Evaluering av Idrettspolitisk manifest for Trøndelag Prosess, prosjekt, resultater og forankring Anne Sigrid Haugset Håkon Sivertsen

Transkript

1 Notat 2011:8 Evaluering av Idrettspolitisk manifest for Trøndelag Prosess, prosjekt, resultater og forankring Anne Sigrid Haugset Håkon Sivertsen Notat 2011:8 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Tittel Forfatter Notat : 2011:8 Prosjektnummer : 2246 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Kvalitetssikring Emneord : EVALUERING AV IDRETTSPOLITISK MANIFEST FOR TRØNDELAG - PROSESS, PROSJEKT, RESULTATER OG FORANKRING : Anne Sigrid Haugset og Håkon Sivertsen : Evaluering av idrettspolitisk manifest : Sør-Trøndelag fylkeskommune : Anne Sigrid Haugset : Håkon Sivertsen : Gunnar Nossum og Nina Solbakk : Morten Stene Dato : April 2011 Antall sider : 77 Pris : 150, Utgiver : Idrettspolitikk, Idrettspolitisk manifest for Trøndelag, idrettsanlegg. : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 i FORORD Dette notatet er en presentasjon av evalueringsarbeidet som Trøndelag Forskning og Utvikling har gjort av Idrettspolitisk manifest for Trøndelag våren Det inneholder beskrivelse av premisser for, gjennomføring av og resultater fra dette arbeidet. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Sør-Trøndelag fylkeskommune, og Oddveig Bredesen ved Avdeling for regional utvikling, kulturgruppen, har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Oppdragets størrelse var på kroner eksklusive merverdiavgift. Hos Trøndelag Forskning og Utvikling har Anne Sigrid Haugset og Håkon Sivertsen gjennomført datainnsamlingen, og Anne Sigrid Haugset har sammenstilt, analysert og presentert resultatene. Vi takker oppdragsgiver for et godt og konstruktivt samarbeid i alle faser av arbeidet. Steinkjer, april 2011 Anne Sigrid Haugset prosjektleder

4 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. INNLEDNING Idrettspolitisk manifest for Trøndelag (IPMT) Evalueringsspørsmålene Design og oppdragsgivers rolle Rapportens oppbygning 2 2. HVA MENES MED IDRETTSPOLITIKK Prioritering av ressursene som tilflyter idretten Allokering av samfunnets ressurser til idretten Aktører i idrettspolitikken 4 3. DATAINNSAMLING OG METODER Oppstartsmøte med prosjektsekretær Analysestrategi Dokumentanalysen Analysestrategi Nøkkelinformantintervjuer Analysestrategi Nettbasert spørreundersøkelse Undersøkelsen Spørreskjemaet Responsrate og frafallsanalyse Vurdering av datakvaliteten Omkoding av variabler Analysestrategi FUNN OG RESULTATER Dokumentanalyse og oppstartsmøte Bakgrunnen for Idrettspolitisk manifest for Trøndelag Kronologisk oversikt over arbeidet med Idrettspolitisk manifest for Trøndelag Arbeidet med å legge innhold i manifestet Sør-Trøndelag: Anlegg, arrangement og folkehelse Nord-Trøndelag: Folkehelse og inkluderende ungdomsidrett Høringsuttalelsene Idrettspolitiske spenninger i Trøndelag Litt ulikt fokus: Folkehelse eller regional utvikling? Hvilke idrettsanlegg skal en bygge? Anleggskrise bare i sør? 21

5 iv Rammene for det idrettspolitiske spillet Forventet forankring av Idrettspolitisk manifest på ulike nivå Nøkkelinformantintervjuer Hva er idrettspolitikk hva skal på dagsorden? Ulike idrettspolitiske ståsteder Samhandling og prioriteringer Hvor godt har en lyktes med hva? Oppsummering Nettbasert spørreundersøkelse Kjennskap til manifestet og tiltakene Aktiv bruk av manifestet i egen organisasjon Egne prioriteringer og mulighet til å påvirke Vurdering av bidraget fra Idrettspolitisk manifest Hvordan bør en jobbe videre? Egne idrettspolitiske prioriteringer Åpne spørsmål Oppsummering Gjennomføring av konkrete tiltak og ressursbruk i prosjektet Gjennomføringen av tiltakene Økonomi og ressursbruk i Idrettspolitisk manifest for Trøndelag Fellestiltak og administrasjon (regnskap) Planlagt ressursbruk på tiltakene Bruk av regionale utviklingsmidler til idrettsformål KONKLUSJONER 47 LITTERATUR 53 Vedlegg 54

6 v FIGURLISTE Figur side 4-1: En visualisering av det idrettspolitiske feltet som Idrettspolitisk manifest for Trøndelag må forholde seg til. De fire gule ovalene representerer sentrale idrettspolitiske prioriteringsområder, mens anlegg, frivillige og kompetanse får ulik valør etter som hvor dent blå sirkelen i sentrum trekkes hen av idrettspolitiske valg : En modell av antatt informasjonsflyt og kanaler for forankringsarbeid fra prosjektgruppa i IPMT og utover i de ulike organisasjonstypene i idretten/idrettspolitikken : Hvor godt en kjenner idrettspolitisk manifest etter organisasjonstilhørighet. Prosent. N= : I hvilken grad kjenner du til de fire konkrete tiltakene i Idrettspolitisk manifest for 2010? Prosent. N= : Andelen (i prosent) som oppgir at de har brukt IPMT på ulike måter. Det er statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder kategoriene Har ikke brukt IPMT (p<0.1) og I eget strategiske arbeid (p<.05) : I hvilken grad har din organisasjon hatt mulighet til å påvirke innholdet i Idrettspolitisk manifest for Trøndelag da det ble til? Prosent. N= : I hvilken grad tror du at Idrettspolitisk manifest for trøndelag har bidratt til et sunnere og sprekere Trøndelag (flest i bredden best i toppen)? Prosent. N= : På hvilket område mener du at Idrettspolitisk manifest har lyktes best/minst? Prosent. N= : Synes du idrettspolitikk har blitt satt høyere på dagsorden som følge av arbeidet med Idrettspolitisk manifest? Prosent. N= : Synes du idrettspolitikk er satt høyere på dagsorden i idrettslagene, som følge av idrettspolitisk manifest? N=62. Det er signifikante forskjeller mellom organisasjonsgruppene (p<.05) : Hvordan mener du en best kan jobbe videre for et sunnere og sprekere Trøndelag? Prosent. N=63. 38

7 vi TABELLER Tabell side 3-1: Oversikt over responsrate for ulike kategorier av organisasjonstilhørighet blant respondentene : Liste over de 20 tiltakene som lå i tiltaksplanen for Idrettspolitisk manifest for perioden : Hvor viktig synes du disse hovedfokusområdene i Idrettspolitisk manifest for Trøndelag er? Gjennomsnittskår på en skala fra 1 = lite viktig til 5 = Svært viktig : Hvor viktig mener du at det er å prioritere de følgende innsatsområdene i idretten? 1 = lite viktig, 5 = svært viktig. 39

8 vii SAMMENDRAG Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert arbeidet som er gjort med Idrettspolitisk manifest for Trøndelag, med tanke på prosess og resultater. Med idrettspolitikk menes både idrettens prioritering av de resursene idretten selv rår over til ulike formål og målgrupper, og storsamfunnets/politikernes allokering av ressurser til idrettsfeltet og til de ulike deler av dette. Idrettspolitisk manifest peker på seks viktige områder i idretten: Fysisk aktivitet, frivillighet, anlegg, arrangement, sunn vinnerkultur og samhandling for å styrke Trøndelags rolle som en sterk idrettsregion. Datagrunnlaget som evalueringen hviler på er i hovedsak definert av oppdragsgiver, og omfatter en dokumentanalyse, fem nøkkelinformantintervjuer og en spørreundersøkelse til respondenter i ulike organisasjoner. Konklusjonene og svarene på de sju evalueringsspørsmålene som ble definert i samarbeid med oppdragsgiver er som følger: Har Idrettspolitisk manifest for Trøndelag satt idrettspolitikk høyere opp på dagsorden i Trøndelag? Idrettspolitikk har kommet tydeligere på sakskartet spesielt hos fylkeskommunale politikere i løpet av perioden en har arbeidet med idrettspolitisk manifest. En har lyktes i mindre grad med å sette dagsorden for den generelle samfunnsdebatten. På hvilke områder har manifestet bidratt til et sunnere og sprekere Trøndelag, der idrett er en viktig samfunnsfaktor og der en er seg bevisst at det er slik? De største bidragene i Idrettspolitisk manifest er knyttet til bevisstgjøring, tillitsbygging, evne til kollektive handlinger og samhandlingsklima mellom samarbeidspartnerne i prosjektet. Dette har utløst midler til idretten og større fokus på idrett hos politikerne, og lagt et godt grunnlag for videre arbeid. Uttellingen gjennom aktivt bruk av manifestet i kommuner og idrettsråd er sannsynligvis noe begrenset. Ble resultatet av prosjektet slik de deltakende partnerne hadde sett for seg og håpet? De fem partnerne er fornøyd med at en greide å sette idrettspolitikk på den politiske dagsorden og at det er skapt gode samhandlingsarenaer mellom idretten og politikerne. De mener også at det er lagt en god plattform for videre arbeid for et sunnere og sprekere Trøndelag. Partnerne hadde imidlertid klare mål om forankring av manifestet utenfor prosjektgruppen, som de føler ikke ble oppnådd godt nok. Har samarbeidet og samhandlingen på tvers av fylkesgrenser og organisasjoner fungert?

9 viii Idrettspolitisk manifest for Trøndelag har gitt et stort og viktig bidrag på dette området, noe spesielt idrettskretsene synes de er svært tjent med. Greide en å forankre manifestet slik at det er både kjent og brukt blant politikere, byråkrater og idrettsorganisasjonene? Kunnskapen om Idrettspolitisk manifest for Trøndelag er stort sett ganske overflatisk i idrettsråd, kommuner og idrettskretser/særkretser. Bare en liten andel har brukt strategiene fra manifestet aktivt, de fleste av disse er kommunepolitikere. Er de konkrete tiltakene i manifestet gjennomført? Ja, det er de i stor grad, så langt det er definert resultatmål som det er mulig å vurdere som oppnådd/ikke oppnådd. Noen få av de 20 tiltakene i ble ikke gjennomført. Hvordan stiller grupper rundt idrettspolitisk manifest seg til videreføring av prosjektet? Partene i prosjektet mener arbeidet bør fortsette, men uten å være tydelige på hvordan ut over at en må jobbe mer med forankring av manifestet. I spørreundersøkelsen svarer cirka halvparten av respondentene at arbeidet fortsatt bør organiseres som i dag, med ett idrettspolitisk manifest for begge trøndelagsfylkene.

10 1 1. INNLEDNING Idrettspolitisk manifest for Trøndelag (IPMT) er et dokument som beskriver idrettspolitiske satsingsområder i regionen i perioden Manifestet er utarbeidet gjennom en bred prosess, og der fem organisasjoner har vært partnere: Sør- Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag idrettskrets og Nord-Trøndelag idrettskrets. Disse organisasjonene er eiere av Idrettspolitisk manifest, og refereres til som partnerskapet bak Idrettspolitisk manifest for Trøndelag. Oppdraget til Trøndelag Forskning og Utvikling i forhold til Idrettspolitisk manifest for Trøndelag har vært å gjennomføre [ ] en ekstern evaluering, både av prosess og resultat. Dette som et grunnlag for diskusjon om eventuell videreføring av prosjektet. (Sitat fra kravspesifikasjonen utformet av prosjektsekretær/sør-trøndelag fylkeskommune). 1.1 Idrettspolitisk manifest for Trøndelag (IPMT) I kortversjon kan idrettspolitisk manifest som dokument oppsummeres med seks utsagn om idrettens betydning på ulike felt, og dertil hørende beskrivelser av tiltak for å styrke og fremme disse effektene. De seks utsagnene er: Vi vet at fysisk aktivitet i minutter daglig for voksne og barn har stor betydning for den enkeltes helse og trivsel Vi vet at foreldre, trenere og tillitsvalgte har stor betydning for barn og unges muligheter til fysisk aktivitet og mestringsglede Vi vet at tilgangen til gode idretts- og friluftslivsanlegg har stor betydning for barn og unges oppvekstsvilkår Vi vet at store arrangement utløser anleggsbygging, frivillighet og rekruttering, samhold og identitet. Vi vet at toppidrettsutøvere og sunne vinnerkulturer skapes gjennom samhandling mellom idrettslag, kretser/forbund, idrettslinjer og olympiatoppen Vi vet at Trøndelag har en sentral plass og rolle i norsk og internasjonal idrett (Utdrag fra Idrettspolitisk manifest for Trøndelag. Se vedlegg for komplett dokument) 1.2 Evalueringsspørsmålene Vi beskriver her evalueringsspørsmålene vi har tatt utgangspunkt i, premissene for den evalueringen som foreligger og oppdragsgivers rolle i datainnsamling og metodevalg. Evalueringsspørsmålene er utviklet av Trøndelag Forskning og Utvikling sammen med oppdragsgiver, med utgangspunkt i oppdragsgivers ønsker og tilbudsdokument.

11 2 Har Idrettspolitisk manifest for Trøndelag (IPMT) satt idrettspolitikk høyere opp på dagsorden i Trøndelag? På hvilke områder har manifestet bidratt til et sunnere og sprekere Trøndelag, der idrett er en viktig samfunnsfaktor og der en er seg mer bevisst at det er slik? Ble resultatet av IPMT-prosjektet slik de deltakende partnerne hadde sett for seg og håpet? Har samarbeidet og samhandlingen på tvers av fylkesgrenser og organisasjoner fungert? Greide en å forankre manifestet slik at det er både kjent og brukt blant politikere, byråkrater og idrettsorganisasjonene? Er de konkrete tiltakene i IPMT gjennomført? Hvordan stiller grupper rundt IPMT seg til videreføring av prosjektet? 1.3 Design og oppdragsgivers rolle Oppdragsgiver ved Sør-Trøndelag fylkeskommune/prosjektsekretær Oddveig Bredesen har definert datainnsamlingsmetodene og plukket ut informantene og respondentene i denne evalueringen. Trøndelag Forskning og Utvikling har gjennomført datainnsamlingen, gjort analysene og presentert resultatene. Vi har i tillegg kommet med noen tilleggsforslag til datainnsamling og tema (dokumentanalyse, oversikt over ressursbruk). Evalueringen er lagt opp som tre runder med datainnsamling som bygger videre på hverandre. Først er det gjennomført et oppstartsmøte og en dokumentanalyse, ved hjelp av funnene herfra er det formulert intervjuguide for nøkkelinformantintervjuer med sentrale personer i partnerskapet/eierorganisasjonene og til slutt er det gjennomført en spørreundersøkelse til ulike grupper av interessenter rundt IPMT der vi har sjekket hvordan eiernes oppfatninger av resultat og prosess stemmer overens med andres oppfatninger. Funnene er derfor presentert kronologisk og med basis i disse datainnsamlingsrundene, med egne oppsummeringer undervegs i rapporten. 1.4 Rapportens oppbygning I kapittel 2 drøfter vi kort hvordan vi har definert idrettspolitikk i arbeidet med denne evalueringen, og beskriver hvilke aktører som finnes i de idrettspolitiske feltene. I det neste kapitlet gjør vi rede for datainnsamling, datakvalitet og metoder og analysestrategier som er brukt. Så presenteres funn og resultater fra de respektive rundene med datainnsamling i kapittel 4. Funn og foreløpige konklusjoner oppsummeres undervegs for hver datainnsamlingsrunde. I konklusjonskapitlet til slutt drøftes funnene opp mot evalueringsspørsmålene, og det dras konklusjoner.

12 3 2. HVA MENES MED IDRETTSPOLITIKK Et viktig og sentralt mål for Idrettspolitisk manifest for Trøndelag har vært å sette idrettspolitiske spørsmål mer på dagsorden i regionen, og heve bevisstheten rundt idrettens rolle og betydning. For å kunne vurdere om en har klart det og i hvilken grad, er det nødvendig med en tydeliggjøring av hva vi mener med idrettspolitikk. Politikk handler om fordeling av goder og byrder i samfunnet ved hjelp av makt, og innebærer således at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Politikk avgrenses vanligvis til samfunnets offentlige mål- og middelvalg (Østerud, 2007:209). Det vil dermed blant annet handle om prioritering av både oppmerksomhet og knappe ressurser mellom mange gode formål. Ressurser betyr her ofte penger, og i tillegg skal politikken regulere ved lover. En definisjon av hva idrett er i denne sammenhengen finner vi i de seks hovedpunktene i Idrettspolitisk manifest for Trøndelag. Helsefremmende fysisk aktivitet (punkt I), barne- og ungdomsidrett (punkt II) og toppidrett (punkt V) har ulike målgrupper, og representerer ulike typer idrett. Felles for dem alle er at frivillighet (punkt II), kompetanse (punkt II og V) og idrettsanlegg (punkt III) er sentralt. I tillegg legger Idrettspolitisk manifest vekt på arrangement (punkt IV) og da store nasjonale og internasjonale arrangement som bidrar til anleggsbygging, regional næringsutvikling og rekruttering av frivillige 1. Hva er da idrettspolitikk hvilken politikk angår idretten? Det er to ulike innfallsvinkler til politiske spørsmål knyttet til idretten: Idrettens egne prioriteringer av de ressursene som tilflyter idretten, og samfunnets allokering av ulike typer ressurser til idretten. 2.1 Prioritering av ressursene som tilflyter idretten For det første vil prioriteringer av ressursene som samfunnet allokerer til idrettsfeltet måtte fordeles mellom mange ulike idrettsformål: Arrangement, anlegg, toppidrett, fysisk aktivitet for inaktive voksne og idrettslinjer for lovende unge utøvere er noen eksempler, og de har alle behov for ressurser. Spørsmålet er hvordan idrettskaka skal deles opp, og disse prioriteringene er idrettspolitiske avgjørelser. Idretten har ikke èn oversiktlig pott til fordeling i et politisk organ, men får ressurser fra mange ulike kilder. Spillemidler, midler via helsebudsjettet til forebyggende tiltak, fylkeskommunale eller kommunale tilskudd til friluftslivsanlegg, sponsorstøtte til anlegg og arrangement og midler som frivillige skaffer til veie gjennom dugnad er 1 Når vi i det videre snakker om arrangement er det derfor slike større arrangement vi mener, og så lar vi andre og mindre arrangement som klubb- og kretsmesterskap, cuper osv være en del av ungdomsidretten og toppidretten.

13 4 noen av kildene. Politikk blir det etter vår definisjon først når det er offentlig bevilgede midler involvert, så dugnadsinnsatsen og private sponsorer holdes her utenfor. 1 Idrettspolitiske beslutninger fattes på denne måten i mange ulike fora, noe som understreker behovet for å ha en felles idrettspolitisk plattform som innbefatter både kommuner/fylkeskommuner og idrettskretser. 2.2 Allokering av samfunnets ressurser til idretten For det andre kan idrettspolitikk handle om å jobbe for å øke idrettens andel av de ressursene samfunnet har til rådighet, det vil si forsøke å gjøre idrettskaka større. Hvis en velger å endre fordelingsnøkkelen eller omfanget av Spillemiddelordningen, eller omfordele sykehuspenger til idrett på grunn av idrettens forebyggende helseeffekt er det snakk om denne typen idrettspolitikk. Det samme er spørsmålet om kommunene bør overta mer av det økonomiske ansvaret for driften av idrettsanlegg fra idrettslagene, dersom dette fører til at en større del av kommunens budsjetter går til idrett. Disse idrettspolitiske spørsmålene vil noen ganger utspille seg på andre arenaer enn den første typen. Men de to typene idrettspolitikk henger nøye sammen, selv om det kan være nyttig å skille dem at for analytiske formål. Idretten, slik den er definert bredt i Idrettspolitisk manifest, opptrer ikke som en samlet aktør når det forhandles om hvor stor del av samfunnskaka som skal tilfalle idretten. Det er vanskelig å finne et konkret idrettsformål som ikke samtidig preges av forhandlingene internt i idretten om hva som skal prioriteres. Riktig nok er mange enig om at gode idrettsanlegg er viktig, men ofte vil det i tillegg måtte gjøres valg om hvilken type anlegg som prioriteres. Skal det være en arena for Marit Bjørgen å ta gullmedalje på hjemmebane på, eller mange mindre og enklere idrettsanlegg nært der folk bor slik at voksne, barn og unge kan røre seg og forbedrer helsa si? 2.3 Aktører i idrettspolitikken Idrettspolitisk manifest henvender seg til idrett og det offentlige på det politiske nivået. Det vil si at aktivitetsleddene, som utgjøres av idrettslagene, ikke har vært i målgruppen for arbeidet. Det har derimot idrettskretser, særkretser, kommuner, fylkeskommune og idrettsråd vært. Idrettskretsene på fylkesnivået representerer idrettspolitikk der en fordeler ressurser som er tildelt idretten, og der en også arbeider for å påvirke storsamfunnet til å allokere mer penger til idretten. Særkretsene arbeider for gode vilkår for de enkelte idrettene. Kommuner og fylkeskommuner sitter med 1 Det er også i tråd med intensjonene om at Idrettspolitisk manifest skal befatte seg med nivået over den ordinære driften av idrettsanleggene. Dugnadsmidler går i stor grad til drift av idrettsaktivitet og anlegg.

14 prioriteringen av hvor mye av samfunnets ressurser som skal brukes til idrett og til andre formål. Idrettsrådene kan sies å være en møteplass mellom idrettslagene, kommunale myndigheter og idrettskretsen (Opedal og Nødland 2004, 34) og et fellesorgan for idretten i kommunen (Telemark idrettskrets 2010). Et trekk som skiller idrettsrådene fra for eksempel særkretser og kommuner er en hyppigere utskifting av medlemmer og ledelse, og at det ofte dreier seg om folk som utfører dette ledervervet på fritida. Ved en undersøkelse i 2003 hadde over halvparten av idrettsrådslederne hatt vervet i to år eller kortere (Opedal og Nødland 2004, 35). 5

15 7 3. DATAINNSAMLING OG METODER Datakildene vi har brukt i arbeidet med å evaluere Idrettspolitisk manifest er informasjon fra prosjektsekretær, analyser av dokumenter, intervjuer med fem nøkkelinformanter og en nettbasert spørreundersøkelse til respondenter som ikke har vært del av prosjektorganisasjonen. Datainnsamlingen har vært kumulativ på den måten at vi startet med oppstartsmøtet med Bredesen, på bakgrunn av informasjon fra dette gjorde vi dokumentanalysen som i sin tur ga problemstillinger og grunnlag for spørsmål til nøkkelinformantene. Den nettbaserte spørreundersøkelsen er også basert på kunnskap vi har fått gjennom datainnsamlingen tidligere i arbeidet. I det følgende gjør vi rede for datakildene i kronologisk rekkefølge etter som datainnsamlingen ble gjort, og knytter noen kommentarer til kvaliteten på datamaterialet. 3.1 Oppstartsmøte med prosjektsekretær Oppstartsmøte i evalueringsprosjektet ble holdt i Trondheim 15. februar 2011, der Anne Sigrid Haugset fra Trøndelag FoU og prosjektsekretær i IPMT Oddveig Bredesen fra Sør-Trøndelag fylkeskommune var til stede. Formålet med møtet var å skaffe bakgrunnsinformasjon om prosjektet Idrettspolitisk manifest, og avklare målsettinger som det skal evalueres opp mot. I møtet ga Bredesen en oversikt over kilder (vedtak/saksdokumenter, nettsider, pressemeldinger etc) og viktige personer å snakke med i forbindelse med evalueringsarbeidet. Avsnittene som handler om organisering, bakgrunn og arbeid med manifestet er i stor grad basert på informasjon fra dette møtet, samt med oppfølgingssamtaler med Bredesen gjennom prosjektperioden Analysestrategi Bredesen er ikke brukt som kilde i spørsmål knyttet direkte til evalueringen av prosess og resultater av Idrettspolitisk manifest. Det ville være problematisk i forhold til undersøkelsens integritet, siden hun har vært den som har jobbet tettest på prosjektet. Men Bredesen gjorde det mulig for oss å få en rask og effektiv oversikt over bakgrunnen og de formelle, organisatoriske sidene ved manifestet og arbeidet med dette. Dette satte oss på sporet av mer selvstendige dokumentanalyser. 3.2 Dokumentanalysen Vi har ikke gjort en fullstendig og uttømmende dokumentanalyse av alt som er skrevet og sagt om Idrettspolitisk manifest i perioden Lista over dokumenter som er brukt aktivt i dokumentanalysen er vedlagt. Disse dokumentene fikk vi tilgang til på flere måter:

16 8 Gjennom søk på nettet, både gjennom søketjenesten Google og direkte søk på nettsidene til Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Nord-Trøndelag idrettskrets og Sør- Trøndelag idrettskrets. Via oppdragsgiver, som la ved en rekke dokumenter fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trøndelagsrådet da kravspesifikasjonen ble sendt ut. Idrettskretsene lot oss låne permer og mapper som inneholdt deres dokumenter som var knyttet til idrettspolitisk manifest, og lot oss få anledning til å kopiere det som var relevant herfra Analysestrategi Dokumentanalysen ble gjort på en åpen og eksplorerende måte, der vi blant annet lette etter mulige spenninger og politiske brytninger mellom partene i Idrettspolitisk manifest. Fokuset på mulige spenninger ble valgt ut fra tanken om at Idrettspolitisk manifest skulle være et dokument som fremmet samarbeid og samhandling og skapte felles plattformer. Å arbeide med en slik prosess ville neppe gi mening dersom alle hadde samme oppfatning fra før av, og noe av bidraget vil ligge i at en får bedre kjennskap til både egne og andres idrettspolitiske ståsted. En oversikt over spenninger som fantes spesielt før en startet med arbeidet vil gjøre oss i bedre stand til å vurdere bidraget fra prosessen. Dokumentene ble gjennomlest, og hovedpunkter ble trukket ut og notert i en kronologisk liste for de mest sentrale av dem. Denne listen inkluderer en god del politiske vedtak og saksutredninger for de to fylkeskommunene og Trøndelagsrådet, interpellasjoner og taler der idrettspolitisk manifest er nevnt, et avisoppslag fra Adressa 22. april 2006, høringsdokumenter for Idrettspolitisk manifest og oppsummering av svarene fra ulike interessentgrupper, nettsidene med lysark og oppsummeringer fra idrettspolitiske konferanser i 2006 og 2008 og notater fra idrettskretsene. På bakgrunn av denne listen formulerte vi spørsmål og påstander, som så ble brukt til å utarbeide intervjuguiden til de fem intervjuene med nøkkelinformantene. 3.3 Nøkkelinformantintervjuer Intervjuene med de fem nøkkelinformantene fra hver partnerorganisasjon i Idrettspolitisk manifest for Trøndelag ble gjennomført i perioden mars Et av dem ble gjort ansikt til ansikt, mens fire ble gjort som telefonintervjuer. Intervjuene tok mellom 20 og 50 minutter. Fire av intervjuene ble tatt opp på bånd, og det ble gjort en enkel transkribering/fyldige notater fra disse intervjuene etterpå. Et intervju ble ikke tatt opp på bånd, men det ble ført fyldige notater som ble renskrevet umiddelbart etter intervjuet.

17 9 De fem nøkkelinformantene er: Alf Daniel Moen, fylkesråd, Nord-Trøndelag fylkeskommune Bjørn Høgsnes, organisasjonssjef, Nord-Trøndelag idrettskrets Tore Rømo, tidligere organisasjonssjef, Sør-Trøndelag idrettskrets Tore O. Sandvik, fylkesordfører, Sør-Trøndelag fylkeskommune Morten Wolden, kommunaldirektør, Trondheim kommune 1 Det ble brukt samme intervjuguide for alle nøkkelinformantene (vedlagt), men den ble fraveket noe i intervjuene avhengig av svarene informanten ga Analysestrategi Intervjunotatene/transkripsjonene ble analysert spesielt med tanke på prosessen rundt det å legge innhold i og retning for samarbeidet rundt Idrettspolitisk manifest for Trøndelag (IPMT). Vi forsøkte å få et bilde av informantens og organisasjonens idrettspolitiske ståsted(er), hjertesaker og opplevelse av påvirkning i prosessen rundt IPMT. Videre har vi sett på informantenes vurderinger av effekter av tiltak og prosess rundt IPMT, og på forhold rundt samarbeid på tvers av fylkesgrenser og organisasjoner. 3.4 Nettbasert spørreundersøkelse Undersøkelsen Den nettbaserte spørreundersøkelsen ble sendt ut 29. mars, og lå åpent ute til og med 11. april respondentene ble invitert med via en e-post. I undersøkelsesperioden ble det sendt ut to purringer til respondenter som ikke hadde svart. Undersøkelsen er sendt til i alt 156 e-postadresser. Vi fikk navn og e-postadresser fra oppdragsgiver. Denne lista inneholder følgende kategorier: Idrettsrådene i Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag, ordførerne i alle kommunene i begge fylker, idrettskretsstyrene og ledelsen i de sju største særkretsene i begge fylker, fylkespolitikere i fylkesutvalg/fylkesråd i begge fylkene samt formannskapet i Trondheim kommune. Leder og nestleder i kultur, idrett og friluftslivskomiteen i Trondheim kommune og leder i kultur, idrett og velferdskomiteen i Sør-Trøndelag fylkeskommune er også inkludert Spørreskjemaet Spørreskjemaet som ble utviklet søker å finne svar på hvor godt forankret Idrettspolitisk manifest for Trøndelag er ut over prosjektgruppen, og hvordan 1 Ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune var opprinnelig tenkt som nøkkelinformant, men hun hadde ikke mulighet til å sette av tid til intervjuet. Etter avtale med oppdragsgiver ble dermed Wolden intervjuet i stedet.

18 10 kommuner, idrettsråd, idrettskretser, særkretser og fylkeskommune evaluerer arbeidet som er gjort og resultatene som er oppnådd. Skjemaet ble utformet på bakgrunn av data som var innhentet gjennom dokumentanalyser og intervjuer med nøkkelinformanter i prosjektgruppa. Et utkast til skjema ble laget av Trøndelag FoU, og oppdragsgiver fikk anledning til å komme med innspill og tilbakemeldinger. Noen av spørsmålene fra oppdragsgivers opprinnelige utkast ble også beholdt. Det endelige spørreskjemaet ble testet ut på to respondenter: En som kjente IPMT godt og en som kjente det mindre godt. Justeringer ble gjort på bakgrunn av disse testene Responsrate og frafallsanalyse I undersøkelsesperioden kom det inn 81 fullstendige svar, samt 8 påbegynte men ikke fullførte svar. Tre respondenter kunne ikke nås på grunn av feil med e-postadressen. Av de 156 som fikk invitasjon til undersøkelsen, gir dette en total responsrate på 52 prosent. Dette vurderer vi som noe lavere en ønskelig, men likevel innenfor det som er vanlig og som kan forventes ved denne typen undersøkelser. 69 av de forespurte respondentene er fra Nord-Trøndelag, mens 89 er fra Sør- Trøndelag. 77 prosent er tillitsvalgte eller politikere, 15 prosent er ansatte i organisasjonene og åtte prosent av respondentene vet ikke eller mener ikke dette spørsmålet er relevant. Responsraten er høyere i Nord-Trøndelag med 64 prosent enn i Sør-Trøndelag med 43 prosent. Svarprosenten etter organisasjonstilhørighet viser at fylkespolitikere og særkretser har høye responsrater, mens idrettsrådene peker seg ut med en lav responsrate (se tabell 3-1). Type organisasjon Antall forespurte Antall svar Responsrate Kommune % Idrettsråd % Idrettskretsstyre % Fylkespolitikere % Særkrets % Totalt: % Tabell 3-1: Oversikt over responsrate for ulike kategorier av organisasjonstilhørighet blant respondentene Vurdering av datakvaliteten Datamaterialet preges av større frafall i idrettsrådene enn i de andre organisasjonene. Høyest responsrater har en blant fylkespolitikere på høyt nivå, som også har vært forholdsvis tett på prosjektet. Også særkretser har høy responsrate. Responsraten er markert høyere blant de som hører hjemme i Nord-Trøndelag enn de i Sør-Trøndelag. Det er viktig å ha dette med seg når en studerer resultatene fra undersøkelsen, da enkelte grupper er overrepresentert i utvalget. Vi har ikke gjort generaliseringer til andre grupper enn de som faktisk har svart på undersøkelsen.

19 11 Frafall kan ha stor innvirkning på resultatene i undersøkelsen dersom frafallet er systematisk og knyttet til noen av de variablene vi måler. I denne undersøkelsen spør vi blant annet etter respondentenes kjennskap til Idrettspolitisk manifest for Trøndelag. Det er ikke usannsynlig at de som kjenner manifestet dårlig, er mindre tilbøyelig til å svare på spørreskjemaet. Det er generelt mindre givende å svare på spørsmål om noe du ikke har et forhold til. For å motvirke denne effekten brukte vi invitasjonsbrevet til å poengtere at vi også ønsket svar fra de som ikke kjente manifestet. Disse svarte kun på bakgrunnsvariabler, grad av kjennskap til Idrettspolitisk manifest og på noen generelle spørsmål om idrettspolitiske preferanser. Det er likevel ikke usannsynlig at det er frafall knyttet til kjennskap til manifestet blant respondentene våre Omkoding av variabler Det ble laget en ny variabel Organisasjonstilhørighet for å fange opp forskjeller mellom idrettsråd, idrettens organisasjoner på nivået over idrettsrådene (idrettskretsstyre/særkrets) og politikere (kommune/fylkeskommune). Dette ble gjort ved på bakgrunn av respondentenes svar på spørsmålet om organisasjonstilhørighet, og noen kategorier ble slått sammen Analysestrategi I presentasjonen av funnene fra undersøkelsen presenterer vi svarfordelingen for hvert av spørsmålene. Vi har også sett på sammenhenger i svarene i forhold til respondentenes organisasjonstilhørighet og fylkestilhørighet for alle variablene. Grunnen til at vi ikke har sett på forskjeller mellom politikere og ansatte i organisasjonene, er at gruppen med ansatte er svært liten. Der sammenhengene mellom det respondentene svarer og organisasjons/fylkestilhørigheten deres er signifikante på 0,1 nivå (10 prosent feilmargin) bringer vi også krysstabeller som viser sammenhengen mellom variablene. Et signifikansnivå på 0.1 vil i denne sammenhengen si at dersom det ikke er forskjeller i svarene mellom respondenter fra f. eks Nord og Sør-Trøndelag i utvalget, så er det 10 prosent sjanse for at vi ville fått disse resultatene.

20 13 4. FUNN OG RESULTATER 4.1 Dokumentanalyse og oppstartsmøte I dette avsnittet presenterer vi først en oversikt over bakgrunnen for arbeidet med Idrettspolitisk manifest, og en kronologisk oversikt over arbeidet og milepæler undervegs. Denne oversikten er satt sammen ved hjelp av data både fra oppstartsmøtet med prosjektsekretær og med data fra dokumentanalysene. Så drøfter vi funnene fra dokumentanalysen som ble gjennomført. Vi har her valgt å legge hovedvekten på prosessen fram til vedtak om Idrettspolitisk manifest i de to fylkeskommunene, på høringsuttalelsene om manifestet som kom inn og på referat og lysark fra den idrettspolitiske konferansen som ble holdt i Det var i disse dokumentene vi fant det mest interessante i forhold til prosessen med å utarbeide manifestet, og indikasjoner på noe forskjellig orientering hos partnerne Bakgrunnen for Idrettspolitisk manifest for Trøndelag Initiativtakeren til idrettspolitisk manifest var Trøndelagsrådet. Det var leder av Trøndelagsrådet, Sør-Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik, som tok initiativet til manifestet. Målet var blant annet å få økt bevisstheten rundt hvor viktig idretten er for regionen, og å flytte idrett og idrettspolitiske spørsmål høyere opp på dagsorden. En ønsket å fokusere på de politiske sidene ved idretten, altså et nivå over den daglige driften i idrettslagene, og en ønsket også å fremme samhandlingen på tvers av fylkesgrenser i fylkeskommuner og idrettskretser. Våren 2006 ble det satt ned en gruppe som skulle arbeide med innholdet i manifestet. Selv om utgangspunktet var knyttet til idrettsanlegg, var det politiske nivået også svært opptatt av folkehelseaspektet. Dette ble integrert i manifestet. Det ble også understreket at breddeidrett og frivillighet er viktig for toppidretten, og at anlegg har stor betydning for både topp- og breddeidrett. Store arrangement ble løftet fram som et eget punkt, fordi dette er viktig for anleggsutbygging, for ringvirkninger til reiselivet og for omdømmet til regionen. Målgruppen for IPMT er svært bred, en ønsker å nå politisk og administrativt nivå i kommunene, idrettsrådene, fylkeskommunale politikere, ansatte i idrettskretser og særkretser og idrettslag. Kompetanse og samhandling er sentrale stikkord. Det var flere grunner til at en fant det nødvendig og hensiktsmessig å fokusere på idretten i 2006: Sentralt var anleggssituasjonen i regionen, spesielt i Granåsen, og det faktum at idrettslagene (frivillige lag og foreninger) var berørt av nye regler for merverdiavgift. Dette førte til at en i praksis ofte fikk mindre penger å drive og vedlikeholde idrettsanlegg for. Endringer i reglene rundt merverdiavgift rammet spesielt hardt i Trøndelag, fordi idretten eide mange anlegg.

21 14 Spesielt i Sør-Trøndelag hadde det også skjedd lite på utbyggingsfronten en periode, og anleggene var ikke i så god stand som ønskelig. Dessuten gjorde den krevende økonomiske situasjonen i lagene som hadde ansvaret for mye av anleggsmassen det vanskelig å skaffe tillitsvalgte og ledere 1. I Trøndelag har idretten selv eierskap til større andel anlegg enn i mange andre fylker. Å øke andelen offentlig eierskap i idrettsanlegg fra 35 til 50 prosent har vært et mål i prosjektet. Et annet aspekt var at det i 2006 ble arbeidet aktivt med planer om å slå sammen fylker i større regioner (Regionreformen), og en så for seg at de to trøndelagsfylkene kunne komme til å bli en region. Deler av idretten var opptatt av regionalisering, og ville gjerne gå foran og effektivisere idretten. En diskuterte om for eksempel Trøndelagsrådet kunne være et fylkesoverbyggende organ som blant annet behandlet spillemidler felles for fylkene. Dette var mye av grunnen til at manifestet ble etablert for begge fylkene sammen Kronologisk oversikt over arbeidet med Idrettspolitisk manifest for Trøndelag Arbeidet med Idrettspolitisk manifest ble satt i gang våren Det følgende avsnittet gir en kort og enkel oversikt over noen av milepælene. Idrettspolitisk manifest ble bestilt av Trøndelagsrådet i mars Det ble nedsatt ei prosjektgruppe for å arbeide med IPMT, og i denne var følgende organisasjoner representert: Nord-Trøndelag idrettskrets (NTIK) ved Bjørn Høgsnes Sør-Trøndelag idrettskrets (STIK) ved Tore Rømo, senere Kjell Bjarne Helland Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) ved Jorleif Hatling, senere Thor Brandt/Katarina Hoff Trondheim kommune ved Katarina Hoff, senere Jorid Ferner Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) ved Oddveig Bredesen I tillegg deltok Steinkjer kommune v/ellen Samuelsen og Nord-Trøndelag skikrets v/bente Asp og Trøndelag fotballkrets v/morten Wolden i utarbeidelsen av manifestet. De siste par årene (i driftsfasen) har prosjektgruppa kun bestått av de fem eierne. Leder av STIK og NTIK, henholdsvis Kjell Dahle og Svein Myhr, deltok på strategisk nivå i enkeltmøter. Trøndelagsrådet fungerte som en styringsgruppe i prosjektet. 1 Se også Adresseavisen 20. april 2006, side 33 (sportsseksjonen).

22 15 I mai 2006 ble den første idrettspolitiske konferansen i regi av Idrettspolitisk manifest for Trøndelag arrangert i Stjørdal, med deltakere fra idretten og kommunene 1. Denne konferansen fungerte som en oppstartskonferanse for arbeidet med manifestet. Prosjektgruppa arbeidet med å utforme selve dokumentet og finne en form på manifestet, og i september 2006 ble et utkast sendt ut på høring til kommuner, andre offentlige instanser, utdanningsinstitusjoner og idrettsorganisasjoner. 23 høringsuttalelser kom inn, og hovedtyngden av høringsuttalelsene ber om økt fokus på barne-, ungdoms- og breddeaktiviteter, aktivitet i nærmiljø/nærfriluftslivsområder, målrettet tilbud mot inaktive, rekruttering av frivillige og sikring av aktivitetstilbudet. Det kommer også innspill om at man ønsker en konkret tiltaksplan knyttet til selve manifestet. I desember 2006 ble Idrettspolitisk manifest for Trøndelag vedtatt i Trøndelagsrådet og i hver av de fem eierorganisasjonene. Våren 2007 holdt prosjektgruppa åtte regionale dialogmøter med kommuner, idrettslag, idrettsråd og skoler for å få innspill til tiltakene. Blant det som ble diskutert var daglig fysisk aktivitet i skolefritidsordningen, mer myndighet til idrettsrådene for å sikre en helhetlig kommunal idrettspolitikk, hvilke anlegg skoler, kommuner og idretten har behov for og hvordan en kan samhandle og øke kompetansen for å kunne skape flere gode møteplasser og aktivitetstilbud i skole- og lokalmiljø. Idrettslagene ga uttrykk for at de ønsket større engasjement på anleggstilrettelegging, slik at de frivillige kan konsentrere seg om aktivitet og arrangement. 20 tiltak (tabell 4-1) ble valgt ut til Idrettspolitisk manifest, på bakgrunn av følgende kriterier: En balansert utvikling i hele Trøndelag, tiltalene må gjøre en forskjell, det må finnes ressurser å sette inn, det må være en sjanse til å lykkes og de må være varige og strategiske, i samhandling mellom det offentlige og idretten. 1 Kilde: (lesedato 18. april 2011).

23 16 Tabell 4-1: Fysak Idrettsskoler Lærerløftet Liste over de 20 tiltakene som lå i tiltaksplanen for Idrettspolitisk manifest for perioden Stimulere til fysisk aktivitet for alle, gjennom Fysak i 49 kommuner, med partnerskap mellom det offentlige og frivillige organisasjoner Utvikle og spre modeller for idrettsskoler (allidrett) i SFO-tiden, etter erfaring med kommunale kulturskoler Gjennomføre Lærerløftet i skolen, for økt kompetanse og status for kroppsøvingsfaget, for 60 min fysisk aktivitet daglig for barn og unge Den fysiske skolesekken Sonemodellen Idrettsråd Felles infoside Frivillighetsregnskap Ildsjelpriser Lederopplæring Offentlige idrettsanlegg Felles anleggsplan Anleggskompetanse Kompetansesenter NTNU Finansiering av anlegg Arrangementskompetanse Utvikle landslinjene Idrett i videregående skole Koordinere, utvikle nye og tilby aktiviteter i natur- og nærmiljøet til skoler og barnehager, etter modell av Den kulturelle skolesekken, som pilot i Trondheim med plan for utvidelse Gjennomføre sonemodellen med ulike modeller for interkommunalt samarbeid, som et "nav" for utvikling og koordinering av lokale kompetansetilbud, anleggsbehov, frivillighet og kontakt mot skole og idrett Utvikle og formidle årshjul til idrettsrådene, og stimulere til partnerskapsavtaler mellom kommuner og idrettsråd for helhetlig idrettspolitikk Etablere med frivillighetsregister, konferanseog møteplan, sjekklister store arrangement, tilskuddsordninger, kontaktinfo Utarbeide frivillighetsregnskap for trøndersk idrett, med tilhørende markedsføringsmateriell Gjennomføre regionale nomineringer for utdeling av trønderske ildsjelpriser på idrettsgalla Tilby opplæring innen organisasjonsarbeid og idrettsledelse på alle nivå, f.eks gjennom bruk av "ungdomsbedrift" som pedagogisk metode Stimulere til økt andel kommunal og interkommunal anleggsutbygging fra 30% til 50% offentlig eierskap ved nye anlegg, -ved tydelige anleggsstrategier, veiledning og dialog Utarbeide plan for anlegg av regional betydning i Trøndelag, og etablere fagfora for anleggsdrøfting Gjennomføre kompetansehevende tiltak for kommuner, skoler og idrettslag, for bygging og drift av fremtidsrettede idretts-, nærmiljø- og skoleanlegg Etablere nasjonalt kompetansesenter ved NTNU, for forskning og utvikling av gode idrettsanlegg Arbeide for enklere og bedre finansieringsordninger for bygging og drift av anlegg, f.eks. mer rettferdig fylkesfordeling av spillemidler og fjerning av moms på idrettsanlegg Etablere nettverks- og kompetanseprosjektet Trøndelag 2008 med revidert og fast organisasjonsstruktur, -for store arrangement til Trøndelag Utvikle eksisterende landslinjer, vurdere behovet for nye, og arbeide for bedre finansieringsmodeller Koordinere og kvalitetssikre idrettstilbudene i den videregående skolen, og utvikle allsidige tilbud med sikte på daglig fysisk aktivitet for alle elever, uavhengig av linjevalg

24 17 Verdidebatt Idrettsstipend Synliggjøre sunne verdier gjennom kontinuerlig debatt om barneidrettsbestemmelsene, idrettens verdier glede-fellesskap-helseærlighet, og idrett og miljø på konferanser og møteplasser Etablere og koordinere ordninger med idrettsstipend til ungdom, med utdeling på idrettsgalla De 20 tiltakene ble vedtatt i Trøndelagsrådet og i de fem eierorganisasjonene i desember Ansvaret for å få dem gjennomført ble fordelt på eierorganisasjonene til Idrettspolitisk manifest. Det ble ikke lagt opp til noen felles økonomi for gjennomføringen av tiltakene, men det ble opp til organisasjonene å finne midler til det hver hos seg. I november 2008 ble det arrangert en idrettspolitisk midtvegkonferanse i Stjørdal, med 100 deltakere. I løpet av 2009 reviderte partnerskapet tiltakslista i Idrettspolitisk manifest, og besluttet å skjære ned fra 20 tiltak til fire for å få mer fokus og trykk på hvert tiltak. Den reviderte tiltaksplanen skulle gjelde for 2010, og den ble vedtatt hos eierorganisasjonene i desember De fire tiltakene med tilhørende ansvarlig organisasjon var som følger 1 : Idrettsanlegg og plan regionale samlinger, kurs og konferanse for gode anleggsplaner (ansvarlig: Nord-Trøndelag fylkeskommune) Den fysiske skolesekken koordinerte kurs og aktivitetstilbud til grunnskolene i Trøndelag (ansvarlig: Sør-Trøndelag idrettskrets) Aktiv og engasjert ungdom leder og aktivitetsutdanning for og med ungdom (ansvarlig: Nord-Trøndelag idrettskrets) Gode arrangement i Trøndelag utarbeidelse av arrangørhåndbok gjennom nettverkssamlinger og gode eksempel (ansvarlig: Sør-Trøndelag fylkeskommune) I desember 2010 inviterte Idrettspolitisk manifest til anleggskonferansen Fra ide til virkelighet i Trondheim 2. Konferansen rettet seg mot idrettsråd, kommuner, lag og foreninger, anleggsutvalg, idrettskretser og særkretser og andre med interesse for plan og utbygging av anlegg, og hadde 147 deltakere. 1 Kilde: Trondelag/9753/Idrettspolitisk-manifest-med-samlet-innsats-i-2010/ (lesedato 18. april 2011) 2 Kilde: 577B6003EA18A&S=INVIT&TM=ALL (lesedato 18. april 2011).

25 Arbeidet med å legge innhold i manifestet Da ideen om et idrettspolitisk manifest ble presentert for fylkespolitikerne i Trøndelagsfylkene i april/mai 2006, ble det poengtert at det skal tydeliggjøre en samordnet satsing på trøndersk idrett, og at en ønsket en bred prosess rundt manifestet. Det ble også brukt begreper som programerklæring for idretten, og det å sette fokus på idrettens rolle og betydning og utfordringer som idretten står overfor. Beskrivelsen av det planlagte manifestet var forholdsvis rund i begge fylkene, da dokumentet ikke var laget ennå og man sto foran en prosess for å få kjøtt på beina på en politisk ide. Det var dermed mulig å legge ulikt innhold IPMT, og ulike forståelser av hva det skulle være for noe. Vi har sett på uttalelser og saksutredninger fra de to fylkeskommunene i perioden da Idrettspolitisk manifest ble til, for å danne oss et bilde av hva man la i konseptet og hvilken retning man ønsket å gå Sør-Trøndelag: Anlegg, arrangement og folkehelse I Sør-Trøndelag ble idrettspolitisk manifest behandlet i Nærings- og kulturkomiteen. I saksutredningen for Sør-Trøndelag fylkesting trekker en blant annet fram behovet for gode idrettsanlegg, at en ønsket bedre samhandling mellom idretten og det offentlige når det gjelder idrettsanlegg og at frivilligheten er under press. Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag sier i Adressa 22. april at trønderske idrettsanlegg i forfall, kommunene nedprioriterer idrettsanlegg, Trøndelag får lite spillemidler og at gode anlegg gir gode utøvere. Den nye merverdiavgiften tapper idrettslag for midler som kunne gått til anleggsutvikling/drift. Gjeld og økonomiske problemer gjør det vanskelig å finne frivillige ledere. I Sør-Trøndelag tar idrettslagene større grad av ansvar selv for investering og drift av idrettsanlegg, slik at momsreglene ifølge Sandvik slår spesielt uheldig ut her. Tore O. Sandvik sier også i sin tale til Fylkestinget i Sør-Trøndelag at strålende idrettsprestasjoner i Trøndelag bygger trøndersk identitet og sjøltillit. Han spør retorisk hva idrettskulturen og historien betyr for landsdelen, og hvordan en kan beholde posisjonen. Videre peker han på at stjernene er rekruttert fra idrettslag som har gode anlegg, klubb- og skolemiljøer. Men Trøndelag saker akterut i anleggsbygginga. Breddeidrett, helseaspektet og livskvalitet er likevel aller viktigst. Flest i bredden best i toppen-slagordet er godt både verdimessig og resultatmessig. Idrettspolitisk manifest skal i følge Sandvik danne et felles ståsted for folkehelse, anlegg, utdanning og arrangement. En skal jobbe for å unngå at spillemidler tapes i moms, og for å styrke Trøndelag som arrangementssted Nord-Trøndelag: Folkehelse og inkluderende ungdomsidrett I Nord-Trøndelag fylkeskommune var det Utdannings-, kultur- og helsekomiteen som behandlet Idrettspolitisk manifest. Komiteen ønsket å føye til åtte kommentarer om

26 19 utfordringer som bør være en del av prosessen. Disse handlet i stor grad om folkehelse, fysisk aktivitet, barn og unge, inkludering, aktivitetstilbud, demokrati, oppdragelse og rusforebygging. Toppidrett, prestasjoner og anlegg nevnes kun indirekte gjennom sunne vinnerkulturer. Komiteen ville dessuten at offentlige midler først og fremst skal brukes til å støtte inkluderende miljøer for fysisk aktivitet i alderen år, til å støtte de som følger barneidrettsbestemmelsene og prioriterer lek og mestring, til å støtte frivillighet og lokalt initiativ og til å styrke rusforebyggende arbeid Høringsuttalelsene Det kom inn 23 høringsuttalelser da det første utkastet til Idrettspolitisk manifest for Trøndelag ble sendt ut på høring høsten 2006: Åtte fra kommuner, tre fra idrettslag, ett fra idrettsråd, ett fra friluftsråd, ett fra høgskole, ett fra direktorat og ett fra departement. En hadde ønsket seg flere tilbakemeldinger fra idrettsrådene. Hovedtyngden av høringsuttalelsene ber om økt fokus på barne-, ungdoms- og breddeaktiviteter, aktivitet i nærmiljø/nærfriluftslivsområder, målrettet tilbud mot inaktive, rekruttering av frivillige og sikring av aktivitetstilbudet Idrettspolitiske spenninger i Trøndelag I oppsummeringen som ble gjort etter midtvegskonferansen i prosjektet Idrettspolitisk manifest Trøndelag i 2008 ble det antydet tre idrettspolitiske dimensjoner 1 som prosjektet har berørt: Topp- eller breddeidrett? Skal en bygge anlegg for konkurranser eller trim og hverdagsaktivitet? Skal idrett og idrettsanlegg drives som frivillig dugnadsaktivitet eller skal det offentlige ta ansvaret via statsbudsjettet? De to første av disse spenningene illustreres i figur 4-1 som spørsmålet om hvor i planet sirkelen med anlegg, frivillige og kompetanse skal ligge. Det siste handler om å øke bevilgningene totalt sett til idretten, gjennom at det offentlige eventuelt tar over mer av ansvaret. Men det handler også om ideologi og tanker rundt forholdet mellom sivilsamfunnet og offentlig sektor. I tillegg antydes det en mer geografisk dimensjon, mellom nord og sør i Trøndelag. Prioriteringer langs denne dimensjonen kan også være politisk, men er i mindre grad idrettspolitisk slik vi definerer idrettspolitikk her. Nord-søraksen kan imidlertid falle 1 Kilde: Resyme av Idrettspolitisk konferanse i 2008, (lesedato 7. mars 2011).

27 20 sammen med idrettspolitiske akser i enkelte spørsmål. I sin oppsummering av konferansen peker fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen fra Nord-Trøndelag på at det har vært litt mye fokus på Sør-Trøndelag på konferansen. Hun peker på at det kommer flest toppidrettsutøvere fra Nord-Trøndelag Litt ulikt fokus: Folkehelse eller regional utvikling? Her følger en kort drøfting av det vi oppfatter som de viktigste funnene fra dokumentanalysen. Hvert avsnitt avsluttes med spørsmål vi satt igjen med etter analysen, og som vi har forsøkt å få besvart gjennom intervjuene med nøkkelinformantene. Videre presenterer vi en modell/beskrivelse av idrettspolitisk manifest som en merket bane for idrettspolitisk spill og debatt. Ut fra den innledende politiske behandlingen og kommentarene til Idrettspolitisk manifest for Trøndelag i de to fylkeskommunene, ser det ut som Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært mest opptatt av folkehelse, fysisk aktivitet og inkluderende ungdomsidrett mens en i Sør-Trøndelag hadde et sterkere blikk for anlegg, arrangement, regional identitetsbygging og folkehelse/fysisk aktivitet. I Nord- Trøndelag kobler en Idrettspolitisk manifest sterkt til idrettslinjer ved de videregående skolene, mens vi ikke finner dette fokuset i Sør-Trøndelag. Her nevnes derimot prosjektet Trøndelag 2008 flere ganger, et prosjekt som arbeidet blant annet med å få flere verdenscupavslutninger til regionen. Kanskje kan noe av dette litt ulike fokuset skyldes komitestrukturen i de to fylkene. I Sør-Trøndelag ble manifestet behandlet i komiteen for Næring og kultur, mens en i Nord-Trøndelag har idretten organisert hos Utdannings-, kultur- og helsekomiteen. Det er ikke utenkelig at folkehelsefokuset i nordfylket ble skjerpet i komiteen med ansvar for helse, mens en kanskje så store arrangement (og dermed også de nødvendige anlegg) som en veg til regional utvikling i komiteen med ansvar for næring i sørfylket. Arrangement knyttes til regional utvikling, stolthet og identitet, mens anlegg i sin tur knyttes både til aktivitet og til arrangement. Har en lyktes med å forene disse noe ulike fokusene i IPMT? Føler alle organisasjonene/partnerne at en har blitt hørt og fått påvirke? Er det gjort konkrete prioriteringer i prosjektet IPMT, som berører denne dimensjonen? (Figur 1) Hvor mener de ulike partnerne at tyngdepunktet i idrettspolitisk manifest ligger mener en at det finnes/skal finnes et tyngdepunkt? Hva mener idrettskretsene her? Hvilke idrettsanlegg skal en bygge? Noen nyanser til tross, så er en i begge fylkene opptatt av at Idrettspolitisk manifest er for både breddeidretten og toppidretten. Det understrekes at anlegg er viktig for begge disse områdene, men det presiseres ikke om en ser for seg at dette kan være de samme anleggene. I det hele tatt brukes begrepet idrettsanlegg i den innledende fasen av arbeidet med manifestet som om det skulle være en entydig kategori som er viktig for

28 21 all aktivitet. Denne spenningen kommer også opp i forbindelse med midtvegskonferansen. Har en i prosjektet hatt idrettspolitiske debatter rundt hva/hvilke anlegg som skal bygges? Er det gjort noen forsøk på å tydeliggjøre idrettsanlegg og hva en mener hvilke anlegg når og hvor for hvem? Hva mener idrettskretsene i dette spørsmålet? Anleggskrise bare i sør? Idrettsanlegg krever både investeringer ved bygging/etablering (spillemidler) og løpende finansiering av drift. Flere plasser i dokumentene vi har sett på, poengteres det at en stor andel idrettsanleggene i Trøndelag eies og drives av idrettslag, ikke av offentlige aktører. Det blir også gjentatte ganger pekt på at Trøndelag er i ferd med å sakke akterut i bygging av idrettsanlegg. En er misfornøyd med mengden spillemidler som tildeles, men fra tidligere undersøkelser vet vi at det er stor forskjell på de to Trøndelagsfylkene her. Nord-Trøndelag får mer per innbygger enn Sør-Trøndelag, og lå i perioden blant de fylkene i landet som får mest per innbygger tildelt fra spillemidlene (Haugset, Hynne og Stene 2010). Behovet for idrettsanlegg understrekes sterkere fra Sør-Trøndelag enn Nord-Trøndelag. Er det ulikheter i oppfatningen av hvordan/hvor mye en skal prioritere idrettsanlegg? Vurderes behovet for anlegg likt i de to fylkene? Hvordan er dette mellom fylkeskommuner og idrettskretser? Rammene for det idrettspolitiske spillet Prosessen med å utforme og få vedtatt Idrettspolitisk manifest for Trøndelag i 2006 kan på mange måter sees på som definisjonen av hva som er banen når en skal diskutere idrettspolitiske spørsmål i regionen. Manifestet er bredt og har rom for idrettspolitiske spørsmål som handler om helse, frivillighet, anlegg, arrangement og vinnerkulturer. På hvert felt skisseres konkrete tiltak men det gjøres ikke prioriteringer mellom de fem fokusområdene. Den idrettspolitiske debatten kan dermed ta til med manifestet som rammer. Spennet som Idrettspolitisk manifest befinner seg i kan defineres ved fire ulike målgrupper en kan prioritere idrettspolitisk: Toppidrett en kan velge å satse smalt og spisst, bruke fellesskapets ressurser på dyrke fram flere enere som kan lykkes på konkurransebanen og derigjennom skape samhold, glede og identitet i Trøndelag. Fysisk aktivitet en kan velge å satse på å trekke flest mulig av trønderne opp av sofaen og ut i en eller annen form for lavterskel aktivitet, for

29 22 derigjennom å øke livskvalitet og helse i befolkningen (og redusere helsebudsjettene). Ungdomsidrett en kan velge å satse først og fremst på den oppvoksende generasjon og deres talenter, mestringsopplevelser og helseeffekter av idrett. Her finner vi både barneidrett, ungdomsidrett og idrettslinjer ved de videregående skolene. Ungdomsidretten ligger i et idrettspolitisk spenn mellom toppidrett og fysisk aktivitet. Arrangement en kan satse på å utvikle og avholde store idrettsarrangement, som skaper samhold og identitet og dessuten næringsutvikling i regionen. Arrangement har liten sammenheng med rekruttering til aktiv idrettsdeltakelse i regionen, men fungerer som identitetsbygger (Mehus 2008). Disse målgruppene er forsøkt symbolisert som ovalene i figur 4-1: Figur 4-1: En visualisering av det idrettspolitiske feltet som Idrettspolitisk manifest for Trøndelag må forholde seg til. De fire gule ovalene representerer sentrale idrettspolitiske prioriteringsområder, mens anlegg, frivillige og kompetanse får ulik valør etter som hvor dent blå sirkelen i sentrum trekkes hen av idrettspolitiske valg. Felles for alle disse fire målgruppene er at en er avhengig av anlegg, frivillige og kompetanse for å skape aktiviteten. Anlegg, frivillige og kompetanse er dermed en grunnstein i all slags idrettslig aktivitet, men de kan få litt ulik valør ut fra hvilken