Saksnr. Utval Møtedato 058/16 Plan og utvikling Reguleringsplan(områderegulering) for Undredal - utlegging til offentleg ettersyn

Transkript

1 AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 058/16 Plan og utvikling Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/181-16/7540 K2 - L12, K3 - &21 Jan Olav Åsarmoen Møller Reguleringsplan(områderegulering) for Undredal - utlegging til offentleg ettersyn Kort samandrag Saka gjeld 1. gongs handsaming av reguleringsplan for Undredal. Planframlegget er utarbeidd av Arkitektkontoret 4B og Norconsult AS. Føremålet med planen er å gje føringar for vidareutvikling av Undredal som bu-, besøks- og arbeidsstad. Rådmannen si tilråding: Utval for Plan og Utvikling legg med heimel i i plan- og bygningslova reguleringsplan(områderegulering) for Undredal ut til offentleg ettersyn Plan og utvikling PUT-058/16 Vedtak: Utval for plan og utvikling legg med heimel i i plan- og bygningslova reguleringsplan(områderegulering) for Undredal ut til offentleg ettersyn. Samrøystes Vedlegg: Innkomne merknadar etter vedtak av planprogram Planomtale med føresegner Plankart - 1 av 2 1

2 Plankart 2 av 2 ROS-analyse Reguleringsplan for Undredal sentrum - plankonsept (L)(236342) Plankonsept C-001_B02 C-002_B02 E-001-B02 E-002_B02 Illustrasjon skuletomta Parkering i sentrum Kai på Krossanes Plankart med omsynssoner Plankart utan faresoner Aurland Naturverkstad - stadanalyse Plankonsept - tilleggsvurderingar Vedlegg-1_C-005_A01 Vedlegg-2_3D-illustrasjonar Vedlegg-3_E-007_A01 Vedlegg-4_E-008_B01 Erosjonsvurdering - faresone for erosjon i Undredalsvassdraget - NGI Stormflo og bølgjeanalyse for Undredal, Norconsult rapport Flytebrygge egnethetsvurdering Flaumsonekartlegging - Undredal Referat frå møte med verneområdeforvaltar Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m. Plan- og bygningslova Naturmangfaldlova. Reguleringsplan for Undredal av Kommuneplan for Aurland, av Flaumsonekartlegging i Undredalselvi, Norconsult Faresonekartlegging for Undredal, NGI 2016 Erosjonsvurdering for Undredalselvi, NGI Stormflo- og bølgeanalyse for Undredal, Norconsult Stadanalyse, Aurland Naturverkstad Ekstremnedbør og klimatilpassing i kommunar, NGI/Aurland kommune Landskapsanalyse Nærøyfjorden verdsarvområde med infallsportar(utkast) Aurland Naturverkstad 2016 Saksopplysningar Utval for Plan og utvikling gjorde i møte , sak 023/14, vedtak om å starte ein reguleringsplanprosess for Undredal sentrum. Utvalet la samstundes ut planprogram til offentleg ettersyn. Målet med planarbeidet var å gje føringar for vidareutvikling av Undredal som bu-, besøks- og arbeidsstad. Det var utarbeidd planprogram som vart lagt ut til offentleg ettersyn saman med varsel om oppstart. I samband med utarbeiding av planprogrammet vart det halde eit møte med styret i Undredal grendalag 11 mars 2014 og eit møte i Planforum 9 april Etter plan- og bygningslova 12-8 vart oppstart av planarbeid kunngjort i lokalavisa og på heimesida til kommunen, og ulike instansar vart tilskrevne med invitasjon til å kome med merknadar til planarbeidet og høyring av planprgram. I samband med arbeidet med stadanalyse vart det gjennomført workshop/folkemøte i Undredal 3 desember Basert på planprogrammet vart fylgjande utarbeidd: 2

3 - Flaumsonekartlegging i Undredalselvi, Norconsult Faresonekartlegging for Undredal, NGI Erosjonsvurdering for Undredalselvi, NGI Stormflo- og bølgeanalyse for Undredal, Norconsult Stadanalyse, Aurland Naturverkstad I samband med utarbeiding av eit plan- og utviklingskonsept(utviklingsstrategi) vart det gjennomført arbeidsverkstad(planverkstad) i Undredal 12 mai Utval for Plan og utvikling gjorde i møte , sak 047/16 vedtak om å slutte seg til prinsippa i plankonsept for vidare utarbeiding av reguleringsplan. Utvalet ba vidare om at administrasjonen vurdere nærare konsekvensane av 1utviding av bustadområde på Jødnao, med framlegging av 3D modell og C-teikningar. 2 Parkerings langs elva i sentrum. 3 Nytt utbyggingsområde ned mot sentrum. Voss oppmåling har gjennomført oppmålingar av terreng og Undredalsvassdraget. Etter flaumen 2014 vart mykje av terrenget langs elva forandra. Det måtte difor gjennomførast ny kartlegging sommaren 2016 for å oppdatera kartgrunnlaget til kommunen og for å sjå om det er mogleg med parkeringsareal langs elva i sentrum. Arkitektkontoret 4B og Norconsult har vore innleigd til utarbeiding av framlegg til reguleringsplan med ROS-analyse. Resultata frå ROS-analysen er innarbeidd i framlegg til reguleringsplan. Stadanalysen som er utarbeidd av Aurland Naturverkstad har vore eit viktig grunnlag for planarbeidet. Planen følgjer opp tilrådingar som har vore gjeve i stadanalyse og føringar gjeve gjennom politisk handsaming av plankonsept. Utviklingsstrategien i planen gjev prinsipp for betre tigjenge frå fjorden, regulere trafikkareala i sentrum som gatetun for å tydeleggjera at ferdsel skal føregå på fotgjengarar sine premissar, samt leggje til rette for betre parkeringstilhøve utanfor sentrum. Det er lagt til rette for etablering av ny flytebryggje ved kaia i Undredal. Frå sentrum og ut mot Krossanes er det tenkt etablert gangveg ut til ny flytebryggje med 20 båtplassar og båtopptrekk. I samband med planlegging av blant anna flytebryggja og småbåthamn vart det gjennomført møte med verneområdeforvaltar Referat frå møte ligg vedlagd saka. Det er gjennomført vurdering av bølgjepåverknad av planlagd flytebryggje/småbåthamn. Vurderinga konkluderte med att bryggja kan etablerast. Frå skulen og ned mot sentrum langs elva er det sett av areal til friområde. I friområde kan det etablerast sti/gangveg langs elva. Det er vidare etablert gangveg frå sentrum til stavkyrkja. Det er etablert haldeplass for turbussar på Pottefot. Løysinga er tilpassa dei oppmålte flaumtryggingstiltaka som er gjennomført. Løysinga legg opp til snuplass for buss, avstigningsområde, påstigningsområde, parkering for tre bussar og parkering for til saman ni personbilar. Det vert parkområde/rasteplass i midten der det kan etablerast benkar og infotavle. På uteområde ved skulen er det føresett parkering. Innanfor dei rammene som planen trekker opp er det rom for 15 nye bustadeiningar. I tillegg kjem potensiale for bruk av eksisterande bygg og ombygging av landbruksbygg som ikkje vert nytta i drifta. Nye bygningar er føreslege plassert innanfor eksisterande bebyggelse eller i randsonene av den. Ved sida av arealbruksføremåla er det i planen sett av omsynssoner. Desse synleggjer omsyna som må takast i det vidare detaljplan- og prosjekteringsarbeidet. Dette gjeld 3

4 sirkingssone drikkevatn, faresone ras/skred, faresone flaum og bølgje(flaum, stormflo, bølgjepåverknad, erosjonssoner), faresone radon, faresone høgspent, omsynssone landskap, bandleggingssone naturvern, omsynssone kulturmiljø, samt bandleggingssone kulturminne. Vurdering Innhaldet i planen og verknadar av planframlegget er omtalt i planomtalen. Verknadar av planen er vurdert i høve arealbruk og trafikk, landskap, naturmangfald, naturressursar med vekt på landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Kommunen har gjennom fastsetting av planprogrammet vurdert merknadane til oppstart og høyring av planprogram. Innkomne merknadar etter att planprogrammet er vedteke er kort oppsummert og kommentert i Norconsult notat av som ligg vedlagd saka. Planframlegget er utarbeidd med utgangspunkt i kommuneplan for Aurland, stadanalyse og politiske føringar som er trekt opp gjennom handsaming av konseptstudia og vurderingane i høve naturbasert sårbarheit. Innanfor sentrum der ein har eit samansett bygningsmiljø som bør takast vare på, er det nærmast uråd å lage tydelege føresegner som ikkje avgrensar utviklingsmoglegheitene på ein uheldig måte. Administrasjonen og plankonsulent har jobba ein del med å løyse opp i og forenkle dei føresegnene som var i gjeldane reguleringsplan. Gjeldande reguleringsplan frå 1996 sine føresegner var for omfattande i innhald og det var lite handlingsrom. Det er difor lagt vekt på at søkjar skal klargjere korleis tiltaka er tilpassa kvalitetane i området, enn for mange avgrensingar. I forvaltninga av planen er det viktig at det offentlege og eigarane samarbeidar for å få fram god tilpassingsarkitektur. Det vert her synt til felleføresegnene som seier noko om kva dokumentasjon som vert krevd i byggesakene. Naturmangfaldlova: Naturmangfaldslova femnar om all natur og alle sektorar som forvaltar natur eller som fattar vedtak som kan ha konsekvensar for natur. Gjennom lova er det, bl.a. innført forvaltningsmål for naturtypar og artar, krav til kunnskapsgrunnlag og rettslege prinsipp for natur (føre-var, samla belasting m.m.). Formålsparagrafen ( 1) i lova har slik ordlyd: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved berekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Det går av 8 første leidd i naturmangfaldslova fram at vedtak som rører naturmangfaldet skal bygge på vitskapleg kunnskap om artar sin bestandssituasjon, naturtypar si utbreiing og økologisk tilstand samt effekten av påverknad. I denne saka er dei nye utbyggingsområda innanfor planområdet vurdert til å ha liten verdi for naturmangfaldet. Området består av grasdekte flater. Det ligg ikkje føre informasjon om at områder fungerer som funksjonsområde for nokon truga artar. Kunnskapsgrunnlaget er ut frå at nytt areal femnar om mindre grasdekte flater, vurdert til å vere tilstrekkeleg. Føre-var-prinsippet og kostnader etter 9 og 11 i naturmangfaldslova er vurdert til ikkje å vere aktuelt, sidan verdiar ikkje verte rørt verdiar. Det er ikkje avdekt omsyn gjennom dette arbeidet som inneber at det bør stillast krav om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar etter 12 i naturmangfaldsloven. 4

5 Ved handsaming av plankonsept gjorde utvalet vedtak om å vurdere: 1. Konsekvensar av ei utviding av bustadområde på Jødnao, med framlegging av 3D-modell og C-teikningar. 2. Bustadutbygging og småbåthamn på Krossnes 3. Parkering langs elva i sentrum. 4. Nytt utbyggingsområde ned mot sentrum. * I tillegg er det gjort ei ny vurdering/skisse av snuplass og parkering på Påttefot etter at innmålingar viser at kartgrunnlaget ikkje er riktig. Elva er flytta lenger mot vegen, noko som gjer at ein ikkje kan fylle ut så mykje som opprinneleg var planlagt. 5. Snuplass og parkering på Påttefot Det er sett på å utvide bustadfeltet Jødnao med 5 einebustadtomter på oversida av eksisterande bustadhus. Vegtilkomst til desse tomtene vert bratt, med stigning 1:8 på det brattaste. Vegtilkomst vert delvis på eksisterande og delvis på ny veg. Lengd på ny veg vert om lag 170 meter. Det bratte terrenget gjer at etablering av tomter treng mykje bearbeiding i form av murar og planering. Inngrepet vert truleg relativt omfattande med skjæringar på over 5 meter. Etter rådmannen si vurdering vil tiltaket medføre vesentlege konsekvensar i høve landskapsverdiane i Undredal og det er ikkje tilrådd å ta inn desse fem tomtene på ovansida av bustadfeltet. I eksisterande bustadfelt er det elles lagt inn to mindre einebustadar eller ei stor einebustad på gbnr 51/20. Sjå vedlagd notat med tilleggsutgreiingar som syner løysingane i 3D. Dei andre tiltaka som skulle tilleggsutgreiiast er innarbeidd. Konklusjon: Etter rådmannen si vurdering byggjer planframlegget opp om dei politiske føringane som er gjeve i planprosessen. Planarbeidet har vore forankra og tydeleg prioritert i kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan dei seinare åra. Prosessen har teke tid då det har vore gjort eit grundig arbeid med stadanalyse og kartlegging av naturbasert sårbarheit. Det er elles ikkje avdekt at planen reiser vesentlege utfordringar. Rådmannen tilrår at planframlegget vert lagt ut til offentleg ettersyn. 5