NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Ro- og padleanlegg, Nordåsvatnet DOKUMENTKODE RIG-NOT-003_Rev01 EMNE Forprosjektnotat geoteknikk og miljøgeologi TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak AS OPPDRAGSLEDER Svein Arne Haugen KONTAKTPERSON Anna Wathne SAKSBEHANDLER S. A. Haugen/R. Tyssebotn KOPI ANSVARLIG ENHET 2212 Bergen Geoteknikk SAMMENDRAG 1 Foreliggende notat vurderer resultatene fra oppdatert beregning av fyllingsvolum. Notatet er nå revidert med blant annet stabilitetsberegning. Fyllingen er planlagt med grunnlag i planforslag fra Asplan Viak AS og med skråningshelninger på 1:1,5 både på land og i sjø. Det er forutsatt at gytje blir fortrengt. Stabiliteten er kontrollert til å være tilfredsstillende med nevnte forutsetninger. Anbefalt område for regulering for å ivareta stabilitet av fyllingen er vist i notatet. Under utfylling vil det skje brudd i fronten av fyllingen, og dette krever utfylling fra for eksempel lekter eller fjernstyrt bulldoser for å ivareta sikkerheten til personell under utfylling. Fyllingen skal erosjonssikres, og dette kan på enkleste måte gjøres ved at det legges et lag av grov, utsortert stein i sonen mellom kote minus 1,5 og kote 1,5. Bunnsedimentene er forurenset, og for å forebygge spredning av forurensning skal bunnen dekkes med en fiberduk før utfylling i tillegg til at det skal brukes siltgardin utenfor utfyllingsområdet. Det må påregnes betydelige setninger i fyllingen, men setningsforholdene kan bedres ved tiltak som dynamisk dypkomprimering eller forbelastning av fyllingen. Under forutsetning av at fyllingen blir godt komprimert kan bygg og tribuner fundamenteres direkte i fyllingen. Alternativt er det sannsynlig at bygg må fundamenteres på peler. Øvrige anlegg antas å være lite setningsømfintlige. I sør er det planlagt badestrand. For å få sanden til å ligge anbefales at steinfyllingen legges med en undervannssjeté som skal redusere tap av sand fra stranden. Totale fyllingsmengder er beregnet til ca am 3, og av dette utgjør ca am 3 til området for idrettsanlegget og resten området til parkanlegg. I beregningene for mengder til idrettsanlegg er det forutsatt at fyllingen for dette legges ut uten at det legges ut fylling for parkanlegget. Dermed er også fyllingsutslag regnet sør- og sørvestover fra fyllingen til idrettsanlegg. Samlet for utlegging av fylling til idretts- og parkanlegget er laveste og høyeste kostnadsestimat på henholdsvis ca. kr 35,5 mill. og ca. kr 53 mill. Laveste estimat er fordelt med ca. kr 22 mill. på idrettsanlegget og ca. kr 13,5 mill. på parkanlegget, mens høyeste estimat er tilsvarende fordelt med ca. kr 33 mill. og ca. 20 mill., alt ekskl. mva. 1 Innledning Bergen kommune planlegger etablering av et ro- og padleanlegg i Nordåsvatnet som omfatter garderober, måltårn, tribuner, slipper, gangveier og øvrige uteareal. Multiconsult er engasjert via Asplan Viak AS som rådgiver innen miljøgeologi og geoteknikk. Foreliggende notat er et geoteknisk og miljøgeologisk forprosjektnotat som inneholder en vurdering av stabilitet, aktuelle utfyllingsmetoder og mengder i forhold til ønsket areal på land. Dessuten vurderes setningsforhold for fyllingen og fundamentering av bygg og anlegg på den planlagte fyllingen. I tillegg inneholder notatet et kostnadsestimat for fyllingsarbeidene Kostnader Runar Tyssebotn Svein Arne Haugen Svein Arne Haugen Klar for utsendelse Runar Tyssebotn Svein Arne Haugen Svein Arne Haugen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 2 Grunnforhold Multiconsult har utført miljøgeologiske og geotekniske undersøkelser av sjøbunnen i det aktuelle området. Resultatene fra geotekniske grunnundersøkelser er presentert i rapport nr RIG-RAP-001 av 6. desember 2012, mens miljøgeologiske grunnundersøkelser er presentert i rapport nr RIGm-RAP-001 revidert 9. januar Ved de geotekniske grunnundersøkelsene viste sonderingspunktene nærmest land i sør at dybden til antatt berg var mindre enn 1,7 m. Ellers består løsmassene av et løst lagret topplag av antatt gytje med sand/silt ned til en dybde på opptil 7 m. Videre nedover er det faste masser av antatt sand, grus, stein/ morene ned til antatt berg. Utførte miljøundersøkelser viser at sedimentene er forurenset av enkelte uorganiske miljøgifter (bly, kobber og sink). I tillegg er sedimentene forurenset av de organiske miljøgiftene TBT, PAH og PCB. Den påviste forurensningen tilsvarer tilstandsklasse III-IV (moderat til dårlig). I én prøve ble det påvist TBT tilsvarende tilstandsklasse V (svært dårlig). 3 Stabilitet Ved stabilitetsberegningene har vi tatt utgangspunkt i Asplan Viaks plantegning, og fyllingens skråningshelning, både på land og i sjøen er satt til 1:1,5. Stabiliteten er vurdert for fylling i profil L-L fra vår rapport RIG-RAP-001. I beregningen er det antatt at løsmasser av gytje blir fortrengt. Resterende løsmasser i området er konservativt antatt å bestå av sand. Beregningen er utført i dataprogrammet GeoSuite Stability version: Det er brukt kalkulasjonsmetode Beast2003 med sirkulære skjærflater med sentrum i et kvadratisk søkeområde for å finne kritisk skjærflate. Siden fyllingen kommer utenfor deler av området som er kartlagt ved bunnkartlegging og geotekniske grunnundersøkelser, er bunn og grunnforholdene i de aktuelle delene antatt ved beregningene. Stabiliteten kan derfor være dårligere enn beregnet i disse områdene. For å fjerne denne usikkerheten anbefales supplerende grunnundersøkelser for å kontrollere grunnforholdene og stabiliteten i disse områdene før utfylling starter. Det er brukt følgende styrkeparametere for løsmassene: Tabell 1: Styrkeparametere for løsmasser Friksjonsvinkel, tan φ [-] Attraksjon, a [kn/m 2 ] Fylling 0,90 0 Sand 0,78 0 Beregningene viser at stabiliteten av den planlagte fyllingen er tilfredsstillende med en materialkoeffisient γ m = 1,49. Fyllingsutslag i profilene fra terrengnivå på kote 2,0 er vist på vedlagte tegning nr. G500, vist i utsnittet av samme tegning, se figur RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 2 av 12

3 Figur 1: Utsnitt av tegning G500 med antatt fyllingsutslag 4 Aktuelle utfyllingsmetoder Det er ønske om å ta imot m 3 i løpet av ett år, og med 225 arbeidsdager medfører dette 1778 m 3 i løpet av 10 timers dager, dvs. 178 m 3 /time. Dette vil kreve et effektivt mottak for å ha tilfredsstillende kapasitet. På store deler av området skal gytjemasser fortrenges, noe som medfører en labil fyllingsfront og fare for utglidning. Bortsett fra lengst inne mot land i deler av området, hvor massene kan legges ut med gravemaskin fra endetipp, medfører dette at massene anbefales lagt ut fra lekter eller ubemannet doser for å ivareta sikkerheten med tanke på liv og helse RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 3 av 12

4 4.1 Utlegging med gravemaskin I områder lengst inne ved land det grunnforholdene er gode, kan massene legges ut med gravemaskin. For å ivareta sikkerheten anbefales massene tippet fra lastebil minst 10 m bak fyllingskant for deretter å bli lagt ut med stor gravemaskin med lang arm. Hvis det videre skal fylles fra splittlekter må det fylles fra land inntil vanndybden er stor nok til å få full åpning på lekteren, normalt i størrelsesorden 4,0 m vanndybde. Kapasiteten ved utlegging med gravemaskin kan reguleres ved valg av størrelse på maskin og antall maskiner. 4.2 Utlegging fra lekter Det er begrenset hvor stor en lekter som skal operere i Nordåsvatnet kan være fordi innløpet har begrensninger. Lektere med lastekapasitet på i størrelsesorden 50 m 3 er sannsynligvis velegnet. Bruk av lekter krever provisorisk kai på fyllingen, og denne må flyttes ved behov under vegs pga. av driftsmessige forhold under utfyllingsarbeidene. En aktuell og enkel kaitype er ei kai bygd opp av betongblokker. For å oppnå massefortrengning må det fylles i retning fra land og utover mot de dypere områdene. Fyllingen under ca. kote minus 4,0 vil få en nokså jevn fyllingsfront selv om det er en del bukter i fyllingen. Fyllingen over dette nivået kan legges ut fra endetipp på land og formes etter planlagt strandlinje. I følge opplysninger fra representanter fra entreprenørbransjen vil en splittlekter med lastekapasitet 50 m 3 ha tilfredsstillende kapasitet til å gjøre den aktuelle fyllingsjobben på sjø. 4.3 Utlegging med fjernstyrt bulldoser Ved bruk av fjernstyrt bulldoser vil ytre del av fyllingen vil være labil, med fare for at det kan gå brudd under utfylling. En risikerer at doseren går tapt under utfylling, men ikke tap av menneskeliv om maskinen skulle følge med under en utglidning av ytre del av fyllingen. Risikoen for tap av maskin kan reduseres ved stabilisering av fyllingsfronten ved hjelp av fortløpende sprengning, en metode som er nokså vanlig, men ikke uproblematisk med tanke på lokal støy og sjokkbølger i vannet som kan være uheldig for levende organismer, spesielt fisk. Metoden medfører at fyllingstoppen foreløpig må føres langt ut for å oppnå stabil fylling for den endelige fyllingsgeometrien. Etter utfylling kan ytre del av fyllingen graves ut ned til f.eks. kote minus 2,0 for å forme den strandlinjen som er ønskelig. Under utlegging av fyllingen anbefales massene tippet fra lastebil minst 15 m fra fyllingsfront før de doses videre utenfor fyllingsfronten. Én bulldoser kan ha stor nok kapasitet til å dose ut de aktuelle massene, men størrelsen av denne må vurderes. Sannsynligvis vil en maskin med størrelse ca. 25 tonn være tilfredsstillende. Hvis det skal sprenges i fronten av fyllingen vil det sannsynligvis være mulig å jobbe ved flere fyllingsfronter, slik at det er mulig å fylle på en front mens det sprenges på en annen. Dermed forsinkes ikke kapasiteten nevneverdig. 4.4 Erosjonssikring I den sonen av fyllingen som blir påkjent av bølger må det sikres at fyllingsmaterialet ikke eroderes vekk. Dette gjeldet i høydeintervallet mellom kote minus 1,5 og kote +1,5. Erosjonssikringen kan utføres enten ved å plastre fyllingen eller ved å legge en hud av stor stein i det aktuelle området. Kostnaden avhenger mye av metode og foreliggende notat vil bare behandle erosjonssikring ved bruk av stor stein som legges ut som en hud. Dette handler om å legge ut et steinlag som på forhånd er sortert. I og med at dimensjonerende bølgehøyde i Nordåsvatnet er begrenset, vil det RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 4 av 12

5 ikke bli behov for veldig stor stein i erosjonssikringen og stein som sorteres ut fra tunnelstein antas å være egnet. Nødvendig steinstørrelse er ikke dimensjonert i foreliggende notat. 5 Øvrige geotekniske problemstillinger Under er setningsforhold i fyllingen og fundamentering av anleggets elementer vurdert. 5.1 Setninger i fyllingen Setningene vil avhenge av utfyllingsmetode, hvor godt en greier å fortrenge gytje under fyllingen og fyllingshøyde. Ytterst mot fyllingsskråningen er fyllingstykkelsen på opp til ca. 25 m. Det antas at setningene generelt vil øke med økende avstand fra dagens strandlinje fordi både fyllingstykkelsen og mengden av gytje som skal fortrenges øker fra land og utover. Det antas at setningene vil bli små inne ved dagens strandlinje, men at de vil bli betydelige i ytre del. En god del av setningene i fyllingen vil bli unnagjort under utfyllingsarbeidene, men særlig i ytre del vil en god del gjenstå etter at fyllingsarbeidene er avsluttet. Setningshastigheten avtar med tiden, og ved å la fyllingen ligge vil det sannsynligvis ikke bli behov for vesentlige tiltak med tanke på setninger på de delene av fyllingen som ikke planlegges med setningsømfintlige konstruksjoner. Normalt komprimeres fyllingen ved lagvis utlegging og bruk av vibrovalse over vann, men komprimering er en mer omfattende jobb for den delen av fyllingen som ligger under vann. Mulige metoder for å komprimere den delen av fyllingen som ligger under vann er å dypkomprimere ved bruk av fall-lodd eller å forbelaste fyllingen. Ved dypkomprimering vil det alt vesentlige av setningene være unnagjort etter at komprimeringen er utført og det er først og fremst kostnadene på i størrelsesorden 250 kr 350 per m 2 som er en ulempe (prisen forutsetter at en vesentlig del av fyllingen dypkomprimeres i og med at mobiliseringskostnaden er høy og i størrelsesorden kr ,-). Ved forbelastning av fyllingen må det legges ut en vesentlig fylling (antatt 2-4 m høyde over planlagt terrengnivå). Forbelastningen kan med fordel legges i full høyde til planlagt konstruksjons utbredelse pluss halve fyllingstykkelsen under. Liten høyde og liten utbredelse av forbelastningen vil bety at forbelastningen må ligge lenger enn ved stor høyde og utbredelse. For å bestemme hvor lenge fyllingen skal ligge kan setninger måles etter at det det på forhånd er utarbeidet kriterier for maks setningshastighet ved fjerning av forbelastningen. Kriteriene vil avhenge av hvor det skal bygges, hva som skal bygges og hvordan konstruksjonen skal fundamenteres. Vi antar det kan være aktuelt å forbelaste fyllingen i områder hvor det er setningsømfintlige konstruksjoner og at forbelastningen bør ligge i størrelsesorden 2-4 måneder. Før det avgjøres om det skal treffes tiltak med tanke på å redusere setningshastigheten, og i så fall hvilke tiltak som skal velges, vil vi anbefale at det settes ut setningsbolter på fyllingsoverflaten som måles over tid. Resultatene fra disse målingene vil vise om det er behov for generelle, setningsreduserende tiltak. 5.2 Fundamentering av bygg Planlagte bygg omfatter et garderobebygg i søndre del og et måltårn i nordre del, begge i området for idrett. Garderobebygget er planlagt med 3 etasjer, og kan ikke påføres vesentlige setninger. Dersom det skal bygges uten spesielle setningsreduserende tiltak i fyllingen vil vi anbefale at det fundamenteres på borede peler. Hvis fyllingen dypkomprimeres eller forbelastes på den aktuelle tomten vil det være en god mulighet for å kunne direktefundamentere bygget i steinfyllingen. Dette krever at setningsforløpet ved forbelastning på tomten dokumenteres RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 5 av 12

6 Uten at vi kjenner konstruksjonen av måltårnet, antas det at dette er en enkel og lett konstruksjon og at denne kan direktefundamenteres. Dette avhenger imidlertid av plassering i fyllingen og krav til setninger. Ved uheldig plassering i fyllingen eller strenge krav til setninger kan det bli behov for pelefundamentering ved bruk av borede peler. 5.3 Fundamentering av tribuner Tribunene er planlagt i nordre del av idrettsanlegget, i skråningen opp mot hovedvegen. Disse anbefales bygd som plass-støpte konstruksjoner på kvalitetsfyllinger, det vil si fyllinger av sprengstein som er bygd opp lagvis og komprimert som «Normal komprimering» i henhold til NS 3458, «Komprimering Krav og utførelse». Før bygging av tribunene må det kontrolleres at setningene som følge av ny fylling er unnagjort. 5.4 Fundamentering av slipp Det er planlagt en slipp like utenfor garderobebygget. Det antas at denne skal bygges som plate på mark og under forutsetning av at det alt vesentlige av setningene som følge av fyllingen er unnagjort ved bygging av slippen kan den bygges som plate på mark. Under konstruksjonen må grunnen rettes av med et filter mot sprengsteinen under. En kan risikere å få noe ujevne setninger av plata og konstruksjonsmessig kan dette ivaretas av fuger i konstruksjonen. Dersom det ikke tolereres ujevne setninger kan en på forhånd måle setninger i de aktuelle områdene og så vente med å bygge til setningene er så godt som unnagjort. Setningsreduserende tiltak kan treffes om en vil forsere setningsutviklingen. 5.5 Fundamentering av øvrige uteanlegg Øvrige tiltak på fyllingen som veier, parkeringsplasser, oppstillingsplasser for båter og parkmessige anlegg kan fundamenteres direkte i steinfyllingen på vanlig måte. Setningene av anlegget vil styres av fyllingen og avhenger av tid etter og eventuelle setningsreduserende tiltak. Det vil være mulig å vente med å ferdigstille anlegget ved f.eks. å gruse veger og plasser inntil setningene er så godt som unnagjort. 5.6 Badestrand I søndre del av parkområdet i sør er det planlagt badestrand. For at sand skal kunne holdes på plass og ikke renne ut på dypet, kan det bygges en undersjøisk sjeté. Sanden i skvalpesonen anbefales lagt med helning 1:8 eller slakere. 6 Fyllingsmengder 6.1 Grunnlag for beregninger av fyllingsvolum I beregningene er det tatt utgangspunkt i utfyllingsareal som vist på tegningsgrunnlag fra Asplan Viak AS mottatt , skråningshelning på 1:1,5 fra kote 2,0 i henhold til opplysninger fra Asplan Viak AS og ned til antatt bunn gytjelag i sjøen. Som grunnlag for dybde- og grunnforhold er det tatt utgangspunkt i vår rapport RIG-RAP- 001 datert 6. desember Ytre del av fyllingen ligger til dels utenfor utførte grunnundersøkelser og i aktuelle områder er grunnforholdene antatt, noe som medfører en usikkerhet i mengdeberegningene. Vi anbefaler at det blir gjort supplerende grunnundersøkelser og dybdemålinger for å kartlegge dette området. Det er antatt at massene som skal fylles ut vil fortrenge gytjelaget RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 6 av 12

7 6.2 Beregningsmodell Tverrsnittarealet av tre profiler nord for bekken, som omfatter det planlagte idrettsanlegget, og fire profiler sør for bekken, som omfatter parkområdet, er beregnet, se plassering av profilene på Figur 2. Deretter er volumet beregnet ved gjennomsnittet av to beregningsmetoder når tverrsnittarealet og avstanden mellom profilene er kjent. I mengdeberegningene har vi tatt hensyn til buktene ved at vi overslagsmessig har beregnet fyllingsvolumet over kote minus 4,0 der det er planlagt viker og trukket dette fra mengder beregnet ut fra profiler. I og med at det er aktuelt å fylle ut til ca. kote minus 4,0 fra sjøsiden og at mesteparten av de resterende massene kan fylles fra endetipp på land, har vi også delt inn beregningene i nivå under og over kote minus 4,0. Siden vi ikke anser kostnadene for erosjonssikringen som skal gjøres som vesentlig, i og med at den begrenser seg til å omfatte et skall av relativt grov stein som sorteres ut fra øvrige fyllmasser, har vi tatt erosjonssikringen med i mengdene for fyllmassene for øvrig. Figur 2: Utsnitt av tegning Skisseutkast Fjøsangerbukta Langestranden fra Asplan Viak AS datert med markering av profilene som er brukt med henvisning til profilnummer i vår rapport RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 7 av 12

8 I mengdeberegningene er det forutsatt at fyllingen for idrettsområdet i nord fylles ut først og i disse mengdene er det tatt med fyllingsutslag sørover mot parkområdet. Årsaken er at det kan bli aktuelt å fylle bare for idrettsanlegget. 6.3 Resultater fra beregning av fyllingsvolum Under forutsetning av at det fylles ut fra lekter under kote minus 4,0 og fra endetipp over kote minus 4,0 viser beregningsoverslagene fyllingsvolum som vist i tabellen under: Tabell 2: Overslag for fyllingsvolum Over kote minus 4,0 [m 3 ] Under kote minus 4,0 [m 3 ] Totalt [m 3 ] Idrettsanlegg (nord for bekk) Parkanlegg (sør for bekk) Totalt Ved utfylling med fjernstyrt bulldoser fra land vil totale mengder øke noe. Spesielt hvilket nivå en ønsker å grave ut til for å forme strandlinjen vil ha betydning. 7 Miljøgeologiske forhold ved utfylling 7.1 Forurensingssituasjon Resultatene fra miljøgeologiske grunnundersøkelser er presentert i Multiconsult rapport nr RIGm-RAP-001, revidert 9. januar Tilstanden til løsmassene i området er oppsummert som følger: "Utførte undersøkelser viser at sedimentene er forurenset av enkelte uorganiske miljøgifter (bly, kobber og sink). I tillegg er sedimentene forurenset av de organiske miljøgiftene TBT, PAH og PCB. Den påviste forurensningen tilsvarer tilstandsklasse III-IV (moderat til dårlig). I én prøve ble det påvist TBT tilsvarende tilstandsklasse V (svært dårlig)." 7.2 Anbefalte tiltak Anbefalte tiltak med siltgardin for å unngå spredning av forurensede partikler er i rapporten beskrevet som følger: "I utfyllingsområdet nord for Langeholmen antas fyllingsfoten å bli liggende på vanndybder inntil 9 m. Det er da ikke noe problem med å la siltgardinen dekke hele vannsøylen, fra overflate til bunn. I utfyllingsområdet sør for Roklubben er det dypere, og her ventes fyllingsfoten å bli liggende på over 20 m dyp. Dersom siltgardinen skal dekke hele vannsøylen vil dette medføre store arealer som vil bli kraftig påkjent av krefter fra strøm og vind, og det er svært usikkert om det vil være mulig å holde en slik siltgardin på plass. Nær bunnen antas strømforholdene å være roligere slik at risikoen for spredningen av oppvirvlede partikler vil være mindre. For å være sikker på at det vil være mulig å holde siltgardinen på plass, og samtidig klare å avgrense det meste av spredningen, anbefales det derfor at en siltgardin i dette området ikke rekker helt ned til bunns, men anslagsvis m under overflaten. Oppvirvlede partikler og finstoff i utfyllingsmassene innenfor siltgardinen vil da bli tvunget ned på dypere vann hvor det trolig er mindre strøm enn i de øvre vannmassene, og på denne måten vil de suspenderte partiklene likevel sedimentere relativt nær utfyllingsområdet. Som tidligere nevnt viser resultatene fra PR2 at sjøbunnen utenfor utfyllingsområdet også er forurenset, RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 8 av 12

9 slik at en begrenset spredning i området utenfor utfyllingsområdet ikke vil forverre miljøtilstanden i den indre delen av Nordåsvatnet. Etter ferdig utfylling må siltgardinene leveres til godkjent mottak. I tillegg til bruk av siltgardin anbefales det at utfyllingsområdet dekkes til med et filter før utfylling med sprengstein. Dette er for å hindre oppvirvling under utfylling med sprengstein. En tildekking vil også bidra til å hindre fremtidig utlekking av forurensning fra sedimentene. Dette er særlig viktig med tanke på de høye kvikksølvkonsentrasjonene som er påvist i sedimentene. Stabiliteten til fyllingen er avhengig av at de løst lagrede massene av gytje blir fortrengt og vi vil derfor anbefale at en bør bruke en løsning med å dekke området med en fiberduk for deretter å fylle fra land og utover. Detaljer for hvordan dette skal utføres må vurderes i detaljprosjekteringen av utfyllingen. 8 Kostnader Kostnadene som er tatt med i foreliggende notat omfatter fyllingsarbeidene og tiltak som kreves for å utføre fyllingsarbeider på en sikker og miljømessig forsvarlig måte. Kostnadsoverslaget forutsetter at fyllmassene er gratis og lagt i deponi i utfyllingsområdet. Utfyllingsområdet har en total utstrekning på nesten 1 km. Det er ikke mulig å ha én siltgardin som kan avgrense hele dette området. I kostnadsoverslagene er det antatt at utfyllingsområdet nord for Langeholmen deles i to, men at samme gardinen benyttes for begge områdene. På samme måte antas det at utfyllingsområdet for idrett sør for Fana Roklubb og utfyllingsområdet for park helt i sør hver deles inn i to områder og at siltgardinen i hvert område flyttes. Ved beregning av tildekkingsareal er det antatt at områder nærmest dagens strandlinje består av steinfyllingsskråninger som ikke trenger tildekking. I en tillatelse fra fylkesmannen må det påregnes krav om at tiltaket skal overvåkes, for eksempel med turbiditetsmålinger. Kostnader til dette vil avhenge av antall målestasjoner og lengde på utfyllingsperioden. I kostnadsoverslagene er det antatt en anleggstid på ca. 1 år for utfyllingen. Det tas forbehold om at fylkesmannen kan komme med andre krav til miljøtiltak enn det som er forutsatt her. 1 I og med at erosjonssikringen kan gjøres ved å legge ut en erosjonshud i ytre del av fyllingen, noe som ikke medfører en vesentlig merkostnad, er den inkludert i øvrig fylling. Vi har svært varierende priser for utfylling fra lekter i sjø, og i estimatet har vi brukt et gjennomsnitt. For øvrig er priser for utfylling med fjernstyrt doser fremkommet etter samtale med entreprenør som har utført arbeider med denne metoden, men som gjorde dette som en alternativ metode uten å synliggjøre reelle priser i anbud. Priser ved bruk av fjernstyrt doser er derfor usikre, men antas å være konservative. Kostnadsestimatene er delt opp i fylling for idrettsanlegg og parkanlegg. 8.1 Idrettsanlegg Under følger kostnadsoverslag for utfylling til idrettsanlegget i tabellform der tabell 3 viser felles poster som er uavhengig av utfyllingsmetode og tabell 4 og 5 viser kostnadsoverslag for henholdsvis fylling fra lekter og fylling ved bruk av fjernstyrt doser RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 9 av 12

10 1 Tabell 3: Kostnadsoverslag idrett, ekskl. mva. for felles poster, uavhengig av fyllingsmetode. Post Enhet Mengde Enh.pris Tildekking av sjøbunn med fiberduk idrett m Siltskjørt for idrett, dybde <10 m stk Siltskjørt for idrett, dybde m stk Flytting av siltskjørt for idrett stk Overvåking av siltgardiner (antatt turbiditetsmålere i 3 stasjoner i 1 år) Supplerende grunnundersøkelser og geoteknisk og miljøgeologisk rådgiving idrett Kostnader idrett, ekskl. utlegging av stein, uansett metode (overføres tabell 4 og 5). Sum RS RS Tabell 4: Kostnadsoverslag utfylling idrett ved bruk av lekter. Post Kostnader idrett, ekskl. utlegging av stein (fra tabell 3) Enhet Mengde Enh.pris Sum Utlegging sprengstein under kote minus 4,0 idrett m Utlegging sprengstein over kote minus 4,0 idrett m Usikkerhet 20 % Totalt ved utlegging fra lekter, ekskl. mva Tabell 5: Kostnadsoverslag utfylling idrett ved bruk av fjernstyrt doser. Post Kostnader idrett, ekskl. utlegging av stein (fra tabell 3) Enhet Mengde Enh.pris Sum Utlegging sprengstein under kote minus 4,0 idrett m Usikkerhet 20 % Totalt for utfylling til idrettsanlegg ved utlegging med fjernstyrt doser, ekskl. mva For idrett er dermed laveste og høyeste kostnadsestimat, ekskl. mva., på henholdsvis ca. kr 22 mill. og kr 33 mill RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 10 av 12

11 1 8.2 Parkanlegg Under følger kostnadsoverslag for utfylling til parkanlegget i tabellform der tabell 6 viser felles poster som er uavhengig av utfyllingsmetode og tabell 7 og 8 viser kostnadsoverslag for henholdsvis fylling fra lekter og fylling ved bruk av fjernstyrt doser. Tabell 6: Kostnadsoverslag park, ekskl. mva. for felles poster, uavhengig av fyllingsmetode. Post Enhet Mengde Enh.pris Sum Tildekking av sjøbunn med fiberduk park m Siltskjørt for park, dybde m stk Flytting av siltskjørt for park stk Overvåking av siltgardiner (antatt turbiditetsmålere i 3 stasjoner i 1 år) Supplerende grunnundersøkelser og geoteknisk og miljøgeologisk rådgiving Kostnader park, ekskl. utlegging av stein, uansett metode (overføres tabell 7 og 8). RS RS Tabell 7: Kostnadsoverslag utfylling park ved bruk av lekter. Post Kostnader park, ekskl. utlegging av stein (fra tabell 6) Enhet Mengde Enh.pris Sum Utlegging sprengstein under kote minus 4,0 park m Utlegging sprengstein over kote minus 4,0 park m Usikkerhet 20 % Totalt ved utlegging fra lekter for park, ekskl. mva Tabell 8: Kostnadsoverslag utfylling park ved bruk av fjernstyrt doser. Post Kostnader park, ekskl. utlegging av stein (fra tabell 6) Enhet Mengde Enh.pris Sum Utlegging sprengstein under kote minus 4,0 park m Usikkerhet 20 % Totalt for utfylling til park ved utlegging med fjernstyrt doser, ekskl. mva Laveste og høyeste kostnadsestimat for parkanlegget, ekskl. mva., er dermed henholdsvis ca. 13,5 mill. og kr 20 mill RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 11 av 12

12 1 Samlet for idretts- og parkanlegg blir laveste og høyeste kostnadsestimat, ekskl. mva. på henholdsvis ca. kr 35,5 mill. og 53 mill. Tegninger G500 Fyllingsplan RIG-NOT-003_rev01 3. juni 2014 Side 12 av 12

13