Innkomne høringsuttalelser i høringsperioden:

Transkript

1 Innkomne høringsuttalelser i høringsperioden: Vurderinger er gitt etter hver uttalelse. Vurderingene er gjort av Statens vegvesen, men er på noen punkter supplert med rådmannens vurderinger. Rådmannen har i tillegg gitt supplerende saksvurderinger i eget kapittel vist sist i saken. Kathrine Haugseth og Michael Hummel, : Hevder at konsekvensutredningen er subjektiv og mangelfull. Konsekvensene av alternativ C2 er langt mer negative for Sundbygda spesielt, og hele Malmsamfunnet generelt, enn det som fremgår av utredningen. C2 vil ødelegge en av de siste uberørte områder langs fjorden, i dag først og fremst fungerende som turområde, fiske og generelt friluftsliv. I tillegg blir det stor negativ påvirkning for allerede eksisterende turistnæring. Mener trafikksikkerheten ikke vil øke ved valg av C2 fremfor C1. Påpeker at kommunen legger dårlig til rette for ferdsel langs fjorden for andre enn bilister når det ikke planlegges med gang-/sykkelveg langs C2. Gårdsdriften blir sterkt påvirket av en ny veg siden dyrkamark med beiteområder blir atskilt fra gården. Påpeker til slutt at dersom C2 blir valgt må traseen legges om for å redusere ulempene. Områdene som berøres sterkest av C2 er angitt som del-område 11 Ressemåsen/ Høgberget og delområde 12 Beitstadsundet Hjellbotn. I Område 12 inngår foruten sjøarealene også landarealene innenfor 100 m beltet. Verdisettingen av delområdene er satt med utgangspunkt i gitte kriterier i håndbok 140. Verdiene angis etter en skala fra liten til stor og fastsettes med verdi i sammenlikningsåret. For temaet nærmiljø og friluftsliv er verdisettinga sterkt knyttet til «dagens bruksfrekvens». Både område 11 og område 12 er beskrevet å ha mange fine naturkvaliteter. For område 11 er bruksintensiteten så lav at området i h.h.t. de definerte nasjonale kriteriene havner i kategorien «liten verdi». Område 12 har foruten lokal bruk også en viss regional bruk og klassifiseres derfor høyere med «middels verdi». Alternativ C1 berører område 9 (Landsemvatnet) angitt med liten til middels verdi og område 10 (Malm sentrum) med middels til stor verdi. At område 10 rangeres høyest av disse skyldes at det er her det bor og ferdes flere mennesker. Når det gjelder vurdering av konsekvenser av alternativ C2 sammenlignet med C1 vil verdisettinga av områdene som berøres ha betydning. Konsekvensene angis på en skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens avhengig av områdets verdi og tiltakets omfang. I utredningen er alternativ C1 vurdert til samlet sett å gi ubetydelig til liten positiv konsekvens sammenlignet med dagens situasjon. Alternativ C2 er vurdert til å gi liten negativ konsekvens (vektet i fht. bruksfrekvens) for område 11 og 12 og middels positiv konsekvens for område 10. Samlet konsekvens for C2 vurderes som liten til middels positiv. C2 vil som det er beskrevet i utredningen kunne gi negative konsekvenser for område 11 og 12, men de positive konsekvensene av å få trafikken bort fra Ressemlia er vurdert å være vesentlig større for samfunnet. Det er flere myke trafikanter som vil få bedret trafikksikkerhet, Malmsamfunnet vil få en raskere og mer trafikksikker kobling mot fv 17. Dersom planene for C2 skal realiseres vil det bli lagt opp til dialog med eiere av Saugestad gård og andre berørte eiendommer langs Beitstadsundet for best mulig plassering av veglinja

2 og finne optimale løsninger for landskaps tilpasning og nødvendige forbindelser mellom landarealer og sjø, etc. For reiselivsutvikling i dette området vil en ny vegforbindelse også gi nye muligheter i forhold til tilgjengelighet og synlighet av det dette flotte området kan by på. Solveig Aalberg (gbnr. 12/6), : Hevder at konsekvensutredningen er mangelfull i forhold til å gjøre rede for ulempene ved C2 alternativet. Mener at C2 vil ha negative konsekvenser mht. forurensing, tap av rekreasjonsområde, for turisme og at vegen vil sperre tilgangen til fjorden. Finner ikke at det framgår av planene hva ny veg vil bety for fritidseiendommen. Av kartet kan det se ut som huset må rives. Viser til kommentar til Haugseth/Hummel da merknadene stort sett omhandler samme tema. Når det gjelder endelig plassering av vegen forbi fritidseiendommen vil dette bli vurdert nærmere i reguleringsplanen i samråd med eier. Beboere i Holmvika og Landsembygda, : Støtter valg av alt. C2 for ny fv. 720, men har følgende ønsker/forslag i forhold til atkomst til ny fv. 17 og fortsatt atkomst til Sprova langs nåværende fv. 720: 1. Foreslår kulvert/undergang for å kunne passere under ny fv. 17 ved Holmvika. Trafikken reguleres med bom og elektronisk registrering av passering for nødvendig trafikk. Begrunnes ut fra utstrakt samarbeid med gårder i Sprova og Namdalseid. 2. Ønsker påkjøring på ny fv. 17 i Holmvikbukta med tilsvarende løsning med bom og registrering som nevnt ovenfor. Begrunnes med lang omveg for å komme inn på en ny veg som ligger nært inntil boligene. 1. Dette er forhold som må vurderes nærmere i reguleringsplanen. Det er terrengmessig utfordrende å få til en undergang, samt det å få til et passeringssystem som er effektivt og driftssikkert nok for å hindre lekkasje i forhold til bompengeinnkreving. 2. Dette må også vurderes nærmere i reguleringsplanen. Terrengmessig vil det ikke by på problemer, men forholdet til bompengeinnkrevingen blir tilsvarende som ved undergang. Dessuten ønsker en få føre en streng avkjørselspolitikk på nyvegen. Sametinget, : Ingen kjente samiske kulturminner i området, og en ser heller ikke at det er fare for at uregistrerte samiske kulturminner kan gå tapt. Minner dog om aktsomhetsplikten.

3 Kystverket, : Kystverket har ingen vesentlige merknader til forslaget. Det antydede stedet for krysning av ny bru i åpningen mot Hjellbotn vil ikke falle inn under hoved- eller bileder. Minstekravet til friseilingshøyde etter gjeldende norm vil da være lokalled med fri seilingshøyde 22 m, og seilingsbredde bør da normalt ikke være mindre enn 2,5 x høyden. Kystverkets egne fartøy vil kunne gå inn, med mindre det er planlagte forhold som f. eks. industri, gruvedrift, frakt av større trafoer pr. skip eller andre forhold som tilsier at minstekravet må økes. NVE, : Berører ingen verna vassdrag, og anser det som positivt at planbeskrivelsen gjennom pkt ivaretar fiskens gyteområder og vandring i vassdragene. Påpeker imidlertid at det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad det planlagte prosjektets ulike alternativer vil kunne påvirke vassdragene gjennom de risikoreduserende tiltak som er beskrevet. Dette fordi det foreløpig ikke finnes grunnlagsmateriale som viser hvor omfattende disse tiltakene blir. Påpeker at kunnskap om risikoreduserende tiltak bør foreligge når valg av vegtrasé skal gjøres. Tiltak som berører vassdrag, må vurderes av NVE etter vannressursloven 8 om konsesjonsplikt. Når NVE mottar reguleringsplanforslagene til ettersyn, vil NVE legge betydelig vekt på at prosjektet inklusiv risikoreduserende tiltak ivaretar de allmenne interessene i vassdraget i tilstrekkelig grad. Trasealternativ C1 ser ut til å kunne komme i berøring med Ressemelva, hvor det trolig er ål. Videre vil C1 kunne komme i berøring med Holmvikbekken med Landsemvatnet, hvor det er sjøørett og trolig ål. Trasealternativ C2 går fram til/krysser Ressemelva. Det er uansett viktig at det legges stor vekt på å ivareta kantvegetasjon og fiskens gyte- og vandringsmuligheter i vassdragene. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner, bør det vurderes om tunneldrift kan påvirke vassdragene ved for eksempel lekkasjer via sprekkesystemer i fjellet. Dersom slike lekkasjer ikke kan utelukkes, bør det utarbeides tiltak for kontroll og avbøtende tiltak for tetting av lekkasjene. De fagkyndige rapportene om skred- og flomfare, som skal utarbeides av tiltakshaver i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, må konkludere med at sikkerheten vil bli tilstrekkelig iht. kravene i TEK10. Viktig at kommunedelplanen ikke legger til rette for virksomhet som kan være til hinder for eksisterende og eventuelt planlagte kraftproduksjons- og kraftoverføringsanlegg. Vi ber kommunene og vegvesenet om å kontakte eiere av slike anlegg i området. Hensyn vedr. risikoreduserende tiltak vil bli ivaretatt av SVV under reguleringsplanarbeidet. Viser ellers til at NTE som er aktuell aktør for kraftproduksjons- og overføringsanlegg i

4 området er varslet. NTE, : Uttalelsen er sendt til Steinkjer kommune, men berører også Verran. NTE har ingen merknader og ser ikke et foretrukket alternativ som overordnet og beslutningsrelevant i forhold til deres egne anlegg. Det registreres at alle alternativene kommer i berøring med eksisterende nettanlegg, og ber om et nært samarbeid for å kartlegge konsekvenser mht. disse, utvikle nytt og få kartlagt tiltakets behov til elektrisk energiforsyning innenfor planområdet. Ber i den sammenheng om å bli kontaktet tidligst mulig i planfasen for utredning og prosjektering når endelig valg av alternativ er tatt. SVV må påse at nødvendig kontakt med NTE blir ivaretatt i reguleringsplanfasen. Nord-Trøndelag Fylkeskommune, : Fylkesrådet støtter at ny Fv 17 legges i korridor B sør for Hjellbotn. Begge alternativene som er lagt ut på høring er akseptable med tanke på gjennomføring. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, : Følgende betingede innsigelser til kommunedelplanen ble fremmet av de ulike fagavdelinger hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Miljøvernavdeling pga. manglende kunnskapsgrunnlag vedr. de biologiske verdiene i Holmvikbogen, jf. naturmangfoldloven 8. Det er sett på konsekvensene av de to framlagte alternativene for de ulike miljøhensynene; støy, luftforurensning, landskap, nærmiljø, friluftsliv og naturmiljø. Her heter det bla: "Generelt oppfatter vi det som at det er utført et grundig arbeid med konsekvensutredninger for de ulike områdene. Likevel blir vår hovedkonklusjon at det er vanskelig å gi en grundig nok vurdering av alternativene. Dette er primært knyttet til den store usikkerheten om de biologiske verdiene i Holmvikbogen, og hvilke konsekvenser de to framlagte alternativene vil ha for disse". Videre gjengis følgende fra uttalelsen vedr. manglende kunnskapsgrunnlag: "Miljøvernavdelingen vurderer det slik at kravet til kunnskap her ikke er oppfylt. Dette gjelder kunnskap om naturtypen i området inngrepet skal foretas, noe også konsekvensutredningen for naturmiljø gir tydelig signaler om. I kapittel 5.30 Oppfølgende undersøkelser heter det følgende: «Ettersom fylling i fjorden representerer et betydelig inngrep og er i et mulig skjellsandområde bør det ved valg av alternativene B I, B2, B2a, B 1b3, B2ab3 eller B3 gjennomføres en marin kartlegging i Holmvika før det foretas et endelig trasevalg.» Videre savner vi en mer detaljert beskrivelse av hva de to ulike alternativene for kryssing av Holmvikbogen vil omfatte og hvordan de vil utformes, samt hvilke konsekvenser de to ulike løsningene vil ha for det biologiske mangfoldet i området.

5 Så lenge dette kunnskapsgrunnlaget ikke foreligger, finner vi ikke grunnlag for å kunne uttale oss om de to forelagte alternativene. Miljøvernavdelingen legger derfor ned en betinget innsigelse mot kommunedelplan Fv. 17 og fv. 720". Landbruksavdelingen fremmer betinget innsigelse pga. forslaget til bestemmelser pkt. 2.1 der det på lik linje med miljømessige hensyn også må stilles krav om avbøtende tiltak av landbruksmessige hensyn. Videre må retningslinjene gjenspeile at avbøtende tiltak skal planlegges i samarbeid med brukerne/grunneierne og personell med landbruksfaglig kompetanse. Landbruksavdelingens konklusjon gjengis nedenfor: "Inngrep i dyrka mark utgjør ca. 17 daa mer for B2aC1, og ca. 10 daa mer for B2ab3C2, sammenliknet med B1+b3+C2. Hvordan de ulike alternativene er vurdert og rangert for andre ulemper for jordbruket er lite synlig og det kommer heller ikke fram av oppsummeringen av konsekvenser til slutt i delrapporten. Etter ei samla vurdering med bakgrunn i de opplysninger som foreligger så langt vil Landbruksavdelingen tilråde valg av alternativ B2ab3C2 av de to alternativene som er sendt på høring. En vurdering av alternativ utforming til b3 i Holmvikbogen ut fra naturmiljøhensyn, som angitt i retningslinjene, må samtidig vurderes av landbruksfaglig personell for å ivareta jordbruksinteressene ved en eventuell endret løsning og det må gjøres en faglig begrunnet avveining mellom de ulike interessene. Det er viktig at planleggingen i størst mulig grad ivaretar landbruksnæringa. Herunder bevarer dyrka mark så langt det er mulig og ikke legger opp til en arealbruk som medfører at gårdsbruk legges ned på grunn av dårlig arrondering og for lite jordbruksareal. I det videre arbeidet med reguleringsplan må det gjøres videre utredninger for å fange opp alle virkninger av tiltaket, omfanget disse virkningene har og driftsmessige ulemper for hvert enkelt gårdsbruk. Videre må det gjøres mer konkrete vurderinger for de enkelte bruk med tanke på konsekvenser og avbøtende tiltak. Herunder nevnes blant annet: Konsekvenser for produksjonsverdien av jordbruksarealer fysiske skader, dreneringsforhold, endret lokalklima. Arrondering på gjenværende jordbruksarealer og muligheter for makeskifte Optimalisering av veglinjen for å minimere arealavgang Atkomstforhold til de ulike teiger Løsninger for kryssing av veg med landbruksmaskiner og husdyr Implementere praktiske løsninger i reguleringsplanen som kan forenkle gårdsdrifta, f.eks. kulvert under veg for husdyr, Muligheter for nydyrking For alt videre arbeid vil vi på det sterkeste oppfordre til at grunneiere blir tidlig involvert i prosessen med reguleringsplan, og at de blir godt opplyst om mulige konsekvenser av både varig og midlertidig karakter. Landbruksavdelingen vil gjerne bli holdt oppdatert og bidra i prosessen videre. Herunder også i delprosessen for trasé i Holmvikbogen". Kommunalavdelingen pga. måten kartet er framstilt på uten planens avgrensning, formål og hensynssoner, og ellers mot bestemmelsene til planen ( 1.2, 1.3 og 2.1). Kommunalavdelingen har rådført seg med Statens kartverk som blant annet uttaler følgende:

6 "Planen skal fremstilles med et planområde som viser planens avgrensning, videre skal den fremstilles med formål og hensynssoner. Samferdselsformål kan fremstilles som en linje slik det fremgår av spesifikasjonen, for mindre målestokker, men det betyr ikke dermed at andre formål kan utelates. Kommunedelplanen vil måtte berøre eller påvirke flere formål enn samferdselsformål langs de foreslåtte traseene, men det fremgår ikke av planen. Dette planforslaget viser ikke innholdet og rettslige virkninger på en klar og entydig måte og målestokken er ikke tilpasset formålet med planen". Vedrørende planbestemmelsene skriver Kommunalavdelingen følgende: "I forslaget til bestemmelser 1.2 stilles det krav om reguleringsplan for alle tiltak etter pb1. pkt Videre fastsettes det at reguleringsplanens avgrensning skal fastsettes i samråd med kommunen. Siste del av denne bestemmelsen er unødvendig og heller ikke helt korrekt. Det er kommunen som planmyndighet som bestemmer en plans avgrensning. Vi tilrår at siste del av denne bestemmelsen tas ut. I forslaget til bestemmelser pkt. 1.3 fastsettes det at generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel gjelder så langt de passer, herunder krav til videre reguleringsarbeid. En kommunedelplan er et rettslig bindende dokument, og kart og bestemmelser må være klare og entydige. En bestemmelse som viser til at en annen arealplans bestemmelser skal gjelde så langt de passer, er for uklar. Denne bestemmelsen må omarbeides eller tas ut. Forslaget til bestemmelser pkt. 2.1 har overskriften «viktige ledd i kommunikasjonssystemet». Dette var et formål etter pb1. av 1985, den er imidlertid ikke videreført i ny pb1., men erstattet av «samferdselsanlegg og infrastruktur». Dette må rettes opp. Ellers oppfatter vi dette forslaget til å være en bestemmelse hjemlet i pbl nr 8 og gjelder forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder om miljøoppfølging og -overvåking. Begrepet «kan» må da erstattes med «skal»". SVV tar innsigelsene fra Fylkesmannen til etterretning og har omarbeidet planen iht. anbefalingene. Dette gjelder: manglende utredning av biologiske verdier i Holmvikbogen, manglende bestemmelser vedrørende avbøtende tiltak av landbruksmessige hensyn, henstilling om involvering av grunneiere og personell med landbruksfaglig kompetanse i reguleringsplanfasen, måten kartet er framstilt på uten planavgrensning og formål, og til slutt korrigering av planens bestemmelser 1.2, 1.3 og 2.1.