SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /7

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /7 Arkivsaksnr: 2010/5026 Klassering: 143/Q13 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad KOMMUNEDELPLAN FV. 17 OG FV. 720 KVARVING SPROVA- MALM. SLUTTBEHANDLING Trykte vedlegg: 1. Oversendingsbrev, Statens vegvesen Region midt, Kommunedelplan med konsekvensutredning, Multiconsult, datert Oversiktskart over korridorer og traséer, Multiconsult, datert Plankart for alternativ B2a + C1, Multiconsult, datert Plankart for alternativ B2ab3 + C2, Multiconsult, datert Oppdatert forslag til plankart alternativ B2a+C1 i Steinkjer kommune, datert Oppdatert forslag til plankart alternativ B2ab3+C2 i Steinkjer kommune, datert Oppdatert forslag til bestemmelser og retningslinjer, kap. 11 i kommunedelplanen. 9. Bekreftelse fra FMNT på aksept av foreslått løsning. Brev av Ikke trykte vedlegg: 1. ROS-analyse, Multiconsult, datert Risikoanalyse, HOJ Consulting GmbH, datert Plan- og profiltegninger, Multiconsult, datert Geologisk rapport, datert Temarapport naturressurser, Multiconsult, datert Temarapport nærmiljø og friluftsliv, Multiconsult, datert Temarapport landskap, Multiconsult, datert Temarapport kulturminner og kulturmiljø, Multiconsult, datert Innkomne høringsuttalelser. 10. Fagrapport Naturforhold i Holmvikbogen. Aqua Kompetanse AS Oppdatert forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning, datert Oppdatert forslag til Temarapport naturmiljø, datert

2 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet kommunedelplan for fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, med følgende endringer: - Detaljeringsgraden på kommunedelplanens tilhørende plankart økes slik at planens avgrensning og formål fremgår av kartene, jfr. fremlagte forslag i vedlegg 6 og 7. - Kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer endres i henhold til nytt forslag i vedlegg 8. - Kommunedelplanens planbeskrivelse og temarapport naturmiljø oppdateres for å dokumentere at det er foretatt grundige undersøkelser for å kartlegge det biologiske mangfoldet i Holmvikbogen. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas kommunedelplan for fv. 17 og fv. 720 Kvarving- Sprova-Malm. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte Behandling Formannskapet : Leif Røkke foreslo følgende som nytt strekpunkt i rådmannens forslag til vedtak: - Det videre arbeidet med reguleringsplan må ta utgangspunkt i arealbehov med bakgrunn i vegbredde på 10 m, regulert lokaltrafikk og 10 m skulder i henhold til vegnormalene. Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Leif Røkke falt. Forslaget fikk 1 av 10 stemmer. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet kommunedelplan for fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, med følgende endringer: - Detaljeringsgraden på kommunedelplanens tilhørende plankart økes slik at planens avgrensning og formål fremgår av kartene, jfr. fremlagte forslag i vedlegg 6 og 7. - Kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer endres i henhold til nytt forslag i vedlegg 8. - Kommunedelplanens planbeskrivelse og temarapport naturmiljø oppdateres for å dokumentere at det er foretatt grundige undersøkelser for å kartlegge det biologiske mangfoldet i Holmvikbogen. Innstilling Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas kommunedelplan for fv. 17 og fv. 720 Kvarving- Sprova-Malm. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte Behandling i Kommunestyre : Iren Opdahl ble innvilget permisjon før saken ble tatt opp til behandling. Tilstede 46 av 47 representanter. Leif Røkke (H) foreslo følgende tillegg: I foreliggende FV-prosjekt planlegges det med en total veibredde på 8,5m.

3 Dersom fremtidig trafikkmengde og trafikksikkerhetsforhold skulle tilsi behov for en utvidelse av veibredden til 10 m, er det viktig at det allerede nå sikres nødvendig areal til slik fremtidig utvidelse. 10m veibredde er nødvendig for å etablere midtdeler og vegskulder på 1 m. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Tilleggsforslaget fremmet av Røkke fikk 9 stemmer (4 H, 4FrP, 1Sp) og falt Vedtak Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas kommunedelplan for fv. 17 og fv. 720 Kvarving- Sprova-Malm. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møte

4 Saksopplysninger: Innledning Forslaget til kommunedelplan for fv. 17 og fv. 720 ble lagt ut til offentlig ettersyn , med høringsfrist I løpet av høringsfristen ble det avviklet åpne informasjonsmøter i hhv. Malm og Beitstad, og flere høringsuttalelser har innkommet i perioden. Følgende betingede innsigelser til kommunedelplanen ble fremmet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Miljøvernavdeling pga. manglende kunnskapsgrunnlag om de biologiske forholdene i Holmvikbogen, jf. naturmangfoldloven 8. Landbruksavdelingen pga. forslag til bestemmelse pkt. 2.1 og mangel på krav om avbøtende tiltak av landbruksmessige hensyn. Kommunalavdelingen pga. måten kartet er framstilt på og mot bestemmelsene til planen. Innsigelsene er i ettertid tatt til følge av Statens vegvesen, og kommunedelplanen er justert i henhold til anbefalingene fra Fylkesmannen. Foreslått løsning er bekreftet akseptert av Fylkesmannen i brev av Saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Innledning Statens vegvesen Region midt har på oppdrag fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune utarbeidet forslag til felles kommunedelplan i Steinkjer og Verran kommuner for ny fv. 17 og fv.720 på strekningen Kvarving Sprova Malm. Tiltaket omfattes av plan- og bygningsloven (PBL) sine bestemmelser om konsekvensutredninger (KU). KU er etter bestemmelsene av PBL integrert i vedlagte planbeskrivelse. Det er lagt vekt på at utredningen holdes på et overordnet og beslutningsrelatert nivå, der hovedrapporten med konsekvensutredninger og tilhørende temarapporter skal utgjøre et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for valg av vegtrasé. Tidligere vedtatte planprogram skisserte alternative vegtraséer for fv. 17 i hovedsakelig to korridorer (se vedlagte oversiktskart), en A- og en B-korridor hhv. nord og sør for Vellamelen. I tillegg inngår et utbedringsalternativ av eksisterende fv. 17 (U). I følge analysene gir både A- og B-korridorene stor grad av måloppnåelse for fv. 17 isolert sett, men med B marginalt bedre enn A. I kombinasjon med C-alternativene (forbindelsen mot Verran) gir både A-korridoren og U-alternativet vesentlig dårligere måloppnåelse enn valg av korridor B. Med bakgrunn i den samfunnsøkonomiske analysen og innspill fra begge kommunene er det i arbeidet med kommunedelplanen lagt opp til å legge ut to alternativer på høring, begge sør for Vellamelen: B2a + C1 med fv. 17 i ny trasé med bru over Beitstadsundet til Strømnestangen, og med fv. 720 til Malm i eksisterende trasé med tilknytning i Holmvik i rundkjøring. B2ab3 + C2 med fv. 17 i ny trasé med bru over Beitstadsundet til Strømnestangen, og med fv. 720 til Malm i ny trasé langs Beitstadsundet med tilknytning på Strømnestangen ved T-kryss. Alternativene er vist i de to vedlagte plankartene. Traséen for B2ab3 krysser Holmvikbogen litt lenger ut enn B2a, men er ellers like. Nord for Holmvikbogen følger begge alternativene samme trasé fram til Sprova. I Steinkjer kommune følger begge alternativene samme trasé, mens de blir ulike i Verran kommune.

5 Planstatus Gjeldende planer: Kommuneplanens arealdel for Steinkjer vedtatt desember Kommunedelplan for Vellamelen grendesenter og Hjellneset vedtatt desember Traséen for fv. 17 beskrevet i høringsutkastet ligger i all hovedsak innenfor LNF-områder, det vil si områder regulert til landbruk-, natur- og friluftformål samt reindrift. Planprogrammet for tiltaket ble fastsatt av Steinkjer kommune den , og med påfølgende tillegg til planprogram fastsatt den Planprogrammet er førende for denne kommunedelplanen. Ny kommunedelplan for fv. 17 og fv. 720 Kvarving Sprova Malm skal gjelde foran arealdelen til kommuneplanen. Eksisterende forhold på og langs fv. 17 Dagens fv. 17 har en lengde på ca. 9,9 km fra Kvarving til Sprova, og med en målt trafikkmengde i 2011 på ca kjøretøy pr. døgn (ÅDT) frem til kryss med fv. 720 i Hjellbotn. Strekningen Hjellbotn Sprova har en målt ÅDT på Strekningen rundt Hjellneset er en spesielt ulykkeutsatt strekning med en opphopning av ulykker. Fv. 17 går gjennom tettstedet Vellamelen, med kryssing i plan for skolebarn som går på Beitstad skole. På strekningen har vegen til dels svært krappe kurver, er generelt smal og har mange avkjørsler. Beitstadsundet og Hjellbotn er de mest markerte landskapstrekkene i området. I området finnes kulturlandskap og kulturmiljøer som har eksistert siden jern- og bronsealderen. Det er gjort gravfunn og spor etter bosetning fra bronse-/jernalderen. Beitstadsundet er en viktig historisk ferdselsåre og har kulturhistorisk betydning for hele regionen. Området domineres av store arealer med fulldyrket jord der hovedproduksjonen er korn og grovfôr. På husdyrsiden dominerer storfe (kjøtt- og melkeproduksjon). Sau, gris og kylling finnes også. Det er registrert flere prioriterte naturtypelokaliteter tilknyttet land og ferskvann, og også enkelte rødlistede arter. Det er registrert kvikkleire ved Kvarving, Holmvikbogen, Hjellosen og Sprovamarka/Osmarka. Beskrivelse av løsning for høringsalternativene i Steinkjer kommune Planområdet strekker seg fra øverst i Kvarvingdalen i øst, ved eiendommen Myrvang (gbnr. 422/11), til fv. 17 har passert travbanen i Sprova, ved eiendommen Bjørklund (gbnr. 383/13). Fra Kvarvingdalen følges eksisterende fv. 17 frem til Østvik der den i ny trasé går frem til bru over Beitstadsundet sørvest for Bjønnadalberget. Kommunegrensa Steinkjer/Verran krysses midt i Beitstadsundet og herfra går ny fv. 17 over Strømnestangen, via Holmvikbogen og inn i tunnel fram til Våndhåggådalen hvor den på nytt krysser kommunegrensa Verran/Steinkjer. Videre nordover går traséen på østsiden av Elden-gårdene, gjennom Osmarka og på vestsiden av Sprova stadion, før den møter gamle fv. 17 øst for travbanen. På strekningen Kvarving til avkjørselen mot Verran (fv. 720), hvis lokalisering er avhengig av hvilket alternativ som velges, dimensjoneres vegen i klasse S4 med hastighet 80 km/t og 10 meter vegbredde. En S4-veg er imidlertid forholdsvis kostbar og arealkrevende, blant annet på grunn av krav om avkjørselsfrihet og parallelle lokalveger. Statens vegvesen vil derfor vurdere en vegbredde på 8,5 meter med muligheter for avkjørsler. Dette vil også samsvare mer med utformingen av dagens fv. 17 øst for Kvarving. Vest og nord for dette krysset dimensjoneres vegen etter H2 standard som også innebærer hastighet 80 km/t, men med smalere vegbredde på 7,5 meter. Hvis alt. B2a + C1 velges blir avkjørselen til Verran utformet som en rundkjøring i Holmvikbogen (ytre diameter 50 meter) og nedsatt hastighet til

6 60 km/t, mens det blir et kanalisert T-kryss på Strømsnes hvis alt. B2ab3 + C2 velges. I dette alternativet kan hastigheten settes til 80 km/t gjennomgående. Tunneler på fv. 17 bygges med bredde 10,5 meter (tunnelklasse C). Brua over Beitstadsundet vil få en lengde på 600 meter og seilingshøyde på minimum 22 meter. Det legges ikke opp til bygging av gang- og sykkelveg langs ny fv. 17. Med kraftig redusert trafikkmengde vil dagens fv. 17 fungere som lokalveg og gang- og sykkelveg langs nordsiden av Hjellbotn. Ny fv. 17 vil få en asfaltert vegskulder på 1 meter som vil kunne brukes av gående og syklende. Miljøgate gjennom Vellamelen etableres uavhengig av ny trasé for fv. 17. Konsekvenser av planforslaget 1. Prissatte konsekvenser: Alternativ Anleggskostnad ( i mill. 2011kr ) Anleggskostnader i kombinasjon med C-alternativ Netto nytte C1 C2 C1 C2 B2a B2ab Netto nytte viser nåverdi av nytten av et tiltak minus nåverdi av alle kostnadene ved tiltaket, dvs. hva samfunnet får igjen målt i kroner når kostnadene ved å utføre tiltaket er fratrukket nytten. I netto nytte er besparelser mht. reisetid, skatt, støy og ulykker innkalkulert. Som for de fleste vegprosjekt i Norge er ingen av disse alternativene samfunnsøkonomisk lønnsomme. B2a i kombinasjon med C1 har en negativ samfunnsnytte på 304 millioner kroner, mens B2ab3 kombinert med C2 har en negativ samfunnsnytte på 387 millioner kroner. Dette gir en differanse på 83 millioner kroner (i flere av tabellene i rapporten er tallene avrundet til henholdsvis 300 og 390, noe som gir en differanse på 90). 2. Ikke-prissatte konsekvenser: Landskap: Tiltaket medfører store inngrep landskapsmessig gjennom bruføringen over Beitstadsundet, noe som blir godt synlig fra fjorden og Vellamelen. For Steinkjer kommunes del gjelder dette den sørlige delen av Bjønnadalberget. Alternativet B2ab3 + C2 rangeres bedre enn B2a + C1 i Holmvikbogen pga. en noe lavere skjæring fra Strømnes mot Holmvikbogen, men vurderes totalt sett dårligere landskapsmessig pga. relativt omfattende inngrep ved etablering av avkjørsel til Malm på Strømnestangen. Nærmiljø og friluftsliv: B-alternativene med bru over fjorden berører ikke Vellamelen direkte, men gir indirekte positive konsekvenser siden gjennomgangstrafikken flyttes vekk fra sentrum. Totalt sett vurderes alt. B2a + C2 som det beste for nærmiljø og friluftsliv. Naturmiljø: Jevnt over anses B-alternativene over fjorden som bedre enn A-korridoren der man blant annet unngår fuglefredningsområdet ved Vellamelen, og Moldelva med sine viktige naturtyper, arter og landskapsøkologiske funksjoner. Kryssing av Beitstadsundet forventes å gi små til moderate konsekvenser for naturmiljøet. Det er dog knyttet en del usikkerhet til konsekvensene av fylling i Holmvikbogen på Verran-siden der det må gjennomføres kartlegging av eventuelle prioriterte marine naturtyper før vegen bygges (mulig skjellsandområde). Kulturmiljø: Utbedrings- og A-alternativene vurderes som bedre enn B-alternativene ift. kulturmiljøet. Bru over Beitstadsundet vil svekke sundets historiske struktur som ferdselsåre og føre til store moderne inngrep i kulturlandskapet som tidligere er skånet for dette. Tiltaket vil

7 ødelegge den historiske lesbarheten og sammenhengen mellom landarealene og Hjellbotn i tillegg til at relativt uberørte kulturminner på Strømsnes på Verran-siden blir skadet. Høringsalternativene anses imidlertid som bedre for kulturmiljøet totalt sett med mindre inngrep i kulturlandskapet enn det ei bru lengre sør over Beitstadsundet vil. Naturressurser: B-alternativene er generelt bedre enn A-korridoren, men anbefalt trasé tar dyrka jord fra flere av gårdene ved Østvik/Vestvik og sør for Bjønndalsberget. Samtidig splittes åpne jorder tilhørende flere av disse gårdene og skaper driftsmessige ulemper. Noen skogområder med høy bonitet berøres også, spesielt Vestvik og eiendommene sør for Bjønnadalberget. For Solberg-området og Utvik har imidlertid ei bru lengre sør større konsekvenser landbruksmessig. I Hjellosen/Sprova berøres dyrka jord og skogsområder hovedsakelig ved de østlige Elden-gårdene (375/1 og 2) både gjennom direkte beslag av dyrka jord og splitting av beiteområder fra gårdene, men også lengre nord gjennom Osmarka berøres skogeiendommer og noe dyrka mark. Nøkkeldata Vitale data for de to alternativene kan oppsummeres i følgende tabell: Parameter beskrivelse Alt. B2a + C1 Alt. B2ab3 + C2 Anleggskostnad 881 mill. kr 940 mill. kr Netto nytte mill. kr mill. kr Lengde Kvarving Sprova, fv m 9850 m Lengde Malm - Holmvik 5800 m 5950 m Kjøretid Kvarving - Sprova 8 min 7,9 min Kjøretid Kvarving - Malm 10,5 min 9,5 min Tunnel nord for Holmvik 600 m Bru over Beitstadsundet 600 m Minimum seilingshøyde under bru 22 m Lengde på bru i fylling ved Holmvikbogen 150 m 200 m Krysstype fv. 17 / fv. 720 Rundkjøring T-kryss Maksimal stigning veg (fv. 720) 5,2 % Maksimal stigning tunnel (fv. 720) 0,5 % Saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Planforslaget generelt I rapporten er alternativ B2a + C1 rangert høyest. Alternativet kommer best ut for prissatte konsekvenser med en anleggskostnad som er om lag 60 millioner kroner lavere (fordelt med 40 millioner på fv. 720 og 20 millioner på fv. 17 i Holmvikbogen) og en netto nytte som er om lag 90 (83) millioner kroner bedre enn alt. B2ab3 + C2. (For de ikke-prissatte konsekvenser er det lite som skiller alternativene). Begge alternativene gir en god måloppnåelse. Statens vegvesen gir en foreløpig anbefaling av alternativ B2a + C1, basert på at dette er det billigste alternativet og gir en tilfredsstillende løsning for trafikksikkerheten, trafikkavviklingen og miljøet. Begge kommunene har tidligere signalisert at de ønsker alt. B2ab3 + C2, basert på bedre kurvatur ved Holmvikbogen (80 km/t kan opprettholdes), og at ny vei langs vestre side av Beitstadsundet medfører at gjennomgangstrafikken flyttes vekk fra den bratte stigningen i Ressemlia. Bedre kurvatur ved Holmvikbogen oppnås ved at vegen legges noe lengre ut i bukta enn for alt. B2a + C1, og avkjørselen mot Verran i form av en rundkjøring droppes og erstattes av et T-kryss ved Strømnes i stedet. Det er ellers et mål for Steinkjer og Verran at prosjektet skal bidra til at de knyttes nærmere hverandre gjennom redusert reisetid, og ellers legge til rette for økt samarbeid i næringslivet både med hensyn til

8 transport av varer og utveksling av arbeidskraft. En løsning med ny innfartsveg til Malm vil gi positive ringvirkninger for hele Verran, men også for Steinkjer kommune, idet Malm koples tettere til fv. 17 og vil dermed kunne oppleves mer sentralt for begge kommuner. Rådmannen mener at en løsning med ny adkomst til Malm langs vestsiden av Beitstadsundet vil være en viktig faktor som bidrar til dette. Konsekvensutredningen, som er integrert i planbeskrivelsen, omfatter de elementer som er relevant for dette anlegget. Grunnforholdene i enkelte områder langs traséen kan være utfordrende, men SVV har trukket inn geoteknisk ekspertise, og vil også i det videre planleggingsarbeidet vurdere behovet for grunnundersøkelser og engasjere geoteknisk ekspertise både i forhold til geotekniske analyser og geotekniske løsninger. Enkelte gårder i Østvik/Vestvik-området og ved Hjellosen/Osmarka påføres drifts- og arronderingsmessige ulemper på grunn av at dyrka jord og beitearealer splittes fra den øvrige drifta på gårdene. Driftskryssinger av fv. 17, makeskifte og samferdselsjordskifte er nevnt som mulige tiltak i retningslinjene for reguleringsplanfasen. Rådmannen vil henstille Statens vegvesen om aktivt å drøfte og finne løsninger i samarbeid med de berørte parter i det videre arbeidet i reguleringsplanfasen. Retningslinjene spesifisert i kapittel 11.3 i hovedrapporten vil bli fulgt opp under reguleringsplanfasen. Tilråding Rådmannen tilrår at forslag til kommunedelplan fv. 17 og fv.720 Kvarving Sprova Malm legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte parter til uttalelse.

9 Innkomne høringsuttalelser i høringsperioden: Vurderinger er gitt etter hver uttalelse. Vurderingene er i hovedsak gjort av Statens vegvesen, men er på noen punkter supplert med rådmannens vurderinger. Rådmannen har i tillegg gitt supplerende saksvurderinger i eget kapittel bakerst i dokumentet. Kathrine Haugseth og Michael Hummel, : Uttalelsen er stilet til både Steinkjer og Verran kommuner, men uttalelsen omhandler utelukkende vegstrekningen i Verran (C2) og blir derfor behandlet av Verran kommune. Harald Strand v/jørund Strand (gbnr: 435/30), : Påpeker at forutsetningen for framtidig drift som eget bruk blir sterkt redusert når ny veg kommer. I tillegg til tap av areal blir restareal tyngre å drive pga. oppdeling. Vurdering: I følge temarapport for naturressurser går det med ca. 3,7 da dyrket mark av totalt ca. 79 da for dette bruket. Det vil i arbeidet med reguleringsplanen bli sett på muligheter for avbøtende tiltak i samarbeid med grunneier og landbruksfaglig personell. Stig Helge Gangstad (gbnr: 431/4), : 1. Påpeker støyproblemer og økt forurensing 2. Blir avstengt fra rekreasjonsomådene sine 3. Ønsker tunnel gjennom Høgberget etter variant b2 4. Naturvern og friluftsliv ikke verdsatt nok. 5. Gjennom valget av bru over Beitstadsundet vil Vellamelen og næringslivet der komme i "bakevja". 6. Påpeker problematikken med at dyrkajord forsvinner. 7. Påpeker at det vil være av stor betydning hvor bommene for innkreving av bompenger plasseres. Vurdering: 1. Støy og forurensing blir nærmere utredet i reguleringsplanen og med forslag til eventuelle tiltak for å tilfredsstille gjeldende krav. 2. Der ny fv. 17 krysser fv. 290 blir det undergang for lokalvegen, og via denne vil Gangstad få mulighet til å komme til rekreasjonsområdene sine uten å krysse nyvegen. 3. Tunnel gjennom Høgberget gir en merkostnad som ikke er vurdert å gi store nok forbedringer for øvrige konsekvenser. Planlagt veg legger beslag på ca. 4,3 da dyrket mark av ca. 25 da på dette bruket. 4. Verdisettingen i konsekvensutredningen er gjort ut fra metoden i håndbok 140 og må gjøres likt for alle områder for sammenligningens skyld. 5. Se vurdering av utviklingen i Vellamelen i kapittelet Supplerende saksvurderinger bakerst. 6. Se vurdering av landbruk i kapittelet Supplerende saksvurderinger bakerst. 7. Vurdering av bompenger håndteres ikke av kommunedelplanen for fv.17/fv.720, men i et eget prosjekt.

10 Stian Mølnå (gbnr: 375/2), Arild Melting og Brit Elden Melting (gbnr: 375/1), : 1. Mye dyrket mark vil gå med til nyvegen. 2. Påpeker store arronderingsproblemer og vanskelig tilgjengelighet samt at tilsyn med og oppfølging av beitedyr blir svært mye mere arbeidskrevende. 3. Melting (375/1) viser til at planlagt veg vil gå like nedenfor fjøset slik at dyreferdsel blir både vanskelig og farlig. Viser til at nærhet til dyrka mark er spesielt viktig på grunn av beiting i sammenheng med økologisk drift. 4. Viser til at det er mye vilt i området og at det vil bli konflikt mellom dyr og biler. 5. En trafikkert veg opp mot husene vil føre til stor forringelse av livskvalitet og stor nedgang i eiendomsverdi. Mener at tunnel fra sjøen til nord for Steinfjellet må utredes og hevder at fordelene med tunnel vil oppveie for de økte kostnadene. Vurdering: 1. Fra 375/1 (Melting) vil det gå med ca. 4,5 da dyrket mark av totalt ca. 368 da. Fra 375/2 og 5 (Mølnå) vil det gå med ca. 4,3 da av totalt ca. 173 da. 2. Forholdene omkring atkomst/kryssing og muligheter for avbøtende tiltak vil bli nærmere vurdert i reguleringsplanen i samarbeid med brukerne og landbruksfaglig personell. Hovedatkomst til området vest for ny veg vil mest sannsynlig bli løst ved at dagens atkomstveg blir ført i bru over fv Avstanden fra fjøset på 375/1 til planlagt veg er på det korteste ca. 200 m. Her blir vegen liggende i skjæring og dermed godt skjermet og det vil bli satt opp gjerde langs toppen av skjæringen. 4. Traseen ligger i utkanten av et stort utmarks-/skogsområde, men problematikken må utredes nærmere i reguleringsplanen. 5. En tunnel på strekningen vil bli anslagsvis 1,5-1,7 km lang og vil gi en kostnadsøkning i størrelsesorden mill. kr. Det er vanskelig å se at fordelene kan bli så store at en slik kostnadsøkning kan forsvares. Bjørn Kjeldseth, : 1. Slår fast at høringen kun omfatter "brualternativet", dvs. korridor B, og framhever at det i ettertid vil bli vanskelig å forstå at ikke en løsning uten bru var mulig å finne når ny veg tar av kun 1 km fra innerste del av fjorden. 2. Eksiterende veg må opprettholdes og driftes i sin helhet med tilnærmet samme standard som i dag bl.a. av hensyn til busstrafikken. 3. Påpeker at Hjellbotn og tilhørende strandområder nå vil bli omringet av veger med stor trafikk. Dette betyr forringelse av områdets kvaliteter som frilufts- og rekreasjonsområde. 4. For "å redde stumpene" må Hjellbotnområdet skjermes mest mulig mot veganlegget ved at: Alt. B2 velges foran B1 som gir negative konsekvenser for boliger i Vestvik-området. B2b gir bedre skjerming mot Hjellbotn enn B2a. Alt. C2 forringer Beitstadsundet som frilufts- og rekreasjonsområde. Vurdering (v/ SVV og Rådmann): 1. Den samfunnsøkonomiske analysen tilsier valg av korridor B. Korridor B er sterkt ønsket av både Verran og Steinkjer kommune og da fortrinnsvis i kombinasjon med C2 som forbindelse til Verran.

11 2. Eksisterende fv. 17 vil sannsynligvis bli kommunal. Plassering av bomsnitt vil være avgjørende for om det må innføres restriksjoner for å hindre gjennomkjøring og lekkasje i forhold til bompengeinnkreving. 3. De strandområdene langs nordsiden av Hjellbotn som i dag brukes som rekreasjonsområder vil bli mindre påvirket av biltrafikk. Gjennom ytterligere utredninger og planlegging søker SVV i kommende reguleringsplanfase å minimalisere de negative konsekvensene for valgt alternativ. SVV ønsker å identifisere avbøtende tiltak - også i forhold til friluftsliv- og rekreasjon. 4. Det er riktig at B2b på Strømnessiden ville gitt en bedre skjerming mot Hjellbotn enn B2a. Økt kostnad pga. tunnel har gjort dette alternativet mindre aktuelt. Det vil dessuten ikke være mulig å få anlagt kryss med fv. 720 etter alt. C2. B1 er ellers lite aktuell pga. høye kostnader med lang bru og dominerende synlighet fra Hjellbotn. I reguleringsplanarbeidet må det vies stor oppmerksomhet til detaljutforming av vegen langs Beitstadsundet og sikring av allmennhetens adkomst til sjøen. Odd Nygård, : Argumenterer for at en alternativ forbindelse fra Verran til Steinkjer i bru nord for Tjuin over Beitstadsundet (tilsvarende i alternativ C3), og derfra via Sør-Beitstad på fv. 285 til E6 på Egge, må utredes. Mener at valg av dette alternativet vil innebære at A-korridoren nord for Hjellbotn kommer bedre ut i analysen enn alternativene sør for Hjellbotn (B-korridoren), men at et forbedret utbedringsalternativ av fv. 17 i kombinasjon med alternativet via Sør-Beitstad til Malm blir billigst totalt sett og bør velges. Påpeker faren for at Vegdirektoratet kan sende bompengesøknaden tilbake hvis det synes at opplagte alternativer ikke er utredet. Påpeker at det er en svakhet at kommunedelplanen legger opp til en vegstandard på fv.17 i strid med vegnormalenes krav på strekningen Kvarving til krysset med fylkesveg 720. Anfører dog at fv. 17 kan bygges ut til en lavere standard pga. at mye av trafikken vil overføres til fv. 285 gjennom Sør-Beitstad. Vurdering (v/ SVV og Rådmannen): Det er tidligere gjennomført en omfattende prosess med utarbeidelse av planprogram der blant annet fastsetting av aktuelle traséer var en av oppgavene. Statens vegvesen vurderte tidlig et bredt spekter av alternativ for trasévalg. Flere av disse ble senere lagt til side pga. flere forhold, bl.a. kostnader, kjørelengde, naturforhold mv. Statens vegvesen kom med bakgrunn i grundige vurderinger fram til at korridorene A og B var de mest realistiske for fv.17 og korridor C for fv.720. Andre korridorer/traséer er også gjennomførbare, men Rådmannen vil på ovennevnte grunnlag ikke foreslå å ta inn nye korridorer/traséer til vurdering så seint i prosessen. En løsning via Sør-Beitstad vil dessuten ikke ivareta intensjonene i bompengeprosjektet Steinkjer Namsos. Vedrørende vegstandard så er en S4-veg (10 meter bredde), som vegnormalen beskriver, forholdsvis kostbar og arealkrevende, blant annet på grunn av krav om avkjørselsfrihet og parallelle lokalveger. Statens vegvesen ønsker derfor å vurdere en vegbredde på 8,5 meter med muligheter for avkjørsler på denne strekningen. Dette vil også samsvare mer med utformingen av dagens fv. 17 øst for Kvarving og frem til krysset med E6 på Asphaugen. Retningslinjer til planen åpner opp for begge alternativene. Sametinget, : Ingen kjente samiske kulturminner i området, og en ser heller ikke at det er fare for at uregistrerte samiske kulturminner kan gå tapt. Minner dog om aktsomhetsplikten.

12 Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag, : Ingen merknader til saken. Steinkjer kommunes trafikksikkerhetsutvalg (KTU), : Bemerker at det er særdeles viktig at myke trafikanter kan ferdes langs ny veg og over ny bro på en trafikksikker måte. Ber om at det etableres fysisk skille mellom biltrafikk og myke trafikanter (gående og syklende) på planlagte bro. KTU ønsker minst 1 meter vegskulder på hele strekningen, også der forslaget er smalere vegskulder, slik at myke trafikanter kan ferdes så trygt som mulig. Vurdering: Se vurdering av temaet myke trafikanter i kapittelet Supplerende saksvurderinger bakerst. Steinkjer kommunes eldreråd, : Ingen merknader til saken. Steinkjer kommunes råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, : Ingen merknader til saken. Steinkjer kommunes repr. for barn- og unges interesser i plansaker, : Ingen merknader til saken. Kystverket, : Kystverket har ingen vesentlige merknader til forslaget. Det antydede stedet for krysning av ny bru i åpningen mot Hjellbotn vil ikke falle inn under hoved- eller bileder. Minstekravet til friseilingshøyde etter gjeldende norm vil da være lokalled med fri seilingshøyde 22 m, og seilingsbredde bør da normalt ikke være mindre enn 2,5 x høyden. Kystverkets egne fartøy vil kunne gå inn, med mindre det er planlagte forhold som f. eks. industri, gruvedrift, frakt av større trafoer pr. skip eller andre forhold som tilsier at minstekravet må økes. NVE, : Berører ingen verna vassdrag, og anser det som positivt at planbeskrivelsen gjennom pkt ivaretar fiskens gyteområder og vandring i vassdragene. Påpeker imidlertid at det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad det planlagte prosjektets ulike alternativer vil kunne påvirke vassdragene gjennom de risikoreduserende tiltak som er beskrevet. Dette fordi det foreløpig ikke finnes grunnlagsmateriale som viser hvor omfattende disse tiltakene blir. Påpeker at kunnskap om risikoreduserende tiltak bør foreligge når valg av vegtrasé skal gjøres.

13 Tiltak som berører vassdrag, må vurderes av NVE etter vannressursloven 8 om konsesjonsplikt. Når NVE mottar reguleringsplanforslagene til ettersyn, vil NVE legge betydelig vekt på at prosjektet inklusiv risikoreduserende tiltak ivaretar de allmenne interessene i vassdraget i tilstrekkelig grad. Trasealternativ C1 ser ut til å kunne komme i berøring med Ressemelva, hvor det trolig er ål. Videre vil C1 kunne komme i berøring med Holmvikbekken med Landsemvatnet, hvor det er sjøørett og trolig ål. Trasealternativ C2 går fram til/krysser Ressemelva. Det er uansett viktig at det legges stor vekt på å ivareta kantvegetasjon og fiskens gyte- og vandringsmuligheter i vassdragene. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner, bør det vurderes om tunneldrift kan påvirke vassdragene ved for eksempel lekkasjer via sprekkesystemer i fjellet. Dersom slike lekkasjer ikke kan utelukkes, bør det utarbeides tiltak for kontroll og avbøtende tiltak for tetting av lekkasjene. De fagkyndige rapportene om skred- og flomfare, som skal utarbeides av tiltakshaver i forbindelse med reguleringsplanarbeidet, må konkludere med at sikkerheten vil bli tilstrekkelig iht. kravene i TEK10. Viktig at kommunedelplanen ikke legger til rette for virksomhet som kan være til hinder for eksisterende og eventuelt planlagte kraftproduksjons- og kraftoverføringsanlegg. Vi ber kommunene og vegvesenet om å kontakte eiere av slike anlegg i området. Vurdering: Hensyn vedr. risikoreduserende tiltak vil bli ivaretatt av SVV under reguleringsplanarbeidet. Viser ellers til at NTE som er aktuell aktør for kraftproduksjons- og overføringsanlegg i området er varslet. NTE, : Uttalelsen er sendt til Steinkjer kommune, men berører også Verran. NTE har ingen merknader og ser ikke et foretrukket alternativ som overordnet og beslutningsrelevant i forhold til deres egne anlegg. Det registreres at alle alternativene kommer i berøring med eksisterende nettanlegg, og ber om et nært samarbeid for å kartlegge konsekvenser mht. disse, utvikle nytt og få kartlagt tiltakets behov til elektrisk energiforsyning innenfor planområdet. Ber i den sammenheng om å bli kontaktet tidligst mulig i planfasen for utredning og prosjektering når endelig valg av alternativ er tatt. Vurdering: SVV må påse at nødvendig kontakt med NTE blir ivaretatt i reguleringsplanfasen. Nord-Trøndelag Fylkeskommune, : Fylkesrådet støtter at ny Fv 17 legges i korridor B sør for Hjellbotn. Begge alternativene som er lagt ut på høring er akseptable med tanke på gjennomføring. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, : Følgende betingede innsigelser til kommunedelplanen ble fremmet av de ulike fagavdelinger hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag:

14 Miljøvernavdeling pga. manglende kunnskapsgrunnlag vedr. de biologiske verdiene i Holmvikbogen, jf. naturmangfoldloven 8. Det er sett på konsekvensene av de to framlagte alternativene for de ulike miljøhensynene; støy, luftforurensning, landskap, nærmiljø, friluftsliv og naturmiljø. Her heter det bla: "Generelt oppfatter vi det som at det er utført et grundig arbeid med konsekvensutredninger for de ulike områdene. Likevel blir vår hovedkonklusjon at det er vanskelig å gi en grundig nok vurdering av alternativene. Dette er primært knyttet til den store usikkerheten om de biologiske verdiene i Holmvikbogen, og hvilke konsekvenser de to framlagte alternativene vil ha for disse". Videre gjengis følgende fra uttalelsen vedr. manglende kunnskapsgrunnlag: "Miljøvernavdelingen vurderer det slik at kravet til kunnskap her ikke er oppfylt. Dette gjelder kunnskap om naturtypen i området inngrepet skal foretas, noe også konsekvensutredningen for naturmiljø gir tydelig signaler om. I kapittel 5.30 Oppfølgende undersøkelser heter det følgende: «Ettersom fylling i fjorden representerer et betydelig inngrep og er i et mulig skjellsandområde bør det ved valg av alternativene B I, B2, B2a, B 1b3, B2ab3 eller B3 gjennomføres en marin kartlegging i Holmvika før det foretas et endelig trasevalg.» Videre savner vi en mer detaljert beskrivelse av hva de to ulike alternativene for kryssing av Holmvikbogen vil omfatte og hvordan de vil utformes, samt hvilke konsekvenser de to ulike løsningene vil ha for det biologiske mangfoldet i området. Så lenge dette kunnskapsgrunnlaget ikke foreligger, finner vi ikke grunnlag for å kunne uttale oss om de to forelagte alternativene. Miljøvernavdelingen legger derfor ned en betinget innsigelse mot kommunedelplan Fv. 17 og fv. 720". Landbruksavdelingen fremmer betinget innsigelse pga. forslaget til bestemmelser pkt. 2.1 der det på lik linje med miljømessige hensyn også må stilles krav om avbøtende tiltak av landbruksmessige hensyn. Videre må retningslinjene gjenspeile at avbøtende tiltak skal planlegges i samarbeid med brukerne/grunneierne og personell med landbruksfaglig kompetanse. Landbruksavdelingens konklusjon gjengis nedenfor: "Inngrep i dyrka mark utgjør ca. 17 daa mer for B2aC1, og ca. 10 daa mer for B2ab3C2, sammenliknet med B1+b3+C2. Hvordan de ulike alternativene er vurdert og rangert for andre ulemper for jordbruket er lite synlig og det kommer heller ikke fram av oppsummeringen av konsekvenser til slutt i delrapporten. Etter ei samla vurdering med bakgrunn i de opplysninger som foreligger så langt vil Landbruksavdelingen tilråde valg av alternativ B2ab3C2 av de to alternativene som er sendt på høring. En vurdering av alternativ utforming til b3 i Holmvikbogen ut fra naturmiljøhensyn, som angitt i retningslinjene, må samtidig vurderes av landbruksfaglig personell for å ivareta jordbruksinteressene ved en eventuell endret løsning og det må gjøres en faglig begrunnet avveining mellom de ulike interessene. Det er viktig at planleggingen i størst mulig grad ivaretar landbruksnæringa. Herunder bevarer dyrka mark så langt det er mulig og ikke legger opp til en arealbruk som medfører at gårdsbruk legges ned på grunn av dårlig arrondering og for lite jordbruksareal. I det videre arbeidet med reguleringsplan må det gjøres videre utredninger for å fange opp alle virkninger av tiltaket, omfanget disse virkningene har og driftsmessige ulemper for hvert enkelt gårdsbruk. Videre må det gjøres mer konkrete vurderinger for de enkelte bruk med tanke på konsekvenser og avbøtende tiltak. Herunder nevnes blant annet: Konsekvenser for produksjonsverdien av jordbruksarealer fysiske skader, dreneringsforhold, endret lokalklima. Arrondering på gjenværende jordbruksarealer og muligheter for makeskifte Optimalisering av veglinjen for å minimere arealavgang

15 Atkomstforhold til de ulike teiger Løsninger for kryssing av veg med landbruksmaskiner og husdyr Implementere praktiske løsninger i reguleringsplanen som kan forenkle gårdsdrifta, f.eks. kulvert under veg for husdyr, Muligheter for nydyrking For alt videre arbeid vil vi på det sterkeste oppfordre til at grunneiere blir tidlig involvert i prosessen med reguleringsplan, og at de blir godt opplyst om mulige konsekvenser av både varig og midlertidig karakter. Landbruksavdelingen vil gjerne bli holdt oppdatert og bidra i prosessen videre. Herunder også i delprosessen for trasé i Holmvikbogen". Kommunalavdelingen pga. måten kartet er framstilt på uten planens avgrensning, formål og hensynssoner, og ellers mot bestemmelsene til planen ( 1.2, 1.3 og 2.1). Kommunalavdelingen har rådført seg med Statens kartverk som blant annet uttaler følgende: "Planen skal fremstilles med et planområde som viser planens avgrensning, videre skal den fremstilles med formål og hensynssoner. Samferdselsformål kan fremstilles som en linje slik det fremgår av spesifikasjonen, for mindre målestokker, men det betyr ikke dermed at andre formål kan utelates. Kommunedelplanen vil måtte berøre eller påvirke flere formål enn samferdselsformål langs de foreslåtte traseene, men det fremgår ikke av planen. Dette planforslaget viser ikke innholdet og rettslige virkninger på en klar og entydig måte og målestokken er ikke tilpasset formålet med planen". Vedrørende planbestemmelsene skriver Kommunalavdelingen følgende: "I forslaget til bestemmelser 1.2 stilles det krav om reguleringsplan for alle tiltak etter pb1. pkt Videre fastsettes det at reguleringsplanens avgrensning skal fastsettes i samråd med kommunen. Siste del av denne bestemmelsen er unødvendig og heller ikke helt korrekt. Det er kommunen som planmyndighet som bestemmer en plans avgrensning. Vi tilrår at siste del av denne bestemmelsen tas ut. I forslaget til bestemmelser pkt. 1.3 fastsettes det at generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel gjelder så langt de passer, herunder krav til videre reguleringsarbeid. En kommunedelplan er et rettslig bindende dokument, og kart og bestemmelser må være klare og entydige. En bestemmelse som viser til at en annen arealplans bestemmelser skal gjelde så langt de passer, er for uklar. Denne bestemmelsen må omarbeides eller tas ut. Forslaget til bestemmelser pkt. 2.1 har overskriften «viktige ledd i kommunikasjonssystemet». Dette var et formål etter pb1. av 1985, den er imidlertid ikke videreført i ny pb1., men erstattet av «samferdselsanlegg og infrastruktur». Dette må rettes opp. Ellers oppfatter vi dette forslaget til å være en bestemmelse hjemlet i pbl nr 8 og gjelder forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder om miljøoppfølging og -overvåking. Begrepet «kan» må da erstattes med «skal»". Vurdering (v/ Rådmannen): SVV har tatt innsigelsene fra Fylkesmannen til etterretning og har omarbeidet planen iht. anbefalingene. Dette gjelder: manglende utredning av biologiske verdier i Holmvikbogen, manglende bestemmelser vedrørende avbøtende tiltak av landbruksmessige hensyn, henstilling om involvering av grunneiere og personell med landbruksfaglig kompetanse i reguleringsplanfasen, måten kartet er framstilt på uten planavgrensning og formål, og til slutt korrigering av planens bestemmelser 1.2, 1.3 og 2.1.

16 Supplerende saksvurderinger: Generelt Rådmannen støtter vurderingene som er gjort av Statens vegvesen, men ønsker å framheve temaene nedenfor som spesielt viktige å ivareta i det videre arbeidet i reguleringsplanfasen. Dialog med grunneiere For å få til optimale løsninger for de enkelte eiendommer vil Rådmannen be SVV ta kontakt med den enkelte grunneier så tidlig som mulig i reguleringsplanfasen etter at endelig valg av alternativ er foretatt. Dette for på best mulig måte å få kartlagt de lokale forhold, avdekke alle driftsmessige ulemper for de enkelte gårdsbruk, foreta nødvendige justeringer av veiføringen lokalt og ellers for å få ivaretatt den enkelte grunneiers ønsker mht. avbøtende tiltak - så langt dette er mulig og hensiktsmessig. Landbruk Rådmannen ønsker å understreke viktigheten av at det i det videre arbeidet i reguleringsplanfasen blir foretatt en grundig kartlegging av virkninger og driftsmessige ulemper for de enkelte gårdsbruk gjennom videre utredninger - slik Fylkesmannens landbruksavdeling har påpekt. Samtidig må det holdes en god dialog med berørte gårdbrukere og personell med landbruksfaglig kompetanse (hos Fylkesmannen og i kommunen) for å komme frem til gode avbøtende tiltak som partene kan akseptere. For Steinkjers del er dette spesielt aktuelt for de berørte gårdene i Hjellosen og i Solberg-området. Det er naturligvis svært betenkelig med tap av dyrkajord fordi arealene blir omdisponert til ulike utbyggingsformål. Rådmannen vil derfor presisere overfor SVV om at det må vises et spesielt fokus på å minimere tap av dyrkajord i reguleringsplanfasen gjennom justering av veiføringer og ellers søke avbøtende arronderingsmessige tiltak som ivaretar bevaring av dyrkajord og hindrer at drivverdige arealer blir liggende brakk. Miljømessige hensyn Iht. SVVs egen konsekvensutredning (temarapport Naturmiljø) peker denne på en vesentlig usikkerhet knyttet til konsekvensvurderingene fordi de ulike alternativene ikke er planlagt i detalj ennå. Samtidig påpeker konsekvensutredningen en rekke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å redusere konsekvensene for naturmiljø, landskap, nærmiljø og friluftsliv. Rådmannen vil be om at behovet for økt kunnskapsgrunnlag følges opp av SVV i detaljplanleggingen når valg av alternativ er gjort, og at fokus på avbøtende tiltak blir ivaretatt i detaljplanleggingen gjennom føringer og krav til ytre miljø i konkurransegrunnlaget, slik også Fylkesmannens miljøvernavdeling har påpekt. Myke trafikanter Rådmannen vil be om at SVV ivaretar hensynet til myke trafikanter i reguleringsplanfasen og tilrettelegger for sikker ferdsel på brua over Beitstadsundet også for myke trafikanter. Selv om det i utgangspunktet ikke er ønskelig med mye ferdsel av gående og syklende på brua, så vil brua fremstå som en attraksjon i seg selv som vil kunne tiltrekke seg mange skuelystne. Kommunen ønsker for øvrig å framheve to strekninger langs ny fv. 17 hvor det er spesielt viktig å ivareta ferdsel av myke trafikanter. Dette gjelder strekningen ned Kvarvingdalen og frem til Østvik der ny veg fortsetter rett vestover. Dette for å tilrettelegge en trygg forbindelse for myke trafikanter på hele strekningen fra Jåddåren og frem til Vellamelen som bygdesentrum i Beitstad. Parallell gang- og sykkelveg er ikke aktuelt på strekningen, og vi ber derfor SSV ivareta bygging av bred vegskulder (1 m) slik trafikksikkerhetsutvalget i kommunen påpeker viktigheten av. Tilsvarende er det viktig at dette ivaretas i området der ny fv. 17 møter gammel fv. 17 ved idrettsbanen / travbanen i Sprova. Her har det tidligere vært påtrykk lokalt for etablering av gang- og sykkelveg fram til Floan der det nå bygges nye boliger og etableres ny næringsaktivitet. Steinkjer kommune Vi henstiller derfor at SVV også her tilrettelegger for asfaltert vegskulder på 1 m siden gang- og sykkelveg tidligere er avvist.

17 Vellamelen Ved realisering av nåværende fv. 17 gjennom Vellamelen som miljøgate, reduksjon av trafikken gjennom sentrum pga. valg av korridor B ikke minst gjennom kraftig redusert tungtrafikk, anser Rådmannen at attraktiviteten i forhold til bolyst i området vil øke, trivsel og sikkerhet i sentrum forbedres samtidig som adkomstmuligheten opprettholdes. Samlet sett vil dette bidra til at Vellamelen styrkes som bygdesentrum i Beitstad. En viss omstilling og tilpasningstid for deler av det eksisterende næringslivet i Vellamelen må nok påregnes, men fordelene med å bli kvitt store deler av trafikken gjennom sentrum anses som vesentlig større enn de ulemper tapt gjennomgangstrafikk medfører for næringslivet. Samtidig kan økt bolyst, trafikksikkerhet og trivsel i sentrum bidra til å skape nye muligheter for næringslivet i form av alternative etableringer i forhold til dagens. I forhold til å skape bolyst i Vellamelen, og ellers opprettholde Beitstad som ei attraktiv bygd, er det viktig at forholdene for gående og syklende også blir ivaretatt, og ikke bare hensynet til bilistene. Rådmannen henstiller derfor SVV om at adkomsten til/fra Jåddåren for denne gruppen blir ivaretatt som beskrevet i delkapittelet foran. SVV må videre, i samarbeid med Steinkjer kommune, se fv.17-prosjektet i sammenheng med miljøgata og påse at utbedring av adkomsten til Vellamelen for myke trafikanter sør for Moldelva blir ivaretatt. Anbefaling Rådmannen tilrår at kommunedelplanen for fv. 17 og fv. 720 vedtas med de endringer som er foreslått av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.