Eierskapsmelding 2008

Transkript

1 Levanger kommune Eierskapsmelding 2008 Med oversikt over forvaltningen av Levanger kommunes eiendommer. Levanger Kommune

2 Innhold Levanger kommune - Eierskapsmelding 2008 ( ) Kapittel 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen s Disposisjon s.3 Kapittel 2 Organisering av selskaper s Kommunale foretak s Aksjeselskap s Interkommunale selskaper s Stiftelser s Interkommunalt samarbeid s Samkommune s Vertskommunemodell s Faktorer ved valg av organisasjonsform s.8 Kapittel 3 Motivasjon for kommunalt eierskap s Finansielt eierskap s Politisk eierskap s Blandingsformål s Andre formål s.10 Kapittel 4 Gjennomgang av Levanger kommunes Eierinteresser s Aksjeselskap s Levanger Kommuneskoger s Interkommunale selskaper s Annet regionalt samarbeid s Kommunale foretak s.25 Kapittel 5 Gjennomgang av eiendommer og arealer som Levanger Komme eier s Kommunale eiendommer for utleie s Bygg med kommunal virksomhet s Boliger som forvaltes gjennom Levanger Boligforvaltning KF s Tinglyste arealer som leies ut gjennom bygg og eiendom s Andre arealer hvor Levanger kommune er grunneier s.33 Kapittel 6 Konklusjoner s.37 2 av 39

3 1.Innledning Levanger kommune - Eierskapsmelding 2008 ( ) 1.1 Bakgrunn for Eierskapsmeldingen Kommunelovens kapittel 12 med forskrifter pålegger kommunene å føre kontroll med forvaltningen av kommunenes eierinteresser i selskaper. I et hefte utgitt av KS februar 2007 styring og eierskap i kommunalt eide selskaper står det: Eierskap medfører at de folkevalgte må påta seg en annen rolle enn det som tradisjonelt har vært oppfattet som politikernes rolle. Hovedtyngden av selskapene utfører oppgaver og gir tjenester innbyggerne er helt avhengige av. Dette stiller store krav til samfunnsansvar, både hos selskapene og hos eierne. Bevissthet om riktig eierskap og styring av og i selskapene vil i seg selv kunne være et viktig bidrag til kommunesektorens omdømme. På bakgrunn av dette og økt fokus på kommunalt eierskap, legges det fram en eierskapsmelding for Levanger Kommune. Meldingen omfatter en oversikt over kommunens eierinteresser i selskaper, og over arealer og bygninger kommunen eier. 1.2 Disposisjon Eierskapsmeldingens kapittel 2 gir en oversikt over mulig organisering av kommunal aktivitet. I kapittel 3 gjennomgås bakgrunnen for kommunalt eierskap, hvilken motivasjon kommunen kan ha som eiere. I det 4. kapitlet gjennomgås de selskaper Levanger Kommune har en eierandel, mens kapittel 5 gir en oversikt over de bygninger Levanger Kommune eier og for hvilke areal Levanger Kommune har hjemmel. Det konkluderes til slutt på bakgrunn av gjennomgangen i eierskapsmeldingen. 3 av 39

4 2. Organisering av selskaper Kommunal aktivitet kan organiseres på en rekke måter, og kommunene står relativt fritt i hvordan aktivitetene skal organiseres. Dette gir kommunene mulighet til å finne løsninger som passer med lokale ressurser og behov. Telemarksforskning har på oppdrag av Kommunenes sentralforbund (KS) utarbeidet en rapport om kommunalt eierskap. Rapporten bygger på aktuelle spørreundersøkelser rettet mot kommune- Norge og 4 case-studier av kommuner som har utarbeidet eierskapsmeldinger, Bergen, Sandnes, Sørum og Eigersund. I rapporten beskrives flere ulike organisasjonsformer for kommunene. 2.1 Kommunale foretak (KF) Organisering av kommunale foretak har hjemmel i Kommunelovens kapittel 11. Kommunale foretak er økonomisk og rettslig en del av kommunen, men organisert med et eget styre. Foretaket er underlagt kommunestyret, og inngår på denne måten som en del av kommunen selv. Derfor kan ikke foretaket benyttes i samarbeid med andre aktører. Denne organisasjonsformen bygger på at de kommunale foretakene skal ha en viss handlefrihet i forhold til kommunen. Rådmannen har begrenset myndighet overfor foretaket, og kan ikke instruere eller omgjøre beslutninger tatt av foretakets daglige leder så lenge det ligger innenfor foretakets virkeområde. Denne myndigheten ligger hos foretakets styre. Økonomisk vil foretakets budsjett inngå som en del av kommunens budsjett. Kommunale foretak benyttes ofte når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. 2.2 Aksjeselskap Aksjeselskap er regulert i Aksjeloven. Kommunen kan benytte aksjeselskap alene, i felleskap med andre kommuner, sammen med annen 4 av 39

5 offentlig myndighet eller med private aktører. Åtte av ti selskaper hvor kommuner er medeiere, er aksjeselskaper (Tall fra 2007). I et aksjeselskap har eierne begrenset økonomisk ansvar. Eierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser, utover innskutt kapital. Dette innebærer at et aksjeselskap kan gå konkurs, og dermed ha dårligere lånevilkår, enn for eksempel en kommune. AS-formen må brukes når andre kommuner skal delta, eller når kommunen ønsker en reell ansvarsbegrensning. Den politiske innflytelsen i et slikt selskap er også begrenset Rettighetene en aksjonær har i et aksjeselskap avhenger av hvor stor eierandel vedkommende innehar. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for eierskapet bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av aksjene alene eller sammen med andre strategiske partnere. Avkastning til eier skjer i form av økning av aksjens verdi og utbytte. 2.3 Interkommunale selskaper Interkommunale selskaper er regulert i en egen lov om interkommunale selskaper. Et interkommunalt selskap er en egen juridisk enhet hvor bare kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper kan være deltagere. Deltagerne i denne organisasjonsformen har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Den enkelte deltager hefter for sin andel av selskapets totale forpliktelser. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Deltagernes myndighet i selskapet skal utøves via et representantskap som er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltagere skal her være representert med minst en representant. Representantskapet har noe utvidet myndighet i forhold til generalforsamlingen i et AS. Eierne kan øke sin styring og kontroll ved en 5 av 39

6 eieravtale. Begrensninger knyttet til utdeling av midler er også mindre streng enn aksjelovens regler. 2.4 Stiftelser Stiftelser reguleres i stiftelsesloven. Stiftelsen er selveide formuesmasser og har ikke eiere eller deltakere. Etter at kommunen har skutt penger inn i stiftelsen, vil den ikke ha innflytelse på hvordan stiftelsen disponerer midlene. Dette må derfor sikres gjennom vedtekten og i formuleringen av stiftelsens formål. I og med at en stiftelse ikke har noen eiere, kan verken stifterne utøve styring eller gjøre krav på andel av stiftelsens overskudd. 2.5 Interkommunalt samarbeid I tillegg til i interkommunale selskaper, kan kommunene samarbeide på flere måter. Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne typen samarbeid kan være et rettsubjekt, men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmulighet. Denne myndigheten er mindre enn i et interkommunalt selskap Samkommune Det er i dag kun en Samkommune i Norge, nemlig Innherred Samkommune, bestående av Verdal og Levanger kommuner. En Samkommune er et forpliktende samarbeid mellom to eller flere kommuner, og er tillat etter forsøksloven (maks 6 år). Samkommunestyret velges av og blant kommunestyrene i de enkelte kommunene. En Samkommune har i tillegg en ordfører og en administrasjonssjef. I Innherred Samkommune går disse funksjonene på omgang mellom ordførerne og rådmennene i Verdal og Levanger. 6 av 39

7 En Samkommune skal ha ansvar for flere oppgaver og beslutningsmyndighet overfor disse oppgavene. Den skal også ha en selvstendig økonomi og være indirekte finansiert Vertskommunemodell Fra 1. januar 2007 ble det innført en ny modell for interkommunalt samarbeid, vertskommunemodellen. Denne samarbeidsavtalen er regulert i kommunelovens 28 b og c, og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. I en slik modell overlater kommunen ansvaret for bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune Vertskommunen. Dette ansvarsområdet blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Det er to varianter av samarbeidet i en vertskommunemodell: Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) Vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c) Et administrativt samarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Samarbeid med folkevalgt nemnd innebærer at all offentlig myndighetsutøvelse kan delegeres til vertskommunen, men mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. 7 av 39

8 2.6 Faktorer ved valg av organisasjonsform Behovet for styring og kontroll vil stå sentralt i valget av organisasjonsform. Dersom kommunen vil ha full innflytelse over driften, bør virksomheten organiseres innen den ordinære kommunale organisasjonsmodellen. Kommunal styring og kontroll av fristilte selskap må nødvendigvis skje på en mer indirekte måte enn ved tradisjonell styring av kommunal virksomhet. Branstzæg, Kili og Aastvedt (Telemarksforskning) oppsumerer dette i følgende tabell: Rettsubjekt Ansvar Øverste myndighet Lovregulering KF Integrert del av kommune Ubegrenset Kommune styret Kommuneloven kap.11 Vertskommune Integrert del av kommune Ubegrenset Kommune styret Kommuneloven kap.5 Samkommune Integrert del Ubegrenset samkommune Forsøksloven av kommune styret Kommunelovens 27 Integrert del av kommune Ubegrenset Kommune styret Kommuneloven 27 IKS Selvstendig Ubegrenset Representant skapet Lov om interkommunale selskaper AS Selvstendig Begrenset Generalforsam Aksjeloven lingen stiftelse Selvstendig Begrenset Styret Stiftelsesloven Den politiske kontrollen vil være størst ved organisering som et kommunalt foretak, mens en stiftelse vil være den organisasjonsformen hvor det er minst mulighet for kommunen til å utøve styring og kontroll. Avveiningen vil hovedsaklig ligge i om organisasjonen skal ha et finansielt eller samfunnsmessig fokus. Hvis selskapet for eksempel er i en konkurransesituasjon, i hovedsak finansielt, og målsettingen er å gi størst mulig avkastning/utbytte, så er det mye som taler for å velge et AS. Dersom en ønsker god politisk kontroll, og er opptatt av at det ikke skal være et demokratisk underskudd, bør en holde virksomheten innenfor vanlig kommunal organisasjonsstruktur. Dersom virksomheten både har 8 av 39

9 et samfunnsmessig og et finansielt fokus og samtidig er i en konkurransesituasjon, bør en vurdere et KF eller IKS. 3. Motivasjon for kommunalt eierskap Spørsmålet om organisering må ses i forhold til virksomhetens karakter. Noen kommunale selskaper kan være drevet av rene forretningsmessige hensyn, mens for andre selskap vil kjerneoppgavene være forvaltning og myndighetsutøvelse. Risiko og behovet for politisk styring bør stå sentralt i dette valget. En virksomhet med høy økonomisk risiko bør organiseres slik at eventuelt tap for kommunen begrenses. Aksjeselskap vil da være mer aktuelt. I valget av organisasjonsform bør formålet med virksomheten diskuteres. Formålet kan deles inn i ulike kategorier. 3.1 Finansielt eierskap Hovedmålsetningen med finansielt eierskap er å oppnå økonomisk avkastning. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet ligger derfor til grunn for selskapets arbeid. Et aksjeselskap vil være mest aktuelt når kommunen har et rent finansielt motiv for sitt eierskap. 3.2 Politisk eierskap Dersom virksomheten utfører sentrale kommunale kjerneoppgaver, bør eierskapet defineres som politisk og valg av organisasjonsform må skje deretter. Ved politisk eierskap vil selskapet være et gjennomføringsorgan for politiske målsetninger. For offentlige eiere kan den samfunnsmessige verdiskapningen være formålet bak investeringen. Dette innebærer at den samfunnsøkonomiske nytten skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten. I motsetning til bedriftsøkonomisk nyttemaksimering tas ikke bare egne inntekter og kostnader med i dette regnestykket. Det 9 av 39

10 samfunnsøkonomiske perspektivet representerer det politiske elementet i regnestykket. 3.3 Blandingsformål I mange tilfeller vil kommunalt eierskap ha både en finansiell og en politisk dimensjon. Det vil variere fra selskap til selskap hvilket formål som er det viktigste for kommunen. Det er derfor særlig i virksomheter hvor formålet både er av politisk og finansiell karakter at valget av organisasjonsform er krevende. Eieren bør derfor i slike tilfeller gi selskapet så klare styringssignaler som mulig. 3.4 Andre formål Effektivisering er ofte et nøkkelord i omorganisering av kommunal tjenesteproduksjon. Ofte er formålet med å skille ut tjenesteproduksjonen å oppnå en mer kostnadseffektiv tjeneste med bedre kvalitet. En sentral målsetning vil gjennom effektivisering å oppnå bedre tjenester for lavere eller uendrede kostnader. Interkommunale samarbeid er ofte opprettet med effektivisering som hovedformål. Utskilling av kommunal tjenesteproduksjon kan også ha sitt utspring i en mer samfunnsøkonomisk effektiv tjenesteproduksjon. Dette er ikke sammenfallende med hva som menes med bedriftsøkonomisk effektivitet. Et selskap med formål om å oppnå samfunnsøkonomiske resultater krever mer offentlig engasjement og styring. En kommune kan også ønske å etablere et selskap som er motivert i at det styrker regionens muligheter og posisjon til å gjennomføre oppgaver i forhold til andre regioner og nasjonalt. 10 av 39

11 4. Gjennomgang av Levanger kommunes eierinteresser Levanger kommune har eierandeler i flere selskaper. Disse eierandelene har forskjellig bakgrunn ut fra de formål og motivasjon som ble gjennomgått i de foregående kapitlene. Under følger en gjennomgang av selskapene Levanger kommune har eierinteresser i: 4.1 Aksjeselskap: Innherred Produkter AS: Eierandel: % Andre Aksjonærer: Verdal Kommune, Nord Trøndelag Fylkeskommune Formål: Drive yrkesmessig attføring i Nord-Trøndelag gjennom arbeidstrening og kvalifisering i et realistisk bedriftsmiljø med vare- og annen tjenesteproduksjon. Organisasjon/Historie: Innherred Produkter AS ble startet i 1970 Virksomhet: Innherred Produkter AS har kontorer på Verdal og Levanger Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital av 39

12 AS Levanger Tomteselskap: Levanger kommune - Eierskapsmelding 2008 ( ) Eierandel: 100 % Andre Aksjonærer: Ingen Formål: Erverve arealer/områder som i plansammenheng skal disponeres til boligformål, sørge for å få disse planlagt/regulert, foreta en økonomisk grunnkalkulasjon, sørge for teknisk prosjektering, forestå anbudsprosedyrer og gjennomføring av anleggsentrepriser med kommunaltekniske/tomtetekniske anlegg, avhende byggeklare boligtomter til enkeltbyggherrer eller utbyggingsfirma og etterkalkulere og foreta en økonomisk sluttføring. Organisasjon/Historie: Levanger tomteselskap ble stiftet Virksomhet: Tomteselskapets virksomhet er begrenset til Levanger og er ment for eieren å effektivisere kommunens boligpolitikk. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat 0 0 Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital av 39

13 Levanger Næringsselskap AS: Levanger kommune - Eierskapsmelding 2008 ( ) Eierandel: 100 % Andre Aksjonærer: Ingen Formål: Levanger Næringsselskap as skal være kommunens utøvende organ i næringssaker, med unntak av forvaltningen av BU-midlene og veiledningstjenesten overfor landbruksnæringen. Organisasjon/Historie: Kommunestyret fattet en prinsipiell beslutning om at Levanger Næringsselskap as skal være kommunens utøvende organ i næringssaker Virksomhet: Levanger Næringsselskap AS har sin virksomhet i Levanger kommune. Levanger Næringsselskap AS er kommunens redskap for anskaffelse, opparbeidelse, forvaltning og salg av næringsarealer. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital Levanger Rådhus AS: Eierandel: 100 % Andre Aksjonærer: Ingen 13 av 39

14 Formål: Levanger rådhus AS skal bygge og eie et forretnings- og kontorbygg i Levanger. Organisasjon/Historie: Levanger rådhus ble stiftet som en følge av fusjonen mellom utleiebygg AS og kontorbygget AS i Rådhuset ble tatt i bruk i Virksomhet: Levanger rådhus AS er beliggende i Levanger, og Levanger Kommune er selskapets største leietaker. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital Levanger Fritidspark Moan AS: Eierandel: 100 % Andre Aksjonærer: Ingen Formål: Selskapet skal drifte av Moan idrettspark og Levanger Camping I Levanger Kommune. Organisasjon/Historie: Levanger Fritidspark Moan ble stiftet i 1987 Virksomhet: Levanger fritidspark har sin virksomhet på Levanger, konsentrert rund Moan. 14 av 39

15 Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital Leva Fro AS: Eierandel: 80 % Andre Aksjonærer: Frosta Kommune Formål: Leva Fro skal tilby arbeidsplasser til personer som av forskjellige årsaker har falt utenfor det ordinære arbeidsliv, eller som ikke har kommet inn i det ordinære arbeidsliv. Organisasjon/Historie: Etablert i av Levanger og Frosta Kommuner. Virksomhet: Leva Fro har hovedkontor i Levanger. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital av 39

16 Innherred Vekst AS: Levanger kommune - Eierskapsmelding 2008 ( ) Eierandel: 20 % Andre Aksjonærer: Verdal Kommune, Aker Verdal AS, Markedsplassen Levanger AS, Verdal Næringsforum, Høgskolen i Nord Trøndelag, Norske Skogindustrier ASA. Formål: Selskapet har som formål å bidra til å skape økt verdiskapning og nye lønnsomme arbeidsplasser, et mer robust næringsliv og at folk velger å bo på innherred. Organisasjon/Historie: Verdal Vekst AS ble etablert i Fra ble virksomheten utvidet til også å gjelde Levanger Kommune. Virksomhet: Innherred vekst har kontorer i Verdal og Levanger. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat 0 0 Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld 0 0 Sum gjeld Sum Egenkapital Andre eierandeler i aksjeselskaper: Innherred Biovarme Markedsplassen Levanger 3kanten IT Norske skogindustrier Nord-Trøndelag næringsutvikling AS 16 av 39

17 Naboer AB AS Jernbanegaten 14 B 4.2 Levanger Kommuneskoger Levanger kommuneskoger er det offisielle navnet på de skogeiendommer Levanger kommune eier. Historie: Levanger Kommuneskoger ble til som følge av kommunesammenslåingen i Levanger Kommuneskoger eier følgende arealer: Gnr/bnr Navn Produktivt areal, da Totalt areal, da 297/5 Skogsetli * * 298/8,10 Reistadli/Reidulvsli 4409, /8,10 Fosmark/Tømmerli * * 300/7 Vesteraas 355,6 523,1 301/7 Rensberg ,1 306/1 Halvardsaas 242,4 260,9 296/11,12 Nordås (Louises og 28,1 28,1 Edvards minde) 191/5,7 Strømsaasen/Strøm 1227,8 1796,3 søndre 192/4 Lauvtangen /1 Haugen 1434,5 1594,7 196/3 Moslinskogen 626,5 823,0 Totalt areal 8625, ,2 * Sum areal fra alle teiger fra skogset, Reistad og Kolberg. (Hovedskogen) 17 av 39

18 Regnskap 2007 Regnskapsår 2007 Salgsinntekter Leieinntekter Renter, utbytte og fond Refusjon fra staten Sum inntekter Kulturarbeid Hogst og kjøring Adm.utgifter Avsetning overføring Andre utgifter Sum utgifter Resultat Interkommunale selskap: KomRev Trøndelag IKS: Eierandel: 8,82 % Andre Aksjonærer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kommuner i Trøndelag og Nordland. Formål: Selskapets formål er å dekke deltakerkommunenes behov for revisjonstjenester. Organisasjon/Historie: KomRev Trøndelag IS ble etablert 25.juni 2004 av 21 kommuner i Nord-Trøndelag og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Virksomhet: KomRev har hovedkontro på Steinkjer og avdelingskontor i Grong, Namsos og på Levanger. 18 av 39

19 Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital KomSek Trøndelag IKS: Eierandel: 6,49 % Andre Aksjonærer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kommuner i Trøndelag. Formål: KomSek Trøndelag IKS skal være sekreteriat for kontrollutvalgene i deltakerkommunene, fylkeskommunen og Innherred Samkommune.. Organisasjon/Historie: Selskapet ble stiftet og overtok ansvaret for sekretariatfunksjonen i kontrollutvalgene i kommunene fra årssiftet Virksomhet: KomSek Trøndelag IKS har hovedkontor på Steinkjer og avdelingskontor i Namdalen. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld av 39

20 Sum gjeld Sum Egenkapital Innherred Renovasjon IKS: Eierandel: 22,10 % Andre Aksjonærer: Stjørdal kommune, Verdal Kommune, Malvik Kommune, Inderøy Kommune, Selbu Kommune, Leksvik Kommune, Meråker Kommune, Frosta Kommune, Mosvik Kommune. Formål: selskapet skal være de 10 eierkommunenes redskap og garanti for gode og rasjonelle avfallsløsninger for innbyggerne. Organisasjon/Historie: Innherred renovasjon ble etablert i Virksomhet: Innherred Renovasjon har sitt hovedkontor på ørin i Verdal, med betjente gjenbrukstorg i alle kommuner. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital Innherred Interkommunale legevakt IKS: Eierandel: 39,50 % Andre Aksjonærer: Verdal Kommune, Frosta Kommune, Inderøy Kommune. 20 av 39

21 Formål: Innherred Interkommunale Legevakt IKS skal sørge for at alle fastboende innbyggere og personer med imidlertidig opphold i kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta får hjelp og behandling til tilstander og helsesvikt som trenger øyeblikkelig hjelp dvs. akutt sykdom, helsesvikt eller skader der behandling ikke kan eller bør utsettes til kontortid neste virkedag. Organisasjon/Historie: Innherred interkommunale legevakt ble etablert i Virksomhet: Innherred interkommunale legevakt har sin virksomhet på Levanger. Regnskapsår 2007 Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler 0 Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld 0 Sum gjeld Sum Egenkapital Annet regionalt samarbeid Innherred Samkommune Historie: Innherred Samkommune ble etablert med felles tjenester for Levanger og Verdal Kommuner Formål: Innherred Samkommune skal bidra til å gi innbyggerne bedre tjenester, effektiv offentlig ressursbruk som skal gi reduserte driftsutgifter på sikt, grunnlag for helhetlig politisk styring over regionale oppgaver og styrkede fagmiljøer. 21 av 39

22 Virksomhet: Innherred Samkommune driver sin virksomhet i Verdal og Levanger Kommuner. Per dato er følgende fagenheter underlagt Innherred Samkommune - Plan, miljø, oppmåling og byggesak - Landbruk og naturforvaltning - Økonomi - Kemner - IKT - Organisasjon - Dokumentsenter - Servicekontor Regionsamarbeidet frostating Historie: Regionsamarbeidet frostating ble etablert 23.januar 1997 og består av kommunene Meråker, Stjørdal, Frosta, levanger, Inderøy, Steinkjer og Verran. Formål: Virksomheten i Regionsamarbeidet Frostating skal ha som formål å bidra til en positiv utvikling av næringsliv og infrastruktur i regionen, bl a gjennom en fast årlig strategisamling. Regionsamarbeidet skal ovenfor øvrige myndighetsorganer være en pådriver for utviklingen av regionen. Organisering: Regionsamarbeidet Frostating består av ordførere, varaordførere og rådmenn fra de deltakende kommuner. Rådmannen kan møte med andre fra administrasjonen ut fra de saker som er til behandling. Det opprettes et arbeidsutvalg som består av tre ordførere. De minste kommunene (Meråker, Frosta, Inderøy og Verran) skal til enhver tid ha minst en plass i utvalget. Økonomi: Regionsamarbeidet Frostating baserer sin virksomhet på at den enkelte kommune dekker kostnadene ved sin deltakelse. Arbeidsutvalget disponerer en beskjeden driftskonto for sin virksomhet. Eventuelle tilskudd til driftskontoen avgjøres av arbeidsutvalget og fordeles på 22 av 39

23 kommunene etter folketall. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært finansiert gjennom distriktspolitiske virkemidler og statlige/fylkeskommunale tilskudd. Arbeidsutvalget søker om og disponerer innvilgede midler. Andre samarbeid Navn Medlemmer Innhold Krisesenteret i Nord- Trøndelag: Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag: Senter mot incest og seksuelle overgrep i Nord- Trøndelag IKA Trøndelag IKS Alle 24 Kommuner i NT Alle 24 Kommuner i NT Alle 24 Kommuner i NT. Nord-Trøndelag Fylkeskommune og helse Midt. De fleste kommuner i N-T og S-T +Nord- Trøndelag og Sør- Trøndelag fylkeskommune Døgnåpent senter for barn og kvinner som er blitt utsatt for psykisk og/eller fysisk mishandling Avtalebasert samarbeid som omfatter kjøp og salg av helsetjenester med Levanger kommune som driftsansvarlig leverandør av tjenester som kjøpes fra helseforetaket i Nord-trøndelag Gir ulike typer tilbud i form av samtale, kurs osv. Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at 23 av 39

24 materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Interkommunalt Levanger, Verdal, utvalg mot Akutt Inderøy, Mosvik, forurensing, Inn Verran, Steinkjer, Trøndelag Snåsa. Havnevesen Indre Inderøy, Trondheimsfjorden Steinkjer, Verran, Verdal, Levanger, Frosta, Mosvik, Leksvik Det digitale Trøndelag Trondheim, Malvik, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, fylkeskommunene og fylkesmennen i N. og S. Trøndelag. Byggesakbehandling ISK, Leksvik og ISK, Leksvik og Mosvik Mosvik Kjøp av Levanger, Verdal skogbrukskompetanse og Frosta Felles Prostistyre Sør- Levanger, Verdal Innherred og Frosta Brannvernsamarbeid Levanger, Frosta Levanger Frosta Beredskap mot akutt forurensing Havneselskap Samarbeid om E-tjenester for offentlig forvaltning i Trøndelag med sikte på bedre kommunal service og reduserte kostnader Innherred Samkommune selger byggesaksbehandling til Leksvik og Mosvik Frosta kjøper nødvendig skogbrukskompetanse fra ISK Integrert samarbeid med felles administrasjon og styre for kirken i kommunene Frosta kjøper tjenester som brannsjef og innenfor forebyggende brannvern 24 av 39

25 4.5 Kommunale foretak: Levanger kommune - Eierskapsmelding 2008 ( ) Levanger Boligforvaltning KF Eierandel: 100% Formål: Foretakets formål er å sørge for effektiv ivaretakelse av bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens boligmasse Organisasjon/historie: Foretaket ble etablert i 2001 Virksomhet: Foretaket skal skaffe utleieboliger til ungdom og flyktninger og andre som har krav i forhold til sosiallovverket. Foretaket skal gjennom bygging, kjøp, salg og rehabilitering av eiendommene sørge for at eiendomsmassen utvikles i samsvar med kommunens målsetting for servicenivå og utvikling i kommunen. Regnskapsår Resultat Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat Balanse Omløpsmidler Anleggsmdler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum gjeld Sum Egenkapital Gjennomgang av eiendommer og arealer som Levanger Komme eier Levanger Kommune eier en rekke arealer og eiendommer, enten for kommunal virksomhet eller utleie. I bygningene drives det stort sett kommunal virksomhet, og få av disse gir eksterne leieinntekter. Det er en 25 av 39

26 mengde arealer hvor Levanger kommune står som grunneier. Denne meldingen konsentreres om arealer over 1 da. 5.1 Kommunale eiendommer for utleie Levanger kommune driver i dag direkte utleie av fire bygg gjennom enheten bygg og eiendom, hvor det ikke kun drives kommunal virksomhet. Dette gjelder: Skogn Herredshus Adresse Gnr/Bnr Åsvegen 26 32/51 Areal Bruttoareal: 804 kvm Tomteareal:3 102kvm Leietakere med leiepris Tannlege: Leilighet: Forsvarsbygg: 1080 (til april 2009) Sum Leiepris Sum driftsutgifter Ytterøy Herredshus Adresse Ytterøy 354/12 Areal Bruttoareal: 620 kvm Tomteareal: 976 kvm Leietakere med leiepris Tannlege: Helsesøster: Ytterøy SFO Ytterøy Skole Sum Leiepris Sum driftsutgifter av 39

27 Presteboligen Ytterøy Adresse Ytterøy 332/32 Areal Bruttoareal: 643 kvm Tomteareal: kvm Leietakere med leiepris Ytterøy Barnehage: Internleie Systue: 900 Utmarkslag: 600 Sum Leiepris Sum driftsutgifter Gjemble Barnehage Adresse Friggs veg 2b 3/163 Areal Bruttoareal: 963 kvm Tomteareal: kvm Leietakere med leiepris Gjemble Barnehage: Sum Leiepris Sum driftsutgifter Bygg med kommunal virksomhet Gnr/bnr Navn BRA Driftsutgifter Internleie 226/3, 12, 39 Mule skole Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: /11 Okkenhaug skole 275/ Hegle Skole /5 Halsan skole /7 Nesheim skole 37/14, 21, 40, 153 Lysaker skole Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: av

28 83/5 TUV oppvekstsenter 83/5 Ekne oppvekstsenter 207/15 Åsen barneog ungdomsskole 354/18 Ytterøy barne- og ungdoms- 275/58 1 skole Frol Ungdomsskole 2/204 Nesset ungdomsskol e 37/14 Skogn ungdomsskole 262/3 Okkenhaug barnehage 332/32 Åsen barnehage 314/18 0 Momarka barnehage 158/15 Ekne Barnehage 262/3 Mule barnehage 275/35 0 Frol barnehage 83/5 TUV barnehage 332/32 Ytterøy barnehage 1/122 1/12 Distrikt nesset frol Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: * Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og Eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: * Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: * Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: av 39

29 275/79 0, /85 1 Leira avlastningsb olig Skogn Helsetun 213/7 Åsen Helsetun 516 Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: Vaktmestertjeneste: Bygg og eiendom: Vaktmestertjeneste: /22 Ytterøy helsetun /14 Skogn 964 Bygg og eiendom: svømmehall Renholdstjeneste: /195 Staupshauge 184 Bygg og eiendom: n verksted 2 Renholdstjeneste: /14 Skognhallen 191 Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: /39 Moan Bygg og eiendom: , 40 Verksted Renholdstjeneste: /39 Brannstasjon 200 Bygg og eiendom: Renholdstjeneste: /22 Kirkegata Bygg og eiendom: Helse/rehab 7 Renholdstjeneste: /22 Kirkegata Bygg og eiendom: Kultur Renholdstjeneste: *Arealet inngår som en del av annen eiendom Boliger som forvaltes gjennom Levanger Boligforvaltning KF HUSLEIE I TRYGDEBOLIGER Inkl.strøm: RINGVEGEN 5 (BAKKEN) 2 8 PENSJONISTSENTERET 2 36 SERVICEBOLIGER SENTRUM 2 29 SERVICEBOLIGER SENTRUM 1 2 STAUPSLIA STAUPSLIA STAUPSLIA STAUPSLIA STAUPSLIA ÅSEN TRYGDEBOLIG, I og II 2 12 Uten strøm: 29 av 39 Rom Ant. Avgiftsatser Areal kr 3 990,- pr mnd 492 kr 5 560,- pr mnd 1440 kr 5 910,- pr mnd 1160 kr 3 490,- pr mnd 80 kr 5 520,- pr mnd 83 kr 5 130,- pr mnd 75 kr 4 330,- pr mnd 108 kr 3 490,- pr mnd 27 kr 5 010,- pr mnd 525 kr 5 010,- pr mnd 998

30 STAUPSLIA STAUPSLIA Staupslia STAUPSLIA STOKKANVEGEN YTTERØY TRYGDEBOLIG 2 4 ÅSVEGEN 31 og Husleien dekker ikke strøm/oppvarming: HÅKON D.G.GT. 48B (3 PERS.) 5 1 OKKENHAUGVEGEN SJØGATA (2 PERS.) 4 1 Husleien dekker strøm/oppvarming: VERDANDES VEG 12 A-B (4 PERS.) 2 2 VERDANDES VEG 12 C-D (2 PERS.) 2 2 Husleien dekker strøm/oppvarming av fellesrom: MARKNADSVEGEN MARKNADSVEGEN 1F 3 1 NORDSIVEGEN 16 A-H 2 8 Eplehagen Øst 2 4 ÅSVEGEN 5 A-E 2 5 kr 3 890,- pr mnd 216 kr 5 010,- pr mnd 531 kr 3 500,- pr mnd 500 kr 5 780,- pr mnd 72 kr 5 010,- pr mnd 430 kr 5 010,- pr mnd 200 kr 3 890,- pr mnd 425 kr 7 870,- pr mnd 230 kr 4 670,- pr mnd 160 kr 7 760,- pr mnd 101 kr 4 010,- pr mnd 112 kr 5 600,- pr mnd 112 kr 5 080,- pr mnd 340 kr 8 390,- pr mnd 98 kr 5 080,- pr mnd 424 kr 7 560,- pr mnd 252 kr 5 080,- pr mnd 260 HUSLEIE I GJENNOMGANGSBOLIGER Rom Ant. Avgiftsatser Areal GAMLE KONGEVEG 10, 1. ETG. 3 1 GAMLE KONGEVEG 10, SOKKEL 2 1 Jernbanegt. 22b 8 1 NORDSIVEGEN 4, 1. ETG. 2 2 NORDSIVEGEN 4, 2. ETG. 3 1 SANNAN (Nesset) 3 1 SJØGATA 42 A, 1. etg. H&R 2 1 SJØGATA 42 A, 1. etg. 2 1 SJØGATA 42 A, 2. etg. (inkl. strøm) 2 1 SOMMERVEGEN av 39 kr 4 480,- pr mnd 73 kr 3 610,- pr mnd 73 kr ,- pr mnd kr 4 230,- pr mnd 240 kr 4 740,- pr mnd 120 kr 4 480,- pr mnd 126 kr 6 660,- pr mnd 70 kr 4 740,- pr mnd 35 kr 5 220,- pr mnd 216

31 BYÅSVEGEN 11 (1. etg.) 3 1 BYÅSVEGEN 11 (2. etg.) 3 1 RØNNINGSBERGVEGEN JACOB SCHIVESVEG JAMTVEGEN KAIVEGEN 13 (Ekne trygdebolig) 2 2 KVILSTADVEGEN MEISET LÆRERBOLIG 3 2 SJØGATA 42 A (2. etg.) 2 1 SJØGATA 42 B 2 4 Staupslia STØRINGSVEGEN BORETTSLAG BJØRNEHIET JERNBANEGATA 14 B 3 3 OKKENHAUGVEGEN 17 B (leilighet 12) 1 1 FAGERSTRAND A FAGERSTRAND A FAGERSTRAND A33 (inkl. garasje) 3 1 FAGERSTRAND A36 (inkl. garasje) 4 1 SJØGATA 30 nr SJØGATA 30 nr SJØGATA 30 nr SJØGATA 30 nr SJØGATA 30 nr SJØGATA 30 nr SJØGATA 30 nr UTLEIEBOLIGER kr 4 340,- pr mnd 75 kr 4 100,- pr mnd 75 kr 7 730,- pr mnd 135 kr 4 000,- pr mnd 264 kr 4 000,- pr mnd 432 kr 3 730,- pr mnd 83 kr 4 000,- pr mnd 358 kr 4 990,- pr mnd 173 kr 3 480,- pr mnd 35 kr 5 110,- pr mnd 210 kr 7 900,- pr mnd 150 kr 3 860,- pr mnd 100 kr 6 580,- pr mnd 84 kr 4 850,- pr mnd 201 kr 3 830,- pr mnd 35 kr 5 600,- pr mnd 67 kr 6 100,- pr mnd 77 kr 5 930,- pr mnd 67 kr 6 420,- pr mnd 77 kr 5 340,- pr mnd 68 kr 5 340,- pr mnd 68 kr 5 340,- pr mnd 68 kr 5 340,- pr mnd 68 kr 4 100,- pr mnd 52,5 kr 4 840,- pr mnd 52,5 kr 4 840,- pr mnd 52,5 Olai Olsens Veg 4, Prestbolig TORS VEG 18 D 3 1 kr 6 100,- pr mnd av 39

32 HUSLEIE I KOMMUNENS LEIE- GÅRDER/PERSONALBOLIGER Rom Ant. Avgiftsatser Areal BORETTSLAGSLEILIGHETER TORS VEG KIRKEGATA 3 A 1 1 KIRKEGATA 3 A 4 1 KIRKEGATA 3 B-C 6 B 3 1 KIRKEGATA 3 B-C 8 B 3 1 KIRKEGATA 3 B-C 12 B 3 1 KIRKEGATA 3 B-C 15 C 4 1 kr 4 940,- pr mnd 47,5 kr 3 560,- pr mnd 34 kr 5 840,- pr mnd 187 kr 5 470,- pr mnd 64 kr 5 470,- pr mnd 64 kr 5 470,- pr mnd 64 kr 5 840,- pr mnd 72 HUSLEIE I tidligere SUBL. Smørblomstvegen Halsteinvegen etg 2 12 Halssteinvegen U. Etg 2 12 Halssteinvegen 5 A-F 3 6 Vestgårdvegen 6 A-C 2 3 Okkenhaugvegen Okkenhaugvegen 18 E-L 3 8 Blåbærvegen Rom Ant. Avgiftsatser Areal kr 4 600,- pr mnd 972 kr 4 500,- pr mnd 696 kr 4 200,- pr mnd 696 kr 5 100,- pr mnd 432 kr 4 600,- pr mnd 219 kr 4 375,- pr mnd 498 kr 5 100,- pr mnd 576 kr 6 000,- pr mnd Tinglyste arealer som leies ut gjennom bygg og eiendom. Gnr/bnr Areal Leiepris Sted/beskrivelse 275/350 Ca Leira. Dyrket mark 83/ TUV. Ekne. Dyrket jord 13/ Nesheim skole. Dyrket og udyrket jord Del av 212/ Dyrket jord 32 av 39

33 5.5 Andre arealer hvor Levanger Kommune er grunneier Det er ytterligere mange arealer hvor Levanger Kommune er grunneier. Disse arealene forvaltes av flere enheter, med Levanger Næringsselskap, Levanger Boligforvaltning KF, Indre trondheimsfjord havnevesen IKS, og kommunens egne enheter. Her er en oversikt over disse arealene. Leiepris er nevnt der det er inntekter knyttet til arealene. Gnr/bnr Areal Leiepris/festeavgift Sted/beskrivelse 1/ Byborgveien 1 og 3. Studentboliger 1/ Staupshaugen friområde 1/ Levanger Sjøbad. Friområde 1/ Fagerstrandveien 8 1/ Staupshaugen verksted. Joton Elektronikk 1/ ,7 - Eidsbotn nord felt 1. Strandområde 1/ Eidsbotn nord felt 2. Skogområde 1/ Levanger Arboret 6 2/ Friområde ved småbåthavna 3/ Gjemblevegen 19. Friområde 3/ Iduns veg 15. Parkering. Friområde 13/ Tomt. Vassdal vestre 13/ Kleivstuveien. Tårnplassen 13/ Levanger Arboret 4 31/ Rives Sandberg Bedehus 32/ Holsand. Fjære og veg 33 av 39

34 32/ Abelsvei nedre. Veg og friområde 34/ Lekeplass 34/ Holsand Avløpsrenseanlegg 35/ Stubben 6. Lekeplass 37/ Bergan Skogn. Veier og friområde 37/ Ree Vestre Industri 1. Skogn 37/ Ree Vestre industri 2. Skogn og vei 125/ Gravlund Markabygda 126/ Markabygda kirkegård 157/ P-plass. Falstadskogen 158/ Falstadberget. Friområde og vei. 158/ Kaia Falstadberget 158/ Falstad. Friområde 165/ Laupen. Kristrik Friområde 189/ Damsted 2. Hoklingen. Friområde 205/ Friområde. Fossingtrøa 212/ Oversikt bygg og eiendom Vedul søndre østre. Dyrket mark 223/ Boligfelt 1. Åsenfjord. Veier og friområde 223/ Vollamarka 13. Tomt 226/ Bjørkheim østre. Friområde 227/ Hopla kloakkrenseanlegg 253/ Rinnan. Bygninger og dyrket mark 34 av 39

35 274/ Næringsbygget røstad 275/ Karienborgveien. Vei og utearealer ved Hegle Skole 275/ Utearealer Hegle Skole 275/ Ulve Mellem. Friområde og veier 275/ Ulve Mellem nr 1. Leirvang 275/ Fabritiusbakken. Foballbane og friområde 275/ Kvilstad friområde 275/ Okkenhaugveien 18. Leira Asylmottak 275/ Okkenhaugveien 18. Leira Asylmottak 275/ Okkenhaugveien / Leira Sjefsgård 276/ Skogheimv 9. Lekeplass 303/ Munkeby klosterruiner P.plass 303/ Munkeby klosterruiner, Uteområde 313/ Kvikstad. Friområde og vei 313/ Hallstein. Friområde 314/ Moafjæra 2B. bowling 315/ P-plasser og veier i sentrum. Gatekjøkken 315/ Kirkegård Sentrum 315/ Okkenhaug. Grendahl 315/ Havnevegen / Levanger Hjemmel AS 35 av 39

36 315/ Sjøgata 33 C 315/ Sjøgata / Sjøgata / ledig areal Havneveien 13. Tomt 315/ ledig areal Havneveien 12. Tomt 315/ Busspark. Havna. Fergeleie 315/ Havnevegen / Stadion 315/ ledig areal Havnekai nr.2 315/ Jerbanegt 42A. Friområde og P-plass 315/ Kirkegata 1 315/ Borettslaget kirkegata 3A 315/ Kirkeg.3 Blokk b og c. Borettslaget 315/ Kirkegata 11. Levanger Skole 315/ Levanger Kirke 315/ Kirkegat 75B og G 315/ Havnevegen 6B. Bygg og areal 315/ Kirkegata / Havnevegen 6A 315/ Havnevegen 4 315/ Helga den fagres gate / Helga den fagres gate / Havnevegen 3A 315/ Havnevegen 4B 315/ Havnevegen / Havnevegen 10b 332/ Ytterøy Kirkegård 332/ Ytterøy Kirke 36 av 39

37 332/ Ytterøy prestebolig 332/ Ytterøy. P-plass 365/1/ Dragås Idrettsplass 6. Konklusjoner Denne meldingen har hatt som formål å etablere en totaloversikt over kommunens eierskap, både når det gjelder selskaper, eiendommer og arealer. Arealoversikten er begrenset til å gjelde arealer over 1 da. Denne totaloversikten bør benyttes som et utgangspunkt i sette mål og legge strategier for fremtidig eierskap. De første kapitlene i denne meldingen drøftet ulike måter å organisere selskaper på og motivasjonen for kommunalt eierskap. Gjennomgangen kan brukes for å drøfte de eierforhold Levanger Kommune har. Når det gjelder de selskaper kommunen har eierandeler i, er det flere selskapsformer. Det er riktignok flest aksjeselskap, men en del interkommunale selskap. Et aksjeselskap begrenser politisk kontroll og ansvar. I interkommunale selskap kan kun andre kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskap delta. De fleste selskapene Levanger kommune har eierandeler i, eller eier fullt og helt, har andre formål enn kun finansielle. Som i diskusjonen ovenfor, kan vi snakke om blandingsformål. Den 37 av 39

38 samfunnsøkonomiske nytten ved å drive flere av de selskapene er større enn det bedriftsøkonomiske resultatet. En kommune er på denne måten en samfunnsaktør som har målsetninger ut over det å tjene penger. Økonomisk kontroll kan likevel være en forutsetning. Kontroll og innflytelse i selskapene svekkes ved å skille ut kommunal virksomhet i selskaper. Dersom kommunen ønsker større kontroll på virksomheten i selskaper kan alternativet være å føre virksomheten tilbake til kommunen. Selskaper etableres også med et formål for virksomheten, og formålet utformes etter eierens behov og ønsker. Disse behovene og ønskene forandres over tid. Dette kan være en grunn til å evaluere selskapers eksistens og eventuelt føre virksomheten tilbake under kommunens kontroll. De interkommunale selskapene, hvor Levanger kommune deltar, har hovedsaklig effektivisering og økt kvalitet på tjenestene som formål. Dette er tjenester ut mot innbyggerne eller tjenester kommunen kjøper. Kommunen skal på denne måten motta eller produserer tjenester av bedre kvalitet til en lavere kostnad. Dersom dette ikke er innfridd bør tjenesten evalueres. Ved de fleste eiendommene som Levanger kommune eier, drives hovedsaklig kommunal virksomhet, mens noen leies ut til andre aktører. Spørsmålet om eierskapet i de byggene som Levanger Kommune ikke bruker til egen virksomhet kan stilles. 38 av 39

39 Særlig for de byggene som drives med underskudd, hvor et salg kan være lønnsomt. De byggene som per i dag har større driftsutgifter enn driftsinntekter driver i tillegg en del kommunal virksomhet som skole, barnehage og SFO. Salg av disse eiendommene kan derfor være vanskelig. Også når det gjelder arealer er spørsmålet om hvilke inntekter arealene gir og på hvilken måte kommunen bruker arealene. Det kan naturligvis også ligge annen motivasjon bak å eie disse arealene. Levanger Kommunes arealer bør derfor gjennomgås, slik at det kan drøftes hvilke formål eierskapet gagner. 39 av 39