Uttalelse til oppstartsmelding for marin verneplan - Saltstraumen og Karlsøyvær

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/148 Planutvalget /158 Planutvalget /32 Saltstraumen lokalutvalget Uttalelse til oppstartsmelding for marin verneplan - Saltstraumen og Karlsøyvær Sammendrag Det er mottatt oppstartsmelding til arbeidet med Marin verneplan for kandidatområdene til marin verneplan for Karlsøyvær og Saltstraumen. Det er bedt om innspill på berørte verdier, berørte interesser, avgrensing, valg av vernerestriksjoner og prosess. Saksopplysninger Det er meldt oppstart av arbeidet med marin verneplan med høringsfrist 15.november. På grunn av ønske om politisk behandling, har Bodø kommune fått utsatt høringsfrist til etter planutvalgets møte Formålet oppstartsmeldingen er å invitere til deltakelse i utarbeidingen av konkret planforslag. Kopi av uttalelser fra lokalutvalgene vil ettersendes saken som trykt vedlegg. Bakgrunn Formålet med marin verneplan er å sikre representative, særegne, sårbare og truede marine naturverdier i norske kyst- og havområder. Dette er første gang det utarbeides verneplaner der hovedformålet er sikring av rene marine naturtyper. Planens første fase omfatter 38 områder. Områdene er klarert for oppstart gjennom forvaltningsplanen for norskehavet St.meld. nr. 37 ( ). For Bodø kommune gjelder dette Saltstraumen og Karlsøyvær utenfor Kjerringøy. I forbindelse med tilrådningen: Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge 1995 er det gjennomført en analyse av utbredelsen til de best kjente marine artene. Et rådgivende utvalg utarbeidet på denne bakgrunn en foreløpig tilrådning i 2003 og endelig tilrådning i Utvalget vurderte også muligheter for å kombinere vern og bruk med vektlegging av føre-var-prinsippet, og kom til at slik kombinasjon var mulig for de fleste områdene. Utpekte kandidatområder til marin verneplan omfattes av i dag av Midlertidige retningslinjer for saker som kan berøre kandidatområder for plan for marine beskyttede områder, fastsatt av Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Oljeog energidepartementet den 6. april Disse retningslinjene avløste opprinnelige retningslinjer fra 1995.

2 Restriksjonsnivå og virkninger Hvilket lovverk det er mest aktuelt å bruke for det enkelte område og eventuelt delområde vil bli nærmere utredet i den videre planprosessen. En sentral føring er at vernet ikke skal være strengere enn nødvendig. Aktuelt lovverk vil derfor avhenge av formålet med vernet og hvilke aktiviteter som må reguleres i det enkelte område for å ivareta verneverdiene. Aktuelle lovverk vil være: - Ny Naturmangfoldlov (2009) - Havressursloven - Akvakulturloven - Havne- og farvannsloven Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen. Restriksjonsnivået vil variere mellom de ulike områdene, og vil eksempelvis være noe strengere for Saltstraumen som representerer strømrike lokaliteter enn for Karlsøyvær som representerer åpne havområder. Generelt vil følgende være førende: Aktiviteter og tiltak som vil bli lite eller ikke berørt: - Fiske i de frie vannmassene med passive redskaper med unntak for sensitive områder (koraller) som kan skades ved bruk av garn og line - Bærekraftig høsting av naturlige bestander eller forekomster. - Havbruk utenfor referanseområdene blir vurdert i forhold til verneformålet, men vil i moderat omfang ikke påvirke verneverdiene - Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger - Skipsfart - Kabellegging i mindre omfang Aktiviteter og tiltak som vil bli underlagt restriksjoner: - Havbeite - Nye fiskerier som påvirker bunnen - For Karlsøyvær vil det være aktuelt å utrede restriksjoner på bruk av garn og line i sensitive deler av området med korallrev. - Det vil legges opp til strenge restriksjoner på inngrep i sjøbunnen og plassering av konstruksjoner på bunnen i form av tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, skjellskraping, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser og installasjoner for energiutnytting. Dette gjelder særlig større inngrep som kan påvirke et større område. I liten skala behøver ikke slike konstruksjoner medføre at verneverdiene forringes men dette må nøye vurderes i enkelttilfeller ut fra hensynet til verneverdiene. - For Saltstraumen vil utbygging av tidevannskraft ikke tillates. - For Karlsøyvær vil mindre tiltak i form av utfylling og byggevirksomhet, utslipp av kjølevann og omrøring av vannmasser i mindre omfang kunne tillates. Det er i denne prosessen ikke aktuelt å se på utvidelse av verneområdene. Dette ville evt. forutsette en ny gjennomgang av det kartleggings- og utredningsarbeidet som til nå er gjennomført. Karlsøyvær Karlsøyvær utenfor Kjerringøy er valgt ut som kandidatområde i kategorien åpne kystområder. Planområdet på ca. 191 km 2, se kartvedlegg. Formålet med vernet er å ta vare på det åpne kystområdet med mangfold av naturtyper som er representative for kystområdet, men som også

3 inneholder særegne kvaliteter. Verneverdiene er knyttet til det undersjøiske landskapet med bunnen og bunnorganismene. Det er gjort fiskeribiologiske undersøkelser i Karlsøyfjorden, men den marine flora og fauna er ikke detaljert kartlagt. Området er lite påvirket og forventes å ha et mangfoldig og rikt plante- og dyreliv representativt for disse naturtypene i landsdelen. En større del av kandidatområdet omfattes Karlsøyvær naturreservat og fuglefredningsområde i et 2 km bredt belte rundt naturreservatet. Karlsøyvær ble også opptatt som Ramsar-område i 2002, det vil si våtmarksområde med stor internasjonal verdi. Saltstraumen Saltstraumen er valgt ut som kandidatområde i kategorien strømrike lokaliteter. Planområdet er på ca. 19 km, se kartvedlegg. Saltstraumen er også foreslått som supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Referanseområdene skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Verneverdien utgjøres av den geologiske strukturen og det rike dyrelivet, hvor verneformålet er å ta vare på de spesielle geologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusive forekomster av korallrev og andre grunne spektakulære forekomster av koraller og andre arter. Den sterke strømmen i området vanskeliggjør undersøkelser, og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kan ikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenfor arbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Videre prosess: Prosessen er sentralt styrt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i samarbeid med en direktoratsgruppe bestående av Fiskeridirektoratet, NVE, Kystverket, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, Forsvarsbygg og Hordaland fylkeskommune. Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet har ansvaret for å drive prosessen lokalt, og vil bidra med oppsummering av innspill til oppstartsmeldingene, utarbeidelse av høringsforslag og gjennomfører høring med oppsummering og tilrådning. Det er i løpet av oktober avholdt oppstartsmøter med kommunene og folkemøte i de berørte områdene. Oppstartsmelding skal være sent ut til aktuelle regional og lokale aktører, og berørte grunneiere. Framdrift: Frist for innspill på oppstartsmeldingen er 15.november. Fylkesmannen (FM) og Fiskeridirektoratets regionkontor oppsummerer innspill til oppstartsmelding lokalt og regionalt og oversender saken til DN, frist 15.januar. DN oppsummerer innkomne uttalelser og fastsetter KU-program for aktuelle områder i samarbeid med direktoratsgruppa, og besørger utarbeidelse av KU og høringsforslag med assistanse fra fylkesmennene og Fiskeridirektoratet. Planforslag sendes ut på en bred offentlig høring lokalt, regionalt og sentralt. Det tas sikte på at offentlig høring gjennomføres i Fylkesmennene i samarbeid med Fiskeridirektoratet oppsummerer lokale og regionale høringsuttalelser og gir tilråding til DN. På bakgrunn av høringsuttalelser og tilrådingene fra FM i samarbeid med Fiskeridirektoratet, utarbeider DN i samarbeid med direktoratsgruppen tilråding som sendes Miljøverndepartementet (MD). MD samrår seg med øvrige departementer. Endelig vedtak fattes ved Kongen i statsråd.

4 Ingen konsekvensutredning Konsekvensutredninger (KU) etter plan- og bygningsloven gjennomføres kun for områder over 500 km 2 og for områder mellom 250 km 2 og 500 km 2 hvor tiltaket fører til vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringer eller reiseliv i lokalsamfunnet. Dette gjelder kun to av de 17 områdene i første pulje: Transekt Skagerrak og Lopphavet. For øvrige områder skal konsekvensene belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplaner for områdene som beskriver tiltak for å fremme formålet med vernet, og presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur og effekter av fiske, turisme eller dykking vil her kunne være aktuelle tema. Forvaltningsmyndighet for områdene vil avhenge av hvilket lovverk som brukes. Det vil bli lagt opp til prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Prosesser med utvelgelse av marine referanseområder og utarbeidelse av forvaltningsplaner pågår også i forbindelse med EUs rammedirektiv for vann og nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i kystsonen. I disse prosessene er det overlapping med områdene i marin verneplan og behov for samordning. Forvaltningsplanene for områdene i marin verneplan vil være en naturlig arena for slik samordning. Vurderinger Konsekvenser for Saltstraumen Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn. Et vernevedtak i Saltstraumen vil i tillegg medføre forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep, og legge sterke begrensninger på utbygging av nye installasjoner som tidevannskraft, kaianlegg, molo, mudring av småbåthavn og annen type utbygging i sjø. Kommunedelplanen og videre utvikling Kandidatområdet Saltstraumen er spesielt ved at det i tillegg til viktige marine verdier også omfatter sentrale utviklingsområder i forhold til både lokalsamfunn og området som et nasjonalt reiselivsikon. En sentral utfordring vil derfor være å avveie hensynet til verneverdiene opp mot dagens bruk av sjøarealene og framtidige utviklingsbehov. Avgrensning og restriksjonsnivå vil derfor måtte vurderes nøye for å finne gode løsninger som sikrer en videre bærekraftig utvikling for området. Gjennom pågående arbeid med ny kommunedelplan skal det tas stilling til utviklingsbehovet og videre utbyggingsstrategier for området. Det er så langt i prosessen registrert følgende tiltak som vil berøres av et evt. marint vern: Offentlig kai og gjestehavn Mindre kai konstruksjoner for av og påstigning Molo og steinfylling for båtstø / småbåtanlegg Flytebrygger

5 Disse tiltakene vil utredes nærmere med hensyn til konsekvenser for miljø og samfunn før det tas stilling til hva som skal med i endelig plan. I planprogrammet er lokalisering av offentlig kai, gjestehavn og småbåthavn reist som problemstillinger som skal avklares gjennom planarbeidet. Dette er et tiltak som det gjennom prosessen er uttrykt stort behov for både fra lokalbefolkningen, besøkende og næringsdrivende, spesielt reiselivsnæringen, se vedlagt uttalelse. Muligheten for gjennomføring av et slikt tiltak på sikt anses som svært viktig for den videre utviklingen av Saltstraumen. Lokaliseringsalternativer som vil vurderes nærmere er utvidelse av eksisterende kaianlegg på Ripnes og Saltstraumen fiskecamp på Tuv, samt etablering av nytt anlegg i Knapplundsbukta eller nordøst for Knapplundshaugen. Fylkesmannen har i sin uttalelse til planprogram ikke gitt noen konkrete signaler om forholdet til marin veneplan i denne forbindelse. Kommunen har derfor etterlyst en nærmere avklaring på hvilke absolutte rammer en skal forholde seg til i planarbeidet. Fylkesmannen har brakt spørsmålet videre til Direktoratet for Naturforvaltning. Direktoratet har bedt om en befaring i løpet av desember for å se nærmere på aktuelle problemstilinger knyttet til marin verneplan i Saltstraumen. Det forventes her å få klarert hvilke tiltak det evt. ikke vil være grunnlag for å utrede nærmere i kommunedelplanen. Øvrige avklaringer av utbyggingsområder i sjø innenfor kommunedelplangrensen bør foretas gjennom konsekvensutredningen og det videre arbeidet med denne planen. Områder som til slutt prioriteres, bør holdes utenfor vernegrensen og håndteres gjennom kommunedelplanen etter planog bygningsloven. Det vil i praksis si at vernemyndighetene håndterer disse arealspørsmålene gjennom det ordinære innsigelsesinstituttet i forhold til de midlertidige retningslinjene for kandidatområdene. Framskaffing av data En slik avklaring forutsetter at konsekvensene for verneformålene i marin verneplan blir tilstrekkelig belyst gjennom konsekvensutredningen. Forslag til planprogram for ny kommunedelplan legger opp til utarbeiding av konkret høringsforslag før sommeren Det forutsettes her at en gjennom arbeidet med marin verneplan prioriteres å framskaffes nødvendige grunnlagsdata for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende konsekvensutredning for utbyggingsområder som berører verneformålet. Dette spesielt siden det ikke legges opp til gjennomføring av KU for marin verneplan, samtidig som datagrunnlaget for de marine verdiene begrensede er svært begrenset. Oppstartmeldingen lister opp havbruksområder i gjeldende kommunedelplan. Område AF19 i Bunesbukta i Svefjorden er her utelatt. Når det gjelder viktige strandområder og områder for friluftsliv vises det til pågående friluftskartlegging, som bør inngå som datagrunnlag i de videre vurderingene når denne foreligger. Eksisterende utbyggingsområder Når det gjelder eksisterende utbygginger, og utbyggingsplaner som berører sjøarealet, vises det til håndteringen av kandidatområdet Karlsøyvær, hvor eksisterende bebyggelse holdes utenfor verneområdet. Tilsvarende bør på generelt grunnlag også gjennomføres for eksisterende og planlagte utbyggingsområder i Saltstraumen. Det bør her også sikre en viss fleksibilitet for videre utvikling på sikt. Dette gjelder i sær Skagen gård, Fiskecampen, Tuvsjyen og bygningsmiljøet på Ripnes inkludert eksisterende kai. Det vises til at vernet ikke skal være strengere enn nødvendig for sikring av verneformålet. Mindre tiltak som oppankring av båter og fortøyning av flytebrygger og lignende som ikke er i strid med verneformålet bør fortsatt kunne tillates. Konsekvenser for Karlsøyvær

6 Kandidatområdet Karlsøyvær omfattes i hovedsak av eksisterende vern, og vernegrensene vil bli lagt utenfor grensen for privat grunn (utenfor marbakken), med unntak av områder der eksisterende verneområder går ned i sjø hvor grensene trekkes opp mot land slik at også tidevannssonen omfattes. Dette berører grunneierne i Karlsøyvær og Fjære naturreservat. Det er stor fiskeriaktivitet innenfor området, hvor dagens fiske skjer med garn, line, juksa og not. Fiske med passive redskaper som teiner, ruser, garn, line og snøre vil kunne foregå i området under forutsetning at den ikke forringer verneverdiene. Det bør her legges opp til et fleksibelt rammeverk, hvor detaljavklaringer fastsettes gjennom det rullerende forvaltningsarbeidet. Kjerringøy havn har status som fiskerihavn og underlagt Kystverkets forvaltning. Bodø kommune vedtok i 2004 reguleringsplan for området, og i 2005 ble det gitt tillatelse til mudring og bygging av molo med hjemmel i havne- og farvannsloven og forskrift om begrensning av forurensing. Som følge av at dette området er sterkt påvirket og naturmiljøet kraftig endret. Av hensyn til framtidige tiltak i Kjerringøy havn, har intensjonen i følge oppstartsmeldingen vært at grensen for marin verneplan blir lagt utenfor Kjerringøy havn. Slik vernegrensen foreligger nå omfatter den likevel fortsatt deler av moloen. Vernegrensen bør her justeres i henhold til vedtatt reguleringsplan. Forsvarets skyte- og øvingsfelt END 464 på Mjelde overlapper kandidatområdets sørligst del. Det anses som viktig at forsvarets framtidige behov vektlegges i det videre arbeidet. Prosess Det anses som positivt at berørte instanser og grunneiere er tilskrevet og orientert om prosessen. Men bakgrunn i kontakt med en rekke berørte grunneiere i etterkant, synes det imidlertid usikkert om innholdet i realiteten er tilstekkelig oppfattet. Dette gjelder spesielt nødvendigheten av å melde tilbake tiltak og bruksbehov som ønskes ivaretatt ved utarbeidelsen av verneplanen. For å sikre kunnskap om lokale verdier og interesser inn i planarbeidet, bør det for hvert kandidatområde etableres en lokal ressursgruppe med representanter fra berørte brukerinteresser, og kommunale fagavdelinger som skal bistå fylkesmannen og fiskeridirektoratet inn i vernearbeidet. Nærmere deltakelse i disse gruppene bør avklares i dialog med kommunen og lokalutvalgene. Det vil være viktig at de lokale ressursgruppene blir tatt med på råd både før oppsummering av oppstartsmeldingen oversendes DN, under utarbeiding av verneforslaget (før konkret høringsforslag legges ut), samt ved oppsummeringen av høringen før endelig tilrådning gis. Program for datainnsamling og miljøoppfølging Generelt bør arbeidet med kartlegginger og framskaffing av grunnlagsdata prioriteres høyt i den videre prosessen. Dette vil blant annet være viktig for å kunne gjøre tilfredsstillende avveininger gjennom det videre forvatningsarbeidet, samt å vurdere eventuelle effekter av vernet. Kunnskap om dagens situasjon vil være særlig viktig for Saltstraumens som referanseområde i forskningssammenheng. Nærmere rammer og program for dette arbeidet bør fastsettes og synliggjøres før konkret verneforslag utarbeides og sendes på høring. Her bør også planer for videre miljøoppfølging konkretiseres nærmere med hensyn til innhold og ansvarsfordeling. Eventuelle behov for tillegg til havbruksnæringens ordinære overvåkningskrav bør inngå i en slik vurdering. Konklusjon og anbefaling Det anmodes om at momentene som er trukket fram i vurderingene i denne saken følges opp og tas hensyn til i det videre arbeidet med marin verneplan

7 Forslag til uttalelse 1. Planutvalget ber om at avgrensning og restriksjonsnivå vurderes nøye for å finne gode løsninger som sikrer en videre bærekraftig utvikling for områdene. 2. For hvert av kandidatområde bør det etableres en lokal ressursgruppe med representanter fra berørte brukerinteresser og kommunale fagavdelinger, som skal bistå fylkesmannen og fiskeridirektoratet inn i vernearbeidet. Ressursgruppen bør tas med på råd etter oppsummeringen av oppstartsmeldingen, under utarbeiding av verneforslaget, og før endelig tilrådning til marint vern. 3. I forhold til fiskeriinteressene bør det legges opp til et fleksibelt rammeverk, hvor detaljavklaringer fastsettes gjennom det rullerende forvaltningsarbeidet. 4. Mindre tiltak som oppankring av båter og fortøyning av flytebrygger og lignende som ikke er i strid med verneformålet bør fortsatt kunne tillates. 5. Vernegrensen for Karsløyvær må justeres i tråd med gjeldende reguleringsplan for Kjerringøy havn, slik at eksisterende molo blir liggende utenfor vernegrensen. 6. Forsvarets framtidige behov med hensyn til skyte- og øvingsfelt END 464 på Mjelde bør vektlegges i det videre arbeidet. 7. Det forutsettes at utbyggingsområder i sjø som ligger innenfor grensen til ny kommunedelplan for Saltstraumen, avklares gjennom kommunedelplanprosessen blant annet med bakgrunn i utarbeidet konsekvensutredning. Det forutsettes videre at det gjennom arbeidet med marin verneplan prioriteres å framskaffe nødvendige grunnlagsdata for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende konsekvensutredning for utbyggingsområder som berører sjø. 8. Området rundt eksisterende og planlagte utbyggingsområder i Saltstraumen bør tas ut av verneområdet tilsvarende som for kandidatområdet Karlsøyvær. Det bør her også tas høyde for evt. framtidig utvikling. Dette gjelder spesielt Skagen gård, Fiskecampen, Tuvsjyen og bygningsmiljøet på Ripnes inkludert eksisterende kai. Det vises til at vernet ikke skal være strengere enn nødvendig for sikring av verneformålet. 9. Nærmere rammer for det videre kartleggingsarbeidet, samt planer for videre miljøoppfølging og evt. ansvarsfordeling i denne sammenheng, bør fastsettes og synliggjøres i høringsforslaget. I en slik vurdering bør også evt. behov for supplering av havbruksnæringens ordinære overvåkningskrav inngå. Saksbehandler: Nina Sandvik Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Jørn Roar Moe Byplansjef Trykte vedlegg: 1 Oppstartsmelding Marin verneplan - Karlsøyvær 2 Planavgrensning Karlsøyvær 3 Oppstartsmelding Marin verneplan - Saltstraumen 4 Planavgrensning Saltstruamen

8 5 Brev fra Visit Bodø angående behov for offentlig kai og gjestehavn, Brev fra Fylkesmannen, Uttalelse Kjerringøy lokalutvalg 8 Uttalelse Saltstraumen lokalutvalg, vedlagt uttalelse fra Godøy velforening

9 Byplankontoret Dato Saksnummer Utvalg Møtedato Planutvalget Tilleggsuttalelse til oppstart av marin verneplan. Kommuneplanens arealdel ble oversendt Miljøverndepartementet til orientering. MD gir i brev datert varsel om at kommuneplanens arealdel kan bli endret. Det vises til brev fra Godøy velforening angående konflikter mellom marin verneplan og områder for akvakultur ved Saltstraumen. Det vises videre til ny naturmangfoldlov som trådte i kraft 1.juli 2009 og senere opptsart av marin verneplan 9.september, hvor blant annet restriksjonsnivå for ulike aktiviteter inkludert oppdrett skal utredes i den videre prosessen. Dette er i følge MD nye forhold som er tilkommet etter vedtak av kommuneplanen. Med bakgrunn i dette anses det som uheldig at kommunen avsetter areal til akvakulturvirksomhet i dette området, da det er verneprosessen som skal gi de nødvendige avklaringene. MD vil ta kontakt med kommunen om den videre behandlingen. Administrasjonen stiller seg uforstående til at dette spørsmålet av flere årsaker: Vedtak om oppstart av planprosessen med marin verneplan og ny naturmangfoldlov anses ikke å medføre nye momenter i saken Nye midlertidige retningslinjer for kandidatområder til marint vern har eksistert siden 2005, og gjelder inntil vernet er vedtatt. Forholdet til marint vern har i denne forbindelse vært vurdert og avklart gjennom kommuneplanprosessen. Det vises til at det her er kjørt en bred og inkluderende prosess. Det ble her ikke mottatt innsigelser i forhold til oppdrettslokalitetene som omfattes av utredningsområdet for marint vern. Fylkesmannen sier følgende om forholdet til marin verneplan i sin høringsuttalelse: I og med at deler av området vurderes i marin verneplan, tas det forbehold om at mulige framtidige restriksjoner på oppdrett som følge av dette. I oppstartmeldingen for Saltstraumen heter det at Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirke verneverdiene. Med bakgrunn i ovenfor nevnte forhold har planutvalget følgende tilleggsuttalelse: Bodø kommune kan ikke se at det foreligger nye forhold etter at kommuneplanen ble vedtatt i forhold til marin verneplan. Kommunen har ikke mottatt noen signaler tidligere om at det ikke bør avsettes områder for akvakultur innenfor foreslått avgrensning til marin verneplan. Miljøverndepartementets melding om at kommuneplanen kan bli endret ut fra nasjonale interesser kommer uten at det har foregått noen prosess verken i forhold til kommunen eller regionale statlige myndigheter. Bodø kommune kan ikke på noen måte se at en arealavklaring i vedtatt kommuneplan er i strid med verken de midlertidige retningslinjene for områder for marint vern eller oppstartsmeldingen for marin verneplan. At Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009 kan heller ikke anses som noe argument for å endre en allerede vedtatt kommuneplan. Kommunen vil påpeke at MDs melding i brev av er i strid med alle tidligere retningslinjer og signaler gitt fra statlige myndigheter i saken og stiller seg uforstående at departementet kan gripe inn for å endre vedtatt kommuneplan på denne måten.

10

11

12 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Karlsøyvær Karlsøyvær er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Karlsøyvær er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga. Området inngår i kategori 5 Åpne kystområder, og ligger i Vestnorsk subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdet er ca. 191 km 2 og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagte kart. Grensene for det marine verneområdet vil i størst mulig grad bli lagt utenfor grensen for privat grunn (utenfor marbakken). Unntakene vil være i områder der eksisterende verneområder går ned i sjø. Her vil grensene trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. For Karlsøyvær betyr dette at alle grunneiere i Karlsøyvær naturreservat samt grunneiere i Fjære naturreservat vil bli berørte. Kjerringøy havn har status som fiskerihavn og er dermed underlagt Kystverkets forvaltning. Bodø kommune vedtok i 2004 reguleringsplan for området, og i 2005 ble det gitt tillatelse til mudring og bygging av molo med hjemmel i havne- og farvannsloven og forskrift om begrensning av forurensing. Som følge av at dette området er sterkt påvirket og naturmiljøet kraftig endret og av hensyn til framtidige tiltak i Kjerringøy havn, vil grensen for marin verneplan bli lagt utenfor Kjerringøy havn. Verneverdier og -formål Karlsøyvær inngår som ett av seks områder i kategorien Åpne kystområder i marin verneplan. Områdene er karakterisert ved stor gjennomstrømning av vann. Oppholdstiden for vannet er typisk fra noen timer til dager. Innenfor de enkelte områder vil det være en spennvidde i biotoper og habitater fra eksponerte klippekyster til dypere partier med fine sedimenter. Plante- og dyrelivet varierer med bunnforholdene, og mangfoldet i bunntyper gjenspeiler seg i et mangfold av organismesamfunn i disse områdene. Karlsøyvær har stor spennvidde i naturtyper med grunne partier ved fastlandet, en dyp renne og et kupert skjærgårdsområde. Verneformålet er å ta vare på det åpne kystområdet med mangfold av naturtyper som er representative for kystområdet, men som også inneholder særegne kvaliteter. Verneverdiene er knyttet til det undersjøiske landskapet med bunnen og bunnorganismene. Geologiske, fysiske og biologiske forhold Karlsøyvær ligger i Nordland vest for Kjerringøy og på sørsiden av Vestfjorden. Hovedelementet i området er Karlsøyvær som er et større øy- og skjærgårdsområde. Dette ligger skilt fra fastlandet ved den dype Karlsøyfjorden. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

13 2 Karlsøyvær ligger som et bredt platå i sørvestlig-nordøstlig retning med en bratt fjellskråning i sørøst mot den dype Karlsøyfjorden. Det undersjøiske landskapet er kupert og med geologiske formasjoner som delvis går på tvers i en vestlig-østlig retning. Slovær er den nordligste øygruppen. Denne er adskilt fra Oksøyvær og Karlsøy ved et dypere parti som strekker seg inn fra vest. Karlsøy inngår som den største øya i en større gruppe øyer og holmer som strekker seg ned til Fjærvær og Husøya. Vestover fra dette området strekker det seg et parti med grunner. Karlsøyfjorden på innsiden av Karlsøyvær har dyp på mer enn 500 m og er adskilt fra Vestfjorden med terskler på ca. 250 m både nord og sør for Karlsøyvær. Den dype fjordbunnen består hovedsaklig av leire. På fastlandsiden er det i den sørlige del fra Stegerøy til Store Kjerringøy en bred skjærgård med grunne sjøområder og tidevannsarealer. Her finnes strender med sanddynelandskap. Karlsøya har huset opptil flere gårder, noen av dem er nå i sterkt forfall. Strømkabel er her lagt over fjorden og det er ei lykt på Fjærkvitingen. Ut over dette er Karlsøyvær naturreservat svært lite påvirka av tyngre tekniske inngrep. Stort sett hele området kan kategoriseres som villmarkspreget etter INON (Inngrepsfrie naturområder i Norge). Disse ytre kystområdene har vært mye brukt til beiting og slått, og kan kategoriseres som tidligere kulturlandskap under gjengroing. Karlsøyvær er et viktig hekkeområde for sjøfugl. Både Øyholmen utenfor Karlsøyvær, Fjærvær - Husøya, Osvær - Karlsøya og Slovær - Helløya er viktige hekkeområder for vade-, måke- og alkefugl og en rekke andre arter. Det er gjort fiskeribiologiske undersøkelser i Karlsøyfjorden, men den marine flora og fauna er ikke detaljert kartlagt. Området er lite påvirket og forventes å ha et mangfoldig og rikt plante- og dyreliv representativt for disse naturtypene i landsdelen. På fastlandssida av det foreslåtte marine verneområdet er det to vassdrag med oppgang av anadrom fisk. Fjærevassdraget har egne bestander av laks, sjøørret og sjørøye, mens det er mer usikkert om Strandåvassdraget har egen bestand av laks. Kulturminner Kjerringøy gamle handelssted var på 1800-tallet Nord-Norges største handelssted. Virksomheten hadde en nær tilknytning til fiskeri og de rike havområdene utenfor, og er i dag et unikt kulturminnesmerke i fylket. Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områder som skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioriterte marinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Karlsøyvær inngår i et slikt område. Brukerinteresser Fiske Det er stor fiskeriaktivitet innenfor kandidatområdet for marint vern. Særlig notfisket etter sei og sild er betydningsfullt. Silda trekker med seg andre fiskeslag og bidrar på denne måten til gode fangster på annen hvitfisk. Sei og sildefiske medfører at flere områder nyttes til låssetting av fisk. I tillegg er det registrert to kasteplasser/landnot etter sild. Det er registrert et rekefelt som tangerer den sørvestlige delen av kandidatområdet. Andre fiskeslag som torsk, hyse, brosme, lange, uer og kveite beskattes med redskaper som line, juksa og garn. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

14 3 Akvakultur Innenfor det foreslåtte området for marin verneplan er det ikke akvakulturanlegg i dag. Det naturgitte potensialet for akvakulturvirksomhet er imidlertid stort. Det gjelder både skjelldyrking og oppdrett av matfisk. Inne i Karlsøyvær er sjøområdet dypt og eksponeringsgraden lav. Sammen med god vanngjennomstrømning, bidrar det til gode betingelser for akvakultur. Karlsøyvær er imidlertid vernet som naturreservat med forbud mot akvakulturvirksomhet. Øvrig del av utredningsområdet (utenfor naturreservatet) er preget av høy bølgeeksponering, farleier m.m. som gjør det mindre egnet til akvakulturvirksomhet Friluftsliv Øyene Dypingen, Langøya og Lamøy er unntatt fra ferdselsforbudet i Karlsøyvær naturreservat. Det gjør at øyene er regionalt viktig for sjøfarende og svært mye brukt til friluftsliv. Området rundt og på Fjærevassdraget og Strandåvassdraget er regionalt viktige friluftsområder. Bruk i forskningssammenheng Området har en lang vernehistorie med Karlsøyvær som et av de første vernede kystområdene i nord. Det egner seg derfor som referanseområde i forhold til tilsvarende områder hvor det er etablert akvakultur og andre tekniske inngrep senere år. Også sjøområdene mot fastlandet er forholdsvis lite berørt av påvirkninger i selve fjorden, utover fiskeriaktivitet. Skipstrafikk En biled går gjennom området. Forsvaret Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt som overlapper sørligste del av det foreslåtte verneområdet (feltnavn END 464 Mjelde ). Feltet disponeres av Luftforsvaret. En vurdering av eventuelle konflikter mellom Forsvarets virksomhet og verneinteresser må avklares nærmere i den videre planprosessen. Eksisterende vern Karlsøyvær naturreservat omfatter et sjøareal på 42 km 2. Karlsøyvær ble opptatt som Ramsar-område i 2002, det vil si våtmarksområde med stor internasjonal verdi. Fuglelivsfredning er opprettet i et 2 km bredt belte rundt naturreservatet. Formålet med fredningen er å bevare en spesiell og egenartet naturtype bestående av en mengde øyer, holmer og skjær i nærmest urørt tilstand, samt å bevare plante- og dyrelivet i et område som blant annet har stor betydning som hekke-, trekk- og overvintringsområde for en rekke fuglearter. Fjære naturreservat dekker et areal på ca. 699 daa hvorav ca. 386 daa er sjøareal. Formålet med fredningen er å ivareta et verdifullt kystområde, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Spesiell interesse er knyttet til det særegne sanddynesystemet, med det tilknyttede plantelivet. All vegetasjon (herunder tang og tare) i vann, på land og i sjøen er fredet mot all form for skade og ødeleggelse. Det er tre statlig sikrede friluftsområder på Kjerringøy, hvorav to inngår i utredningsområdet for marint vern. Det ene er Kjerringøyvær, som inngår i Karlsøyvær naturreservat. Det andre området er to øyer vest for gamle Kjerringøy handelssted, skilt fra dette med et smalt og relativt grunt sund. Plansituasjon Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune ble vedtatt 19. juni Hele utredningsområdet for marint vern er lagt ut som natur, ferdsel, fiske og friluftsområde Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

15 4 (NFFF). Havna i Kjerringøy er avsatt til Havn og ferdselsområde (H), og Karlsøyvær og Fjære naturreservater er markerte som naturvernområder. Karlsøyvær ligger innenfor området som inngår i Fylkesdelplan for Sjunkan-Misten, Barnas nasjonalpark som ble vedtatt Fylkesdelplanen fastlegger mål, strategier og retningslinjer for forvaltningen av Sjunkhatten, Barnas nasjonalpark og randområdene rundt. Planen skal stimulere til en tilgjengeliggjøring, og aktivt bruk av området. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at naturvernloven og vernekategorien naturreservat, alternativt landskapsvernområde for deler av området, vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter denne loven er det aktuelt å vurdere Karlsøyvær som marint verneområde i henhold til loven 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven, akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli vurdert. Mulige virkninger av verne-/beskyttelsesforslaget Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Det vurderes som aktuelt å utrede restriksjoner på bruk av garn og line i sensitive deler av området med korallrev. Det legges ikke opp til restriksjoner på aktiviteter som fritidsfiske og skipsfart. Når det gjelder skjellskraping er utgangspunktet at dette ikke tillates. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Det legges opp til strenge restriksjoner på tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser og installasjoner for energiutnytting. Mindre tiltak i form av utfylling og byggevirksomhet, kabellegging, og utslipp av kjølevann og omrøring av vannmasser i mindre omfang, kan evt. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Et vernevedtak i Karlsøyvær vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep og milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og akvakultur ut over de restriksjoner som er vedtatt gjennom eksisterende vern etter naturvernloven. Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep. Det avgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponering av masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene. Inngrep i bunnen bør unngås. Dette gjelder særlig større inngrep som kan påvirke et større område. Masseuttak som uttak av skjellsand, sand og grus bør ikke skje i områdene. Ved siden av at slikt uttak direkte endrer bunnforholdene vil spredning av fint partikulært materiale kunne medføre nedslamming av større områder. Deponering av masser bør også unngås. Plassering av konstruksjoner på bunnen bør unngås. I liten skala behøver ikke slike konstruksjoner medføre at verneverdiene forringes men dette må nøye vurderes i enkelttilfeller. En bør være varsom med å legge rørledninger og kabler. Dersom rørledninger og kabler må legges gjennom det marine beskyttede området, bør dette skje i utvalgte korridorer og med skånsomme metoder slik at denne påvirkningen blir lavest mulig. Generelt bør eksisterende anlegg og innretninger, som rørledninger og kabler, kunne vedlikeholdes. Det er stor fiskeriaktivitet innenfor det foreslåtte marine beskyttede området, og dagens fiske skjer med garn, line, juksa og not. Fiske med passive redskaper (teiner, ruser, garn, line og Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

16 5 snøre) vil vanligvis ikke forringe verneverdiene og vil kunne foregå i området. Det kan gjøres unntak for sensitive deler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line. Fiske etter pelagiske arter med not og pelagisk trål vil også kunne foregå uten at det er i strid med verneformålet. Dette må imidlertid utøves med forsiktighet slik at ikke større mengder død fisk påvirker bunnen. For kandidatområdet er det en liten overlapping med et reketrålfelt på sørvestsiden av Karlsøyvær. Reketrålfisket forgår på avgrensede felter som har vært i bruk lenge. Dette fisket kan fortsette, men det bør foregå en overvåking av effektene av aktiviteten slik at en sikrer at verneverdiene ikke gradvis forringes. Det er ikke registrert felt som brukes til snurrevadfiske, og bunntråling etter fisk er ikke tillatt innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Nye fiskerier med redskaper som påvirker bunnen antas å bli forbudt i det marine verneområdet. Det er ingen akvakulturvirksomhet i Karlsøyvær. Moderat omfang av akvakultur vil normalt ikke representere noen trussel mot verneverdiene, men omfanget av akvakulturaktivitet bør reguleres slik at de naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Vanngjennomstrømningen er generelt stor i området og utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan påvirke lokal fauna og flora, vil raskt fortynnes og spres. De best egnede områdene i Karlsøyvær er imidlertid allerede vernet som naturreservat med forbud mot akvakulturvirksomhet. Et moderat omfang av tanghøsting vil ikke nødvendigvis være i strid med verneformålet. Ved behandling av eventuelle søknader om oppstart av slik høsting, må effekten av høsting vurderes i forhold til verneformålet og eventuelle behov for referanseområder uten tanghøsting. Konsekvensene av beskyttelsesforslaget for Karlsøyvær skal belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Havbruksvirksomhet vil kunne være et aktuelt tema. Forvaltningsmyndigheter Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet vil ha ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

17 Marin verneplan planområdegrense for Karlsøyvær (Nordland) Karlsøyvær Karlsøyvær Fjære Tegnforklaring Foreslått marint vern * Eksisterende naturvernområder Kilometer * For nærmere beskrivelse av avgrensning mot land vises det til områdevis oppstartsmelding Direktoratet for naturforvaltning, august 2009

18 1 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen Saltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Saltstraumen er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga. Området inngår i kategori 2 Strømrike lokaliteter, og ligger i Vestnorsk subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdet er ca. 19 km 2 og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn. Grensen mellom Sundstraumlia naturreservat og planområdet vil bli trekt ved middel høyvann. Verneverdier og -formål Saltstraumen inngår som ett av fem områder i kategorien Strømrike lokaliteter i marin verneplan. Områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør at fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger. Områdene er karakterisert ved et rikt dyreliv med fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper, bløtkoraller, steinkoraller m.m. Saltstraumen er en terskel med meget sterk strøm som utgjør verdens sterkeste malstrøm. Området har et rikt dyreliv av fastsittende former og fisk. Verneverdien utgjøres av den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Verneformålet er å ta vare på de spesielle geologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusiv forekomster av korallrev og andre grunne spektakulære forekomster av koraller og andre arter. Geologiske, fysiske og biologiske forhold Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste malstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 m) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at m 3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

19 2 Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei er tatt på fiskestang her. Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kan ikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenfor arbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Sportsdykkere har registrert et korallrev, som sannsynligvis består av hornkoraller like innenfor straumen. I Saltstraumen hekker det svartbak, gråmåke, tjeld og store mengder ærfugl. Det overvintrer også ærfugl i selve straumen, som er et viktig beiteområde for dykkende sjøfugl generelt. I den grunne Godøystraumen mellomlander mye vade- og sjøfugl på trekk, og det beiter mye vade- og sjøfugl i dette gruntvannsområdet hele året. Det er åtte registrerte reirlokaliteter for havørn i området, de fleste i Sundstraumsområdet. Kulturminner Det er registrert steinalderbosetning på begge sider av Saltstraumen, og ved Ripnes kai er det en del minner fra jernalder. Godøy var et høvdingsete på 900-tallet. Høvdingen Raud den Rame holdt til i området, beskrevet i Snorres saga. I tillegg til en rekke gravminner fra jernalder, er det nylig registrert boplasser fra eldre steinalder (datert til om lag 6000 f.kr.) rundt Godøystraumen. Også løsfunn fra steinalder og gårdshauger fra middelalderen er registrert helt inntil det foreslåtte marine vernområdet. Siden landet har hevet seg vesentlig fra siste istid, har de marine avsetningene, det marint formede landskapet og de marine kulturminnene havnet et stykke inne på land rundt Saltstraumen. Den tidlige bosetningen har en sannsynlig sammenheng med det enormt rike marine biologiske mangfoldet knyttet til tidevannsstrømmene. Saltstraumbrua fra 70-tallet er et landemerke fra Bodø, og har fått vernestatus av vegmyndighetene. Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områder som skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioriterte marinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Saltstraumen inngår i et slikt område. Brukerinteresser Fiske Det er registrert et gyte- og oppvekstområde for torsk, sei og hyse som strekker seg fra Godøystrømmen, langs nordsiden av Knaplundøy, gjennom Saltstraumen og ned til Laukeng. I Seivågen er det registrert en låssettingsplass for sei som benyttes til seifiske om høsten. Næringsfiske med garn etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Akvakultur Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

20 3 Det er lite akvakulturaktivitet i området. Det er tildelt én tillatelse til dyrking av blåskjell innen utredningsområdet for vern. Anlegget er lokalisert i Bunesbukta. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor) og eksponeringsgrad i området. Tidevannskraft I 2006 søkte Tide Tec AS NVE om konsesjon til utbygging av tidevannskraftanlegg i Sundstraumen. Fylkesmannen i Nordland frarådet denne etableringen med tanke på potensielle verneverdier i det foreslåtte marine beskyttede området. Høgskolen i Bodø og Bodø kommune frarådet også denne etableringen. Tide Tec AS fikk ikke tildelt konsesjon. Reiseliv Saltstraumen er en viktig turistattraksjon i Bodø kommune og bidrar til aktivitet for et hotell, fire kafeer, en butikk, tre campingplasser og én båtutleier. Friluftsliv Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregår et utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter av fiskere fra kommunen, samt tilreisende norske og utenlandske turister. I tillegg til fritidsfiske er det et godt tilrettelagt nettverk av stier ved opplevelsessenteret med fokus på kulturminner Fotefar i Nord. Sportsdykking foregår i en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive med den ene veien og så tilbake til utgangspunktet. Innenfor planområdet er det tre strandområder av lokal verdi som friluftsområde. Ett vest for kystriksvegen på Tverlandet utenfor Skålbunes, ett på nordsida av Straumøya utenfor Seivåg og ett på nordøstsida av Knaplund mellom kystriksveien og Saltenfjorden. Det er også tre statlige sikra friluftsområder ved Saltstaumen. Det ene området omfatter vestsida av selve Saltstraumen, og ervervsavtalen sikrer byggeforbud i et stort område og fri ferdsel på innmark i et 60 meter bredt belte fra Storholmen nord til Kobbskjæret, deretter i et 40 meter belte til eiendommens nordgrense. Det andre området er den største eiendommen på østsida av selve Saltstraumen, og ble ervervet i 1970 for å sikre fri ferdsel langs sjøen. Det siste statlige sikra friluftsområdet er Vestvika, øst for selve Saltstraumen, som ble erverva for å sikre fri ferdsel. Skipstrafikk En biled går gjennom området. Bruk i forskningssammenheng Høgskolen i Bodø har gjort en del undersøkelser knyttet til det marine miljøet innenfor og utenfor selve Saltstraumen, samt undersøkelser av makroalger og kråkeboller direkte i Godøystraumen. Det er gjort undersøkelser av overvintrende sjøfugl her ved Norsk institutt for naturforskning og Norsk ornitologisk forening. Nordlandsforskning har også brukt en lokalitet innenfor det foreslåtte marine verneområdet i undersøkelser av oterbestanden i Salten. Universitetet i Bergen har i tillegg gjort en del oseanografiske undersøkelser og modelleringer av strømforholdene i Saltstraumen. Saltstraumen egner seg godt i undervisningssammenheng for høgskolestudenter i Bodø, og skoleelever fra hele Saltenregionen bruker området som ekskursjonsmål. Her finnes tema innen geologi, marinbiologi, kulturhistorie og arkeologi. Eksisterende vern Utredningsområdet for marin verneplan i Saltstraumen grenser til Sundstraumlia naturreservat som ligger i ei sørvendt li på nordsida av Sundstraumen. Formålet med fredningen er å bevare en variert furu- og blandingsskog med det tilhørende plante- og Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

21 4 dyrelivet. Sundstraumlia utgjør en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog av "Salten-type", og dekker et fem kilometer langt område. Plansituasjon Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune ble vedtatt 19. juni I denne arealdelen er to områder innenfor utredningsområdet for marint vern avsatt til akvakultur og akvakultur/fiskeri. Dette gjelder hhv. område 13AF Godøy og 14/A/AF Seivågskagen. I tillegg er det avsatt et område for akvakultur, 15A, på Sjetnes ved Straumøya. Sistnevnte område ligger utenfor utredningsområdet. Bodø kommune har også startet prosessen med å utarbeide en kommunedelplan for Saltstraumen. Planprogrammet lå ute på høring fra 9. mai til 19. juni Kommunedelplanen skal omfatte Tuv, Saltstraumen og de delene av Godøya og Straumøya som ligger nærmest straumen. Referanseområde Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin verneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at bruk av naturvernloven og vernekategorien naturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter denne loven er det aktuelt å vurdere Saltstraumen som marint verneområde i henhold til loven 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven, akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli vurdert. Mulige virkninger av verne-/beskyttelsesforslaget Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunktet er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og skjellskraping ikke tillates. Kabellegging i mindre omfang kan ev. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det legges heller ikke opp til restriksjoner på skipsfart. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Et vernevedtak i Saltstraumen vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep og milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og reiseliv. Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre de geologiske og fysiske forholdene som igjen er avgjørende for det rike dyrelivet her. Det avgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponering av masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene. Saltstraumen har et stort potensial for produksjon av tidevannskraft. Både konstruksjon og drift av et slikt anlegg må forventes å innvirke på strømmen og det marine miljø. Vern vil derfor begrense eventuell utvikling av tidevannskraft. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

22 5 Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper (teiner, garn og snøre) forventes ikke å komme i konflikt med marine verneverdier, men omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør overvåkes. Det kan gjøres unntak for sensitive deler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line. Forslaget vil få lite negative konsekvenser for dagens fiskeriaktivitet. I utgangspunktet er fritidsfiske, friluftsliv og reiseliv lite problematisk i forhold til verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap av redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks. bløtkoraller. Omfang og påvirking fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan vurderes. Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting eller innsamling av forekomster og ankring. Det kan derfor bli aktuelt å regulere plukking av muslinger og andre bunnlevende organismer, ankring på bestemte steder og lignende. Dette for å hindre at verneverdiene i Saltstraumen forringes. Det er i drift to anlegg for dyrking av blåskjell. Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirke verneverdiene. Det rike dyrelivet i områdene gjenspeiler store transporter av plankton og organisk materiale med strømmene. Omfanget av akvakultur bør reguleres slik at de naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Potensialet for akvakultur vurderes også som begrenset. Det er imidlertid gode dybder og en betydelig vanngjennomstrømming i de sørlige og østlige delene av det foreslåtte marine verneområdet. Stor vanngjennomstrømning kombinert med stor dybde tilsier at akvakultur ikke vil være i betydelig konflikt med beskyttelse av området. Konsekvensene av verneforslaget for Saltstraumen skal belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur vil kunne være et aktuelt tema. Omfang og effekter av fiske, turisme og dykking vil også kunne bli belyst i forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheter Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009

23 Marin verneplan planområdegrense for Saltstraumen (Nordland) Myrnesset Tverlandet Straumøya Sundstraumlian Tegnforklaring Foreslått marint vern * Eksisterende naturvernområder 0 0,5 1 2 Kilometer * For nærmere beskrivelse av avgrensning mot land vises det til områdevis oppstartsmelding Direktoratet for naturforvaltning, august 2009

24 Bodø kommune Bodø, 2. november 2009 Byplankontoret Att.: Nina Sandvik Postboks Bodø Uttalelse reisemålsutvikling i Saltstraumen offentlig kai i Saltstraumen Visit Bodø Visit Bodø er en felles arena for alle bedrifter og virksomheter som arbeider for å øke antall tilreisende til Bodø. Visit Bodø er en medlemsorganisasjon og er styrt av medlemmenes interesser og behov. Visit Bodø skal være et redskap for medlemmene når oppgaver av felles interesse skal løses. Visit Bodø arbeider innenfor tre satsingsområder; Marked, Medlemmer og Reisemålet Bodø. Målet for innsatsområdet Marked er at Bodø skal være synlig som et spennende og attraktivt reisemål i Norge gjennom systematisk og langsiktig innsats på markedssiden. Målet innenfor satsingsområdet Medlemmer er at Visit Bodø skal være en felles arena for alle bedrifter og virksomheter som arbeider for å øke antall tilreisende til Bodø. Målet innenfor satsingsområdet Reisemålet Bodø er at Visit Bodø skal være en pådriver, medspiller og deltaker i oppgaver knyttet til utviklingen av Bodø som et synlig og attraktivt besøksmål innenfor ferie/fritid og kurs og konferanse. Saltstraumens potensial i reiselivssammenheng er av internasjonal karakter. Dette er grunnen til at verdens sterkeste malstrøm er løftet fram som et av Bodøs spissprodukter. Saltstraumen er et viktig attraksjonspunkt i for reisemålet Norge i dag og Visit Bodø mener at attraksjonen har et betydelig utviklingspotensial. Dette er i noe av bakgrunnen for at det er startet opp en reisemålsutviklingsprosess for Saltstraumen. Prosjektet er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringsaktørene i Saltstraumen. Prosjektet er kommet i stand gjennom et spleiselag mellom reiselivsbedrifter i Bodø, Innovasjon Norge, Bodø kommune, Team Bodø og Nordland fylkeskommune. Metodikken som tas i bruk er utviklet av Innovasjon Norge og beskrevet i Hvitebok for bedre reisemålsutvikling. Prosjektet skal øke attraksjonskraften til Bodø og Saltstraumen gjennom en helhetlig, bærekraftig og markedsorientert planlegging knyttet til attraksjonen verdens sterkeste malstrøm og opplevelsene rundt denne. Saltstraumen som et spektakulært naturfenomen skal videreutvikles til et nasjonalt og internasjonalt spissprodukt i den nordlandske og nordnorske merkevaren. Visit Bodø Sjøgata 3 Postboks 514 N 8001 Bodø Tlf Org. nr

25 Prosjektet skal levere: o En situasjonsanalyse for Saltstraumen som beskriver dagens situasjon og peker på muligheter og utviklingspotensial o En arealdel som skal være et reiselivsfaglig underlag inn i kommunedelplanen for Saltstraumen o En metode for opplevelsesutvikling i reisemålet Bodø som kan tas i bruk for andre områder i Bodø som skal gjennomføre lignende utviklingsarbeid som Væran, byen, Kjerringøy, Bodin og Misvær/Skjerstad. Arbeidet som pågår knyttet til marin verneplan og ny kommunedelplan for Saltstraumen vil påvirke mulighetene for utvikling av Saltstraumen som attraksjon i reiselivssammenheng. I den sammenheng ønsker vi å peke på at reiselivets behov for infrastruktur som offentlig kai, gjestebrygge/ havn og småbåtanlegg er stort i Saltstraumen. Antall fritidsbåter som besøker Saltstraumen er økende og mange av opplevelsene som tilbys er sjørettede. Behovet for gjestebrygge/ havn og småbåtanlegg for reiselivsaktørene er derfor stort. Når det gjelder offentlig kai i Saltstraumen ønsker vi å peke på viktigheten av at den er dimensjonert for å kunne ta i mot hurtigbåter. Dersom Saltstraumen ikke får realisert dette vil konsekvensene bli at reisemålet Saltstraumen ikke kan få utviklet en god kombinasjon mellom sjø og landbaserte aktiviteter. Dette vil igjen bety at Saltstraumen ikke får utnyttet sitt verdiskapningspotensial i reiselivssammenheng. Lokalutvalget i Saltstraumen og Destinasjon Saltstraumen stiller seg bak denne uttalelsen. Med vennlig hilsen Visit Bodø Kai Erik Breivoll Direktør Kopi: Lokalutvalget i Saltstraumen og Destinasjon Saltstraumen Visit Bodø Sjøgata 3 Postboks 514 N 8001 Bodø Tlf Org. nr

26 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Ingvild Gabrielsen, / Deres dato Deres referanse Bodø kommune Postboks Bodø Nasjonal marin verneplan - tilbakemelding på forhold som berører arbeidet med kommunedelplan for Saltstraumen Fylkesmannen viser til møte med Bodø kommune i forbindelse med at ble meldt oppstart av marin verneplan for Saltstraumen og Karlsøyvær i Bodø kommune. Bodø kommune startet våren 2009 arbeidet med utarbeiding av en helhetlig kommunedelplan for Saltstraumen. Ett av forholdene som skal avklares i planarbeidet er lokalisering av offentlig kai, gjestehavn og eventuelt småbåthavn. Dette er tiltak som kan komme i konflikt med et eventuelt marint vern. Bodø kommune har med bakgrunn i dette ønsket en tidlig avklaring av forholdet til marin verneplan. De ønsker blant annet tilbakemelding på om noen av de foreslåtte lokalitetene er i konflikt med forslaget til marint vern, og dermed ikke er noen hensikt å utrede nærmere. Restriksjonsnivået innenfor de ulike marine verneområdene skal avklares gjennom verneprosessen med bakgrunn i kjent informasjon om verneverdiene i området, verneformål og innkomne innspill. I Saltstraumen legges det opp til strenge restriksjoner på inngrep som berører sjøbunnen, men hvordan de endelige bestemmelsene blir kan vi ikke si noe om. På generelt grunnlag kan vi si at etablering av nye store havneanlegg innenfor et eventuelt marint verneområde trolig vil bli vanskelig. I forhold til opprusting/oppgradering av eksisterende anlegg vet vi enda ikke hvilke restriksjoner som kommer. Prosessen rundt marin verneplan er sentralstyrt, og direktoratet for naturforvaltning og direktoratsgruppa (sammensatt av berørte direktorat) skal utarbeide verneforslag. Fylkesmannen ser behovet for å få en avklaring i denne saken og har tatt det opp med direktoratet for naturforvaltning. De ønsker å komme på ei befaring for å se nærmere på aktuelle problemstilinger knyttet til marin verneplan i Saltstraumen. Dette vil kunne skje i første halvdel av desember, vi vil ta nærmere kontakt med kommunen for å avtale en dato. Med hilsen Gunnar Rofstad (e.f.) seksjonsleder Ingvild Gabrielsen rådgiver Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodø postmottak@fmno.no Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks: I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

27 Kopi per e-post til: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet region Nordland Side 2 av 2

28 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Saltstraumen lokalutvalg Forslag til uttalelse Marin verneplan Sammendrag Fylkesmannen i Nordland og Fiskeridirektoratet har avholdt informasjonsmøte i forbindelse med oppstart av marin verneplan lokalitet Saltstraumen, Bodø kommune, den 22. oktober 2009 på Saltstraumen nærmiljøsenter. Saksopplysninger Informasjonsmøtet ble avholdt for berørte parter og andre interesserte. Formålet var å informere om arbeidet og ta imot innspill til den videre prosessen. Godøy velforening har i brev av gitt uttalelse til planarbeidet. Uttalelsen ligger ved. Forslag til uttalelse Hvordan vil en eventuell økning av akvakulturinstallasjoner i Skjerstadfjorden og Saltenfjorden påvirke det marine økosystemet og naturmiljøet i marin-verneplan-området? Odd Willy Hansen leder Saksbehandler: Synnøve Blix Vedlegg: Godøy velforening, brev av Nasjonal marin verneplan Saltstraumen. Uttalelse til planarbeidet.

29 Godøy velforening v/jan Larsen Godøy 8056 Saltstraumen Fylkesmannen i Nordland Moloveien Bodø Godøy,08.nov.2009 Nasjonal marin verneplan - Saltstraumen. Uttalelse til planarbeidet. Det vises til utsendt melding om oppstart av arbeidet med Nasjonal marin verneplan, med høringsfrist 15.nov Verneområde Saltstraumen er 19 km2 og omfatter 50 km strandlinje med privat grunn. Godøy velforening vil på vegne av oss som bor her, grunneiere og øvrige beboere, komme med følgende uttalelse til planarbeidet: 1. Fiskeoppdrett Akvakulturområder innenfor området for Nasjonal marin verneplan kan ikke aksepteres. Vi har, sammen med Godøynes og omegn velforening, engasjert oss sterkt mot oppdrettsfeltet AF13 som er på ca daa og ligger like ved innløpet til Saltstraumen. I september ble saken sendt Miljøverndepartementet. Vi har bedt dem gripe inn og fjerne AF13 fra kommuneplanens arealdel ut fra nasjonale interesser (brev vedlagt) Vi merket oss at også Fylkesmannen uttalte seg negativt om AF13 i forkant av bystyrets behandling av arealplanen. 2. Fiske og rekreasjon for oss i bygda Bygdefolket har i generasjoner brukt sjøarealet utenfor Godøy som matfat og rekreasjonsområde. Det ønsker vi også å gjøre i framtida, da det har stor betydning for livskvaliteten. De fleste husstandene eier eller har tilgang til båt. Slik vi leser meldingen om Nasjonal marin verneplan kommer den ikke i konflikt med vår bruk av området til fiske og rekreasjon, til havs og i fjæra. 3. Tekniske inngrep Det påpekes usikkerhet rundt hva tekniske inngrep omfatter. Dersom tekniske inngrep omfatter våre båtfortøyninger, nåværende og framtidige dragtau eller flytebrygger som kan tas opp, samt vedlikehold av båtstøer, vil konsekvensen for oss bli at vi ikke kan ha båter her på Godøy. En slik konsekvens vil bli så alvorlig, samt bevege seg helt over i området for privat eiendomsrett, at vi da ser oss nødt til å søke juridisk bistand for å beholde våre hevdvunne rettigheter.

30 2/2 4. Framtidig etablering av tiltak I utsendt informasjon står skrevet: Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Skal vi ut av dette forstå at det legges restriksjoner på framtidige anlegg og innretninger? Gjelder dette f.eks. kloakk? Om så er tilfelle, ser vi at dette vil stoppe all framtidig etablering av for eksempel hus, hytter, påbygg og lignende. En slik utvikling vil på sikt true bosettinga her. 5.Behov for konsekvensutredning? Saltstraumen er etter det vi kan se det eneste verdenskjente stedet på lista for Nasjonal marin verneplan. Vi mener det setter dette området i en spesiell situasjon, og kanskje er det et argument for konsekvensutredning av området. Vi ser at myndighetene pålegger konsekvensutredning for mindre foretak i området, og generelt strenge restriksjoner på alt som skal gjøres. Vi mener hensynet til lokalbefolkningen må veie tungt, og drar den konklusjon at når det ikke legges opp til konsekvensutredning for området Saltstraumen,ser ikke myndighetene at verneplanen er i posisjon til å medføre negative konsekvenser for vårt, nåværende og framtidige, bruk av havet og naturen. Konklusjon: Godøy velforening viderebringer lokalbefolkningens ufravikelige krav i forbindelse med Nasjonal marin verneplan: -Akvakultur fjernes fra verneområdet. -Vår vante bruk av hav og fjære, til fiske og rekreasjon, kan fortsette som før. Dette gjelder også nåværende og framtidig fortøyning av båter. -Det må ikke legges lokk på all framtidig aktivitet, anlegg og innretninger, i området. Mange av oss som bor her er oppvokst her og har sterk tilhørighet til stedet. Vi har tenkt å bo her lenge, mange vil bo her hele livet. Vi har et sterkt ønske om at havområdet utenfor bygda vår forvaltes på beste måte for framtida, og da må våre synspunkter legges til grunn i videre arbeid med verneplanen. På bakgrunn av overnevnte, forventer vi at våre synspunkter i saken blir tatt til følge i det videre planarbeidet med Nasjonal marin verneplan. Med hilsen for Godøy velforening Jan Larsen leder Kopi: Bodø kommune og Saltstraumen lokalutvalg

31

32 file:///c /Diverse/Jobb/Arbeidsbenk/PLAN /PLAN-PS09-158/PLAN-PS htm Hei Nina Innspill fra Kjerringøy Vedlagt kart over fiskeriområder på Karlsøyvær Mvh Rita Hustad Nasjonal marin verneplan Uttalelser til utarbeidelse av planforslaget for Karlsøyvær Viser til mottatt notat. 1. Berørte brukerinteresser er: fiske, friluftsliv, landbruk (fordi det foregår beiting på enkelte av øyene i Karlsøyvær), reiseliv (etablering av Ramsarsenter) og grunneiere. 2. Lokalutvalget får nye planer som berører vårt nærmiljø til gjennomgang. Vi finner det derfor naturlig at LU fungerer som kontaktutvalg og innkaller berørte parter ved videre behandling (gjelder ikke møte vedr. høring). Etter informasjonsmøte på Kjerringøy Brygge har vi hatt møte med lokale fiskere og to av dem vil delta i kontaktutvalget. Vi prøver å få samlet mest mulig i en felles uttalelse fra Kjerringøy, men går likevel ut fra at dokumenter som gjelder verneplanen sendes til samme adresseliste som tidligere. 3. Beliggenhet for korallrev er ukjent for oss. 4. Fiskerne påpeker at fiskeområder som er merket med blått må utvides (se vedlagt kart) fordi fisket forgår i hele området. Det er gamle låssettings- og fortøyningsplasser i sundene i Karlsøyvær, disse må det fortsatt være tillat å bruke (inklusiv vedlikehold). Krabbefiske er ikke nevnt i planen, og i framtiden kan det også være aktuelt å høste konge- og strandsnegler. Grensa for Kjerringøy havn og Kjerringøysundet må minimum trekkes så langt ut mot verneområdet som vist i vedlagte kart, av følgende grunner: Unngå konflikt med en eventuell forlengelse av moloen mot nordøst for å kunne ta i mot større båter Fortsatt mulighet for mudring av Kjerringøy havn og Kjerringøysundet, som har jevning har vært mudret for å sikre ferdsel for sjøfart, fiskeri og annen maritim virksomhet Sikre at område der kloakk- og vannledning, samt fiberkabel ligger i sjøen vil ligge utenfor vernegrensa Sikre ankringsplass for større fartøy nord for moloen fortsatt kunne benyttes Unngå konflikt med opprettelse av fast forbindelse mellom fastlandet og to file:///c /Diverse/Jobb/Arbeidsbenk/PLAN /PLAN-PS09-158/PLAN-PS htm (1 of 2) [ :51:31]

33 file:///c /Diverse/Jobb/Arbeidsbenk/PLAN /PLAN-PS09-158/PLAN-PS htm øyer (statlig sikret friluftsområde) vest for Kjerringøy gamle handelssted I nord trekkes grensa for Kjerringøy Havn fra Galgodden til Geitskjæret. I sør foreslås grensa satt fra sørspissen av handelsstedet og over mot øya eller Kårholmen. Legges grensa som foreslått, vil selve Kjerringøysundet og Kjerringøy Havn ligge utenfor det foreslåtte verneområdet. Det er etablert naustområder inklusiv fortøyninger i havet flere steder langs kysten. Planen må ikke være til hinder for videre utvikling av disse med bl.a. rydding av båtstøer og flere fortøyninger. I Fjære naturreservat må gjeldende bestemmelser om uttak av sand også gjelde i den marine verneplanen. For øyene i Karlsøyvær som er unntatt fra ferdselsforbud må det vurderes om mindre tilrettelegging for å komme i land skal tillates for å ivareta friluftsinteressene.. Det samme gjelder for de øyene i Karlsøyvær som tidligere har vært brukt til beite og som i framtiden kan være aktuell å benytte til et slikt formål. I tekstdelen må informasjonen korrigeres fordi det i dag er aktiv drift på Karlsøya med sau på beite hele året. Å tillate mindre tekniske og fysiske inngrep vil være i tråd med Fylkesdelplanen for Sjunkan-Misten som ønsker å stimulere til tilgjengeliggjøring og aktiv bruk. Kan en tenke seg et vern basert på skjøtsel gjennom aktiv bruk? 5. På sjøkart er det i dag merket en oppankringsplass innenfor Kårholmen. Dette må fjernes fordi vannledning mellom Kjerringøy og Fjære ligger på bunnen her. Skilting med oppankring forbudt (kun på norsk) er ikke godt nok. file:///c /Diverse/Jobb/Arbeidsbenk/PLAN /PLAN-PS09-158/PLAN-PS htm (2 of 2) [ :51:31]

34 Side 37

35 Side 38