Uttalelse fra Bodø kommune til forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde.

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/28 Komite for plan, næring og miljø Bystyret Uttalelse fra Bodø kommune til forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde. Forslag til innstilling Bodø bystyre sin uttalelse til forslag til Saltstraumen marine verneområde: - Prosessen for dette verneplanforslaget er kritikkverdig og tar ikke hensyn til lokale og regionale prosesser. - Omfanget av verneplanen er stor. Det anbefales at det i forvaltningsplanen foretas soneinndeling og differensiering av verneområdet. - De konkrete forslagene til endring av forskriftene tas inn i endelig plan. - Verneplanen må ikke være strengere enn nødvendig for å ivareta verneverdiene. - Forvaltningsmyndigheten legges til regionalt nivå. - Saksframlegget utdyper disse punktene som uttalelse fra Bodø kommune. Sammendrag Bodø kommune anbefaler at det innføres et marint vern av Saltstraumen. Kommunen ber om at kommunens forslag til endringer av vernebestemmelsene tas inn i den endelige verneplanen. Oppsummering av anførsler til planforslaget: Prosessen for verneplanforslaget er ikke god og sentrale myndigheter burde gitt kommunen og andre mer tid til å bearbeide verneplanforslaget og samkjøre uttalelser. Omfanget av verneplanforslaget er stort, men kommunen ser ikke at det er faglige grunner til å foreslå endringer av verneplangrensen. Verneplanen må ikke føre til begrensninger i ny boligbygging. Verneplanen må ikke føre til begrensninger for utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv. Forvaltningsplanen må vise soneinndeling og differensiering av forvaltningen av verneområdene. Tradisjonell bruk av fjæra i planområdet må være tillatt. Side485

2 Det vises til konkrete forslag til endringer og tilføyelser til vernebestemmelsene som bes tatt inn i endelig plan. Miljøvern- og fiskerimyndighetene bes om å innføre et forbud mot jakt med harpun innenfor planområdet. Side486

3 Saksopplysninger Fylkesmannen har i brev av sendt på høring forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune. Miljøverndepartementet har i brev vedtatt at arbeidet med marin verneplan skal videreføres i en områdevis prosess. Det betyr at det tas sikte på å opprette 3 marine verneområder våren/sommeren Arbeidet med de 14 andre kandidatområdene videreføres på et seinere tidspunkt. Vernet fremmes med hjemmel i naturmangfoldlovens 39. Høringsfristen er satt til 8. april Det har vært sendt en anmodning om utsatt høringsfrist i saken fra fylkesmannen, men Miljøverndepartementet svarte 17.mars at det ikke gis utsatt høringsfrist. Fylkesmannens frist for å oversende oppsummering av innspillene til Direktoratet for Naturforvaltning er 30.april Bodø kommune er innvilget utsatt høringsfrist slik at innstillingen fra PNM-komiteen 11.april oversendes fylkesmannen. Endelig vedtak i bystyret ettersendes. Bodø kommune uttalte seg til oppstartsmeldingen for forslag til marin verneplan i planutvalgets møte i sak PS 09/158. Dette var en felles uttalelse om Saltstraumen og Karlsøyvær marine verneplanområder. Det ble også sendt en liste over deltakere i referansegrupper for begge verneområdene i tilknytning til denne saken. Uttalelsen fra Bodø kommune til oppstartsmeldingen: 1. Planutvalget ber om at avgrensning og restriksjonsnivå vurderes nøye for å finne gode løsninger som sikrer en videre bærekraftig utvikling for områdene. 2. For hvert av kandidatområde bør det etableres en lokal ressursgruppe med representanter fra berørte brukerinteresser og kommunale fagavdelinger, som skal bistå fylkesmannen og fiskeridirektoratet inn i vernearbeidet. Ressursgruppen bør tas med på råd etter oppsummeringen av oppstartsmeldingen, under utarbeiding av verneforslaget, og før endelig tilrådning til marint vern. 3. I forhold til fiskeriinteressene bør det legges opp til et fleksibelt rammeverk, hvor detaljavklaringer fastsettes gjennom det rullerende forvaltningsarbeidet. 4. Mindre tiltak som oppankring av båter og fortøyning av flytebrygger og lignende som ikke er i strid med verneformålet bør fortsatt kunne tillates. 5. Vernegrensen for Karsløyvær må justeres i tråd med gjeldende reguleringsplan for Kjerringøy havn, slik at eksisterende molo blir liggende utenfor vernegrensen. 6. Forsvarets framtidige behov med hensyn til skyte- og øvingsfelt END 464 på Mjelde må vektlegges i det videre arbeidet. 7. Det forutsettes at utbyggingsområder i sjø som ligger innenfor grensen til ny kommunedelplan for Saltstraumen, avklares gjennom kommunedelplanprosessen blant annet med bakgrunn i utarbeidet konsekvensutredning. Det forutsettes videre at det gjennom arbeidet med marin verneplan prioriteres å framskaffe nødvendige grunnlagsdata for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende konsekvensutredning for utbyggingsområder som berører sjø. 8. Området rundt eksisterende og planlagte utbyggingsområder i Saltstraumen bør tas ut av verneområdet tilsvarende som for kandidatområdet Karlsøyvær. Det bør her også tas høyde for evt. framtidig utvikling. Dette gjelder spesielt Skagen gård, Fiskecampen, Tuvsjyen og bygningsmiljøet på Ripnes inkludert eksisterende kai. Det vises til at vernet ikke skal være strengere enn nødvendig for sikring av verneformålet. 9. Nærmere rammer for det videre kartleggingsarbeidet, samt planer for videre miljøoppfølging og evt. ansvarsfordeling i denne sammenheng, bør fastsettes og synliggjøres i høringsforslaget. I en slik vurdering bør også evt. behov for supplering av havbruksnæringens ordinære overvåkningskrav inngå. 10. For Karlsøyvær bør vernegrensen justeres i tråd med kartskisse vedlagt Kjerringøy lokalutvalgs uttalelse, slik at Kjerringøy havn og Kjerringøysundet tas ut av det foreslåtte verneområdet. Det pekes her spesielt på behov for framtidig utvikling av de sentrumsnære områdene, for fortsatt mudring av Kjerringøy havn og mulighet for ankringsplass for større båter. 11. Det anses som avgjørende at drift og vedlikehold av sjøkabler/ledningsnett i sjø samt nødvendige nyetableringer for eksisterende bosetting og videre samfunnsmessig utvikling tillates gjennom utforming av verneforskriften. Alternativt må slike behov løses gjennom planmessig avgrensning i nær dialog med Bodø kommune. Dette gjelder bla. Annet drift og vedlikehold av eksisterende hovedvannledning fra Kjerringøy handelssted til Fjære naturreservat, og kommunens planer om nyetablering av felles kloakkavløp fra Godøy ut i Saltenfjorden. Side487

4 12. Bodø kommune kan ikke se at det foreligger nye forhold etter at kommuneplanen ble vedtatt i forhold til marin verneplan. Kommunen har ikke mottatt noen signaler tidligere om at det ikke bør avsettes områder for akvakultur innenfor foreslått avgrensning av marin verneplan. Miljøverndepartementets melding om at kommuneplanen kan bli endret ut fra nasjonale interesser kommer uten at det har foregått noen prosess verken i forhold til kommunen eller regionale statlige myndigheter. Bodø kommune kan ikke på noen måte se at en arealavklaring i vedtatt kommunmeplan er i strid med verken de midlertidige retningslinjene for området for marint vern eller oppstartsmeldingen for marin verneplan. At Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009 kan heller ikke anses som noe argument for å endre en allerede vedtatt kommuneplan. Kommunen vil påpeke at MD`s melding i brev av er i strid med alle tidligere retningslinjer og signaler gitt fra statlige myndigheter i saken og stiller seg uforstående til at departementet kan gripe inn for å endre vedtatt kommuneplan på denne måten. Miljøverndepartementet endret kommuneplanens arealdel ved å ta ut to områder for akvakultur innenfor området som nå er en del av forslaget til verneplan. Prosess. Det har vært holdt et møte mellom Bodø kommune og Fylkesmannen i Nordland 19.mars 2013 med deltakelse fra både administrasjon, politikere og representant fra kommunedelsutvalget i Saltstraumen. Administrasjonen har hatt et møte med Nordland fylkeskommune om saken 20.mars Kommunedelplan for Saltstraumen ble vedtatt i Bodø bystyre 24. oktober 2012 som sak PS 12/170 etter flere års planprosess. Målsettinger for kommunedelplanen er følgende: Planen skal være et styringsverktøy for den videre utviklingen av området og gi befolkningen og næringslivet forutsigbarhet i arealbruken. Planen skal: - Sikre områdets unike natur, friluftslivs- og kulturverdier og styrke disse som grunnlag for Saltstraumen som reiselivsmål, rekreasjonsområde og tettsted. - Etablere et attraktivt og trygt lokalsamfunn både for lokalbefolkningen og besøkende. - Tilrettelegge for en framtidsrettet utvikling som bygger videre på og i samspill med de verdiene som gjør området attraktivt. Bodø kommune tar utgangspunkt i kommunedelplanens tiltak og kommunedelen Saltstraumen i sin vurdering av forslag til verneplan. Videre har kommunen utarbeidet en analyse over området som berøres av verneplanforslaget (hele analysen med kart er vedlagt): Befolkning: Innenfor området bor 765 mennesker o 370 kvinner o 395 menn Alderssammensetning: o 104 er eldre enn 67 år o 176 yngre enn 18 år Eiendommer Det er registrert 1218 matrikkelenheter (eiendommer). Bygninger Totalt er det registrert 805 bygninger i området, av disse o 316 bygninger som brukes til bolig. Side488

5 223 eneboliger o 60 bygninger som brukes til fritidsbolig. o 218 ulike typer drifts/lagerbygninger o 60 bygninger tilknyttet offentlig virksomhet eller næring o Ca. 15 nye bygningstiltak / fritidsbolig gitt tillatelse, ikke ferdig Slamanlegg Det er 347 separate slamanlegg i området (røde prikker) Det er 3268 dekar dyrkamark i området. Landbrukseiendommer i drift (dyrhold) Det er ingen bruk i drift i området som har dyr i fjøs. Planstatus Det er regulert 473 dekar til boligformål i området. Det er regulert 398 dekar til fritidsformål i området. Det er regulert 131 dekar til offentlig eller privat tjenesteyting i området. Det er regulert 87 dekar til næring i området. Natur/miljø. Saltstraumen som område har mange kvaliteter. Fra steinalderbosettinger på land til spesiell flora og fauna under vann. Disse tingene henger sammen. Det refereres til bruk av området i tusener av år. Saltstraumen med sitt næringsrike sjøvann har vært matfat både for mennesker andre pattedyr, fugler og fisk. Områdene rundt straumen er sterkt påvirket av tidevannets bevegelser langt opp på land til den dypeste bunn både direkte og indirekte. 1. Hekkebetsanden av fugl har vært unik og vinterbeiting av sjøfugl har vært unik til alle tider. Vi ser imidlertid en sterk endring i antall sjøfugl som bruker straumen som matfat vinterstid de siste 20 årene. Ærfugler i straumen er redusert til under tiendedelen, måsefugler likeså, nye arter har begynt å trekke inn i område for matauk. Jeg referer ti de siste tre års fugletelling der lundefugl og alkekonge observeres. Årsakene til denne utviklingen er sammensatt, men viser at Saltstraumen er et komplekst økologisk system. 2. Strandsonen er sårbar. Økosystemet i selve Saltstraumen referer seg til et område utenfor straummunningen til Seivåg i vest, forbi Godøystraumen i nord, Sundstraumen i sør. Dette er områder som man fagbilogisk kan si er påvirket av Saltstraumens tidevannsutskiftning. Det er derfor naturlig at områdets avgrensning settes med basis i en fagbiologisk begrunnelse. At man velger middels flomål på land som avgrensing er også naturlig med bakgrunn i samme argumentasjon. Biosystemet har en gradient fra øverste flomål, og for så vidt et langt stykke opp på land, til dypeste bunn. Dette gir derfor en logisk forståelse for hvorfor man setter flomål som planens avgrensning. 3. Påvirkninger i dagens bruk av Saltstraumen er endret gjennom tidene. Bly fra fiskeredskap, enorme mengder nylon, fiskemetoder som endrer artssammensetningen i straumen (selektivt fiske av kveite og steinbit) rafting vinter og sommerstid der man tar lite hensyn til ærfuglflokker og havørn på reir er registrerte problemer. Gjennom forvaltningsplan for Saltstraumen kan man få ryddet opp i slike forhold. Kloakk som føres like ut i straumen har neppe noen biologisk betydning, men er heller ikke noe å vise (fiske)turister. Det bør finnes løsninger på bruk av strandsonen og tilpasse bruken av området på en mer bærekraftig måte. Vurderinger Prosessen. Bodø kommune er kritisk til planprosessen. Det ble meldt oppstart av planarbeidet i 2009 og siden har det ikke vært noen kontakt mot kommunen eller andre grupper i kommunen. Det oppleves derfor nokså unødvendig å gi kommunen, lokalbefolkningen og andre høringsparter bare 2 Side489

6 måneders frist for å uttale seg til planforslaget. Det har heller ikke kommet noe varsel fra Miljøverndepartementet i forkant om at saken er planlagt vedtatt av Kongen i statsråd før sommeren i år. Det er ikke mulig for kommunen på bakgrunn av dette å nå høringsfristen på ordinær måte for å legge saken fram for Bodø bystyre. Generelt til verneplanforslaget. Bodø kommune mener det er viktig å ivareta Saltstraumen for framtida. Men samtidig er det viktig å ta med i saken at det har bodd folk og blitt drevet næringsaktivitet i området i historisk tid. Saltstraumen er et av de viktigste reisemålene for turister i Nord-Norge og det anses som svært viktig å ivareta reisemålet Saltstraumen samtidig som reiselivsnæringen kan fortsette å utvikle seg. Det vises til naturmangfoldlovens 39 om at restriksjoner på aktiviteter skal stå i forhold til verneformålet og ikke være strengere enn nødvendig. Ut fra dette er det viktig at den vanlige bruken av verneområdet til lek, læring og rekreasjon i fjæra og fiske med stang fra land kan fortsette uten restriksjoner. Det vises til bl.a. uttalelser fra barnehagen og skolen i Saltstraumen. Det må gå tydelig fram av forskriftene at vanlige fritidsaktiviteter og undervisning er tillatt. Verneplanforslaget bygger ikke på en systematisk kartlegging av verneverdier som ved verneplanprosesser ellers. Dette begrunnes med at det kreves store ressurser og mye tid til slik kartlegging. Det vises imidlertid til at dette kan føre til at det blir den enkelte grunneier eller tiltakshaver som må kartlegge verneverdier for å kunne vise at tiltak ikke skader verneverdier. Dette kan ikke aksepteres og det må snarest foretas en tilstrekkelig kartlegging av verneområdet. Generelt vil Bodø kommune påpeke at alle tiltak som er planlagt i vedtatte reguleringsplaner og kommunedelplan for Saltstraumen må kunne gjennomføres. Kartlegging av verneverdier må prioriteres fra miljøvernmyndighetene innenfor områder kan få konsekvenser for videre utbygging av boliger, næringsbygg og offentlige tjenester. Bodø kommunes konkrete forslag til merknader til forskriftene for verneplanforslaget: 1 Formål. Bodø kommune er enig i at Saltstraumen har unike natur- og landskapsverdier i et internasjonalt perspektiv og som også har verdens sterkeste tidevannsstrøm. Målsettingen om å ivareta dette området anses som en samfunnsoppgave som også Bodø kommune ønsker å bidra til. Bodø kommune viser også til at målsettingen for kommunedelplan for Saltstraumen inneholder samme intensjon. 2 Geografisk avgrensning. Bodø kommune påpeker at verneplanforslaget viser et svært stort område. Det anses imidlertid at det er en solid faglig begrunning for omfanget av vernet og særlig at det også omfatter geologiske strukturer som er grunnlaget for straumen og plante- og dyreliv. Bodø kommune mener imidlertid at det er grunnlag for i en forvaltningsplan å differensiere forvaltningen innenfor delområder. Det anses unødvendig å forvalte alle områdene på samme måte, og viser til at straumløpet er det aller viktigste og mest sentrale området i verneplanforslaget. 3 Vernebestemmelser. Bodø kommune foreslår å endre ordlyden i 3.3. Det heter i forslaget at «Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet,» Side490

7 Ordet kan er lite spesifikt og det foreslås at bestemmelsen slik: «Området er vernet mot ethvert tiltak som vil endre naturmiljøet,» Det må i tillegg presiseres i 6 at tiltak som "dokumentert" ikke vil endre naturmiljøet, kan tillates. Det innebærer at tiltakshaver må utrede at tiltaket ikke vil medføre skadevirkninger. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene. Bodø kommune ber om at flere punkter som i forslaget er tatt inn i bestemmelsenes 5 løftes opp i 4. Dette vil gi et bedre verneplanforslag og blir mer tydelig for alle som skal bruke området. Bodø kommune ber om at bestemmelsen tydeliggjør følgende forhold: Det er tillatt med: Fiske med stang fra land, bålbrenning i fjæra, ikke-kommersiell sanking av drivved, undervisning i fjæra som beskrevet i uttalelsene fra skole og barnehage, vanlige fritidsaktiviteter. Det er tillatt med tilrettelegging for friluftsliv som vist i kommunedelplan for Saltstraumen. Kaia på Ripnes skal kunne restaureres/bygges på nytt som vedtatt i KDP Saltstraumen. Mulig framføring av ny sjøkabel til Bodø sentrum. Det bes om en spesifisering av 4 pkt. 5 om hvor og hvordan oppankring er tillatt. Bodø kommune ber om at det innføres et forbud mot jakt med harpun innenfor planområdet for å sikre steinbiten i straumen. Steinbiten er en svært viktig art for den økologiske balansen i hele verneplanområdet. Til 4 pkt. 8. Bodø kommune har 4 store slamanlegg i området. Kapasiteten er tilpasset omfanget av regulerte boligområder. Det er ikke noe anlegg for boligområdet som er avsatt i KDP Saltstraumen ved Coop-butikken på Straumøya. Bodø kommune viser generelt til at planlagt boligbygging i Saltstraumen må kunne gjennomføres for å sikre videre bosetting og utvikling av kommunedelen. Dette gjelder også for gjennomføring av vedtatte reguleringsplaner innenfor området. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Det foreslås at punkt 4 og 5 flyttes til 4. 6 Se forslag til endring av 3. 8 Forvaltningsplan. Bodø kommune foreslår at det i forvaltningsplanen innføres differensierte bestemmelser og soneinndeling av verneplanområdet. Det anses at det bør være strengest forvaltning i straumløpet og at forvaltningen kan være mindre streng i andre deler av planområdet. Forvaltningsplanen bør også se på om det er mulig å gi føringer for ferdsel i området som skal sikre fuglelivet mot forstyrrelser. 9 Forvaltningsmyndighet Bodø kommune anbefaler at forvaltningsmyndighet legges til regionalt nivå som Fylkesmannen i Nordland eller nasjonalparkstyret. Side491

8 10 Rådgivende utvalg Det bør opprettes et lokalt kontaktutvalg som deltar i utarbeidelsen av forvaltningsplanen og som gir råd til praktiseringen av vernet. Kommunen må være representert i utvalget. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune anbefaler at det innføres et marint vern av Saltstraumen. Kommunen ber om at kommunens forslag til endringer av vernebestemmelsene tas inn i den endelige verneplanen. Oppsummering av anførsler til planforslaget: Prosessen for verneplanforslaget er ikke god og sentrale myndigheter burde gitt kommunen og andre mer tid til å bearbeide verneplanforslaget og samkjøre uttalelser. Omfanget av verneplanforslaget er stort, men kommunen ser ikke at det er faglige grunner til å foreslå endringer av verneplangrensen. Verneplanen må ikke føre til begrensninger i ny boligbygging. Verneplanen må ikke føre til begrensninger for utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv. Forvaltningsplanen må vise soneinndeling og differensiering av forvaltningen av verneområdene. Tradisjonell bruk av fjæra i planområdet må være tillatt. Det vises til konkrete forslag til endringer og tilføyelser til vernebestemmelsene. Miljøvern- og fiskerimyndighetene bes om å innføre et forbud mot jakt med harpun innenfor planområdet. Annelise Bolland byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandlere: Annelise Bolland, Jan Wasmuth, Vesa Jäntti Trykte vedlegg: 1 Brev fra Fylkesmannen i Nordland om høring av marint vern av Saltstraumen med kart og forskrifter. 2 Analyse av området Side492

9 Fylkesmannen i Nordland, 1*-- Li 1S Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Gunhild Garte Nervold, / fmnogne@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Se adresseliste Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Som ledd i arbeidet med marin verneplan, ble melding om oppstart av planarbeidet for Saltstraumen utsendt ved fylkesmannens brev av I henhold til brev av fra Miljøverndepartementet og brev av fra Direktoratet for naturforvaltning, videreføres arbeidet med marin verneplan, men arbeidet legges nå om fra en puljevis til en mer områdevis prosess. Det tas sikte på å opprette marine verneområder etter naturmangfoldloven 39 i områdene Framvaren i Vest-Agder, Tautraryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland våren/sommeren Av departementets brev fremgår det videre at dette ikke innebærer endring i status for de øvrige 14 områdene hvor den formelle verneprosessen ble kunngjort i 2009 eller de øvrige 19 kandidatområdene. Dette innebærer heller ingen endring for de midlertidige retningslinjene fra Arbeidet med vern av disse øvrige områdene vil videreføres på et senere tidspunkt. Direktoratet for naturforvaltning har på grunnlag av departementets brev bedt Fylkesmannen sende verneforslag for Saltstraumen på høring. Fristen for fylkesmannens oppsummering av høringsuttalelser og tilråding er satt til 30. april Høringsdokument og tidligere sendt oppstartsmelding for Saltstraumen datert , forslag til verneforskrift, kart og adresseliste er vedlagt. Høringsdokument, forslag til verneforskrift, kart, adresseliste og oppdragsbrev, samt oppstartsmelding og oppsummering av innspill til denne, finnes dessuten på htt :// Ikesmannen.no/Nordland. Dokumentene er også lagt ut til offentlig ettersyn på Saltstraumen nærmiljøkontor, Nærmiljøsenteret på Knaplund. På møte med et utvidet kommunedelsutvalg den kom det også innspill om at det ønskes etablert et boligfelt på Saltstraumen, og at dette vil føre til utvidelse av eksisterende kloakkanlegg, eventuelt et nytt kloakkanlegg. Det er viktig at omfanget av dette belyses under høringen og så opplysningene følger saken videre og verneforskriften eventuelt justeres i forhold til dette. Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodo fmnopost@fylkesmannen.no Telefon: Telefon: Internett Telefaks: Telefaks: Side493

10 Side 2 av 2 Spørsmål eller ønsker om å få plandokumentene tilsendt, kan rettes til Fylkesmannen i Nordland v/ Gunhild Garte Nervold, telefon / e-post fmnoeme@f lkesmannen.no. Uttalelser til forslaget sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø, eller fortrinnsvis elektronisk til fmno ost@f Ikesrnannen.no innen 8. april2013. Fylkesmannen vil under høringen avholde et åpent møte der saken presenteres, det svares på spørsmål og er mulighet til å komme med innspill. Dato for møtet annonseres nærmere når denne er bestemt. Om ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være tilgjengelig på andre måter. I etterkant av høringen vil fylkesmannen oversende oppsummering av høringsuttalelser og tilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet vil deretter oversende tilråding til Miljøverndepartementet. Endelig vedtak fattes ved kongelig resolusjon. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Gunnar Rofstad (e.f.) seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi (per e-post) til: Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg: 1 Høringsdokument 2 Oppstartsmelding av Forslag til verneforskrift 4 Forslag til kart 5 Adresseliste Side494

11 Høringsdokument - forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde Bakgrunn Forslag om vern av Saltstraumen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Saltstraumen er ett av tre prioriterte forslag som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette de første marine verneområdene etter naturmangfoldloven 39. Saltstraumen er også ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilråding i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier, og Saltstraumen ble plassert i kategori 2 Strømrike områder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne. Nærmere om området Forslaget til marint verneområde omfatter et område på ca. 19 km2og som i sin helhet ligger i Bodø konmiune i Nordland fylke. Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 rn) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Sundstraumlian naturreservat ligger i ei sorvendt li på nordsida av Sundstraumen, og grenser til det marine verneforslaget. Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale Side495

12 innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei tatt på stang er fisket her. Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det foreslås at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette medfører at området vil berøre privat grunn. Området er nærmere beskrevet i oppstartsmeldingen for Saltstraumen. Brukerinteresser Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Næringsfiske med gam etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Det legges ikke opp til regulering av fiskeriaktivitet. Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for fiskeriaktivitet. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor mot fyrlykt) og eksponeringsgrad i området. Hvorvidt vem vil medføre konsekvenser for ev. fremtidig oppdrett, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med verneformålet. Området er et meget viktig friluftsområde og tre statlig sikrede friluftsområder ligger ved Saltstraumen. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet, og forskriftsforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpner for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad. Området er også viktig for reiselivet. Så lenge slik aktivitet ikke medfører fysiske inngrep i det marine miljøet, vil det ikke være i strid med verneformålet. Området har betydning for forskning og undervisning. Forslaget tilrettelegger nettopp for forskningsaktivitet, bl.a. ved at området er ment å skulle tjene som et referanseområde for forskning og overvåking. Brukerinteresser er nærmere omtalt i oppstartsmeldingen for Saltstraumen og i oppsummeringen av innspill til meldingen. Nærmere om forslag til forskrift Beskriver formålet med vernet. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. Området har stor naturvitenskapelig interesse. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. Gir opplysninger om eiendomsforhold, området størrelse og avgrensning, samt kart. Side496

13 Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs, tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, vedlikeholdsmudring samt mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene i inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsrnyndighet. 10 Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser DN har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet verneområdene. for Kostnader i forbindelse med merking av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor de ordinære budsjettpostene. En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap post 32. Utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Side497

14 Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen Saltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Saltstraumen er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga. Området inngår i kategori 2 Strømrike lokaliteter, og ligger i Vestnorsk subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdet er ca. 19 km2og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn. Grensen mellom Sundstraumlia naturreservat og planområdet vil bli trekt ved middel høyvann. Verneverdier og -formål Saltstraumen inngår som ett av fem områder i kategorien Strømrike lokaliteter i marin verneplan. Områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør at fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger. Områdene er karakterisert ved et rikt dyreliv med fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper, bløtkoraller, steinkoraller m.m. Saltstraumen er en terskel med meget sterk strøm som utgjør verdens sterkeste malstrøm. Området har et rikt dyreliv av fastsittende former og fisk. Verneverdien utgjøres av den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Verneformålet er å ta vare på de spesielle geologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusiv forekomster av korallrev og andre grunne spektakulære forekomster av koraller og andre arter. Geologiske, fysiske og biologiske forhold Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste malstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 m) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side498

15 2 Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei er tatt på fiskestang her. Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kan ikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenfor arbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Sportsdykkere har registrert et korallrev, som sannsynligvis består av hornkoraller like innenfor straumen. I Saltstraumen hekker det svartbak, gråmåke, tjeld og store mengder ærfugl. Det overvintrer også ærfugl i selve straumen, som er et viktig beiteområde for dykkende sjøfugl generelt. I den grunne Godøystraumen mellomlander mye vade- og sjøfugl på trekk, og det beiter mye vade- og sjøfugl i dette gruntvannsområdet hele året. Det er åtte registrerte reirlokaliteter for havørn i området, de fleste i Sundstraumsområdet. Kulturminner Det er registrert steinalderbosetning på begge sider av Saltstraumen, og ved Ripnes kai er det en del minner fra jemalder. Godøy var et høvdingsete på 900-tallet. Høvdingen Raud den Rame holdt til i området, beskrevet i Snorres saga. I tillegg til en rekke gravm inner fra jernalder, er det nylig registrert boplasser fra eldre steinalder (datert til om lag 6000 f.kr.) rundt Godøystraumen. Også løsfunn fra steinalder og gårdshauger fra middelalderen er registrert helt inntil det foreslåtte marine vernområdet. Siden landet har hevet seg vesentlig fra siste istid, har de marine avsetningene, det marint formede landskapet og de marine kulturminnene havnet et stykke inne på land rundt Saltstraumen. Den tidlige bosetningen har en sannsynlig sammenheng med det enormt rike marine biologiske mangfoldet knyttet til tidevannsstrømmene. Saltstraumbrua fra 70-tallet er et landemerke fra Bodø, og har fått vernestatus av vegmyndighetene. Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områder som skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioriterte marinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Saltstraumen inngår i et slikt område. Brukerinteresser Fiske Det er registrert et gyte- og oppvekstområde for torsk, sei og hyse som strekker seg fra Godøystrømmen, langs nordsiden av Knaplundøy, gjennom Saltstraumen og ned til Laukeng. I Seivågen er det registrert en låssettingsplass for sei som benyttes til seifiske om høsten. Næringsfiske med garn etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Akvakultur Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side499

16 3 Det er lite akvakulturaktivitet i området. Det er tildelt én tillatelse til dyrking av blåskjell innen utredningsområdet for vern. Anlegget er lokalisert i Bunesbukta. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor) og eksponeringsgrad i området. Tidevannskraft I 2006 søkte Tide Tec AS NVE om konsesjon til utbygging av tidevannskraftanlegg i Sundstraumen. Fylkesmannen i Nordland frarådet denne etableringen med tanke på potensielle verneverdier i det foreslåtte marine beskyttede området. Høgskolen i Bodø og Bodø kommune frarådet også denne etableringen. Tide Tec AS fikk ikke tildelt konsesjon. Reiseliv Saltstraumen er en viktig turistattraksjon i Bodø kommune og bidrar til aktivitet for et hotell, fire kafeer, en butikk, tre campingplasser og én båtutleier. Friluftsliv Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregår et utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter av fiskere fra kommunen, samt tilreisende norske og utenlandske turister. I tillegg til fritidsfiske er det et godt tilrettelagt nettverk av stier ved opplevelsessenteret med fokus på kulturminner "Fotefar i Nord". Sportsdykking foregår i en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive med den ene veien og så tilbake til utgangspunktet. Innenfor planområdet er det tre strandområder av lokal verdi som friluftsområde. Ett vest for kystriksvegen på Tverlandet utenfor Skålbunes, ett på nordsida av Straumøya utenfor Seivåg og ett på nordøstsida av Knaplund mellom kystriksveien og Saltenfjorden. Det er også tre statlige sikra friluftsområder ved Saltstaumen. Det ene området omfatter vestsida av selve Saltstraumen, og ervervsavtalen sikrer byggeforbud i et stort område og fri ferdsel på innmark i et 60 meter bredt belte fra Storholmen nord til Kobbskjæret, deretter i et 40 meter belte til eiendommens nordgrense. Det andre området er den største eiendommen på østsida av selve Saltstraumen, og ble ervervet i 1970 for å sikre fri ferdsel langs sjøen. Det siste statlige sikra friluftsområdet er Vestvika, øst for selve Saltstraumen, som ble erverva for å sikre fri ferdsel. Skipstrafikk En biled går gjennom området. Bruk i forsknin ssammenhen Høgskolen i Bodø har gjort en del undersøkelser knyttet til det marine miljøet innenfor og utenfor selve Saltstraumen, samt undersøkelser av makroalger og kråkeboller direkte i Godøystraumen. Det er gjort undersøkelser av overvintrende sjøfugl her ved Norsk institutt for naturforskning og Norsk ornitologisk forening. Nordlandsforskning har også brukt en lokalitet innenfor det foreslåtte marine verneområdet i undersøkelser av oterbestanden i Salten. Universitetet i Bergen har i tillegg gjort en del oseanografiske undersøkelser og modelleringer av strømforholdene i Saltstraumen. Saltstraumen egner seg godt i undervisningssammenheng for høgskolestudenter i Bodø, og skoleelever fra hele Saltenregionen bruker området som ekskursjonsmål. Her finnes tema innen geologi, marinbiologi, kulturhistorie og arkeologi. Eksisterende vern Utredningsområdet for marin verneplan i Saltstraumen grenser til Sundstraumlia naturreservat som ligger i ei sørvendt li på nordsida av Sundstraumen. Formålet med fredningen er å bevare en variert furu- og blandingsskog med det tilhørende plante- og Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side500

17 4 dyrelivet. Sundstraumlia utgjør en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog av "Salten-type", og dekker et fem kilometer langt område. Plansituasjon Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune ble vedtatt 19. juni I denne arealdelen er to områder innenfor utredningsområdet for marint vern avsatt til akvakultur og akvakultur/fiskeri. Dette gjelder hhv. område 13AF Godøy og 14/A/AF Seivågskagen. I tillegg er det avsatt et område for akvakultur, 15A, på Sjetnes ved Straumøya. Sistnevnte område ligger utenfor utredningsområdet. Bodø kommune har også startet prosessen med å utarbeide en kommunedelplan for Saltstraumen. Planprogrammet lå ute på høring fra 9. mai til 19. juni Kommunedelplanen skal omfatte Tuv, Saltstraumen og de delene av Godøya og Straumøya som ligger nærmest straumen. Referanseområde Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin verneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at bruk av naturvernloven og vernekategorien naturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter denne loven er det aktuelt å vurdere Saltstraumen som marint verneområde i henhold til loven 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven, akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli vurdert. Mulige virkninger av verne4beskyttelsesforslaget Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunktet er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og skjellskraping ikke tillates. Kabellegging i mindre omfang kan ev. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det legges heller ikke opp til restriksjoner på skipsfart. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Et vernevedtak i Saltstraumen vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep og milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og reiseliv. Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre de geologiske og fysiske forholdene som igjen er avgjørende for det rike dyrelivet her. Det avgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponering masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene. av Saltstraumen har et stort potensial for produksjon av tidevannskraft. Både konstruksjon og drift av et slikt anlegg må forventes å innvirke på strømmen og det marine miljø. Vern vil derfor begrense eventuell utvikling av tidevannskraft. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side501

18 5 Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper (teiner, garn og snøre) forventes ikke å komme i konflikt med marine vemeverdier, men omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør overvåkes. Det kan gjøres unntak for sensitive deler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line. Forslaget vil få lite negative konsekvenser for dagens fiskeriaktivitet. I utgangspunktet er fritidsfiske, friluftsliv og reiseliv lite problematisk i forhold til verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap av redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks. bløtkoraller. Omfang og påvirking fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan vurderes. Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting eller innsamling av forekomster og ankring. Det kan derfor bli aktuelt å regulere plukking av muslinger og andre bunnlevende organismer, ankring på bestemte steder og lignende. Dette for å hindre at verneverdiene i Saltstraumen forringes. Det er i drift to anlegg for dyrking av blåskjell. Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirke verneverdiene. Det rike dyrelivet i områdene gjenspeiler store transporter av plankton og organisk materiale med strømmene. Omfanget av akvakultur bør reguleres slik at de naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Potensialet for akvakultur vurderes også som begrenset. Det er imidlertid gode dybder og en betydelig vanngjennomstrømming i de sørlige og østlige delene av det foreslåtte marine verneområdet. Stor vanngjennomstrømning kombinert med stor dybde tilsier at akvakultur ikke vil være i betydelig konflikt med beskyttelse av området. Konsekvensene av verneforslaget for Saltstraumen skal belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur vil kunne være et aktuelt tema. Omfang og effekter av fiske, turisme og dykking vil også kunne bli belyst i forvaltningsplanen. Forvaltnin sm ndi heter Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side502

19 Forslag til forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodo kommune i Nordland fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadflorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i området. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr: 73/70, 74/1, 74/2, 74/3, 74/4, 74/6, 74/8, 74/10, 74/46, 75/1, 75/2, 75/4, 75/6, 75/7, 75/8, 75/9, 75/10, 75/11, 75/13, 75/14, 75/16, 75/37, 75/40, 75/52, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/8, 76/11, 76/26, 76/57, 77/1, 77/2, 77/4, 77/5, 77/7, 77/8, 77/9, 77/10, 77/12, 77/15, 77/18, 77/30, 77/39, 77/58, 77/62, 77/68, 77/69, 77/70, 77/75, 77/76, 77/94, 77/107, 77/148, 77/167, 77/169, 78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/5, 78/6, 78/8, 78/9, 78/10, 78/15, 78/17, 78/25, 78/30, 78/39, 78/44, 78/74, 78/102, 78/103, 80/5, 80/19, 80/42, 80/52, 80/53, 84/3, 84/9, 85/1, 85/2, 85/4, 85/5, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/8, 86/9, 86/14, 86/20, 86/21, 86/22, 86/23, 86/24, 86/25, 86/26, 87/1, 88/3, 88/4, 88/7, 88/9, 88/15, 88/21, 88/25, 88/27, 88/38, 88/39, 88/45, 88/65, 89/1, 89/2, 89/3, 89/6, 89/7, 90/1, 90/3, 90/4, 90/6, 90/7, 90/8, 90/9, 90/10, 90/14, 101/2, 143/1, 143/3, 201/2 og 201/3 i Bodø kommune. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 19 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbumien. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmatmen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I det marine verneområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fierne vegetasjon fra verneområdet. Planting av vegetasjon er forbudt. Side503

20 Dyrelivet i sjø er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. etablering av ulike typer anlegg (herunder akvakulturanlegg), utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler (herunder utføring av kloakk), mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsopling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsflskloven. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. Ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring mot land. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger. Vedlikeholdsmudring. Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Restaurering og gjenoppbygging av kulturminner. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom Side504