Beskrivelse av fylling i sjø. Lundessvingene

Transkript

1 Til: Fra: Anders Jamne Gunvar Mjølhus Dato Beskrivelse av fylling i sjø. Lundessvingene Dette notat omhandler en beskrivelse av fylling i sjø for veiprosjektet «Lundssvingene». Beskrivelse av faser 0. Rensk. Organisk materiale i strandsone fjernes (jord, tang o.l.). Punkt 0 og 1 kan bytte rekkefølge. 1. Utlegging ytre del opp til kote 0,5, endetipp. Komprimeres iht. standard 2. Utlegging indre del opp til kote 0,5, endetipp. Komprimeres iht. standard 3. Utlegging til «planum». Legges ut i lag ikke tykkere enn 0,5-1,0m. Alle lag komprimeres iht. standard 4. Utlegging «overfylling» +1-2m og plastring. Legges ut i lag ca. 1,0m. Komprimeres ikke. 5. Tar bort overhøyde. «planum» komprimeres. 6. Vegfundament (frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag) etableres og komprimeres iht. standard) Det forutsettes at fyllingsmaterialet er av normal sprengsteinskvalitet. Fylling av sprengt stein under vann bør normalt ikke ha brattere helning enn 1:1,3. I dette tilfellet består grunnen av meget løst lagret sand, og under vann bør fyllingen derfor ikke være brattere enn 1:1,4. Over vann reduseres helningen til 1:2. Skråningshelningen skal kontrolleres ved profilering eller dykker og eventuelt justeres/utjevnes. Figur 1: Skjematisk oppbygging av fylling. Kun ment for illustrasjon for å forklare rekkefølgen på utfyllingsfasene. Forbelastning Forbelastning er en metode for å påskynde setningene i grunnen. Fyllingen skal legges ut høyere enn ferdig veg, slik at grunnen får en større belastning enn fra den prosjekterte vegfyllingen. I dette tilfellet anses en overfylling på 1-2 meter (over endelig nivå) som tilstrekkelig Side 1 av 5

2 Forbelastningen kan fjernes når en har nådd den beregnede primærsetning for vegfyllingen uten forbelastning, se figur under. Tidsmessig oppnås en vesentlig gevinst sammenlignet med setningsforløpet av fylling uten forbelastning. I dette prosjektet vil det meste av setningene trolig være ferdig allerede etter 1-2 måneder, men avbrytes først når kontroll av setninger er tilfredsstillende (se kapittel om kontroll). Sikring mot bølgeerosjon Erosjonssikring etableres ved plassering av stein med dimensjoner (midlere størrelse og anbefalt maksimal variasjon) etter beregnet maksimal signifikant bølgehøyde. Inntil bølgehøyde er bestemt antas midlere steinstørrelse lik 300 mm. 2 lag plastringsstein er normalt. Mellom plastringslag og fylling skal det være et ¾ - 1 m tykt lag med materiale som tilfredsstiller filterkrav, for å unngå tap av de mest finkornige fraksjoner i fyllmaterialet ut gjennom plastringslaget. Behov og kvalitet på filterlaget må baseres på vurdering av kornsammensetningen til den tilførte sprengstein som fyllmateriale. Dimensjonering og utførelse av plastring er beskrevet i Håndbok V221. Signifikant bølgehøyde må stadfestes før endelig utforing av plastring. Komprimering og utførelse Utførelse Materialet som legges ut fra endetipp opp til kote 0,5. Fra kote 0,5 skal massene komprimeres lagvis, med lag ikke tykkere enn 0,5-1,0m. Fylling med endetipp får noe "gratis" komprimeringsarbeid underveis i utleggingen når massene tippes og skyves ut, og man regner med at dette kombinert med Side 2 av 5

3 komprimering fra toppen (fra kote 0,5 i dette tilfellet) vil gi tilstrekkelig komprimering av hele fyllingen (inkludert en viss dybde i grunnen under fyllingen). Merk at fylling fra endetipp er risikofylt arbeid som må utføres med forsiktighet. Det forutsettes at man nøye følger med hvordan grunnen oppfører seg i starten av fyllingsarbeidet slik at man unngår skader på både mennesker og omgivelsene. Overhøyde Det er må tas hensyn til nødvendig overhøyde ved beregning av steinfyllingsvolum for å ta med effekten av komprimering. Nødvendig overhøyde før komprimering for steinfylling er normalt 25%. Vanning Friksjonskreftene som virker mellom steinkornene har betydning for hvor lett et materiale er å pakke sammen. Vanning er derfor er godt virkemiddel for å sikre at man får utført godt komprimeringsarbeid. (Dette gjelder masser utlagt over vann). Siden steinmaterialene skal være fuktige ved komprimering bør ikke komprimeringsarbeid gjøres i minusgrader. Dersom dette likevel blir gjort må man være ekstra påpasselig med valg av komprimeringsutstyr, vibrasjonsinnstillinger og lagtykkelser. Det skal ikke finnes klumper av snø eller is i steinmaterialet ved utlegging og komprimering. Valsemønster Valsingen skal starte på sidene og så gjøres inn mot midten av arealet som komprimeres. Valsesporene skal alltid ha overlapp for å sikre at hele arealet blir komprimert godt. Komprimering med vibrasjon starter med høy amplitude, før man går over til lavere amplitude på de siste overfartene for å få komprimert både øvre og nedre del av materialet som er lagt ut. Ved små lagtykkelser kan det være tilstrekkelig å bruke lav amplitude på alle overfartene. På øverste ubundne lag under asfalt bør det til slutt kjøres to overfarter uten vibrasjon, slik at overflaten asfalten skal legges på blir slett og jevn. Ved komprimering inn mot arealer som allerede er ferdig komprimert bør man passe på å slå av vibrasjon når man kjører inn på det ferdig komprimerte arealet. Slike overganger vil sjelden være en rett linje. For å unngå overkomprimering bør man være ekstra oppmerksom på tendenser til nedknusing. Fremdrift Det antas at de stedlige massene i sjøen i all hovedsak består av løst lagret sandig materiale som vil ha en drenert oppførsel. Det vil si at setninger/komprimering vil komme tilnærmet umiddelbart ved utlegging/komprimering. Når overlagring er på plass graves betongblokker med setningsbolt litt ned i topplaget og setningene og koordinater måles den første måned ukentlig, neste måned hver 2. uke og deretter hver måned. Resultatene forelegges byggherre / rådgiver for oppfølging av fyllingens tilstand. Det må ikke være snø og/eller is i fyllmassene. Perioder med frost vil trolig forårsake forsinkelser. Fyllmateriale Steinmateriale opp til kote 0,5 skal ha D<500 og må være i stand til å motstå store komprimeringskrefter for å unngå knusing. Stort finstoffinnhold sand (eller finere) er ugunstig. Steinmateriale opp til «planum» (oppunder frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag) skal ha D<300. Vegfundament (frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag) bygges opp iht. håndbok N Side 3 av 5

4 Kontinuerlig komprimeringskontroll Det skal utføres kontinuerlig komprimeringskontroll, det vil si at komprimeringsarbeidet kontrolleres og dokumenteres (over arealet det komprimeres) samtidig som arbeidet blir utført. Den enkleste form for slik kontroll er GNSS-stedfesting (satelittstedfesting) til å kontrollere at antall overfarter med valsen er iht. til komprimeringsplanen. Iht. til Håndbok N200 er det krav til at antall overfarter skal dokumenteres ved bruk av GNSS (eller annet utstyr med tilsvarende nøyaktighet). Etterkontroll tas på vanlig måte også når komprimeringsarbeidet er dokumentert ved bruk av GNSS. Kontroll og dokumentasjon Det er ventet at det øvre laget på sjøbunnen er så løst lagret at topplaget vil fortrenges av fyllmassene. Det er viktig at hvordan dette skjer og i hvor stor grad det skjer kontrolleres, dels. gjennom direkte visuelle observasjoner og i tillegg vha. opplodding av sjøbunnen utenfor fyllingen. Sjøbunn loddes opp i profiler med 10 m avstand for å kartlegge sjøbunnen slik at man har kontroll på eksisterende sjøbunn. For hver 20 m utlagt fylling kontrolleres også bunnen foran fyllingsfront i fyllingens lengderetning. Disse oppmålingene brukes i neste omgang til å måle evt. massefortrengning i forkant av fylling ved fylling og på yttersiden. Det er en forutsetning at disse profilene er godt posisjonsbestemte og at alle referanseprofil i bestemte posisjoner tvers og langs av fylling er innmålt og rapportert før noe fyllingsarbeid starter. Nivå måles før komprimering og etter komprimering for å kontrollere komprimeringsgrad og massefortrenging som følge av komprimering. Entreprenøren skal dokumentere at den planlagte kvaliteten er oppnådd. Det kan både være dokumentasjon av mengden av arbeid som er utført, og dokumentasjon av kvaliteten som er oppnådd når denne mengden arbeid er utført. Håndbok R760 Styring av vegprosjekter beskriver noen av kravene som stilles til entreprenørens dokumentasjon av teknisk kvalitet: Entreprenørens kvalitetsdokumentasjon skal leveres byggherren. Entreprenøren skal dokumentere at foreskrevet teknisk kvalitet er oppnådd. Entreprenørens dokumentasjon skal ha et omfang som er tilstrekkelig for å dokumentere at foreskrevet kvalitet er oppnådd. Entreprenørens kvalitetsdokumentasjon skal leveres byggherren fortløpende. Byggherren har også selv et ansvar i arbeidet med kontroll og dokumentasjon av teknisk kvalitet. Håndbok R760 beskriver dette ansvaret nærmere: Byggherren mottar og gjennomgår dokumentasjon, og foretar egen stikkprøvekontroll for å verifisere entreprenørens egenkontroll og som ekstra sikkerhet. Byggherrens kontroll skal omfatte o Entreprenørens arbeidsprosedyrer o Entreprenørens kontrollplan o Entreprenørens dokumentasjon av utført arbeid og oppnådd kvalitet o Egne stikkprøver Egne stikkprøver skal utføres i et slikt omfang at byggherren er trygg på at den samlede dokumentasjonen gir et representativt og korrekt bilde av oppnådd kvalitet. Entreprenørens dokumentasjon av komprimering skal vise omfanget av komprimeringsarbeidet i tillegg til at den skal vise at det er oppnådd tilstrekkelig stivhet på det ferdige vegfundamentet opp til og med øverste granulære lag. Omfanget av komprimeringsarbeidet dokumenteres gjennom stedfesting av kjøringen med valsen. Kvaliteten på det ferdige vegfundamentet dokumenteres ved hjelp av målinger med en eller flere målemetoder. Noen av de samme målemetodene brukes til byggherrens stikkprøvekontroll. Stikkprøvekontrollen som byggherren gjennomfører brukes til å sjekke Side 4 av 5

5 at dokumentasjonen som entreprenøren har levert stemmer. Punktene hvor stikkprøvene tas kan bestemmes tilfeldig, eller man kan velge ut kontrollpunkter hvor det er mistanke om at det ikke er komprimert godt nok. Manuelle målemetoder for komprimeringskontroll Det finnes flere metoder for manuell måling av oppnådd komprimeringsresultat. Krav til hvilke resultater som skal oppnås med de forskjellige målemetodene er satt i Håndbok N200 Vegbygging. Målemetodene er også beskrevet i Håndbok R211 Feltundersøkelser. Manuelle målemetoder kan omfatter: Nivellement Densitetsmåling Platebelastning NS3458 beskriver komprimeringsrutiner og kontrollarbeid for å oppnå kvalitet klasse «Normal». Planlegging av komprimeringsarbeid og komprimeringsplan Riktig komprimering er viktig for å oppnå god styrke og stivhet i de materialene som legges ut. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig å dele opp utleggingen i flere lag for å kunne oppnå tilstrekkelig komprimering. Det er derfor viktig at man tar hensyn til komprimering når utlegging av masser planlegges. Alt komprimeringsarbeid skal planlegges på forhånd, og det skal lages komprimeringsplan. Planen skal det finnes informasjon om alt som påvirker komprimeringsarbeidet. Denne listen viser hvilken informasjon som skal være med i planen: - Underliggende masser - Materialtyper som skal komprimeres - Lagtykkelser - Vanning - Valseutstyr - Valsemønster - Hastighet - Vibrasjon - Antall overfarter - Kontroll- og dokumentasjonsmetoder - Andre spesielle hensyn Komprimeringsplanen er entreprenørens forberedelser til komprimeringsarbeidet. Byggherren kan kreve å få se planen før komprimeringen starter GuMjo GeWes AnJam Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 5 av 5