MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg C. Ro- og padleanlegg, Nordåsvatnet Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø-

Transkript

1

2 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Lokalitetsbeskrivelse Planlagt gjennomføring av utfyllingen Miljømål Utførte undersøkelse Resultater Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Kjemiske analyser Beskrivelse av forurensningstilstanden Vurdering av forurensningssituasjonen Risikovurdering og vurdering av behov for tiltak Kontroll og overvåking Konklusjon Tegninger G1a Prøvetakingsplan miljøgeologi Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Beskrivelse av sedimentprøvene Fotobilag Analyseresultater fra Eurofins /annks 9. januar 2013 Side 2 av 10

3 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT 1. Innledning I forslag til planprogram for Reguleringsplan for Langeholmen ro- og padleanlegg foreslås det utfyllinger i sjø på strekningen fra Fjøsangerbukta til Langestranden. Dersom bunnsedimentene i området er forurenset, kan de planlagte arbeidene føre til oppvirvling av finstoff og spredning av forurensede partikler. Hvis bunnsedimentene er forurenset vil utfyllingen kreve tillatelse fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland. Resultater av geotekniske undersøkelser er presentert i Multiconsult-rapport nr RIG- RAP-001. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av de utførte miljøgeologiske undersøkelsene, resultatene av de kjemiske analysene og en vurdering av forurensningssituasjonen langs den aktuelle strekningen. Den reviderte versjonen av rapporten inneholder en risiko- og tiltaksvurdering for den foreslåtte utfyllingen i Nordåsvatnet. 2. Lokalitetsbeskrivelse Det undersøkte området ligger innerst i Nordåsvatnet sør i Bergen kommune, se figur 2.1. Utfyllingsområdet strekker seg fra Fjøsangerbukta i nord til Langestranden i sør, og grenser til Straumeveien i vest. I den sørlige enden av det aktuelle området er det et belte med vegetasjon mellom veien og sjøen. Ca. midt på den aktuelle strekningen ligger Langeholmen som er forbundet med fastlandet via en tidligere utfylling. Ytterst på Langeholmen har Fana Roklubb sine klubblokaler. Tvers over bukten ligger Gamlehaugen som har vært nasjonaleiendom med offentlig park, museum og kongebolig for Vestlandet siden Michelsens død i Det er en mye brukt badeplass på eiendommen. Nordåsvatnet er i vannkategori «kystvann», og har vanntype «oksygenfattig fjord» ( Den økologiske tilstanden er antatt dårlig. Det er en risiko for at miljømålet om god økologisk status innen 2021 ikke blir nådd. Når det gjelder forurensning fra punktkilder er det middels grad av påvirkning, mens når det gjelder forurensning fra diffuse kilder er det stor grad av påvirkning. Området vest for Fjøsangerbukta er fredet, delvis som landskapsvernområde og delvis som naturminne ( Området er beskrevet som et særpreget kulturlandskap som sammen med bygningene på Fjøsanger hovedgård og kvartærgeologiske forekomster utgjør en verneverdig helhet. Verneverdien er satt som høy (figur 2.2). Den skogkledde fjellskråningen vest for Straumeveien og opp mot Gullsteinen er registret som en viktig naturtype. På en holme sør for Gamlehaugen er det registrert yngleområde for gråhegre, mens det er registrert trekkvei for hjort i den skogkledde skråningen nedenfor Gullsteinen. Turveien Løvstien i området ved Fjøsanger hovedgård er registrert som et statlig sikret friluftsområde (figur 2.2). De rødlistede artene strandsnipe (NT- nær truet) og lomvi (CR kritisk truet) er registrert i/ved Nordåsvatnet ( Av fremmede arter er det observert kanadagås i Fjøsangerbukta (SE svært høy risiko). I henhold til Kystverkets sine nettsider ( er det ikke registrerte fiskeplasser eller gyteområder i Nordåsvatnet. I følge en artikkel i Bergens Tidende ble imidlertid Hordalands største gytefelt for kysttorsk registrert i det midtre området av Nordåsvatnet av forskere fra Havforskningsinstituttet i Det er ingen registreringer i Klifs database for lokaliteter med grunnforurensning i nærområdet /annks 9. januar 2013 Side 3 av 10

4 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT N Fjøsanger hovedgård Bekken fra Kristianborgvatnet Fjøsanger Fjøsangerbukta Straumeveien Langeholmen Gamlehaugen Fana Roklubb Nordåsvatnet Fritz C. Riebers vei (Sjølinjen) Langestranden badeplass Figur 2.1: Oversiktskart som viser undersøkelsesområdet, markert med rød, heltrukken linje (kartkilde: /annks 9. januar 2013 Side 4 av 10

5 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT Viktig naturtype Turvei Fredet område Trekkrute for hjort Yngleområde for gråhegre Figur 2.2: Oversiktskart som viser fredede områder, naturtyper samt artsdata i nærområdet til det aktuelle utfyllingsområdet (kartkilde: 3. Planlagt gjennomføring av utfyllingen Sør for Fana Roklubb vil planlagt utfylt område bli brukt til servicefunksjoner i forbindelse med nytt idrettsanlegg. Videre sørover til Langestranden badeplass foreslås det en parkmessig utfylling for å binde sammen Fjøsangerbukta og Langestranden med en turvei. Nord for Langeholmen vil det på planlagt utfylt areal legges til rette for promenade med offentlige utsettingsplasser for kajakk og kano samt et mindre antall offentlige parkeringsplasser. Med planlagt utfylling vil det innvinnes et areal på ca m 2 (forutsatt at bredden på utfyllingen sør og nord for Fana Roklubb blir på 30 m). Bunnsedimentene i et noe større området vil bli berørt. Ca. avgrensning av fyllingsfronten i sjø er vist på tegning G1a /annks 9. januar 2013 Side 5 av 10

6 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT 4. Miljømål Miljømål for prosjektet er at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning som kan være skadelig for miljøet i Nordåsvatnet. 5. Utførte undersøkelse Undersøkelsesprogrammet med prøvetaking og kjemiske analyser er satt opp med utgangspunkt i Klifs veileder TA-2960/2012 Håndtering av sedimenter. Feltarbeid med prøvetaking av sedimenter ble utført 9. november 2012 under ledelse av miljøgeolog Anne Kristine Søvik fra Multiconsult. Prøvene ble tatt med van Veen grabb fra fartøyet M/B Frøy. Det ble samlet inn prøver fra totalt fem prøvestasjoner (PR1 PR5), se prøvetakingsplanen på tegning nr. G1a. Fra hver stasjon ble det tatt fire parallelle sedimentprøver fra overflatelaget (0-0,1 m) som ble blandet til én blandprøve. Prøvene ble pakket i diffusjonstette poser, merket og frosset ned før oversendelse til laboratoriet. Hver prøvetakingsstasjon ble innmålt med GPS. Vanndybden på hver prøvetakingsstasjon ble målt ved lodding, og dybdene ble justert etter innmålt vannstandsmerke. Ved en forglemmelse ble ikke dybden ved prøvestasjon PR2 loddet. Denne stasjonen ligger imidlertid nær det dypeste punktet i den innerste delen av Nordåsvatnet, som i følge bunnkotekart over Nordåsvatnet ligger på ca. 44 m dyp. Dybde ved PR2 er dermed anslått til å være ca. 40 m. Prøvene er blitt analysert for innhold av polyaromatiske hydrokarboner (PAH 16 EPA ), polyklorerte bifenyler (PCB 7 ), tributyltinn (TBT) og de uorganiske parametrene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Samtidig ble tørrstoffinnholdet, innhold av totalt organisk karbon (TOC) samt finstoffandel mindre enn 63 µm og 2 µm bestemt. De kjemiske analysene er utført av laboratoriet Eurofins som har akkreditering for å utføre aktuelle analyser. 6. Resultater Plassering av prøvetakingsstasjonene er vist på tegning nr. G1a. 6.1 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold Der Straumeveien følger strandlinjen antas sjøbunnen nær land å bestå av steinfyllinger. For øvrig antas sjøbunnen nær land å bestå av svaberg. I den sørlige delen av utfyllingsområdet skrår sjøbunnen fra land og utover med helning på ca. 1:2,5. Ca. 45 m fra land, i området der PR1 er tatt, flater bunnen noe ut med en helning på ca. 1:5. Det er tilsvarende helning på sjøbunnen inne i bukten ved Roklubben der PR3 er tatt. I den nordlige delen av utfyllingsområdet er helningen til sjøbunnen noe slakere, 1:6,7 ved PR4 og 1:10 ved PR5. I de undersøkte punktene er bunnen registrert på vanndyp fra 9,4 til ca. 40 m (tabell 6.1). Generelt bestod sedimentene i de fem prøvestasjonene av svart gytje (mudder). I PR5, lengst i nord, inneholdt sedimentene delvis nedbrutte planterester. I PR1, PR3 og PR4 inneholdt sedimentet enkelte svarte, trådlignende vekster. Sedimentene luktet av H 2 S. Tørrstoffinnholdet i prøvene var lavt og varierte fra 16 % i PR1 i sør til 34 % i PR4 nord for Langeholmen. Innholdet av organisk karbon var mellom 1,1 og 9,4 % TS. Innholdet av organisk karbon var høyest i prøvene lengst inne i Fjøsangerbukta, noe som kan skyldes tilførsel av organisk materiale med bekken fra Kristianborgvatnet. Det var generelt høyt innhold av finstoff (< 63 µm) i prøvene, lavest i PR2 med 28,3 % og høyest i PR3 med 52,3 % /annks 9. januar 2013 Side 6 av 10

7 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT Utfyllende visuelle beskrivelser av sedimentprøvene fra hver enkelt prøvestasjon er gitt i vedlegg A. Bilder av sedimentene er vist i vedlegg B. 6.2 Kjemiske analyser Klif har etablert et system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Klifs veileder TA-2229/2007 Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Systemet vurderer sedimentene i forhold til fem tilstandsklasser, gradert fra bakgrunn til svært dårlig med hensyn på forurensning. Resultatene av den utførte undersøkelsen er vurdert i henhold til denne veiledningen (tabell 6.1). Fullstendig rapport fra laboratoriet med beskrivelser av metoder og deteksjonsgrenser er gitt i vedlegg C. Tabell 6.1: Resultater kjemiske analyser. Prøvestasjon PR1 0-0,1 m PR2 0-0,1 m PR3 0-0,1 m PR4 0-0,1 m PR5 0-0,1 m Kote -30 Ca ,5-9,4 Tørrstoff % <63 µm 51,1 28,3 52,3 43,6 41,8 <2 µm 18,2 15,4 30,6 11,8 8,5 TOC g/100g 1,1 1,1 6,2 9,3 9,4 As ,8 5,0 Pb Cd 1,4 2,6 1,2 0,31 0,60 mg/kg Cr TS Cu Hg 1,78 2,07 1,66 1,59 2,15 Ni Zn TBT PAH 16 µg/kg B(a)P TS PCB Forvaltningsmessige verdier Klassifisert etter Klifs veileder TA-2229/2007. Klifs tilstandsklasser: I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig 6.3 Beskrivelse av forurensningstilstanden Av de uorganiske miljøgiftene er det påvist bly i tilstandsklasse IV (dårlig) i 3 av 5 prøver, kadmium og sink i tilstandsklasse III (moderat) i én av 5 prøver, kobber i tilstandsklasse III-IV i 4 av 5 prøver, samt kvikksølv i tilstandsklasse IV-V (dårlig til svært dårlig) i alle 5 prøvene /annks 9. januar 2013 Side 7 av 10

8 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT Generelt er det påvist høyest forurensningsgrad i de tre sørligste prøvene, som også er de dypeste prøvene, men for kvikksølv er det også påvist høy konsentrasjon i PR5 lengst i nord. Det er påvist forurensing av alle de analyserte organiske miljøgiftene i alle prøvene. TBT er påvist i tilstandsklasse IV-V (dårlig svært dårlig). Her skiller prøven fra PR2 seg klart ut med den høyeste konsentrasjonen. Denne prøven er lokalisert i det dypeste området i den indre delen av Nordåsvatnet. Benzo(a)pyren og PAH er påvist i tilstandsklasse III-IV, mens PCB er påvist i tilstandsklasse III. Som for metallene synes også forurensningsgraden av PAH og benso(a)pyren å være høyest i de tre sørligste prøvene. For PCB vises ikke samme mønster i prøvene. 6.4 Vurdering av forurensningssituasjonen Utførte undersøkelser viser at sedimentene er forurenset av enkelte uorganiske miljøgifter (bly, kadmium, kobber, kvikksølv og sink). I tillegg er sedimentene forurenset av de organiske miljøgiftene TBT, PAH og PCB. Den påviste forurensningen tilsvarer tilstandsklasse III-V (moderat til svært dårlig). Kvikksølv og TBT ble påvist tilsvarende tilstandsklasse V i hhv. fire og én prøve. Undersøkelsen er basert på stikkprøver. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med lokalt høyere konsentrasjoner enn det som er påvist i denne undersøkelsen. Avrenning fra nærliggende vei samt vedfyring anses som de mest sannsynlige kildene til den påviste forurensningen av PAH. Dekkslitasje med avrenning fra vei kan også være kilde til noen av de uorganiske stoffene, samt tidligere utslipp av kloakk. Kobber og PCB har vært brukt i bunnstoff på båter, mens både bly, kobber, kvikksølv, sink og PCB også kan relateres til hus- og båtmaling. Båttrafikken på Nordåsvatnet er dermed en av kildene til de uorganiske stoffene, samt til PCB. PCB og de uorganiske stoffene kan også tilføres via overvannet fra omkringliggende områder som fører med seg malingsrester og avskallet maling fra eldre hus. Båttrafikken er den mest sannsynlige kilden til den påviste TBT-forurensningen. 7. Risikovurdering og vurdering av behov for tiltak De utførte undersøkelsene har vist at bunnsedimentene i hele det planlagte utfyllingsområdet i Nordåsvatnet er forurenset i varierende grad. Høyest grad av forurensning er påvist i den sørlige delen av utfyllingsområdet (sør for Langholmen), i området ved PR1 PR3, men også i PR 5 lengst i nord er det påvist høy konsentrasjon av kvikksølv. PR2 ligger utenfor antatt fyllingsfot og viser at sjøbunnen er forurenset også utenfor selve utfyllingsområdet. Bunnsedimentene i hele det undersøkte området består av løst lagrede sedimenter som inneholder mye finstoff (28-53 % < 63 µm) og relativt mye organisk materiale (TOC = 1,1-9,4 %). Dette er sedimenter som under utfylling av sprengstein vil kunne medføre oppvirvling av forurenset finstoff og organisk materiale, og forurensede partikler vil dermed kunne spres utover i Nordåsvatnet. I tillegg vil vannet i utfyllingsområdet bli tilslemmet mens utfyllingen med sprengstein pågår på grunn av steinstøv i utfyllingsmassene. Slikt steinstøv i høye konsentrasjoner kan være skadelig for fisk, særlig dersom fisken ikke har mulighet for å rømme unna til områder der vannkvaliteten er bedre. Som nevnt i kap. 2 er det i det midtre området av Nordåsvatnet registrert gyteområder for torsk. Den nøyaktige plasseringen av dette gyteområdet er ikke kjent, men avstanden fra utfyllingsområdet til midten av Nordåsvatnet er ca. 2 km. Under utfyllingen vil det dermed være viktig å skjerme dette gyteområdet. Andre områder som en bør være spesielt oppmerksom på under utfyllingen er badestranden nedenfor Gamlehaugen, som ligger tvers ovenfor Roklubben. For å unngå forurensningsspredning samt tilslemming av vannmassene i de indre deler av Nordåsvatnet må det settes i verk tiltak. Aktuelle tiltak kan være bruk av siltgardin for å /annks 9. januar 2013 Side 8 av 10

9 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT avskjerme utfyllingsområdet og/eller dekke til sedimentene med sand-/grusmasser før utfylling av sprengstein. Fra Fjøsangerbukten i nord til Langestranden i sør er tiltaksområdet nesten en kilometer langt. Å avskjerme hele dette området med én langsgående siltgardin anses som et lite praktisk og trolig ikke gjennomførbart tiltak. I stedet anbefales det å eventuelt gjøre utfyllingen etappevis, og flytte siltgardinen etter hvert som utfyllingen utføres. I utfyllingsområdet nord for Langeholmen antas fyllingsfoten å bli liggende på vanndybder inntil 9 m. Det er da ikke noe problem med å la siltgardinen dekke hele vannsøylen, fra overflate til bunn. I utfyllingsområdet sør for Roklubben er det dypere, og her ventes fyllingsfoten å bli liggende på over 20 m dyp. Dersom siltgardinen skal dekke hele vannsøylen vil dette medføre store arealer som vil bli kraftig påkjent av krefter fra strøm og vind, og det er svært usikkert om det vil være mulig å holde en slik siltgardin på plass. Nær bunnen antas strømforholdene å være roligere slik at risikoen for spredningen av oppvirvlede partikler vil være mindre. For å være sikker på at det vil være mulig å holde siltgardinen på plass, og samtidig klare å avgrense det meste av spredningen, anbefales det derfor at en siltgardin i dette området ikke rekker helt ned til bunns, men anslagsvis m under overflaten. Oppvirvlede partikler og finstoff i utfyllingsmassene innenfor siltgardinen vil da bli tvunget ned på dypere vann hvor det trolig er mindre strøm enn i de øvre vannmassene, og på denne måten vil de suspenderte partiklene likevel sedimentere relativt nær utfyllingsområdet. Som tidligere nevnt viser resultatene fra PR2 at sjøbunnen utenfor utfyllingsområdet også er forurenset, slik at en begrenset spredning i området utenfor utfyllingsområdet ikke vil forverre miljøtilstanden i den indre delen av Nordåsvatnet. Etter ferdig utfylling må siltgardinene leveres til godkjent mottak. I tillegg til bruk av siltgardin anbefales det at utfyllingsområdet dekkes til med et lag av sand/grus (for eksempel 0-32 mm knuste masser) før utfylling med sprengstein. Dette er for å hindre oppvirvling under utfylling med sprengstein. Et tildekkingslag vil også hindre fremtidig utlekking av forurensning fra sedimentene. Dette er særlig viktig med tanke på de høye kvikksølvkonsentrasjonene som er påvist i sedimentene. Et tildekkingslag av sand/grus med mektighet på minimum 0,3 m vil virke som en støtpute mellom utfyllingsmasser og nåværende sjøbunn, og hindre oppvirvling av finkornige partikler i sedimentene mens utfyllingen foregår. Tildekkingslaget bør legges minimum 3 m utenfor planlagt fyllingsfot. For å unngå oppvirvling og tilslemming av vannmassene bør tildekkingslaget legges ut innenfor en siltgardin. Dersom det er en forutsetning for den endelige kvaliteten av steinfyllingen at de bløte bunnsedimentene under fyllingen må fortrenges, så bør det gjøres en nærmere vurdering av utfyllingsmetode og tiltaket med tildekking av sand/grus. Erfaring har vist at slik tildekking ofte medfører at bløte bunnsedimenter i liten grad fortrenges. En alternativ løsning kan kanskje være å dekke området med en fiberduk samtidig som det så fylles fra land og utover. Duken vil da kunne hindre oppvirvling av bunnsedimenter, samtidig som bunnsedimentene vil kunne bli fortrengt utover under duken. Endelig prosjektering av utfylling med miljøtiltak må gjøres i samråd med geotekniker. Miljøsituasjonen i utfyllingsområdet vil bli bedre etter utfylling fordi de forurensede bunnsedimentene vil være overfylt med sprengstein, noe som vil hindre biotilgjengelighet og begrense utlekking av miljøgifter fra de forurensede sedimentene. 8. Kontroll og overvåking Miljømål for prosjektet er at utfyllingen i Nordåsvatnet ikke skal føre til spredning av forurensning som kan være skadelig for miljøet eller for brukerne av området /annks 9. januar 2013 Side 9 av 10

10 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø- MULTICONSULT Hvis det blir besluttet å bruke siltgardin under utfyllingen, vil aktuell overvåking være en daglig kontroll av siltgardinene for å sikre at de er på plass og fungerer som forutsatt. Som dokumentasjon bør det jevnlig tas bilder som viser forskjellen i partikkelinnhold i vannmassene på innsida og på utsida av siltgardinene. I tillegg vil det være aktuelt å ca. én gang per uke utføre turbiditets- eller siktedypsmålinger så lenge utfyllingen pågår. Dette også for å dokumentere at siltgardinene virker som forutsatt. Slike målinger bør utføres rett utenfor siltgardinene og i referansestasjoner utenfor områdene som blir påvirket av utfyllingene. Hvis det skulle bli aktuelt å legge ut et tildekkingslag av sand/grus før utfylling med sprengstein, er det viktig at tildekkingsmassene blir lagt ut systematisk og kontrollert for å sikre full dekning og tilstrekkelig tykkelse på tildekkingslaget. Eventuell tildekking skal kontrolleres av dykker før selve utfyllingen med sprengstein tar til. 9. Konklusjon Da det er påvist forurensede sedimenter i utfyllingsområdet må det søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til planlagt utfylling i sjø /annks 9. januar 2013 Side 10 av 10

11

12 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø V E D L E G G A til RIGm-RAP-001 Vedlegg A Beskrivelse av sedimentprøvene (2 sider)

13 Prøvetaking av sedimenter med grabb VEDLEGG A Prøvetakingssted: Dato: Nordåsvatnet, Bergen Ansvarlig for prøvetaking: Prøvetakingsutstyr: Høyde vannstandsmerke: Anne Kristine Søvik Grabb fra M/B Frøy Vannstandsmerket i sør er på kote 0,91, mens vannstandsmerket i nord er på kote 0,98 Vannstand: 0,55 m under vannstandsmerke kl.: 09:00 Vind og regn, ca. 6 o C 0,6 m under vannstandsmerke kl.: 12:30 Prøve nr.: Grabbkast nr.: Klokke slett Dybde 1) [kote] Beskrivelse av prøve Merknad PR1 1A 09:30 30 Svart gytje med svak lukt av H 2 S. Sedimentene inneholdt noen lange, svarte trådlignende vekster. 1B Fulle grabber for de to første grabbkastene. Det ble gjort forsøk på et tredje grabbkast, men det var problemer med at grabben ikke lukket seg. PR2 2A 09:00 44 Svart gytje som luktet av H 2 S. 2B Fulle grabber 2C 2D /annks 17. desember 2012 Side 1 av 2 9&viewtype=1

14 Prøvetaking av sedimenter med grabb VEDLEGG A Prøve nr.: Sylinder nr.: Klokke slett Dybde 1) [kote] Beskrivelse av prøve Merknad PR3 3A 3B 11:00 13 Svart gytje med svak lukt av H 2 S. Sedimentene inneholdt noen lange, svarte trådlignende vekster. 3C Fulle grabber 3D PR4 4A 4B 12:00 9,5 Svart gytje med svak lukt av H 2 S. Sedimentene inneholdt noen lange, svarte trådlignende vekster. Fulle grabber 4C 4D PR5 5A 5B 12:30 9,4 Svart gytje som luktet av H 2 S. Sedimentene inneholdt planterester. Fulle grabber 5C 5D 1) Dybdene er korrigert for vannstand /annks 17. desember 2012 Side 2 av 2 9&viewtype=1

15 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø VEDLEGG B til RIGm-RAP-001 Vedlegg B Fotobilag (2 sider)

16 Prøvetaking av sedimenter med grabb VEDLEGG B Figur B.1: Full grabb med mudder fra PR1A. Figur B.2: Full grabb med mudder fra PR2A. Figur B.3: Full grabb med mudder fra PR3A. Figur B.4: Full grabb med mudder fra PR4A /annks 9. november 2012 Side 1 av 2 MULTICONSULT AS