Rådmannen legger med dette fram endelig forslag til Skolebyggprogram for

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "04.10.2010 05.10.2010 19.10.2010. Rådmannen legger med dette fram endelig forslag til Skolebyggprogram for 2011-2014."

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 614 A20 &30 : Richard Olsen/Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet Bystyret SKOLEBYGGPROGRAM SAKEN GJELDER Rådmannen legger med dette fram endelig forslag til Skolebyggprogram for Bystyret har bedt om at større planer og utredninger som har betydning for økonomiplanen blir framlagt for behandling i forkant av behandlingen av økonomiplanen. Dette omfatter også kommunens skolebyggprogram. Utvalg for kultur og oppvekst ble i sak 47/10 orientert om framdriftsplan for behandling av Skolebyggprogram for Rådmannen pekte på at arbeidet med konkretisering av de økonomiske kravene til omstilling i Sandnes kommune griper direkte inn i arbeidet med skolebyggplanen og at det ikke ville være mulig å fremme forslag til revidert skolebyggprogram for politisk behandling før over sommeren. Rådmannen har overfor bystyret i sak 74/10 om status i omstillingsprosjektet, sagt at det innen oppvekst skoler blant annet vil være nødvendig å vurdere mulige endringer i skolestrukturen. En endring i skolestrukturen har betydning for revideringen av skolebyggprogrammet. Framdriftsplanen for behandlingen av skolebyggprogrammet ble skissert sik: programmet sendes på høring til bydelsutvalg, skolenes samarbeidsutvalg og fagorganisasjonene høringsfrist Etter høringsrunden ville skolebyggprogrammet komme til politisk behandling i utvalg for kultur og oppvekst ( ,) formannskapet ( ) og bystyret ( ). 2. HØRINGSUTKAST TIL SKOLEBYGGPROGRAMM Skolebyggprogram for (Vedlegg 1) ble sendt på høring til bydelsutvalgene, skolenes samarbeidsutvalg og fagorganisasjonene Rådmannen vil nedenfor presentere hovedtrekkene i høringsutkastet. Side 1 av 22

2 Innledningsvis peker rådmannen på at det på bakgrunn av det pågående omstillingsprogrammet i Sandnes kommune har vært nødvendig å gå kritisk gjennom det vedtatte skolebyggprogrammet. På bakgrunn av omstillingsprosjektet har det også vært nødvendig å gå kritisk gjennom Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune, vedtatt av bystyret Skolebyggprogram fikk på denne bakgrunn følgende oppbygging: 1. Elevtallsutvikling og skolekapasitet 2. Omstilling 3. Retningslinjer for fordeling av elevene 4. Skolebyggprogram for ELEVTALLSUTVIKLINGEN OG SKOELKAPASITET Elevtallet i grunnskolene i Sandnes kommune har i steget fra ved skolestart i 2002 til ved skolestart i Også elevtallsutviklingen ved den enkelte skolen ble presentert. Det ble presisert at tallene skulle justeres når den faktiske elevtellingen var gjennomført. Tabellen under viser elevtall ved skolene ved skolestart høsten 2009 og høsten 2010: Endring Barnetrinn ASPERVIKA ASP.INNF.KL HANA VATNE AUSTRÅTT BOGAFJELL BUGGELAND GANDDAL IGLEMYR SØRBØ HOMMERSÅK MAUDLAND KYRKJEVOLLEN LURA PORSHOLEN SMEAHEIA SOMA STANGELAND FIGGJO HØLE MALMHEIM SANDVED SVILAND TRONES Side 2 av 22

3 Ungdomstrinn GISKE GISKE INNF.KL LUNDEHAUGEN LURAHAMMEREN SKEIENE BOGAFJELL HØYLAND ØYGARD RISKA HØLE TRONES U. TR SUM Deretter ble utnyttelsesgraden av skoleanleggene drøftet for barnetrinn og ungdomstrinn for seg. For kommunen som helhet ble 2 generelle utviklingstrekk presentert: kapasitetsutnyttelsen er høyest i ungdomsskolen utnyttelsesgraden er fallende i de ytre bydelene. Kommunens skoler har i 2010 totalt en utnyttelsesgrad på 87 % og fordeler seg med en utnyttelsesgrad på 95% på ungdomstrinnet og 84 % på barnetrinnet. Utnyttelsesgraden av skoleanleggene ble videre koblet til bydelsnivå og ble knyttet opp mot boligbygging og forventet befolkningsutvikling. Følgende utbyggingsområder med konsekvenser for skolekapasitet og behov for utvidelser og nybygg ble presentert: For skolene Soma/Stangeland, Sandved og Ganddal er det primært utbyggingen av arealene langs ny Rv44 som er sentrale, samt området på Åse gård og pågående utbygging sør i Ganddal. I Bogafjell vil utbyggingen av de østlige områdene pågå i hele perioden, og på Brattabø pågår tomteteknisk opparbeidelse. I tillegg er det arealer igjen i Hovemarka. I Skaarlia II pågår utbyggingen av regulert område, mens for Kleivane pågår områderegulering. I Figgjo er utbyggingen konsentrert om Rossåsen. Situasjonen på Sviland er at det foreligger godkjente utbyggingsprosjekt, men opparbeidelse er ikke igangsatt ennå. Boligutbygging innenfor sentrumsområdet berører primært skolene Trones og Stangeland, i begrenset grad Austrått skole. Forslag til utbygging og skolekapasitet i dette skolebyggprogrammet bygger på forutsetningen om utviklingen av disse områdene, samt fortetting av registrerte områder. Side 3 av 22

4 Rådmannen understreket på denne bakgrunn at det fortsatt er påkrevd å ha løpende styring av forholdet mellom boligbygging og skolekapasitet. Det vil være viktig å fokusere på utbyggingstempo, men det vil være viktig å sikre variert boligbygging. Med den økonomiske situasjonen kommunen står overfor, lar det seg ikke gjøre å kombinere en rask utbygging av et område og samtidig greie å være på plass med nødvendig skolekapasitet. Med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser om styringsredskapene arbeides det nå med utforming av reviderte bestemmelser til arealdelen av kommuneplan for Til slutt i kapitel 1 ble de utfordringer rådmannen finner med utgangspunkt i forventet elevtallsutvikling og skolekapasitet presentert. Følgende utfordringer ble trukket fram: Elevtallsnedgangen i Lura bydel. Elevtallsnedgangen ble drøftet i Skolebyggprogram og Skolebyggprogram Bystyret vedtok i sak 138/09 Utredningen om fremtidig skolesituasjon i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv gjennomføres innen utgangen av Det etableres en prosjektgruppe som sikres bred deltakelse fra bydel, blant annet fra alle de kommunale skolene i bydelen (inkludert foreldre/fau ved skolene), og fra de fire tjenesteområdene i kommunen. En mindre tverrfaglig gruppe i administrasjonen leder arbeidet. Prosjektgruppen kom i gang med sitt arbeid i februar Bydelens representanter i prosjektgruppen bestod av foresatte, ansatte og ledelsen ved de tre skolene, bydelsutvalget, Lura skolekorps, Lura idrettslag, Lura turn, Sandnes ungdomsråd og Lura menighet. I prosjektgruppa deltok dessuten seniorrådgiver i rådmannens stab og representant fra enhet Fritid. Prosjektgruppen ble ledet av skolefaglig rådgiver, fagstab Oppvekst skoler og rapporterte til kommunaldirektør. Den administrative styringsgruppa hadde deltakere fra alle tjenesteområdene. Prosjektgruppa la fram sin rapport i juni På bakgrunn av tidligere drøftinger av situasjonen i Lura bydel og prosjektgruppens rapport, foreslår rådmannen at Sandnes kommune ikke endrer dagens skolestruktur i Lura bydel. Prosjektgruppens rapport finnes som vedlegg til høringsutkastet til skolebyggprogram. Elevtallsutviklingen i Bogafjell/Buggeland området. Rådmannen peker i høringsutkastet på at bystyret i Skolebyggprogram for (B-sak 157/08) har vedtatt at Bogafjell skole skal avvikles som ungdomsskole og omgjøres til en ren barneskole. Dette vil skape rom for 196 nye elevplasser på barnetrinnet på Bogafjell skole. Skoleåret 2010/2011 er siste året med ungdomsskoleelever på Bogafjell skole. Elevene på ungdomstrinnet fra Bogafjell og Buggeland skoler kommer til å gå på den nye Lundehaugen ungdomsskole. Rådmannen konkluderer i høringsutkaste med at behovet for elevplasser på barnetrinnet vil være løst i perioden. Behovet for kapasitetsøkning i Austrått bydel ble omtalt. Spørsmålet om utvidelse av Iglemyr skole med 196 nye elevplasser i stedet for å bygge ny skole i Skaarlia slik gjeldende skolebyggprogram forutsetter, blir behandlet mer utførlig i kapitelet Omstilling. Behov for utvidelse av Ganddal skole. I økonomiplanen for er det satt av totalt 32 mill til utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole. Utvidelsen skal gi inntil 100 nye elevplasser. Ganddal skole har en god beliggenhet i forhold til flere utbyggingsområder i kommuneplanen. Dersom skolen skal kunne fange opp elevveksten som vil komme i utbyggingsområdene, må kapasiteten ved skolen økes. Side 4 av 22

5 Rådmannen peker på at forhold ved eksisterende bygg må vurderes i forbindelse med utvidelsen av Ganddal skole. Dette gjelder den byggtekniske tilstanden til de eksisterende skolebygg, paviljongene som brukes av SFO og forhold knyttet til skolens kapasitet i gymnastikksalen. Lundehaugen ungdomsskole flytter inn i bygget til Lundehaugen videregående skole ved skolestart høsten Lundehaugen ungdomskole er nærskole til elevene som i dag går på barneskolene Ganddal, Sørbø, Bogafjell og Buggeland. Elevtallet på de aktuelle barneskolene og prognose viser at Lundehaugen i 2015 vil ha et elevtall som gjør at kapasiteten er maksimalt benyttet. I tillegg peker rådmannen på at Lundehaugen ungdomsskole er tiltenkt en rolle som forsterket ungdomsskole med plass til ungdomsskoleelever med større hjelpebehov etter modell av Trones nord på barnetrinnet. Tilbudet til elever med store hjelpebehov må finne sin løsning innenfor hovedbygget. Dette får betydning for kapasiteten i bygget til ordinær ungdomsskoledrift. Rådmannen peker derfor på at det er behov for å utvide kapasiteten på ungdomstrinnet i søndre del av byen. Rådmannen peker i høringsutkastet på at Høyland ungdomsskole ser ut til å ha ledig kapasitet framover. En løsning kan da være at noen av elevene som etter gjeldende planer skal gå på Lundehaugen ungdomsskole i stedet overføres til Høyland ungdomskole. Prognoser for elevtallsutvikling i strekket Lura-Sandved viser i tillegg ledig kapasitet ved de tre utbygde ungdomsskolene i dette området. Muligheter for å bruke eksisterende kapasitet vil være en av løsningene som det må arbeides videre med. Også muligheter for disponering av det offentlige arealet i Skogsbakken må tas med. Rådmannen foreslår at denne problemstillingen drøftes i rulleringen av skolebyggprogrammet i Mulige løsninger må fremmes i neste økonomiplan. Til sist trekker rådmannen fram at utbyggingsområdene på Sørbø-Hove gradvis blir tatt i bruk fra 2012/2013. Selv om utbyggingen i første fase er søkt styrt inn med varierte boliger, med både leiligheter og rekkehus/familieboliger, vil det i slutten av denne perioden være nødvendig å settes av midler til den planlagte utvidelsen av Sørbø skole for å håndtere elevtallsveksten som kommer som følge av utbyggingen på Sørbø-Hove. OMSTILLING Som nevnt innledningsvis har det vedtatte omstillingsprosjektet direkte følger for forslag til skolebyggprogram. I høringsutkastet henviser rådmannen til Sak 53/10 i bystyret der mulighetene for omstilling og kostnadsreduksjoner i skolesektoren i perioden er omtalt. Her heter det: Skolenes handlingsrom til å foreta nye, store innsparinger sammen med de allerede vedtatte innsparingene fra 2011, er ikke mulig uten å redusere antall årsverk. Først og fremst bør dagens skolestruktur vurderes. Større enheter er mer kostnadseffektive og det vil det være nødvendig å vurdere på nytt om noen av de små skolene kan avvikles og om inntaksområder skal endres. På grunn av elevtallsveksten vil dette imidlertid kunne kreve nye investeringer i form av utbygging av tilbygg til større skoler. Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer små skoler som skoler med mindre enn 100 elever. I Sandnes gjelder dette: Hommersåk (83 elever), Vatne (75 elever), Soma (76 elever), Sviland (87 elever) og Malmheim (80 elever). Side 5 av 22

6 I høringsutkastet drøfter rådmannen mulighetene for avvikling av disse skolene. Avvikling blir i første rekke første vurdert i forhold til om det vil være mulig å finne plass til elevene fra de små skolene på andre skoler i kommunen. De små skolene i Sandnes har til sammen ca 400 elever. Rådmannen peker på at de andre barneskolene ikke vil kunne ta i mot alle disse 400 elevene. En avvikling av alle de små skolene vil derfor kreve utbygging på flere andre barneskoler. I et effektiviseringsperspektiv vil det neppe være noe å hente på en slik løsning. I høringsutkastet konkluderer rådmannen med at det vil være mulig å avvikle Hommersåk skole og Vatne skole. I høringsforslaget anbefales det ikke å avvikle skolene Soma, Malmheim og Sviland. I høringsutkastet peker rådmannen på at Hommersåk skole har felles rektor med Maudland skole innefor resultatenheten Riskafjord skoler og at Maudland skole alene har kapasitet til å ta i mot alle elevene ved de 2 skolene. Maudland skole har kapasitet til å ta i mot ca 390 elever. Klasserommene på Maudland skole varierer i størrelse. Noen er mindre enn normen på 60 m2. Andre er større. Elevtallet på hvert trinn likevel er ikke større enn at det er plass på skolen. Rådmannen peker videre på at Maudland skole og Kyrkjevollen skole til sammen vil ha kapasitet til å gi skoleplass til elevene i Riska bydel i de nærmeste årene. I høringsutkastet viser rådmannen tabeller over utviklingen. De 2 skolene vil til sammen minst kunne ta i mot minst 108 elever på første trinn. Tabellen under viser forventet elevtall på 1.trinn i Riska bydel Elevtall - 1.trinn Barnetall Kapasitet (minst) Rest Rådmannen peker likevel på at det i en overgangsfase er viktig at videre bruk av Hommersåk skole ikke er til hinder for skoleformål. Rådmannen peker også på at avstanden med bil mellom Kyrkjevollen skole og Maudland skole er 2,7 km. Etter rådmannens mening er dette en akseptabel avstand mellom 2 barneskoler i en bydel. Siden Hommersåk skole bare ligger 400 m fra Kyrkjevollen, vil noen elever på 1.trinn derfor komme til å ha krav på skoleskyss om Hommersåk skole avvikles. Rådmannen peker i høringsutkastet på et i arbeidet med kommuneplanen vurderes mulighetene for løsninger av skolesituasjonen på lang sikt sett i forhold til mulige framtidige utbyggingsretninger. Vatne skole har felles rektor med Hana skole innefor resultatenheten Hana Vatne skoler. Rådmannen peker i høringsutkastet på at Hana skole vil kunne romme alle elevene på de 2 skolene. Rådmannen peker på at ved en direkte overføring av elevene til Hana vil 2.trinn skoleåret 2011/2012 bli i største laget. Det vil ha 62 elever. Hver base på Hana skole skal gi rom til 2 klasser og hver base er på 127 m2. Dette er 1m2 mindre enn retningslinjer på 2m2 per og lærer skulle tilsi. På de andre trinnene vil det være tilstrekkelig med plass. Side 6 av 22

7 Det pekes i høringsutkastet på at inntaksområdet for Hana skole grenser til inntaksområdet til Aspervika skole. Aspervika skole har god kapasitet og det skulle derfor ikke være nødvendig å gå med overkapasitet for framtidige elevkull på Hana skole. Rådmannen finner i høringsutkastet å kunne anbefale avvikling av Vatne skole fra En avvikling av Vatne skole representerer ingen dramatisk endring i skolestrukturen. Alle elevene på Vatne blir en dag elever på Hana. Elever på 1.trinn fra Vatne vil stort sett ha rett til skoleskyss. Elever på 1. trinn har rett på skoleskyss når skoleveien er mer enn 2 kilometer. For elevene på Sviland skole vil Hana skole være den nærmeste skolen. Det vil ikke være plass på Hana skole til alle elevene fra Sviland skole. Dersom Soma skole skal avvikles, må elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene på Soma skole til Stangeland og Smeaheia. For andre trinn vil ikke dette la seg gjøre. I høringsutkastet anbefaler ikke rådmannen en avvikling av Soma skole på det nåværende tidspunkt. Dersom Malmheim skole avvikles, vil det for noen trinn være mulig å overføre noen av elevene til Sandved skole. For andre trinn vil dette være umulig. Ganddal skole står foran en utbygging av 100 nye elevplasser. Utbyggingen av Ganddal skole er nødvendig for å ta i mot i elevene fra utbyggingsområdene sør i kommunen. Utbyggingen på Ganddal dimensjoneres ikke for å ta i mot elever fra Malmheim. Rådmannen anbefaler derfor ikke en avvikling av Malmheim skole. I høringsutkastet tar rådmannen til slutt opp til drøfting spørsmålet om det ikke kan være å foretrekke å bygge ut Iglemyr skole med 196 nye elevplasser framfor å bygge ny skole i Skaarlia. I utgangspunktet er det avsatt totalt 126,5 millioner til nytt skoleanlegg i Skaarlia. Rådmannen peker på at på Smeaheia skole ble utvidet for 7 nye klasser med plass til 196 elever for omkring 33 millioner kroner. En utbygging av Iglemyr vil derfor kunne gi betydelig reduserte investeringsutgifter. Rådmannen viser også til at en arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektøren for oppvekst skole har påpekt at små skoler er dyrere i drift enn større skoler. Det vil derfor være bedre ressursutnyttelse å bygge ut Iglemyr skole. En utbygging av Iglemyr skole framfor etableringen av en ny skole i Skaarlia vil gi reduserte driftsutgifter på i underkant av 2 millioner i året. Rådmannen peker på at det så langt har det ikke vært mulig å bygge ut Iglemyr skole fordi skoletomten er for liten. I forbindelse med bystyrets vedtak om erverv av sykkelklubbens eiendom åpner det seg muligheter for en utvidelse av skoletomten. Arbeidet med erverv av det offentlige arealet i Skaarlia pågår. Tomten egner seg for samlokalisering mellom barnehage og skole, men også andre tjenester innenfor Side 7 av 22

8 Levekårsområdet er fremholdt. Tilgangen på byggeklare offentlige områder er knapp og utviklingen av områder frem til byggeklar tomt tar 2,5-4 år. Frem mot fremleggelsen av økonomiplan vil rådmannen få frem nødvendig beslutningsunderlag om utvidelse av Iglemyr og grov prioritering av tjenesteområder lokalisert til arealet sør i Skaarlia. RETNINGSLINJER FOR FORDELING AV ELEVER Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune ble vedtatt av bystyret i B-sak 157/08. Punkt 1 i forskriften fastslår i tråd med opplæringslovens 8-1 at elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. For barneskolene sin del er det vedtatt 2 avvik fra hovedbestemmelsen: - Smeaheia skole er et eget definert inntaksområde - Barneskolene i Riska bydel skal sammen fordele elevene I høringsutkastet vurderer rådmannen det slik at den nye forskriften med de føringer som ligger i forarbeidene til opplæringsloven i det store og hele har vist seg å være et godt utgangspunkt for fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes. I praksis er det bare inntaksområdet Smeaheia som ikke følger opplæringslovens bestemmelser om nærskolen fullt ut. Rådmannen anbefaler i høringsutkastet at inntaksområdet Smeaheia oppheves med virkning Rådmannen peker på 2 forhold som tilsier at dette er riktig: - det finnes i dag elever som har Smeaheia som sin nærmeste skole, men som på grunn av inntaksområdet ikke tilbys skoleplass på Smeaheia skole. - opphevelse av inntaksområdet vil likestille alle elever i skolene i Sandes på den måten at de alle får rett til å gå på nærskolen. Dersom nærskolen ikke har plass, vil det bli foretatt en skjønnsmessig vurdering av hvilke elever som skal gis plass på en annen skole. I dag er elevene innenfor ett definert område Smeaheia - fristilt i forhold til denne vurderingen. SKOLEBYGGPROGRAM Hovedgrepene Skolebyggprogram for er videreføring av gjeldende program og noen nye tiltak: Fullføre etablering av Lundehaugen ungdomsskole, inkludert tilpasninger i skolebygget Gjennomføre omgjøring av Bogafjell skole til en ren barneskole Utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole med ca 100 nye elevplasser, herunder sikre løsninger for SFO og kroppsøving Utvidelse av Iglemyr skole evt. nytt skoleanlegg i Skaarlia Rehabilitering av Figgjo skole på bakgrunn av kartlegging av bygningsmessige kvaliteter og pedagogisk funksjonalitet Utrede dimensjonering og funksjonalitet for nytt skoleanlegg i Skogsbakken/sentrum. Utvidelse av Sørbø skole Følgende omstillingsprosjekter legges til grunn Hommersåk skole avvikles fra Elevene på Hommersåk skole overføres til Maudland skole eller Kyrkjevollen skole Side 8 av 22

9 Vatne skole avvikles fra Elevene på Vatne skole overføres til Hana skole. Skolestrukturen i Lura bydel opprettholdes. Om det er mulig utvides Iglemyr skole med 196 nye elevplasser Forskrift om fordeling av eleven på grunnskolene i Sandnes kommune Punkt 3 i Forskrift om fordeling av elevene på skolene i Sandnes - Boområdet Smeaheia, defineres som eget inntaksområde og betjenes av Smeaheia skole - oppheves med virkning fra HØRINGSSVAR Skolebyggprogram for ble sendt på høring til bydelsutvalgene, skolenes samarbeidsutvalg og fagorganisasjonene Høringsfristen ble satt til Ved høringsfristens utløp hadde det kommet inn 33 høringssvar. Av disse var: 19 høringssvar fra samarbeidsutvalgene ved skolene, 4 høringssvar fra fagforeninger 4 høringssvar fra bydelsutvalg. Det har i tillegg kommet høringssvar fra: hovedverneombud for oppvekst skole personalet ved 2 skoler, Skaarliatoppen Velforening, Sandens Tomteselskap firmaet Kruse Smith. Rådmannen har fått beskjed om 4 bydelsutvalg har møte i perioden bydelsutvalg har møte i perioden Høringssvarene fra disse bydelsutvalgene vil måtte legges fram i forbindelse med bystyrets behandling av skolebyggprogrammet Det samme gjelder for eventuelle nye høringssvar fra skolenes samarbeidsutvalg. Hana bydelsutvalg hadde sitt siste møte og har ikke møte før Dersom Hana bydelsutvalg ikke innkaller til ekstraordinært møte, vil ikke en eventuell høringsuttalelse fra Hana bydelsutvalg foreligge før bystyret sluttbehandler skolebyggprogrammet. Den endelige konsekvensen av forslagene i skolebyggprogrammet skal innarbeides i økonomiplanen. Endelig vedtak i økonomiplanen fattes i bystyret Høringssvaret fra Hana bydelsutvalg vil i alle fall være kjent for bystyret på dette tidspunkt. En skjematisk framstilling av høringssvarene med rådmannens kommentarer følger som vedlegg til denne saken. Side 9 av 22

10 Høringsinstansene ble spesielt bedt om å uttale seg om: Utbygging av Iglemyr skole framfor å bygge ny skole i Skaarlia Avvikling av skoledriften på Hommersåk skole og overflytting av elevene til Maudland skole Avvikling av skoledriften på Vatne skole og overflytting av elevene til Hana skole I det følgende presenterer rådmannen synspunkter som har kommet i forhold til disse 3 punktene. Utbygging av Iglemyr skole framfor bygging av ny skole i Skaarlia SU ved Iglemyr leverer en delt høringsuttalelse. Noen er for bygging av skole i Skaarlia. De mener innbyggerne i Skaarlia er lovet ny skole og nå blir holdt for narr. Andre er for utvidelse av Iglemyr, men mener det forutsetter at det bygnings- og arealmessig kan fremvises tilfredsstillende løsninger. Dette gjelder særlig: - størrelse på skolegården - arbeidsplasser til ansatte - SFO-lokaler - Mediatek og rom for å kunne samle alle elevene SU ved Aspervika mener at en utbygging av Iglemyr skole framfor ny skole i Skaarlia vil få betydning for skolegrensene i østre bydel og dermed indirekte for Aspervika skole. SU ved Aspervika ønsker at Skaarlia skole blir bygget og mener at kommunens skolestruktur bør reflektere bosettingsmønsteret. Skolen er en viktig og nødvendig institusjon i lokalmiljøet. Kommunen bør være forutsigbar av hensyn til de som etablerer seg i nye bydeler SU ved Austrått skole går inn for at Skaarlia skole bygges som en skole for 14 klasser. SU ved Høle skole støtter forslaget om ikke å bygge ny skole i Skaarlia Utdanningsforbundet i Sandnes støtter fullt ut en utbygging av Iglemyr framfor en ny skole i Skaarlia. Utdanningsforbundet mener at dette gir en mulighet til å løse elevtallsveksten i området på en bedre økonomisk måte. Dette minsker faren for redusert kvalitet i skolene i Sandnes for øvrig. Utdanningsforbundet mener at det pedagogiske tilbudet Iglemyr skole kan gi, vil ære minst like godt som det en egen skole på Skaarlia vil kunne gi. Fagforbundet i Sandnes ser at en utbygging av Iglemyr kan være en løsning. Geografisk er det ikke urimelig stor avstand for elevene fra Skaarlia til å gå til Iglemyr. Skaarliatoppen Velforening har levert en omfattende uttalelse. Velforeningen går mot planene om utvidelse av Iglemyr og krever at Skaarlia skole blir en realitet. Velforeningen har forståelse for den økonomiske situasjonen i kommunen, men mener at å la det gå ut over den oppvoksende generasjon, ikke er vegen å gå. Eventuelle innsparinger må ikke tas fra skolesektoren. Dersom det ikke er mulig å følge vedtatt tidsplan, bør det, etter velforeningen syn, tas sikte på ferdigstillelse av Skaarlia skole til skoleåret Velforeningen påpeker at Skaarlia er et naturlig sentrum for en fremtidig ny bydel rundt Vedafjell. Denne bydelen må ha en skole og den bør ligge i Skaarlia. Side 10 av 22

11 Velforeningen peker i sitt brev på at planene om å bygge en nærskole i Skaarlia av utbyggerne (Kruse Bolig) har blitt brukt i markedsføringen for å få flere til å flytte hit. Kruse Bolig har fulgt en utbyggingsavtale som politikerne har godkjent. Mange har flyttet hit delvis fordi det er forespeilet at det skal komme en skole her. Dersom Skaarlia skole ikke blir en realitet, er dette et løftebrudd. Det bryter mot allment aksepterte moralske prinsipper. Velforeningen peker videre på at med den utbyggingen som nå foregår i området, vil det være et solid fremtidig elevgrunnlag til å fylle opp en skole i Skaarlia. Velforeningen skriver at skoler skal ligge i lokalområdene der barna bor. Det er trygt og positivt å ha en skole i nærområdet. Mindre nærskoler skaper kvalitetsmessige fordeler ved at elevene blir sett faglig og sosialt. Velforeningen skriver at en skole i Skaarlia vil bli et samlingspunkt, og skape en tilhørighet og lokal identitet til området for både barn og voksne. En skole kan videre føre med seg forsamlingshus, tilhørende gymsal og tiltrengte arealer for idrettslag, foreninger, speidergrupper, ungdomsklubber m.v. Velforeningen skriver innbyggerne i Skaarlia bidrar med store skatteinntekter til kommunen. Men kommunen har enda ikke gjort noe for dem som bor der. Velforeningen skriver at en utbygging av Iglemyr skole sannsynligvis ikke vil dekke behovet for skoleplasser på sikt. Utbygging av Iglemyr vil føre til en lokal underkapasitet av elevplasser om noen år. Velforeningen er ikke sikre på at en eventuell utbygging av Iglemyr skole vil være en garanti for at alle barna fra Skaarlia får plass der. Usikkerheten kan komme til å skape et ustabilt bomiljø. Skaarlia blir et lite attraktivt boligområde dersom man mangler alle institusjoner og servicefunksjoner i nærområdet. Sandnes tomteselskap skriver at det er store konsekvenser å utsette byggingen av Skaarlia skole. En utsettelse av skolen vil begrense utbyggingen i Kleivane og redusere tilgangen på tomter i et marked som allerede har for lav utbygging i forhold til etterspørselen. Kruse Smith skriver at hvis det ikke kommer skole i Skaarlia i nær fremtid vil dette få store konsekvenser for boligbyggingen i området. Iglemyr kan ikke ta det økende elevtallet fra Skaarlia og Kleivane. Sandnes kommune er den kommunen på Nord Jæren som er utpekt til å ta hovedtyngden av befolkningsveksten i regionen. En er da avhengig av tilstrekkelig skolekapasitet. Avvikling av Hommersåk skole og Vatne skole SU ved Riskafjorden skoler går mot nedleggelse av Hommersåk skole. Samarbeidsutvalget begrunner dette med - skoleveien for de yngste elevene vil bli for lang - små elever må gå forbi vann og elev - fører til mye kjøring med kaotiske trafikkforhold ved Maudland skole - de små elevene vil møte større barn på sykkel - midlertidig stenging av skolen vil føre til mye unødig usikkerhet i hele skolemiljøet Side 11 av 22

12 SU ved Kyrkjevollen skole går imot forslaget om å avvikle driften ved Hommersåk skole. SU mener at dett vil skape et stort press på Kyrkjevollen skole og skolens SFO. De fleste elevene på Hommersåk skole vil få Kyrkjevollen skole som sin nærmeste barneskole. Det betyr at elevtallet pr. trinn med stor sannsynlighet vil vokse opp mot elever, opp mot skolens totale kapasitet, 392 elever. Kyrkjevollen skole er ikke bygd og innredet for en så stor elevflokk. Klasserommene er ca m2, og bygget totalt er ikke i tråd med 2010-standard for eksempel er det begrensa med IKT-muligheter, få grupperom og møterom, Det er en disharmoni mellom størrelsen på arbeidsrom/ kontor for lærere og andre og tallet på antall tilsatte. Uteområdet ble ferdigstilt i 1987, planlagt til 250 elever. Området er i liten grad oppjustert SU skriver at utbygging i Riskaområdet er i ferd med å ta seg opp igjen. Dette kombinert med at eldre selger boliger til yngre, kan føre til at to skoler ikke klarer å takle ev. økt elevtall i bydelen. SU Hana og Vatne skoler går mot forslaget om å avvikle Vatne skole. SU fremmer følgende argumenter for å beholde Vatne skole: de to skolene Hana og Vatne er godt tilpasset til å ta hensyn til tidlig innsats. Begge skolene har fordel av å starte med små grupper. De minste elvene har kort vei til skolen. kan bli for svakere læringsresultater ved en sammenslåing en overflytting av elevene fra Vatne til Hana vil skape plassproblemer i klasserom. flere klasser vil få over 30 elever. Hana skole driver i dag stasjonsundervisning. Dette krever mer plass enn det er til rådighet. Det blir trange garderober. SFO lokalene blir for små til å ta i mot opptil 150 barn Det vil bli dårligere med arbeidsplasser for ansatte. Assistenter, miljøarbeidere og lærere i deltidsstillinger vil ikke lenger får egne kontorarbeidsplasser. Vatne skole er det eneste samlingspunktet for voksne og barn i Vatneområdet. Er kritisk til at nærskoleprinsippet fravikes. Området rundt Hana skole er et ubyggingsområde og det vil bli behov for Vatne skole i framtiden Personalet ved Vatne skole går mot avvikling av Vatne skole. Argumenterer med følgende Flyting til Hana skole vil føre til store omstillinger for elevene Elevene opplever i dag trygghet ved å gå på en liten skole i nærmiljøet de 4 første årene. Det er et godt samarbeid mellom Vatne skole og Hana skole. At det er 2 skoler gjør det lettere med tidlig pedagogisk innsats. Sammenslåing vil gi større grupper. Hana skole vil få plassproblemer til både elever og lærere Det blir økte kostnader til skyss for elevene på 1. trinn Det er stor trafikk på gang og sykkelstien og mange foreldre vil velge å kjøre barna til skolen noe som kan føre til trafikkaos ved Hana skole Vatne skole er fellesbygget på Vatne Vatnekrossen er et framtidig utbyggingsområde Personalet Hana skole skriver Side 12 av 22

13 Hana skole har ikke nok kontorareal for de ansatte hvis personalet fra Vatne skole skal inn på Hana. Hana skole er bygget for 56 elever på hvert trinn. Med sammenslåing vil det bli 59 elever på 2. trinn, og 58 elever på 4. trinn til neste år. alle rom på skolen er i bruk allerede det finnes ingen avlastningsrom for undervisning på bibliotek eller mediatek pga. åpne løsninger Utdanningsforbundet i Sandnes ønsker å prioritere det kvalitative opplæringstilbudet som kan gis til alle elevene i Sandnesskolen. Dette sikres best gjennom god ledelse og ikke minst en god og forsvarlig pedagogtetthet ute i skolene. Gode og mange nok lærere er den største garantien for en god skole. Utdanningsforbundet skriver at det er synd at så gode og viktige institusjoner som Hommersåk og Vatne skole må vurderes nedlagt. Ved å legge ned skoledriften ved Vatne og Hommersåk skole kan vi opprettholde 8 9 stillinger mer enn om driften der skal opprettholdes. Utdanningsforbundet vil primært kjempe for at elevressursen opprettholdes mest mulig mot dagens nivå. Utdanningsforbundet skriver at ved en eventuell nedleggelse er det svært viktig at prosessen rundt flytting av elevene og personalet går ryddig og fint for seg. Vi forventer og forutsetter at det er lagt til rette for nye elever og ansatte på mottaksskolene i henhold til ulike arbeidsmiljøfaktorer Delta Sandnes beklager at den økonomiske situasjonen i Sandnes kommune får konsekvenser for mange folk. Delta påpeker at forslag om å legge ned småskoler og flytte elevene må medføre reelle langsiktige besparelser. Delta skriver videre at forslaget om avvikling av Hommersåk og Vatne skole innebærer utgifter til vedlikehold av skolene og skyss for elever. Fagforbundet i Sandnes tar ikke direkte stilling til evt. nedleggelser av skoler eller utsettelse av bygging av nye, men ser at det ikke vil bli urimelig geografisk avstand for elevene som evt. skal flyttes på. Skolelederforbundet har ingen kommentar til avvikling av Vatne og Hommersåk skoler. 4. RÅDMANNENS VURDERING OG KONKLUSJON Skolestørrelse og kvalitet Innledningsvis vil rådmannen utdype forholdet mellom skolestørrelse og kvalitet. Da høringsutkastet Skolebyggplan for ble lagt fram som melding i Utvalg for kultur og oppvekt i møtet (Melding 110/10), ble det uttrykt ønske om en bredere gjennomgang av forholdet mellom skolestørrelse og kvalitet enn det som ligger i høringsutkastet. Spissformulert i vår sammenheng kan vi si: det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at elevene får noe dårligere opplæringstilbud på store skoler framfor det de får på små skoler. Snarere tvert i mot. Det finnes ikke mye norsk forskning på betydningen av skolestørrelse. Utenlandsk forskning er ikke alltid like relevant for norske forhold. I Norge definerer vi store skoler som skoler med over 300 elever. I utenlandske publikasjoner regnes skoler med opptil 300 elever som små Side 13 av 22

14 skoler. Først når en barneskole får over 1000 elever regnes den som stor i utenlandske forskningsrapporter. Det er også viktig å ha blikk for at skolebyggprogrammet er et plandokument og ikke et dokument som vurderer skolenes resultater. Det som i det følgende sies om eventuelle forskjeller mellom små og store skoler kan ikke overføres til våre konkrete skoler. Funnene gjelder generelt og skal brukes som grunnlag for planlegging. Tone H. Sollien i Asplan Viak har skrevet en artikkel om hva forskning sier om sammenhengen skolestørrelse og kvalitet. Sollien tar utgangspunkt i at vi i den norske skolen opererer med et vidt kvalitetsbegrep. Kvalitet i den norske skolen kan beskrives som elevenes faglige utbytte elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) elevenes motivasjon for læring elevmedvirkning tilpasset opplæring og like muligheter samarbeid med hjemmene samarbeid med lokalsamfunnet På bakgrunn av norske og internasjonale forskningsrapporter konkluderer Sollien på følgende måte: Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen Tilpasset opplæring og like muligheter Internasjonal forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler (skoler opptil 300 elever defineres som små) Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn. Den norske forskningen på dette området har imidlertid omhandlet skoler under 50 elever Ut fra dette konkluderer Sollien med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Sollien peker på at elevenes hjemmebakgrunn i stor grad er med på å avgjøre kvaliteten i skolen i form av læringsresultater og sosial atferd. Karakterstatistikken viser for eksempel at elever Side 14 av 22

15 med høyt utdannede foreldre har gjennomsnittlig bedre karakterer enn elever med foreldre med et lavere utdanningsnivå. Selv om elevenes hjemmebakgrunn har stor effekt på læringsresultater og læringsmiljø på skolen, viser Sollien til forskning som sier at skolene kan gjøre mye for å bidra til god faglig og sosial læring hos elevene uavhengig av elevenes bakgrunn. De viktigste faktorene ved skoler som lykkes med å løfte elevene er: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er velstrukturerte og planlagt Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, De faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. Dette er uavhengig av skolestørrelse. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Hans Bonesrønning og Jon Marius Vaag Iversen fra Senter for økonomisk forskning i Trondheim analysert resultatene fra de nasjonale prøvene i 2008 med tanke på å finne fram til hva som kjennetegner de skolene og de kommunene som har de beste resultatene. Forskerne har blant annet undersøkt om skolestørrelse har noen betydning.. I analysen undersøker Bonesrønning og Vaag Iversen forskjellen mellom små og store skoler. De finner at store skoler isolert sett får bedre resultater på nasjonale prøver enn små skoler. Denne forskjellen kan derimot ikke direkte tilbakeføres til skolestørrelsen, men er et resultat av at store skoler rekrutterer elever med høyere utdanningsnivå blant foreldrene. Dette igjen reflekterer at de store skolene ofte ligger i urbane områder med stort innslag av høyt utdannede foreldre. På samme måte som Sollien finner Bonesrønning og Vaag Iversen at det er kvaliteten på opplæringstilbudet i bred forstand som i første rekke skiller skoler og kommuner med gode resultater på nasjonale prøver fra skoler og kommuner med svakere resultater. Når kvaliteten på opplæringstilbudet i første rekke er knyttet til kvaliteten på arbeidet til de ansatte i skolen, vil det etter rådmannens vurdering være lettere å sikre kvalitet på en stor skole. På skoler med flere ansatte vil det lettere kunne utvikles et miljø for faglig utvikling blant personalet. Opplæringslovens 1-3 pålegger skolene å tilpasse opplæringen til evnene og forutsetningene til den enkelte elevene. Dette prinsippet om tilpasset opplæring har vært en bærebjelke i den norske skolen de siste 40 årene. I Storingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen, skriver departementet Side 15 av 22

16 Departementet legger til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Den variasjon som departementet her beskriver, vil også etter rådmannens vurdering være lettere å imøtekomme på en skole med større bredde i personalgruppen. I det følgende vil rådmannen gå gjennom de høringssvar som er kommet inn og vurdere om argumentene fører til at forslag i Skolebyggprogram bør endres. Vurdering av høringssvarene a. Avvikling av Hommersåk skole Samarbeidsutvalget ved Riskafjorden skoler går mot nedleggelse av Hommersåk skole. Argumentene til samarbeidsutvalget er i første rekke knyttet til skoleveien. Samarbeidsutvalget mener at veien blir for lang for de minste elevene i tillegg vil skoleveien være trafikkmessig utrygg fordi ungdomsskoleelever på sykkel bruker den samme veien. Skoleveien vil også gå forbi en elv og et vann. Dette vil føre til at mange foreldre vil kjøre elevene til skolen med bil. Det vil oppstå trafikkaos ved Maudland skole. Opplæringsloven har bestemmelser knyttet til skolevei. Elever på første trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 2 km. Elever fra 2 10 trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 4 km. I tillegg har elever med farlig skolevei rett til skyss til skolen uavhengig av lengden på skoleveien. Etter rådmannens vurdering vil opplæringslovens bestemmelser om rett til skoleskyss sikre at ingen elever får en skolevei som er urimelig. I høringsutkastet har rådmannen påpekt at elever på 1.trinn vil kunne få rett til skoleskyss fordi avstanden til Maudland skole blir mer enn 2 km. Spørsmålet om farlig skolevei vil måtte avgjøres i hvert enkelt tilfelle. På mer generelt grunnlag mener rådmannen at det ikke er forhold ved skoleveien fra Hommersåk sentrum til Maudland skole skulle gi rett til skoleskyss etter bestemmelsene om farlig skolevei. Selv om skoleveien går forbi en elev og et vann. Dersom det skulle oppstå trafikkfarlige situasjoner knyttet til kjøring til skolen, må dette løses gjennom trafikkmessig reguleringer. Samarbeidsutvalget på Kyrkjevollen går mot avviklingen av Hommersåk skole. Samarbeidsutvalget argumenterer med at en avvikling av Hommersåk skole vil føre til økt press på Kyrkjevollen skole. Kyrkjevollen skole vil etter samarbeidsutvalgets mening ikke kunne ta i mot opp mot 392 elever fordi klasserommene er for små og utearealet for lite. Kyrkjevollen skole er en barneskole som skal kunne ta 2 klasser på hvert trinn. I høringsutkastet er det sagt at skolen skal kunne ta inntil 392 elever. Dersom vi legger den veiledende normen på 2m2 per elev til grunn viser en konkret gjennomgang av bygget at 5 av klasserommene kan ta 28 elever, 7 av rommene 27 elever og 2 av rommene 26 elever. Totalt skulle dette gi 381 elever. I høringsutkastet har rådmannen tatt utgangspunkt i at Kyrkjevollen skole skal kunne ta 378 elever. De arealnormer Kyrkjevollen skole er bygget etter, er ikke romslige. Rådmannen kan derimot ikke se at det vil være uforsvarlig i forhold til opplæringslovens bestemmelser med et elevtall på Kyrkjevollen skole opp mot 380 elever. Side 16 av 22

17 Samarbeidsutvalget peker på at Kyrkjevollen skole ikke holder en 2010-standard. Det er riktig. Kyrkjevollen skole er bygd etter andre kommunale normer enn de normene som nå ligger i Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Kyrkjevollen skole vil inntil det blir midler til en modernisering av bygget ha en kvalitet som er lavere enn det som er normen i 2010, men det vil ikke være en kvalitet som er uforsvarlig. Samarbeidsutvalget peker på at boligbyggingen er i ferd med å ta seg opp i Riska bydel. Dette kombinert med at eldre selger boliger til yngre, kan etter samarbeidsutvalgets mening føre til at de to barneskolene i bydelen ikke klarer å takle elevtallet. Riskafjorden skoler (Hommersåk og Maudland) og Kyrkjevollen skole har i dag en samlet kapasitet på 955 elevplasser. Pr er det bosatt 764 barn i alderen 6-12 år i Riska bydel. Prognose for befolkningsutviklingen mot år 2020 viser at antallet barn i denne aldersgruppen utgjør gjennomsnittlig 767 barn. Det er da lagt til grunn at ubebygde områder avsatt til boligformål, med vel 270 boliger blir bygd ut i perioden. For skoleåret 2010/2011 er det registrert 692 elever ved de tre skolene. Det vil si en utnyttelsesgrad på 72,4 % av barneskolekapasiteten. En årsak til at den lave utnyttelsesgraden er omfanget av elever som velger annen grunnskole enn den offentlige grunnskolen. Ved en avvikling av skoledrift i Hommersåk skole får Riska bydel en kapasitet på minimum 780 elevplasser på barnetrinnet. Med dagens elevtall i den kommunale grunnskolen gir dette en utnyttelsesgrad på 85 %. Vedvarer andelen elever som velger annet grunnskoletilbud også utover i perioden, vil utnyttelsesgraden på barneskolene holde seg på om lag 85 %. Dersom alle elever bosatt i bydelen går til den offentlige grunnskolen, vil utnytelsesgraden ligge på i underkant av 98 % i perioden fram mot år I arbeidet med revisjon av kommune planen utredes muligheter for å avsette noen nye fremtidige utbyggingsområder i Riska. Disse er i hovedsak relatert til en utvikling i retningen østover fra Hesthammaren. Utviklingen av nye områder i denne retningen på lang sikt vil kreve at skolestrukturen utredes i løpet av kommuneplanperioden mot Beliggenheten til Maudland skole vil ikke være forenlig med en slik utviklingsretning. Hommersåk skole har ingen muligheter for utvidelser til å håndtere kapasitet ved en slik fremtidig utvikling. På ungdomstrinnet er det ved skolestart august 2010 registrert 287 elever i forhold til kapasiteten utgjør dette 68,3 %. Det er 25 elever fra ungdomstrinnet bosatt i bydelen som går i annet skoletilbud. Dersom alle elevene på ungdomstrinnet som er bosatt i bydelen, velger å gå på Riska ungdomsskole, vil vi få et gjennomsnitt på 338 elever. Dette er en utnyttelsesgrad på 80 %. Fortsetter samme antall elever som i dag å velge annet ungdomsskoletilbud blir utnyttelsesgraden på om lag 75%. b. Avvikling av Vatne skole Samarbeidsutvalget ved Hana og Vatne skoler, personalet ved Vatne skole og personalet ved Hana skole går mot forslaget om avvikling av Vatne skole. Rådmannen finner at argumentene som brukes stort sett er de samme og velger derfor å gå gjennom argumentasjonen samlet. Side 17 av 22

18 Samarbeidsutvalget ved Hana og Vatne skoler og personalet ved de 2 argumenterer med at Hana skole ikke har god nok plass for å ta i mot alle elevene og personalet fra Vatne skole. Det pekes på at enkelte trinn vil få flere elever enn 56. Hana skole er bygd for 392 elever. Arealmessig har skolen løsninger med utgangspunkt i kommunens arealnormer fram til 2009 og skolen vil kunne ta i mot 392 elever og de ansatte som 392 elever er tenkt å skulle ha. Det er riktig at noen trinn i vil få flere enn 56 elever. 2.trinn vil ha 59 elever og 4.trinn vil ha 58 elever. Totalt vil skolen ha i underkant av 370 elever ved skolestart Det er i dag 70 barn på 5 år i som skal fordeles mellom skolene i Hana bydel ved skolestart høsten trinn på Hana skole vil derfor høyst sannsynlig ikke ha mer enn 45 elever ved skolestart i Det går i dag 53 elever på 7. trinn. Hana skole er bygd med baseenheter for hvert trinn. Skolen har åpne løsninger. Hver baseenhet er på 127 m2. Det betyr at hver baseenhet rent arealmessig vil kunne gi plass til 61 elever og 2 lærere med et utgangspunkt på 2m2 per person. Ingen av trinnene vil ha over 61 elever. Skolens ventilasjonssystem er dimensjonert for et høyere antall personer enn det skolen vil ha neste år. Dagens 3 trinn med 58 elever vil bli 5 trinn på Hana i 2012 uansett avvikling av Vatne eller ikke. Etter rådmannens vurdering vil Hana skole ha plass til elevene fra Vatne skole. Elevtallet vil ligge godt under det elevtallet skolen er dimensjonert for. At 2 trinn vil få henholdsvis 59 og 58 elever er etter rådmannens vurdering innenfor det elevtallet Hana skole må kunne takle på enkeltstående trinn. I forhold til areal vil elevtallet ikke bryte med den veiledende normen på 2m2 per elev. Det vil bli trangt på Hana skole. Atskillig trangere enn det er i dag. Det vil derimot ikke bi uforsvarlig trangt ved en overføring av elevene fra Vatne skole til Hana skole. Samarbeidsutvalget og personalet argumenterer med at de små gruppene på trinn er et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring og tidlig innsats. Rådmannen har over redegjort for forskning knyttet til forholdet mellom skolestørrelse og kvalitet. Skolestørrelse i seg selv er ikke avgjørende for gode læringsbetingelser for elevene. Det er kvaliteten på skolens ansatte som er avgjørende. Rådmannen vil peke på at opplæringsloven fra har med bestemmelser om at skolene skal sikre større lærertetthet på trinn. Tankegangen bak denne lovbestemmelsen er nettopp å sikre tidlig innsats. Den økte lærertettheten skal brukes for å følge opp elever i norsk og matematikk. Dette er en bestemmelse som selvsagt også vil gjelde for Hana skole om det blir 58 elever på 2.trinn og 59 elever på 4.trinn. Samarbeidsutvalget og personalet ved Hana og Vatne skoler frykter at læringsresultatene kan bli lavere ved en sammenslåing. Rådmannen viser til det som er sagt over om læringsresultater og skolestørrelse. Det er i første rekke lærernes kvalitet som er avgjørende for skolens bidrag til elevenes læringsresultater. Personalet ved Vatne skole mener at skoleveien ikke vil være trygg nok og at mange foreldre derfor vil velg å kjøre barna til skolen. Det er mellom 1,5 og 2,5 km fra bebyggelsen på Vatne til Hana skole. Opplæringsloven har bestemmelser knyttet til skolevei. Elever på første trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 2 km. Elever fra 2 10 trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 4 km. I tillegg har elever med farlig skolevei rett til skyss til skolen uavhengig av lengden på skoleveien. Dersom det skulle oppstå trafikkfarlige situasjoner knyttet til kjøring til skolen, må dette løses gjennom trafikkmessig reguleringer. Side 18 av 22

19 Samarbeidsutvalget ved Hana og Vatne skoler og personalet ved Vatne skole argumenterer mot nedleggelse av Vatne skole ved å peke på at skolen er felleshuset på Vatne. Rådmannen har forståelse for at en skole kan fungere som felleshus i et boligområde. Ønsket om å opprettholde et felleshus på Vatne kan etter rådmannens vurdering ikke være et argument for å bevare skoledriften. Spørsmålet om felleshus må finne løsninger uavhengig av spørsmålet om skoledrift. Rådmannen vil peke på at det er ca 2 km til Hana skole og Hanahallen. Dette bør være en akseptabel avstand for beboerne på Vatne dersom det ikke lenger skulle være mulig å bruke Vatne skole til samlinger for de som bor på Vatne. Personalet ved Vatne skole skriver at elevene opplever trygghet ved å ha en skole i nærhet til boområdet de 4 første årene. Samarbeidsutvalget argumenterer med at elevene har kort vei til skolene. Rådmannens har forståelse for at kort vei til skolen kan skape trygghet de første årene. Rådmannen vil likevel peke på at en flytting til Hana skole ikke innebærer en flytting over store avstander. Hana skole ligger omtrent 2 km unna. Flere av høringsinstansene påpeker at dette ikke er urimelig langt. c. Oppsummering vedrørende avvikling av skoler Utgangspunktet for forslaget om avvikling av Hommersåk skole og Vatne skole ligger i det store kravet til økonomisk innsparing skolesektoren i Sandnes kommune står overfor. Etter rådmannens oppfatning har Utdanningsforbundet i Sandnes på en god måte fanget opp den utfordringen Sandnes-skolen står overfor. Stilt overfor valget mellom å opprettholde små skoler eller nedbemanne på alle skolene, prioriterer rådmannen å foreslå avvikling av noen små skoler. Rådmannen merker seg at Utdanningsforbundet støtter dette. Rådmannen har forståelse for at dette ikke oppleves positivt av dem det angår, men mener at alternativet er dårligere. Oppsummert kan ikke rådmannen se at høringsinstansene har brakt på bane momenter som ikke var kjent for rådmannen på forhånd. Rådmannen opprettholder derfor forslaget om at en avvikling av Vatne skole og Hommersåk skole fra legges til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplanen for Rådmannen vil understreke at dersom kommunens økonomiske situasjon tilsier det, kan det bli nødvendig å vurdere enda ytterligere tiltak i forhold til skolestrukturen i Sandnes. Rådmannen har blant annet i høringsutkastet pekt på at dersom Soma skole skal avvikles, må elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene på Soma skole til Stangeland og Smeaheia. For andre trinn vil ikke dette la seg gjøre uten å splitte opp trinnet. Rådmannen vil også peke på at Lura skole har ledig kapasitet. Ved framtidig tildeling av skoleplass vil det derfor være mulig å få plass til alle elvene i området Soma, Smeaheia Stangeland ved å ta i bruk Lura skole. Dette var den løsningen man hadde før Smeaheia skole ble utvidet med 196 nye elevplasser og definert som et eget inntaklsområde. d. Utvidelse av Iglemyr eller bygging av ny skole i Skaarlia Både Skaarliatoppen Velforening, Sandnes tomteselskap og Kruse Smith A/S stiller spørsmål ved om utvidelsen av Iglemyr vil være i stand til å dekke behovet for elevplasser som følge av utbyggingen i Skaarlia og Kleivane. Sandnes Tomteselskap og Kruse Smith er redd for de konsekvensene manglende elevplasser får for utbyggingen. En utvidelse av Iglemyr skole er tenkt som en utvidelse med 196 nye elevplasser fordelt på 7 klasser med 28 elever i hver. Dette er det samme antallet elevplasser og klasser som skolen i Side 19 av 22

20 Skaarlia vil gi. Det er ingen grunn til at utvidelsen av Iglemyr skulle endre noe på utbyggingsplaner. Den planlagte utvidelsen av elevkapasiteten i Austrått bydel blir opprettholdt. Skaarliatoppen Velforening og SU på Aspervika argumenterer for at Skaarlia skole bør bygges fordi en skole bør ligge der folk bor. Skolestrukturen i kommunen bør gjenspeile bosettingskulturen. Rådmannen er selvsagt enig i at skolestrukturen og bosettingsmønsteret må passe sammen. Sandnes kommune stiller derfor krav om at boligbygging ikke kan skje uten at det er tilfredsstillende skolekapasitet i et område. Forslaget om utvidelse av Iglemyr skole innebærer heller ikke at det aldri skal bygges skole i Skaarlia, Kleivane eller Vedafjell. Utgangspunktet har vært at å bygge en helt ny skole med 196 elevplasser i den nåværende økonomiske situasjon blir for kostbart. Alternativet med utvidelse av Iglemyr skole, vil ikke være urimelig i forhold til beboerne i Skaarlia. Avstanden til Iglemyr skole vil være mellom 1,5 og 2 km. Rådmannen synes Utdanningsforbundet i Sandnes har levert en balansert høringsuttalelse. Utdanningsforbundet støtter utvidelsen av Iglemyr skole fordi dette gir en mulighet til å løse elevtallsveksten i området på en rimeligere måte. Dette minsker i neste omgang faren for redusert kvalitet i skolene i Sandnes for øvrig. Skolelederforbundet i Sandnes går mot utvidelsen av Iglemyr skole fordi en skole med 21 klasser vil bli for stor i det området. Rådmannen har i høringsutkastet påpekt at en forutsetning for utvidelse av Iglemyr er at det bygnings- og arealmessig kan framvises tilfredsstillende løsninger. Oppsummert kan ikke rådmannen se at høringsinstansene har brakt på bane momenter som ikke var kjent for rådmannen på forhånd. Rådmannen opprettholder derfor forslaget om at en utvidelse av Iglemyr skole med 196 nye elevplasser innarbeides i økonomiplanen for Forutsetningene er at det bygnings- og arealmessig kan framvises tilfredsstillende løsninger. Forskrift om fordeling av elevene Samarbeidsutvalget ved Smeaheia skole har forståelse for at inntaksområdet Smeaheia må oppheves. Samarbeidsutvalget ved Ganddal skole mener det bør opprettholdes. Rådmannen synes SU ved Smeaheia skole har levert en balansert høringsuttalelse på dette punktet. Utvalget peker på at forskriften har skapt ro rundt Smeaheia skole, men utvalget ser samtidig at kravet til likebehandling krever en endring. Rådmannen vil opprettholde forslaget. Andre forslag i høringssvarene Noen høringsinstanser presenterer behov for ulike tiltak på de enkelte skolene. Flere av forslagene innebærer økte investeringskostnader. På generelt grunnlag vil rådmannen nok en gang understreke at Sandnes kommune befinner seg i en økonomisk situasjon med et sterkt behov for reduserte investerings- og driftsutgifter. Det skal derfor mye til for at det kan finnes rom for å innarbeide forslag om nye tiltak i økonomiplanen. Dette gjelder for eksempel forslag fra samarbeidsutvalget ved Soma og Stangeland skoler om nytt datarom og nye garderober samarbeidsutvalget ved Ganddal skole om økt rehabilitering av skolen samarbeidsutvalget ved Austrått skole om bygging Skaarlia for 392 elever Side 20 av 22

Har forståelse for at skolebyggprogram endres når økonomien endres, men etterlyser større forutsigbarhet.

Har forståelse for at skolebyggprogram endres når økonomien endres, men etterlyser større forutsigbarhet. Høringsuttalelser til Forslag til skolebyggprogram for Sandnes kommune 2011-2014 og Kvalitetsplan for skoleanleggene i Sandnes kommune. En skjematisk oversikt med rådmannens kommentarer. Høringsinstans

Detaljer

Sandnes Kommune Skolebehovsplan

Sandnes Kommune Skolebehovsplan Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2016-2019 2015 2 Innhold Skolebehovsplanen - et plandokument i Sandnes kommune s.4 Anbefalinger om tiltak i kommende økonomiplan s.4 Begreper - skoletyper og skolestørrelser

Detaljer

Høringsbrev - Skolebyggprogram 2011-2014 og Kvalitetsplan for skoleanlegg

Høringsbrev - Skolebyggprogram 2011-2014 og Kvalitetsplan for skoleanlegg Ganddal bydelsutvalg 04.10.10 sak 31/10 Samarbeidsutvalg ved skolene, bydelsutvalg og fagforeninger Oppvekst skole Sandnes,31.08.2010 Deres ref: Vår ref: 201005224-1 Saksbehandler ROL Arkiv: E: 614 A20

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret 06.09.2011 88/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret 06.09.2011 88/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103778 : E: 614 A20 &30 : Richard Olsen og Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011

Detaljer

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017

Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 Sandnes Kommune Skolebyggprogram 2014-2017 2013 2 Skolebyggprogram 2014-2017 Skolebyggprogrammet - et plandokument i Sandnes kommune Skolebyggprogrammet er kommunens styringsverktøy for planlegging av

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15 Arkivsak-dok. 15/03920 Arkivkode Saksbehandler Richard Olsen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst 11.05.2015 27/15 2 Bystyret 19.05.2015 42/15 SAKSPROTOKOLL Framleggelse av Skolebehovsplan

Detaljer

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomsskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå - 2015 Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Ganddal bydelsutvalg 27.10.08 sak 25/08

Ganddal bydelsutvalg 27.10.08 sak 25/08 Side 1 av 5 Ganddal bydelsutvalg 27.10.08 sak 25/08 Fra: Spanne, Terje [Terje.Spanne@nov.com] Sendt: 30. september 2008 12:34 Til: Hei, bydelsekr Emne: FW: Ungdomskole - Ganddal Kan du kalle inn den som

Detaljer

Følgeskriv til skolebyggprogram

Følgeskriv til skolebyggprogram Lura bydelsutvalg 06.06.11 sak 14/11 Bydelsutvalgene Samarbeidsutvalgene ved skolene Fagforeningene Følgeskriv til skolebyggprogram 2012-2015 Rådmannen sender med dette skolebyggprogrammet for 2012-2015

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole.

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR HOMMERSÅK SKOLE Saken gjelder: I Bystyrets behandling av økonomiplan 2015-2018,

Detaljer

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER Grunnskoler og barnehager i Alstahaug kommune Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Skolelederforbundet Fagforbundet Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/575-28 B12 KOE/ADM/CPE 21.10.2014

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Saksutskrift Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Arkivsak-dok. 14/02230-68 Saksbehandler Svanhild Bergmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.01.2017 1/17 2 Kommunestyret

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst / SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005710 : E: 614 A1 &47 : Hreinn Sigurdsson og Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for Bakgrunn Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for 2015-2017 Kommunestyret vedtok i budsjettsaka k-sak 119/2014 den 16. desember: «Kommunestyret tar ikke reell

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 03.05.2010 15/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 03.05.2010 15/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200807065 : E: 140 : S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 03.05.2010 15/10 AREALREGNSKAP PR 1. JANUAR 2010

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune

Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune Sak 48/14 - Optimalisering av ungdomsskoledrift Sak 49/14 - Oppheving av kretsgrenseordningen 1.Kommunestyret tar utredning

Detaljer

Skolebehovsplan for Nittedal kommune

Skolebehovsplan for Nittedal kommune Skolebehovsplan for Nittedal kommune Utredning fra Norconsult Aller først. Det som presenteres nå, er en ekstern konsulentrapport, med utredninger og anbefalinger for en skolebehovsplan som kommunestyret

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

AUSTRÅTT BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE TIRSDAG 14. JUNI 2011 KL. 19.00 PÅ IGLEMYR SKOLE

AUSTRÅTT BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE TIRSDAG 14. JUNI 2011 KL. 19.00 PÅ IGLEMYR SKOLE Austrått bydelsutvalg Møte nr. 4/2011 AUSTRÅTT BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE TIRSDAG 14. JUNI 2011 KL. 19.00 PÅ IGLEMYR SKOLE SAKLISTE PROTOKOLL FRA MØTET 14. JUNI 2011 Sak 16/11 MELDING OM NY, BEGRENSET

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.01.2016 N - 401 15/121214 16/10604 Saksbehandler: Atle Thorud Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/110-1 Arkiv: 614 A2 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040

Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040 1 Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040 Innledning...1 Mandat Prosjekt Skolestruktur Sørum 2011...2 Oppsummering av anbefalingene...3 Grunnlag og begrensinger for drøfting av kriteriene....4 Sammenhenger

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD Lørenskog kommune PUBLISERT: LENE KARLSTAD TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING OPPVEKST OG UTDANNING Bakgrunn Utvalg for barnehage- og skoleutbygging,

Detaljer

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 3. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE OG FORSET SKOLE for elever fra Engjom og Fjerdum 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12

Detaljer

Møteinnkalling - tilleggsliste

Møteinnkalling - tilleggsliste Nes Kommune Møteinnkalling - tilleggsliste Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 21.02.2017 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT

Møtedato 31.05.2010 02.06.2010 08.06.2010 22.06.2010 SANDVIKA FELLESANLEGG SVØMMEBASSENG - LØSNING FOR VIDERE DRIFT SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200906723 Arkivkode : E: 243 D11 Saksbeh. : Odd Willy Støve / Richard Olsen/ Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for tekniske

Detaljer

OPPFØLGING AV SKOLEBRUKSPLAN: FORSLAG TIL UTBYGGINGSPLAN - STATUS OG FREMDRIFT

OPPFØLGING AV SKOLEBRUKSPLAN: FORSLAG TIL UTBYGGINGSPLAN - STATUS OG FREMDRIFT OPPFØLGING AV SKOLEBRUKSPLAN: FORSLAG TIL UTBYGGINGSPLAN - STATUS OG FREMDRIFT Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27.08.2014 Utvalg for teknikk og miljø 28.08.2014 Kommunestyret

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

PROTOKOLL Bydelsutvalgenes ledere Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Saksnr.: Bydelsutvalgenes ledere 1/2013 07.01.2013 1/13-4/13 Tilstede: Ellen Karin Moen (Hana bydelsutvalg), Sigve Tengesdal (Høle bydelsutvalg),

Detaljer

Saken ble behandlet i Bystyret i Bergen i bystyremøtet 18.6.2014, sak 162-14:

Saken ble behandlet i Bystyret i Bergen i bystyremøtet 18.6.2014, sak 162-14: SU: Sak 5. 9.4.2015. Klassesammenslåinger, -Skoletilbudet ved Haukedalen skole. Saksutredning: Bakgrunn Haukedalen skole ble tatt i bruk i 1973 og var i noen år en kombinert skole for 1. 9. trinn. I dag

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE

BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE Arkivsak-dok. 48-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 15.04.2015 BYGGEPROGRAM FOR UTBYGGING AV BUGGELAND BARNESKOLE Bakgrunn for saken: I Bystyrets behandling

Detaljer

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson Fra: Gro Boerjesson Sendt: 29. februar 2016 00:06 Til: E-post Postmottak; Gro Boerjesson Emne: "Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027" Vedlegg: Skolebehovsplan 20152027.docx

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 Behandles i: Finanskomitéen HØLEN SKOLE VALG AV LØSNING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I handlingsprogramsaken fattet kommunestyret følgende

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906426 : E: B31 &71 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 12.10.2009 62/09 TILBUD TIL MINORITETSSPRÅKLIGE

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst 10.03.2011 Kommunestyret 17.03.2011

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst 10.03.2011 Kommunestyret 17.03.2011 Saksdokument Saksmappenr: 2011/953 Saksbehandler: Willy Aas Arkivkode: A20 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst 10.03.2011 Kommunestyret 17.03.2011 OPPFØLGING AV VHP 2011-2014

Detaljer

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027. Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNES UTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM ETABLERING AV UNGDOMSSKOLE WANG UNG I ULLENSAKER

ULLENSAKER KOMMUNES UTTALELSE VEDRØRENDE SØKNAD OM ETABLERING AV UNGDOMSSKOLE WANG UNG I ULLENSAKER ULLENSAKER Kommune SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunalt foreldreutvalg 20.03.2017 Hovedutvalg for skole og barnehage 22.03.2017 Formannskapet 28.03.2017 Kommunestyret 04.04.2017 ULLENSAKER

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/2203-4 Dato: * BARNEHAGE- OG SKOLEBEHOV - ENKEL RULLERING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL: Rådmannens

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever.

I økonomiplan 2015-2018, ble det avsatt midler til ny skole i Skaarlia. Det skal gi rom for 392 elever. Arkivsak-dok. 21-15 Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 2. mars 2015 BYGGEPROGRAM FOR NY B14 SKOLE I SKAARLIA Bakgrunn for saken: I økonomiplan 2015-2018, ble

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Byrådssak 50/12. Vurdering av behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel SARK-21-200801026-20

Byrådssak 50/12. Vurdering av behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel SARK-21-200801026-20 Byrådssak 50/12 Vurdering av behovet for ny skole på Tunesflaten i Ytrebygda bydel LRS SARK-21-200801026-20 Hva saken gjelder: I B-sak 302/10 «Bærekraftig skolestruktur i Bergen 2011 2024» ble vedtaket

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: 08.02.2017 KRETSGRENSENE TILKNYTTET HAMMARTUN SKOLE Vedlegg: Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av kommunestyresak 16/100,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO Dato: 10.11.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/00367-227 Miriam Abildsnes Opprettelse av inntaksområde

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Fra: foreldregruppe hagenskole Sendt: 24. februar 2016 08:36 Til: E-post Postmottak Kopi: Hilde Nysten Thorkildsen; Inge Solli; redaksjonen@varingen.no; erikberit@hotmail.com;

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel

Detaljer

: 200802183 : E: 145 C20 : Ingjerd Bratterud ÅRSPROGRAM 2009 FOR PARK OG IDRETT - FORSLAG TIL PRIORITERING AV INVESTERINGSMIDLER

: 200802183 : E: 145 C20 : Ingjerd Bratterud ÅRSPROGRAM 2009 FOR PARK OG IDRETT - FORSLAG TIL PRIORITERING AV INVESTERINGSMIDLER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802183 : E: 145 C20 : Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 11/09 ÅRSPROGRAM 2009

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

2.4 Budsjettskjema 2B, investeringsprosjekter

2.4 Budsjettskjema 2B, investeringsprosjekter 2.4 Budsjettskjema 2B, investeringsprosjekter BSAK 210/11 INVESTERINGSTILTAK 2012-2015 SKOLER TUSEN KRONER 1 4231299 Ganddal skole, nye plasser og rehabilitering. 90 000 28 000 43 000 19 000 2 4231499

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG

SAKSFREMLEGG NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG Saksbehandler: Sverre Korslund Arkiv: 14/A20/ Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Kommunestyret NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER Dokumenter Dato Trykt

Detaljer

Se også rådmannens presentasjon: http://www.levanger.kommune.no/utvalg/saker/for/0_for_03_07/070620/070620_okon omiplan_2008_2011_ost.

Se også rådmannens presentasjon: http://www.levanger.kommune.no/utvalg/saker/for/0_for_03_07/070620/070620_okon omiplan_2008_2011_ost. Til: enhetene/fagforeninger/eldres råd/kommunalt råd for funksjonshemmede I formannskapets møte den 20. juni 2007 ble heftet "Økonomiplan 2008-2011, Rådmannens forslag, datert 20.06.07" utdelt. Heftet

Detaljer

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Innledning 1 Anbefalinger 2 Alternative løsninger som er vurdert knyttet til ulike politiske vedtak

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2011/1012-12 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelser - Hegra ungdomsskole/hegra

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Hei. Jeg stoler på at kommunen vil ta til fornuft i denne saken! Mvh Therese Engen

Hei. Jeg stoler på at kommunen vil ta til fornuft i denne saken! Mvh Therese Engen Fra: Therese Engen Sendt: 29. februar 2016 21:33 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsenskolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015.docx Hei.

Detaljer

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Ås kommune Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skole 2014-2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 04.06.2014

Detaljer

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020.

Bystyret har bestemt at det skal bygges en ny barneskole i området sør for E6 på Ranheim med antatt ferdigstillelse 2020. Rådmannen i Trondheim - Høringsdokument FORSLAG TIL OPPRETTELSE AV OPPTAKSOMRÅDE FOR NYTT SKOLEANLEGG PÅ OVERVIKSOMRÅDET, ENDRING AV OPPTAKSOMRÅDE MELLOM RANHEIM OG CHARLOTTENLUND SKOLE, SAMT FORSLAG TIL

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 21.03.2013 004/13 HENO Kommunestyret 18.04.2013 033/13 HENO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K2-B12 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/ Dato: NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 031 A20 16/7603-2 Dato:03.11.2016 NY SKOLE I NORDRE ÅL - SAMMENSLÅING AV EKROM OG KRINGSJÅ SKOLER... &&& Sett inn saksutredningen under &&& Vedlegg:

Detaljer

Skolebehovsplan trondheimsskolen

Skolebehovsplan trondheimsskolen Skolebehovsplan trondheimsskolen 2020-2035 Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 24-25. oktober 2017 Jan A. Hårvik, rådgiver i rådmannens fagstab Skolebehovsplan 2020-2035

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7. 2. Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7. 2. Det innføres alternative skolegrenser for å utnytte skolekapasiteten på Kroer og Brønnerud skole Ås kommune Skolekapasitet fram mot 2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-7 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 16.09.2014 Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2243-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/748-1 Arkiv: B06 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: 16.05.2014 Drøftingssak: Fleksibel skoleferie Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/14 Komité for barnehage, skole

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA. Kjell Arne Håland. Kyrkjevollen skole i Skoleporten

Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA. Kjell Arne Håland. Kyrkjevollen skole i Skoleporten Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA Gateadresse, postnr og sted. Rektor: Klassetrinn: Skolens hjemmeside Kyrkjevollen skole i Skoleporten Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk Kjell Arne Håland

Detaljer

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes Informasjonsmøte Modellutredning FASE 1 21. Oktober 2015 Skarnes 1 Mandat / Oppgave Fase 1: Utredning av strukturmodell Sør-Odal kommune ønsker å utrede tre alternative modeller som skoleløsning for en

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2007/3813-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand Singsås skole. Rehabilitering/nybygg. Igangsetting

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

H ø r i n g s n o t a t E n d r i n g i s k o l e n e s o p p t a k s o m r å d e r Ranheim og Vikåsen skoler Utarbeidet januar- februar 2013

H ø r i n g s n o t a t E n d r i n g i s k o l e n e s o p p t a k s o m r å d e r Ranheim og Vikåsen skoler Utarbeidet januar- februar 2013 H ø r i n g s n o t a t E n d r i n g i s k o l e n e s o p p t a k s o m r å d e r Ranheim og Vikåsen skoler Utarbeidet januar- februar 2013 Høringsperiode: Mars og april 2013 0 Innhold INNLEDNING...

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 24.03.2010 19/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 24.03.2010 19/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802183 : E: 145 C20 : Ingjerd Bratterud Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 24.03.2010 19/10 ÅRSPROGRAM 2010

Detaljer

Byrådssak 1/12. Dato: 2. januar Byrådet. Bygging av ny skole på Landås SARK

Byrådssak 1/12. Dato: 2. januar Byrådet. Bygging av ny skole på Landås SARK Dato: 2. januar 2012 Byrådssak 1/12 Byrådet Bygging av ny skole på Landås CHRL SARK-21-200801032-27 Hva saken gjelder: Landås skole er bygningsmessig i svært dårlig stand og den skal derfor ikke nyttes

Detaljer