REGIONAL PLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV. Saksnummer 2015/135. Høringsuttalelse.
|
|
- Susanne Espeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Akershus Fylkeskommune, Vøienvolden, 30. september REGIONAL PLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV. Saksnummer 2015/135. Høringsuttalelse. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) avgir med dette høringsuttalelse om den regionale planen. Høringsuttalelsen er bygd opp rundet de spørsmålene som reises i høringsbrevet. VISJONEN «Aktiv i Akershus hele livet» er en god visjon. Hva slags aktivitet som skal støttes, er imidlertid avgjørende. Mens idretten har en enorm appell blant de yngste, er interessen sterkt avtakende opp gjennom ungdomstiden. Som idrettsprofessor Gunnar Breivik har satt det på spissen, slutter den gjennomsnittlige idrettsutøver med organisert idrett når hun eller han er 14 år. Etter det er det egeninitiert trening og særlig friluftsliv som er den store aktivitetsgeneratoren. Vi har følgende hovedmerknader: 1. Det uorganiserte, enkle friluftslivet må fremheves og støttes. Friluftslivets store betydning for folkehelsen kunne vært enda bedre fokusert i planutkastet, men også problematisert: Mens idretten har helt konkrete anleggsønsker, og et aktivt pådriv for å få disse realisert, er friluftslivets behov kun å beholde attraktiv natur i nærområdene. Ofte oppstår det sterke konflikter når grønne lunger eller hundremeterskoger tas til utbygging til spesialiserte anlegg. Friluftslivsbegrepet utsettes også for en invasjon «fra innsiden»; stadig flere uteaktiviteter ønsker å definere seg inn under friluftslivet. Karakteristisk for mange av disse nye aktivitetene er at de trenger arealer, traséer og anlegg på bekostning av det tradisjonelle friluftslivet. De er gjerne basert på spesialisert utstyr (som ofte dyttes fram av sports- og utstyrsforhandlerne), eller de bringer det daglige stresset og tempoet med seg inn i friluftsområdene. Både idretten og disse nye fritidsaktivitetene i friluft kan bidra til å undergrave det enkle friluftslivets enestående posisjon som folkehelsegenerator. Planutkastet mangler en strategi for avveining mellom disse, alle sammen legitime, interessene. At idrett og friluftsliv nesten konsekvent nevnes i samme åndedrag i utkastet, bidrar til å svekke det enkle friluftslivet ytterligere. Folk flest bruker Marka til å gå på tur. Dette er uorganisert aktivitet, som lett blir en svakere part i kampen mot organisert, utstyrskrevende aktiviteter. Det enkle friluftslivet kan utøves av nær sagt alle, i dagliglivet, i nærmiljøet, uten spesielt utstyr og uten avansert, kostbar eller Adresse: Maridalsveien 120, 0461 Oslo Telefon: E-post: noa@noa.no Internett: Org.nr
2 naturødeleggende tilrettelegging. Friluftsliv kan utøves med minimalt økologisk fotavtrykk og minimale bidrag til klimautslippene dersom man holder fast på det tradisjonelle friluftslivsbegrepet, og ikke vanner det ut med alle de nye utstyrs- og anleggskrevende aktivitetene. For det enkle friluftslivet holder det at man har tilgjengelig et attraktivt naturområde ikke for langt fra boligen. Det enkle friluftslivet er både bærekraftig og naturvennlig, og har i seg et potensial for enda større aktivitet, uten at det behøver å koste verken penger eller naturinngrep. Å støtte det enkle friluftslivet er å støtte opp om folkehelsen. 2. Visjonen må innarbeide publikums motiver for friluftslivet Et perspektiv som også burde vært berørt i visjonen er hva publikum oppgir som beveggrunner for å drive det egenorganiserte friluftslivet, og hva som er fylkeskommunens overordnede grep for å imøtekomme, bevare og videreutvikle denne grunnleggende motivasjonen for friluftsliv. I nær sagt samtlige spørreundersøkelser som er foretatt om dette spørsmålet er det to motiver som dominerer: søken etter rike naturopplevelser, og søken etter stillhet og ro og fravær av dagliglivets stress og mas. Vi frykter at et hovedfokus på idrett undergraver den motivasjonen som % av utøverne av friluftsliv oppgir som den viktigste. Idrettens konkrete anleggsønsker, utstyrsprodusentenes ønske om nye markeder og en misforstått tro på at det gamle må vike for nye trender er en trussel mot det enkle, uorganiserte og bærekraftige friluftslivet. 3. Tilleggsvisjon om barn og bærekraftig friluftsliv I denne sammenheng savner vi strategier for å sosialisere nye grupper inn i det enkle friluftslivet. Med et mer fragmentert familieliv og mange nye landsmenn, er det ingen selvfølge for barn å bli kjent med naturen, og de mulighetene til en rik fritid som ligger i friluftslivet. En tilleggsvisjon burde derfor være: Alle barn skal bli kjent med den bærekraftige versjonen av friluftslivet. 4. I arealkampen må ikke naturen bli taper Et fjerde moment som bør fanges opp i visjons- og måldiskusjonen er fritidssektorens arealavhengighet. Areal er en begrenset ressurs generelt, og særlig nærområdene i tettbygde strøk er sterkt ettertraktet av mange. Idrett og tilretteleggingsinteressene har ofte helt konkrete planer («behov»), mens det uorganiserte friluftslivet ikke trenger annet enn naturtilgangen. Dermed er det lett politisk å prioritere det konkrete, «behovene», men på bekostning av det uorganiserte, det ikke anleggskrevende friluftslivet. Siden det uorganiserte friluftslivet er mest utbredt, må man i arealforvaltningen passe på å sikre allmennhetens behov for arealer til uorganisert friluftsaktivitet og trening. En slik tilnærming kan være å formulere en kjernesetning, en «knagg» som alle konkrete saker skal testes mot, f.eks.: I kampen om arealer er naturen og det enkle, uorganiserte friluftslivet de svake partene, som krever forvaltningens beskyttelse. En konsekvens av dette må være at anlegg og tilrettelegging skal konsentreres til et mindre antall, vel avgrensede steder, mens de øvrige område får beholde sitt naturpreg og sine kvaliteter for naturopplevelse. Med andre ord: en soneinndeling både innover i naturområdene, men også langs byggegrensen. En visjon i denne sammenheng kan være:
3 I alle tettsteder og bydeler skal det være enkel adgang til naturområder nær bebyggelsen, fri for tyngre teknisk anlegg. Anlegg for idrett og spesialiserte aktiviteter skal konsentreres til et mindre antall, vel avgrensede områder. I rapporten finner vi følgende visjon: «Kapasitet, tilgjengelighet og tilrettelegging av arealer og anlegg skal utvikles i takt med en økende og mer sammensatt befolkning.» Denne formuleringen kan misbrukes til å prioritere etablering av anlegg og tilretteleggingstiltak på bekostning av det uorganiserte, ikke anleggskrevende friluftslivet, som har sin hovedinteresse i lett tilgjengelig natur med best mulig opplevelseskvalitet. Tap av lettilgjengelige og opplevelsesrike områder vil kunne føre til redusert aktivitet, særlig i den voksne delen av befolkningen Peilemerkene som er satt opp er velmente, men krever god arealplanlegging for ikke å være i innbyrdes motsetning særlig på lengre sikt, når kampen om arealene hardner til. For å forebygge framtidige arealkonflikter, er det viktig allerede nå å starte en overordnet, bindende arealplanlegging. En slik planlegging bør baseres på en soneinndeling «på langs og på tvers». «På langs» gjennom avtakende tilrettelegging fra bebyggelsen og innover i naturområdene. «På tvers» gjennom en soneinndeling av nærområdene, så lett tilgjengelige og kvalitativt gode områder for daglig, uorganisert friluftsliv gis beskyttelse i kampen med andre interesser. Målene Målformuleringene er litt for «tekniske». Hva er det som skal oppnås og hvorfor? Hensikten med å ha en plan for fysisk aktivitet ligger selvsagt i den dokumenterte effekten fysisk aktivitet har på helse, livskvalitet og trivsel. Imidlertid kunne det vært fokusert betydelig mer på viktigheten av å opprettholde den psykiske sunnheten i befolkningen. Også her er fysisk aktivitet viktig, men bidrar vesentlig bedre, dersom den foregår i natur. Ivaretakelse av lett tilgjengelige og opplevelsesrike naturområder bør derfor være en del av målsettingen. Så godt som samtlige spørreundersøkelser om hvorfor befolkningen bedriver friluftsliv peker på to i særklasse viktige faktorer: Muligheten til å oppsøke stillhet og ro; det å kunne komme vekk, ikke bare fra støy, men også fra hele settet av det urbane dagliglivets stressfaktorer i form av tidspress, uro, tempo og ulike krav til adferd og deltakelse. Det er viktig i plansammenheng å være klar over den innebygde motsetningen som eksisterer mellom dette grunnleggende ønsket om å kunne komme bort fra dagliglivets stress og mas, og det å bringe nye stressfaktorer inn i friluftslivsområdene, i form av nye, og ofte fartsfylte, aktiviteter. I iveren etter å legge til rette for alle, må man ikke glemme hensynet til de svakeste interessene i kampen om arealbruken: naturen og de store,
4 uorganiserte brukergruppene. Det bør derfor inntas en målformulering om at det skal være enkelt å oppsøke naturområder der en kan oppleve stillhet, ro og fravær av dagliglivets stress og mas. Muligheten til å få gode naturopplevelser. Friluftslivets «arena» er naturen, både i bebyggelsen (parker og grøntdrag) og ute i skogen og i kulturlandskapet. Anlegg og tilrettelegging for spesialisert idrett kan meget lett fortrenge allmennhetens friluftsliv og adgangen til naturopplevelse i nærområdene. En langsiktig og bindende arealplanlegging basert på langsiktig sikring av naturområder for uorganisert friluftsliv er et avgjørende fundament for å lykkes med den første målsettingen, og for å kunne balansere de ulike interessene i de to andre målsettingene. Formål og avgrensning NOA støtter formålet om å utvikle Akershus til et bærekraftig fylke. Innenfor et slikt formål har friluftsliv en helt spesiell verdi, ikke bare pga. mulighetene for en aktivitet med lite økologisk fotavtrykk, men også fordi friluftslivet skaper en kjennskap til natur, naturen blir en del av det enkelte menneskes identitet vi blir venner med naturen, og ønsker å ta vare på den. En slik holdning til natur er en helt nødvendig forutsetning for en bærekraftig utvikling. De øvrige formuleringene under formålskapittelet er litt for lite konkrete. Perspektivene som ligger til grunn for planen Perspektivene som er lagt til grunn er viktige, men kan også være i innbyrdes motsetning, særlig dersom det praktiske arbeidet etter at planen er vedtatt får et sterkt anleggs- og tilretteleggingsfokus. Anlegg og tung tilrettelegging kan gå på bekostning av naturopplevelse og ønsket om å oppleve stillhet, ro og fravær av dagliglivets mas, I slike tilfeller kan det være man må vurdere hensyn til fysisk helse opp mot hensyn til psykisk helse, og evt. velge virkemiddel som gagner begge. Også her må interessene til de uorganiserte utøverne være i fokus når avgjørelser skal tas. Styringsindikatorer Kilden til kunnskap om deltakelse i idrett og friluftsliv må diskuteres. Det er høyst sannsynlig at mange unge bedrive en eller annen form for idrett. Men mange er aktive i flere idretter, noe som medfører at de telles flere ganger, og at det derfor er flere enn det som framgår som ikke er aktive. Tallene som angis for andelen av befolkningen over 16 år som driver friluftsliv er
5 sterkt avvikende fra de fleste andre undersøkelser, der andelen ofte kommer opp i %, se f.eks. tall fra Oslo kommunes brukerundersøkelse (som vel ikke avviker mye fra Akershusforholdene): Se også tabell i Stortingsmeldingen om friluftsliv:
6 Valg av indikatorer og kilder for måling av indikatorene kan ha en sterk påvirkning av prioriteringene. Det er derfor svært viktig at disse måles på en måte som gir et korrekt bilde. At det er mange flere som driver idrett enn friluftsliv, er sannsynligvis grovt misvisende, og kan ikke legges til grunn for politiske prioriteringer innen sektoren. I kapittelet om friluftsliv (4.4.) hevdes det at det er viktig å legge til rette for alle de nye formene for fritidsaktiviteter som de unge viser interesse for. Og i ett av framtidsbildene heter det at «anleggsutviklingen skal sikre at alle har et tilbud om ønsket aktivitet». Dette er NOA uenig i. Med areal som den begrensende ressursen, kreves en vesentlig mer planstyring av hva som skal tillates hvor. Og igjen: med fokus på at det er friluftsliv som utøves av langt de fleste og gjennom en størst andel av livsløpet, at det er naturen som er friluftslivets arena, men som sammen med det enkle, opprinnelige friluftslivet er de svake partene som trenger forvaltningens beskyttelse. Areal er en begrenset ressurs. Manglende styring av anleggsvirksomheten kan bli en trussel mot en langsiktig optimal arealbruk. Prioriterte utviklingsområdene, framtidsbilder, strategier Prioritering betyr å velge noe bort. NOA mener det er behov for en sterkere prioritering, og da av det som har praktisk betydning. Utviklingsområdene B, C og E er etter vår mening de som bør prioriteres, som har betydning for brukerne. Imidlertid mener vi framtidsbildene og strategiene må tilpasses de begrensningene og prinsipielle innvendingene vi har gitt uttrykk for over. Nærhet til natur er en forutsetning for bred deltakelse i friluftsliv, og bør har en helt spesiell prioritering i arealplanleggingen. Dette må det være fylkeskommunens ansvar å sørge for at blir fulgt opp i praksis. Aktiv forflytning NOA støtter en sterkere satsing på gang og sykkel som framkomstmiddel i nærmiljøet. En hovedhindring for å få et virkelig løft i bruken av sykkel er manglende følelse av trygghet i trafikken. Ytterligere fokusering på utbygging av et godt sykkelveinett er nødvendig. For at et slikt tiltak skal fungere optimalt, må vedlikeholdet og den daglige driften av sykkelveiene være meget god, slik at disse blir benyttet i all slags vær og til alle årstider. De ti veiviserne for arealbruk og lokalisering NOA savner en viktig veiviser: Før all ny lokalisering av anlegg bør man bestemme hvilke naturområder som skal ha en langsiktig beskyttelse, slik at det kan utøves enkelt, naturopplevelsesbasert friluftsliv og gis mulighet til å oppsøke steder med stillhet og ro, med fravær av dagliglivets kjas og mas. Slike områder må være mange, av en viss størrelse og kvalitet, og må ha en nærhet til brukerne. Kun når slike områder er sikret, kan man starte diskusjonene om lokalisering av gode formål.
7 Markaområder Markaloven har vært viktig for å sikre natur- og friluftsområder mot nedbygging. Akershus fylkeskommune bør etter NOAs syn stille seg i spissen for et arbeid for å få utvidet lovens virkeområde til å omfatte andre by- og tettstedsnære friluftsområder, som f.eks. Follomarka, Svartskog og områder på Romerike. Videre bør fylkeskommunen arbeide for at loven også kan regulere skogbruksvirksomheten i Marka områdene, slik at målsettingen i skogbruksforskriften for Marka får praktisk virkning: Disse forskriftene skal sikre at «utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning.» Slik disse praktiseres i dag er det mer det motsatte som skjer, med tap av store opplevelsesverdier og etablering av tette, ensaldrede monokulturer av gran over store områder. Med vennlig hilsen NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS Gjermund Andersen, Styreleder
SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser
Landsmøte 2015 Sarpsborg, 6. 8. november SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser Inneholder: Redaksjonskomiteens innstilling til Uttalelser 1 Sak 6 uttalelser Redaksjonskomiteens forslag. Bare politiske endringer
DetaljerVåler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring
Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017
DetaljerPlanprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom
DetaljerFollomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
Detaljerforum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer
Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og
DetaljerDet vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.
Innspill fra Oslo og Omland Friluftsråd høsten 2015: Friluftsliv Marka grøntstruktur - turveier Marka unik og umistelig for naturopplevelse, helse og trivsel Oslo og Omland friluftsråd ga ut i 1937 en
DetaljerSynspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene
Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerFollomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
DetaljerKampen om friluftsarealene
Kampen om friluftsarealene Gjermund Andersen Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets framtid 26. og 27. november 2007 arrangert av FRIFO La naturen gå i arv! Kampen om arealene Store
DetaljerMarka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
DetaljerFRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?
FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert
DetaljerFollomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
DetaljerFYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget
Journalpost.: 10/14963 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget 14.06.2010 Regional friluftsstrategi Sammendrag Som følge av forvaltningsreformen ble ansvaret for
DetaljerRegional friluftslivstrategi for Nordland
Regional friluftslivstrategi for Nordland Målsetninger for arbeidet: 1. Mulighetene for et godt friluftsliv basert på allemannsretten skal styrkes og holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerNaturvernforbundets arbeidsprogram
Landsmøte 2015 Sarpsborg, 6. 8. november SAK 8 Naturvernforbundets arbeidsprogram 2016-2017 Inneholder: Landsstyrets innstilling til innkommende forslag på arbeidsprogram Formatering i dokumentet: Forslag
DetaljerMiljødirektoratet. Oslo,
Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Tlf. 23310980 Org.nr. 971 262 834 www.norskfriluftsliv.no post@norskfriluftsliv.no Miljødirektoratet Oslo, 4.3.2016 BEHOV FOR PERSONTRANSPORT I UTMARKSNÆRING - HØRINGSUTTALELSE.
DetaljerUrbant friluftsliv i Oslo
Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerGrønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv
Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv
DetaljerFriluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk
DetaljerPLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET
PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2018 2022 02.03.2018 HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET 13.03.2018 - SAK 18/7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2.
DetaljerUtfordringer og tiltak
Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon
DetaljerKlima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre
DetaljerHensyn til friluftsliv
Hensyn til friluftsliv Planlegging av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring Informasjonsmøte Trondheim 27.oktober 2016 Oddveig Bredesen, rådgiver idrett og friluftsliv Oddveig.bredesen@stfk.no, 41 54
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 16/ Arnt Martin Kvæstad
Vei, idrett og natur Akershus fylkeskommune Postboks 1200 sentrum 0107 OSLO Espen Andersen Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 16/00522-5 Arnt Martin Kvæstad 29.09.2016 Innspill til forslag til regional
DetaljerHøringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerTil fots og på hjul- plass til alle Marka?
Til fots og på hjul- plass til alle Marka? Kort om OOF - Paraplyorganisasjon etablert i 1936 43 medlemsorganisasjoner 17 kommuner - Vern og Bruk av Marka - Markaloven, vedtatt i 2009, regulerer bruken
DetaljerINNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN 2015-2019
Til program2015@oslohoyre.no; omb@hoyre.no; tony.tiller@oslobystyre.no Vøienvolden, 10. oktober. 2014 INNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN 2015-2019 Naturvernforbundet viser til mail
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerSTATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.
STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerFriluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet
Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459 Nasjonale mål
DetaljerNannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2007/921 M-NA 200800471 MT 07.02.2011 Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven
DetaljerRingerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet
DetaljerFriluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE
Friluftsmeldinga Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE 13.9.16 Morten Dåsnes daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund morten@friluftsrad.no, tlf 41618459
DetaljerARBEIDSPROGRAM FOR NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA)
ARBEIDSPROGRAM FOR NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA) 2017 2018 NOAs formål (vedtektenes 1) Naturvernforbundet i Oslo og Akershus vil arbeide for å verne naturen og sikre livsmiljøer slik at menneskelig
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerInnspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.
Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,
DetaljerFriluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær
DetaljerFRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian
FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian Stikkord og dato Temaer Veiledning på nett https://www.miljodirektoratet.no/myn digheter/arealplanlegging/miljohensyn
DetaljerØstmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka
Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende
DetaljerSKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!
SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerNorsk Friluftslivspolitikk
Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen
Detaljer1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner
BYMARKER- HVA KAN VI LÆRE FRA OSLO? 1) OOF stiftes : 17.04.36 - Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner 2) Nils Houge geograf - Den sorte strek 1938
DetaljerFriluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning
Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet
DetaljerNasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder
Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder seniorrådgiver Erlend Smedshaug Værnes 1 Handlingsplanens målsetning Statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder
DetaljerNatur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd
Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerFollomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv
Follomarka Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv Follo-landskapet er i endring Befolkningsvekst Boligbygging, veier, næringsutvikling Store samferdselsprosjekter Omlegging av
DetaljerDet kommunale helhetsperspektivet
Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde
DetaljerKOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019
KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Statlig idrettspolitikk: Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle» Et viktig virkemiddel
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerSikring som instrument i friluftslivsarbeidet
Sikring av friluftslivsområder 20.10.2016 Sted: Narvik Regional samling Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Ofoten Friluftsråd Visjon «Friluftsliv for alle» Overordnet mål Bygge friluftsliv
DetaljerHVA ER FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV (FNF)?
HVA ER (FNF)? FNF skal være en møteplass for samarbeid mellom organisasjonene, en arena for natur- og friluftslivsfaglig kompetanseoppbygging i organisasjonene og være en del av et felles kompetansenettverk
DetaljerRegionalplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2016 til 2030
«AKTIVITETSLØ FTET» Regionalplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2016 til 2030 Fasen e i pl an prosessen Fase 1 Planstrategi 2013 Planprogram 2014 Fase 2 Utkast til plan og vedtak
DetaljerFORSLAG TIL VEDTAK VEDR. SAK OM VERN I MARKA
Markarådets arbeidsutvalg, v. markasekretariat@fylkesmannen.no Vøienvolden, 26. oktober 2014. FORSLAG TIL VEDTAK VEDR. SAK OM VERN I MARKA Vedlagt følger forslag fra NOA til vedtak i saken om vern i Marka,
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring
DetaljerMidt-Agder Friluftsråd. Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet
Midt-Agder Friluftsråd Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet Et frivillig interkommunalt samarbeid etablert 1939 Eierkommuner: Kristiansand Søgne Songdalen
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel
2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/ Kommunestyret. Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høringsuttalelse fra
1 Meråker kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/507-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/13 10.01.2013 Kommunestyret Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2030 Planprogram januar 2017 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for
DetaljerFremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020
9. Sesjon 4: Friluftsliv - trender og utfordringer 9.1. Framtidsscenarier for friluftslivet Jon Fixdal, Teknologirådet Fremtidens friluftsliv Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 Landskonferansen
DetaljerDet gode liv ved Mjøsa
Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov
DetaljerNasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre
Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv
DetaljerVindkraft, friluftsliv og rekreasjon. Per Hanasand, tidligere styreleder i STF
Vindkraft, friluftsliv og rekreasjon Per Hanasand, tidligere styreleder i STF Norsk vindkraft til velsignelse eller forbannelse, 31. mai 2018 PROBLEMSTILLINGEN FOR TURISTFORENINGEN Klima kontra naturvern
DetaljerOm naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse?
Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse? Åpent møte om arealplanlegging i Bærum kommune. Vinner eller taper natur og kulturlandskap? Bekkestua
DetaljerNSH Helsetjenester til eldre 2009
NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse
Detaljer«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og
«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og tinder gløde kan i solens brann? Sakte dø -- når dagen
DetaljerHvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011
Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar
DetaljerValgkampen 2011 spørsmål til listetoppene i Nordland
Valgkampen spørsmål til listetoppene i Nordland Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland (FNF Nordland) er et samarbeidsnettverk for frivillige natur- og friluftslivsorganisasjoner i Nordland. I forbindelse
DetaljerKommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune
Kommunedelplan for friluftsliv 2016-2028 Forslag til planprogram 17.04.2015 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 4 3.1 Innhold i kommunedelplanen...
DetaljerHvordan gjøre naturen til en god inkluderingsarena? Natursamling i Stavanger 17.september 2016
Hvordan gjøre naturen til en god inkluderingsarena? Natursamling i Stavanger 17.september 2016 NORSK FRILUFTSLIV fellesorganisasjon for 16 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner 940 000 medlemskap
DetaljerKultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune
Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for
DetaljerHøringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as
Til Norges vassdrags- og energidirektorat P.b. 5091 Majorstua 0301 OSLO 12. august 2010 Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as Det vises til melding med forslag til utredningsprogram
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder
Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet
DetaljerRavnkollen tilhører Marka og må fortsatt tilhøre Marka
Ravnkollen tilhører Marka og må fortsatt tilhøre Marka Ravnkollen er et av Oslomarkas flotteste og viktigste nærområder for friluftsliv og rekreasjon Omvisning på Ravnkollen april / mai 2014 Arr: Lillomarkas
DetaljerDN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009
DN - Håndbok nr. 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Seminar universell utforming 10.-11. september 2009 Målsettingen med DN håndbok 25-2004 er å presentere en metode som; kommunene
DetaljerFriluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet
Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv
DetaljerHvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag
Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall
DetaljerHvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet
Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus
DetaljerInnsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune
Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen
DetaljerForslag til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka. Høringsuttalelse fra Østmarkas Venner
Fylkesmannen i Oslo/Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Oslo 27. desember 2012 Forslag til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka. Høringsuttalelse fra Østmarkas Venner Fylkesmannen
DetaljerStedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet, DNs nærmiljøsatsing. Elisabeth Sæthre Direktoratet for naturforvaltning Gardermoen, 17.
Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet, DNs nærmiljøsatsing Elisabeth Sæthre Direktoratet for naturforvaltning Gardermoen, 17. november 2011 Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet To sider av samme
DetaljerBAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014
BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART
DetaljerUTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD
1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN
DetaljerTekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011
Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere
DetaljerKunnskapsgrunnlag for arbeid med markagrense
Kunnskapsgrunnlag for arbeid med markagrense Møte i saksforberedende kommunestyrekomite for friluftsliv og nærmiljø Ullerud helsebygg 22.08.2019 Agenda Historikk «Marka» - fra skogbruksforskrift til egen
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerKommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv
Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
Detaljer