Prosjekt Cooperation to enhance coastal tourism development ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt 208023 Cooperation to enhance coastal tourism development (2011-2014)"

Transkript

1 Resultatrapport Prosjekt Cooperation to enhance coastal tourism development ( ) Finansiering: Norges forskningsråd, programmet BIONÆR og Hurtigruten ASA 1. Bakgrunn og målsettinger for prosjektet Kystturismen utvikler seg i Norge, men det er utfordringer, bl.a. når det gjelder profesjonalitet og lønnsomhet. Lønnsomhet avhenger av et attraktivt tilbud, markedskunnskap og kapasitetsutnytting. Samarbeid mellom aktører i reiselivsnæringen og mellom reiseliv og andre næringer kan bidra til dette. Nærings- og fiskeridepartementet (tidligere Fiskeri- og kystdepartementet) har understreket behovet for økt samarbeid mellom sjømatnæringen og reiselivsnæringen og mener at dette vil bidra til en styrket posisjon for Norge som reisemål og sjømatnasjon. I tillegg til slikt tverrsektorielt samarbeid er det viktig å styrke samarbeidet mellom små og store så vel som rurale og urbane aktører. Det har vært gjennomført få studier av utvikling av kystturisme under de betingelser som råder i Norge. Prosjektet («CoastTour») har hatt som formål å bidra til ny kunnskap ved å samle og systematisere empiriske data og gjennomføre analyser av viktige aspekter ved samarbeid og utvikling av norsk kystturisme. Hovedmålet med prosjektet har vært å besvare forskningsspørsmålet: Kan samarbeid mellom aktører på tvers av næringer, størrelse og urban-rural lokalisering føre til utvikling i kystturismen? For å belyse dette spørsmålet har prosjektet fokusert på følgende underspørsmål (delmål): 1. Hvis samarbeid spiller en rolle, hvilke former for samarbeid eksisterer og er hensiktsmessige? Hvordan er samarbeidet strukturert? Er samarbeidet omfattende og stabilt eller preget av tilfeldighet og midlertidighet? Hvilke holdninger og erfaringer har aktørene når det gjelder samarbeid? 2. Hvordan kan samarbeid påvirke tilbudet innenfor norsk kystturisme i form av produktkombinasjoner («totalt produkt»), kvalitet og differensiering i forhold til ulike kundegrupper? Har samarbeid innflytelse på salget? 3. På hvilke måter kan samarbeid utvikle og forbedre kundegrunnlaget? Leder samarbeid til oppdagelse av nye markeder og kontakt med nye kundesegmenter? Påvirker samarbeid antall og typer av besøkende? 4. Hva karakteriserer rammebetingelsene for samarbeid i kystturismen? Hva er de viktigste barrierene og suksess faktorene? Hva kan aktørene selv gjøre for å oppnå bedre samarbeid? Hvordan kan rammebetingelsene utvikles og tilpasses? 2. Oppnådde resultater ut fra målsettingene Case-studiene i prosjektet har vist at samarbeid er en essensiell faktor i utvikling av norsk kystturisme. Vi har identifisert og dokumentert samarbeid både mellom bransjer i reiselivsnæringen og mellom reiseliv og andre næringer: Matprodusenter og hotellbransjen (case 1), transportbransjen og opplevelsesbransjen (case 2), opplevelsesbransjen, hotellbransjen og kultursektoren (case 3), og havbruksnæringen og reiselivsnæringen (case 4). Vi har også vist at skala eller bedriftsstørrelse kan være et viktig aspekt ved samarbeid (case 1 og 2). I tillegg finner vi i case 1 eksempler på positivt 1

2 samarbeid mellom rurale og urbane aktører, nærmere bestemt samarbeid mellom matprodusenter i distriktet og et byhotell. Resultater for de enkelte delmål: 1. Hva som er hensiktsmessig samarbeid er kontekstavhengig. Case-studiene beskriver mange former for samarbeid. Vi finner eksempler på uformelt og formelt samarbeid og personlig og mindre personlig samarbeid som fungerer. Vi beskriver tilfeller av vellykket vertikalt samarbeid (langs verdikjeden leverandør-kunde) og fruktbart horisontalt samarbeid (aktører på samme trinn i verdikjeden). Mindre omfattende samarbeid forekommer og er oftest uformelt, dvs. bygger på tillit mellom partene. Mer omfattende samarbeid bør formaliseres, og vi ser at dette gjennomføres i noen tilfeller. Blant annet så legger Hurtigruten stor vekt på klare kriterier og skriftlige avtaler i sitt samarbeid med sine utfluktsleverandører. Rica Nidelven finner det hensiktsmessig å ikke være fullt så formell i sin relasjon til produsenter av spesialmat. Forskjellen kan komme av at Hurtigruten er helt avhengig av presisjon i leveransene, mens Rica Nidelven ikke er fullt så avhengig av dette fordi de kan foreta interne kvalitetsjusteringer. Strukturen samarbeidet inngår i varierer. F.eks. leverer gårdsmatprodusentene direkte til Rica Nidelven, mens de større sjømatprodusentene leverer indirekte (via grossist). Vi ser at samarbeid er noe som bygges over tid. Aktørenes holdninger til samarbeid varierer og preges av nøkterne forventninger. Det finnes også tilfeller av mistillit. Dette blir i noen tilfeller ryddet av veien gjennom dialog mellom partene, men noen ganger er løsningen å avslutte samarbeidet og finne andre samarbeidspartnere eller -løsninger. 2. Samarbeid bidrar til produktutvikling. I et reiselivsmarked i vekst vil kundene (turistene) etterspørre nye opplevelser og attraksjoner. Samarbeid gir mulighet for å sette sammen bredere produktpakker. Caset om Hurtigruten illustrerer dette. Gjennom det formaliserte og systematiske samarbeidet med leverandører av utflukter på land, kan Hurtigruten tilby de reisende et bredere produktspekter. Som krevende aktør bidrar Hurtigruten på sin side til en profesjonalisering og kvalitetsheving i de bedriftene som leverer til selskapets utfluktsprogram. De samarbeidskonstellasjoner som bedriften XXLofoten inngår i har mer preg av nettverk, men også der er samarbeid en viktig forutsetning for utvikling av bredde i tilbudet. 3. Samarbeid kan utvikle og styrke kundegrunnlaget. Med tanke på styrket kundegrunnlag så finner vi at indirekte effekter er interessante. Vi ser dette hos leverandørene til både Hurtigruten og Rica Nidelven. Det å være kunde til en stor og profilert bedrift bidrar til at leverandørene får økt markedskunnskap, får en utvidet kundekrets og en styrket markedsposisjon. En annen effekt er at kontakt leverandørene i mellom resulterer i at disse kan «utveksle» kunder. På den måten kan en si at samarbeid leder til oppdagelse av nye markeder og kontakt med nye kundesegmenter. For underleverandørene til Hurtigruten har samarbeidet bidratt til økt besøksvolum. For Rica Nidelven er bedriftens satsing på kvalitetsmat (gjennom samarbeid med matprodusenter) sannsynligvis en delforklaring på høy beleggsprosent. 4. En viktig rammebetingelse for samarbeid er holdninger, kunnskap og ferdigheter hos aktørene. I case-studiene har informantene i liten grad pekt på offentlige rammebetingelser som en faktor som påvirker samarbeid, verken som barriere eller tilrettelegger. Barrierer ligger ofte i samarbeidsrelasjonen, f.eks. når store aktører som Hurtigruten og Rica stiller høye krav til underleverandørene. Noen leverandører kan nemlig oppleve disse kravene som en barriere og finner 2

3 da at de ikke kvalifiserer til å være underleverandører. Andre leverandører kan oppleve kravene som motiverende og at samarbeidet bidrar til kommersiell suksess. 3. Viktigste FoU-oppgaver og involverte miljøer Viktigste FoU-oppgaver i prosjektet har vært gjennomføring av fire case-studier og rapportering av funn fra disse. Casene belyser på ulike vis de oppsatte forskningsspørsmålene. Et viktig datagrunnlag i alle case-studiene har vært intervjuer. Disse har blitt utført av forskerne på prosjektet, dels som personlige intervjuer, dels som telefonintervjuer og gruppeintervjuer. Noen intervjuer har vært kombinert med bedriftsbesøk. Intervjuene har vært basert på intervjuguider og blitt dokumentert ved notater, oftest også lydopptak. Besøk har blitt dokumentert av forskeren ved notater. Det gjelder f.eks. studieturen til Canada i 2014 og besøk på Norsk Havbrukssenter. Involverte forskningsmiljøer har vært Norsk senter for bygdeforskning og Nofima. Førstnevnte har hatt ansvar for studiene av case 1 og 4, og Nofima har hatt ansvar for casene 2 og 3. En del av brukerpartnerne har utgjort case og bidratt med empiriske opplysninger og data på disse casene. Dette gjelder Rica Nidelven Hotel. Hurtigruten og Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund. Bedriften XXLofoten har ikke vært partner i prosjektet, men har også bidratt med viktig datamateriale (om case 3) og synspunkter på utviklingen i kystturismen. Partneren Simon Fraser University i Vancouver tilrettela studieturen som prosjektet gjennomførte til Canada vinteren Her er en nærmere presentasjon av casene: Case 1: Mat som attraksjon Rica Nidelven Hotell og leverandører av matspesialiteter Rica Nidelven Hotell har i mange år vært ledende når det gjelder mat og servering. Fire dimensjoner preger maten og serveringen ved hotellet: Kvalitet på matproduktene, informasjon om produktene, tilrettelagt matmangfold og differensiert service. Produsenter av matspesialiteter er viktige leverandører til konseptet. Vi finner at grunnlaget for suksessen har fem grunnsteiner: 1) eksistensen av et kjøpesterkt marked, 2) direktørens personlige engasjement, 3) en strategi som tydelig vektlegger mat og ansattes kompetanse, 4) mangfold av spesialiserte matprodusenter i den aktuelle regionen, og 5) en kombinasjon av fleksibilitet og rigiditet i relasjonen mellom hotell og leverandører. Case 2: Hurtigruten og samarbeid med landbaserte opplevelsesleverandører Hurtigruten tilbyr cruiseopplevelser i Norge og i andre deler av verden, men har som bevisst policy å differensiere seg fra de klassiske cruiseselskapene. Som ledd i dette tilbyr Hurtigruten, i samarbeid med reiselivsbedrifter på land, ulike opplevelsesprodukter. Hurtigruten sørger for at kvaliteten på disse opplevelsene oppfyller viktige markedskrav og har et omfattende system for kvalitetssikring. Case-studien viser hvordan samarbeid med en stor og profesjonell aktør gir mindre reiselivsbedrifter økning og forutsigbarhet i kundetilstrømning, kvalitetsheving på produktene og profesjonalisering i drift. Case 3: XXLofoten marine opplevelser gjennom kreativ kombinasjon av regionale ressurser Dette case-studiet viser hvordan et relativt lite reiselivsselskap har utviklet høy kvalitet i sine tilbud av kystopplevelser (naturaktivitet, sjømat og kystkultur) og på relativt kort tid lykkes i å skape et solid økonomisk fundament. Dette har bedriften i vesentlig grad fått til gjennom å samarbeide med andre 3

4 aktører i regionen (hotell, andre reiselivssektorer, transportselskaper, andre leverandører av naturbaserte aktiviteter, kunst- og håndverkssektoren og sjømatbedrifter). Dette caset viser også tydelig betydningen av å ha en sterk bevissthet om markedsnisje som et viktig suksesskriterium i reiselivsutvikling (i denne sammenheng bedrifts- og incentivmarkedet). Case 4: Visningsanlegg for havbruk omdømmebygging og turismeutvikling Det er per i dag 15 bedrifter som er tildelt såkalt visningskonsesjon for havbruk i Norge. Formålet med en slik visningskonsesjon er at et oppdrettsanlegg skal være åpent for fastboende og tilreisende besøkende. For sjømatnæringen er økt synliggjøring og styrket omdømme et sentralt motiv bak etablering av et visningsanlegg. For reiselivsnæringen kan et visningsanlegg være en attraksjon som kan bidra til økt besøksvolum i en region. For å oppnå dette er anleggets beliggenhet en viktig faktor (nærhet til sentrale trafikknutepunkt). I denne case-studien analyserer vi utvalgte visningsanlegg og vi ser på de offentlige rammebetingelsene for slike anlegg. Så langt ser det ut til at den reiselivsmessige betydningen av slike visningsanlegg er nokså beskjeden i Norge. Dette potensialet kan utløses ved at havbruksaktører med en visningskonsesjon samarbeider med reiselivsaktører, eksempelvis slik som Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund som samarbeider med Hurtigruten. Det ble gjennomført et seminar med forskerne og ansatte hos Norsk Havbrukssenter 28. november Vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk Vi har i store trekk gjennomført prosjektet etter milepælsplanen. Det gjelder case-studiene 1, 2 og 3. Case-studium nr. 4 ble forsinket fordi forskeren har arbeidet med doktorgrad og har hatt fedrepermisjon. Som resultat av dette og en del andre forhold har Norges forskningsråd åpnet for å utsette sluttdato for prosjektet med 4 måneder. Ressursbruken i prosjektet har vært som planlagt. Fire forskere har arbeidet på prosjektet, to fra Nofima og to fra Norsk senter for bygdeforskning. Sistnevnte institusjon har hatt prosjektlederansvaret. Det har vært god kontakt mellom forskerne og med prosjektledelsen underveis i prosjektet, bl.a. med årlige prosjektmøter, hvorav to som inkluderte deltakelse fra brukerpartnere. Forskerne på prosjektet har presentert resultater på tre nasjonale forskningskonferanser og flere formidlingskonferanser. En av forskningskonferansene ble organisert av prosjektet. På en annen forskningskonferanse organiserte prosjektet en sesjon om bygdeturisme. Forskerne har deltatt med paper på to internasjonale forskningskonferanser. På en av disse organiserte CoastTour en egen sesjon om kystturisme. Det har vært en omfattende og variert formidling av resultater fra prosjektet både gjennom egen prosjekthjemmeside, oppslag i media, foredrag, forelesninger og to populærvitenskapelige publikasjoner. Internasjonalt samarbeid har blitt ivaretatt gjennom møter med Simon Fraser University (på konferanse og på studiebesøk i Vancouver som ble delvis tilrettelagt av prosjektpartner Simon Fraser University). Det har vært arbeidet med fem vitenskapelige publikasjoner på prosjektet. Ett bokkapittel og to artikler er publisert. En artikkel er i siste fase av review, og en artikkel er innsendt til tidsskrift ved slutten av prosjektperioden. Vi anser at resultatene fra prosjektet står i forhold til ressursinnsatsen. 4

5 5. Forventet betydning og nytteverdi av resultatene fra prosjektet For forskningsfeltet Sammenlignet med forskningen på «landbasert» turisme (eksempelvis landbruksrelatert reiseliv) så er forskningsinnsatsen på turisme i kystområder mindre omfattende. Dette gjelder spesielt for Norge, men dersom man ser bort fra «sun, sand & sea» turisme så gjelder også dette internasjonalt. Samarbeid er også et tema som har fått forholdsvis liten oppmerksomhet i reiselivsforskningen. Når prosjektet CoastTour fokuserer på begge disse temaene, vil resultatene fra prosjektet kunne få stor betydning for reiselivsforskningen. CoastTour er unikt også i den forstand at prosjektet har studert samarbeid på tvers av næringer, bl.a. mat- og reiselivsnæringen. Den forskningsmessige betydningen av resultatene fra prosjektet avhenger av at resultatene blir formidlet, publisert og videreutviklet i fremtidig forskning. Tre av case-studiene i prosjektet har blitt presentert som paper på internasjonale og nasjonale forskningskonferanser. Prosjektet vil som nevnt bidra med tre vitenskapelige publikasjoner. Kompetanseutvikling Prosjektet har styrket kompetansen om kystturisme som næring og fenomen, både hos Norsk senter for bygdeforskning og ved Nofima. Gjennom det tette samarbeidet med partnere slik som Hurtigruten og Rica har forskerne på prosjektet fått økt kunnskap om markedskrav, kvalitetskriterier og organisering av underleveranser slik som opplevelser, mat og infrastruktur. Samtidig har prosjektet bidratt til nye ideer og innsikt hos samarbeidspartnerne. Studieturen til vestkysten av Canada ga også ideer til videreutvikling av norsk kystturisme samt til nye forskningsprosjekter. Næringslivet Resultatene fra prosjektet er kunnskap. Dette er en immateriell type ressurs som det kan være vanskelig å vurdere den direkte nytten av for bedrifter og organisasjoner. Kunnskapen fra et allment forskningsprosjekt som CoastTour er, og skal være, åpent tilgjengelig. Nytten kan derfor komme hos næringsaktører som «søker opp» denne kunnskapen og evner å transformere den i forhold til sin egen situasjon, behov og muligheter. Fire næringslivsaktører har vært involvert i prosjektet: Hurtigruten, Rica Nidelven Hotel, Norsk Havbrukssenter og NHO Reiseliv. De tre førstnevnte har vært empiriske case i prosjektet og har således hatt nær kontakt med forskerne i prosjektet. Samfunnet for øvrig Fordi noe av formidlingen fra prosjektet har vært rettet mot allmennheten, vil prosjektet i noen grad kunne øke kunnskapen og kjennskapen om kystturisme i samfunnet og i offentlig forvaltning. F.eks. ledet en reportasje i avisa Nordlys etter en prosjektsamling høsten 2011 til forespørsler fra en fylkeskommune på Vestlandet om å gjennomføre en studie av visningsanlegg. 6. Oppfølging, formidling og utnytting av resultater etter prosjektslutt Prosjektet har resultert i styrket kompetanse på temaet kystturisme i de miljøene og for de forskerne som har arbeidet på prosjektet. Prosjektet har etablert og styrket nettverk med næringsaktører, relevante forvaltningsorganer og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har bidratt til å synliggjøre og avklare viktige samarbeidsformer og nettverk i kystturismen. Kompetanse, nettverk og funn fra prosjektet vil bli utnyttet ved utvikling av nye prosjekter. Dette er aktuelt så vel for anvendte, brukernære prosjekter som mer teoretiske forskningsprosjekter. Således er funn og 5

6 innsikt fra CoastTour utnyttet i en søknad til programmet BIONÆR i Norges forskningsråd høsten 2014 («Integrated Perspectives on the Nature-Based Tourism Industry: From Natural Resources to Valuable Experiences (INATOUR)») i samarbeid med bl.a. NMBU og flere internasjonale forskningspartnere. Den opparbeidede kompetansen, nettverkene og funnene kan utnyttes i fremtidig formidling, gjennom foredrag, undervisning og kursvirksomhet. CoastTour har bidratt til å gjøre Bygdeforskning og Nofima mer attraktive som nasjonale og internasjonale partnere i prosjekter som gjelder reiseliv. Dette vil bli utnyttet i nye, relevante utlysninger og oppdrag. 7. Resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektslutt Artikkel: Forbord, Magnar (): Food as Attraction: Connections between a Hotel and Suppliers of Specialty Food. Innsendt og gjennomgått revy i tidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. Siste revisjon innsendt Per er status for artikkelen: Under review Artikkel: Borch, Trude, Audun Iversen, and Magnar Forbord (): Innovation through cooperation effects from excursion collaboration in Norwegian explorer cruise operations. Manuskript innsendt til tidsskriftet Tourism Management 1. oktober Notat: Case 4: Visningsanlegg. Her vil det bli gjort kompletterende intervjuer blant visningsanlegg og ansvarlig myndighet og utarbeidet et notat i Norsk senter for bygdeforskning sin notatserie. 6

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

«VINN-VINN»: SAMARBEID OG UTVIKLING I KYSTTURISMEN

«VINN-VINN»: SAMARBEID OG UTVIKLING I KYSTTURISMEN MAGNAR FORBORD, TRUDE BORCH, SVEIN FRISVOLL OG AUDUN IVERSEN: «VINN-VINN»: SAMARBEID OG UTVIKLING I KYSTTURISMEN FORSKNINGSGLIMT NR 1/2014 NORSK SENTER FOR BYGDEFORSKNING (Bygdeforskning) er en selvstendig

Detaljer

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger 1 Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger Jan Vidar Haukeland, UMB Nettverkseminar Naturbasert reiseliv Rica Holmenkollen Park Hotell, 26.-27.3. 2012.

Detaljer

Logistikk for matspesialiteter

Logistikk for matspesialiteter LogiMat Logistikk for matspesialiteter Logistikk for matspesialiteter Kick off, Trondheim, 12.06.2012 Bakgrunn Vekststrategiprogrammet og LogiMat forprosjekt Utfordringer: Små og mellomstore produsenter

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter

gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter gunn-turid kvam: Vekststrategier for lokale matbedrifter FORSKNINGSGLIMT NR 1/2010 Istockphoto Vekststrategier for lokale matbedrifter Gunn-Turid Kvam I landbrukspolitikken er målet at 20 prosent av omsatt

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Logistikk og nettverk for produsenter av matspesialiteter

Logistikk og nettverk for produsenter av matspesialiteter Logistikk og nettverk for produsenter av matspesialiteter Jorunn Grande Førsteamanuensis, HiNT Kompetansekafe landbruk HiNT, 21. januar 2015 Logimat prosjektet Mål: Bygge kunnskap om hvordan produsenter

Detaljer

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse

Navn Tittel/ posisjon Organisasjon Telefonnummer(-e) E-postadresse Søknaden skal være på maksimalt 10 sider inkludert vedlegg. Bruk gjerne nedenstående mal for prosjektbeskrivelse. Dersom dere benytter eget oppsett, sørg for at alle relevante elementer er beskrevet. Prosjekttittel

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Kompetanseutvikling gjennom hospitering

Kompetanseutvikling gjennom hospitering Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Om PROTOUR-prosjektet

Om PROTOUR-prosjektet Om PROTOUR-prosjektet Jan Vidar Haukeland, NMBU Formidlingsmøte PROTOUR, Fjellmuseet i Lom, 28. august 2014 Naturbasert reiseliv i nasjonalparkene Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3 PROTOUR

Detaljer

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet»

Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Etablering av senter for reiselivsforskning og forskningsprosjektet «Trender i reiselivet i Innlandet» Workshop 19. august 2013, kl. 9.00-12.00 Aud F, HiL 1 Plan for workshopen 9.00-9.15: Innledning (kaffe

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Markedsstrategier og forretningskrav Nettverkssamling Logimat 6.11.2013 Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Bakgrunn for Logimat (2012-2014) Tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom Sintef, NTNU,

Detaljer

Søkerveiledning IKT SoS

Søkerveiledning IKT SoS Søkerveiledning IKT SoS Søknader til IKT SoS vil bli bedømt etter retningslinjer og prioriteringer som beskrevet i programplanen for IKT SoS. Ved søknader til Forskningsrådet skal søknadsportalen esøknad

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Veiledning til framdriftsrapport

Veiledning til framdriftsrapport Veiledning til framdriftsrapport Merk: Denne veiledningen viser til de enkelte delene i den elektroniske framdriftsrapporten. Vi anbefaler brukeren å ha rapporten fremme på skjermen ved gjennomgang av

Detaljer

Kultur og natrubasert turisme

Kultur og natrubasert turisme Kultur og natrubasert turisme Reisemål l med Olavsarven som plattform Olavsarven Strategimøte te i Frostating 2005 Verdiskaping gjennom økt turisme definert som et satsingsområde i regionen. Mangler helhetlig

Detaljer

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Langløpsprosjektet Alvdal Røros Saknr. 14/9222-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Langløpsprosjektet Alvdal Røros Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Langløpsprosjektet Alvdal Røros er i tråd med Regional plan

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

REISELIVSSEMINAR. Produktpakking og. Velkommen til SEMINAR. - muligheter og fallgruver. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til REISELIVSSEMINAR Produktpakking og VelkommenpåtilHelgeland produktsamarbeid - muligheter og fallgruver SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVORDAN KAN KUNNSKAPSPARKEN BIDRA

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2015

Kirkeneskonferansen 2015 Kirkeneskonferansen 2015 Hva må til for å få et økt grenseoverskridende reiselivssamarbeid i nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Reiselivsnæringen en samfunnsøkonomi Transport

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat

5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat 5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat Vi har verdens beste råvarer! Status Smak av kysten Smak av kysten har etablert seg som det største matprosjektet

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplanen tar utgangspunkt i mandat for spesialkompetansegruppen om pedagogisk bruk av IKT, som vedtatt

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiselivsledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i reiselivsledelse Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Norsk hotellhøgskole

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Visjon: Verdier: Forretningsidé: Hovedmål: Oi! skaper mersmak og merverdi Glede - Oppfinnsomhet - Dyktighet Oi! utvikler og selger kunnskap om trøndersk

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1

Kommunikasjonsplan Norad SIU 1 !""# Kommunikasjonsplan Norad 1 1. Bakgrunn Forhistorie Norad finansierer flere programmer innen området høyere utdanning og forskning som forvaltes av. Disse er NUFU-programmet (Nasjonalt program for

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

TroNett - konferansen 2005

TroNett - konferansen 2005 TroNett - konferansen 2005 Trondheim 25. - 27. august Mat helse og innovasjon Prosjektering og etablering av et matsenter i Trøndelag ved Kjersti Monsen Vi spiser ikke lenger bare for å overleve! I 2002

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Trondheim, 22. desember 2011. Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Viser til møte som fylkeskommunene i Trøndelag

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten

XXLofoten 2000-2020. May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten XXLofoten 2000-2020 May-Britt Paulsen Salgssjef XXLofoten Historikk År 2000: De glade «amatører» flytter til Lofoten. «Alt for alle» År 2005: Selskapsetablering XXLofoten - Innhenting ytterligere ressurser/kompetanse/kunnskap

Detaljer