Saltstraumen kommunedelsutvalg. Saltstraumen Nærmiljøsenter, bygg II - helsedel.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen Nærmiljøsenter, bygg II - helsedel. Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: synnove.blix@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Kl : Kyrre Dahl, leder for Samfunnskontoret, besøker kommunedelsutvalget. Side1

2 Saksliste Saksnr PS 13/15 PS 13/16 PS 13/17 Innhold Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Distriktsmobil - søknad Referatsaker RS 13/2 Kandidatforslag til den Nasjonale Kulturlandskapsprisen 2013 RS 13/3 Boligpolitisk arbeidsplan Bodø, 3. april 2013 Odd Willy Hansen leder Synnøve Blix sekretær Side2

3 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/12 Saltstraumen kommunedelsutvalg /5 Tverlandet kommunedelsutvalg /15 Saltstraumen kommunedelsutvalg Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø komme Sammendrag Saltstraumen kommunedelsutvalg har fått tilsendt: Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune av til uttalelse. Høringen av forslaget ble presentert i et møte med et utvidet kommunedelsutvalg den på nærmiljøsenteret i Saltstraumen. Fylkesmannen i Nordland har satt opp folkemøte den der saken presenteres, det svares på spørsmål og mulighet til å komme med innspill. Øm ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være tilgjengelig på andre måter. Saksopplysninger Følgende dokumenter er vedlagt: 1 Høringsdokument 2 Oppstartsmelding av Forslag til verneforskrift 4 Forslag til kart 5 Adresseliste Forslag til uttalelse Saltstraumen kommunedelsutvalgs behandling i møte den : Forslag Saken diskutert. Saken utsettes og behandles som egen sak etter Fylkesmannens folkemøte Votering Enstemmig. Side3

4 Vedtak Saken utsettes og behandles som egen sak etter Fylkesmannens folkemøte Tverlandet kommunedelsutvalgs behandling i møte den : Forslag Tverlandet kommunedelsutvalg gir følgende innspill i forbindelse med høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune: Tverlandet kommunedelsutvalg mener for det første at det har vært gitt alt for korte frister, og ber om utsettelse slik at grundige analyser og konsekvensutredning av området blir gjort. Vi vil likevel gi følgende umiddelbare tilbakemeldinger i forhold til dette: Strandsonen bør ikke inkluderes i verneplanen, den bør flyttes til mål ved laveste lavvann. Det bør også være fri ferdsel i fjæra, og man må ha løsninger for private oppankringer og adkomst med egen båt. Det bør gis unntak slik at dette ikke kommer i konflikt med nybygging i området Størrelse på areal bør vurderes Votering Enstemmig. Vedtak/uttalelse: Tverlandet kommunedelsutvalg gir følgende innspill i forbindelse med høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune: Tverlandet kommunedelsutvalg mener for det første at det har vært gitt alt for korte frister, og ber om utsettelse slik at grundige analyser og konsekvensutredning av området blir gjort. Vi vil likevel gi følgende umiddelbare tilbakemeldinger i forhold til dette: Strandsonen bør ikke inkluderes i verneplanen, den bør flyttes til mål ved laveste lavvann. Det bør også være fri ferdsel i fjæra, og man må ha løsninger for private oppankringer og adkomst med egen båt. Det bør gis unntak slik at dette ikke kommer i konflikt med nybygging i området Størrelse på areal bør vurderes Side4

5 Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Side5

6 Fylkesmannen i Nordland, 1*-- Li 1S Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Gunhild Garte Nervold, / fmnogne@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Se adresseliste Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Som ledd i arbeidet med marin verneplan, ble melding om oppstart av planarbeidet for Saltstraumen utsendt ved fylkesmannens brev av I henhold til brev av fra Miljøverndepartementet og brev av fra Direktoratet for naturforvaltning, videreføres arbeidet med marin verneplan, men arbeidet legges nå om fra en puljevis til en mer områdevis prosess. Det tas sikte på å opprette marine verneområder etter naturmangfoldloven 39 i områdene Framvaren i Vest-Agder, Tautraryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland våren/sommeren Av departementets brev fremgår det videre at dette ikke innebærer endring i status for de øvrige 14 områdene hvor den formelle verneprosessen ble kunngjort i 2009 eller de øvrige 19 kandidatområdene. Dette innebærer heller ingen endring for de midlertidige retningslinjene fra Arbeidet med vern av disse øvrige områdene vil videreføres på et senere tidspunkt. Direktoratet for naturforvaltning har på grunnlag av departementets brev bedt Fylkesmannen sende verneforslag for Saltstraumen på høring. Fristen for fylkesmannens oppsummering av høringsuttalelser og tilråding er satt til 30. april Høringsdokument og tidligere sendt oppstartsmelding for Saltstraumen datert , forslag til verneforskrift, kart og adresseliste er vedlagt. Høringsdokument, forslag til verneforskrift, kart, adresseliste og oppdragsbrev, samt oppstartsmelding og oppsummering av innspill til denne, finnes dessuten på htt :// Ikesmannen.no/Nordland. Dokumentene er også lagt ut til offentlig ettersyn på Saltstraumen nærmiljøkontor, Nærmiljøsenteret på Knaplund. På møte med et utvidet kommunedelsutvalg den kom det også innspill om at det ønskes etablert et boligfelt på Saltstraumen, og at dette vil føre til utvidelse av eksisterende kloakkanlegg, eventuelt et nytt kloakkanlegg. Det er viktig at omfanget av dette belyses under høringen og så opplysningene følger saken videre og verneforskriften eventuelt justeres i forhold til dette. Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodo fmnopost@fylkesmannen.no Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks: Side6

7 Side 2 av 2 Spørsmål eller ønsker om å få plandokumentene tilsendt, kan rettes til Fylkesmannen i Nordland v/ Gunhild Garte Nervold, telefon / e-post fmnoeme@f lkesmannen.no. Uttalelser til forslaget sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø, eller fortrinnsvis elektronisk til fmno ost@f Ikesrnannen.no innen 8. april2013. Fylkesmannen vil under høringen avholde et åpent møte der saken presenteres, det svares på spørsmål og er mulighet til å komme med innspill. Dato for møtet annonseres nærmere når denne er bestemt. Om ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være tilgjengelig på andre måter. I etterkant av høringen vil fylkesmannen oversende oppsummering av høringsuttalelser og tilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet vil deretter oversende tilråding til Miljøverndepartementet. Endelig vedtak fattes ved kongelig resolusjon. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Gunnar Rofstad (e.f.) seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi (per e-post) til: Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg: 1 Høringsdokument 2 Oppstartsmelding av Forslag til verneforskrift 4 Forslag til kart 5 Adresseliste Side7

8 Høringsdokument - forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde Bakgrunn Forslag om vern av Saltstraumen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Saltstraumen er ett av tre prioriterte forslag som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette de første marine verneområdene etter naturmangfoldloven 39. Saltstraumen er også ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilråding i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier, og Saltstraumen ble plassert i kategori 2 Strømrike områder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne. Nærmere om området Forslaget til marint verneområde omfatter et område på ca. 19 km2og som i sin helhet ligger i Bodø konmiune i Nordland fylke. Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 rn) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Sundstraumlian naturreservat ligger i ei sorvendt li på nordsida av Sundstraumen, og grenser til det marine verneforslaget. Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale Side8

9 innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei tatt på stang er fisket her. Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det foreslås at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette medfører at området vil berøre privat grunn. Området er nærmere beskrevet i oppstartsmeldingen for Saltstraumen. Brukerinteresser Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Næringsfiske med gam etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Det legges ikke opp til regulering av fiskeriaktivitet. Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for fiskeriaktivitet. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor mot fyrlykt) og eksponeringsgrad i området. Hvorvidt vem vil medføre konsekvenser for ev. fremtidig oppdrett, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med verneformålet. Området er et meget viktig friluftsområde og tre statlig sikrede friluftsområder ligger ved Saltstraumen. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet, og forskriftsforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpner for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad. Området er også viktig for reiselivet. Så lenge slik aktivitet ikke medfører fysiske inngrep i det marine miljøet, vil det ikke være i strid med verneformålet. Området har betydning for forskning og undervisning. Forslaget tilrettelegger nettopp for forskningsaktivitet, bl.a. ved at området er ment å skulle tjene som et referanseområde for forskning og overvåking. Brukerinteresser er nærmere omtalt i oppstartsmeldingen for Saltstraumen og i oppsummeringen av innspill til meldingen. Nærmere om forslag til forskrift Beskriver formålet med vernet. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. Området har stor naturvitenskapelig interesse. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. Gir opplysninger om eiendomsforhold, området størrelse og avgrensning, samt kart. Side9

10 Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs, tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, vedlikeholdsmudring samt mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene i inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsrnyndighet. 10 Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser DN har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet verneområdene. for Kostnader i forbindelse med merking av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor de ordinære budsjettpostene. En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap post 32. Utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Side10

11 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen Saltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Saltstraumen er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga. Området inngår i kategori 2 Strømrike lokaliteter, og ligger i Vestnorsk subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdet er ca. 19 km2og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn. Grensen mellom Sundstraumlia naturreservat og planområdet vil bli trekt ved middel høyvann. Verneverdier og -formål Saltstraumen inngår som ett av fem områder i kategorien Strømrike lokaliteter i marin verneplan. Områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør at fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger. Områdene er karakterisert ved et rikt dyreliv med fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper, bløtkoraller, steinkoraller m.m. Saltstraumen er en terskel med meget sterk strøm som utgjør verdens sterkeste malstrøm. Området har et rikt dyreliv av fastsittende former og fisk. Verneverdien utgjøres av den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Verneformålet er å ta vare på de spesielle geologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusiv forekomster av korallrev og andre grunne spektakulære forekomster av koraller og andre arter. Geologiske, fysiske og biologiske forhold Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste malstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 m) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side11

12 2 Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei er tatt på fiskestang her. Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kan ikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenfor arbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Sportsdykkere har registrert et korallrev, som sannsynligvis består av hornkoraller like innenfor straumen. I Saltstraumen hekker det svartbak, gråmåke, tjeld og store mengder ærfugl. Det overvintrer også ærfugl i selve straumen, som er et viktig beiteområde for dykkende sjøfugl generelt. I den grunne Godøystraumen mellomlander mye vade- og sjøfugl på trekk, og det beiter mye vade- og sjøfugl i dette gruntvannsområdet hele året. Det er åtte registrerte reirlokaliteter for havørn i området, de fleste i Sundstraumsområdet. Kulturminner Det er registrert steinalderbosetning på begge sider av Saltstraumen, og ved Ripnes kai er det en del minner fra jemalder. Godøy var et høvdingsete på 900-tallet. Høvdingen Raud den Rame holdt til i området, beskrevet i Snorres saga. I tillegg til en rekke gravm inner fra jernalder, er det nylig registrert boplasser fra eldre steinalder (datert til om lag 6000 f.kr.) rundt Godøystraumen. Også løsfunn fra steinalder og gårdshauger fra middelalderen er registrert helt inntil det foreslåtte marine vernområdet. Siden landet har hevet seg vesentlig fra siste istid, har de marine avsetningene, det marint formede landskapet og de marine kulturminnene havnet et stykke inne på land rundt Saltstraumen. Den tidlige bosetningen har en sannsynlig sammenheng med det enormt rike marine biologiske mangfoldet knyttet til tidevannsstrømmene. Saltstraumbrua fra 70-tallet er et landemerke fra Bodø, og har fått vernestatus av vegmyndighetene. Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områder som skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioriterte marinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Saltstraumen inngår i et slikt område. Brukerinteresser Fiske Det er registrert et gyte- og oppvekstområde for torsk, sei og hyse som strekker seg fra Godøystrømmen, langs nordsiden av Knaplundøy, gjennom Saltstraumen og ned til Laukeng. I Seivågen er det registrert en låssettingsplass for sei som benyttes til seifiske om høsten. Næringsfiske med garn etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Akvakultur Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side12

13 3 Det er lite akvakulturaktivitet i området. Det er tildelt én tillatelse til dyrking av blåskjell innen utredningsområdet for vern. Anlegget er lokalisert i Bunesbukta. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor) og eksponeringsgrad i området. Tidevannskraft I 2006 søkte Tide Tec AS NVE om konsesjon til utbygging av tidevannskraftanlegg i Sundstraumen. Fylkesmannen i Nordland frarådet denne etableringen med tanke på potensielle verneverdier i det foreslåtte marine beskyttede området. Høgskolen i Bodø og Bodø kommune frarådet også denne etableringen. Tide Tec AS fikk ikke tildelt konsesjon. Reiseliv Saltstraumen er en viktig turistattraksjon i Bodø kommune og bidrar til aktivitet for et hotell, fire kafeer, en butikk, tre campingplasser og én båtutleier. Friluftsliv Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregår et utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter av fiskere fra kommunen, samt tilreisende norske og utenlandske turister. I tillegg til fritidsfiske er det et godt tilrettelagt nettverk av stier ved opplevelsessenteret med fokus på kulturminner "Fotefar i Nord". Sportsdykking foregår i en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive med den ene veien og så tilbake til utgangspunktet. Innenfor planområdet er det tre strandområder av lokal verdi som friluftsområde. Ett vest for kystriksvegen på Tverlandet utenfor Skålbunes, ett på nordsida av Straumøya utenfor Seivåg og ett på nordøstsida av Knaplund mellom kystriksveien og Saltenfjorden. Det er også tre statlige sikra friluftsområder ved Saltstaumen. Det ene området omfatter vestsida av selve Saltstraumen, og ervervsavtalen sikrer byggeforbud i et stort område og fri ferdsel på innmark i et 60 meter bredt belte fra Storholmen nord til Kobbskjæret, deretter i et 40 meter belte til eiendommens nordgrense. Det andre området er den største eiendommen på østsida av selve Saltstraumen, og ble ervervet i 1970 for å sikre fri ferdsel langs sjøen. Det siste statlige sikra friluftsområdet er Vestvika, øst for selve Saltstraumen, som ble erverva for å sikre fri ferdsel. Skipstrafikk En biled går gjennom området. Bruk i forsknin ssammenhen Høgskolen i Bodø har gjort en del undersøkelser knyttet til det marine miljøet innenfor og utenfor selve Saltstraumen, samt undersøkelser av makroalger og kråkeboller direkte i Godøystraumen. Det er gjort undersøkelser av overvintrende sjøfugl her ved Norsk institutt for naturforskning og Norsk ornitologisk forening. Nordlandsforskning har også brukt en lokalitet innenfor det foreslåtte marine verneområdet i undersøkelser av oterbestanden i Salten. Universitetet i Bergen har i tillegg gjort en del oseanografiske undersøkelser og modelleringer av strømforholdene i Saltstraumen. Saltstraumen egner seg godt i undervisningssammenheng for høgskolestudenter i Bodø, og skoleelever fra hele Saltenregionen bruker området som ekskursjonsmål. Her finnes tema innen geologi, marinbiologi, kulturhistorie og arkeologi. Eksisterende vern Utredningsområdet for marin verneplan i Saltstraumen grenser til Sundstraumlia naturreservat som ligger i ei sørvendt li på nordsida av Sundstraumen. Formålet med fredningen er å bevare en variert furu- og blandingsskog med det tilhørende plante- og Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side13

14 4 dyrelivet. Sundstraumlia utgjør en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog av "Salten-type", og dekker et fem kilometer langt område. Plansituasjon Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune ble vedtatt 19. juni I denne arealdelen er to områder innenfor utredningsområdet for marint vern avsatt til akvakultur og akvakultur/fiskeri. Dette gjelder hhv. område 13AF Godøy og 14/A/AF Seivågskagen. I tillegg er det avsatt et område for akvakultur, 15A, på Sjetnes ved Straumøya. Sistnevnte område ligger utenfor utredningsområdet. Bodø kommune har også startet prosessen med å utarbeide en kommunedelplan for Saltstraumen. Planprogrammet lå ute på høring fra 9. mai til 19. juni Kommunedelplanen skal omfatte Tuv, Saltstraumen og de delene av Godøya og Straumøya som ligger nærmest straumen. Referanseområde Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin verneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at bruk av naturvernloven og vernekategorien naturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter denne loven er det aktuelt å vurdere Saltstraumen som marint verneområde i henhold til loven 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven, akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli vurdert. Mulige virkninger av verne4beskyttelsesforslaget Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunktet er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og skjellskraping ikke tillates. Kabellegging i mindre omfang kan ev. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det legges heller ikke opp til restriksjoner på skipsfart. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Et vernevedtak i Saltstraumen vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep og milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og reiseliv. Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre de geologiske og fysiske forholdene som igjen er avgjørende for det rike dyrelivet her. Det avgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponering masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene. av Saltstraumen har et stort potensial for produksjon av tidevannskraft. Både konstruksjon og drift av et slikt anlegg må forventes å innvirke på strømmen og det marine miljø. Vern vil derfor begrense eventuell utvikling av tidevannskraft. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side14

15 5 Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper (teiner, garn og snøre) forventes ikke å komme i konflikt med marine vemeverdier, men omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør overvåkes. Det kan gjøres unntak for sensitive deler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line. Forslaget vil få lite negative konsekvenser for dagens fiskeriaktivitet. I utgangspunktet er fritidsfiske, friluftsliv og reiseliv lite problematisk i forhold til verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap av redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks. bløtkoraller. Omfang og påvirking fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan vurderes. Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting eller innsamling av forekomster og ankring. Det kan derfor bli aktuelt å regulere plukking av muslinger og andre bunnlevende organismer, ankring på bestemte steder og lignende. Dette for å hindre at verneverdiene i Saltstraumen forringes. Det er i drift to anlegg for dyrking av blåskjell. Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirke verneverdiene. Det rike dyrelivet i områdene gjenspeiler store transporter av plankton og organisk materiale med strømmene. Omfanget av akvakultur bør reguleres slik at de naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Potensialet for akvakultur vurderes også som begrenset. Det er imidlertid gode dybder og en betydelig vanngjennomstrømming i de sørlige og østlige delene av det foreslåtte marine verneområdet. Stor vanngjennomstrømning kombinert med stor dybde tilsier at akvakultur ikke vil være i betydelig konflikt med beskyttelse av området. Konsekvensene av verneforslaget for Saltstraumen skal belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur vil kunne være et aktuelt tema. Omfang og effekter av fiske, turisme og dykking vil også kunne bli belyst i forvaltningsplanen. Forvaltnin sm ndi heter Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side15

16 Forslag til forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodo kommune i Nordland fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadflorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i området. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr: 73/70, 74/1, 74/2, 74/3, 74/4, 74/6, 74/8, 74/10, 74/46, 75/1, 75/2, 75/4, 75/6, 75/7, 75/8, 75/9, 75/10, 75/11, 75/13, 75/14, 75/16, 75/37, 75/40, 75/52, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/8, 76/11, 76/26, 76/57, 77/1, 77/2, 77/4, 77/5, 77/7, 77/8, 77/9, 77/10, 77/12, 77/15, 77/18, 77/30, 77/39, 77/58, 77/62, 77/68, 77/69, 77/70, 77/75, 77/76, 77/94, 77/107, 77/148, 77/167, 77/169, 78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/5, 78/6, 78/8, 78/9, 78/10, 78/15, 78/17, 78/25, 78/30, 78/39, 78/44, 78/74, 78/102, 78/103, 80/5, 80/19, 80/42, 80/52, 80/53, 84/3, 84/9, 85/1, 85/2, 85/4, 85/5, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/8, 86/9, 86/14, 86/20, 86/21, 86/22, 86/23, 86/24, 86/25, 86/26, 87/1, 88/3, 88/4, 88/7, 88/9, 88/15, 88/21, 88/25, 88/27, 88/38, 88/39, 88/45, 88/65, 89/1, 89/2, 89/3, 89/6, 89/7, 90/1, 90/3, 90/4, 90/6, 90/7, 90/8, 90/9, 90/10, 90/14, 101/2, 143/1, 143/3, 201/2 og 201/3 i Bodø kommune. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 19 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbumien. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmatmen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I det marine verneområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fierne vegetasjon fra verneområdet. Planting av vegetasjon er forbudt. Side16

17 Dyrelivet i sjø er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. etablering av ulike typer anlegg (herunder akvakulturanlegg), utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler (herunder utføring av kloakk), mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsopling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsflskloven. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. Ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring mot land. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger. Vedlikeholdsmudring. Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Restaurering og gjenoppbygging av kulturminner. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom Side17

18 sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven Skjotsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10 Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Side18

19 alesen.35 Forslag til avgrensing av Saltstraumen marine verneområder \ " 47 - I Oddan Irrir-g-el: Brannip.:? Fenes TY Ersvikv Ersvik Jierbotitlia t Bodø kommune, Nordland fylke 107 Bodør.,.74 / i/ LIstad Eksisterende verneområder er2- Ilstadsjøen, Fa /1 Foreslått marint vern r,f$11å S lyran Rogn Inndyr Noldiand Målestokk: 1: Datum: EUREF 89, sone 33N Kartgrunnlag: Statens kartverk, N50 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Nordland Glornfjord,. 0 Fylkesmannen i Nordland, januar 2013 * For nærmere beskrivelse av avgrensning m mot land vises det til høringsdokument 144 Skålbun Saltstraumen 11 Skage // 38! 26 store Str Storheia. Skjelb ta 125 Kv Høgf.p7,11 Storehi, "---11øvelåsÅ,.75 1 Brawn Blåh.eiå 3.6 Husvatnet,--Knaplundsøya, _--- store _ j4 _, Brannen i SC N \.Seivåg,--,-, Ytteråsen -75*.....!,..., Nupen Storåsen sipre Gangvati Sto 174 Lvellset ' 206 Laukeng Tv Høgn -Bythei ( -s7,9 For aumøya: 43 'ivik Milan.96 S 1.w,` ss en ( Send 0 Barfiellet Mårholmlia l kutvik,,, Stnsøya n Blåfje( 'Marvoll Gy11\.ika &.3 175, attmålstisva vitliheia Reindalslia 227 Jf Brattlia v. Nøkkeq,. 121 'StOrAell Bjomcln1;ilaugen i 496 Salbuheset 'San Straums Side 19 RelYivikfjellet

20 Adresseliste Saltstraumenmarintvern Bodøkommune Antall grunneiere: 204 Adressertil verneplanmarin Knr Gnr BnrFnr/Snr Bruksnavn Navn Adresse, Postnr og Poststed lillemohøgda STORTEIG JACOB STEVE VEI TVERLANDET skaalbunæs SKAALBONES OSVALD HARTVIG SKÅLBONES 8050 TVERLANDET skaalbunæs SKÅLBONES STIG PER GODØY 8056 SALTSTRAUMEN skaalbunæs SKAALBONES OSVALD HARTVIG SKÅLBONES 8050 TVERLANDET solbakken SKÅLBONES ELIN SIGRUN VEI TVERLANDET øvregjerde SKÅLBONES WILLHELM HARALD VEI TVERLANDET brenna EDIASSEN INGER KARIN VEI TVERLANDET brenna EDIASSEN STEIN EIDIS VEI TVERLANDET øyjord SKJEMSTAD KNUT VEI TVERLANDET ANDREASSEN RUNE PARKVEIEN BODØ ANTONSEN KRYSTAL ALEXANDRA HUNSTADVEIEN 156 B 8022 BODØ ANTONSEN STEIN-VEGARD HUNSTADVEIEN 156 B 8022 BODØ ERIKSEN HEGE PARALLELLEN BODØ GRAVELSÆTER ANNA MARGRETA KRØKKEBÆRVEIEN BODØ STOPLE GRAVELSÆTER JOHANNES KRØKKEBÆRVEIEN BODØ HØIEM HILDE FOGDVEIEN BODØ JOHANSEN EVA ANETTE RØDBREKKA BODØ JOHANSEN TOR AAGE RØDBREKKA BODØ LI MARGARET FRØSETH SYMRAVEIEN 4 A 8009 BODØ LUNDMARK BRITT ALICE LUNDMARK LARS ÅKE SIGVARD MOE LARS HAAKON VII GATE BODØ MYRSETH HANS PETTER PARALLELLEN BODØ NERGÅRD MONA OLAV TRYGVASONS GATE 14 A 8007 BODØ OLSEN TROND WALTHER BUKKEN BRUSE BODØ RAVN ODD ARNE GREISDALSVEIEN BODØ ØIESVOLD ARNE HAUGSTUVEIEN BODØ 1.februar 2013 Side 1 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskfift fra det offentlige eiendomsregisteret per For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side20

21 knapstøbakken KVAMME RAGNHILD DALMOVEIEN VALNESFJORD knapstøbakken LEKANG FINN ARNE RØHRTS VEI OSLO knapstøbakken MIKALSEN PETRA knapstøbakken SCHISTAD JOHN EILIF KONVALLVEIEN VESTSKOGEN elvebakken JAKOBSEN HELGE JONNY VEI SALTSTRAUMEN sletten SANNES EDNY RAMONA TRONDHEIMSVEIEN OSLO sletten SLETTEN FINN RAYMOND BREIDABLIKKVEIEN BODØ gamnes MIKKELBORG ALISE MARIE RIPNESVEIEN SALTSTRAUMEN søndre knaplund JØRGENSEN ERY JUNE 7770 FLATANGER søndre knaplund JØRGENSEN KJELL SIGURD VEI SALTSTRAUMEN søndre knaplund JØRGENSEN LARS TOMMY VEI SALTSTRAUMEN søndre knaplund KRISTIANSEN ANN-MARI SELBAK BLEIKSV 33 B 8480 ANDENES søndre knaplund LÅNAN ANNE LOVISE JOHNSEN HOLAND 8980 VEGA søndre knaplund MARTINSEN EVELYN GAMLE RØDSVEI GRESSVIK søndre knaplund SKJELLSTAD BJØRG HELEN FORE 8146 REIPÅ søndre knaplund STENERSEN BÅRD JOHANNES STIA BODØ søndre knaplund STENERSEN LAURITZ MARTIN søndre knaplund STENERSEN ODD NORMANN RIPNESVEIEN SALTSTRAUMEN søndre knaplund STENERSEN OLAV myren STENERSEN EVA JOHANNA myren STENERSEN JOHAN NIKLAS myren STENERSEN LISBETH myren STENERSEN NINA ELISABETH myren STENERSEN SVEN STEPHAN J jægtvik NYBERG INGER MARGRETHE jægtvik RIPNES ARVID FRODE RINNANS VEG TRONDHEIM nerdal NORDLANDSBUKTA AS JERNBANEVEIEN BODØ elvebakken NAVJORD JOHN nordre VEI SALTSTRAUMEN snippen HARDY NILS RIPNESVEIEN SALTSTRAUMEN krokan STRANDBACK ØYSTEIN ODD ØYJORD 8475 STRAUMSJØEN krokan STRANDBAKK HILD BANKGATA BODØ straumtuholmen PRESTEGAARD SIGRID VERA DIAKONVEIEN BODØ HILDEGARD straumtuholmen THOMASSEN TROND ØYSTEIN MARKENS GATE KRISTIANSAND S SKRÅVIK games MIKKELBORG EVA TORHIL RIPNESVEIEN SALTSTRAUMEN 1.februar 2013 Side 3 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side21

22 solbakk 2 LØKAS JORUNN RIGMOR STRAUMVIK 8056 SALTSTRAUMEN VENNEMO ANNE SOFIE STRAUM 8056 SALTSTRAUMEN DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA TRONDHEIM NATURFORVALTNING skagen BODØ KOMMUNE Kongens gate BODØ sjøvollen OLSEN FRITZ-ARNE SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN SEIVAG JORUN NORMA SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN SEIVAG VILHELM OLAF SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN SKAGEN GAARD EIENDOM AS Skagen Gaard 8056 SALTSTRAUMEN ELLINGSEN RUNE SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN skivik DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA TRONDHEIM NATURFORVALTNING DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA TRONDHEIM NATURFORVALTNING kodvaag KARLSEN EINAR KONRAD KODVAG 8056 SALTSTRAUMEN kodvaag DAVIDSEN JØRGEN HENRIK KODVAG 8056 SALTSTRAUMEN farstad FARSTAD HANS LUDVIG TRYMS VEI STATHELLE skogly MADSEN EDVIN bugten KARLSEN ARVE ERIK TUV 8056 SALTSTRAUMEN tuv nordre HØISKAR GRO HOLMLIA SENTER VEI OSLO tuv nordre MADSEN KIRSTEN HOEMSHØGDA 48 D 7023 TRONDHEIM bakken AGERUP BENEDICTE ELISABETH SKØYENVEIEN OSLO BAKKE bakken BAKKE CECILIE HELENE MAGNUS BERGS GATE 4 A 266 OSLO bakken BAKKE THERESE JOHANNE TORVGATA BODØ lund JOHNSTON ELISABETH LUND TUV 8056 SALTSTRAUMEN skoglund LARSEN ROALD TUV 8056 SALTSTRAUMEN gårsvei LILLEGARD ARNOLD NÆSTBY 8250 ROGNAN HANSEN BJØRN AUDUN MUNARVOLLVEIEN BODØ LARSEN MARIT VALBORG MUNARVOLLVEIEN BODØ BIKSET ALV ODDVAR BJØRNDALSLIA BODØ MOLAND INGRID ELISABETH BJØRNDALSLIA BODØ HANSEN KJELL ISRAELSBAKK 8110 MOLDJORD LILLEGARD ARNOLD NÆSTBY 8250 ROGNAN LARSEN ELSA LOVISA TJELDBERGET BODØ WIIK IVAR DAGFINN SEINES 8056 SALTSTRAUMEN WIIK SISSEL OLAUG REGINE NORMANNS VEI BODØ 1.februar 2013 Side 5 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side22

23 ytrehaugen ENGEGÅRD ØYVIND EVJEN 8056 SALTSTRAUMEN myrlund THUV LAILA JOHANNE EVJEN 8056 SALTSTRAUMEN stensøen MEEK ELISABETH GROV 9446 GROVFJORD riksveg 17 NORDLAND FYLKESKOMMUNE Prinsens gate BODØ riksveg 17 STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammarn BODØ riksveg 812 NORDLAND FYLKESKOMMUNE Prinsens gate BODØ riksveg 812 STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammam BODØ evenset EVENSET EINAR KARSTEN INGE 8100 MISVÆR evenset EVENSET ROLF MOSELYNGVEIEN FAUSKE nygård WENBERG OSKAR EVENSET 8100 MISVÆR 1.februar 2013 Side 7 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side23

24 Mottakere Saltstraumen Myndigheter Kontaktperson Adresse Postnr Poststed Bodø Havnevesen KF Pb Bodø Bodø kommune Pb Bodø Bodø Sivilforsvarskrets Sjøgata Bodø Organisasjoner Kontaktperson Adresse Postnr Poststed Bodø Båtforening Pb Bodø Bodø Fiskarlag v/ Hilmar 0. Sivertsen 8098 Landegode Bodø kajakklubb boks Bodø Bodø Næringsforum boks Bodø Bodø seilforening v/ Roy Rise boks Bodø Bodø skjelldyrkerlag v/ Jon Alstad Pb Bodø Bodø sportsdykkerklubb boks Bodø Kystlaget Salta v/ Leif Sjøbu Rødbrekka Bodø Nordsia Båtforening boks Bodø Salten Naturlag Pb Bodø Salten Regionråd Storgata Bodø Saltstraumen nærmiljøkontor v/ Synnøve Blix 8056 Saltstraumen Valen lystbåtforening v/ R.M. Solås Askeladdveien Bodø Bedrifter Bodø Sildeoljefabrikk AS Bodø Skalldyr AS Bofisk AS Kontaktperson Adresse Pb 91 Langstranda 1b Postnr Poststed 8001 Bodø 8003 Bodø 8003 Bodø Bunesfisk Codfarmers Destinasjon AS AS Bodø Nygård Pb Tverrlandet 8120 Nygårdsjøen 8001 Bodø Fiskekroken AS Fleinvær Fiskemottak AS Gadus AS Sørnarøy Fleinvær Høgmo 8135 Sørnarøy 8094 Fleinvær 9311 Brøstadbotn Gigante Offshore AS Pb Bodø Helligvær Sjømat AS Universitetet i Nordland K. Eilertsen AS Landego Fisk AS Løp Havbruk AS Sørvær Mørkvedtråkket 30 Sjøgt 39 Fenes, Sør- Landegode Løp 8095 Helligvær 8049 Bodø 8006 Bodø 8098 Landegode 8016 Bodø Side24