Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 2011/280 Saksbehandlar: Helene Brendeløkken Dato: Busetting av flyktningar 2012/2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune har ikkje kapasitet til å busette flyktningar i 2012, men vil gjere ny vurdering i SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Viser til brevet frå IMDI datert med tittel: Det er behov for flere kommuneplasser for flyktninger i 2012, og IMDi anmoder Vestnes kommune om å bosette 5 flyktninger i Det er behov for kommuneplasser for flyktninger i 2013, og IMDi anmoder Vestnes kommune om å bosette 15 flyktninger i Tallene for anmodning for 2012 og 2013 for Vestnes kommune er fremkommet i samarbeid med KS. IMDi bed om svar innan 14. september, både på anmodning for 2012 og for Søknad om busetting Personar som har fått opphaldsløyve etter søknad om asyl/ beskyttelse og overføringsflyktningar, blir busett som hovudregel etter avtale med kommunane. IMDI har ansvaret for å finne eigna busettingskommune for den enkelte flyktning. Busetting av flyktningar er ein permanent kommunal oppgåve. Talet som skal busettast varierer frå år til år. Busettingsarbeidet skal som for andre kommunale oppgåver, inn i faste og planlagte former, basert på fleirårige vedtak og plantal (sitat frå anmodingsbrevet).

2 Kvar kommune gjer vedtak om ein ønskjer å ta i mot flyktningar og evt kor mange flyktningar kommunen ønskjer å busette. Det busettingsførebuande arbeidet som m.a. består av ei kartlegging av den enkelte person sine behov, evner og kvalifikasjonar som er relevant for permanent busetting i ein kommune, blir utført av ein busettingskonsulent på asylmottaket. Den skal bidra til at den enkelte flyktningen skal bli sjølvhjelpt så raskt som mulig etter busetting. Kommunen behandlar kvar søknad individuelt i samarbeid med IMDI. Familiegjenforente haldast utanfor vedtaket. Nasjonalt utval for mottak og busetting anbefalar kommunane om å planleggje for familiegjenforente i tillegg til dei kommunene anmodast om å busette. Busette flyktningar har rett til å få gjenforening med sin familie. Pliktar i kommunen i samband med busetting Kommunen må ha eit tilpassa tenestetilbod, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jfr. Lov om Introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). Formålet med lova er å styrkje nyankomne innvandrarar sine muligheiter for deltaking i yrkes- og samfunnsliv og bidra til økonomisk sjølvstende. Lova inneber rett og plikt til deltaking i introduksjonsprogram som kvalifiserer for arbeidslivet/ vidare utdanning og rett og plikt til deltaking i norskopplæring med samfunnskunnskap. Konkret vil det seie at kvar flyktning skal tilbydast eit program som består av arbeidstrening, norskopplæring og evt andre aktivitetar/ sysselsetting som førebuing til vidare opplæring og tilknyting til yrkeslivet. Flyktningen er pliktig til å møte på dei aktivitetar som programmet legg opp til, og blir trekt i stønaden dersom dei ikkje møter opp. Kva som er gyldig fråver og reglar for permisjon, er nøye definert i lova, og i høve kvar enkelt flykting skal registreringane skje i NIR det nasjonale introduksjonsregisteret. Introduksjonsprogrammet skal vare i inntil 2 år, men for deltakarar som kjem i ordinært arbeid eller over i vidare utdanning tidlegare, kan programmet avsluttast før. For dei som har ingen eller svak skulebakgrunn, kan det vere behov for å utvide programmet ut over 2 år. Tilskota blir uansett utbetalt over 5 år for kvar person. Målet er raskast mogleg sjølvstende i yrkes- og samfunnsliv, samt økonomisk sjølvstende. Økonomiske tilskot og virkemiddel Tilskot til kommunane for å dekkje dei kommunale tenestene blir overført pr person etter faste satsar, sjå nedanfor. Tilskot til norsk og samfunnskunnskap kjem i tillegg som eigne tilskot pr capita til innvandrarar med rett og plikt. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønadar fordrar samordning av tiltak og tenester mellom nav og kommunen. Kommunen har hovudansvar for å samordne eit individuelt tilrettelagt program for den enkelte og målrette ordningar og tiltak for kvalifisering av den enkelte. Koordineringsansvaret er med andre ord, lagt til kommunen. Kommunane mottar ulike tilskot frå staten for å dekke kommunale utgifter som følgjer av busetting av flyktningar: Det utbetalast integreringstilskot til kommunane for kvar busett person, for å dekke utgifter til busetting og integrering. Integreringstilskotet utbetalast over fem år. Einslege mindreårige flyktningar utløyser ekstra tilskot. Det gjør også flyktningar med alvorlege funksjonshemmingar og åtferdsvanskar Satsar i 2012: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats

3 År-1 (2012) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2011) kr År-3 (2010) kr År-4 (2009) kr År-5 (2008) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige kr mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Integreringstilskotet skal bidra til at kommunane gjennomfører eit planmessig og aktivt busettings- og integreringsarbeid med sikte på at de busette skal komme seg i jobb og greie seg sjølv. Tilskotet skal dekkje kommunane sine gjennomsnittlige utgifter ved busetting og integrering i busettingsåret og de fire neste årene. IMDI sin busettingskalkulator (sjå imdi.no) vurderer inntekter og utgifter ved busetting av flyktningar, og konkluderer med ein økonomisk konsekvens for kommunane. Ved busetting av 5 flyktningar er økonomisk konsekvens rekna til ,-kr i gevinst for kommunen etter 5 år. Ved busetting av 15 flyktningar er økonomisk gevinst rekna til ,-kr etter 5 år. Tala er utrekna på grunnlag av KOSTRA-tal og i samarbeid med KS og Beregningsutvalget. Inntektene er sett låge, dei kan fort bli høgare dersom kommunen driv kostnadseffektivt. Integreringstilskotet skal saman med bl.a. tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrere (kap. 822, post 60), finansiere kommunanes gjennomsnittlige utgifter til introduksjonsordninga for nyankomne innvandrarar. Integreringstilskotet skal dekkje kommunanes gjennomsnittlige utgifter i busettingsåret og de fire påfølgjande åra til m.a. innvandrar- og flyktningkontortenester, bustad- og bustadadministrasjonstenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortenester, sosialhjelp, barneverntenester, tolketenester, barnehagetenester, helsetenester, kultur- og ungdomstiltak. Tilskotet blir utbetalt uavhengig av kva for behov den enkelte flyktningen måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging i kommunen. Etablering av bustader Det er ikkje sett ein standard for korleis husvære til flyktningar skal vere utforma. I høve einslege vaksne frå same språkgruppe, er det mange kommunar som opprettar bukollektiv der fleire bur saman på eigne rom med m.a. felles kjøkken, stue, bad. Tilbakemeldingane er at for mange er det ein god situasjon å bu saman med andre frå same språkgruppe ein periode ved etablering/ busetting i kommunen. Neste skritt kan vere etablering i hybelhus. Asylmottaka informerer om ulike standardar på husvære i busettingssamtalen. Samstundes må kommunane førebu seg på familiegjenforening, sjå ovanfor. Det er behov for ei samla vurdering i høve tilgjengelege bustader med ulike standard før kommunen kan konkludere i høve IMDI si anmodning.

4 Vurdering overskriftene er henta frå IMDI sine nettsider om busetting: Kommunen må ha eit tilpassa tenestetilbod, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til dei som blir busett slik at dei kan kvalifisere seg for yrkes- og samfunnsliv og/eller vidare utdanning : Vestnes kommune har eit godt system for mottak og oppfølging av innvandrarar når det gjeld opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Ingen innvandrarar har så langt blitt tilbydd introduksjonsprogram, så system for det arbeidet må byggast opp før ein kan busette flyktningar. Ved evt. busetting vil ein ha behov for ein flyktningkonsulent som i nært samarbeid med norskopplæringa, utarbeider introduksjonsprogram for kvar enkelt, sørgjer for utbetaling av stønadene dei har rett på og følgjer opp integreringsprosessen i etterkant av sjølve busettinga. Dersom Vestnes kommune buset flyktningar, vil søkjarane kome frå Vestnes mottak. Det vil då vere personar som på ulike vis allereie er godt kjent i lokalsamfunnet, så mye av den jobben som ein rein busettingskommune har i høve Bli kjent -prosjekt og integrering, vil allereie vere godt i gang. I dei fleste busettingskommunane blir flyktningkonsulenten tilsett i tilknyting til nav då det ofte blir behov for samordning av ulike stønader. NIR-systemet: Kvalifiseringstiltak som inngår i introduksjonsprogrammet til ein deltakar, skal registrerast i NIR det nasjonale introduksjonsregisteret. NIR lagrar historikk over alle tiltak ein deltakar har gjennomført, noe som gir kommunen god oversikt og data til bruk i evaluering. Vestnes kommune har fleire superbrukarar i NIR då deltaking i norsk og samfunnskunnskap har vore registrert i det systemet i fleire år. Kompetansen som er bygd opp, kjem til nytte i oppbygging av ein evt flyktningteneste. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en betydelig ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifikasjonsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger : Næringslivet i Vestnes har behov for meir arbeidskraft, og mange innvandrarar blir rekruttert inn for å stette behovet. Noen etablerer seg etterkvar med familie i kommunen, men mange kjem og dreg avhengig av tilgang på arbeid. Flyktningane som etablerer seg kan bli meir stabile på grunn av at kommunen får statleg finansiering for å hjelpe dei i gang og kvalifisere dei for yrkes- og samfunnslivet samt oppnå økonomisk sjølvstende så raskt som mulig. Gjennom introduksjonsprogrammet kan ein i nært samarbeid med næringslivet, skreddarsy oppbygging av kompetanse som næringslivet i Vestnes kommune har behov for. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men ganske mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene : Etablering av fleire barnefamiliar kan vere ei utfordring i høve barnehageplass, skuletilbod, m.m. Samstundes gir auka barnetal høgare rammetilskot. Kvart barn i førskulealder har elles med eit eingongsbeløp til etablering av barnehageplass, det har også eldre flyktningar. Skuletilskot følgjer med kvart barn i grunnskulealder, sjå ovanfor punktet om tilskot. Ei samla vurdering av positive ringverknader samt utfordringar i samband med etablering av barnefamiliar spesielt i høve det kommunale tenestetilbodet, må leggast til grunn før ein kan konkludere i saka. Det er også behov for ei samla vurdering i høve tilgjengelege bustader med ulik standard.

5 IMDi Midt-Norge vil forplikte seg til å gi god oppfølging både til nye bosettingskommuner og kommuner som nå blir anmodet etter å ikke ha mottatt flyktninger de siste årene. Kommunen vil kunne regne med: - fast kontaktperson ved IMDi Midt-Norge - tilsending av startpakke for bosetting med bl.a. informasjon om lover, forskrifter, regler, tilskuddsordninger m.v. - kompetansetilføring - kurstilbud i regi KS for flyktningearbeidere m.fl. - løpende oppdatert informasjon på Ein fast kontaktperson i IMDI vil vere positivt for Vestnes kommune å få då ein gjennom ei slik ordning også kan få raskare svar på utfordringar som ein allereie har i høve asylsøkjarar i tillegg til nye utfordringar vedrørande flyktningar. Mellom anna kan ein slik kontaktperson skaffe kommunen god oversikt over aktuelle tilskotsordningar og hjelpe til slik at ein ser muligheiter for samordning av tenester i høve asylsøkjarar, flyktningar og andre innvandrarar slik at ein kan drive mest mogleg kostnadseffektivt samstundes som ein yter kvalitetsmessig gode tenester til ei samla målgruppe. Særutskrift til: