Referat KFU møte 10/

Transkript

1 Referat KFU møte 10/ Godkjenning av innkalling 1. Deltakere Skole KFU epost Til Stede Notat representant Aspervika Terje Lauvvik X Austrått Tonje Vold Bogafjell Bogafjell skole X Buggeland Torfinn Oftedal Figgjo Gry-Kari Randem Ganddal Helene Varland Giske Arne Rettedal Hana Anita Hinley X Hommersåk Hege Dunsæd X Høle Odin Fossdal Høyland Cecilie Mauland X Helene Kyllesa Waage Iglemyr Charles Tjessem X Kyrkjevollen Cathrine Love Lundehaugen Baard Braaten X Lura Hege Eide X Lurahammeren Olaug Grønås X Malmheim Morten Nesse Halvorsen Maudland Dag Atle Tuft Porsholen Elin Krog Overå FAU leder ikke KFU rep Riska Kathe Gabrielsen X Sandved Øyvind Aardal X Skeiene Tone Herigstad X Smeaheia Tore Sviland X Nils Harald Leversund Soma og Andreas X Stangeland Poulsson Sviland Olga Marie Torsvik Sørbø Trine Vos Trones Kristin Kverneland Øygard Anita Stokkeland X Fagstab Skole Kari Vestbø Skoledirektør Kari Bente Daae X Fagstab Skole Richard Olsen X Porsholen Geir Magne geirmthorsen@hotmail.com X Thorsen Porsholen vara Øyvind Gjerskvål oygjer@gmail.com

2 2. Godkjenning av referat Feil person innkalt på Høyland. 3. Valg av vara-representanter til KFU styre Kathe Gabrielsen, Riska Terje Lauvvik, Aspervika 4. Hva er KFU, for nye medlemmer (Vedtektene ligger på ) KFU er et samarbeidsorgan for foreldrerådene ved grunnskolen i Sandnes. Vi er et høringsorgan og et rådgivende organ for Sandnes Kommune. I våre statutter fokuseres det blant annet på følgende punkter: Bidra til å fremme samarbeidet mellom hjemmene og skolene Arbeide for et godt forhold mellom lokalsamfunnet og skoleverket Informasjonsarbeid Forum for erfaringsutveksling og idéskaping i foreldrerådsarbeidet Uttale seg om saker fra Sandnes kommune, politikere og rådsorganene ved den enkelte skole Fremme samarbeid mellom foreldrerådene, koordinere arbeid og formidle informasjon KFU består av en representant og en vara fra hver skole i kommunen. Disse velges av FAU ved hver enkelt skole. KFU styret velges av KFU og består av leder, nestleder, sekretær og ett styremedlem. Det skal være 2 vararepresentanter. Det skal være minst ett møte per halvår i KFU disse innkalles per e-post med kopi til varamedlemmene. Sandnes kommune, typisk ved fagstab skole har møte og talerett i KFU. KFU kan invitere gjester og innvilger talerett. Beslutninger treffes ved simpelt flertall. 5. Informasjon fra kommunaldirektøren Kari Bente Daae, avtroppende kommunaldirektør 29 skoler i Sandnes, samt FBU og Altona, og Sandnes Læringssenter 1. Diskusjon omkring lekser eller ei Sandnes har mottatt henvendelse om forsøk med leksefri skole. Noen familier erklærer seg som leksefrie familier og sender brev til skolen om det. Ut.dir. sier det er skolen som beslutter om man skal bruke lekser eller ei og familien har dermed ikke mulighet til å erklære dette.

3 Det er hver enkelt skole som beslutter det er ingen politisk føring på dette. Ingen plan om å starte forsøk på dette nå. Svarene som er gitt omkring dette finnes på Sandnesskolens hjemmesider, men oppfordrer FAU til å ta kontakt med rektor for å starte diskusjon omkring lekser. Hva er målet med lekser. Det skal ikke være lekser for leksenes skyld. 2. Økonomiplanen Innspill bør sendes nå innen 9/11, men ikke absolutt. Det er nå politikerne jobber med økonomiplanen. Det har vært innsparinger i 2013, 2014 og nå i De øker ganske kraftig fra 2015 til 2016, og inkludert 2017 skal det ned nærmere 40 mnok sammenlignet med 2014 budsjettet. Høyland, Øygard, Lundehaugen til sammen 14 stillinger de risikerer å miste til neste år pga «Kristinpengene» som faller bort. For å vise hva som blir de konkrete konsekvensene av innsparingsforslagene, må vi gå til samarbeidsutvalgenes egne uttalelser. Disse finner en i sin helhet på: Skolene melder- et lite utdrag av det som er kommet inn til nå: All lovpålagt undervisning og spesialundervisning skjermes. Kommunaldirektøren påpekte at et minimum er selvfølgelig at det er minst en lærer pr time pr klasse, men krav til pedagogisk forsvarlighet innebærer ikke at dette alltid vil være tilstrekkelig for å oppfylle lovkravene. Spesialundervisning gis i henhold til sakkyndig vurdering fra PPT, og må gis slik tilrådingen beskriver. Skolen kan organisere undervisningen på annen måte enn det den sakkyndige tilrådingen sier, men må da i enkeltvedtaket begrunne dette faglig. Når ressursene reduseres til all undervisning, blir skolens muligheter til tilrettelegging innenfor den ordinære undervisningen redusert, og det kan bety at behovet for spesialundervisning øker. Så lenge pengene kommer fra en pott, vil dette medføre at ressursene til ordinær undervisning reduseres tilsvarende. Spørsmål, Stangeland: SU godkjente ikke budsjettet for inneværende skoleår, da de mente det ikke var forsvarlig. Sandnesskolen har sendt brev til Stangeland på dette. SU har uttalerett på budsjettene. Hvis SU er uenig med rektor kan dette løftes inn til politisk behandling. Rektor legger frem forslag til hvordan rammene skal brukes. 2 ganger i året kan rektor melde inn (perioderapport) om de ikke kan løse sine oppgaver innenfor rammene. Det er bare bystyret som har anledning til å øke rammene til alle enheter i kommunen. Derfor blir dette en bystyrebehandling. Det å ikke godkjenne rektors forslag til budsjett fordi det ikke er stort nok faller utenfor systemet. SU kan uttale seg om den interne fordelingen. SU skal være en pådriver ovenfor rektor om å fremme behov for økte ramme. Det er gjort i saken Soma/Stangeland. Ved hvert tertialoppgjør er det lagt frem bekymringer fra skolen. I en sammenheng fikk skolen tilført ekstra midler. I en annen sammenheng ble det ikke bevilget mer penger. Det er fortsatt i Sandnes forskjell på skolenes økonomi. Særlig der hvor det er skoler med små klasser. Spørsmål: Hva skyldes nedskjæringene? Redusert skatteinngang og veksten. Først og fremst sviktende inntektsgrunnlag, men dette har vi visst i noen år, det har ingen direkte sammenheng med oljekrisen. Det er ikke bare skole som må spare, det er like forhold for alle kommunale enheter.

4 Regner med at 2015 blir med underskudd. Rektorene i Sandnesskolen er dyktige på økonomistyring. Spørsmål: Ny kvalitetsplan hvor det er beskrevet mange tiltak i forhold til å forbedre bl.a. for elever som ikke har lovkrav for ekstraundervisning men som et ekstra puff. Hana mister midler til å løser dette. Finnes det en pott for å løse dette som ikke er per elev eller er dette tapt? Mål med kvalitetsplan opprettholdes men mye vil ta lenger tid. Men vi må opprettholde ambisjonen om å ha den kvalitet på skoletilbudet som loven sier en skal ha. Dette er nedfelt i kvalitetsplanen. Når en velger satsningsområder så velger man ut fra hvor det er viktig å bli bedre. 3. Foreldreundersøkelsen En skole har vært hengt ut og vært utsatt for mye i media. Med bakgrunn på det som ble fokus i denne saken hatt møte med AU og rektorene og kommet frem til felles føringer på at det skal drøftes i FAU på forhånd. Undersøkelsen består av 29 bolker og 140 spørsmål. Trenger drahjelp fra FAU til å få svarprosenten opp. Anbefaler ikke at man skal ha alle spørsmål. Drøfter også om det skal være et minstekrav. Dette er usikkert. Sannsynligvis neste kommunaldirektør som må ta opp. Skal noe tas bort må det drøftes med FAU i forkant. Fast rutine for å presentere resultat for FAU og drøfte oppfølgingspunkter. Spørsmål: Alle er opptatt av at flest mulig skal svare, men går det ikke å komprimere spørsmålene? Sandnesskolen bruker Utd.dir. for å kunne sammenligne seg med andre. Kommentar: Vanskelig å vite hva en har svart på. 17 sider med 5-6 spørsmål på hvert. Formuleringene er ikke helt greie. Lurer på hva man faktisk får ut av dette. Viktig å ta dette i forkant, slik at man velger de spørsmål som er mest relevante. Fagstaben har en kontrakt med rektor som bl.a. inneholder mål om å øke svarprosenten. Enkle tiltak på de skolene som har lykkes: Pizza til høyest svarprosent, «hukke» foreldre i elevsamtaler, men krever en bevisstgjøring da dette er en måte å påvirke. Undersøkelsen gir en indikator når det er enkeltforeldre eller saker som eskaleres. Kommentar: For lang svarfrist på undersøkelsen. Kommentar: Hvis det er en generell oppfatning at det er feil form bør heller fagstaben ta opp saken tas opp med utd.dir. Alternativt kan Sandnesskolen utvikle egen undersøkelse. Kommentar: Dette må jo være et regionalt problem ikke bare lokalt. Sandnesskolen har størst påvirkingskraft på dette i storbynettverktet. 4. Investeringsbudsjettet Richard Olsen Også investeringsbudsjettet er preget av at kommunen har anstrengt økonomi, men allikevel skal det bygges for 1250 mnok som gir ca 2000 nye elevplasser. Men 1750 flere elever mellom Noen skolebygg er i gang. Det som er nytt i forhold til forrige budsjett er et Skaarlia og Bogafjell er forskjøvet med 2 år. Konsekvensen er at man blir nødt til å bruke kapasiteten først og fremst for Bogafjell på Høyland og Skeiene for å få plass til alle elevene i søndre bydel Stangeland og sørover.

5 Stort sett alle elever på Skaarlia går på Iglemyr og der er det plass. Nytt skoleanlegg for barneskole i området Stangeland og sørover. Utredning og oppstart i 2016 og Kostnadsberegnet til 400 mnok. Andre tiltak: Nytt varslingsanlegg (til f.eks. skarpe situasjoner en av utfordringene er hvordan man skal få varslet rundt i hele skolesystemet. Calling fungerer ikke lenger, de kan ikke oppgraderes og det finnes ikke reservedeler. Budsjettforslag på 5 mnok er oppstart.) Nytt er også at det settes opp et vedlikeholdsbudsjett på 10 mnok pr år. Når rådmannen ser på budsjettet må han se på hva som er sagt i bystyret: I Sandnes kommune må man utnytte ledig kapasitet før man bygger nytt. Det kan hende da at elever må gå på en annen skole enn den nærmeste skolen. Spørsmål: Kan det gjøres med tvang? Når en elev skal plasseres på ny skole så fattes det et vedtak. Det er klageadgang og det er fylkesmannen som er klageinstans. Det er mange tiltak som kan iverksettes og skolen må vise at alt er gjort før man fatter vedtak om at eleven skal gå på en annen skole. I neste omgang må kommunen ha en plan for hvordan de skal møte elevtallsveksten. Det er opp til fylkesmannen da evt å si at skolen må skaffe plass til eleven. 5. Gratisprinsippet Bakgrunn for at fagstab vil si noe om gratisprinsippet og skoleturer aktualiseres av en tur i Klepp hvor en elev ikke fikk være med. En slik sak reiser spørsmål om hva som faktisk er en skoletur. I neste omgang hvordan gjelder da gratisprinsippet. EN politiker utfordret fagstab i 2010 da en del foreldre opplevde press til å betale inn penger til noe en oppfattet som en skoletur. Retningslinjer fra fagstab: Alt som har med skole å gjøre skal være gratis. Foreldre kan ikke pålegges å betale noe. Hva da med tur som organiseres av foreldre f.eks. i høstfeire for ungdommer som går i samme klasse. Sentrale myndigheter definerer skoletur som følgende (utd.dir): Blir turen arrangert i skoletiden? Hvem er ansvarlig dersom det skjer uhell på turen? Hvor kommer informasjonen fra? (Informasjon på klassens hjemmeside vil betraktes som skoletur.) Er skolen involvert i finansiering eller innsamling av penger? Kommer turen frem på skolens årshjul? Er det lærere med på turen? Fylkesmannen skriver om ansvaret foreldre påtar seg når de reiser på tur med barn som tilfeldigvis går i samme klasse. Kanskje dette som trigget Klepp-saken. Sandnesskolen har hatt saker hvor skolen måtte tilbakebetale foreldrene slik at det blir en gratistur. Man kan ikke samles på personalrommet på en skole og late som om det ikke er en skoletur. Det oppfordres til at KFU/FAU går nøye inn i reglene her før man organiserer slik tur. Spørsmål: Hvor går grensen mellom foreldrebetaling og dugnad på skoletur? I den grad man pålegger noen å bidra med en dugnadsinnsats f.eks. alle må stå vakt på Sandnes stadion, eller man får 456 doruller, du kan kjøpe de/selge de, men vi skal ha pengene. Da er det ikke lenger dugnad men en skjult form for foreldrebetaling. Alt som kommer inn skal komme alle elevene til gode. Man kan ikke ekskludere enkeltelever fordi de ikke har bidratt tilstrekkelig.

6 Men selv om man forholder seg til alle retningslinjer og det er en foreldrearrangert tur, så bør man tenke seg nøye om. Det går ut over barna når noen ikke har råd, selv om det er en foreldrearrangert tur. Når man lager til en tur så bør den være tilgjengelig for alle. En bedrift/person har anledning til å sponse en tur, så lenge det ikke er øremerket det går fint med f.eks. 2 klasser. Men det er ikke anledning til å profilere. Spørsmål: er det lov å sponse uteområdet på skolen? Ja, det er det. Det er også fullt mulig for FAU for å samle inn penger til gitte formål så frem det kommer alle elevene til gode og det ikke er krav om deltakelse. Men det er krav til sikkerhet og vedlikehold og må godkjennes av eiendom. Det er utarbeidet retningslinjer mellom skole og eiendom slik at vedlikehold da belastes skolen av Sandnes Eiendom KF. Det oppfordres til å snakke med rektor først. Spørsmål: Kan man sponse en stilling? Det har vel aldri Sandnesskolen vært borti. Det reiser en del problemstillinger knyttet til arbeidsgiveransvar for en enkeltperson. Kommunaldirektøren ville sagt nei om en rektor hadde spurt om det. Skolen skal ikke finansieres i nedgangstider med gaver. Gaver bør være det som er kjekt å ha ikke det som er nødvendig. Dette er saker det går å ta opp når rektor legger frem et forslag til budsjett. Når det gjelder driftsmidler til skolen så er dette under 10 %. Her ligger det faste kostnader som gjør at man må si nei til små beløp. Kommentar: Det er ofte vanskelig å se at slike «småting» forsvinner fra rektors forslag til budsjett. Klasseturer: Føring fra Sandnesskolen er at man drar på leirskole på barneskole. Ut over det er det ingen klare føringer. Men det er klart at det blir kostbart. Forsvarlig bemanning og ingen foreldrebetaling. Spørsmål: Investeringsbudsjettet Høyland prosjektering svømmeanlegg. Hvordan gi elevene et forsvarlig tilbud til Høyland-elevene når elever herfra kommer fra flere andre skoler? Fagstab skal gå gjennom bruken av haller og svømmeanlegg for å se på om det må omdisponeres. Ny læreplan i kroppsøving, som f.eks. langsvømming på ungdomstrinnet som krever Giskehallen. Dette vil fagstaben se på. Nå er Bogafjellhallen åpnet. Kanskje må elever busses dit for å ha kroppsøving. Riskahallen stenges snart for rehabiliteres, men det kommer en ny svømmehall på Iglemyr. Når man ikke lenger skal bruke svømmehallen på Høyland vil den bygges om og bedre gymforholdene på høyland. Spørsmål: Går det an å bruke gymsal annerledes? Går det an å bruke helsestudio og treningssenter som ikke er kommunale kan bussing være like dyrt som å leie hall? Kommunen leier private anlegg når det er behov for det f.eks. Aspervika. Figgjo leier i Figgjohallen som er privat. Dette gjøres og vil ses nærmere på. 6. Oppsummering og diskusjon om veien videre etter kveldsseminar 1. oktober arrangerte KFU og Sandnesskolen seminar med tema «Hvordan kan FAU bidra til gode læringsmiljø på skolene?».

7 Seminaret ble innledet ved 3 foredrag, 2 fra fagstaben og 1 fra Altona. Med det utgangspunktet delte deltakerne seg opp i 4 grupper, 2 fra ungdomsskolen og 2 fra barneskolen. I disse gruppene ble det utvekslet konkrete erfaringer som ble notert i stikkordsform. KFU styret hadde en oppsummering etter seminaret og ønsker å diskutere muligheten for at KFU skal ta en aktiv rolle i erfaringsutvekslingen mellom skolene i tråd med våre vedtekter. En av gruppene konkluderte med at vi kan etablere en verktøykasse hvor beskrivelse av erfaringer kan deles. Dette virker som et godt forslag, og med KFUs velsignelse vil KFU styret etablere en slik verktøykasse som vi da i fellesskap fyller. KFU anerkjenner ønske om å dele informasjon elektronisk og behovet for å lage en plan, en løsning og finne ut hvordan dette skal forvaltes. KFU-styret vil kartlegge ønsker og behov og ta neste naturlige steg når denne informasjonen er analysert. 7. Eventuelt 1. SFO er stengt i hele juli måned. Vi har blitt bedt om å opp dette temaet da sommerstengt SFO utgjør et problem for mange familier. SFO er stengt i hele juli måned. Vi har blitt bedt om å opp dette temaet da sommerstengt SFO utgjør et problem for mange familier. Kan være vanskelig for en familie å få ferie sammen grunnet ulik ferieavvikling og kabal som skal gå opp på den enkelte arbeidsplass. Kostbar ferie i juli grunnet høysesong og mange har ikke råd til å reise på ferie med stor familie. Kan være problem for aleneforeldre Forslag: Kan vi få til en ordning der SFO løser dette på samme måte som barnehagene. Dvs barna må ha minst tre uker sammenhengende ferie i perioden 20 juni 20 august ( 15 juni 15 august ) Foreldrene melder inn bindende på forhånd når deres barn skal ha ferie og SFO planlegger innleie av vikarer etter dette. Som en back-up løsning kan man tenke seg at to eller flere SFO går sammen og at en av de holder åpent. Dette vil kanskje kunne styrke felleskap i nærområdet. Dersom økonomi er et hinder kan kanskje foreldrebetaling for som bestiller / melder seg på tilbudet, innrettes etter dette Er det mulig eksempelvis å innføre en prøveordning med sommeråpent SFO? Rektorene har områdemøter seg imellom. Kan det være en oppside ved at man konsoliderer SFO mellom flere skoler i perioder. Kan dette være løst etter samme modell som barnehagene kjører? Sammenhengende fri i løpet av 3 uker. I den grad dette medfører ekstrakost så kan det evt justert foreldrebetaling. F.eks. tidligferie/senferie eller en prøveordning.

8 KFU-styret følger saken opp ved å henvende seg til fagstab om hvordan dette er organisert og hvordan de tenker seg at dette kunne diskuteres videre.