Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: rune.haseth@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Møtet startar med: Orientering om barnevernet. Før orienteringa blir det lagt fram forslag om å lukke møtet etter kommunelova 31.2 jf fvl 13.1 Orienteringa vil ta ca 45 min. Referatsaker: RS 4/2012 Samarbeidsavtale om interkommunal plan for Romsdalsfjorden -endelig versjon Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 88/2012 PS 89/2012 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 90/2012 Busetting av flyktningar 2012/2013 PS 91/2012 PS 92/2012 PS 93/2012 PS 94/2012 Trafikktryggingsstrategi Høyring Kommunedelplan Møreaksen Fylkesplan Høyring Vertskommunetilskott - rapportering Side 2

3 PS 88/2012 Godkjenning av innkalling PS 89/2012 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 MOLDE KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon arealplan Styringsgruppe Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/3323 Arne Håkon Sandnes L10/& Oversendelse av samarbeidsavtale til politisk behandling Viser til tidligere utsendt forslag til samarbeidsavtale På bakgrunn av innkomne innspill til denne er det nå utarbeidet en endelig versjon av avtalen. Om det ikke er kommet inn vesentlige innspill til den endelige versjonen innen mandag 1. oktober, blir denne lagt til grunn for politisk behandling i kommunene. Vedlegg: Samarbeidsavtale endelig versjon Arne Håkon Sandnes Prosjektleder Kontoradresse Postadresse: Telefon: Telefaks: Kontonummer Org.nr: Rådhuset Rådhusplassen 1, 6413 Molde Postmottak@molde.kommune.no Side 4

5 Side 5 2

6 SAMARBEIDSAVTALE Om interkommunal plan for Romsdalsfjorden Denne avtale er inngått mellom kommunene Midsund, Vestnes, Rauma, Nesset og Molde. 1. FORMÅL Det skal utarbeides en interkommunal plan for sjøområdene i kommunene. Planen skal skape grunnlag for mer helhetlig forvaltning av sjøområdene i regionen. Arbeidet skal resultere i felles plankart med bestemmelser knyttet til arealbruken i sjøområdene. Det skal vurderes spesielt å sikre havbruksnæringa bærekraftige areal, god sameksistens mellom havbruk og villfisk, samt god sameksistens med miljø-, friluftsinteresser og turisme. 2. STATUS Kommunene i prosjektet forvalter deler av det samme fjordsystemet, og påvirkes dermed gjensidig av hverandres vedtak i planområdet. Det er enighet om behovet for oppdaterte planer og mer helhetlig forvaltning, for å møte utfordringene knyttet til stadig økende press på sjøområdene fra ulike interesser. 3. AREALMESSIG AVGRENSNING Planområdet er avgrenset mot land i kote null av 1954 i kartverket (middelvannstand), og i sjø til gjeldende kommunegrenser for de deltakende kommuner. Den enkelte kommune kan innskrenke planområdet, der den finner det hensiktsmessig for å unngå arealkonflikter som er irrelevante for formålet, eller områder som fra før er detaljregulerte. Side 1 av 3 Side 6

7 4. TIDSMESSIG AVGRENSNING Prosjektet er i utgangspunktet avgrenset til å vare i 2 år fra Prosjektperioden kan forlenges. 5. ØKONOMISK FORDELING Prosjektet finansieres slik: Tilskudd fra Marint miljøsikrings og verdiskapingsfond Kr ,- Arbeid utført av eigne tilsette i kommunene Kr ,- Finansiering egenkapital totalt fra kommunene Kr ,- Sum Kr ,- Fondet utbetaler inntil 50% av tilskuddet før oppstart. Resterende beløp blir utbetalt når prosjektet er gjennomført etter vilkårene for tilsagnet. Hver kommune skal bidra med egenkapital Kr ,- i prosjektet. Summen skal innbetales til prosjektet i form av to like bidrag a Kr ,- i 2013 og I tillegg bidrar kommunene med egeninnsats i henhold til oppsatt budsjett. Det kan søkes om utvidede midler fra Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond. Prosjektregnskapet skal føres av Molde kommune. Molde kommune administrer ansettelsesforhold til prosjektleder. 6. ORGANISERING OG MANDAT Kommunene skal ha et prosjektbasert samarbeid etter Pbl. kapittel 9. Planarbeidet ledes av ei styringsgruppe med en representant fra hver kommune. Fylkeskommunen stiller i tillegg med en observatør. Styret fastsetter selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner hensiktsmessig jf. Pbl Det er opprettet ei arbeidsgruppe med en fagperson fra hver kommune som skal bidra i planarbeidet. Fylkeskommunen stiller i tillegg med en planfaglig rådgiver til arbeidet. De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen jf. Pbl Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. Side 2 av 3 Side 7

8 Etter vedtak i hvert enkelt kommunestyre for sitt areal er planen bindende for dette arealet, jf. Pbl første ledd. Vedtatt plan skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet, jf. Pbl PROSESS OG GJENNOMFØRING Planprosess og innhold reguleres i henhold til Pbl For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for kommuneplan, jf. Pbl. kapittel 11. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. Planbeskrivelse og konsekvensutredninger skal gjøres i henhold til bestemmelsene i Pbl Samarbeid og kommunikasjon i prosjektet skal skje i henhold til bestemmelsene i Pbl. 3-1 og 3-2. Styringsgruppe sender ut felles saksfremlegg og felles innstilling, der hver kommune gjør vedtak om utlegging. Gjennomføring og endring av vedtatt plan skal følge bestemmelsene beskrevet i Pbl Uenighet i plansamarbeidet behandles i henhold til Pbl UNDERSKRIFT Denne avtalen er utstedt i 5 eksemplarer. Hver av kommunene oppbevarer ett eksemplar. Molde kommune Rauma kommune Vestnes kommune Midsund kommune Nesset kommune Side 3 av 3 Side 8

9 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 2011/280 Saksbehandlar: Helene Brendeløkken Dato: Busetting av flyktningar 2012/2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune har ikkje kapasitet til å busette flyktningar i 2012, men vil gjere ny vurdering i SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Viser til brevet frå IMDI datert med tittel: Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMDi anmoder Vestnes kommune om å bosette 5 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMDi anmoder Vestnes kommune om å bosette 15 flyktninger i Tallene for anmodning for 2012 og 2013 for Vestnes kommune er fremkommet i samarbeid med KS. IMDi bed om svar innan 14. september, både på anmodning for 2012 og for Søknad om busetting Personar som har fått opphaldsløyve etter søknad om asyl/ beskyttelse og overføringsflyktningar, blir busett som hovudregel etter avtale med kommunane. IMDI har ansvaret for å finne eigna busettingskommune for den enkelte flyktning. Busetting av flyktningar er ein permanent kommunal oppgåve. Talet som skal busettast varierer frå år til år. Busettingsarbeidet skal som for andre kommunale oppgåver, inn i faste og planlagte former, basert på fleirårige vedtak og plantal (sitat frå anmodingsbrevet). Side 9

10 Kvar kommune gjer vedtak om ein ønskjer å ta i mot flyktningar og evt kor mange flyktningar kommunen ønskjer å busette. Det busettingsførebuande arbeidet som m.a. består av ei kartlegging av den enkelte person sine behov, evner og kvalifikasjonar som er relevant for permanent busetting i ein kommune, blir utført av ein busettingskonsulent på asylmottaket. Den skal bidra til at den enkelte flyktningen skal bli sjølvhjelpt så raskt som mulig etter busetting. Kommunen behandlar kvar søknad individuelt i samarbeid med IMDI. Familiegjenforente haldast utanfor vedtaket. Nasjonalt utval for mottak og busetting anbefalar kommunane om å planleggje for familiegjenforente i tillegg til dei kommunene anmodast om å busette. Busette flyktningar har rett til å få gjenforening med sin familie. Pliktar i kommunen i samband med busetting Kommunen må ha eit tilpassa tenestetilbod, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jfr. Lov om Introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). Formålet med lova er å styrkje nyankomne innvandrarar sine muligheiter for deltaking i yrkes- og samfunnsliv og bidra til økonomisk sjølvstende. Lova inneber rett og plikt til deltaking i introduksjonsprogram som kvalifiserer for arbeidslivet/ vidare utdanning og rett og plikt til deltaking i norskopplæring med samfunnskunnskap. Konkret vil det seie at kvar flyktning skal tilbydast eit program som består av arbeidstrening, norskopplæring og evt andre aktivitetar/ sysselsetting som førebuing til vidare opplæring og tilknyting til yrkeslivet. Flyktningen er pliktig til å møte på dei aktivitetar som programmet legg opp til, og blir trekt i stønaden dersom dei ikkje møter opp. Kva som er gyldig fråver og reglar for permisjon, er nøye definert i lova, og i høve kvar enkelt flykting skal registreringane skje i NIR det nasjonale introduksjonsregisteret. Introduksjonsprogrammet skal vare i inntil 2 år, men for deltakarar som kjem i ordinært arbeid eller over i vidare utdanning tidlegare, kan programmet avsluttast før. For dei som har ingen eller svak skulebakgrunn, kan det vere behov for å utvide programmet ut over 2 år. Tilskota blir uansett utbetalt over 5 år for kvar person. Målet er raskast mogleg sjølvstende i yrkes- og samfunnsliv, samt økonomisk sjølvstende. Økonomiske tilskot og virkemiddel Tilskot til kommunane for å dekkje dei kommunale tenestene blir overført pr person etter faste satsar, sjå nedanfor. Tilskot til norsk og samfunnskunnskap kjem i tillegg som eigne tilskot pr capita til innvandrarar med rett og plikt. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønadar fordrar samordning av tiltak og tenester mellom nav og kommunen. Kommunen har hovudansvar for å samordne eit individuelt tilrettelagt program for den enkelte og målrette ordningar og tiltak for kvalifisering av den enkelte. Koordineringsansvaret er med andre ord, lagt til kommunen. Kommunane mottar ulike tilskot frå staten for å dekke kommunale utgifter som følgjer av busetting av flyktningar: Det utbetalast integreringstilskot til kommunane for kvar busett person, for å dekke utgifter til busetting og integrering. Integreringstilskotet utbetalast over fem år. Einslege mindreårige flyktningar utløyser ekstra tilskot. Det gjør også flyktningar med alvorlege funksjonshemmingar og åtferdsvanskar Satsar i 2012: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats Side 10

11 År-1 (2012) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2011) kr År-3 (2010) kr År-4 (2009) kr År-5 (2008) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige kr mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Integreringstilskotet skal bidra til at kommunane gjennomfører eit planmessig og aktivt busettings- og integreringsarbeid med sikte på at de busette skal komme seg i jobb og greie seg sjølv. Tilskotet skal dekkje kommunane sine gjennomsnittlige utgifter ved busetting og integrering i busettingsåret og de fire neste årene. IMDI sin busettingskalkulator (sjå imdi.no) vurderer inntekter og utgifter ved busetting av flyktningar, og konkluderer med ein økonomisk konsekvens for kommunane. Ved busetting av 5 flyktningar er økonomisk konsekvens rekna til ,-kr i gevinst for kommunen etter 5 år. Ved busetting av 15 flyktningar er økonomisk gevinst rekna til ,-kr etter 5 år. Tala er utrekna på grunnlag av KOSTRA-tal og i samarbeid med KS og Beregningsutvalget. Inntektene er sett låge, dei kan fort bli høgare dersom kommunen driv kostnadseffektivt. Integreringstilskotet skal saman med bl.a. tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrere (kap. 822, post 60), finansiere kommunanes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordninga for nyankomne innvandrarar. Integreringstilskotet skal dekkje kommunanes gjennomsnittlige utgifter i busettingsåret og de fire påfølgjande åra til m.a. innvandrar- og flyktningkontortenester, bustad- og bustadadministrasjonstenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortenester, sosialhjelp, barneverntenester, tolketenester, barnehagetenester, helsetenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskotet blir utbetalt uavhengig av kva for behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Etablering av bustader Det er ikkje sett ein standard for korleis husvære til flyktningar skal vere utforma. I høve einslege vaksne frå same språkgruppe, er det mange kommunar som opprettar bukollektiv der fleire bur saman på eigne rom med m.a. felles kjøkken, stue, bad. Tilbakemeldingane er at for mange er det ein god situasjon å bu saman med andre frå same språkgruppe ein periode ved etablering/ busetting i kommunen. Neste skritt kan vere etablering i hybelhus. Asylmottaka informerer om ulike standardar på husvære i busettingssamtalen. Samstundes må kommunane førebu seg på familiegjenforening, sjå ovanfor. Det er behov for ei samla vurdering i høve tilgjengelege bustader med ulike standard før kommunen kan konkludere i høve IMDI si anmodning. Side 11

12 Vurdering overskriftene er henta frå IMDI sine nettsider om busetting: Kommunen må ha eit tilpassa tenestetilbod, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til dei som blir busett slik at dei kan kvalifisere seg for yrkes- og samfunnsliv og/eller vidare utdanning : Vestnes kommune har eit godt system for mottak og oppfølging av innvandrarar når det gjeld opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Ingen innvandrarar har så langt blitt tilbydd introduksjonsprogram, så system for det arbeidet må byggast opp før ein kan busette flyktningar. Ved evt. busetting vil ein ha behov for ein flyktningkonsulent som i nært samarbeid med norskopplæringa, utarbeider introduksjonsprogram for kvar enkelt, sørgjer for utbetaling av stønadene dei har rett på og følgjer opp integreringsprosessen i etterkant av sjølve busettinga. Dersom Vestnes kommune buset flyktningar, vil søkjarane kome frå Vestnes mottak. Det vil då vere personar som på ulike vis allereie er godt kjent i lokalsamfunnet, så mye av den jobben som ein rein busettingskommune har i høve Bli kjent -prosjekt og integrering, vil allereie vere godt i gang. I dei fleste busettingskommunane blir flyktningkonsulenten tilsett i tilknyting til nav då det ofte blir behov for samordning av ulike stønader. NIR-systemet: Kvalifiseringstiltak som inngår i introduksjonsprogrammet til ein deltakar, skal registrerast i NIR det nasjonale introduksjonsregisteret. NIR lagrar historikk over alle tiltak ein deltakar har gjennomført, noe som gir kommunen god oversikt og data til bruk i evaluering. Vestnes kommune har fleire superbrukarar i NIR då deltaking i norsk og samfunnskunnskap har vore registrert i det systemet i fleire år. Kompetansen som er bygd opp, kjem til nytte i oppbygging av ein evt flyktningteneste. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en betydelig ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger : Næringslivet i Vestnes har behov for meir arbeidskraft, og mange innvandrarar blir rekruttert inn for å stette behovet. Noen etablerer seg etterkvar med familie i kommunen, men mange kjem og dreg avhengig av tilgang på arbeid. Flyktningane som etablerer seg kan bli meir stabile på grunn av at kommunen får statleg finansiering for å hjelpe dei i gang og kvalifisere dei for yrkes- og samfunnslivet samt oppnå økonomisk sjølvstende så raskt som mulig. Gjennom introduksjonsprogrammet kan ein i nært samarbeid med næringslivet, skreddarsy oppbygging av kompetanse som næringslivet i Vestnes kommune har behov for. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men ganske mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene : Etablering av fleire barnefamiliar kan vere ei utfordring i høve barnehageplass, skuletilbod, m.m. Samstundes gir auka barnetal høgare rammetilskot. Kvart barn i førskulealder har elles med eit eingongsbeløp til etablering av barnehageplass, det har også eldre flyktningar. Skuletilskot følgjer med kvart barn i grunnskulealder, sjå ovanfor punktet om tilskot. Ei samla vurdering av positive ringverknader samt utfordringar i samband med etablering av barnefamiliar spesielt i høve det kommunale tenestetilbodet, må leggast til grunn før ein kan konkludere i saka. Det er også behov for ei samla vurdering i høve tilgjengelege bustader med ulik standard. Side 12

13 IMDi Midt-Norge vil forplikte seg til å gi god oppfølging både til nye bosettingskommuner og kommuner som nå blir anmodet etter å ikke ha mottatt flyktninger de siste årene. Kommunen vil kunne regne med: - fast kontaktperson ved IMDi Midt-Norge - tilsending av startpakke for bosetting med bl.a. informasjon om lover, forskrifter, regler, tilskuddsordninger m.v. - kompetansetilføring - kurstilbud i regi KS for flyktningearbeidere m.fl. - løpende oppdatert informasjon på Ein fast kontaktperson i IMDI vil vere positivt for Vestnes kommune å få då ein gjennom ei slik ordning også kan få raskare svar på utfordringar som ein allereie har i høve asylsøkjarar i tillegg til nye utfordringar vedrørande flyktningar. Mellom anna kan ein slik kontaktperson skaffe kommunen god oversikt over aktuelle tilskotsordningar og hjelpe til slik at ein ser muligheiter for samordning av tenester i høve asylsøkjarar, flyktningar og andre innvandrarar slik at ein kan drive mest mogleg kostnadseffektivt samstundes som ein yter kvalitetsmessig gode tenester til ei samla målgruppe. Særutskrift til: Side 13

14 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 2012/2342 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Trafikktryggingsstrategi Høyring Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Administrasjonssjefen har ikkje innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Sjå vedlegga frå M&R Fylkeskommune. Vurdering: Adm.sjefen har for liten kapasitet til å prioritere ein gjennomgang, med påfølgjande forslag til uttale, av utkastet til trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Det blir såleis opp til politikarane å vurdere om og korleis ein eventuell uttale skal formulerast. Særutskrift til: Møre og Romsdal Fylkeskommune Vedlegg: 1 Utkast til trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Brev utkast trafikktryggingsstrategi 3 Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Adresseliste innspel til trafikktryggingsstrategi Side 14

15 Page 1 of 1 Møre og Romsdal fylkeskommune er i ferd med å utarbeide ein trafikktryggingsstrategi for perioden I samband med dette ønskjer vi innspel frå kommunar og andre aktørar i sluttfasen av arbeidet. Sjå vedlegg. Vår referanse: 2012/2343 Mvh Hilde J. Svendsen Rådgivar - Samferdselsplanlegging Møre og Romsdal fylkeskommune Samferdselsavdelinga Telefon Mobil Epost: hilde.johanne.svendsen@mrfylke.no file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2012\09\17\98382.html Side

16 Side 16

17 Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 17

18 Innhold 1 Innleiing Grunnlaget for trafikktryggingsarbeidet Organisering av trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal Aktørane i trafikktryggingsarbeidet Samarbeid Aktørane Konsultative medlemmar og samarbeidspartnarar Kommunar Samarbeid organisering av FTU FTU ansvaret for trafikktrygging Lovverk og retningsliner Ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal Nasjonale og regionale mål for trafikktrygging Etappemål og satsingsområde på nasjonalt nivå Mål for trafikktrygging i Møre og Romsdal Strategiar for trafikantane Strategiar for køyretøy Strategiar for vegnettet Drift og vedlikehald Investering Ulykkesanalyse for Møre og Romsdal Strategiar for organisering, samarbeid og retningsliner Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 2 Side 18

19 1 Innleiing Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) i Møre og Romsdal fylkeskommune (MRFK) har bestilt ein trafikktryggingsstrategi. Strategien har eit tidsperspektiv på ti år, og skal gi retninga for trafikktryggingsarbeidet i regi av MRFK. Strategien skal vere eit dokument som skal gi innspel til fylkesplanarbeidet og Handlingsprogram samferdsel. FTU vedtok i møte i februar 2012 at arbeidet med strategien skulle ta til. Arbeidet har vore organisert som eit samarbeid mellom Statens vegvesen (SVV) og fylkeskommunen. MRFK bestilte ei analyse over ulykkene i Møre og Romsdal frå SVV. Denne analysen er eit viktig grunnlagsdokument for det vidare arbeidet med trafikktryggingsstrategien. Det har vore viktig å finne ut om Møre og Romsdal har særskilte kjenneteikn når det gjeld ulykker, eller om vi er eit fylke som er likt landsgjennomsnittet. Analysen vart bestilt gjennom SAMS vegadministrasjon. MRFK skal ta hand om den generelle trafikktrygginga, og i tillegg skal analysen hjelpe oss med å finne område der det er viktig at fylkeskommunen har eit ekstra fokus. Ulykkesanalysa er vedlegg til denne strategien. Det er mellom anna Nasjonal Transportplan (NTP), Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og forsking frå i hovudsak Sintef og Transportøkonomisk Institutt (TØI), som har danna det faglege grunnlaget for denne strategien. Vi skal ha ein trafikktryggingsstrategi som dekker heilheita i trafikksystemet i Møre og Romsdal. Vi vil seie noko om gjeldande lovverk og prinsippavklaringar knytt til lovverk, veg, trafikant og kjøretøy, og samtidig sjå om det er område der vi treng nye, oppdaterte retningsliner. I tillegg vil vi sei noko om organiseringa av trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal. På fylkesvegnettet har fylkeskommunen moglegheit og ansvar for å sjølv iverksette tiltak, mens på kommunalt og statleg vegnett må vi påverke vegeigar til å følgje dei strategiane som vi legg opp til. Det er viktig at vi i samarbeider for at det skal vere trygt å ferdast på vegane i fylket vårt. I samband med forvaltningsreforma, vart fylkeskommunen ein betydeleg større vegeigar enn før. Fylkeskommunen må derfor ta eit større ansvar for trafikktryggingsarbeidet framover. Gjennom målretta og langsiktig arbeid skal Møre og Romsdal fylkeskommune legge vekt på at det skal bli enda tryggare å ferdast i trafikken, og vi skal gjere vårt for å nærme oss den nasjonale 0-visjonen og etappemåla i Nasjonal transportplan. Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal skal legge grunnlaget for dette arbeidet. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 3 Side 19

20 2 Grunnlaget for trafikktryggingsarbeidet For å kunne arbeide for betre trafikktrygging, må ein forstå kvifor trafikkulykker skjer. Det er sjeldan ein enkelt årsak til at ei ulykke skjer, det vil som oftast vere fleire samanfallande og bakanforliggande faktorar i kvar ulykke. Ein må sjå på vegtrafikken som eit system, der trafikanten, kjøretøyet, vegen og regelverket skal verke saman. Ei ulykke skyldas sjeldan berre feil ved eit av desse elementa, men kan også skyldast at elementa ikkje er tilpassa kvarandre. I ulykkesanalyser kjem det fram at det som oftast er føraren eller trafikantens val og handlingar som er den største årsaken til at ulykkene skjer, og om ulykka får alvorlege konsekvensar eller ei. Ein feil frå trafikanten fører ikkje nødvendigvis til ei ulykke, men kan under visse forhold eller situasjonar føre til ei ulykke med alvorlige konsekvensar. Med utgangspunkt i 0-visjonen skal veg, kjøretøy og regelverk tilpassast det faktum at trafikantane gjer feil og har begrensa kapasitet og tåleevne. Kollisjonstestar viser at om ein kjører ein relativt ny bil, brukar bilbelte og frontkolliderer med ein tilsvarande bil eller fast hinder, har ein gode sjansar for å overleve i hastigheiter opp til 70 km/t. Aukar farta ut over dette, reduserast sjansane for å overleve dramatisk. Tilsvarande kritiske grenser er 50 km/t for sidekollisjonar, og 30 km/t når ein fotgjengar eller syklist blir påkjørt av ein bil. For å få eit tryggare vegsystem må vi fjerne dei farlege forholda/sette inn tiltak før dei fører til ei ulykke, og sette inn tiltak for å redusere konsekvensane om ulykka skulle skje. I samband med tryggingsarbeid blir begrepet barrierar brukt om slike tiltak. Illustrasjon frå Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 4 Side 20

21 Det er ein rekke fysiske tiltak som tryggingsutstyr i kjøretøy, tryggingsutstyr til trafikantar og tiltak på og ved vegen, som kan brukast som barrierar for å sikre auka trafikktrygging. Dei fysiske tiltaka blir evaluert og trafikktryggingseffekten blir målt av Transport Økonomisk Institutt (TØI). Kunnskapen om tiltaka blir lagt til grunn ved val av løysingar på trafikktryggingsproblem. Denne kunnskapen, samt anna aktuell forsking, blir også lagt til grunn ved utarbeiding av Statens vegvesen sine vegnormalar og handbøker, slik at ein fagleg sett skal ha den til ein kvar tid beste kunnskapen tilgjengeleg ved utbetring av vegnettet. For trafikanten er opplæring, informasjon og kampanjar former for barrierar. Disse barrierane er vanskelegare å måle effekten av enn fysiske tiltak, og ein får ikkje så sikre tal å arbeide ut i frå som ved fysiske tiltak. Forsking og allmenne teoriar om utvikling og opplæring viser at god langvarig opplæring og oppfølging av det innlærte, samt gode rollemodellar er viktig for all læring. Som ei anna trafikktryggingsbarriere kan ein ovanfor trafikanten også sette avgrensingar gjennom lovverk, men skal dette ha full effekt må det følgjas opp med kontroll. Enkelte lovbrot i trafikken er sosialt aksepterte og da blir dei vanskeleg å få bort. Skal trafikktrygginga bli betre må det ikkje vere sosialt akseptert» at enkelte trafikantar og miljø bruker vårt felles vegnett til eigen aktivitet som aukar risikoen for andre. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 5 Side 21

22 3 Organisering av trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal Fylkeskommunen har eit særskilt ansvar for trafikktryggingsarbeidet i fylket. I Møre og Romsdal har vi per i dag etablert eit eige trafikktryggingsutval (FTU), som skal arbeide spesielt med trafikktrygging. Utvalet er eit underutval av samferdselsutvalet. Sekretariatet for FTU i Møre og Romsdal er hos fylkesrådmannen ved samferdselsavdelinga. Det er gjennom Vegtrafikklova sin paragraf 40a at fylkeskommunen har fått ansvaret for å tilrå og samordne trafikktryggingsarbeidet. «40a. Ansvar for trafikksikkerhetsarbeid. Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om at fylkeskommunen, i Oslo kommune, pålegges å utarbeide og gjennomføre ulike tiltak knyttet til trafikksikkerhet, herunder tiltak på vegnettet og tiltak i tilknytning til skoleskyss. Departementet kan i forskrift gi regler om at kommunen pålegges å utarbeide og gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak i tilknytning til skoleskyss 3.1 Aktørane i trafikktryggingsarbeidet Samarbeid Det er ein føresetnad for godt og målretta arbeid med trafikktrygging at det er eit tett samarbeid mellom fleire aktørar i fylket. Dette vil gjelde politisk nivå i fylkeskommunen, administrativt nivå i fylkeskommunen, Statens vegvesen, politi, kommunar og frivillige organisasjonar. Dette vil mellom anna bety at når det skal settast i gong kampanjar og liknande, så kan og bør fylkeskommunen involvere aktuelle samarbeidspartnarar. Det vil vere ulike aktørar som skal involverast i ulike kampanjar. Når det gjeld fylkeskommunen sine prioriteringslister for investeringar i TS-tiltak, så skal kommunane sine trafikktryggingsplanar leggast til grunn for den fylkeskommunale prioriteringa av TS-tiltak. Politisk Frivillige organisasjonar og andre Fylkesadm. Kommunar Statens vegvesen Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 6 Side 22

23 3.1.1 Aktørane Konsultative medlemmar og samarbeidspartnarar Det har i fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) vore opna for at konsultative medlemmar deltek med tale- og møterett. Erfaringane viser at det er berre nokre få som deltek fast i FTU sine møte. Organisasjonane/etatane bør framleis vere konsultative medlemmar, og disse er: Trygg trafikk Politiet Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) Det er andre aktørar som er viktige å ha med som samarbeidspartnarar. Aktørane bidrar med innspel i saksbehandlinga, og i tillegg deltar fleire aktivt i FTU sine prosjekt. Aktørar vi har samarbeid med, og aktørar vi ønskjer samarbeid med kan til dømes vere: Fylkesmannen / Fylkeslegen Helse Møre og Romsdal Nabofylka Andre (NMCU, NAF, MA, NLF, NHO Transport med fleire) Kommunar Kommunane har eit betydeleg ansvar for trafikktrygging gjennom rolla som vegeigar, og som planmyndighet der utvikling av nærmiljø og helse og miljø for innbyggarane står sentralt. Det er på det kommunale vegnettet at ulykkene med mjuke trafikantar er den største utfordringa. Gjennom kommunane kan ein nå alle trafikantgruppene frå små barn til eldre, og kommunane har kanalar som barnehagar, skolar og helsevesen til å nå desse. Målet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke kommunenes innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. (Frå Statens vegvesen, håndbok 206: Veiledning Kommunale Trafikksikkerhetsplaner 10.98) Samarbeid organisering av FTU FTU i Møre og Romsdal er i dag organisert som eit politisk utval der vi i tillegg har ulike organisasjonar og etatar som konsultative medlemmer. Jamfør kapittel så ser vi det no hensiktsmessig at nokre få held fram som konsultative medlemmer og andre blir samarbeidspartnarar. Det viktigaste for MRFK er at vi finn gode samarbeidsformer med aktørar som ønskjer å bidra i trafikktryggingsarbeidet. FTU skal vere eit utval samansett av politikarar Trafikktryggingsarbeidet er avhengig av tett samarbeid med andre aktørar. Både konsultative medlemmar og andre samarbeidspartnarar skal ha møterett. Vi skal ha møtepunkt med konsultative medlemmar og samarbeidspartnarar kvart år Plan for dette vil bli innarbeidd i årsplana til FTU som skal vedtakast om hausten året før. Det skal vere mulig for aktørane å kome med innspel til aktuelle prosjekt før administrasjonen legg fram forslag til budsjett for det kommande året. Møtepunkt med kommunar Trafikktrygging er eit naturleg tema i dei regionale møta som samferdselsavdelinga årleg arrangerer i samarbeid med Statens vegvesen. Det er gjennom disse møta kommunane kan fremme nye tiltak og/eller endre på rekkefølgje på tiltak dei allereie har meldt inn til fylkeskommunen. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 7 Side 23

24 3.2 FTU ansvaret for trafikktrygging Fylkestrafikktryggingsutvalet er eit tverrfagleg og rådgivande organ for samferdselsutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Viktige arbeidsoppgåver for FTU er nedfelt i reglementet. Per i dag er desse: Frå T-20/11 Reglement for Fylkestrafikktryggingsutvalet FTU skal ha ein generell uttalerett i trafikktryggingssaker FTU skal vere førebuande utval for samferdselsutvalet i saker som omhandlar: o TS-saker o Gang- og sykkelvegar o Miljøtiltak o Tettstadsprosjekt o Trafikktryggingsmidlar med kommunetilskott (50/50-ordninga) FTU har ansvar for trafikktryggingsprisen. Prisen skal utdelast årleg, og FTU skal vurdere dei innkomne forslaga. FTU har eit ansvar for å koordinere trafikktryggingsarbeidet i fylket FTU skal stimulere og støtte det frivillige trafikktryggingsarbeidet i fylket FTU skal ta initiativ til tiltak som trygger trafikken i fylket, og skal så langt det er råd delta aktivt i samarbeidspartnarane sitt arbeid. I samband med forvaltningsreforma vart MRFK ei større vegeigar. Det nye vegansvaret fører til at nye rutinar og nye prinsipp blir utarbeida etter behov. I dag (2012) har FTU følgjande ansvar for fysiske trafikktryggingstiltak: FTU løyver årleg ein sum til TS-tiltak til frivillige organisasjonar på sitt budsjett i Det skal vere ein årleg søknadsfrist søknadsfrist. Det kan også søkast om midlar til anna enn fysiske tiltak, som til dømes haldningskampanjar og anna. Trafikktryggingsmidlar med kommunetilskott (50/50-midlar) om lag 10 mill. Spleiselag med kommunar, der FTU vedtar prosjekt med investeringskostnad under kr På prosjekt over tilrår FTU prioritering, og samferdselsutvalet vedtar. Uttale til investeringsprogram for fylkesvegar 3.3 Lovverk og retningsliner Det fylkeskommunale ansvaret for trafikktrygging byggjer på fleire lover, forskrifter og retningsliner. Her er dei viktigaste av disse kort lista opp. Vegtrafikklov av 1965 med tilhøyrande forskrifter Det er spesielt paragraf 40a som pålegg fylkeskommunen eit ansvar for trafikktrygging. Veglov av 1963 med tilhøyrande forskrifter Det er spesielt paragraf om byggegrense og paragrafane om avkjørsle, og forskriftene knytt til disse paragrafane som er viktige for trafikktrygginga. Samferdselsutvalet har vedtatt i SA-35/11: Samferdselsutvalet vedtek at fråvik frå vegnormalane blir presentert for fylkeskommunen før den formelle handsaminga av reguleringsplanen eller andre eksterne prosessar startar, og at fråvikshandsaminga skal vere avslutta før reguleringsplanvedtak er fatta. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 8 Side 24

25 Alle fråvik frå skal og bør -krav skal godkjennast av samferdselsutvalet. Fråvik frå kan -krav krev ikkje søknad om godkjenning, men blir rapportert i kontaktmøte mellom MRFK og SVV. Plan- og bygningslov av 2008 med tilhøyrande forskrifter Veglova sin paragraf 12 viser til at planlegging av fylkesveg skal skje etter reglane i Plan og bygningslova. Plan- og bygningslov legg føringar for at folkehelse skal styrkast i kommuneplananes samfunnsdel. Lov om folkehelsearbeid av 2011 Ny lov om folkehelse må sjåast i samband med trafikktrygging. Kommunane er ansvarleg for innbyggjaranes helse, og derfor også trafikktrygging. Fylkeskommunen skal vere pådrivar for å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dei bør motivere for eit betre tverrfagleg samarbeid og involvering frå både skule- og helsesektor i kommunane. Leveranseavtalen mellom MRFK og SVV SVV skal følgje lovverk, og legge nasjonale mål og føringar til grunn i sitt arbeid med trafikktrygging, som og skal omfatte fylkesvegnettet. Kampanjar som vert gjennomført knytt til generell trafikktrygging skal og omfatte fylkesvegnettet Nasjonale føringar for fylkesvegnettet (innstilling av frå vegdirektøren er sendt til samferdselsdepartementet for avgjersle) Prosjektgruppa anbefaler at det forskriftsfestes prosesskrav til fylkeskommunenes trafikksikkerhetsarbeid for å bidra til fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle fylker. Prosesskravene vil innebære plikt for fylkeskommunene til å bidra i de regionale plan- og plangjennomføringsprosessene til at nasjonale mål for trafikksikkerhet kan nås. Fylkeskommunene velger selv virkemidler og tiltak. Det legges opp til at fylkeskommunene gjennom KOSTRA gir nødvendige rapporter som grunnlag blant annet for dialog mellom stat og fylkeskommune for å sikre at nasjonale mål for trafikksikkerhet blir nådd. Forvaltningsrevisjonsrapport for trafikktrygging i MRFK Fylkesrevisjonen anbefaler at administrasjonen vurderer om verksemda til samferdselsavdelinga og dei større fysiske tiltaka retta mot trafikktrygging, kan integrerast i Handlingsplan for trafikktrygging i Møre og Romsdal. Ein kan vurdere om det kan sjåast i samband med det arbeidet som er bestilt, vedrørande gjennomføringa av fullgod trafikktryggingspolitikk. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Tiltaksplanen bygger på 0-visjonen og Nasjonal Transportplan. Tiltaksplanen har hovudvekt på nasjonale tiltak som blir gjennomført av Statens vegvesen, politiet, helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. Fylkeskommunane har ei sentral rolle i trafikktryggingsarbeidet, men er kortfatta omtalt i denne planen. Med den sentrale rolla som fylkeskommunane har fått skal dei sterkare inn i arbeidet med neste revisjon av planen. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 9 Side 25

26 Antall 4 Ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal 350 Skadde og drepte i Møre og Romsdal Alder Møre og Romsdal har den flotte Trollveggen i Rauma kommune, men likt med resten av landet, har vi også den «Trollveggen» som viser seg i statistikken over skadde og drepte i trafikken. «Trollveggen» er eit uttrykk som blir bruka om dei høge søylene som kjem til syne i ulykkesstatistikken for aldersgruppa år. Det er spesielt gutar som er representert i den statistikken. Til tross for ein klar nedgang i det totale talet på hardt skadde og drepne i trafikken dei siste åra, har det ikkje vore noko markant nedgang i denne aldersgruppa. I ulykkene der trafikantar blir hardt skadd eller drepen, er høg fart ofte ein avgjerande eller medverkande faktor til at ulykkene skjer. Ein medverkande eller avgjerande faktor til at ulykkene får så alvorlege konsekvensar er at dei ikkje brukar setebelte. Det er ikkje berre i ungdomsulykkene at fart er ein medverkande faktor. I Møre og Romsdal er høg fart ein av årsakene i 45 % av alle dødsulykkene. Dette gjeld ikkje berre fart som er langt over fartsgrensa, men ofte fart som berre er litt for høg i forhold til fartsgrense eller føreforhold. Kollisjonsfart og bremselengder Selv en liten fartsøkning gir store utslag på bremselengde og på hvilken fart du har i kollisjonsøyeblikket. Dersom du akkurat klarer å stanse foran en hindring etter å ha kjørt i 80 km/t, ville en fart på 90 km/t gjort at du hadde truffet hindringen i 50 km/t. Når gjennomsnittsfarten øker med 5 %, øker risikoen for å bli drept med 25 %. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 10 Side 26

27 I ulykkesstatistikken for Møre og Romsdal kjem det fram høge tal når det gjeld ulykker med moped og lett mc for aldersgruppa 16 og 17 år. Dei fleste av desse ulykkene skjer utanfor tettbygd strøk, og endar med lettare skade. Det er ikkje spesielt høge ulykkestal når det gjeld sykkel i Møre og Romsdal, men det er viktig å stimulere til auka gange og sykling både for helse og miljø, og trafikantgruppene fotgjengar og syklist er eit satsingsområde i NTP. Dei fleste trafikkulykker der sykkel var innblanda i perioden , skjedde i kryss og førte til lettare skade. Ein syklist vart drepen i perioden. Når det gjeld fotgjengarar, vart 12 personar drepen i denne perioden. Dei fleste av fotgjengarulykkene skjer utanfor tettbygd strøk. Over ¼ av alle fotgjengarulykkene skjer i fotgjengarovergang, men det var kunn ei dødsulykke i overgang. I forhold til landet forøvrig, har Møre og Romsdal noe høgare tal på ulykker der bil er innblanda, men litt lågare for dei andre trafikantgruppene fotgjengar, sykkel, moped og mc. Dei ulykkestypane der flest personer blir drepen eller hardt skadd er utforkjøringsulykker og møteulykker, mens i kryssulykker er det mest lettare skade. Det skjer flest ulykker på sommaren, noko som kan ha samanheng med auka trafikkmengde og høg fart. Ulykkestyper i Møre og Romsdal der flest blir hardt skadd eller drepen: Utforkjøringsulykker Møteulykker Ulykkestyper i Møre og Romsdal der flest blir lettare skadd: Kryssulykker Utforkjøringsulykker Alle dødsulykker i landet blir analysert av ei eigen ulykkesanalysegruppe i Statens vegvesen (UAG), slik at når det gjel dødsulykker, har et grundigare materiell som kan seie meir om faktorar som medverkar til at ulykkene skjer og skadeomfanget i ulykkene. Faktorar som er utløysande og/eller medverkande til at ulykker skjer i Møre og Romsdal er i hovudsak: Fart i 45 % av ulykkene Manglande informasjonsinnhenting i 30 % av ulykkene Forhold ved veg i 25 % av ulykkene Rus i 21 % av ulykkene Sjukdom i 9 % av ulykkene Faktorar som medverkar til at skadeomfanget i ulykkene i Møre og Romsdal blir stort er i hovudsak: Fart i 42 % av ulykkene Manglande bruk av bilbelte i 36 % av ulykkene Forhold med vegens sideterreng i 27 % av ulykkene Stor vektforskjell på kjøretøy i 16 % av ulykkene Dette kapitlet er ei kort oppsummering frå «Ulykkesanalyse for Møre og Romsdal 2012». Der finns meir utfyllande opplysningar, samt oversikt over vegstrekningar som har høge ulykkestal i forhold til forventa på liknande strekningar. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 11 Side 27

28 5 Nasjonale og regionale mål for trafikktrygging 5.1 Etappemål og satsingsområde på nasjonalt nivå Eit etisk verdigrunnlag Kvart enkelt menneske er unikt, og kan ikkje bytast mot andre verdiar Kunnskap Mennesket sin tåleevne er kjent, og veg og kjøretøy må byggjast ut i frå dette. Ansvar Trafikanten skal følgje lovar og reglar, men samtidig må dei som utformar systema få eit større og klarare ansvar Det skal ikkje vere dødsstraff for å gjere feil i trafikken 0-visjonen 0-visjonen er ein visjon om eit transportsystem der ingen skal bli drepen eller hardt skadd. 0-visjonen føreset eit langsiktig, systematisk og målretta arbeid av alle aktørar som påverkar trygginga i vegsystemet. 0-visjonen bygger på grunnpilarane etikk, kunnskap og ansvar, og skal liggje i botnen for alt trafikktryggingsarbeidet! Mål i Nasjonal Transportplan I Nasjonal Transportplan (NTP) sette Regjeringa som mål å redusere talet på drepne og hardt skadde i vegtrafikken med minst ein tredjedel innan På landsbasis innebar det å redusere talet på drepne og hardt skadde frå 1200, som var gjennomsnittet for , til maksimalt 775 i Regjeringa såg på målet som ambisiøst, men likevel realistisk, og at det ville krevje ei opptrapping av trafikktryggingsinnsatsen frå mange aktørar. Satsingsområda for å nå målet i NTP , var ei offensiv satsing på målretta investeringstiltak for å førebygge møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av mjuke trafikantar. Innsatsen ovanfor høgrisikogrupper i trafikken som unge, eldre, motorsyklistar, ruspåverka sjåførar og enkelte innvandringsgrupper skulle styrkast, og da spesielt innsatsen ovanfor unge sjåførar. Innsatsen skulle også styrkast ovanfor manglande bruk av bilbelte, kjøring i ruspåverka tilstand og høg fart. HMS arbeidet i arbeidslivet skulle bli ein del av trafikktryggingsarbeidet, strekningsvis automatisk trafikkontroll (ATK) skulle utbyggast og det skulle leggjast til rette for utnytting av trafikktryggingspotensiale i ny teknologi. I tillegg skulle det satsast på tilpassing av organiseringa av trafikktryggingsarbeidet og å forbetre statistikkgrunnlaget over skada personar i vegtrafikken. Det har dei seinare åra vore ein klar nedgang i tale på alvorlege ulykker i vegtrafikken, og Regjeringa fortsetter med ambisiøse mål for trafikktrygginga i forslag til NTP for Dei nye føreslåtte etappemåla for trafikktrygginga, er at det i 2024 skal vere mindre enn 100 drepne, og mindre enn 500 drepne og hardt skadde i vegtrafikken. Desse måla føresett at alle aktørane i Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 12 Side 28

29 trafikktryggingsarbeidet bidreg med ein målretta innsats, og at det prioriterast tilstrekkeleg økonomiske ressursar til trafikktryggingstiltak. Transportetatane føreslår at måla skal nås gjennom investeringstiltak for å forhindre møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av fotgjengarar og syklistar. Trafikantretta tiltak skal i særleg grad rettast mot høgrisikogruppene, med eit spesielt fokus på fart, rus og bruk av bilbelte. 5.2 Mål for trafikktrygging i Møre og Romsdal Hovudmål for Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennom målretta og strategisk arbeid med trafikktrygging, redusere talet på trafikkulykker i tråd med etappemåla i NTP. Resultatmål for Møre og Romsdal 1. Trafikant: Alle skal kunne bevege seg i trafikken utan å bli utsett for fare. 2. Kjøretøy: MRFK skal gjennom innkjøp og planlegging av kollektivtenester bidra til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det skal bli auka fokus på trafikktrygging 3. Veg: Trafikktryggingsarbeidet skal vere målretta mot utbetring og bygging av vegnett som gir trafikanten auka trygghet. 4. Organisering: Trafikktryggingsabeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan bidra til auka trafikktrygging. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 13 Side 29

30 6 Strategiar for trafikantane Resultatmål: Alle skal kunne bevege seg i trafikken utan å bli utsett for fare. I ulykkesanalyser kjem det fram at det som oftast er føraren eller trafikantens val og handlingar som er den største årsaken til at ulykkene skjer, og om ulykka får alvorlege konsekvensar eller ei. Det er derfor viktig å bidra til at trafikktrygging skal vere livslang læring! Det generelle trafikktryggingsarbeidet retta mot trafikantar skal danne grunnlaget for gode haldningar og riktig åtferd i trafikken. Møre og Romsdal fylkeskommune vil arbeide tydeleg og målretta mot dette. Livslang læring Kvar enkelt har eit ansvar for sine eigne handlingar i trafikken. Gjennom livslang læring skal gode haldningar og riktig åtferd lærast og vedlikehaldas. Opplæring gjennom heile oppveksten: Vi skal saman med kommunar, samt offentlege og private aktørar sørgje for at barn og unge får opplæring gjennom heile oppveksten, som gjer dei i stand til å ferdast trygt i trafikken og utvikle gode haldningar til trafikk. Rollemodellar: For å bevisstgjere foreldregenerasjonen om deira viktige rolle som rollemodellar, skal det saman med kommunane arbeidast med trafikktrygging i barnehagar og skular. Bruk av bilbelte: Vi skal vere pådrivar for at det blir gjennomført kampanjar og kontrollar for bruk av bilbelte og anna sikringsutstyr. Skikka til å ha førarkort: Det skal være ei spissa satsing mot dei som ikkje er skikka til å inneha førarkort. Fokus på fart og rus: Vi skal vere pådrivar for at Statens vegvesen held oppe nivået på kampanjar retta mot fart og rus, og vi skal påverke til at politiet aukar nivået på kontrollar i samband med dette. 65+: Vi skal støtte opp om Statens vegvesen si satsing på 65+. Dette er eit opplærings- og informasjonstiltak for eldre bilførarar. Målsettinga med dette kurset er å sørgje for verdifull oppdatering av trafikkreglar og kjøremønster. Kontraollar både for å trygge barn og vaksne. (Foto: Statens vegvesen) Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 14 Side 30

31 Trafikantgrupper med dokumentert høg risiko Møre og Romsdal fylkeskommune vil ha ei spesiell satsing på høgrisikogrupper. Høgrisikogrupper er nasjonalt definert som ungdom år, eldre og ikkje vestlege innvandrarar. Ungdomsulykker: For å få redusert ungdomsulykkene, skal det settas inn trafikantretta tiltak spesielt retta mot målgruppa år. Vi vil gjennomføre: o Breiddesatsing i ungdomsskule og vidaregåande retta mot haldningar og åtferd i samband med fart, rus og bilbelte. o o Spissa satsing mot den mest utsette gruppa gutar i alderen år. Ulykkesanalyse for Møre og Romsdal 2012 viser at det er mange 16 åringar som blir skadd i mopedulykker i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune vil bruke ulykkesanalysa som eit hjelpemiddel for å nå spesialt utsette trafikantgrupper i vårt fylke. Gode transporttilbod for ungdom i risikogruppa: Det skal opprettast gode transporttilbod retta mot ungdom i risikogruppa. Ordningar som eksisterer og fungerer skal vidareutviklast. Samarbeid med andre aktørar: Samarbeid med kommunane og andre aktørar om tiltak retta mot høgrisikogrupper i dei kommunane som har dei største problema. Vegtrafikklovas 34 Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlege forhold. Det vil seie at ein førar kan få inndratt førarkortet om ein ikkje lengre fyller krava til syn, helse og førlighet, samt om føraren ikkje har den kunnskap og kjøreferdighet som omsynet til trafikktrygginga krev. Førarkortet kan også bli inndratt om føraren ikkje er edrueleg, eller har ein vandel som ikkje er forenelig med å ha førarkort. Tiltaket er forankra i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet I Møre og Romsdal er dette eit samarbeidsprosjekt mellom politiet, fylkeslegen, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og FTU. Utforkjøringsulykke på Averøy. Årsak: stor fart førte til skrens i krysset. Foto: Ingeborg Sørvik Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 15 Side 31

32 7 Strategiar for køyretøy Resultatmål: MRFK skal gjennom innkjøp og planlegging av kollektivtenester bidra til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det skal bli auka fokus på trafikktrygging Det er fylkeskommunen som kjøper inn rutebiltenester i fylket, og vi vil gjennom framtidige anbod ha fokus på: Trygt kollektivtilbod: Vi skal ha gode og trygge kollektivtilbod. Planlegging: Vi skal ha godt samordna ruteplanlegging av kollektivtenester og ferjeruter Teknologi: Vi skal følgje med på den teknologiske utviklinga innan utstyr som aukar trafikktrygginga. Skoleskyss: Vi skal tilpasse skoleskyssen slik at alle har sitteplass. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har ingen direkte påverknad på utskifting og standard på kjøretøyparken i fylket, men vi ønskjer å støtte opp om og bidra til tiltak som fører til at vi får meir trafikksikre kjøretøy. Auka kontrollverksemd: Vi skal vere pådrivar for auka kontrollverksemd slik at ulykker som skuldast kjøretøy reduserast. Utskifting av kjøretøyparken: Vi skal påverke til at det nasjonalt blir lagt vekt på tiltak som fører til raskare utskifting av kjøretøyparken slik at ein får trafikktryggingsgevinsten av ny teknologi. Uttalar: Trafikktrygging skal vektleggast når fylkeskommunen uttalar seg til offentlege høyringar som gjeld kjøretøy. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 16 Side 32

33 8 Strategiar for vegnettet Resultatmål: Trafikktryggingsarbeidet skal vere målretta mot utbetring og bygging av vegnett som gir trafikanten auka trygghet. På eksisterande vegnett kan ein sette inn utbetringar og tiltak for å betre trafikktrygginga, og ved nyanlegg av veg er det viktig at det blir tatt omsyn til trafikktrygginga under planlegging. Areal- og transportplanlegging har stor innverknad på trafikktrygginga gjennom trafikkmengde, reiselengde, vegval og val av transportmiddel. Dette på grunn av at talet på personskadeulykker aukar omtrent proporsjonalt med talet på kjørte kilometer. Når det gjeld arealplanlegging, og dispensasjonar frå vedtekne kommune- /reguleringsplanar, kan det i mange høve sjå ut til at det blir tatt meir omsyn til nærings- og bustadsutvikling enn trafikktrygging. Samordna areal- og transportplanlegging Vi skal ha fokus på samordna areal og transportplanlegging, slik at trafikktrygging blir ivaretatt der fylkeskommunen er høyringsinstans og saksbehandlar. Dette skal vi få til gjennom målretta arbeid med: Uttale til NTP: I uttalar til NTP skal trafikktryggingsperspektivet vere eit viktig grunnlag. Uttale til kommuneplanar: MRFK sine uttalar til kommuneplaner skal legge vekt på framtidig trafikktrygging, og koplinga mellom folkehelsearbeidet og trafikktrygginga framhevas. Saksbehandling av samferdselsprosjekt: Når saker om samferdselsprosjekt skal behandlast politisk i fylkeskommunen, skal konsekvensane for trafikktrygginga synleggjerast. Haukabøtunnelen. Foto: Statens vegvesen Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 17 Side 33

34 Prinsippavklaringar For å få eit vegnett som er einsarta, oversiktleg og lett å forstå, er det viktig at det blir gjort ein del prinsippavklaringar som skal ligge til grunn for behandling av framtidige saker om veg. Fråvik: Samferdselsutvalet vedtok i SA-35/11, , korleis fråvik frå vegnormalane skal behandlast. Praksis som følgje av denne saka skal evaluerast innan sommaren Nasjonale føringar for fylkesvegnettet: Statens vegvesen sine vegnormalar og retningsliner skal gjelde også for fylkesvegnettet inntil det er avklart kva nasjonale føringar som skal gjelde for fylkesvegnettet Fleire prinsippavklaringar: Det skal i planperioden gjerast fleire prinsippavklaringar, dette gjeld mellom anna: o Prioriteringskriterier for investeringar på fylkesvegnettet o Vidareutvikling av Rettleiar for gjennomføring av vegprosjekt Trygg skoleveg Trygg skoleveg har vore og skal fortsatt vere eit særleg viktig område for trafikktrygginga. Gang og sykkelveg er i utgangspunktet eit tiltak for framkomme, men er også viktig i trafikktryggingssamanheng for å skape trygge skulevegar og nærmiljø som stimulerer til aktivitet. Auka satsing på gang og sykkelvegar: Møre og Romsdal fylkeskommune skal halde fram med god og auka satsing på bygging av gang- og sykkelvegar på fylkesvegnettet. Trygge kryssingspunkt: Det skal etablerast fleire trygge kryssingspunkt i samband med skuleveg. Foto: Statens vegvesen Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 18 Side 34

35 8.1 Drift og vedlikehald God og forutsigbar standard på vegnettet er viktig for trafikktrygginga både sommar og vinter. Det er derfor viktig at ein i samband med kontraktar legg vekt på å oppnå mest muleg einsarta drift og vedlikehald av vegnettet. Drifts- og vedlikehaldskontraktar: Kontrakts-strategiar for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet skal ta høgde for trafikktrygging. Strakstiltak etter ulykker: Det skal vere økonomisk grunnlag for strakstiltak etter ulykker, som til dømes utbetring av rekkverk, sideterreng og liknande. Nødvendige utbetringar i samband med drift og vedlikehald: Det må vere økonomisk handlingsrom i kontraktane til å gjere nødvendige utbetringar i samband med dekkelegging og liknande. Montering av rekkverk. Foto: Statens vegvesen Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 19 Side 35

36 8.2 Investering Investeringar på vegnettet gjeld både utbetringar av eksisterande veg og nyanlegg. Det viktig at trafikktrygginga blir ivaretatt i begge tilfelle. Positiv trafikktryggingsgevinst: Nye vegar og samband skal ha ein positiv trafikktryggingsgevinst. Fokus på mjuke trafikantar: Prioritere bygging av gang- og sykkelveg, samt trygge kryssingspunkt for fotgjengarar og syklistar. Trygge forhold for alle på vegnettet: Vegnettet skal tilpassast slik at alle trafikantar har moglegheit til å ivareta trafikktrygginga. Døme på dette kan vere etablering av kvileplassar for tunge kjøretøy. Prosess for prioritering av tiltak: Problemområde og ønska tiltak skal drøftast på årlege møter for å komme på prioriteringslister for finansiering. Lokale interessegrupper og andre blir oppmoda om å fremme sine forslag gjennom kommunen. Prioritere tiltak med størst ulykkesreduserande effekt: Møre og Romsdal fylkeskommune skal prioritere dei trafikktryggingstiltaka på fylkesvegnettet som har størst ulykkesreduserande effekt, og samtidig påverke andre vegeigarar til å gjere liknande prioriteringar. Fjellskjæring Foto: Statens vegvesen Frå ulykkesanalyse for Møre og Romsdal 2012: Når det gjelder veg, er det spesielt sideterrenget som har innvirkning på skadeomfanget i en ulykke. Det kan være fjellskjæringer, store trær, stolper uten knekkledd, steiner, kummer, dype grøfter og gammelt rekkverk som gjør at skadeomfanget blir unødig stort. I 27 prosent av ulykkene har dette hatt innvirkning på skadeomfanget i perioden Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 20 Side 36

37 8.2.1 Ulykkesanalyse for Møre og Romsdal På eksisterande vegnett vil det vere punkt og strekningar som peikar seg ut i negativ retning når det gjeld ulykker. Det vil også vere strekningar som peikar seg negativt ut gjennom forholdet mellom forventa skadekostnad og den reelle skadekostnaden. Dette er indikasjonar som gjer at strekningane bør inspiserast med tanke på å auke trafikktrygginga. Ein TS-inspeksjon er: Systematisk gjennomgang av et nytt veganlegg eller eksisterande veg med tanke på å identifisere farlige forhold, feil og manglar som vil kunne føre til alvorlige ulykker. Ein ts-inspeksjonen skal være ein objektiv/uavhengig gransking av trafikktryggingsforholda av vegen, for å avdekke feil og manglar som kan føre til alvorlige ulykker, eller alvorlige konsekvensar av ulykker og feilhandlingar i trafikken. En ts-inspeksjon skal føre til at vegens trafikktryggingsmessige standard blir heva, gjennom bruk av kunnskap og erfaring om vegutforming og trafikkregulering, samt kunnskap om verkinga av dei ulike trafikktryggingstiltaka. (Kjelde SVV handbok 222) Jamnlige ulykkesanalyser: MRFK skal gjennomføre analyser av skadekostnad på vegnettet med jamne mellomrom. TS-inspeksjonar: Analysane skal leggast til grunn for å prioritere vegstrekningar der det skal gjennomførast ts-inspeksjonar og utbetringstiltak. Prioritering i programområde ts-tiltak: Møre og Romsdal fylkeskommune skal i programområde ts-tiltak i investeringsprogram for fylkesvegar prioritere dei strekningane der tiltaka vil ha størst ulykkesreduserande effekt. Ulykke på E136 Horgheimseidet. Foto:Lars Smisethjell, Åndalsnes Avis Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 21 Side 37

38 9 Strategiar for organisering, samarbeid og retningsliner Resultatmål: Trafikktryggingsabeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan bidra til auka trafikktrygging. Internt i fylkeskommunen Ein viktig føresetnad for godt og målretta arbeid med trafikktrygging er eit tett samarbeid mellom fleire aktørar, og at berørte partar og målgrupper får bidra i arbeidet. Internt i fylkeskommunen skal vi arbeide målretta for mellom anna: Trafikktrygging i fylkeskommunalt planverk: Arbeide for at trafikktrygging blir eit gjennomgåande tema i Møre og Romsdal fylkeskommune sitt planverk. Prosjekt med størst venta ulykkesreduksjon: FTU skal gjennom ulike investeringsmidlar bidra til at prosjekt som har størst venta ulykkesreduksjon for kvar investert krone skal få støtte. Programområde TS-tiltak: FTU skal få eit sterkare og tydelegare ansvar for programområde TS-tiltak i Investeringsprogram for fylkesvegar. Dette gjeld både rekkefølgje/prioritering av tiltak, og oppfølging av tiltak som er vedtatt. Samarbeid Vi skal gjennom samarbeid med andre aktørar sørgje for at trafikktrygging blir sett på dagsorden: Samarbeid vil styrke dei prosjekta og satsingsområda vi ønskjer å fokusere på. Ungdom: Vi ønskjer utvida samarbeid med ungdomsorganisasjonar / ungdomspanel Region midt: Vi skal vidareutvikle samarbeidet med fylka i Region midt. Kommunane: FTU skal intensivere arbeidet med og fremje trafikktryggingsarbeidet i kommunane. Initiativ og andre : FTU skal sjølv ta initiativ til prosjekt med nye samarbeidspartar, og vere positive til å knytte kontaktar med andre relevante aktørar der vi blir invitert til samarbeid. Utkast til Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal Side 22 Side 38

39 Adresseliste ephorte Seleksjon: Rapport generert: Journalpost ID: , Kortnavn Navn Adresse Postnr Poststed Epost ATL Møre og Romsdal Blindeforbundet Møre og Romsdal Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Møre og Romsdal Fylkesmannen Helse og sosialavdelinga/ fylkeslegen Fylkesmannen Oppvekst og utdanningsavdelinga Helse Møre og Romsdal v/ Lars Erik Sjømæling ove.heggdal@sentrumkjoreskole.no more.og.romsdal@blindeforbundet.no ffo@mimer.no cato.innerdal@fmmr.no alv.walgermo@fmmr.no lars.erik.sjomeling@helsenr.no Kommunane i Møre og Romsdal LO Møre og Romsdal MA v/ Odd-Harald Bjørnøy MRFK Regional og næringsavdelinga MRFK Utdanningsavdelinga Naturvernforbundet Møre og Romsdal NHO Møre og Romsdal NHO Transport v/ Harald Kjørsvik NLF v/ Dagrunn Krakeli NMCU v/ Ole Magne Kjølstad Nordmøre og Romsdal politidistrikt v/ politimester Hasseldal Politiet v/ Trafikkoordinator Einar Rostad Politiet v/ Trafikkoordinator Kai Henning Nilsen Politiet v/ Utrykningspolitiet v/ Per Einar Hollum Statens vegvesen avd Møre og Romsdal v/knut Nauste Sunnmøre politidistrikt v/ politimester Nilssen Taxiforbundet i Møre og Romsdal Trygg Trafikk Ungdomspanelet v/ Anne Berit S. Halle rune.solenes.opstad@lo.no odd-hbjo@online.no bergljot.landstad@mrfylke.no utdanning@mrfylke.no moreromsdal@naturvern.no torill.ytreberg@nho.no harald@atlantic-as.no dagrunn@transportbransjen.no omk@bluezone.no post.noro@politiet.no einar.andre.rostad@politiet.no kai.henning.nilsen@politiet.no per.einar.hollum@politet.no knut.nauste@vegvesen.no post.sunnmore@politiet.no taxiforbund@mimer.no hartmann@tryggtrafikk.no anne.berit.svenkerud.halle@mrfylke.no Side: 1 av 2 Side 39

40 Kortnavn Navn Adresse Postnr Poststed Epost Yrkestransportforbundet i Møre og Romsdal v/jim Klungnes YS Møre og Romsdal jim_klungnes@hotmail.com post@ys.no Side: 2 av 2 Side 40

41 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 2012/2257 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Kommunedelplan Møreaksen Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Med heimel i plan- og bygn.lova 4-1 andre avsnitt godkjenner Vestnes kommunestyre revidert planprogram for kommunedelplan Møreaksen, datert SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Møreaksen er ein del av visjonen om ferjefri E39. Målet med kommunedelplanen er å avsette nødvendig vegkorridor for framtidig fjordkryssing mellom kommunane Aukra, Misund, Molde og Vestnes og gje rammer for seinare detaljregulering av veganlegget. Adm.sjefen orienterte kommunestyret om oppstart av planarbeidet i møte den I samsvar med plan- og bygningslova blei det deretter varsla oppstart av kommuneplanarbeid med konsekvensutgreiing. Samtidig blei forslag til planprogram lagt ut til offentleg ettersyn i perioden Ei arbeidsgruppe med 1 administrativ representant frå kvar av kommunane har i lag med dagleg leiar for Møreaksen AS vurdert dei 6 innkomne merknadane samt administrative innspel frå dei 4 kommunane. Frå Vestnes kommune har adm.sjefen utpeikt J.R.Jacobsen som deltakar i arbeidsgruppa. Side 41

42 Vurdering: Det er mottatt merknader frå: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal Kystverket Midt-Norge Møre og Romsdal Havn IKS Statens vegvesen Region Midt, plan- og trafikkseksjonen 1. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ingen merknader til planprogrammet, men legg til grunn at konsekvensutgreiinga minst oppfyller krava i forskrifta med vedlegg og plan- og bygningslova med vegleiingar. Fylkesmannen viser elles til sin uttale til konseptvalutgreiinga (KVU) om konflikt med landbruksinteresser på Nerås i Vestnes og muleg utbyggingspress på verdifulle jordbruksareal nær Molde by, og varslar at dette kan vere grunnlag for motsegn til planen dersom det ikkje blir tatt tilstrekkeleg omsyn til landbruket. Kommentar: Fylkesmannens innspel er tatt til vitande. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune peikar på at planprogrammet bør referere til utgreiingane som er gjort i samband med KVU, og eventuelt vere konkret om behov for vidare utgreiingar. Når det gjeld utgreiing om automatisk freda kulturminne og nyare tids kulturminne, bør det stillast krav om samla oversikt over alle registreringar, og kartlegging av funnpotensialet for automatisk freda kulturminne i ulike trasealternativ. Tilhøva for syklande bør innarbeidast som eige utgreiingstema. Det same gjeld kollektivtransport, og konsekvensar for denne. Planavgrensinga synes noko snever. Kommentar: Merknadane er innarbeidd i revidert planprogram. 3. Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal meinar verknadar av gjennomføring av tiltak for eksisterande havbrukslokalitetar, spesielt i samband med sprenging og ev. massedeponering i sjø må utgreiast. Verknadane for akvakulturlokalitetane Bogen MD, Setevika, Hagebukta og Aukrasanden må konkret utgreiast. Generelt føresett Fiskeridirektoratet at konsekvensane for marint biologisk mangfald i samband med eventuelle utfyllingsområde blir utgreidd. Kommentar: Merknadane er innarbeidd i revidert planprogram. 4. Kystverket Midt-Norge meiner i all hovudsak at rammene for konsekvensutgreiinga er grei. Regional Transportplan Midt-Norge bør også nemnast, som ein del av ramma for planarbeidet. Når det gjeld planprogrammet sitt krav om trafikkanalyse, blir det peikt det på at ein manglar oversikt over aktuell sjøtrafikk, noko som må kvantifiserast og beskrivast. Kommentar: Merknadane er innarbeidd i revidert planprogram. 5. Møre og Romsdal Havn IKS: Planprogrammet må innarbeide utgreiing av konsekvensar for skipstrafikken i Julsundet, Kjerringsundet og andre farbare sund mellom Sundsbøen på Otrøya og Tangen på Gossen under anleggsperioden. Tilsvarande også for disse farleiene etter at tiltaka er fullførte. Kommentar: Merknadane er innarbeidd i revidert planprogram. Side 42

43 6. Statens vegvesen, Region Midt, plan- og trafikkseksjonen: Sidan planområdet er noko snevert, særlig i endepunkta, bør planprogrammet legge til grunn at eit større influensområde omfatta av utgreiingane av ulike fagtema. Kommentar: Merknaden er innarbeidd i revidert planprogram. Vestnes kommune sine administrative innspel til planprogrammet bygger i stor grad på høyringsuttalar vedtatt i kommunestyret sak105/10 den (Ferjefri E39) og sak 19/12 den (E39 KVU). Innspela (vedlagt) er i hovudsak tatt til følgje og innarbeidd i revidert planprogram. Oppsummering: Kommuneplan Møreaksen er den delen av planprosessen som skal følge opp KVU (konseptvalutgeiinga) og val av alternativ som følger av denne. KVU er utarbeidd av Statens vegvesen, behandla av dei respektive kommunar og av Fylkestinget, og vidaresendt til Vegdirektoratet for godkjenning. Godkjenning ligg ikkje føre enda. Når kommunedelplanarbeidet likevel blir starta opp før godkjenninga, er det ein risiko for at det kan skje endringar i føresetnadane. Med den samstemte tilslutninga KVU har hatt, er denne risikoen vurdert som liten i forhold til gevinsten av å komme vidare med dei formelle planprosessane etter plan- og bygningslova. For Vestnes kommune er det viktig, som det også er påpeikt i andre merknader, at kommunedelplanen og tiltak i samsvar med denne får vesentlege konsekvensar ut over planområdet. Det er derfor nødvendig at konsekvensane blir synliggjort og at behov for tiltak/vidare utgreiing/planlegging blir konkretisert. Dette er no innarbeidd i programmet. Vidare meiner adm.sjefen det er viktig å optimalisere synergieffektane av Mørekasen, ved at den ressursen utsprengte tunnelmassar representerer, kan nyttast til lokale og reginonale utviklingstiltak. Til dømes utvikling av nye næringsareal. Dette er no også poengtert i planprogrammet. Med dei korrigeringar og presiseringar som er gjort i revidert planprogram, rår adm.sjefen til at revidert planprogram blir godkjent. Særutskrift til: Møreaksen AS Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Fylkeskommune Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal Kystverket Midt-Norge Møre og Romsdal Havn IKS Statens vegvesen Region Midt, plan- og trafikkseksjonen Kommunane Aukra, Midsund og Molde Vedlegg: 1 Planprogram Møreaksen Administrative innspel frå Vestnes Side 43

44 Midsund kommune Vestnes kommune Aukra kommune Molde kommune Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen Utgave: 02 Dato: Side 44

45 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: 02 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Planprogram Oppdragsleder: Diana van der Meer Fag: Utredning;Veg Tema Trafikk / transport Leveranse: Overordna plan Møreaksen AS Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Diana van der Meer Alf Idar Småge Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 45

46 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 3 FORORD Midsund, Vestnes, Aukra og Molde kommune har utarbeidet planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for framtidig vegtrasé for E39 mellom Ørskog og Molde med arm til Gossen (Møreaksen). Hensikten med kommunedelplanen er å sette av en vegkorridor i kommunedelplaner for senere å kunne detaljregulere den aktuelle vegen i reguleringsplaner. Foreliggende planprogram gir en orientering om det forestående arbeidet Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 46

47 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn og formål for planarbeidet Rammebetingelser for planarbeidet Forhold til andre planer Overordnede planer og retningslinjer Berørte reguleringsplaner Kommunedelplanens avgrensning Vegstrekningens nåværende funksjon Beskrivelse av planlagte tiltak Beskrivelse av utredningsalternativene Vegstandard Konsekvensutredning Metodikk Ikke-prissatte konsekvenser Andre konsekvenser Offentlig informasjon og medvirkning Framdrift...19 Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 47

48 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål for planarbeidet Statens vegvesen har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) som er gjennomført med hensikt å få avklart hvordan transportbehovet mellom Ålesund og Bergsøya for gods og personer best skal tilfredsstilles i framtida. KVU-rapporten blir kvalitetssikret av en ekstern konsulentgruppe (KS1) som vil tilrå overfor berørte departement hvilke konsepter som bør ligge til grunn ved videre planlegging. De alternativene som er utredet i KVU-en er vist i Figur 1. Figur 1: Oversikt over konseptuelle valg for E39 som utredes nærmere i KVU Ålesund - Bergsøya I KVU-rapporten konkluderes det med at K2 Tautrakonseptet peker seg ut som det beste konseptet og den framtidige løsningen for strekningen Ålesund Molde. Til tross for noe høyere anleggskostnader enn de andre konseptene, konkluderer KVU-en med at K2 totalt sett gir nest best måloppnåelse på reisetid. I tillegg gir konseptet høy kravoppnåelse i forhold til regional utvikling og ikke prissatte konsekvenser. For å sikre fremdriften i de videre planarbeider for E39 på den aktuelle strekningen er det ønskelig å få fastlagt korridorene for den nye vegen i kommunedelplaner for Midsund, Vestnes, Aukra og Molde kommune. Det utarbeides én felles kommunedelplan hele vegstrekningen. Kommunedelplanen fastsettes i kommunestyret i hver av kommunene. Det er viktig at det i plan- og utredningsarbeidet legges opp til et nært samarbeid med Statens vegvesen. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 48

49 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen Rammebetingelser for planarbeidet Utforming av plan og planbestemmelser og politisk behandling skal skje i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser for slikt arbeid (del IV, kapittel 11, ). Foreliggende planprogram er første fase i dette arbeidet. I henhold til PBL- 4-3 skal det i arbeidet med planen gis en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn. Dette gjøres gjennom en konsekvensutredning som blir en integrert del av planmaterialet som skal legges fram for politisk behandling. 2 FORHOLD TIL ANDRE PLANER 2.1 Overordnede planer og retningslinjer Nasjonal transportplan Planarbeidet er underlagt de premissene som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). E39 Ålesund Trondheim er tatt med i investeringsbudsjettet i NTP med flere vegutbedringstiltak. I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan er det også satt av penger til vegstrekningen. Investeringer i en fergefri E39 er ikke prioritert i NTP-forslaget. Rikspolitiske retningslinjer Kommunedelplanen må utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal ble vedtatt ved kongelig resolusjon Planen dreier seg om regional utvikling og har som mål å utvikle vekstkraftige regioner for å sikre bolyst og verdiskaping. Fylkesplanens visjon er: «Vi vågar litt meir!». Planen har et sterkt fokus på å skape et samfunn i vekst med tre satsingsområder som er kultur, kompetanse og verdiskapning. Møre og Romsdals Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan for senterstruktur ble vedtatt i 2004 og omfatter blant annet retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter og andre større nyetableringer/ utvidelser innen detaljvarehandel. Fylkesdelplanen beskriver at disse skal lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplan, og være tilpasset tettstedets størrelse og funksjon. Handel med plasskrevende varer bør ligge i eller i utkanten av sentrumsarealet. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 49

50 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 7 Regional energi- og klimaplan med strategier for industri og transport Møre og Romsdal har utarbeidet en regional energi- og klimaplan som ble vedtatt i Fylkestinget Planen omfatter mål og strategier for klimaarbeidet i Møre og Romsdal samt en oversikt over tilgjengelig data. Strategiene skal følges opp gjennom sektorvise handlingsplaner. Konseptvalgutredning E39 Ålesund - Bergsøya Statens vegvesen har som nevnt innledningsvis utarbeidet en konseptvalgutredning som har som hensikt å få avklart hvordan transportbehovet mellom Ålesund og Bergsøya for gods og personer best skal tilfredsstilles i framtida. Figur 1 viser hvilke konseptuelle valg for vegtrasé som er vurdert i denne utredningen. Kommuneplan for Midsund I Kommuneplan samfunn «Midsund 2020 på vei mot toppen» trekkes det frem at «Midsund er ein øykommune der samferdselsløysingar er av vesentleg interesse for utvikling og busetting. Vesentlege utfordringar framover er fastlandssambandet gjennom «Møreaksen», samt betre buss- og ferjetilbod. Utviklinga i Midsund framover vil henge nøye saman med regionsutviklinga rundt oss, og særskilt til utviklinga av regionsentra i Molde og Ålesund». Videre sier kommuneplanen at «Midsund sin attraktivitet som bustadskommune heng nært saman med regionsutviklinga. Vi er avhengig av at utviklinga av ein større felles regional buog arbeidsmarknad samt at kulturell- og sosialmarknaden lukkas og realiseringa av samferdselsløysinga Møreaksen». Kommuneplan for Vestnes Vestnes kommunestyre godkjente i møte 6. juli 2006 Kommuneplan for Vestnes kommune - rullering Rullering av Kommuneplanen skal starte i I kommuneplanen er det skissert en utviklingsretning som er ønskelig for kommunen; «Vestnes sentralt geografisk også i framtiden. I skjæringspunktet mellom stamvegane E39 (Nord-Sør) og E136 (aust-vest). Fortsatt godt ferje- og båtsamband til regionsenteret i Molde. Eventuelt tunnelsamband over Moldefjorden.» Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 50

51 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 8 Ferjefrikryssing av Romsdalsfjorden blir også nevnt i kommuneplanen: «Dersom framtidig ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden vert aktuell, må vi arbeide for at denne går mellom Vestnes og Molde via røyrtunnel, og slik at ein får mest muleg nytte at eksisterande stamvegtrasé.» Kommuneplan for Aukra Kommuneplan for Aukra trekker frem at fastlandssambandet på sikt og god infrastruktur generelt er en avgjørende faktor for eksisterende næringsliv og for å tiltrekke seg nyetableringer. Det er viktig for næringslivet at det blir høyt trykk på arbeidet med Møreaksen, og infrastruktur vert vektlagt sterkt i forhold til å busette seg i kommunen. Kommunen har forplikta seg til at 10% av skatteinntektene fra Ormen Lange skal gå inn i samferdselsprosjekter der Møreaksen har høy prioritet. Det er viktig å støtte opp under det regionale samarbeidet med Molde som regionsenter. Aukra er en pendlerkommune og en fastlandsforbindelse vil styrke mobiliteten i arbeidsmarkedsregionen og gjøre kommunen mer attraktiv som bokommune. Det er bred politisk enighet om at fastlandsforbindelse skal være ett av hovedsatsingsområdene i kommuneplan-perioden. Kommuneplan for Molde Kommuneplanen for Molde har som et overordnede mål at kommunen skal være et sterkt, attraktivt og funksjonelt region- og kommunesenter i vekst samt at kommunen skal være pådriver i regionalt samarbeid. Kommuneplanens arealdel vedtatt i kommunestyrevedtak 92/10 avspeiler ikke en framtidig samferdselsløsning vestover (Møreaksen). Møreaksen er dermed et nytt element som krever tilpasning også i eksisterende arealplaner for Molde kommune. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 51

52 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen Berørte reguleringsplaner Berørte reguleringsplaner, Midsund kommune Plan ID Plannavn Ikrafttredelsedato Reguleringsplan for Sundsbøen Berørte reguleringsplaner, Vestnes kommune Plan ID Plannavn Ikrafttredelsedato 0048 Vik Industriområde Berørte reguleringsplaner, Aukra kommune Følgende planer i Aukra kommune vil berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Ikrafttredelsedato Reguleringsplan for Aukrasanden Aukrasanden endring Aukrasanden, mindre vesentlig endring gnr. 1 bnr Aukrasanden endring for gnr. 1 bnr. 186 og Aukra fergekai Barnebo barnehage Barnebo barnehage endring Hukkelberg bostadfelt Hukkelberg bostadfelt endring Reguleringsplan for Akerøtangen Reguleringsplan for molo, ambulansekai Berørte reguleringsplaner, Molde kommune Følgende planer i Molde kommune vil berøres av planarbeidet: Plan ID Plannavn Ikrafttredelsedato 0895 Mordalsmyra Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 52

53 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 10 3 KOMMUNEDELPLANENS AVGRENSNING Kommunedelplanen vil omfatte ny veg med nødvendig tilsluttende sideterreng på strekningen mellom Vestnes kommune og Molde kommune, med en arm til Gossen i Aukra kommune. I sør avsluttes kommunedelplanen ved tunnelinnslaget på Vik i Vestnes, der ny E39 er tenkt videreført sørover via alternativene K2 eller K3. I Molde kommune avsluttes vegen ved Julbøen direkte øst for framtidig bru over Julsundet. På Gossen avsluttes vegen ved Hukkelberget. Kommunedelplanen vil kun omhandle selve vegkorridoren. Planen tar ikke sikte på å endre arealbruken langs vegkorridorene i forhold til gjeldende planer. I konsekvensutredningen vil det for hvert utredningstema defineres et influensområde, det området som vil bli påvirket av vegutbyggingen. Dette vil for noen tema bli større enn selve planområdet. 4 VEGSTREKNINGENS NÅVÆRENDE FUNKSJON Strekningen langs E39 mellom Ørskogfjellet og Molde er ca. 33 km lang (inkl. ferjestrekning) og inngår i den ca km lange Kyststamvegen som er definert som E39 mellom Kristiansand og Trondheim (Klett). Trasevalget for Kyststamvegen ble gjort av Stortinget i Kyststamvegens hovedoppgave er å gi en mer effektiv riksvegforbindelse på Vestlandet og knytte Vestlandet mot Sørlandet og Trøndelag. E39 mellom Ålesund og Bergsøya er, sammen med E136, hovedpulsåra i Møre og Romsdal for distribusjon av varer. Ruta har også stor betydning for delleveranser i industriproduksjon som verft, møbel og petroleum (basetransport). Fergesambandet E39 Molde - Vestnes er fylkets viktigste fergesamband (4. størst i landet) med stor tungtrafikk, der trafikantenes transportkostnader er nærmere 200 mill kr pr år (ca 24 kr/km), nesten 10 ganger høyere enn transportkostnadene for tilsvarende strekning på veg. Når det i 2013 åpnes 10km ny veg på trekningen Astad Høgset, vil strekningen ha gjennomgående brukbar standard, med fjellovergangen over Ørskogfjellet vinterstid som den største flaskehalsen. Vegen gjennom Molde har lav standard i forhold til trafikken, har dårlig kapasitet og er dårlig tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk. Fergesambandet har ½-times frekvens. Økende etterspørsel og tidvis gjenstående biler viser alt i dag behov for større kapasitet. Det må i nærmeste framtid tas stilling til om økt trafikk skal møtes med større ferger eller flere ferger med økt frekvens. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 53

54 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 11 Figur 2: Trafikkutvikling på strategiske punkt langs E39. Tabellen er hentet fra Riksvegutredning Rute 4b, E39 Ålesund-Trondheim Tabellen ovenfor viser at det er svært stor trafikkvekst på deler av E39 Kyststamvegen. Fergesambandet har trafikkvekst som ligger høyere enn den generelle veksten på vegnettet. De siste 10 år har den årlige veksten vært på ca 5 % på strekningen Molde-Vestnes. Siste 5 år har økningen vært på ca 6 % pr år. Fergestrekningene gir videre opphav til puljekjøring med forbikjøringsbehov på lange strekninger etter avkjøring fra ferja, og kan gi et urolig trafikkbilde inn mot fergekaia for å rekke bestemte fergeavganger og komme foran andre biler ved trafikktopper. Gossen/ Aukra kommune er i dag ikke del av Kyststamvegnettet. Kommunen har fergeforbindelse fra Hollingsholmen med ½ times frekvens med tilfredsstillende kapasitet. Vegstrekningen (Rv662) fra Molde til Aukra ferjekai er omtrent 20 km inkl. ferjestrekningen. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 54

55 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 12 5 BESKRIVELSE AV PLANLAGTE TILTAK 5.1 Beskrivelse av utredningsalternativene alternativ 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er avhengig av befolkning og næringsutvikling, kommunale, fylkeskommunale og statlige disposisjoner i årene framover. Framskrivning av dagens situasjon blir derfor et best mulig estimat basert på eksisterende kunnskap. Følgende forutsetninger legges til grunn for framskriving av dagens situasjon: Befolkningsvekst i henhold til SSB s midlere prognose. Trafikkvekst i henhold til Samferdselsdepartementets standard fylkesprognoser Vegprosjekter som inngår i gjeldende handlingsplaner for riksvegnettet ( ) blir realisert. Trafikkvekst på fergestrekningene kan tas i hovedsak ved a) større ferger b) økt frekvens/flere ferger. Hurtigbåttilbudet mellom Molde og Vestnes opprettholdes med samme frekvens som i dag Utredningsalternativ Utredningsalternativet begynner i sør ved Vik i Vestnes kommune. Fra Vik følger vegen ny trasé nordover til den etter ca. 1 km går inn i en toløps undersjøisk tunnel under øya Tautra i Romsdalsfjorden fram til Otrøya. Tunnelen vil bli drøyt 13 km lang og ca 330 meter dyp. Dette er noe dypere enn Eiksundtunnelen som i dag er verdens dypeste (290 m), men prosjektet anses å ligge godt innenfor det som er løsbart med dagens kunnskap og teknologi. Utredningsalternativet skal også beskrive prinsippet for tilknytning av eventuell ny vegarm mellom Møreaksen og E136/ Tresfjordbrua. På østsida av Otrøya går tunnelen over i hengebru over Julsundet og knytter seg til eksisterende fylkesveg 662 på østsiden av sundet ved Julbøen. I utredningsalternativet inngår også en forbindelse på bruer og fyllinger mellom Gossen og Otrøya, som forbindes med E39 ved Julsundet. Julsundbrua vil bli ca meter lang, med et hovedspenn på 1600 meter. Dette er nesten 300 meter lenger enn Norges lengste hengebru (Hardangerbrua) og anses å nærme seg grenseland for hvor langt en avstivningsbærer med enkel brukasse kan spenne uten å bli aerodynamisk ustabil. Det finnes hengebruer i utlandet som er lengre, men de er også bredere. Foreløpige vurderinger tilsier imidlertid at en slik hengebru er godt innenfor det som er gjennomførbart med dagens metoder. Det legges til grunn en tofelts bru, men videre planlegging vil klargjøre om det er behov for tre-felts bru. På Gossen fortsetter utredningsalternativet nordover og knytter seg til eksisterende fv 216 ved Hukkelberget. I utredningsalternativet legges følgende fergesamband ned: Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 55

56 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 13 Molde - Vestnes Solholmen - Mordalsvågen Aukra Hollingsholmen Planen avklarer også konsekvensene samt aktuelle tiltak for eksisterende veg mellom Julbøen og Molde og mellom Vik og Vestnes. 5.2 Vegstandard I den grad det blir nødvendig med mere detaljerte tekniske vurderinger i forbindelse med trasévalg for E39 gjennom planområdet, skal gjeldende vegnormaler legges til grunn. For utforming av tunnelen gjelder EU-direktiver som er implementert i Norsk normalverk: Stigning i tunnel skal være maks 5 %, med unntak av undersjøiske tunneler som kan ha opptil 7 % stigning. Alle tunneler over 10 km lengde skal gjennom en særskilt godkjenning som går på sikkerhet og risikovurdering. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 56

57 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 14 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Metodikk Konsekvensutredningen skal i hovedtrekk gjennomføres i henhold til metodikken som er beskrevet i Vegdirektoratets håndbok nr. 140 «Konsekvensanalyser». Håndboka omhandler både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Der Håndbok 140 ikke følges er dette spesifisert under det enkelte deltema. Det skal utarbeides temakart for hvert utredningstema som viser inndeling i delområder og områdenes verdi. 6.2 Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av vegtiltaket. Innen dette temaet skal det utredes både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse) og hvordan dette endres som følge av tiltaket. Opplevelseskvaliteter som beskrives under landskap er viktige input til tema som friluftsliv og kulturminner/-miljø. I tråd med Håndbok 140 skal planområdet deles inn i delområder for beskrivelse, fastsetting av verdi, tiltakets omfang og konsekvenser. Avbøtende tiltak skal foreslås. Det er den permanente situasjonen som skal utredes, men dersom det blir store inngrep i anleggsfasen med hensyn til anleggsveger/tilbakeføring av anleggsveger, deponier, riggområder skal dette også beskrives (se også under kap konsekvenser i anleggsperioden). NIJOS nasjonale referansesystem for landskap skal benyttes for å sette planområdet inn i en større landskapsmessig sammenheng. Tiltaket skal visualiseres fra viktige standpunkt i landskapet. Både nær- og fjernvirkning må vises og vurderes Naturmiljø Det skal gjøres en kartlegging av naturverdier i planområdet. Kartleggingen skal gjennomføres etter metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk mangfold på land og i sjø (DN-håndbok , , ); se Kartleggingen skal fokusere på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold (naturtyper og vilt), dvs. t.d. leveområde for trua arter. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier skal dette også beskrives. Naturmiljøet i Kjerringsundet vektlegges særskilt i utredningen Kulturminner og kulturmiljø Temaet omfatter følgende kulturminner og kulturmiljø innen planområdet: Automatisk fredede kulturminner (kulturminner eldre enn 1537) Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 57

58 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 15 Nyere tids kulturminner Marinarkeologiske kulturminner Kjente, registrerte kulturminner skal beskrives og kartfestes. Det er et mål at både mangfoldet og et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares for framtida. Tema har kopling mot landskapsbildet der visuelle forhold knyttet til spesielle kulturminner/miljøer omtales. Gjennom konsekvensutredningen vil man få fram kulturminneverdiene i planområdet. Det er spesielt viktig å få vist hvordan tiltaket vil redusere eller styrke de eksisterende kulturhistoriske verdiene i området. Både direkte påvirkning/ inngrep i verdifulle kulturminner/miljøer og nærføring som reduserer verdien skal omtales. Avbøtende tiltak skal beskrives. Det skal vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente, automatisk fredede kulturminner. Områder med potensialet for funn og antatt behov for ytterligere undersøkelser på reguleringsplannivå avgrenses på kart. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9, med tilhørende feltundersøkelser, skal gjøres når valg av trasé er utført, i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan. Automatisk freda kulturminner eller nyere tids kulturminner på land innen foreslått planområde antas å være registrert. 9 i kulturminneloven gjelder undersøkelsesplikt i samband med utarbeidelse av arealplaner. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må kulturminnemyndighetene ta stilling til evt. dispensasjon før planen kan vedtas. Det er den permanente situasjonen som skal utredes, men dersom det blir store inngrep i anleggsfasen som kan påvirke verdiene skal dette også beskrives (se også under kap konsekvenser i anleggsperioden) Nærmiljø og friluftsliv Temaene nærmiljø og friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolignære uteområder og naturområdene som vegtraséene går gjennom. Helse og trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter. Konsekvensene for bomiljøet som de alternative traséene gir skal utredes. Det skal også utredes hvordan nytt veganlegg gir endringer i forhold til barrierevirkninger og konsekvensen av veganleggets arealbeslag i forhold til muligheten for å kunne utøve friluftsliv. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier som skaper barrierer ift. tilgjengelighet til friluftsområder og rekreasjonsområder, anleggstrafikk og støy, skal dette også beskrives (se også under kap konsekvenser i anleggsperioden). DN-håndbok nr «Friluftsliv konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» skal ligge til grunn for utredningsarbeidet. Nødvendig kartlegging og verdisetting av friluftsområder skal baseres på metode i DN-håndbok nr For øvrig skal arbeidet utføres etter metode som er skissert i Håndbok 140. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 58

59 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen Naturressurser Temaet naturressurser omfatter landbruk, fiske, reindrift, berggrunn og løsmasser. Landbruk omfatter jordbruk og skogbruk samt annen økonomisk utnytting av utmarksressurser i tilknytning til landbruk. Av disse naturressursene skal det gjøres registreringer av hvilke konsekvenser de ulike vegalternativene gir. For eventuelle konsekvenser innenfor landbruk skal det oppgis konkrete tall for tapt dyrkamark og konsekvenser for arrondering for de ulike utredningsalternativ. Konsekvenser av gjennomføring av tiltak for eksisterende havbrukslokaliteter, spesielt i forbindelse med sprenging og eventuell massedeponering må utredes. Akvakulturlokalitetene Bogen MD, Setevika, Hagebukta og Aukrasanden gis en særskilt vurdering. Veganleggets eventuelle konflikter med trekkveger for vilt vil bli utredet under kapittel «Naturmiljø» Trafikkanalyse Planlagte tiltak vil endre trafikksituasjonen i området. Dette gjelder både biltrafikk, kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og sjøtrafikk. Trafikksituasjonen i planområdet samt på tilstøtende eksisterende hovedvegnett i alle fire kommuner skal kvantifiseres og beskrives. Trafikksikkerhet skal vies spesiell oppmerksomhet. Beskrivelse av aktuelle tiltak på de nevnte tilstøtende veger skal utredes Støy og luftforurensning Tiltakene vil medføre endring i støy og luftforurensning fra vegtrafikk. Dette kan føre til konsekvenser for eksisterende og planlagte bolig- og hytteområder innenfor influensområdet. Influensområdet omfatter planområdet og tilhørende vegsystem så langt evt. støy og forurensning bidrar til at grenseverdier overskrides. Konsekvenser for vegtrafikkstøy og lokal luftforurensning skal vurderes og kvantifiseres for vegnett som får vesentlig endret trafikkbelastning som følge av tiltaket og for nye vegtraséer Kommunal infrastruktur Omlegging av E39, nye tilkomstveger og nye byggeområder gir endringer i kommunal infrastruktur. Konsekvensene for eksisterende infrastruktur med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes Virkning på offentlige budsjett Budsjettvirkning av planlagte tiltak skal synliggjøres ved beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. For kommunalt budsjett vil dette gjelde tilrettelegging av nye byggeområder med nødvendig kommunal infrastruktur og vedlikehold og drift av disse. For statlig budsjett gjelder dette investerings- og driftskostnader for ny E39 gjennom planområdet. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 59

60 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 17 Kostnadsoverslagene for investeringskostnader skal ligge innenfor en usikkerhetsmargin på + 25 % og gjennomføres ved hjelp av faglig anerkjente metoder. Beregning av drifts- og vedlikeholdskostnader skal basere seg på erfaringstall for tilsvarende anlegg. 6.3 Andre konsekvenser Grunnforhold Grunnforholdene for de ulike planlagte tiltak skal kartlegges ved hjelp av allerede kjente data og ved befaringer Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeid i området. Bare kortsiktige virkninger skal tas med her, foruten deponiområder. De langsiktige virkninger kommer inn under de øvrige tema. Det må vurderes om det er spesielle problemer knyttet til anleggsperioden, som risiko for personskade, ulemper for bosatte og næring eller ulemper for trafikanter. Muligheter for utbygging i etapper bør også vurderes. Anleggsfasen skal også berøres under hvert tema under ikke-prissatte konsekvenser. Anleggsveger og riggområder Belastning på eksisterende veger av anleggstrafikk må evalueres ut fra vegenes bæreevner. Behov for nye anleggsveger må utredes. Disse må også vurderes i forhold til mulige varige veger og/eller hvordan de skal kunne tilbakeføres til opprinnelig vegstandard. Alternative riggområder for de ulike alternativene utredes i forhold til egnethet og tilbakeføring. Metoder for tilbakeføring må defineres. Kombinasjon rigg og deponi utredes. Riggområder for de ulike alternativene må utredes for nødvendig vann, avløp og i forhold til forurensning. Disponering av overskuddsmasser Overskuddsmasser vurderes som en ressurs, som kan bidra til ytterligere lokal og regional utvikling. Gjennom denne planen utfordres berørte og nærliggende kommuner og næringsliv til å legge til rette for samfunnsnyttig bruk av massene, slik at aktuelle permanente deponeringsområder blir klargjort i tide. Disponering av overskuddsmassene skal omtales i planarbeidet. Deponiområder som vil kunne gi permanente konsekvenser beskrives under ikke prissatte konsekvenser som landskapsbilde og naturmiljø. Aktuelle steder for deponier må vurderes for kapasitet og egnethet. Dette gjelder også vurdering av mulige utskipningssteder for deponimasser. For egnethet må landskap, naturmiljø, grunnforhold, transportavstander være med i vurderingene. Anleggstrafikk og konflikter i forhold til annen trafikk Anleggstrafikken bør være til minst mulig hinder for vanlig trafikk i den perioden anleggsfasen pågår. De mest sentrale problemstillingene er støy- og støvforurensning, rystelser ved sprengning og redusert framkommelighet langs eksisterende vegsystem. Støy og rystelser i forhold til nærmiljø, friluftsområder mv. Anleggets gjennomføring vil måtte bli styrt av utslippstillatelser fra forurensningsmyndigheten vedrørende både støy, utslipp til luft og rystelser ved sprenging. Grenseverdier fra Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 60

61 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 18 forurensningsmyndighet må avklares og beskrives. Ved overskridelse av grenseverdier må det gjennomføres avbøtende tiltak. For støy gjelder T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Denne inneholder anbefalte støygrenser for anleggsvirksomhet Lokal og regional utvikling Av tema som angår lokal og regional utvikling skal konsekvenser innenfor temaene som er listet opp nedenfor utredes: Næringsliv Det skal utredes i hvilken grad utbyggingen berører eller påvirker eksisterende næringsliv, og hvordan utbyggingen kan bidra til utvikling av næringslivet, herunder betydningen av å utnytte overskuddsmasser til etablering av nye næringsareal etc. Det skal også vises hvordan utbyggingen bedrer tilgangen til nasjonale og internasjonale markeder. Arbeidsmarked Det utredes i hvilken grad utbyggingen påvirker reisetid og regularitet, og dermed tilgangen til nye arbeidsmarkeder. Turisme/ reiseliv Det skal utredes hvordan utbyggingen bygger opp under ønsket utvikling av turisme og reiseliv i regionen. Utbyggingsmønster Det skal utredes hvordan utbyggingen bygger opp under ønsket utvikling i henhold til kommuneplaner/ fylkesplan i de fire kommunene og regional delplan for senterstruktur, eller om den på annen måte kan påvirke framtidig utbyggingsmønster i de ulike kommunene. En eventuell endring i kontakten mellom de ulike senterområdene i kommunene må utredes og eventuelle avbøtende tiltak for å sikre at tettstedene bevarer en god intern kommunikasjon må synliggjøres, herunder framtidig hurtigbåttilbud mellom Molde og Vestnes. Det skal også utredes i hvilken grad utbyggingen påvirker reisetid og avstander mellom tettsteder og bygdesentra i regionen. I denne sammenhengen bør spesielt konsekvensene av en kortere reisetid til Ålesund og Molde belyses Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for utredningsalternativet (ikke dagens 0-alternativ). ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser og gi en karakteristikk med hensyn til sannsynlighet og konsekvens av de ulike hendelser. Forebyggende tiltak skal beskrives. ROS-analysen må ha vurderinger både for anleggs- og driftsfasen. Analysen skal utarbeides etter anerkjent metoder. Det vises til Samfunnssikkerhet i arealplanlegging - Kartlegging av risiko og sårbarhet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (revidert utgave januar 2010). Analysen skal gjøres ut fra lokale forutsetninger og egnede sjekklister. Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 61

62 Planprogram for kommunedelplan Møreaksen: E39 Vestnes Molde, med arm til Gossen 19 7 OFFENTLIG INFORMASJON OG MEDVIRKNING Regelverket for planlegging etter Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger sikrer medvirkning og en åpen planprosess. Gjennom høring og offentlig ettersyn av planprogrammet gir en muligheten til å påvirke hvilke problemstillinger som skal utredes i planarbeidet. I tillegg kommer vanlig høring og offentlig ettersyn av planforslaget når det foreligger. I og med at E39 er et viktig element i planen, er det ønskelig og nødvendig at det etableres et nært samarbeid mellom kommunene og Statens vegvesen i forbindelse med planarbeidet. Statens vegvesen inviteres til slikt samarbeid gjennom et eget brev fra kommunene. I tillegg er det planlagt følgende informasjons- og medvirkningstiltak: Informasjon via internett: Kommunene vil informere om planarbeidet for E39 under nettsidene til kommunene. Offentlig møte i planfasen: Det er planlagt offentlig møte i desember 2012 for presentasjon av planforslag og forutsetninger. 8 FRAMDRIFT I tabellen nedenfor er det satt opp en plan for framdrift i planarbeidet. Planen er satt opp ut i fra en forutsetning om at det ikke dukker opp vesentlige endringer i planutforming/ planinnhold i forbindelse med offentlig høring av planforslaget. Aktivitet Tidsramme (mnd./år) Utarbeidelse av planprogram Mars/ April 2012 Kunngjøring av oppstart og offentlig høring av Juni -juli 2012 planprogram Fastsetting planprogram August 2012 Kontrahering av rådgiver for utarbeidelse av August 2012 plan Utarbeidelse av kommunedelplan med KU August- desember 2012 Offentlig orienteringsmøte Desember gangs behandling av planforslag Januar 2013 Offentlig høring av planforslag med KU Januar februar 2013 Merknadsbehandling etter høring Mars april 2013 Saksforberedelse for planvedtak Mai 2013 Planvedtak Juni 2013 Møreaksen AS Asplan Viak AS Side 62

63 Side 63

64 Page 1 of 2 Hei alle sammen, Takker for konstruktive møter i Britveien 4 den 27. og i 7. etasje på fylkeshuset den 28. august. Noterte enighet om følgende justeringer i planprogrammet for kommunedelplan Møreaksen: 1. Fylkeskommunen (+ Molde og Vestnes) påpeker at plangrensen synes noe snever. Ved å utvide plangrensen fra tilknytingspunktet til tunnelinnslaget på Vik i Vestnes, og ved at planarbeidet avklarer konsekvenser samt aktuelle tiltak for eksisterende veger mellom Julbøen - Molde og Vik - Vestnes, imøtekommes også merknadene på relevant måte. 2. I kommunedelplanen bør også prinsippet for tilknytning av eventuell ny vegarm mellom Møreaksen og E136/Tresfjordbrua beskrives. 3. I samsvar med Fylkesmannens merknad bør planarbeidet legge vesentlig vekt på disponering av overskuddsmasser. Massene må betraktes som en ressurs og ikke som en byrde. Berørte og nærliggende kommuner bør utfordres til parallelt å legge til rette for bruk av overskuddsmasser, slik at denne ressursen kan bidra til ytterligere lokal og regional utvikling. Med bakgrunn i ukens møter, ovenståande punkter m.v. ble jeg av Jan Petter bedt om å formulere konkrete forslag til finpussing av teksten i planprogrammet. Følgende endringer/tillegg kan diskuteres: 1. Kapittel 2 (side 7) - Forhold til andre planer - Kommuneplan for Vestnes, foreslås følgende relevante tillegg, direkte saksa fra kommuneplanen: Dersom framtidig ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden vert aktuell, må vi arbeide for at denne går mellom Vestnes og Molde via røyrtunnel, og slik at ein får mest muleg nytte av eksisterande stamvegtrase. 2. Kapittel 2.2 (side 9) Berørte reguleringsplaner Tillegg: Berørte reguleringsplaner, Vestnes kommune Følgende planer i Vestnes kommune vil berøres av planarbeidet: Planid Plannavn Ikrafttredelsesdato 0048 Vik Industriområde Kapittel 3 (side 10) Kommunedelplanens avgrensning 2. setning kan skrives slik: I sør avsluttes kommunedelplanen ved tunnelinnslaget på Vik i Vestnes, der ny E39 er tenkt videreført sørover via alternativene K2 eller K3. 4. Kapittel 4 (side 10) Vegstrekningens nåværende funksjon: Første setning Strekningen langs E39 mellom Ørskogfjellet og Molde er ca 33 km lang.. er upresis, men det betyr kanskje ikke all verden? Eksakt hvor er start- og stopp-punkt for disse 33 km? I 3. avsnitt burde det kanskje stå med fjellovergangene over Fursetfjellet og Ørskogfjellet vinterstid som de største flaskehalsene? I 4. avsnitt har jeg ikke samvittighet til å skrive tilfredsstillende kapasitet. Ref. gjenstående biler. Foreslår heller: Fergesambandet har ½-times frekvens. Økende etterspørsel og tidvis gjenstående biler viser alt i dag behov for større kapasitet. Det må i nærmeste framtid tas stilling til om økt trafikk skal møtes med større ferger eller flere ferger med økt frekvens. 5. Kapittel (side 12) Utredningsalternativet: Om jeg ikke har misforstått er det feil i 2. setning: Fra Vik følger vegen dagens vegtrase nordover Her fins ingen dagens trase. Det nærmeste er fylkesvegen langs Neråsfjøra, som neppe kan brukes. Antar derfor at det riktige skal være: Fra Vik følger vegen ny trase nordover I tillegg kan dette avsnittet tilføyes: Utredningsalternativet skal også beskrive prinsippet for tilknytning av eventuell ny vegarm mellom Møreaksen og E136/Tresfjordbrua. 6. Kapittel (side16) Konsekvensutredning Trafikkanalyse. Foreslår nytt avsnitt 2: Trafikksituasjonen i planområdet samt på tilstøtende eksisterende veger mot Molde og Vestnes skal kvantifiseres og beskrives. Trafikksikkerhet skal vies spesiell oppmerksomhet. Beskrivelse av aktuelle tiltak på de nevnte tilstøtende veger skal utredes. 7. Kapittel (side 17) Midlertidige og varige deponiområder foreslås endret med ny file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2012\10\03\ html Side

65 Page 2 of 2 overskrift og ny (tillegg) innledning: Disponering av overskuddsmasser: Overskuddsmasser vurderes som en ressurs, som kan bidra til ytterligere lokal og regional utvikling. Gjennom dette planprogrammet utfordres berørte og nærliggende kommuner til å legge til rette for samfunnsnyttig bruk av massene, slik at aktuelle permanente deponeringsområder blir klargjort i tide. Resten av avsnittet kan stå. 8. Kapittel (side 17) Lokal og regional utvikling - Næringsliv. Foreslår å flette inn følgende setning nr.2: Herunder betydningen av å utnytte overskuddsmasser til etablering av nye næringsareal etc. 9. Kapittel (side17/18) Utbyggingsmønster. Foreslår å flette inn følgende i første setning: Det skal utredes hvordan utbyggingen bygger opp under ønsket utvikling i henhold til kommuneplaner/fylkesplan i de 4 kommunene, og regional delplan for senterstruktur. 1. avsnitt kan avsluttes med følgende tillegg:, herunder framtidig hurtigbåttilbud mellom Molde og Vestnes. Vestnes rådhus, Jan Rune Jacobsen Planlegger file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2012\10\03\ html Side

66 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 2012/1430 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Fylkesplan Høyring Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Administrasjonssjefen har ikkje innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Sjå vedlegga frå M&R Fylkeskommune. Vurdering: Adm.sjefen har for liten kapasitet til å prioritere ein gjennomgang av forslaget til fylkesplan med påfølgjande forslag til uttale. Det blir såleis opp til politikarane å vurdere om og korleis ein eventuell uttale skal formulerast. Særutskrift til: Møre og Romsdal fylkeskommune Vedlegg: 1 Fylkesplan Invitasjon til høyring 2 Planomtale - Fylkesplan Fylkesplan Regional plan for Møre og Romsdal 4 E-post vedrørande Fylkesplan frå assisterande fylkesplansjef 5 Fylkesplanuttale frå kulturansvarleg Side 66

67 , % Høyringspartar mottakarliste 2 9 VESTNES!!, Møre og Romsdal fylkeskommune FYLKESORDFØRAREN Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: [ 50099/2012/ Heidi-Iren Wedlog Olsen Vår dato: Fylkesplan invitasjon til høyring Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vedtok , sak U-123/12, med heimel i plan- og bygningslova 4-1 og 8-3, å leggje framlegg til Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, til høyring. Høyringsfristen er 26. oktober Føremål Fylkesplan skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Det er vidare eit mål at planen og planarbeidet skal tene som forum for alle samfunnsaktørar med interesse for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag, samt vere grunnlag for god samhandling og samvirke mellom desse, Planens innhald Den regionale planen består av eit plandokument, der det blir sett mål for den regionale utviklinga. Plandokumentet vil bli følgt opp av årlege handlingsplaner. Geografisk område for planen er Møre og Romsdal fylke. Sentralt i planen er omgrepa "gjennomgåande perspektiv" og "satsingsområde". Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Vi trur dette styrkar fylkeskommunen sin evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunane, regional stat og andre aktørar i fylket. Del seks gjennomgåande perspektiva er: barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Planen har fire satsingsområde. Desse er kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Planen er delt inn i fire delar: Innleiing Mål og rammer for planlegginga Gjennomgåande perspektiv Satsingsområde - kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel Det er utarbeidd forslag til mål for både dei gjennomgåande perspektiva og for dei fire satsingsområda. Innanfor dei ulike satsingsornråda, er det sett søkjelys på følgjande: Kultur - frivillige lag og organisasjonar, kunnskap-, kunst- og kulturformidling, kultur- og idrettsbygg, møtestader og friluftsliv, kulturarven, kulturnæringsarbeidsplassar. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvelen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side 67

68 Kompetanse - overgangen mellom skulenivå og mellom skule og arbeidsliv, yrkes-, utdannings- og karriererettleiing, tilbod om fag på høgare trinn og skulenivå, entreprenørskap og lærlingar. Verdiskaping - byar og tettstader, forskingsbasert innovasjon, rammevilkår for næringsklyngene, petroleum, aktivitets- og opplevingsfylket, tilgang på arbeidskraft, naturressursane. Samferdsel - kollektivtransport, transportsystemet, fylkesvegferjesambanda, trafikktrygging og finansiering. Spørsmål vi ønskjer avklaring på i høyringsrunden Det er særleg ønskeleg med ei tilbakemelding på dei tilnærmingar, prioriteringar og avgrensingar som er gjort i høve til satsingsområde og gjennomgåande perspektiv. Vidare ber vi om at høyringspartane på grunnlag av framlegg til plan vurderer om planen kan kome i konflikt med nasjonale eller viktige regionale omsyn. Vidare handsaming av planen Etter høyringsperioden skal planprogrammet leggast fram for vedtak i fylkestinget i juni Planframlegget er tilgjengeleg på Høyringsuttalar kan sendast til: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Send gjere høyringsuttalar på e-post til post@mrfylke.no eller nytt høyringsportalen på nettstaden til fylkeskommunen ( Merk fråsegna med Høyringsuttale Fylkesplan Kontaktpersonar i samband med høyringa er: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, ohha@mrfylke.no, tlf ass. fylkesplansjef Heidi-Iren Wedlog Olsen, hiwo@mrfylke.no, tlf Med lo elsi Jo Aasen fy kesordførar 2 vedlegg: Planomtale Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal. Høyringsutgåve. Adresseliste/høyringspartar Kommunane i Møre og Romsdal Side 68

69 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Mørebenken, Stortinget Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Helseføretaket i Møre og Romsdal Nordmøre og Romsdal politidistrikt Sunnmøre politidistrikt Møre og Romsdal sivilforsvarsdistrikt Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kystverket Midt-Norge Fiskeridirektoratet, region Møre og Romsdal Norges vassdrags- og energidirektorat (regionane Vest og Midt) Statens vegvesen Region Midt Mattilsynet, regionkontoret for Trøndelag, møre og Romsdal Avinor AS Jernbaneverket Statskog SF Innovasjon Norge, Møre og Romsdal NHO, Møre og Romsdal LO, Møre og Romsdal Kommunenes Sentralforbund, Møre og Romsdal Regionn da i Møre og Romsdal Høgskolen i Molde Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Volda Høgskolesenteret i Kristiansund Møre bispedømmeråd Side 69

70 Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal Mål for/med planarbeidet Fylkesplan skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremje regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein tydeleg regional medspelar. Følgjande prinsipp skal liggje til grunn for planarbeidet (U-1o6/12): Høg grad av medverknad Høg grad av konsensus Detaljgraden skal vere tenleg (jf. planprogrammet s. Organisering Fylkesutvalet er planutval og har vore politisk ansvarleg for planarbeidet. Det har vore ei eiga prosjektgruppe for planarbeidet. Gruppa har medlemer frå avdelingane Kultur, Utdanning, Samferdsel, Regional- og næring, samt Admmistrasjonsavdelinga og Plan- og analyseavdelinga. Plan- og analyseavdelinga har hatt prosjektleiaransvaret. Planens innhald Den regionale planen består av eit plandokument, kor det blir sett mål for den regionale utviklinga. Plandokumentet vil bli følgt opp av årlege handlingsplanar for kvart satsingsområde. Geografisk område for planen er Møre og Romsdal fylke. Sentralt i planen er omgrepa "gjermomgåande perspektiv" og "satsingsområde". Dei gjennomnande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Vi trur dette styrkar fylkeskommunen sin evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunane, regional stat og andre aktørar i fylket. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Side 70

71 Planen har fire satsingsområde. Desse er kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Planen er delt inn i fire delar: Innleiing Mål og rammer for planlegginga Gjennomgåande perspektiv Satsingsområde - kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel Det er utarbeidd framlegg til mål for både dei gjennomgåande perspektiva og for dei fire satsingsområda. Til kvar av dei seks gjennomgåande perspektiva er det formulert eitt resultatmål. Til kvar av dei fire satsingsområda er det formulert eit overordna hovudmål og 5-8 resultatmål. Hovudmåla strekker seg 8-12 år fram i tid, medan resultatmåla har eit fireårs perspektiv. Det vil bli utvikla måleindikatorar til kvart resultatmål. Dette vil skje i samband med utarbeiding og rapportering på handlingsprogram. Innanfor dei ulike satsingsområda, er det sett søkjelys på følgjande: Kultur - frivillige lag og organisasjonar, kunnskap-, kunst- og kulturformidling, kultur- og idrettsbygg, møtestader og friluftsliv, kulturarven, kulturnæringsarbeidsplassar. Kompetanse - overgangen mellom skulenivå og mellom skule og arbeidsliv, yrkes-, utdannings- og karriererettleiing, tilbod om fag på høgare trinn og skulenivå, entreprenørskap og lærlingar. Verdiskaping - byar og tettstader, forskingsbasert innovasjon, rammevilkår for næringsklyngene, petroleum, aktivitets- og opplevingsfylket, tilgang på arbeidskraft, naturressursane. Samferdsel - kollektivtransport, transportsystemet, fylkesvegferjesambanda, trafikktrygging og finansiering. Kunnskapsgrunnlaget Utgangspunktet for planen er fylkets situasjon på ulike område og utsiktene framover. Vidare byggjer planlegginga på dei politiske føresetnadane i fylkeskommunen og kommunane og erfaringane frå planarbeidet i føne periode. Det faglege grunnlaget for planen er: Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal, grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi htt mrf lke no s Fylkesstatstikk, RISS og TEMP (publikasjonar utgitt m.a. av Møre og Romsdal fylkeskommune, htt mrf Ike no Tenesteomraade Plan-o -anal se Statistikk-o -anal ser Årleg rapportering på fylkesplan htt s. mrf lke no Tenesteomraade Plan-o -anal se Re ional- lanle in Handlin s ro ram Planens verknad Fylkesplan er utarbeidd i samsvar med plan- og bygningslova sine føresegner og er ein retningsgjevande plan utan juridisk bindande arealkart og føresegner. Planen er ein av fleire prioriterte planar i Regional planstrategi (RPS), som har som overordna mål å styrkje fylket sin attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. I dette ligg mellom anna eit ønskje om å styrkje fylket sin attraktivitet som bustad og stad for næringsverksemd. Fylkesplan er ein overordna plan som i seg sjølv ikkje gir direkte verknad, utover at det blir lagt føringar for tilskotsforvaltinga i fylket og for fylkeskommunen si handtering av kommunale planar på høyring. Ei nærare analyse av planen sine verknader for miljø og samfunn, vil måtte kome fram med underliggjande planlegging. Side 71

72 Høyringsdokument Fylkesplan Regional plan for Møre og Romsdal Høyringsperiode U-123/12 1 Side 72

73 Innhald Innleiing 3 Mål og rammer for planlegginga 5 Organisering 5 Nasjonale og regionale rammer for planen 5 Høyringsprosess 5 Medverknad i planprosessen 5 Plandokumentet sin rettsverknad 5 Mål for planarbeidet 5 Gjennomgåande perspektiv 6 Bakgrunn 6 Resultatmål 7 Satsingsområde Kultur 8 Hovudmål 9 Resultatmål 9 Satsingsområde Kompetanse 10 Hovudmål 11 Resultatmål 11 Satsingsområde Verdiskaping 12 Hovudmål 13 Resultatmål 13 Satsingsområde Samferdsel 14 Hovudmål 15 Resultatmål 15 FRAMLEGG TIL PLAN Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal Høyringsperioden er Høyringsuttalar Via våre nettsider: Via e-post til: post@mrfylke.no Merk e-post med Høyringsuttale til Fylkesplan Per post: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Dette dokumentet er å finne på: For meir informasjon: Ass. fylkesplansjef Heidi-Iren Wedlog Olsen, tlf E-post: poa@mrfylke.no 2 Side 73

74 Innleiing Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, er ein av dei prioriterte planane i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi (RPS) har som over-ordna mål å styrkje fylket sin attraktivitet og medverke til vekst og utvikling, livskvalitet og folkehelse. Fylkesplan skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremje regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Fylkesplan gir eit sett av overordna mål for utviklinga i fylket. Vi skil mellom hovudmål og resultatmål. Medan hovudmåla har eit perspektiv på 8-12 år, skal resultamåla realiserast i planperioden.vi har mange gode ønskjer for framtida, og prioriteringa mellom desse vil kome fram og bli konkretisert i handlingsprogramma som vil følgje planen. Vi vil utvikle måleindikatorar for å måle grad av realisering ved planperiodens slutt. Satsingsområda er kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Attraktivitet, inkludering og rekruttering er sentrale nøkkelord som går att i desse satsingsområda. Satsingane er eit svar på dei sentrale utfordringane innanfor områda folk, næring og trivsel som er løfta fram i RPS, kapittel 4 ( og i planprogrammet til fylkesplanen ( Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dei seks er: barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Gjennomføring av planen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Statlege etatar på regionalt nivå, kommunane, næringslivet, interesseorganisasjonar, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og andre må vere med for å realisere måla i planen. 3 Side 74

75 Figur 1: Illustrasjon av struktur i Fylkesplan Figur 2: Planprosess - frå Regional planstrategi til Fylkesplan Side 75

76 Mål og rammer for planlegginga Organisering Fylkesutvalet er planutval og har vore politisk ansvarleg for planarbeidet.det har vore ei eiga prosjektgruppe for planarbeidet. Gruppa har medlemmar frå avdelingane kultur, utdanning, samferdsel, regional- og næring, samt administrasjonsavdelinga og plan- og analyseavdelinga. Plan- og analyseavdelinga har hatt prosjektleiaransvaret. Medverknad i planprosessen Arbeidet har vore gjenstand for diskusjon og dialog med kommunar, regionale statsetatar og andre aktørar i regionen. Mellom anna: Fire regionale møte med kulturlivet, mars 2012 Ungdomspanelet, april 2012 Partnarskapen for verdiskaping, juni 2012 Fylkesplanseminar, juni 2012 Nasjonale og regionale rammer for planen I planprogram for fylkesplan er det gjort greie for sentrale nasjonale og regionale rammer for planarbeidet (U-106/12, Inn under regionale rammer og føringar ligg mellom anna: Lover og forskrifter Stortingsmeldingar og NOU Regional planstrategi og regionale planar elles Rikspolitiske retningsliner og rundskriv (U-106/12, planprogram, side 2-4,14-15) Høyringsprosess Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal er utarbeidd med heimel i plan- og bygningslova 8-1 og prosessreglane i kapittel 8. Planarbeidet starta opp med eit planprogram som vart lagt ut til høyring av fylkesutvalet i sak U-19/12, og kunngjort i avisene Kommunar, regionale statsetatar og andre partar planarbeidet rører ved vart dessutan varsla om dette i brev datert Planprogrammet vart endeleg fastsett i sak U-106/12, Planutkastet vart lagt ut til høyring i sak U-123/12, Høyringsfrist er sett til I høyringsperioden vil planutkastet bli drøfta i følgjande fora: Regionalt planforum, Rådmannsmøte, Plannettverkmøte, inntil tre stykk i september. Invitasjon til å kome med innspel på planen vil gå breitt ut. Plandokumentet sin rettsverknad Etter plan- og bygningsloven skal regionale planar leggjast til grunn for regionale organs verksemd og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen, pbl Mål for planarbeidet Fylkesplan skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal tene som arena for dialog og samhandling for å fremje regional utvikling i fylket. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, næringsliv, institusjonar og organisasjonar i fylket eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å vere ein tydeleg regional medspelar. Følgjande prinsipp skal liggje til grunn for planarbeidet (U-106/12): Høg grad av medverknad Høg grad av konsensus Detaljgraden skal vere tenleg (jf. planprogrammet s. 4) 5 Side 76

77 Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette styrkjer fylkeskommunen si evne til å ta eit heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunane, regional stat og andre aktørar i fylket. Dei seks perspektiva er: barn og unge, universell utforming, folkehelse, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Folketalsauken i fylket dei siste fem åra har vore stor. Den viktigaste årsaka til dette er innvandringa frå utlandet. Samtidig endrar den demografiske samansetjinga seg. Dei siste 20 år har vi sett ei utvikling kor det blir stadig færre barn og unge i befolkninga, både i absolutte og relative tal. Folketalsframskrivingar indikerer at utviklinga vil halde fram. Dette kopla saman med at stadig fleire barn blir fødde og veks opp i meir sentrale strøk av landet, representanter ei stor utfordring for den framtidig busetting i Møre og Romsdal. Gode nærmiljø og moglegheiter til fritidsaktivitetar er naudsynte for å sikre barn og unge gode levekår, utviklingsmoglegheiter og trygge oppvekstmiljø. UNG-undersøkinga (2007) viser at det er ein tydeleg samanheng mellom det å trivast i kommunen sin og ønsket om å busette seg i Møre og Romsdal i framtida. Dess høgare trivsel, dess større er trua på at ein vil busette seg i fylket om år. Levealderen aukar. Dette heng saman med redusert dødelegheit og låge dødstal blant spedbarn. Delen eldre aukar, og framskrivingar antydar ein auke i aldersgruppa 70 år og eldre fram mot Dette må få stor innverknad på korleis vi planlegg tenestetilbod, bustader og infrastruktur, stader og byar. Føremålet med universell utforming er å auke mennesket sine moglegheiter for samfunnsdeltaking, der ein ønskjer å lage produkt, tenester, kommunikasjonsmidlar og bygde omgjevnader tilgjengelege og inkluderande for alle. Omgrepet universell utforming tek utgangspunkt i heile befolkninga. Planlegging og vedtak skal sikre openheit, føreseielegheit og medverknad for alle berørte interesser og styresmakter. Universell utforming skal ivaretakast i planlegginga og vere eit førande prinsipp for korleis våre fysiske omgjevnader blir utforma. Eit universelt utforma samfunn vil gje gode moglegheiter til utvikling og utfalding for alle. Den norske befolkninga sett under eitt, er blant dei minst fysisk aktive i Europa, og utviklinga går i negativ retning. Tilrettelegging for friluftsliv, leik, rekreasjon og auka fysisk aktivitet, saman med auka fokus på inkluderande møteplassar i det offentlege og frivillige rom, kan førebygge helseplager og sjukdom i alle aldersgrupper i befolkninga. Andre sentrale stikkord i folkehelsearbeidet er kosthald, psykisk helse, rus og tobakk. Yrkesaktiviteten blant norske kvinner er svært høg samanlikna med dei fleste vestlege land utanfor Norden. Samtidig har Noreg ein av dei mest kjønnsdelte arbeidsmarknadane i Europa. Dette er svært tydeleg i Møre og Romsdal, kor arbeidsmarknaden og næringsstrukturen speglar ein næringsstruktur prega av produksjonsnæringar. Arbeidsmarknaden er klart kjønnsdelt og det er eit tydelig kjønnsskilje i arbeidstid og løn. Likestilling i utdanning er også viktig. Undersøkingar nasjonalt viser at val av utdanning og yrke har klar samanheng med kjønn. Skilnadane får konsekvensar for framtidig utdanningsval og rekruttering til arbeidslivet. Likestilling av funksjonshemma er ei anna sentral utfordring, særleg i høve til arbeid. Trass brei politisk semje, er avstandane mellom ideal og realitet stor. Uavhengig av konjunkturar og samfunnet sitt behov for arbeidskraft, har delen av funksjonshemma som er i arbeid vore like låg. Det er stor innvandring til Møre og Romsdal. Dette er i første rekke arbeidsinnvandring. Ikkje noko anna fylke har så stor sysselsetting blant innvandrarane som Møre og Romsdal. Mange av kommunane i fylket arbeider for å snu trenden med fråflytting og forgubbing. Inkludering av innvandrarane i arbeidsliv og samfunnsliv vil derfor vere viktig for vidare utvikling av fylket. 6 Side 77

78 Utviklinga i Møre og Romsdal blir i aukande grad påverka av internasjonale tilhøve og avtalar. Arbeidsinnvandringa er m.a. ein konsekvens av EØS-avtalen. Fylkeskommunen har ei rolle som tilretteleggar for eit sterkt internasjonalt retta næringsliv i fylket. Fylkeskommunen sitt medlemskap i Nordsjøkommisjonen gir vår region ein kanal til å påverke EU i mellom anna marine og maritime spørsmål og i transportspørsmål. Deltaking i ulike internasjonale prosjekt gir positive bidrag til utviklingsarbeidet i mange sektorar i fylket. Samstundes er utvekslingsprogram for ungdom, elevar, studentar og lærarar, og deltaking i ulike nettverk viktige for å gi unge og vaksne i regionane høve til å dele erfaringar og lære av kvarandre. Natur- og kulturlandskapet i Møre og Romsdal er ein viktig ressurs for regional utvikling, og ein viktig faktor og ramme for sysselsetting, verdiskaping, busetnad og rekreasjon. Ein berekraftig arealpolitikk som tek omsyn til naturmangfaldet vil vere eit viktig verkemiddel for vidare utvikling i fylket. Økonomisk vekst er ein av dei viktigaste drivarane for areal- og energibruk. Alle avgjersler om lokalisering og utforming av næringsverksemd, bustader og infrastruktur vil påverke natur, energiforbruk og utslepp i lang tid framover. Klimaendringane vil setje samfunnet vårt på prøve, og det er viktig at vi både førebur oss på endringane og gjer vårt beste for å redusere omfanget av dei. Derfor har Noreg som mål å bli karbonnøytralt innan For å nå dette målet må alle bidra til eit endra forbruksmønster. Barn og unge skal skape framtidas samfunn, og skulen har ei viktig rolle i dette arbeidet. Samstundes må både det offentlege og næringslivet medverke til at nye klimavenlege haldningar og teknologiske løysingar får gode rammevilkår allereie i dagens samfunn. Resultatmål Legge til rette for lokal identitet, trivsel og framtidig bulyst, ved at barn og unge si deltaking og innverknad på eige oppvekstmiljø skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for ferdsel, bruk og deltaking for alle, ved at universell utforming skal vere eit viktig vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for ein inkluderande, sunn og aktiv livsstil, der folkehelse skal vere eit viktig vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for like og reelle valmoglegheiter innanfor utdanning og arbeidsliv, der effektar for kjønn, funksjonsevne og etnisitet skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for berekraftig arealbruk og samfunnsutvikling, der miljø- og klimaomsyn skal vere viktige vurderingskriterium i alle planar og tiltak. Legge til rette for aktiv deltaking i internasjonale organisasjonar og i internasjonalt prosjektsamarbeid på prioriterte område for å styrke rammevilkåra for regionalt næringsliv, kommunar og organisasjonar. 7 Side 78

79 Satsingsområde Kultur HOVUDMÅL Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. foto: Knut Bry 8 Side 79

80 Kunst og kultur har eigenverdi, men kan også vere eit middel for å nå andre mål. Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultur er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn for næringsutvikling, verdiskaping og busetjing. Det er uråd å tenkje seg kulturaktivitet utan frivillig engasjement. Frivillig engasjement og innsatsen blir i stor grad teke for gitt, og det er ei utfordring for det offentlege å skape gode rammevilkår for frivillig sektor. Dette er sjølve føresetnaden for fylket sitt kulturliv. Det er også eit stort potensiale for utvikling i frivillig sektor når det gjeld berekraft, kompetanse og inkludering. Kulturformidling i Møre og Romsdal involverer mange partar frå profesjonell og frivillig verksemd. Fylket sine kulturinstitusjonar, fagfolk i kommunane, frie kunstnarar og kulturskulane er døme på det profesjonelle kulturlivet. Kor, korps, historielag, alle dei frivillige festvalarbeidarane og eit breitt spekter av frivillige organisasjonar ivaretek og utviklar store delar av kulturaktivitetane i fylket. Eit godt samarbeid mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet er avgjerande. I den nye folkehelselova har fylkeskommunen fått eit tydelig ansvar for å vere ein regional utviklar som betrar helsa til innbyggarane. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet spelar ei viktig rolle for innbyggarane si helse, og på desse områda er det store moglegheiter for utvikling. Uorganisert aktivitet og friluftsliv er viktige innsatsområde i folkehelsearbeidet. Utvikling og marknadsføring av turstiar har eit stort potensiale, t.d. i høve folkehelse og reiseliv. Kulturminne står sentralt når det gjeld å byggje identitet, skape attraktivitet og som grunnlag for næringsutvikling. Kommunane spelar ei sentral rolle for å ivareta desse og bevare dei, jf. også det nasjonale kulturløftet. Riksantikvaren vil gi økonomisk stønad til kulturvernplaner, slik at slik at flest mogleg kommunar kan utarbeide eigne kulturvernplaner. Her vil registreringar og bruk av stå sentralt. Bearbeiding av kulturhistorisk materiale vil vere viktig ved formidling av ny kunnskap, særleg i høve til skuleverket. Digitalisering av kjeldemateriale vil vere eit viktig innsatsområde for å sikre og formidle kulturarven vår. Biblioteka spelar ei viktig rolle i samfunnet både som formidlar av kunnskap og kultur, men også som møteplass, og ein stad for oppleving. Folkebiblioteka har tilbod til alle, fungerer som ein viktig inkluderingsarena i kommunane, og er sentrale aktørar i formidling av kulturarven lokalt. Utfordringane ligg i å gjere alle folkebibliotek i stand til å ta denne samfunnsrolla. Nye nasjonale føringar peikar på meir forpliktande samarbeid mellom kommunar for å løyse utfordringar, og det er behov for å ta samordnande grep for å styrke bibliotekutviklinga i Møre og Romsdal. Kulturnæringane er i vekst og har eit stort utviklingspotensiale i Møre og Romsdal. Vi ønskjer fleire kulturnæringsarbeidsplassar, auka overlevingsgrad i eksisterande bedrifter og auka innovasjonstakt i skjeringspunktet mellom tradisjonelle næringar og kulturnæringane. Kulturfeltet har stort potensiale i eit interkommunalt perspektiv og for partnarskap i regional samanheng. Kulturaktivitet, deltaking og oppleving i perspektiv av likeverd og inkludering for den einskilde, må stå i sentrum. Det er avgjerande at frivillige, næringsliv, kommunar, fylkeskommune og stat samarbeider for å utvikle og styrkje infrastrukturen med kompetanse, tilrettelegging og utbygging. Resultatmål Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn. Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle. Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftslivsaktivitetar. Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven. Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). 9 Side 80

81 Satsingsområde Kompetanse HOVUDMÅL Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivå og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. foto: Romsdal vgs 10 Side 81

82 Arbeidslivet og krav til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med arbeidslivet sitt behov. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet er det viktig å etablere eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa i fylket ei karriereløype. Med virkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving, karrieredagar kan ungdommen få innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad, treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire menn. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i yrkeslivet så fort som mogleg. Det vil og vere viktig å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga for både unge og vaksne i eit livslangt perspektiv. Gjennom konseptet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunene synleggjere moglegheitene for både utdanning og ein framtidig karriere. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, næringsliv, offentleg- og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og med arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar og studentar på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. Ei utfordring er og at ein stor del av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Med det nasjonale prosjektet NyGIV er målsettinga at fleire ungdommar fullfører vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 % av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010 ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skuleigarar og arbeidsliv. Resultatmål I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane betre overgangen mellom skulenivå og overgangen frå skule til arbeidsliv. Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val om utdanning, yrke og karriere, gjennom ei kvalitativ god yrkesog utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Elevar i ungdoms- og vidaregåande skule skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga. Ein skal legge vekt på entreprenørskapshaldningar og læremetodar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt Entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal ein arbeide for at fleire elevar og lærlingar skal få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. 11 Side 82

83 Satsingsområde Verdiskaping HOVUDMÅL Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. foto: Romsdal vgs 12 Side 83

84 Næringslivet i Møre og Romsdal er viktig for Noreg. Som eit av dei største eksportfylka i landet har vi klart oss godt grunna dei ressursbaserte næringane og den industrielle produksjonen som er bygd på erfaringsbasert kunnskap, lokale nettverk og realkompetanse. Næringslivet er på kunnskapsvandring og bedriftene leverer i langt sterkare grad kunnskapsbasert produksjon og tenesteyting. Rekruttering av arbeidskraft med høg kompetanse er derfor ei sentral utfordring for verdiskapinga i regionen. Ein stadig større del av verdas befolkning bur i by. Dagens sentraliserings- og urbaniseringstrendar er meir eit resultat av personlege preferansar enn nødvendige val. For å tiltrekke oss nok arbeidskraft med høg kompetanse, må vi utvikle attraktive lokalsamfunn med urbane kvalitetar og gjere oss meir synlege. Ålesund, Molde og Kristiansund har ei viktig rolle som motorar i regionen. Næringane i fylket har ulike utfordringar, og med mange næringar retta inn mot den internasjonale marknaden, er vi sårbare i tider med finansiell uro. Konkurransesituasjonen for eksportbedriftene krev kontinuerleg arbeid med innovasjon. Vårt fortrinn ligg i dei sterke klyngene, særleg innan petroleum, maritim og marin næring, der koplinga er tett mellom bedrifter og kunnskapsmiljø. Vi må legge til rette for å utvikle kunnskapsmiljøa og styrke samspelet mellom desse. Petroleumsnæringa er ei sterk drivkraft for næringsutviklinga i fylket; i maritim næring, leverandørindustri, gjennom ilandføring av gass, basefunksjonar, service og vedlikehald. Vi skal arbeide for rammevilkår og utvikling av petroleumsressursane på ein måte som styrkar verdiskapinga i Møre og Romsdal. Vi er det største sjømatfylket i landet og næringane fiskeri, havbruk og biomarin er sterke. Det er likevel ei utfordring å få større verdiar ut av kvar fisk. Vi må legge til rette for innovasjon, sterkare posisjonering i marknaden, styrke kompetansemiljøa og infrastrukturen. Næringar som møbel og reiseliv er sårbare for konjunkturendringar og er avhengige av sine internasjonalt kjende flaggskip. Møbelbransjen er sterk på produktinnovasjon, men innovasjon i forretningsmodellar vil bli viktig framover. For utvikling av og rekruttering til reiselivsnæringa, treng vi fleire kommersielle opplevingstilbod, betre infrastruktur og målretta marknadskommunikasjon. Havbruk, kraftbasert prosessindustri og landbruk er næringar som treng langsiktig tilgang på naturressursar. Det er viktig å sikre krafttilgang og areal som kan gje grunnlag for berekraftig vekst. Dynamiske regionar er prega av sterke kompetansemiljø, nyskaping og entreprenørskap. For å stimulere til innovasjon og fornye etablert næringsliv, er det viktig å utvikle entreprenørskapshaldningar gjennom heile utdannings-løpet, samt leggje til rette for nyetableringar. Dette vil skape større breidde i arbeidsmarknaden. Ein effektiv offentleg sektor kan vere eit konkurransefortrinn for ein region. Det vil vere viktig å mobilisere sektoren til systematisk innovasjons- og FoU-arbeid i utviklinga av sine tenester. Resultatmål Sentrum av byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Næringsklyngene innan marin-,maritim-, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. 13 Side 84

85 Satsingsområde Samferdsel HOVUDMÅL Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids- og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. foto: Øivind Leren 14 Side 85

86 Samferdsel er viktig for å skape utvikling i samfunnet. Næringslivet treng effektivitet og føreseieleg tilbod for forretningsreiser og i godstransport. Alle må kunne ferdast på ein trygg måte, anten det er til fots, på sykkel, med bil, båt eller buss. Auka etterspurnad etter fritids- og feriereiser krev også gode transportløysingar, både på lange og korte avstandar. Befolkninga veks, og det gjer også økonomien og den enkelte si inntekt. Dette har gitt ein kraftig auke i etterspurnaden etter transport. Talet på reiser er firedobla sidan 1965, og reisene er i snitt fire gonger så lange. Mange av dei korte reisene skjer i og til byar og tettstader. Dette gjev utfordringar både i høve til kapasitet, miljø og klima. Kollektivtransporten er ei miljøvennleg transportform for framtida. Kollektivdelen av alle reiser i Møre og Romsdal er på knappe fire prosent, noko høgare i byane. Spesielt i byane er det stor trafikkmengd og stort press på areal. Vi må utvikle gode kollektivløysingar som er så attraktivt og tilgjengeleg at fleire vel kollektive løysingar, samt legge til rette for sykling og gåing. Manglande vedlikehald av vegnettet i fylket, over lang tid, er ei av dei størte utfordringane i transportsystemet. Pr er forfallet på bruer, tunnelar og ferjekaier rekna ut til 3,1 mrd. kr. Det er behov for store investeringar for å løyse ut vegprosjekt som vil kunne ha stor effekt på utviklinga av arbeids-, bu- og serviceregionar. Vi må arbeide for å auke dei statlege overføringane, samt prioritere riktig, slik at midlane får best effekt. Miljø- og klimautfordringane knytt til transportsystemet er òg store. I tillegg til å utvikle gode kollektivløysingar, kan det ligge moglegheiter i å få meir gods over på sjø. For å ferdast i Møre og Romsdal er ein avhengig av fylkesveg- og riksvegferjesambanda. Desse er barrierar i høve til flyt og framkome i trafikken, pga. gamalt ferjemateriell, nedslitne ferjekaier og dårleg regularitet og kapasitet. Trafikkauken er større enn venta og dette gir ventetid, attståande bilar og stengde samband. Null skadde og drepne i trafikken er sentralt i arbeidet med trafikktrygging. Frå 1970-talet har tal drepne i trafikken og dei alvorligaste ulykkene blitt kraftig redusert. For å sikre at trenden held fram, må vi arbeide med haldningane i risikogrupper og legge til rette for m.a. å hindre møteulukker, utforkøyring og påkøyring av mjuke trafikkantar. Trygging av farleier på sjø er ei anna sentral utfordring, fordi sjø-transporten har behov for effektivitet og godt framkome og fordi ulykker på sjø ofte har store miljøkonsekvensar. Ulike typar ras er òg ein faktor som trugar tryggleiken når vi ferdast i fylket. Ei stor utfordring er gapet mellom store behov og ønske og stramme økonomiske rammer. For å få til ei forsvarleg utbyggingstakt, må det tenkast nytt om finansiering av ny infrastruktur. Vi må nytte moglegheitene som ligg i kombinasjonar av statlege midlar, brukarfinansiering, private midlar og ulike modellar for lånefinansiering m.m. Måla under gjeld for perioden Resultatmål I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivdelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids- og serviceregionar. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. Tal drepne og skadde i trafikken skal reduserast til eit minimum, og andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. 15 Side 86

87 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon E-post: Utarbeidd av Møre og Romsdal fylkeskommune, plan- og analyseavdelinga Førtrykk: Info.seksjonen Førtrykk: infoseksjonen/cst eks Foto på framsida: Håvard Myklebust 16 Side 87

88 Page 1 of 1 Fra: Heidi-Iren Wedlog Olsen [Heidi-Iren.Wedlog.Olsen@mrfylke.no] Sendt: 29. august :47 Til: post@aukra.kommune.no; postmottak@aure.kommune.no; post@averoy.kommune.no; postmottak@eide.kommune.no; postmottak@frana.kommune.no; post@giske.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; post@halsa.kommune.no; postmottak@haram.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; postmottak@midsund.kommune.no; postmottak@molde.kommune.no; postmottak@nesset.kommune.no; post@norddal.kommune.no; post@rauma.kommune.no; post@rindal.kommune.no; sande.kommune@sande-mr.kommune.no; post@sandoy.kommune.no; postmottak@skodje.kommune.no; postmottak@smola.kommune.no; postmottak@stordal.kommune.no; post@stranda.kommune.no; post@sula.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; postmottak@sykkylven.kommune.no; postmottak@tingvoll.kommune.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; postmottak; postmottak@volda.kommune.no; post@orskog.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; postmottak@alesund.kommune.no Kopi: postmottak@fmmr.no; postmottak@fiskeridir.no; rv@nve.no; rm@nve.no; firmapostmidt@vegvesen.no; midtnorge@kystverket.no; post@avinor.no; moere.bdr@kirken.no; postmottak@jbv.no; postmottak.em@statsbygg.no Emne: Fylkesplan invitasjon til høyring Fylkesutvalet i Møre og Romsdal la den Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal til høyring, jf. Sak U-123/12. Høyringsfrist er 26.oktober Vi har sendt kommunane og andre andre høyringspartar planforslaget, planomtale og eit følgjebrev. I følgjebrevet gir vi litt mostridande signal. Under overskrifta Vidare handsaming av planen skal det stå: "Etter høyringsperioden skal planen leggast fram for vedtak i fylkestinget i desember Planframlegget er tilgjengeleg på " Eg ber om at denne eposten blir journalført saman med postsendinga frå oss og at ansvarlege sakshandsamarar får kopi av denne e-posten. Helsing Heidi-Iren Wedlog Olsen Assisterande fylkesplansjef Plan- og analyseavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, 6404 Molde Epost: heidi-iren.wedlog.olsen@mrfylke.no tlf / mobil file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2012\08\29\96544.htm Side

89 VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Notat Til: Jarle Løvik Vår ref. Saksbehandler / tittel Dato 16995/2012 Odd Jarle Talberg seniorrådgivar Fylkesplanuttale frå kulturansvarleg Planfagleg innspel: Finn og bli ved din lest! 1. Det er populært hos mange når fylkesordføraren kan presentere ein fylkesplan på så få sider. Men fylkesplanen grip også inn i kommuneplanlegginga og inneheld ambisiøse ord som overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig. Fylkesplanen har ei god innleiing i avsnittet om det gjennomgåande perspektivet, men vidare er fylkesplanframlegget utilfredsstillande med tanke på den offentlege, institusjonelle planklårgjeringa. Kva er dei konkrete, statlege styringssignala / satsingsområda for fylkeskommunen si verksemd innan, kultur, utdanning, næringsutvikling og samferdsel for perioden ? Korleis følgjer fylkesplanen opp desse statlege måla og styringssignala for perioden? Planfagleg vil ei slik tilnærming vere meir krevjande enn 15 siders lesing, men samstundes ville fylkesplanen då også i større grad tydeleg gjere kva planutfordringar fylkeskommunen og kommunane står overfor. Med styringssignala frå ein kanskje fagleg nødvendig, men svært fragmentert stat. Kommunane og fylkeskommunen har ulike oppdrag å utføre!! Begge forvaltningsnivå treng ulike fagfolk, stillingar og planar, men nettopp ikkje, bygd på den same fagfragmenterte tenesteproduksjonen. 2. Kulturfagleg innspel: Kultur er også kompetanse og verdiskaping. Side 9 i fylkesplanen omhandlar resultatmål innan kultur. Kulturansvarleg i Vestnes kommune får assosiasjonar til dagdrøymeri frå skrivebord langt vekke frå realitetane, når fylkesplanen slår fast at kulturnæringane og kulturnæringsarbeidsplassane rundt om i kommunane i Møre og Romsdal har eit stort vekst og utviklingspotensiale i skjeringspunktet mellom tradisjonelle næringar og kulturnæringar. På fylkeskulturkonferansen i 2012 fekk vi høyre at kulturnæringsarbeidsplassar i denne samanheng ikkje gjeld stillingar i offentleg verksemd. Nei vel?. Og kor mykje statlege pengar brukar Stortinget kvart år på privat kulturnæringsutvikling frå ulike departement og direktorat? Om eg/min kommune fekk vere med å konkurrere om å skape fulltids kulturarbeidsplassar i Møre og Romsdal, saman med t.d. privat reiselivsnæring, ville eg/vi sjølvsagt sjå på både private, frivillige ressursar, OG dei offentlege stillingsressursane som vi måtta ha å spele på. Men, realiteten er at min kommune nyleg skar mange årsverk frå den lokale kulturskulen, samstundes som bibliotek, museum og bygdebokskriving faktisk har svært, svært knappe ressursar Vetnes kommune, Odd Jarle Talberg Kulturansvarleg og kontaktperson for friluftsliv Side 89