FJELLINDEKSEN. Forslag til en første utgave Utgave per januar 2017

Transkript

1 FJELLINDEKSEN Forslag til en første utgave Utgave per januar 2017

2 Innhold Hvorfor en fjellindeks?... 1 Om forprosjektet... 2 Utgivelse... 3 Tema i første utgave av indeksen... 4 Sysselsetting og næringsutvikling... 4 Verdiskaping... 5 Befolkning... 6 Geografiske nivåer... 7 Spesialtema: Mat, opplevelser og regional utvikling Kostnader Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg ii

3 Hvorfor en fjellindeks? Å alltid vite hvor en er i terrenget er en god regel for enhver fjelltur. Det samme gjelder i arbeidet med fjellpolitikk. Vi må vite hvordan situasjonen er, før vi kan mene noe om hvordan utviklingen bør være og hvilke tiltak som kan settes i verk. Dette er det viktigste formålet med en fjellindeks: å beskrive og følge hvordan samfunnet utvikler seg i fjellområdene, sammenliknet med Norge for øvrig. Den vil være et verktøy med høy legitimitet som kan bidra i arbeidet med å sette fjellområdene på dagsorden og danne grunnlag for videre kunnskapsutvikling. Det finnes mye statistikk som er tilgjengelig for alle, og det lages en rekke utredninger og analyser som omfatter deler av fjellområdene. Men det eksisterer i dag ingen rapporter som samler, systematiserer og analyserer situasjonen og utviklingen i fjellområdene samlet sett. Det vil fjellindeksen gjøre. I indeksen vil det også bli presentert tall for verdiskaping og lønnsomhet og det vil bli spesialbestilt data fra SSB og Nibio. Dette bygger på data og metoder som ikke er allment tilgjengelige. 1

4 Om forprosjektet Våren 2016 ble ideen om en fjellindeks lansert. Det er mange tema som kan inkluderes i en indeks, for eksempel befolkning, levekår, miljø, næring, sysselsetting mv. Det må imidlertid gjøres valg av tema ut fra hva som anses som viktigst og for å holde arbeidet innenfor rimelige økonomiske rammer. Arbeidsutvalget i Fjellnettverket hadde saken til drøfting og ønsket at verdiskaping og næring var tema som skulle prioriteres. Fjellindeksen var oppe som sak på styremøte i Fjellnettverket 2. juni, og de vedtok å bevilge kr til et forprosjekt for å lage et mer detaljert forslag til hvilke tema/data som kan inngå i indeksen. Det ble presisert at en måtte holde seg innenfor begrensede økonomiske rammer, og så kunne en eventuelt utvikle indeksen over tid. Dette detaljerte forslaget er utarbeidet av Østlandsforskning på vegne av fjell-forsknett i samråd med administrasjonen i Fjellnettverket, og legges fram på styremøtet i Fjellnettverket den 29. august. Videre arbeid med indeksen I dette notatet foreslås det et utkast til hvordan en Fjellindeks kan utarbeides. Utarbeidelsen av den første utgaven må imidlertid gjøres som et løpende utviklingsarbeid mellom Fjellnettverket og fjell-forsk-nett. Dette vil kreve, og bidra til, kompetanseutvikling i begge nettverkene. Fjellnettverket har følgende medlemmer: Fylkeskommuner: Buskerud, Hedmark, Oppland og Telemark. Regionråd: Fjellregionen, Hallingdal, Midt- Gudbrandsdal, Nord-Gudbrandsdal, Valdres Natur og Kulturpark. Kommuner: Hjartdal, Krødsherad, Nordre Land, Rollag, Tinn, Vinje, Øyer. Fjell-forsk-nett har følgende medlemmer: NTNU, Nordlandsforskning, Telemarksforsking, NINA, Bygdeforsking, Høgskolen i Lillehammer, NMBU, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Trøndelag forskning og utvikling, Vestlandsforsking, Østlandsforskning. 2

5 Utgivelse Fjellindeksen vil utgis av Fjellnettverket og fjell-forsk-nett i fellesskap. Fjellforsk-nett har hovedansvaret for data og indikatorene, mens Fjellnettverket vil ha et hovedansvar for eksempler som skal vises fram både i tilknytning til indikatorene og innen spesialtemaet. Vi foreslår at det lages to typer publikasjoner av indeksen: 1) En PDF-versjon hvor temaene presenteres med tekst (beskrivelse/analyse), figurer (grafer mv og kart) og tabeller. Denne trykkes opp i 50 eksemplarer, og produseres slik at flere kan trykkes opp på printer som Fjellnettverket disponerer. Den publiseres også på Fjellnettverkets og fjell-forsk-nett sine internettsider i en versjon som er bla- og lesevennlig, og slik at den kan lastes ned for egen utskrift. 2) Et sett med de mest sentrale figurene, tabellene, kartene og med korte tekster i punkter, som kan lastes ned for å benyttes i egne power point presentasjoner og lignende. Disse gjøres tilgjengelig på Fjellnettverkets og fjell-forsk-nett sine nettsider. På sikt er det muligheter til å utvikle en internett-basert database, hvor det vil være mulig for den enkelte kommune/region/fou-institusjon å gå inn og hente/vise data (i tabeller, figurer) for utvalgte kommuner/regioner, og sammenligne dem med andre kommuner/regioner/fjellområdet som helhet osv. Vi forslår at indeksen lanseres hvert år i forbindelse med den internasjonale fjelldagen, 11. desember. Det passer godt siden flere av de sentrale statistikkene for året før blir tilgjengelig fra SSB på høsten. For at det alltid skal være relativt nye tall tilgjengelig oppdateres de nedlastbare figurene/tabellene med nye tilgjengelige tall innen 1. juni hvert år. 3

6 Tema i første utgave av indeksen Vi forslår at den første utgaven legges opp i to hoveddeler, og med følgende temaer: A. Statistikk og kvantitative analyser innen: Sysselsetting og næringsutvikling Verdiskaping Befolkning B. Spesialtema for 2017: «Mat, opplevelser og regional utvikling» Sysselsetting og næringsutvikling Følgende data/kan være aktuelle : Arbeidsplasser (antall sysselsatte etter arbeidssted). Utvikling siste år og siste fem år (antall, %, indeks). Arbeidsledige. Utvikling siste år og siste fem år (antall, %) Næringsstruktur. Utvikling siste år og siste fem år. Vises med endring i sysselsetting i næringer (16 hovednæringer) som andel av total 4

7 sysselsetting i kommunen/regionen. Se eksempel på tabell og presentasjon i vedlegg 1. Sammenheng befolknings- og sysselsettingsutvikling, siste 5 år: o o Figur som viser «arbeids-, utviklings-, bosteds- og uttynningskommune/- region». Se eksempel på tabell og presentasjon i vedlegg 2. Egendekning, dvs hvor stor andel totalt antall arbeidsplasser i regionen/ kommunene utgjør av antall sysselsatte som er bosatt i regionen/kommunene. Status og utvikling siste fem år. Se eksempel på tabell i vedlegg 3. Nyetableringer: o o Etableringsrate, dvs andel nyetablerte foretak av alle foretak i kommunen/regionen. Utvikling siste år og siste fem år. Antall nye foretak. Utvikling siste år og siste fem år Utdanningsnivå: o o Andel med grunnskole, kort og lang høyere utdanning. Utvikling siste år og siste fem år. Frafall i videregående skole. Fritidsboliger. Utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Gjestedøgn, utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Antall jordbruksbedrifter, utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Utvikling ulike typer jordbruksproduksjon (data må spesialbestilles). Verdiskaping Følgende data kan være aktuelle: Verdiskaping (driftsresultat + utbetalt lønn), utvikling siste år og siste fem år: o Pr innbygger 5

8 o For ulike næringer Lønnsomhet, som uttrykkes i resultatgrad (driftsresultat/sum driftsinntekter)*100. Angir hvor stor del av hver salgskrone som blir igjen til dekning av renter og overskudd. Utvikling siste år og siste fem år: o Pr innbygger o For ulike næringer Befolkning Følgende data kan være aktuelle: Befolkning per i dag og utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Fødsels- og flytteoverskudd. Utvikling siste år og fem år (antall og %). Kun hovedtall fjellområdet. Alderssammensetning. Utvikling siste år og siste fem år (antall og %). Kun hovedtall fjellområdet. Kjønnsbalanse. Totalt og i ulike aldersgrupper. Utvikling siste år og siste fem år (antall og %). Kun hovedtall fjellområdet. Innvandring. Befolkningsendring siste år og fem år fordelt på landbakgrunn (Europa, Asia/Afrika, andre land, ikke innvandrere). Kun hovedtall fjellområdet. Årsinnbyggere (hvor 1 ekstra innbygger per hver 4. fritidsbolig, jfr SSB). Utvikling siste fem år og siste fem år (antall og %). Se eksempel på tabell og figurer laget for Fjellområdene i vedlegg 4. For alle temaene gjelder det at andre indikatorer kan bli tatt inn eller noen av de foreslåtte tatt ut som en del av utviklingsarbeidet i

9 Geografiske nivåer Det må gjøres valg av hvilke geografiske nivåer resultatene skal presenteres på. Vi foreslår at følgende nivåer kan brukes: Norge alle kommuner (428 stk) Norge utenom de fire store byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes) Norge utenom fjellkommunene Fjellkommuner (77 stk) (se figur 1) Fjellkommuner inkl. tilliggende fjellkommuner (113 stk) (se figur 1) Resultatene bør også presenteres for områder/regioner innad i fjellområdet, slik at ulike deler av fjellområdet kan sammenliknes. Vi foreslår følgende inndeling: Regioner som er medlemmer i Fjellnettverket (Fjellregionen: Hallingdal: Midt-Gudbrandsdal: Nord-Gudbrandsdal: Valdres) (se figur 2) Fjellkommuner fordelt på fylker, dvs fjellkommuner i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. (figur 3) Dette vil være de geografiske inndelingene som benyttes i presentasjonen og analysene. Det blir imidlertid for uoversiktlig å bruke alle nivåer i hver tabell og figur, vi bør derfor velge ut de som er mest relevante for det tema som drøftes. I vedlegg kan det imidlertid utarbeides det tabeller som inkluderer alle disse nivåene, og i tillegg også data for hver enkelt fjellkommune. For fire av indikatorene på befolkning vil det kun bli vist hovedtall for hele fjellområdet i forhold til Norge for øvrig (se side 6). 7

10 For noen av dataene vil det av hensyn til konfidensialitet og kvalitet ikke være mulig å presentere data for alle enkeltkommuner. Dette gjelder blant annet gjestedøgn og verdiskaping. Figur 1. Fjellkommuner og tilliggende fjellkommuner 8

11 Figur 2. Regioner innad i fjellområdet (i tillegg skal Setesdalsregionen og Lillehammer-regionen inkluderes i dette bildet. Figur 3. Fjellkommuner i ulike fylker 9

12 Spesialtema: Mat, opplevelser og regional utvikling Hensikten med et spesialtema er å ta et «dypdykk» i ett aktuelt tema for utvikling av fjellområdene, og som kan fungere som en kilde til kunnskap og inspirasjon. Hva finnes av data/informasjon innen temaet og presentere noen gode eksempler og «historier». Vi tar sikte på å ta inn følgende deler inn i dette spesialtemaet: Hva tidligere forskning/utredninger sier om dette temaet, både i Norge og internasjonalt Statistikk/data o Detaljert statistikk fra SSB/Nibio mv innen landbruk og reiseliv (noe må bestilles) o Identifisere et utvalg av mat- og reielivsprodusenter i fjellområdet, og analysere deres økonomiske utvikling/situasjon Eksempler på bedrifter/nettverk ol. fra Fjellområdene. Presentere deres historie, «filosofi», økonomiske utvikling (krever besøk/intervju). Vi foreslår at Fjell-forsk-nett har hovedansvaret for de to første delene, Fjellnettverket det siste. 10

13 Kostnader Utarbeidelse av del A «Statistikk og kvantitative analyser» har en kostnad på kr for første utgave. Utarbeides både som en rapport og som et sett med figurer, tabeller mv. for bruk i egne publikasjoner og presentasjoner (jfr side 3). Årlig oppdatering (på to tidspunkter) har en kostnad på kr Utarbeides da også både som en rapport og som et sett med figurer, tabeller mv. for bruk i egne publikasjoner og presentasjoner (jfr side 3). Utarbeidelse av hoveddel B «Spesialtema for 2016: Mat, opplevelser og regional utvikling har en kostnad på kr ». Alle beløp ekskl. mva. I tillegg kommer egeninnsats for å produsere eksempler mv., som tidligere omtalt. Vedlegg 1 Eksempel på tabell og omtale av indikatoren «næringsstruktur». Hentet fra rapporten «Økonomiske samspill og vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen» utarbeidet av Norut og Østlandsforskning (kopi av side 68 i rapporten). 11

14 Vedlegg 2 Eksempel på tabell og omtale av indikatoren «sammenheng befolknings- og sysselsettingsutvikling». Hentet fra rapporten «Økonomiske samspill og 12

15 vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen» utarbeidet av Norut og Østlandsforskning. 13

16 Vedlegg 3 Eksempel på tabell og omtale av indikatoren «egendekning». Hentet fra rapporten «Kommunedelplan for Tynset tettsted» utarbeidet av Østlandsforskning (ØF-rapport 06/2015) Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Ved inngangen til 2014 var det registrert arbeidsplasser og sysselsatte innbyggere i Fjellregionen. Dette gir en nettoutpendling fra regionen på 690 personer. I underkant av en tredjedel av arbeidsplassene i regionen ligger i Tynset kommune, og andelen er om lag tilsvarende i Røros kommune. De to nevnte kommuner er da også de eneste med nettoinnpendling. Det er altså en pendlingsstrøm fra omlandskommunene inn mot Røros og Tynset. Tabell 1: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Fjellregionen 4. kv Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel Fjellregionen % 0432 Rendalen % 0436 Tolga % 0437 Tynset % 0438 Alvdal % 0439 Folldal % 0441 Os % 1640 Røros % 1644 Holtålen % Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Egendekningsandelene i tabellen over uttrykker hvor stor andel totalt antall arbeidsplasser i regionen/kommunene utgjør av antall sysselsatte som er bosatt i regionen/kommunene. Den sier altså noe om i hvilken grad kommunen eller regionen kan tilby sin egen befolkning arbeid. Egendekningsandelen i Tynset og Røros kommuner har økt med ca. 10 prosentpoeng de siste 25 årene, mens den har falt med om lag tilsvarende i resten av regionen. Figuren nedenfor viser at egendekningsandelen i Tynset har ligget litt over Røros de siste fire årene og at kommunene ikke har hatt år med under 100 prosent egendekning i perioden

17 Vedlegg 4 Eksempel på figurer og tabeller for en indikator i Fjellindeksen. Årsinnbyggere er brukt som eksempel Årsinnbyggere indeksert utvikling Norge Norge ekskl. Oslo, Stavanger/Sandnes, Bergen og Trondheim Fjellkommuner inkl. tilliggende kommuner 15

18 Årsinnbyggere Endring, antall Endring % Norge % Norge ekskl. storbyene % Fjellkommuner inkl. tilliggende komm % Fjellkommuner % Regioner i fjellområdet: Valdres % Nord-Gudbrandsdal % Midt-Gudbrandsdal % Hallingdal % Fjellregionen % Fjellkommuner i: Hedmark % Oppland % Buskerud % Telemark % Aust-Agder % Vest-Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % 16

19 Vekst årsinnbyggere Fjellregionen Hallingdal Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Valdres Vekst årsinnbyggere - fjellkommuner fordelt på fylker Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Buskerud Oppland Hedmark

20 18

21 TABELL MED DETALJERTE KOMMUNETALL FJELLKOMMUNER År Knr Navn Endring % 430 Stor-Elvdal ,9 % 432 Rendalen ,9 % 434 Engerdal ,7 % 436 Tolga ,9 % 437 Tynset ,2 % 438 Alvdal ,3 % 439 Folldal ,8 % 441 Os (Hedm.) ,5 % 511 Dovre ,1 % 512 Lesja ,6 % 513 Skjåk ,8 % 514 Lom ,0 % 515 Vågå ,9 % 516 Nord-Fron ,0 % 517 Sel ,2 % 519 Sør-Fron ,6 % 520 Ringebu ,7 % 521 Øyer ,3 % 522 Gausdal ,0 % 540 Sør-Aurdal ,8 % 541 Etnedal ,3 % 542 Nord-Aurdal ,0 % 543 Vestre Slidre ,3 % 544 Øystre Slidre ,2 % 545 Vang ,1 % 615 Flå ,8 % 616 Nes (Busk.) ,3 % 617 Gol ,1 % 618 Hemsedal ,4 % 619 Ål ,6 % 620 Hol ,1 % 632 Rollag ,7 % 633 Nore og Uvdal ,8 % 826 Tinn ,8 % 827 Hjartdal ,9 % 828 Seljord ,3 % 831 Fyresdal ,1 % 833 Tokke ,7 % 834 Vinje ,6 % 938 Bygland ,1 % 940 Valle ,1 % 941 Bykle ,8 % 19

22 Knr Navn Endring % 1046 Sirdal ,7 % 1129 Forsand ,1 % 1134 Suldal ,7 % 1135 Sauda ,2 % 1227 Jondal ,9 % 1228 Odda ,1 % 1231 Ullensvang ,3 % 1232 Eidfjord ,2 % 1233 Ulvik ,0 % 1235 Voss ,7 % 1251 Vaksdal ,3 % 1252 Modalen ,2 % 1417 Vik ,2 % 1418 Balestrand ,4 % 1419 Leikanger ,3 % 1420 Sogndal ,9 % 1421 Aurland ,1 % 1422 Lærdal ,5 % 1424 Årdal ,2 % 1426 Luster ,9 % 1431 Jølster ,3 % 1449 Stryn ,6 % 1524 Norddal ,8 % 1525 Stranda ,0 % 1539 Rauma ,2 % 1543 Nesset ,7 % 1563 Sunndal ,0 % 1634 Oppdal ,5 % 1635 Rennebu ,0 % 1640 Røros ,0 % 1644 Holtålen ,4 % 1665 Tydal ,1 % 1711 Meråker ,4 % 1738 Lierne ,4 % 1739 Raarvihke - Røyrvik ,3 % 20

23 TILLIGGENDE FJELLKOMMUNER Knr Navn Endring % 412 Ringsaker ,4 % 428 Trysil ,4 % 429 Åmot ,7 % 501 Lillehammer ,5 % 538 Nordre Land ,2 % 605 Ringerike ,8 % 621 Sigdal ,9 % 622 Krødsherad ,0 % 631 Flesberg ,1 % 807 Notodden ,6 % 821 Bø (Telem.) ,8 % 829 Kviteseid ,1 % 830 Nissedal ,0 % 1026 Åseral ,8 % 1037 Kvinesdal ,4 % 1114 Bjerkreim ,6 % 1122 Gjesdal ,7 % 1133 Hjelmeland ,5 % 1211 Etne ,5 % 1224 Kvinnherad ,2 % 1234 Granvin ,0 % 1238 Kvam ,9 % 1242 Samnanger ,6 % 1416 Høyanger ,7 % 1430 Gaular ,1 % 1432 Førde ,7 % 1443 Eid ,9 % 1444 Hornindal ,2 % 1445 Gloppen ,3 % 1520 Ørsta ,0 % 1526 Stordal ,6 % 1528 Sykkylven ,3 % 1566 Surnadal ,9 % 1567 Rindal ,3 % 1648 Midtre Gauldal ,7 % 1664 Selbu ,0 % 21