Reguleringsplan for Nordre Buin Gnr 54 Bnr 4 Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Reguleringsplan for Nordre Buin Gnr 54 Bnr 4 Nore og Uvdal kommune

2 1 INNHOLD 1 INNHOLD INNLEDNING Hensikt Planstatus Planområdet, eksisterende forhold Eksisterende bebyggelse Adkomst Topografi og vegetasjon Vilt og biologisk mangfold Naturmangfold ROS analyse PLANPROSESS PLANFORSLAGET Planløsning Arealoppgave Adkomstforhold og parkering Stier og skiløyper Strøm og sanitærteknisk standard Kulturminner Universell utforming Leik Reguleringsplanforslag Reguleringsbestemmelser for: Temakart kulturminner

3 2 INNLEDNING Planen utarbeides av: Vidda Ressurs AS, Sentrum 8, 3630 Rødberg på oppdrag fra grunneiere Halvor Aasen, 3628 Veggli og Håvard Aasen, 3632 Uvdal. Planen omfatter del av gnr 54, bnr Hensikt Hensikten med planarbeidet var å revidere eksisterende godkjent reguleringsplan samt fortette med inntil fire nye tomter. Etter to år med planarbeid og ferdig planutkast viser det seg at kommunen ikke vil behandle planforslaget med fortettingen med fire nye tomter. Revidert planforslag legger da bare til rette for vei inn til de 5 eksisterende godkjente tomtene. 2.2 Planstatus Området er i kommuneplanenen for Nore og Uvdal vist som eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse. I gjeldene reguleringsplan er det fem eksiterende tomter, det er ikke lagt opp til vei frem til hyttene, men en felles parkering sentralt i planområdet. 2.3 Planområdet, eksisterende forhold Planområdet ligger i Smådøl, mellom Ljoslistølen og Nordre Buin. Adkomst til området via eksiterende vei mot Nordre Buin fra Smådølvegen. Området ligger på mellom 890 og 940 m.o.h og omfatter ca 53 daa. Planområde Utsnitt fra kommuneplanen for Nore og Uvdal vedtatt

4 2.4 Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet ligger det i dag fem godkjente ubebygde tomter. Nærmeste bebyggelse er ei hytte på Ljoslistulfeltet, ca 300 meter sør for planlagt bebyggelse. 2.5 Adkomst Området har adkomst via eksiterende vei mot Nordre Buin med avkjøring fra Smådølvegen. 2.6 Topografi og vegetasjon Området består av blandingsskog med mye furu og noe bjørk. Området er småkupert, med enkelte flater og et mindre myrdrag mot veien i sørøst. Feltsjiktet er dominert av lyng, med enkelte innslag av einer og vier. 2.7 Vilt og biologisk mangfold Det er ikke registrert biotoper for biologisk mangfold eller viltområder innenfor område avsatt til byggeområde, se kartutsnitt fra Miljøstatus.no Miljøatlas 4

5 Skog - viktige områder Utvalgte naturtyper Viktige naturtyper Friluftslivområder (statlig sikra) Villreinområder Prioriterte arter Arter på Rødlista Arter 2.8 Naturmangfold Det er ikke registret verdifulle viltbiotoper, spesiell vegetasjon eller finnes noen kjente viltinteresser i området. Gjennom reguleringsplanen er det tatt høyde for prinsippene i kap II i naturmangfoldsloven og det er ikke funnet opplysninger som viser at planforslaget vil ha vesentlig negativ virkning på naturmiljøet. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses derfor som begrenset. 2.9 ROS analyse Emne Forhold eller uønsket hendelser Vurdering Nei Merknad Naturgitte forhold Er området utsatt for snø- eller steinskred? Infrastruktur Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for flom/oversvømmelse? Er det radon i grunnen? Annet? (Angi) Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan 5 Ikke kjent

6 Tidligere bruk Omgivelser inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: - Hendelser på veg? - Hendelser på jernbane? - Hendelser på vann/elv? Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? - Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: - Til forretning/serviceanlegg? - Til alpinanlegg/anlegg for friluftsformål? - Til ski-/turløyper? - Til busstopp/kollektive forbindelser? Brannberedskap: - Omfatter området spesielt farlige anlegg? - Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? - Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: - Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? - Militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? - Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? - Annet? (Angi) Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Annet? (Angi) Ulovlig virksomhet Sabotasje og terrorhandlinger: - Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? - Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Ja NGU sine databaser er benyttet for å sjekke for om området utsatt for eller i et område med fare for ras eller skred. Det er ikke funnet slik informasjon og dette stemmer godt overens med terrenget i området med flate partier med slake hauger og enkelte myrer. Det er ikke foretatt radon målinger i området, men dette kan variere fra sted til sted. Det anbefales å følge Statens Strålevern sine anbefaling og tilrådninger for radon. 6

7 3 PLANPROSESS Arbeidet med reguleringsplanen ble startet etter at det ble avholdt et oppstartsmøte med saksbehandler i Nore og Uvdal kommune, Sverre Heimdal tirsdag 11.oktober I tillegg til planlegger møtte grunneiere Halvor Aasen og Håvard Aasen på møtet. På oppstartsmøtet ble det avklart hvem som skulle varsles, og en gjennomgang av forhold kommuneplanen og eksisterende reguleringsplan. På møtet ble det videre avklart at vi samtidig kunne fortette eksisterende felt med noen ekstra tomter. Det ble ikke skrevet referat fra møtet. Kunngjøring av oppstart av planarbeidet ble varslet i Laagendalsposten og på Numedalsnett Overordnede myndigheter, Nore og Uvdal kommune, naboer og berørte ble varslet ved brev datert I kunngjøringen ble det opplyst at området planlegges fortettet med fire nye tomter. Det kom ikke inn noen merknader til punktet om fortetting. Innkomne merknader er kommentert lengre ned på siden. Ferdig utarbeidet planforslag ble så sendt inn til Nore og Uvdal kommune I epost av var det noen momenter ny saksbehandler ønsket av skulle rette opp og beskrive nærmere. Dette blir gjort og revidert planforslag oversendes kommunen I ny epost av ber saksbehandler forslagstiller om å dokumentere gjenværende tomter på tomtekvoten fra kvotesystemet i kommuneplanens arealdel. Verken forslagsstiller eller kommunen hadde noe dokumentasjon eller oversikt på dette kvotesystemet, men vi henviste til oppstartsmøtet med forrige saksbehandler og la frem to tidlige kartskisser på reguleringsplanen. Dette ble ikke tatt til følge. På bakgrunn av dette tas prinsippet opp til politisk behandling og behandles av Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk. Etter dette ønsket vi et møte med kommune for å diskutere veien videre med reguleringsplanen. Møtet avholdes den Konklusjonene fra møtet var: o o o Kommunen ønsker ikke å fremme planforslaget, som da er i strid med kommuneplanens kvotesystem. Dette av hensyn til likebehandling og som følge av at hovedutvalget i NMK-sak 28/12 vedtok at administrasjonen skal avvise forslag til reguleringsplaner som innebærer fortetting i strid med kvotesystemet. Planforslaget som helhet legges på vent, men benyttes som innspill til kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Planprosessen for reguleringsplan Nordre Buin kan foregå parallelt med planprosessen for kommunedelplan Nore og Uvdal Øst, dersom disse samsvarer Det fremmes et endret planforslag, som kun innregulerer veier. Det gis innspill vedrørende ønsket byggeområde i forbindelse med kommunedelplan Nore og Uvdal Øst Planprosessen med planforslag som innebærer økning i antall tomter kan foregå parallelt med planprosessen for kommunedelplan Nore og Uvdal Øst, dersom disse samsvarer Kunngjøring av oppstart av planarbeidet ble varslet i Laagendalsposten og på Numedalsnett Overordnede myndigheter, naboer og berørte ble varslet ved brev datert Innkomne merknader til kunngjøringen: Buskerud Fylkeskommune, brev av : Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Det er imidlertid registrert et jernvinneanlegg ca. 400 m. vest for planområdet. Registreringene av 7

8 automatisk fredete kulturminner som er foretatt i forbindelse med utarbeidelse av økonomisk kartverk, er ofte mangelfulle. Vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til planen Sommeren 2011 ble det gjennomført en kulturminneregistrering i området. Buskerud Fylkeskommune utarbeidet en rapport. Rapporten konkluderer med funn av tre kullfremstillingsanlegg, id , id og id Alle kullgropene er intakte. Kullgropene er automatisk fredet og har en sikringsone på 5 meter ut fra synlig ytterkant. Innenfor denne sonen kan det ikke gjøres noen form for inngrep, forbudet gjelder også midlertidige tiltak som lagring av masser. Etter rapporten ble klar har vi hatt en dialog med Håvard Hoftun hos Buskerud Fylkeskommune og innarbeidet sikringssoner i planen med tilhørende reguleringsbestemmelser for å sikre de registrerte funnene. Det har videre blitt utarbeidet et eget vedlegg for kulturminner til reguleringsplanen. Fylkesmannen i Buskerud(FM), brev av : Fylkesmannen viser til plan- og bygningsloven 4-2 om Planbeskrivelse og konsekvensutredning. Vi forutsetter at det i forbindelse med det videre planarbeidet blir utarbeidet en fyllestgjørende planbeskrivelse med omtale av virkninger for andre interesser. Det er noen åpne områder med bekker og myrer innenfor planområdet og Fylkesmannen forutsetter at det tas hensyn til landskapsmessige forhold, friluftsinteresser og biologisk mangfold i den videre planleggingen. Det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Vi ber om at det i planarbeidet blir redegjort for bekker i området og at disse blir tilstrekkelig ivaretatt. Vi ber videre om at det blir lagt inn arealer for grøntdrag, stier og løyper i planen, og at det blir redegjort for tilknytning til overordnet sti- og løypenett i området. Et viktig tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm, f. eks varmepumpe, fjernvarme eller bioenergi, vi ber om at kommune og tiltakshaver prøver å legge til rette for dette. Det er Det er ingen bekker innenfor planområdet, men en myrbekk med vannføring i deler av året vest for planområdet. Innefor planområdet ligger det et mindre myrdrag mot veien i sørøst. Myra vil ikke bli direkte berørt av utbyggingen. Det er videre sikret kantsoner myra og lagt opp til å bevare kantsonevegetasjonen, ref i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder sti og løyper er det ingen stier innenfor planområdet. Nærmeste tursti er DNT sin merket løype mellom Dusehesten og Turrhaug, ca 1 km nord for planområdet. Det er ingen organisert oppkjøring av skiløyper i området. Siden det ikke er strøm i området og mest sannsynlig ikke tenkt fremføring av strøm legges det opp til lav standard uten strøm og innlagt vann. 8

9 4 PLANFORSLAGET Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse Samferdselsanlegg: Felles adkomstveg LNF-formål: Friluftsformål Henssynssoner: Kulturminner 4.1 Planløsning Planforslaget viser 5 eksisterende tomter for fritidsbebyggelse. Tomtene er lokalisert langs planlagt felles adkomstveg. Tomt 5 er planlagt med egen adkomst fra eksisterende vei. Det legges opp til romslige tomter med gode grønt områder rundt. En ønsker å bevare landskapets karakter og preg og veier og tomter er plassert slik at man unngår store terrenginngrep ved bygging. Tomt 5 foreslås som tuntomt i planforslaget. Med bakgrunn i tomtenes beliggenhet og størrelse er det gjort en vurdering hvor det ses på som positivt for området og helheten i feltet med et mindre tun. I tillegg til hovedhytte og uthus foreslås det et anneks på inntil 40m 2 på denne tomten. 4.2 Arealoppgave Byggeområder: LNF-områder: Vegformål: Totalt 8,2 daa 39,4 daa (hvorav 5,05 daa er hensynssone, kulturminner) 5,9 daa 53,5 daa 4.3 Adkomstforhold og parkering Alle tomter får adkomst fra planlagte veier i området, det legges opp til parkering på tomta. 4.4 Stier og skiløyper Området ligger ikke i tilknytning til hovedskiløyper i gjeldende sti- og løypeplan for Nore og Uvdal kommune. Nærmeste tursti er DNT sin merket løype mellom Dusehesten og Turrhaug/Pålsbu, ca 1 km nord for planområdet. Det er ingen organisert oppkjøring av skiløyper i området. 4.5 Strøm og sanitærteknisk standard Det legges opp til lav standard i feltet med hytter uten innlagt vann. Det er ikke strøm i området og heller ikke fremtidige planer om fremføring av strøm. Det er likevel åpnet for at en kan legge inn vann etter søknad om utslippstillatelse. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør, ledninger eller lignende fysisk er ført innendørs. Som innlagt vann regnes også beholder eller tank større enn 60 liter. Søknad om utslippstillatelse skal følge kommunens retningslinjer og tekniske krav for utslipp av avløpsvann fra bolig og fritidsbolig. Stedlige grunnundersøkelser skal være retningsgivende og danne grunnlag for valg av avløpsløsninger. 9

10 4.6 Kulturminner Det ble gjennomført kulturminneundersøkelse av området sommeren I etterkant av dette vi hatt en dialog med Håvard Hoftun hos Buskerud Fylkeskommune og innarbeidet gode sikringssoner i planen med tilhørende reguleringsbestemmelser for å sikre de registrerte funnene med ID nr og Med tanke på avstanden fra ID og tomte nr 3 og 4 vil kulturminne kunne komme i konflikt og bli berørt. Med bakgrunn i dette legges det ikke opp til en sikringssone for kulturminne. Som kompensasjon for dette, legges det opp til romslige hensynssoner med tilhørende bestemmelser for ID nr og Det har videre blitt utarbeidet et eget vedlegg for kulturminner til reguleringsplanen, se temakart kulturminner side Universell utforming Det er i reguleringsbestemmelsene ikke stilt spesielle krav til universell utforming av veier og uteområder. Men grunneierne vil ved opparbeidelse av området, søke å gjøre områdene best mulig tilgjengelig for folk med bevegelsesproblemer, både ved utforming av veier og uteområder. 4.8 Leik Det legges ikke opp til felles område for leik. I feltet som sådan er det lagt opp til relativt store tomter og tilgang til grøntområder i umiddelbar nærhet til alle tomtene. Området vil av denne grunn appellere til utebruk og barns leik og utfoldelse i naturen. 10

11 5 Reguleringsplanforslag 11

12 6 Reguleringsbestemmelser for: Reguleringsplan for del av eiendommene NORDRE BUIN, Gnr 54, Bnr 4. NORE OG UVDAL KOMMUNE. 1. Avgrensning: Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. 2. Reguleringsformål: Området reguleres til følgende formål i hht. Plan- og bygningslovens 12. BEBYGGELSE OG ANLEGG - eksisterende tomter - nye tomter SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR -Felles adkomstveg gjennom området. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL HENSYNSSONER 3. Felles bestemmelser: 1. I søknad om byggetillatelse skal det redegjøres for i hht. plan- og bygningslovens krav, bla.: - terrengforhold, - vegetasjon, - bygningers plassering med høyde angivelse, - forhold til bebyggelse på naboeiendommen. 2. Dominerende TV antenner og flaggstenger tillates ikke 3. Det er ikke tillatt med garasje. 4. Det er tillatt å legge inn vann etter søknad om utslippstillatelse. Søknaden skal følge kommunens retningslinjer og tekniske krav for utslipp av avløpsvann fra bolig og fritidsbolig. Stedlige grunnundersøkelser skal være retningsgivende og danne grunnlag for valg av avløpsløsninger. 5. Vegetasjon skal søkes bevart. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som kan være til hinder for allmennhetens ferdsel. 6. Ved planering og rydding av tomten skal det tas hensyn til terreng og vegetasjon. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. % andel mellom skjæring/fylling skal være 60/40. Maks høyde fylling settes til 1 m. I tilfeller hvor det forekommer utgravde masser, skal disse henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Planering i større utstrekning tillates ikke. Veiskråninger og andre planerte arealer skal være fri for røtter og stor stein. Ved utbygging skal det skje en fortløpende oppussing av området. 7. Dersom det framkommer automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeider eller annen virksomhet i planområdet, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf, kulturminneloven Byggeområder for frittliggende hytter: 1. Det kan tillates oppført 1 hytte pr. tomt, med bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Det kan oppføres uthus eller anneks som frittliggende bygg med maks bruksareal (BRA) på inntil 20 m2, fortrinnsvis plassert i tun sammen med hytta. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler pr tomt. Biloppstillingsplasser er inkludert i maks BRA med 36 m2. Samlet BRA for tomter settes til 206 m2. På tuntomt nr 5 kan det tillates oppført 1 hytte med bruksareal (BRA) på inntil 150 m2. Det kan oppføres anneks som frittliggende bygg med maks bruksareal (BRA) på inntil 40 m2 og uthus med maks bruksareal (BRA) på inntil 20 m2. Bygningene skal plasseres i tun sammen med hytta. Det skal opparbeides parkeringsplass for minimum 2 biler. Biloppstillingsplasser er inkludert i maks BRA med 36 m2. Samlet BRA for tuntomt settes til 246 m2. Bygninger på tuntomt kan ikke fradeles. 2. Hovedmøneretning på hovedhytta skal være langs terrengkvotene og tilpasses omgivelsene. Hyttas mønehøyde regnes fra gjennomsnittlig planert terreng rundt hytta. Maksimal mønehøyde settes til 6,0 m for hytte, og 4,0 m for anneks og uthus. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 30 grader. 12

13 3. Bebyggelsen skal mest mulig underordre seg terreng og vegetasjon og være i samsvar med retningslinjer for god byggeskikk for Nore og Uvdal kommune. 5. Landbruksområder: Innenfor disse områder er det viktig at naturlig vegetasjon blir best mulig bevart. Randvegetasjon mot veger og myrdrag skal bevares. 6. Fellesområder, felles adkomstvei: Det er ikke tillatt å opparbeide andre kjøreveier enn de som er vist på plankartet. Skråningsutslag langs veier skal tildekkes med stedlig jordmasser og tilsås. 7. Hensynssoner: I hensynssone C; Bevaring av kulturmiljø: Landskapet(terreng og vegetasjon) innenfor sonene bevares slik som det er i dag. Det er ikke lov med ferdsel som kan skade kulturmiljøet eller kulturminnene som inngår i landskapet. Det må ikke foretas noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene uten tillatelse fra kulturvernmyndighetene. I hensynssone D; Båndlegging etter lov om kulturminner av 1978: Innenfor gjeldene områder ligger automatisk freda kulturminner. Det må ikke forkomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturvernmyndighetene VIDDA RESSURS AS Sten-Rune Jensen REV REV REV REV

14 7 Temakart kulturminner 14