegrunnlaget? Leder samarbeid til oppdagelse av nye markeder og kontakt med nye kundesegmenter? Påvirker samarbeid antall og typer av besøkende? 4. Hva karakteriserer rammebetingelsene for samarbeid i kystturismen? Hva er de viktigste barrierene og suksess faktorene? Hva kan aktørene selv gjøre for å oppnå bedre samarbeid? Hvordan kan rammebetingelsene utvikles og tilpasses? 2. Oppnådde resultater ut fra målsettingene Case-studiene i prosjektet har vist at samarbeid er en essensiell faktor i utvikling av norsk kystturisme. Vi har identifisert og dokumentert samarbeid både mellom bransjer i reiselivsnæringen og mellom reiseliv og andre næringer: Matprodusenter og hotellbransjen (case 1), transportbransjen og opplevelsesbransjen (case 2), opplevelsesbransjen, hotellbransjen og kultursektoren (case 3), og havbruksnæringen og reiselivsnæringen (case 4). Vi har også vist at skala eller bedriftsstørrelse kan være et viktig aspekt ved samarbeid (case 1 og 2). I tillegg finner vi i case 1 eksempler på positivt 1

2 samarbeid mellom rurale og urbane aktører, nærmere bestemt samarbeid mellom matprodusenter i distriktet og et byhotell. Resultater for de enkelte delmål: 1. Hva som er hensiktsmessig samarbeid er kontekstavhengig. Case-studiene beskriver mange former for samarbeid. Vi finner eksempler på uformelt og formelt samarbeid og personlig og mindre personlig samarbeid som fungerer. Vi beskriver tilfeller av vellykket vertikalt samarbeid (langs verdikjeden leverandør-kunde) og fruktbart horisontalt samarbeid (aktører på samme trinn i verdikjeden). Mindre omfattende samarbeid forekommer og er oftest uformelt, dvs. bygger på tillit mellom partene. Mer omfattende samarbeid bør formaliseres, og vi ser at dette gjennomføres i noen tilfeller. Blant annet så legger Hurtigruten stor vekt på klare kriterier og skriftlige avtaler i sitt samarbeid med sine utfluktsleverandører. Rica Nidelven finner det hensiktsmessig å ikke være fullt så formell i sin relasjon til produsenter av spesialmat. Forskjellen kan komme av at Hurtigruten er helt avhengig av presisjon i leveransene, mens Rica Nidelven ikke er fullt så avhengig av dette fordi de kan foreta interne kvalitetsjusteringer. Strukturen samarbeidet inngår i varierer. F.eks. leverer gårdsmatprodusentene direkte til Rica Nidelven, mens de større sjømatprodusentene leverer indirekte (via grossist). Vi ser at samarbeid er noe som bygges over tid. Aktørenes holdninger til samarbeid varierer og preges av nøkterne forventninger. Det finnes også tilfeller av mistillit. Dette blir i noen tilfeller ryddet av veien gjennom dialog mellom partene, men noen ganger er løsningen å avslutte samarbeidet og finne andre samarbeidspartnere eller -løsninger. 2. Samarbeid bidrar til produktutvikling. I et reiselivsmarked i vekst vil kundene (turistene) etterspørre nye opplevelser og attraksjoner. Samarbeid gir mulighet for å sette sammen bredere produktpakker. Caset om Hurtigruten illustrerer dette. Gjennom det formaliserte og systematiske samarbeidet med leverandører av utflukter på land, kan Hurtigruten tilby de reisende et bredere produktspekter. Som krevende aktør bidrar Hurtigruten på sin side til en profesjonalisering og kvalitetsheving i de bedriftene som leverer til selskapets utfluktsprogram. De samarbeidskonstellasjoner som bedriften XXLofoten inngår i har mer preg av nettverk, men også der er samarbeid en viktig forutsetning for utvikling av bredde i tilbudet. 3. Samarbeid kan utvikle og styrke kundegrunnlaget. Med tanke på styrket kundegrunnlag så finner vi at indirekte effekter er interessante. Vi ser dette hos leverandørene til både Hurtigruten og Rica Nidelven. Det å være kunde til en stor og profilert bedrift bidrar til at leverandørene får økt markedskunnskap, får en utvidet kundekrets og en styrket markedsposisjon. En annen effekt er at kontakt leverandørene i mellom resulterer i at disse kan «utveksle» kunder. På den måten kan en si at samarbeid leder til oppdagelse av nye markeder og kontakt med nye kundesegmenter. For underleverandørene til Hurtigruten har samarbeidet bidratt til økt besøksvolum. For Rica Nidelven er bedriftens satsing på kvalitetsmat (gjennom samarbeid med matprodusenter) sannsynligvis en delforklaring på høy beleggsprosent. 4. En viktig rammebetingelse for samarbeid er holdninger, kunnskap og ferdigheter hos aktørene. I case-studiene har informantene i liten grad pekt på offentlige rammebetingelser som en faktor som påvirker samarbeid, verken som barriere eller tilrettelegger. Barrierer ligger ofte i samarbeidsrelasjonen, f.eks. når store aktører som Hurtigruten og Rica stiller høye krav til underleverandørene. Noen leverandører kan nemlig oppleve disse kravene som en barriere og finner 2

3 da at de ikke kvalifiserer til å være underleverandører. Andre leverandører kan oppleve kravene som motiverende og at samarbeidet bidrar til kommersiell suksess. 3. Viktigste FoU-oppgaver og involverte miljøer Viktigste FoU-oppgaver i prosjektet har vært gjennomføring av fire case-studier og rapportering av funn fra disse. Casene belyser på ulike vis de oppsatte forskningsspørsmålene. Et viktig datagrunnlag i alle case-studiene har vært intervjuer. Disse har blitt utført av forskerne på prosjektet, dels som personlige intervjuer, dels som telefonintervjuer og gruppeintervjuer. Noen intervjuer har vært kombinert med bedriftsbesøk. Intervjuene har vært basert på intervjuguider og blitt dokumentert ved notater, oftest også lydopptak. Besøk har blitt dokumentert av forskeren ved notater. Det gjelder f.eks. studieturen til Canada i 2014 og besøk på Norsk Havbrukssenter. Involverte forskningsmiljøer har vært Norsk senter for bygdeforskning og Nofima. Førstnevnte har hatt ansvar for studiene av case 1 og 4, og Nofima har hatt ansvar for casene 2 og 3. En del av brukerpartnerne har utgjort case og bidratt med empiriske opplysninger og data på disse casene. Dette gjelder Rica Nidelven Hotel. Hurtigruten og Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund. Bedriften XXLofoten har ikke vært partner i prosjektet, men har også bidratt med viktig datamateriale (om case 3) og synspunkter på utviklingen i kystturismen. Partneren Simon Fraser University i Vancouver tilrettela studieturen som prosjektet gjennomførte til Canada vinteren Her er en nærmere presentasjon av casene: Case 1: Mat som attraksjon Rica Nidelven Hotell og leverandører av matspesialiteter Rica Nidelven Hotell har i mange år vært ledende når det gjelder mat og servering. Fire dimensjoner preger maten og serveringen ved hotellet: Kvalitet på matproduktene, informasjon om produktene, tilrettelagt matmangfold og differensiert service. Produsenter av matspesialiteter er viktige leverandører til konseptet. Vi finner at grunnlaget for suksessen har fem grunnsteiner: 1) eksistensen av et kjøpesterkt marked, 2) direktørens personlige engasjement, 3) en strategi som tydelig vektlegger mat og ansattes kompetanse, 4) mangfold av spesialiserte matprodusenter i den aktuelle regionen, og 5) en kombinasjon av fleksibilitet og rigiditet i relasjonen mellom hotell og leverandører. Case 2: Hurtigruten og samarbeid med landbaserte opplevelsesleverandører Hurtigruten tilbyr cruiseopplevelser i Norge og i andre deler av verden, men har som bevisst policy å differensiere seg fra de klassiske cruiseselskapene. Som ledd i dette tilbyr Hurtigruten, i samarbeid med reiselivsbedrifter på land, ulike opplevelsesprodukter. Hurtigruten sørger for at kvaliteten på disse opplevelsene oppfyller viktige markedskrav og har et omfattende system for kvalitetssikring. Case-studien viser hvordan samarbeid med en stor og profesjonell aktør gir mindre reiselivsbedrifter økning og forutsigbarhet i kundetilstrømning, kvalitetsheving på produktene og profesjonalisering i drift. Case 3: XXLofoten marine opplevelser gjennom kreativ kombinasjon av regionale ressurser Dette case-studiet viser hvordan et relativt lite reiselivsselskap har utviklet høy kvalitet i sine tilbud av kystopplevelser (naturaktivitet, sjømat og kystkultur) og på relativt kort tid lykkes i å skape et solid økonomisk fundament. Dette har bedriften i vesentlig grad fått til gjennom å samarbeide med andre 3

4 aktører i regionen (hotell, andre reiselivssektorer, transportselskaper, andre leverandører av naturbaserte aktiviteter, kunst- og håndverkssektoren og sjømatbedrifter). Dette caset viser også tydelig betydningen av å ha en sterk bevissthet om markedsnisje som et viktig suksesskriterium i reiselivsutvikling (i denne sammenheng bedrifts- og incentivmarkedet). Case 4: Visningsanlegg for havbruk omdømmebygging og turismeutvikling Det er per i dag 15 bedrifter som er tildelt såkalt visningskonsesjon for havbruk i Norge. Formålet med en slik visningskonsesjon er at et oppdrettsanlegg skal være åpent for fastboende og tilreisende besøkende. For sjømatnæringen er økt synliggjøring og styrket omdømme et sentralt motiv bak etablering av et visningsanlegg. For reiselivsnæringen kan et visningsanlegg være en attraksjon som kan bidra til økt besøksvolum i en region. For å oppnå dette er anleggets beliggenhet en viktig faktor (nærhet til sentrale trafikknutepunkt). I denne case-studien analyserer vi utvalgte visningsanlegg og vi ser på de offentlige rammebetingelsene for slike anlegg. Så langt ser det ut til at den reiselivsmessige betydningen av slike visningsanlegg er nokså beskjeden i Norge. Dette potensialet kan utløses ved at havbruksaktører med en visningskonsesjon samarbeider med reiselivsaktører, eksempelvis slik som Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund som samarbeider med Hurtigruten. Det ble gjennomført et seminar med forskerne og ansatte hos Norsk Havbrukssenter 28. november Vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk Vi har i store trekk gjennomført prosjektet etter milepælsplanen. Det gjelder case-studiene 1, 2 og 3. Case-studium nr. 4 ble forsinket fordi forskeren har arbeidet med doktorgrad og har hatt fedrepermisjon. Som resultat av dette og en del andre forhold har Norges forskningsråd åpnet for å utsette sluttdato for prosjektet med 4 måneder. Ressursbruken i prosjektet har vært som planlagt. Fire forskere har arbeidet på prosjektet, to fra Nofima og to fra Norsk senter for bygdeforskning. Sistnevnte institusjon har hatt prosjektlederansvaret. Det har vært god kontakt mellom forskerne og med prosjektledelsen underveis i prosjektet, bl.a. med årlige prosjektmøter, hvorav to som inkluderte deltakelse fra brukerpartnere. Forskerne på prosjektet har presentert resultater på tre nasjonale forskningskonferanser og flere formidlingskonferanser. En av forskningskonferansene ble organisert av prosjektet. På en annen forskningskonferanse organiserte prosjektet en sesjon om bygdeturisme. Forskerne har deltatt med paper på to internasjonale forskningskonferanser. På en av disse organiserte CoastTour en egen sesjon om kystturisme. Det har vært en omfattende og variert formidling av resultater fra prosjektet både gjennom egen prosjekthjemmeside, oppslag i media, foredrag, forelesninger og to populærvitenskapelige publikasjoner. Internasjonalt samarbeid har blitt ivaretatt gjennom møter med Simon Fraser University (på konferanse og på studiebesøk i Vancouver som ble delvis tilrettelagt av prosjektpartner Simon Fraser University). Det har vært arbeidet med fem vitenskapelige publikasjoner på prosjektet. Ett bokkapittel og to artikler er publisert. En artikkel er i siste fase av review, og en artikkel er innsendt til tidsskrift ved slutten av prosjektperioden. Vi anser at resultatene fra prosjektet står i forhold til ressursinnsatsen. 4

5 5. Forventet betydning og nytteverdi av resultatene fra prosjektet For forskningsfeltet Sammenlignet med forskningen på «landbasert» turisme (eksempelvis landbruksrelatert reiseliv) så er forskningsinnsatsen på turisme i kystområder mindre omfattende. Dette gjelder spesielt for Norge, men dersom man ser bort fra «sun, sand & sea» turisme så gjelder også dette internasjonalt. Samarbeid er også et tema som har fått forholdsvis liten oppmerksomhet i reiselivsforskningen. Når prosjektet CoastTour fokuserer på begge disse temaene, vil resultatene fra prosjektet kunne få stor betydning for reiselivsforskningen. CoastTour er unikt også i den forstand at prosjektet har studert samarbeid på tvers av næringer, bl.a. mat- og reiselivsnæringen. Den forskningsmessige betydningen av resultatene fra prosjektet avhenger av at resultatene blir formidlet, publisert og videreutviklet i fremtidig forskning. Tre av case-studiene i prosjektet har blitt presentert som paper på internasjonale og nasjonale forskningskonferanser. Prosjektet vil som nevnt bidra med tre vitenskapelige publikasjoner. Kompetanseutvikling Prosjektet har styrket kompetansen om kystturisme som næring og fenomen, både hos Norsk senter for bygdeforskning og ved Nofima. Gjennom det tette samarbeidet med partnere slik som Hurtigruten og Rica har forskerne på prosjektet fått økt kunnskap om markedskrav, kvalitetskriterier og organisering av underleveranser slik som opplevelser, mat og infrastruktur. Samtidig har prosjektet bidratt til nye ideer og innsikt hos samarbeidspartnerne. Studieturen til vestkysten av Canada ga også ideer til videreutvikling av norsk kystturisme samt til nye forskningsprosjekter. Næringslivet Resultatene fra prosjektet er kunnskap. Dette er en immateriell type ressurs som det kan være vanskelig å vurdere den direkte nytten av for bedrifter og organisasjoner. Kunnskapen fra et allment forskningsprosjekt som CoastTour er, og skal være, åpent tilgjengelig. Nytten kan derfor komme hos næringsaktører som «søker opp» denne kunnskapen og evner å transformere den i forhold til sin egen situasjon, behov og muligheter. Fire næringslivsaktører har vært involvert i prosjektet: Hurtigruten, Rica Nidelven Hotel, Norsk Havbrukssenter og NHO Reiseliv. De tre førstnevnte har vært empiriske case i prosjektet og har således hatt nær kontakt med forskerne i prosjektet. Samfunnet for øvrig Fordi noe av formidlingen fra prosjektet har vært rettet mot allmennheten, vil prosjektet i noen grad kunne øke kunnskapen og kjennskapen om kystturisme i samfunnet og i offentlig forvaltning. F.eks. ledet en reportasje i avisa Nordlys etter en prosjektsamling høsten 2011 til forespørsler fra en fylkeskommune på Vestlandet om å gjennomføre en studie av visningsanlegg. 6. Oppfølging, formidling og utnytting av resultater etter prosjektslutt Prosjektet har resultert i styrket kompetanse på temaet kystturisme i de miljøene og for de forskerne som har arbeidet på prosjektet. Prosjektet har etablert og styrket nettverk med næringsaktører, relevante forvaltningsorganer og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har bidratt til å synliggjøre og avklare viktige samarbeidsformer og nettverk i kystturismen. Kompetanse, nettverk og funn fra prosjektet vil bli utnyttet ved utvikling av nye prosjekter. Dette er aktuelt så vel for anvendte, brukernære prosjekter som mer teoretiske forskningsprosjekter. Således er funn og 5

6 innsikt fra CoastTour utnyttet i en søknad til programmet BIONÆR i Norges forskningsråd høsten 2014 («Integrated Perspectives on the Nature-Based Tourism Industry: From Natural Resources to Valuable Experiences (INATOUR)») i samarbeid med bl.a. NMBU og flere internasjonale forskningspartnere. Den opparbeidede kompetansen, nettverkene og funnene kan utnyttes i fremtidig formidling, gjennom foredrag, undervisning og kursvirksomhet. CoastTour har bidratt til å gjøre Bygdeforskning og Nofima mer attraktive som nasjonale og internasjonale partnere i prosjekter som gjelder reiseliv. Dette vil bli utnyttet i nye, relevante utlysninger og oppdrag. 7. Resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektslutt Artikkel: Forbord, Magnar (): Food as Attraction: Connections between a Hotel and Suppliers of Specialty Food. Innsendt og gjennomgått revy i tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. Siste revisjon innsendt Per er status for artikkelen: Under review Artikkel: Borch, Trude, Audun Iversen, and Magnar Forbord (): Innovation through cooperation effects from excursion collaboration in Norwegian explorer cruise operations. Manuskript innsendt til tidsskriftet Tourism Management 1. oktober Notat: Case 4: Visningsanlegg. Her vil det bli gjort kompletterende intervjuer blant visningsanlegg og ansvarlig myndighet og utarbeidet et notat i Norsk senter for bygdeforskning sin notatserie. 6

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FORSKNINGSLØFT I NORD

FORSKNINGSLØFT I NORD FORSKNINGSLØFT I NORD Presentasjon av delrapport 1 fra følgeevalueringen Björn Eriksson og Harald Furre, Narvik 4. mai 2012 Oxford Research AS Visjon: «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé: «Gjennom

Detaljer

Opplevelser i nord. kunnskapsbasert verdiskaping. v/prosjektleder Øystein Jensen

Opplevelser i nord. kunnskapsbasert verdiskaping. v/prosjektleder Øystein Jensen Opplevelser i nord kunnskapsbasert verdiskaping Presentasjon på Seminar om reiselivsforskning kunnskapsformidling og kunnskapsbehov. Arr. av Norges forskningsråd, Gardermoen, 26.-27. januar 2010 v/prosjektleder

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

«VINN-VINN»: SAMARBEID OG UTVIKLING I KYSTTURISMEN

«VINN-VINN»: SAMARBEID OG UTVIKLING I KYSTTURISMEN MAGNAR FORBORD, TRUDE BORCH, SVEIN FRISVOLL OG AUDUN IVERSEN: «VINN-VINN»: SAMARBEID OG UTVIKLING I KYSTTURISMEN FORSKNINGSGLIMT NR 1/2014 NORSK SENTER FOR BYGDEFORSKNING (Bygdeforskning) er en selvstendig

Detaljer

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1 Forskningen i VRI Buskerud Etty Nilsen 1 Oppdrag fra forskningsrådet: Vi tenker oss at du innen en ramme av 15 minutter presenterer noen funn fra Buskerud VRI-forskningsprosjekt, og så si noe om den regionale

Detaljer

Logistikk for matspesialiteter

Logistikk for matspesialiteter LogiMat Logistikk for matspesialiteter Logistikk for matspesialiteter Kick off, Trondheim, 12.06.2012 Bakgrunn Vekststrategiprogrammet og LogiMat forprosjekt Utfordringer: Små og mellomstore produsenter

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.

Detaljer

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer".

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: Fra forskningsresultat til marked - utfordringer. Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer". Hva er de reelle utfordringene? Figur 1: Innovasjonskjede og kapitalbehov: Prosjektets fokusområde: Test - og demonstrasjon

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Hvordan utvikle samspill mellom forskning og næringsliv?

Hvordan utvikle samspill mellom forskning og næringsliv? Hvordan utvikle samspill mellom forskning og næringsliv? Erfaringer fra opplevelsesbasert reiseliv Einar Lier Madsen Hvorfor er forskning viktig? Det fundamentale spørsmålet for alle virksomheter er hva

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Logistikk og nettverk for produsenter av matspesialiteter

Logistikk og nettverk for produsenter av matspesialiteter Logistikk og nettverk for produsenter av matspesialiteter Jorunn Grande Førsteamanuensis, HiNT Kompetansekafe landbruk HiNT, 21. januar 2015 Logimat prosjektet Mål: Bygge kunnskap om hvordan produsenter

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

- resultater og veien videre

- resultater og veien videre Innovativ Fjellturisme - resultater og veien videre Presentasjon av Bård Jervan Reserve Hovedprosjektleder www.fjellturisme.no Et nettverksprosjekt i Arena programmet i sitt fjerde år klyngen bakgrunn,

Detaljer

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global

Detaljer

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

Forskningsløft i nord, informasjon til søker Vedlegg 1 Forskningsløft i nord, informasjon til søker 1 Innledning Dette dokumentet skal, sammen med dokumentet Forskningsløft i nord, gi søkere nødvendig informasjon om denne satsingen og hva som vil

Detaljer

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Markedsstrategier og forretningskrav Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Bakgrunn for Logimat (2012-2014) Tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom Sintef, NTNU,

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til REISELIVSSEMINAR Produktpakking og VelkommenpåtilHelgeland produktsamarbeid - muligheter og fallgruver SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVORDAN KAN KUNNSKAPSPARKEN BIDRA

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter FORSKNINGSGLIMT NR 1/2010 Istockphoto Vekststrategier for lokale matbedrifter Gunn-Turid Kvam I landbrukspolitikken er målet at 20 prosent av omsatt

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Om PROTOUR-prosjektet

Om PROTOUR-prosjektet Om PROTOUR-prosjektet Jan Vidar Haukeland, NMBU Formidlingsmøte PROTOUR, Fjellmuseet i Lom, 28. august 2014 Naturbasert reiseliv i nasjonalparkene Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3 PROTOUR

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse Søknaden skal være på maksimalt 10 sider inkludert vedlegg. Bruk gjerne nedenstående mal for prosjektbeskrivelse. Dersom dere benytter eget oppsett, sørg for at alle relevante elementer er beskrevet. Prosjekttittel

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien

Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien Fra stedbaserte naturressurser til verdifulle opplevelser: Reiselivet i den nye bioøkonomien Seminar: Besøksforvalting i norsk natur Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oppsummering av BIOTOUR

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen Byrådssak 422/16 Cruisestrategi 2016-2020 for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen 2017-2020 ESDR ESARK-1134-201601452-104 Hva saken gjelder: har nylig lagt frem «Cruisestrategi for Bergen

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...

Detaljer

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Fiskeriplan Strategisk del 2006-2020 Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Kristiansund, 4. oktober 2005 1. Innledning Fiskeriutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre fiskeripolitiske

Detaljer

Innovasjon i gårdsturisme. Berit Brandth Marit S. Haugen

Innovasjon i gårdsturisme. Berit Brandth Marit S. Haugen Innovasjon i gårdsturisme Berit Brandth Marit S. Haugen Innovasjonsforskning Lite innovasjonsforskning på småskala turismevirksomheter i rurale områder. Dette til tross for kravet om at særlig landbrukssektoren

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Informasjonsmøte om VRI 3, Oslo 22. april 2013 Anne Margrethe Olsen, adm. dir. (konstituert) Astri Pestalozzi, prosjektleder Kort om Fiskeri

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning.

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Innspillsmøte om strategi for landbruksbasert reiseliv 14.09.16 Stian

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana 18 19 februar Britt Hansen 24.02.2010 1 24.02.2010 2 VRI - Et program for innovasjon og utvikling. Periode 1: 2008-2010 Satsningsområde:

Detaljer

Omstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan

Omstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan Omstilling 2016-2022 Sør-Varanger kommune Handlingsplan 2016-2017 Vedtatt av kommunestyret: 15. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.2 Om handlingsplanen...

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Forskningsprosjekter og internasjonalisering

Forskningsprosjekter og internasjonalisering Forskningsprosjekter og internasjonalisering Innledning på prosjektledersamling PraksisFoU 20. mars 2009 v/geir Skeie Innhold og sammenheng Generelle erfaringer Problemer og muligheter Hva er internasjonalisering?

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Dette er en veiledning for utforming av «prosjektbeskrivelse» for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Prosjektbeskrivelsen skal utformes slik det fremgår av malen nedenfor. Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter.

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat

5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat 5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat Vi har verdens beste råvarer! Status Smak av kysten Smak av kysten har etablert seg som det største matprosjektet

Detaljer

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland

Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Reiselivs- og lokalmatsatsingen i Oppland 2017-2020 Samarbeidsplan for lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Oppland Innledning: Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge i Oppland

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Veiledning til framdriftsrapport

Veiledning til framdriftsrapport Veiledning til framdriftsrapport Merk: Denne veiledningen viser til de enkelte delene i den elektroniske framdriftsrapporten. Vi anbefaler brukeren å ha rapporten fremme på skjermen ved gjennomgang av

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Nettverkssamling Betong og byggearbeid i arktisk klima Relevante virkemidler for FoU Narvik 5. oktober 2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Mobilisering - hvordan jobber vi regionalt? Vi skal

Detaljer

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Visjon. Formål. Verdier. Hovedmål. Best på utvikling

Visjon. Formål. Verdier. Hovedmål. Best på utvikling Strategi 2020 Visjon Best på utvikling Formål Skogmo Industripark AS skal: Ivareta bedriftenes behov for felles tjenester Ivareta felles omdømmebygging og profilering Være nettverksbygger Være Motor i

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer

Detaljer

Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer Søknad til Transnova, frist 11. oktober Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging

Detaljer

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet»

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Workshop 19. august 2013, kl. 9.00-12.00 Aud F, HiL 1 Plan for workshopen 9.00-9.15: Innledning (kaffe

Detaljer

OGH Fabrikasjon Leveringspresisjon

OGH Fabrikasjon Leveringspresisjon OGH Fabrikasjon Leveringspresisjon Helgeland skal være et merkenavn for leveranser med svært høy leveringspresisjon Hovedvirkemiddel: Etablere en portefølje av prosjekt med kort og lang horisont både internt

Detaljer