Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Inger Stubsjøen

Transkript

1 FJELLREGIONSAMARBEIDET Et regionalpolitisk samarbeid mellom fjellkommuner/regionråd og fylkeskommunene i Buskerud, Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane og Telemark Vår dato Vår referanse 1 av 5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Inger Stubsjøen Adresseliste Trenger vi en norsk fjellpolitikk? - Høring av strategidokumentet Norsk Fjellpolitikk Fjellregionsamarbeidets årskonferanse / årsmøte 4. og 5.juni 2009 Fjellregionsamarbeidet består av de fem fylkene Oppland, Hedmark, Buskerud, Telemark og Sogn og Fjordane, regionrådene for Hallingdal, Valdres, Nord-Gudbrandsdal og Fjellregionen i Hedmark/Sør- Trøndelag samt kommunene Tinn, Vinje og Rollag. Fjellregionsamarbeidet er Fjellbygdenes talerør og vil bidra til å utforme en ny og helhetlig politikk for fjellregionene med utgangspunkt i muligheter og fortrinn; store naturressurser, rene omgivelser, trygge- og gode oppvekstvilkår, lange kulturtradisjoner, felles identitet og stabil arbeidskraft. Fjellregionsamarbeidet vil hevde at distrikts- og regionalpolitikken så langt ikke har maktet å løse de utfordringer som fjellregionene står overfor og som har ført til en voksende regional ubalanse. Fjellregionene mener det er mulig å bidra til å snu denne trenden. Potensialet for vekst og utvikling vil utløses når regionene i større grad gis muligheter for å ta ansvar for egen utvikling. Fjellregionsamarbeidet vil, med utgangspunkt i dette dokumentet, bidra til å utvikle en egen politikk for fjellregionene. Dette innebærer blant annet en mer differensiert virkemiddelpolitikk som har et helhetsblikk på utviklingen i fjellbygdene der det fler-funksjonelle landbruket etter hvert vil får stor betydning. Å utvikle og iverksette en ny fjellpolitikk innebærer også ny fordeling av makt og ansvar.

2 Dokumentet har fire fokusområder: - Innovasjon, nærings- og kompetanseutvikling i fjellbygdene - Et fler-funksjonelt fjell-landbruk - Det moderne liv i fjellregionene - Bruk og forvaltning av verneområder Regjeringen er nå i gang med å utarbeide en ny melding om distrikts- og regionalpolitikken som skal legges fram i vårhalvåret Norsk fjellpolitikk 2009 ble overlevert Kommunal- og regionaldepartementet som et innspill til dette arbeidet. Fjellregionsamarbeidets intensjon er å forankre og skape politisk debatt om fjellpolitikk, derfor sendes dokumentet ut på en bred høring. Det er også lagt til rette for netthøring på vår hjemmeside Høringsfristen er satt til 1. mai Høringsuttalelsen sendes til : Fjellregionsamarbeidet, ved sekretariatet Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR Fjellregionsamarbeidets årskonferanse / årsmøte 2009 er lagt til Savalen Fjellhotell i Tynset 4. og 5. juni Her blir debatten om norsk fjellpolitikk videreført. Vi ønsker velkommen til høring og til Fjellregionsamarbeidets årskonferanse/ årsmøte. Fjellregionsamarbeidets ambisjon er at vi i fellesskap skal utvikle en politikk som er tilpasset fjellbygdenes forutsetninger og utfordringer. Vennlig hilsen.. Svein Borkhus Leder for Fjellregionsamarbeidet

3 Kopi: - Kommunal- og regional departementet Postboks 8112 Dep Oslo - Landbruk- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep Oslo - Nærings- og handelsdepartementet, Postboks 8014 Dep Oslo - Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep Oslo - Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 Dep Oslo ADRESSELISTE Fylkeskommuner: - Buskerud fylkeskommune, ved Fylkesordfører, Fylkeshuset, 3020 Drammen - Telemark fylkeskommune, ved Fylkesordfører Fylkesbakken 8-10, 3715 Skien - Sogn- og Fjordane fylkeskommune, ved Fylkesordfører, Askedalen 2, 6863 Leikanger - Hedmark fylkeskommune ved Fylkesordfører, Fylkeshuset, 2325 Hamar - Oppland fylkeskommune ved Fylkesordfører, Serviceboks, 2600 Lillehammer Fylkesmennene - Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen - Fylkesmannen i Telemark, Statens hus 3708 Skien - Fylkesmannen i Sogn- og Fjordane Njøsavegen 2, 6863 Leikanger - Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034, 2306 Hamar - Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 Lillehammer Regionråd : Buskerud - Regionrådet for Hallingdal Ål kulturhus, 3570 Ål - Kongsbergregionen, Postboks Kongsberg - Regionrådet for Midt-Buskerud, Sigdal kommune, 3350 Prestfoss Telemark Sogn- og Fjordane Hedmark - Regionrådet i Fjellregionen, Aumlivegen 4 C 2500 Tynset - Regionrådet for Sør- Østerdal, Postboks 313, 2400 Elverum Oppland - Regionrådet for Lillehammerregionen co Lillehammer kommune, 2626 Lillehammer - Regionrådet for Nord-Gudbrandsdalsregionen, Skansen 7, 2670 Otta - Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalsregionen - Valdres Natur - og Kulturpark, Skrautvålvegen 77, 2900 Fagernes Kommuner: Hedmark/Sør-Trøndelag Røros kommune ved ordfører, Bergmannsgata Røros Os kommune ved ordfører, 2550 Os i Østerdalen Tolga kommune ved ordfører, 2540 Tolga Tynset kommune ved ordfører, 2500 Tynset

4 Alvdal kommune ved ordfører, 2560 Alvdal Folldal kommune ved ordfører, 2580 Folldal Rendalen kommune ved ordfører, Postboks Rendalen Stor-Elvdal kommune ved ordfører, Postboks Koppang Engerdal kommune ved ordfører, Postboks Engerdal Trysil kommune, Postboks Trysil Åmot kommune ved ordfører, Torget Rena Oppland Lesja kommune ved ordfører, 2665 Lesja Dovre kommune ved ordfører, Kongsvegen 4, 2662 Dovre Sel kommune ved ordfører, Botten Hansens gate Otta Vågå kommune ved ordfører, Edvard Stormsveg Vågå Lom kommune ved ordfører, Midtgard 2686 Lom Skjåk kommune ved ordfører, 2690 Skjåk Nord- Fron kommune ved ordfører, Nedregata Vinstra Sør-Fron kommune ved ordfører, Kommunevegen Sør-Fron Ringebu Kommune ved ordfører, Hanstadgata Ringebu Nord-Aurdal kommune ved ordfører, Postboks Fagernes Sør-Aurdal kommune ved ordfører, Tingvoll 2930 Bagn Øystre Slidre kommune ved ordfører, 2940 Heggenes Vestre Slidre kommune ved ordfører, 2966 Slidre Vang kommune ved ordfører, Lindalen 2975 Vang i Valdres Etnedal kommune ved ordfører, Kommunehuset 2890 Etnedal Lillehammer kommune ved ordfører, Serviceboks 2626 Lillehammer Gausdal kommune ved ordfører, Segalstad bru, 2651 Østre Gausdal Øyer kommune ved ordfører, Tingberg, 2636 Øyer Sogn og Fjordane Askvoll kommune ved ordfører, Postboks Askvoll Aurland kommune ved ordfører, Vangen Aurland Balestrand kommune ved ordfører, 6899 Balestrand Bremanger kommune ved ordfører, Postboks Svelgen Eid kommune ved ordfører Rådhusvegen Nordfjordeid Fjaler kommune ved ordfører, Postboks Dale i Sunnfjord Flora kommune ved ordfører Postboks Florø Førde kommune ved ordfører Postboks Førde Gaular kommune ved ordfører 6973 Sande i Sunnfjord Gloppen kommune ved ordfører, Grandavegen 9, 6823 Sandane Gulen kommune ved ordfører 5966 Eivindvik Hornindal kommune ved ordfører Postboks Hornindal Hyllestad kommune ved ordfører 6957 Hyllestad Høyanger kommune ved ordfører, Postboks Høyanger Jølster kommune ved ordfører 6843 Skei i Jølster Leikanger kommune ved ordfører Skrivarvegen Leikanger Luster kommune ved ordfører, 6868 Gaupne Lærdal kommune ved ordfører, Postboks Lærdal Naustdal kommune ved ordfører Postboks Naustdal Selje kommune ved ordfører 6740 Selje Sogndal kommune ved ordfører, Postboks Sogndal Solund kommune ved ordfører, Postboks Hardbakke Stryn kommune ved ordfører, Tonningsgata Stryn Vik kommune ved ordfører, Postboks Vik i Sogn Vågsøy kommune ved ordfører Postboks Måløy Årdal kommune ved ordfører Postboks Årdalstangen

5 Buskerud Hol kommune ved ordfører, Postboks 173, 3541 Nesbyen Ål kommune ved ordfører, Torget 1, 3570 Ål Hemsedal kommune ved ordfører 3560 Hemsedal Gol kommune ved ordfører Kommunehuset Gamlevegen GOL Nes kommune ved ordfører Servicetorget 3540 Nesbyen Flå kommune ved ordfører, Kommunehuset, 3539 Flå Kongsberg kommune ved ordfører, Postboks Kongsberg Øvre Eiker kommune ved ordfører, Rådhuset, 3300 Hokksund Nore og Uvdal kommune ved ordfører, Sentrum 16 Kommunehuset 3630 Rødberg Rollag kommune ved ordfører, Rollag kommunehus 3626 Rollag Flesberg kommune ved ordfører Postmottak - kommunehuset, 3623 Lampeland Sigdal kommune ved ordfører, 3350 Prestfoss Telemark Vinje kommune ved ordfører, 3890 Vinje Tinn kommune ved ordfører Postboks 14, 3661 Rjukan Notodden kommune ved ordfører, Postboks Notodden Hjartdal kommune ved ordfører, 3692 Sauland Seljord kommune ved ordfører, Brøløsvegen 13 A, 3840 Seljord Tokke kommune ved ordfører, Storvegen 60, 3880 Dalen Fyresdal kommune ved ordfører 3870 Fyresdal Kviteseid kommune ved ordfører 3850 Kviteseid Bø kommune ved ordfører, Postboks 83, 3833 Bø i Telemark Sauherad kommune ved ordfører, Kommunehuset, 3812 Akkerhaugen Nome kommune ved ordfører, Ringsevja 30, 3830 Ulefoss Drangedal kommune ved ordfører, Gudbrandsvei 7, 3750 Drangedal Siljan kommune ved ordfører, Sentrumsveien 105, 3748 Siljan Skien Kommune ved ordfører, Rådhusplassen 2, 3724 Skien Andre deltakere på Fjellkonferansen på Lillehammer : Rauma kommune ved Berit Grønmyr Vollan 8 A, Åndalsnes Gaular kommune ved Svein Arne Vågane, 6973 Sande i Sunnfjord Norges Fjellstyresamband, Stortingsgata 30, 0161 Oslo Utmarkskommunenes Sammenslutning, Akersgt. 30, 0158 Oslo Bioforsk Øst, Løken, 2940 Heggenes Direktoratet for Naturforvaltning ved Reidar Dahl, Tungasletta Trondheim Høgskolen i Hedmark, Lærerskoleallèen 1, 2408 Elverum Høgskolen i Lillehammer, Postboks 952, 2604 Lillehammer Lillehammer Kunnskapspark AS Fakkelgården Storhove 2624 Lillehammer Norges Forskningsråd ved Vibeke Rosenberg, Stensbergsgata Oslo Norsk Turistutvikling ved daglig leder Kjell Solbakken, Fåberggata 153 B 2615 Lillehammer Stiftelsen Nasjonalparker ved Morten Liebe, Kyrkjevegen Dombås Statsskog SF ved Carl P. Wister. Postboks 124, 2601 Lillehammer Innovasjon Norge ved Ingrid Nernæs, Akersgata 13, 0158 Oslo Torunn Hovde Kaasa. KS i Oslo, Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Lesja Fjellstyre, Lesja Veksthus, 2665 Lesja Næringshagen i Nord- Østerdal, Aumlivegen 4 C, 2500 Tynset Nord-Østerdalsmuseet, Kongsveien 6, 2500 Tynset

6 1

7 Fjellregionsamarbeidet i Sør-Norge 2008 Versjon Norsk fjellpolitikk Fjellregionsamarbeidet består av de fem fylkene Oppland, Hedmark, Buskerud, Telemark og Sogn og Fjordane, regionrådene for Hallingdal, Valdres, Nord-Gudbrandsdal og Fjellregionen i Hedmark/Sør-Trøndelag samt kommunene Tinn, Vinje og Rollag. Fjellregionsamarbeidet er Fjellbygdenes talerør og skal bidra til å utforme en ny og helhetlig politikk for fjellregionene med utgangspunkt i muligheter og fortrinn. Fjellregionene har en offensiv holdning til å skape en positiv utvikling på bakgrunn av fjellbygdenes mange fortrinn i store naturressurser, rene omgivelser, trygge- og gode oppvekstvilkår, lange kulturtradisjoner, felles identitet og stabil arbeidskraft. Det er fjellregionenes syn at distrikts- og regionalpolitikken så langt ikke har maktet å løse de utfordringer som fjellregionene står overfor og som har ført til en voksende regional ubalanse. Fjellregionene mener det er mulig å bidra til å snu denne trenden. Potensialet for vekst og utvikling vil utløses når regionene (ABS-regionene) i større grad gis muligheter for å ta ansvar for egen utvikling. Fjellregionsamarbeidet samarbeider internasjonalt gjennom interesseorganisasjonen Euromontana. Svein Borkhus fra Hedmark og Tor Bremer fra Sogn og Fjordane styremedlemmer i Euromontana. Intensjonen er å utveksle kunnskap og erfaring om fjellpolitikk med fjell-land i Europa. Fjellregionsamarbeidet vil, med utgangspunkt i dette dokumentet, bidra til å utvikle en egen politikk for fjellregionene. Dette innebærer blant annet en mer differensiert virkemiddelpolitikk som har et helhetsblikk på utviklingen i fjellbygdene der det flerfunksjonelle landbruket etter hvert vil får stor betydning. Å utvikle og iverksette en ny fjellpolitikk innebærer også ny fordeling av makt og ansvar. Det må settes økt fokus på behovet for å endre institusjonell kultur og struktur i departementer og regional stat. Særlig er dette nødvendig i spørsmålet om forvaltning og utvikling av fjellregionenes store naturområder. 2

8 Regjeringen er nå i gang med å utarbeide en ny melding om distrikts- og regionalpolitikken som skal legges fram i Norsk fjellpolitikk fra Fjellregionsamarbeidet er et innspill til dette arbeidet. Fjellregionsamarbeidet ber derfor regjeringen og de oppnevnte utvalg som er knyttet til arbeidet med ny distrikts- og regionalmelding om å ha fokus på fjellperspektivet, og utvikling av en helhetlig fjellpolitikk. Fjellregionsamarbeidets innspill til ny distrikts og regionalmelding Visjon Fjellbygdene lever Fjellbygdene leverer Hovedmål Fjellbygdene har livskraftige og levende samfunn - som er attraktive og skaper identitet, bo-, utdannings- og etaberingslyst - som produserer varer, tjenester og fellesgoder Fjellbygdene har en politikk som stimulerer og forsterker: - et innovativt og nyskapende næringsliv - et robust fler- funksjonelt fjell-landbruk - et moderne liv sett ut fra jobb, utdanning og velferdstilbud - innovasjon og verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturressurser Fjellpolitikk fire viktige innsatsområder 1. Innovasjon, nærings- og kompetanseutvikling i fjellregionene I. En aktiv, næringsrettet fjellpolitikk for å utnytte regionale fortrinn og potensiale 1. Distriktspolitiske virkemidler som kommunale - og regionale næringsfond, Innovasjon Norgemidler og annen form for risikokapital er spesielt viktig for å starte opp innovasjon, nyskaping og utvikling. 2. Risikokapital for etablering og nyskaping i næringslivet - Investeringsfond for næringslivet i fjellregionene. Næringslivet i hele landet får skattelette ved å gå inn med kapital i et investeringsfond for fjellregionene. Det forutsettes at fondet brukes til investeringer/utviklingsprosjekter i fjellregionene innen ei bestemt tid. Jfr tidligere DU-fond. 3. Energipolitikk som er tilpasset fjellregionens klimatiske forhold, jfr. ordningene som gjelder for Nord-Norge 4. Regional/lokal forvaltning av BU-ordningen For eksempel har Nord-Gudbrandsdal og Valdres hatt forsøksordninger med lokal forvaltning av BU-fond, som bør utvides og videreføres. Desentralisert ansvar for virkemidlene skaper et sterkt lokalt utviklingsengasjement.. 3

9 5. Ny SkatteFunn-ordning: Det etableres en ny SkatteFunn-ordning med lavere terskel og som er spesialtilpasset bedrifter i oppstarts- og tidlig vekstfase enn dagens ordning. 6. Utflytting av statlige arbeidsplasser. Tydeligere distriktsprofil ved utflytting av statlige arbeidsplasser fra sentrale områder. II. Forskning, utdanning og entreprenørskap 1. Forskning og utvikling i næringslivet: Nasjonal næringspolitikk må stimulere fjellbygdenes næringsliv gjennom aktiv deltakelse i forskning og utviklingsarbeid. Etablering av nettverk og næringsklynger som knyttes opp mot FoU-miljøer. 2. Samarbeid, erfaringsutveksling og læring. Benytte det nyetablerte kompetansesenter for distriktsutvikling, som i nært samarbeid med næringshager og FoU-miljøer i fjellregionene kan spre erfaringer og kunnskap om virkningen av utviklingsprosjekt, piloter og tiltak for å fremme lokal utvikling. 3. Regionale næringshager som skaper gode miljøer og vekstvilkår for regionale bedrifter og stimulerer til nyetablering og knoppskyting 4. Desentraliserte høyskoletilbud. Systematisk utvikling av langsiktig tilbud innen desentralisert høyskoleutdanning med stor grad av måltallsplasser og tilpasset behov i den enkelte region. Utdanningstilbudet skal tilpasses etterspørsel fra næringslivet og arbeidsgiversiden for øvrig, samt potensielle studenter. 5. Entreprenørskaps-ånd i skolen Videreutvikle Ungt entreprenørskap og forsterke samarbeidet mellom skole og næringsliv. Kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole, spesielt med tanke på stimulere til entreprenørskap også etter videregående opplæring for eksempel Bygde-Bygger`n. Etablere studietilbud som gjenspeiler fjellregionenes næringsliv og behov for kompetanse (landslinjer) III. En reiselivspolitikk som er koblet til lokal kultur- og naturbasert næringsutvikling 1. En reiselivspolitikk som styrker det etablerte reiselivet. Motorene i reiselivssatsingen er de store etablerte reiselivsdestinasjonene i fjellregionene. De bidrar med mange arbeidsplasser og gir i tillegg ringvirkninger og synergier i andre servicenæringer og småskala reiseliv. Reiselivet sliter med dårlig inntjening, mangel på arbeidskraft og hard internasjonal konkurranse. Det er derfor avgjørende at rammevilkårene i næringen ikke er konkurransevridene, men stimulerer til vekst og utvikling. Med bakgrunn i ny nasjonal reiselivsstrategi, er det viktig å forsterke disse perspektivene som er svært viktig for fjellbygdenes mulighet for verdiskaping og nye arbeidsplasser. 2. Kultur- og naturbasert reiselivsutvikling i fjellregionene. Det tradisjonelle reiselivet må kobles tettere med lokal kultur- og naturbasert næringsutvikling og opplevelser knyttet til lokal mat, tradisjoner og kulturarv. Det må til en aktiv satsing på kultur- og naturbasert næringsutvikling og økt verdiskaping i kulturnæringene med tanke på å etablere flere bedrifter og arbeidsplasser. 3. Politikk som stimulerer og utvikler grunneiersamarbeid. En aktiv politikk som stimulerer til grunneiersamarbeid og koblinger mellom landbruk og reiseliv er sentralt. Her ligger fortsatt stort 4

10 potensiale i tilrettelegging av opplevelses- og reiselivsprodukter: skiløyper, fritidsfiske, jakt, sti-nett for vandring og sykling og aktiviteter med hund og hest, jfr. kap.2.fjell-landbruket pkt. III. 2. Et flerfunksjonelt fjell-landbruk som omhandler Jordbruk og seterbruk -Utmark- og fjellforvaltning Mat- og mattradisjoner Rovviltpolitikk Hyttepolitikk I. Ny og differensiert politikk for fjell-landbruket med fokus på det flere-funksjonelle bruket Landbruket spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i fjellregionene. Landbruket og landbruksbasert virksomhet er viktige pilarer for knoppskyting og næringsutvikling. Målet er å utvikle en egen politikk for sårbare samfunn i fjellområdene og som har spesielt fokus på fjelllandbruket. Landbrukspolitikken må legge forholdene til rette både for heltids- og deltidsbrukere. Dette er viktig både mht til produksjonsmiljøene, foredlingsindustrien, kulturlandskapet og reiselivsnæringen. EU har endret sin overføringspolitikk til landbruket fra volum-produksjon til kvalitets- og nisjeproduksjon og kulturlandskap. En ny og differensiert landbrukspolitikk for fjellbygdene er en politikk som tar hensyn til utfordringene i fjelllandbruket og konkretiserer en differensiert virkemiddelpolitikk med hensyn til kvalitets- og nisjeproduksjon, småskala-reiseliv, kulturlandskap og miljø. Viktige strategier i en ny landbrukspolitikk for fjellbygdene er å: 1. Sette økt fokus på deltidsbruket for å styrke bosetting og tilbakeflytting. Småskalalandbruket og kombinasjonsbruket bidrar til å gjøre fjell-landbruket mer robust og er viktig for legitimering av importvernet. 2. Legge til rette for investeringsmuligheter både for storprodusenter og småprodusenter. Dette krever omlegging av dagens finansieringspolitikk i Innovasjon Norge som favoriserer store samdriftsprosjekter. 3. Øremerkede tilskudd for å opprettholde aktiv seterdrift: Det kreves sterkere satsing og økte økonomiske ressurser for å opprettholde aktiv setring slik at dette kan bli et viktig innslag også i en reiselivssammenheng. Det er en nasjonal oppgave å legge til rette slik at seterhusene og setermiljøene ikke forfaller og mister sitt estetiske særpreg. 4. Kvoteordningen for mjølk i fjellregionene: Fjellregionene må øke sin andel av matproduksjonen ved å tildeles ekstra kvoter for mjølkeproduksjon. Kvoteordningsregime på mjølk er viktig for opprettholde fjell-jordbruket sin struktur, sett ut fra marginale produksjonsforhold og avstand til markedet. 5. Legge til rette for ABS- regional forvaltning av BU-midler. Dette skaper økt engasjement. II. En aktiv og velorganisert utmarksforvaltning. et verdiskapingsprogram for å styrke miljø- og naturforvaltningskompetanse i kommunene, jfr s 10. Fjellbygdene har et stort og uutnyttet potensiale i store, til dels urørte utmarksarealer. Et velorganisert grunneiersamarbeid er en viktig faktor for å kunne utvikle mulighetene og tilrettelegge for friluftsliv, jakt- og fiske. Dette er også tidsaktuell satsing sett i lys av et folkehelseperspektiv. En aktiv utmarksforvaltning vil styrke det flere-funksjonelle landbruket med ny verdiskaping og arbeidsplasser. 5

11 III. Mat og mattradisjoner 1. Øremerkede tilskudd for å ivareta og utvikle mat- og mattradisjoner: Det kreves sterkere satsing og økte økonomiske ressurser for å i varta og utvikle mat- og mattradisjoner. Dette er også et viktig innslag i utvikling av bygde- og seterturisme. 2. Utvikling av kvalitetsmerking. EUs matcharter utvikling av kvalitetsmerking av matprodukter fra fjellregionene 3. Verdiskapingsprogrammene for matproduksjon og reindrift: Videreutvikle verdiskapingsprogrammene for matproduksjon og reindrift. 4. WTO-samarbeid om aktuelle spørsmål som har betydning for landbruket i fjellregionene IV. Rovviltpolitikk 1. En todelt målsetting i rovvilt-politikken. Det skal være plass til både rovvilt og beitedyr i utmarka, men det er grunnleggende viktig at det skal kunne utøves et aktivt landbruk i fjellbygdene beitebruk er her en forutsetning for et lønnsomt landbruk i storfehold så vel som i småfehold. 2. I grensefylkene må et utvikles en ny praksis i rovviltpolitikken. Bestandsregulering bør fastsettes og sees i sammenheng med svenske rovviltbestander. 3. Regionale rovviltnemnder må ha handlingsrom og beslutningsmulighet til raskt å effektuere tiltak for å ta ut skadedyr. V. Hyttepolitikk 1. En arealpolitikk for videre hytteutbygging. Fjellbygdene har et betydelig antall fritidsboliger, og etterspørselen etter hytter og hyttetomter har vært økende som følge av generell velstandsøkning i samfunnet. Dette gir muligheter til verdifulle arbeidsplasser, både i byggefasen og senere i form av servicetjenester. Det er et mål å utforme en politikk for videre hytteutbygging som kan ivareta miljømessige og estetiske hensyn. Dette betyr aktiv tilrettelegging og utstrakt samarbeid mellom forvaltning, utbyggingsinteresser og grunneiere. Det bør også legges til rette for at hytter kan benyttes som kombinasjon fritidsbolig/bolig, jfr. kap II Det moderne liv i fjellregionene s Finansiering av fellesgoder i reiselivet. Norge må, på lik linje med andre store reiselivsnasjoner som Sveits, Østerrike og Canada, få en lovbestemt rett til å finansiere fellesgoder i reiselivet, infrastrukturtiltak, - gjennom mulighet for å avgiftsbelegge ulike servicetilbud. Sentrale myndigheter, og spesielt Finansdepartementet, må påskynde dette arbeidet, slik at næringen kan opprettholde sin attraksjon og konkurransekraft og levere høy kvalitet på tilbudene. Fjellregionsamarbeidet vil ha en felles modell der fellesgoder i reiselivet kan utvikles gjennom lokalt vedtatt, obligatorisk fellesgodefinansiering 3. Servicedekning i kommuner med tung reiselivssatsing er en utfordring. I små kommuner vil behovet for service-dekning i perioder være enormt stort, blant annet gjelder dette tilgang på lege, politi osv. Fordeling av skatt og oppfølging av KS arbeid med disse spørsmålene er viktig. VI. Nettverk av regionale kompetansesentra for fjell-landbruket 6

12 Fjell-landbruket trenger regionale kompetansesentra med sterke fagmiljøer knyttes til det flere-funksjonelle landbruket. Disse er viktig for utdanning, utvikling og forskning. Fjellregionsamarbeidet ønsker å forsterke disse miljøene ved at det etableres et nettverk som bidrar videreutvikling og forsterking av miljøene både enkeltvis og samlet. 3. Det moderne livet i fjellregionene skal sikre vekst, velferd og bolyst I. Vekst, velferd og bolyst i fjellbygdene 1. Kommuneøkonomien er en bunnbjelke Kommunens og offentlig sektors rolle er sentral mht målet om å øke folketallet i fjellregionene og legge til rette for det moderne og gode liv. Kommuneøkonomien er bunnbjelken som sikrer velferdstilbud og tjenester og styrker kommunenes rolle som utviklingsaktør i et lokalt/regionalt perspektiv. Velverd, vekst og bolyst krever en sikker og trygg kommuneøkonomi: 2. Attraktive regionsentre og tettsteder for bo- og livskvalitet. Attraktive regionsentra med handels- og servicetilbud, aktivt kulturliv, kafèer og restauranter. Stedsutvikling og satsing på definerte regionsentrene og tettsteder er et viktig område mht å styrke handels-, service- og kulturtilbud. Sterke og attraktive regionsentre er også viktig for lokalt/regionalt næringsliv og etablering av næringshager og næringsklynger. 3. Småsamfunnssatsingen styrkes og videreføres. Småsamfunnssatsingen er allerede godt i gang i flere områder innen fjellregionene. Den har fokus på mindre bygdesamfunn enn regionsentre og tettsteder. En videreutvikling og styrking av pågående og etablerte nettverks- og kompetansebyggingsprosjekt er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn og nærmiljø og gi grunnlag for identitet, bo- utdannings- og etableringslyst i fjellbygdene. Fjellregionsamarbeidet ønsker aktiv deltakelse fra nasjonale og regionale myndigheter for etablering av et utvidet kompetansenettverk for småsamfunnssatsing. 4. Attraktive og alternative bomuligheter, jfr. pkt.ii. 5. Gode helsetjenester med nærhet til lokalsykehus med akutt- og fødetilbud. God dekning og stabilitet i primærhelsetjenesten. Rekrutteringstiltak innen primærhelsetjenesten er viktig. Ordninger herunder økonomiske virkemidler, som letter etablering og drift av legevakt og andre beredskapsordninger innen helse og som virker rekrutteringsfremmende. 6. Barnehager og grunnskole med kvalitet og nærhet til bosted 7. Gode videregående skoler som gir ungdom et mangfoldig tilbud av linjer og hvor det settes fokus på entreprenørskap, noe som skaper gründer -mentalitet hos fjellregionens ungdommer 8. Et bredt spekter av desentralisert høgskoleutdanning som gir mulighet for utdanning og etterutdanning for fjellregionens voksne befolkning 9. En aktiv frivillig sektor som har økonomiske gode rammebetingelser og representerer et mangfold innen kultur, idrett og andre aktiviteter. Gjennom frivillig arbeid skapes samhold og livskvalitet. 10. Et aktivt regionalt næringsliv med kompetanse-arbeidsplasser innen flere bransjer 7

13 II. Tilflyttings- og bosettingspolitikk 1. Utvikle en tilflyttings- og bosettingspolitikk som fokuserer og profilerer det moderne livet i fjellregionene. a. Bedre tilrettelegging av utleie-boliger for nyinnflyttere b. Lokalsamfunnets toleranse og evne til å integrere. Høy bevissthet om betydning av toleranse og evne til å integrere nyinnflyttere i fjellbygdenes lokalsamfunn 2. Tilføre og utvikle kompetansearbeidsplasser. Samarbeid og nettverk mellom etablerte virksomheter 3. Tilflytting-/ Flytt-Hit - kampanjer som følges opp over en lengre tidsperiode. 4. Bosetting av unge. Distriktspolitiske virkemidler for å få unge til å bosette seg og etablere seg i distriktet (bosettingstilskudd, sletting/reduksjon av studielån.) Prøveordning med sletting av 10 % av studiegjelda pr. år for enkelte yrkesgrupper det er vanskelig å rekruttere (eks. leger) i definerte områder med lav befolkningstetthet og befolkningsnedgang. EU har ei grense på 8 personer/km2 som betegner spredt bosetting og der spesielle virkemidler kan tas i bruk. I Norge vil ei slik grense kunne settes enda lavere, og bør omfatte Nuts lv-nivåer. 5. Bosetting på hyttene. Mange av fjellkommunene har flere hytte-innbyggere enn ordinære innbyggere. Det bør legges til rette for å utprøve en ny ordning der hytteeiere som ønsker det blir gitt mulighet for tilflytting og bosetting. Mange hytteeiere er tidligere utflyttere fra kommunen og har stort engasjement og investeringsvilje. Dette vil også gi vertskommunen økte skatteinntekter. III. Samferdsel - og infrastrukturpolitikk 1. Nasjonal Transportplan må få tydeligere distriktsfokus med sterkere prioritering av veg, bane og fly. 2. Offensiv samferdselspolitikk som prioriterer å utbedre nasjonale transportkorridorer i fjellregionene med tanke på å redusere regionenes store avstandsulemper. Et godt kollektivtilbud på jernbane, buss og fly som sikrer livskvalitet og mulighet for et aktivt arbeidsliv. 3. Bredbåndstilgang og mobildekning sikres distriktene samtidig og til samme pris som sentrale områder 4. Avgiftspolitikk som differensierer slik at distriktene får drivstoff til samme pris som sentrale områder 8

14 4. Bruk og forvalting av verneområder I. Videreføre og utvide ordningen med regional/lokal forvaltning av verna områder Fjellregionsamarbeidet har som mål å aktivt påvirke miljøvernpolitikken i retning av større lokal og regional forvaltningsmyndighet knyttet til verneområdene. Videreutvikling av prøveordningene for lokal forvaltning av verneområder står sentralt. Med utgangspunkt i positive erfaringer fra disse forsøkene (Dovrefjellrådet) ønsker Fjellregionsamarbeidet en ny politikk: - Lokal/regional styrt forvaltning - Kombinasjon av bruk og vern en forvaltning som åpner opp for at nasjonalparkene og randsonene i større grad skal kunne utnyttes til lokal- og regional verdiskaping og næringsutvikling. Dette kan skje ved differensiering i ulike vernekategorier som gir mulighet for verdiskaping og næringsutvikling innen verneområdene og i randsonene. II. Et nytt bærekraft -perspektiv i miljøvernpolitikken - forholdet til bosetting og arbeidsplasser i fjellkommunene. Fjellområdene har stor egenverdi i sine naturkvaliteter, men har også stort potensiale for verdiskaping og ny næringsutvikling knyttet til reiseliv, fotturisme, skiturisme og annet som vil skape tiltrengte arbeidsplasser i fjellbygdene. III. Verdiskapingsprogram for naturvern og reiseliv må inn på statsbudsjettet IV. Arealpolitikk i fjellområder handler om å kombinere bruk og vern Kommunene må stimuleres og gis mulighet til å utforme arealpolitikk som kombinerer bruk og vern. Viktige fokusområder i arealpolitikk med bruk/vern er: a. Villreinforvaltning b. Hytte- og veibygging c. Reiseliv og friluftsliv d. Verdiskaping og næringsmessig utvikling i randsonene rundt disse. 9

15 e. Nasjonalparkene som unike merkevarer for samfunns- og næringsliv i fjellbygdene V. Program for å styrke miljø- og naturforvaltningskompetanse i kommunene, jfr s 6. Videre arbeid forventninger til sentrale myndigheter Dialog mellom regionale og sentrale myndigheter Intensjonen er å skape en arena for samtale og politikk-utvikling med fokus på de utfordringer fjellregionene står overfor. - Fjellregionsamarbeidet inviterer til samhandling om fjellpolitikk Det blir det viktig å bygge tillit gjennom en kontinuerlig prosess. Resultat: Ny felles plattform og felles forståelse for behovet for en helhetlig fjellpolitikk. - Regional Fjellmelding fra Fjellregionsamarbeidet. Årsmøtet Ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken som har synliggjort en helhetlig fjellpolitikk Utprøving av fjellpolitikk 2010 Med bakgrunn i ny stortingsmelding og regjeringens politiske plattform i Soria-Moria-erklæringen vil Fjellregionsamarbeidet påta seg ansvar for å få på plass en form for utviklingsarbeid som setter sektorovergripende perspektiv på framtidsutfordringene i fjellbygdene. Fjellregionsamarbeidets engasjement som fjellbygdenes talerør ønsker å være en aktiv pådriver med tanke på å utvikle og utprøve Norsk fjellpolitikk. Dette kan få form som: 1. Et nytt Verdskapingsprogram for fjellbygdene og/eller 2. Ett Partnerskapsprogram for fjellpolitikk-satsing og/eller 3. En regional Natur- og Kulturpark-satsing i fjellbygdene