VA-sektoren må investere milliardbeløp i nyanlegg og fornyelse av ledningsnettet

Transkript

1 VA-sektoren må investere milliardbeløp i nyanlegg og fornyelse av ledningsnettet 1 Gjenanskaffelsesverdi, etterslep og investeringsbehov Hvordan sikre god kvalitet på investeringene? Nyttige verktøy fra Norsk Vann: Norsk VA-norm VA/Miljø-blad Dimensjoneringsveiledning (nyanlegg) Veiledning fornyelsesplanlegging Sikring av kvalitet på ledningsanlegg, kontraktsformer mm Trond Andersen, Norsk vann

2 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Våre medlemmer leverer VA-tjenester til > 95 % av Norges innbyggere Kommuner, kommunalt eide VA selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private andelsvannverk Vi hjelper medlemmene å ivareta sine interesser Rammebetingelser, omdømme, utdanning/rekruttering 2 Vi hjelper medlemmene med kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling Møteplasser (fagtreff, møter, kurs, konferanser) m/dattersider Bulletin Norsk Vann prosjekt Stiftelsen VA/Miljø-blad, VA-norm mv.

3 Hvorfor bør dere være medlemmer i Norsk vann? 3 Mulighet til å foreslå og delta i prosjekter Rapporter (gamle og nye) Bulletin VA-jus nettverket Spørsmål og svar: -jurist - våre prosjektledere Redusert pris på konferanser, fagtreff og kurs Delta i påvirkningen av myndighetens arbeid med regelverk, veiledninger mm. Gratis stillingsannonser på Mm.

4 4 Besøk oss på: Vi har også flere søstersider, Blant annet

5 Norsk Vann rapport B17/2013 Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren 5

6 Bakgrunn for prosjektet Behov for nasjonale tall Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov 6 Rapport 130/2004 gått ut på dato 434 mrd. kr i 2001 Enkelte mangler/feil Ingen prognoser

7 Rapport B17/2013 gir: Nasjonale tall for gjenanskaffelseskostnad for norske vannog avløpsanlegg per 2012 beregningsmodell for gjenanskaffelsesverdi kan benyttes lokalt investeringsbehov for å oppnå «akseptabel 2012-standard» investeringsbehov i perioden frem til 2030 for å oppnå «akseptabel 2030-standard» 7 Stor usikkerhet i estimater investeringsbehov Alle tall ekskl. mva

8 Organisering 8 Utførende konsulent: Norconsult v/tom Baade-Mathiesen, Jonny Ødegård, Maria Persson Styringsgruppe: Morten Finborud, Hias IKS Live Johannessen, Drammen kommune Koppen Bjarte, Molde Vann og Avløp KF Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold Norsk Vanns prosjektleder: Toril Hofshagen

9 Bidrag fra referansegruppe 9 Terje Farestveit, Klif May Rostad, Kinei AS Roy Thommassen, Østre Toten kommune Gunnar Mosevoll, Skien kommune Jarle Skaret, Glitrevannverket IKS Jostein Karlsen, IVAR IKS Oddvar Lindholm, UMB Gisle Berge, SSB Søren Tybring-Haug, Direktoratet for byggkvalitet Lars Grøttå, NVE Dag Refling, Huseiernes Landsforbund Ragnhild Nordmelan, Rambøll Arne Christian Vangdal, Breivoll

10 Resultater - gjenanskaffelsesverdi Total gjenanskaffelsesverdi dagens VA-anlegg 1053 mrd. kr 10 Inkluderer både offentlig og privat 62 % offentlig eide anlegg (652 mrd. kr) 38 % private anlegg (stikkledninger, spredt bebyggelse, andelsvannverk) (401 mrd. kr) ~90 % gjelder anlegg for distribusjon av vann og transport av avløpsvann

11 11

12 Resultater - investeringsbehov til «akseptabel 2012-standard» Har brukt en rekke ulike tilnærmingsmåter Lagt vekt på kommunenes innrapporteringer til bedreva + ledningsnettvurdering 12 Investeringsbehov anslått å være omlag 200 mrd. kr Offentlige anlegg: 124 mrd. kr Private anlegg: 76 mrd. kr Stor usikkerhet

13 Resultater investeringsbehov til «akseptabel 2030-standard» (I) 13 Drøfter viktige faktorer som vil påvirke investeringsbehovet Klimaendringer Befolkning Energi og miljø Sikkerhet og sårbarhet Service- og samfunnskrav Ledningsfornyelse Samhandling andre sektorer

14 Resultater investeringsbehov til «akseptabel 2030-standard» (II) Estimerer investeringsbehov utfra % av gjenanskaffelsesverdi for aktuelt utvalg 14 Investeringsbehov fra «akseptabel standard» til «akseptabel 2030-standard» anslått å være omlag 290 mrd. kr Offentlige anlegg: 186 mrd. kr Private anlegg: 104 mrd. kr Stor usikkerhet

15 290 mrd. kr 1053 mrd. kr 200 mrd. kr 15

16 Anbefalinger om vegen videre Norsk Vann bør overvåke utviklingen bedreva bør videreutvikles på det økonomiske området Behov for bedre statistikk Myndighetene må ha fokus på økonomiske konsekvenser av nytt regelverk og av forvaltningen Behov for videre utvikling av beregningsmetodikk 16 Behov for fortsatt ledningsnettfokus Behov for økt interkommunalt samarbeid VA-gebyret må utnyttes kostnadseffektivt, herunder til FoU og rekruttering

17 Hva kan Norsk Vann bidra med? 17 Norsk Vann rapporter Går generelt ikke så mye på detaljert utførelse, men omhandler eksempelvis materialegenskaper, dimensjonering, veiledning for hygienisk sikker vannforsyning, overvannshåndtering, klimautvikling mm. Ny lærebok i VA (Vann og avløpsteknikk) Veiledning for dimensjonering og utforming av VAtransportsystemer Veiledning og arbeidsgruppe for fornyelsesplanlegging Påvirkning av rammebetingelser, standardiseringsarbeid med mer ADK-1 kurs

18 VA/Miljø-blad ( Stiftelsen VA/Miljø-blad er grunnlagt av NKF og Norsk Vann Veiledende normer for tekniske løsninger og arbeidsoperasjoner innen VA-fagene - bransjenorm (henvist til i PBL Tek10 og Sak10) Totalt 1050 abonnenter, herav 370 kommuner 105 blad utgitt per dato 18 Norsk Rørsenter prosjektledere for VA/Miljø-bladene Eksempel kostnader Kjøp papir og elektronisk: Kjøp kun elektronisk: Årsavgift elektronisk: til (antall brukere)

19 Norsk VA-norm ( Eies av Norsk Vann Stiftelsen VA/Miljø-blad ved Norsk Rørsenter er ansvarlig for drift og vedlikehold av nettsted 19 Årlig kostnad: Kommuner < innb. : kr Kommuner : kr Kommuner : kr De som abbonnerer på VA-norm får tilgang til VA/Miljø-blad

20 Om VA-norm Oppskrift: «Ta NS-EN standarder, kommunale normer og VA/Miljø-blad og mix sammen, og ut kommer VA-norm» Malen inneholder generelle bestemmelser som utgjør en egen VA-norm 20 MEN!: Kommunen (som abonnerer) kan legge inn lokale bestemmelser som erstatning for - eller i tillegg til de generelle bestemmelsene

21 Innhold 21 8 kapitler: Kap. 1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter) Kap. 2. Funksjonskrav Kap. 3. Prosjektdokumentasjon Kap. 4. Grøfter og ledningsutførelse Kap. 5. Transportsystem vannforsyning Kap. 6. Transportsystem spillvann Kap. 7. Transportsystem overvann Kap. 8. Transportsystem avløp felles

22 Nytteverdi Alle kommunene har samme innholdsfortegnelse Lettere å se ulikheter mellom kommunene Muliggjør like bestemmelser for flere kommuner Et godt alternativ for kommuner som mangler en VA-norm. Kan tas direkte i bruk og kommunen slipper å revidere selv 22 Besparelse for alle aktører med mest mulig like bestemmelser Prosjekterende, entreprenører (MEF), rørleggere Legger til rette for bedre samarbeid mellom kommuner Besparelse i tid og kostnader, unngå misforståelser mht. utførelse

23 Hvem har tilgang? Tilgjengelig for alle på Du kan lese, søke og skrive ut VA informasjon direkte fra nettet 23

24 Status kommunene Ca. 1/3 av norske kommuner har vedtatt Norsk VA-norm Dvs.: 141 av 428 kommuner har vedtatt Norsk Vanns VA-norm (etter folketall ca 50 %) Alt fra store kommuner til mindre kyst-/ landkommuner Av de 30 største bykommunene har 21 vedtatt VA-normen 24 7 samarbeidsgrupperinger 60 kommuner bruker «bare» de generelle bestemmelsene og har derved «identisk norm» Resten har lagt ut lokale bestemmelser

25 Utfordringer Noen oppfatter de generelle bestemmelsene som FOR GENERELLE og noen kommuner ønsker mer detaljerte bestemmelser Ergo: Bør VA-normene være enda mer detaljerte? Eller er det nok detaljstyring? SYNSPUNKTER FRA SALEN? 25

26 Status kommuner som bruker VA-norm (2012) Fylke (Sør-Norge) Folkemengde Antall komm. Antall m. VA-norm VA-norm komm./folke mengde (%) Østfold ,5 / 85,3 Akershus/ Oslo ,1 / 17,8* Hedmark ,1 / 54,4 Oppland ,9 / 88,9 Buskerud ,3 / 46,4 26 Vestfold ,7 / 45,1 Telemark ,2 / 60,3 Aust-Agder ,0 / 10,9 Vest-Agder ,0 / 49,3

27 Status kommuner som bruker VA-norm (2012) Fylke (Vest-/ Midt- og Nord-Norge) Folkemengde Antall komm. Antall m. VA-norm VA-norm komm./ folkemengde (%) Rogaland ,5 / 89,7 Hordaland ,3 / 75,0 Sogn og Fjordane ,7 / 15,9 Møre og Romsdal ,0 / 45,2 Sør-Trøndelag ,1 / 72,7 27 Nord-Trøndelag ,5 / 28,0 Nordland ,5 / 25,5 Troms ,1 / 30,6 Finnmark ,3 / 44,1

28 Status - samarbeid Medlemskommuner på Norsk VA-norm (1/3 av norske kommuner - i folketall 50%) 28

29 = Samarbeid med utgangspunkt i malen til Norsk VA-norm (7 grupperinger) = Kommuner som har utarbeidet egen fellesnorm (2 grupperinger) 29 = Kommuner som planlegger eller har satt i gang samarbeid

30 Videreutvikling Norsk VA-norm styres av en arbeidsgruppe som består av representanter for MEF, RIF, Norsk Vann, medlemskommuner og et sekretariat Årlige møter for oppdatering (gjelder også VA/Miljø-blad) 30 INNSPILL TIL FORBEDRINGER MOTTAS MED TAKK

31 ADK-1 kurs Forskrift opphevet i 1999, frivillig ordning som styres av ADK-rådet, og som fra 2008 ligger under Norsk Vann Rådet består av representant fra lærestedene, MEF, NRL, kommunene og Norsk Vann. Norsk Rørsenter sekretariat Ca. 15 læresteder som gjennomfører 3 ukers kurs (105t) Kvalitetsbesøk på lærestedene Nye sertifikater med begrenset varighet 6 år Resertifiseringskurs fra dager (15t + 1t eksamen) 700 Antall utstedte sertifikater fra antall sertifikater/duplikater Nye sertifikater Duplikater år

32 32 Kurstilbudet

33 Standarder 33 Norsk Standard (NS), som oftest bygger på europeisk standard (EN: europeisk norm) NS-EN.. De fleste standarder gjelder materialer/utførelse/ testmetoder mv. En viktig standard er eksempelvis NS 3420, som er under revisjon Norge er pliktig til å implementere EN standarder, men i noen tilfelle kan det gis et nasjonalt tillegg I Norge anbefales en designfaktor på 1,6 i stedet for 1,25 for PE-rør. ): Spesifiser SDR-verdi (ikke trykklasse) Norsk Vann deltar i standardiseringsarbeid (avløpskomite, plastrørkomite, NS-3420, Samordning ledninger og kabler )

34 Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør 34 Historikk Leverandører Standarder, kvaliteter Mekanisk styrke Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse Anbefalt veggtykkelse Håndtering Transport, løfting, lagring Legging Rep. av skader på belegg Omfylling i grøft Anboringer

35 Har kvalitetssikringen av plastrør vært godt nok ivaretatt tidligere? Ja, i henhold til de norske standardene Men i et globalisert marked er det stadig viktigere å opprettholde kvalitetsnivå og stole på og få dokumentert kvaliteten Fra 2006 ble CE-merking innført for en rekke bygg- og anleggsprodukter, deriblant plastrør 35

36 Er kvalitetssikringen av CE-merkede (plast)rør god nok? Obligatorisk Gir ingen kvalitetsgaranti Bygger på produsentens egen kravspesifikasjon Skal sikre jevnhet i produksjonen med intern kontroll Ingen krav til tredjeparts kontroll 36 CE-merkingen er ingen kvalitetsmerking, men bekrefter at produktet er i samsvar med visse begrensede krav i en felleseuropeisk standard, ikke minst gjelder dette helse, miljø og sikkerhet

37 Felles nordisk sertifiseringsordning for plastrør I 2004 ble det tatt et felles nordisk initiativ for å opprettholde det høye kvalitetsnivået vi hadde hatt i Norden (jf tidligere nasjonal kvalitetsmerking som NS-Kronemerke) 37 Deltakere med brukerorganisasjoner: Norge v/norvar (nå Norsk Vann) Sverige v/svenskt Vatten Danmark v/danva Finland v/vvy Det var opp til hvert land om de ville etablere en ordning med kvalitetssikring i tillegg til de nasjonale EN standardene

38 NORPOM Nordisk sertifiseringssystem NORdic POlyMark 38 INSTA-SERT ble etablert i 2004 for å tilby denne sertifiseringen. Følgende sertifiseringsorganer inngår: NEMKO Dansk Standard Inspecta Certification SP Certifisering

39 Oppsummering NORPOM Nordisk sertifiseringssystem som eies av plastbransjen Ivaretar kvaliteten på samme nivå eller bedre enn tidligere nasjonale kvalitetskrav Opprettholder krav til tredjeparts uavhengige kontroll NB! 39 Produkter med NORPOM merket tilfredsstiller høyere minimumskrav, og i spesielle bestemmelser (SBC er) beskrives prosedyrer for testing (hvilke, hvor ofte, hvilke krav mv)

40 40 Nye verktøy ledningsnett

41 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystemer 41 Dimensjoneringsråd for både drikkevann og avløpsanlegg Målsetting å få en helhetlig og oppdatert veiledning som erstatter tidligere veiledninger og rundskriv ol. Viser også overordnede prinsipper for utforming For detaljerte løsninger vises til VA/Miljø-blad, andre Norsk Vann rapporter, Statens Vegvesens «Håndbok 018», NS 3420 mv. Supplement til lærebok i Vannog avløpsteknikk

42 Vannforbruk/lekkasjer 150 l/pe d + 10 Dimensjonere for 15-20% lekkasjer? 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52 Nye verktøy

53 Mange verktøy på gang Avsluttes i 2013 Store anskaffelser kontraktsformer for VA-sektoren Tilstandskartlegging og fornyelsesplanlegging av ledningsnettet Stikkledninger ansvar og teknisk utforming Løsningsmodeller for opprydding i spredt bebyggelse En rekke vannbehandlingsrapporter M.v. 53 Startes i 2013 Sikkerhetsstrategi for norsk VA-sektor Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene (forprosjekt) Sikring av kvalitet på ledningsanlegg M.v.

54 Nye prosjekter Sikkerhetsstrategi for norsk VA-sektor Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer Oppdatering og oversettelse av vannforsyningsrapporter Utvikling av fagopplæring innen VA Praktiske og målrettede rekrutteringstiltak Videreutvikling av bedreva for kommuner og IKS Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene (forprosjekt) Sikring av kvalitet på ledningsanlegg Håndtering av vann fra veger Fra driftsassistanse til regional VA-assistanse ABC informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse Veiledning om selvkost