Veileder for studenter, praksislærere og medarbeidere

Transkript

1 MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten Veileder for studenter, praksislærere og medarbeidere 2013/2014 Institutt for samfunnsmedisin (ISM) Universitetet i Tromsø 1

2 Forord Da legeutdannelsen i Tromsø ble planlagt for mer enn 40 år siden (1970), var det et mål at studentene i større grad skulle lære om medisin slik den blir praktisert i lokalsamfunnet der pasientene bor. Medisinerstudentene i Tromsø er derfor utplassert i alt seks måneder utenfor universitetet i det femte studieåret; 8 uker i kommunehelsetjenesten, og 16 uker på lokalsykehus. Kommunehelsetjenesten i hele Nord-Norge står for den praktiske undervisninga under studentenes 8 uker i kommunehelsetjenesten. Hovedkoordinator ved ISM og de fire fylkeskoordinatorene har ansvar for å utarbeide målsetting, innhold og retningslinjer for tjenesten, og dette skjer hovedsakelig gjennom jevnlige revisjoner av Veileder for studenter, praksislærere og medarbeidere, og ved gjennomgang av sluttevalueringer fra studenter og praksislærere. Fra høsten 2011 ble samarbeidsavtalene mellom UiT og praksiskontorene omgjort fra 3- årskontrakter til løpende kontrakter med gjensidig oppsigelse. Det er ønskelig at leger og medarbeidere fra avtalekontorene deltar jevnlig på praksislærerkurset som arrangeres årlig i november. Praksislærer, medarbeidere og studentene henter selv sin elektroniske utgave av Veilederen på internett: Studenten leverer alle oppgaver og evalueringsskjema elektronisk. Sluttevalueringen skal også utføres elektronisk i Questback via lenke som tilsendes på epost. De obligatoriske oppgavene er de samme som forrige studieår, og vi anbefaler at praksislærer ser til at studentene følger den tidsplanen som er beskrevet i tabellen nedenfor: OBLIGATORISKE OPPGAVER I KOMMUNEUTPLASSERINGA MK /2014 Uke Oppgave nr. Student Praksislærer 1 1 Ukas pasient 1 Gjennomgang ukas pasient Intervju med kommuneoverlege 3 3 Video 1 skåres Gjennomgang video Ukas pasient 2 Gjennomgang ukas pasient 2 Midtveisevaluering (til intern bruk Midtveisevaluering (til intern bruk 5 på kontoret) på kontoret) 5 6 Video 2 skåres Gjennomgang video Ukas pasient 3 Gjennomgang ukas pasient Video 3 skåres Gjennomgang video 3 Sluttevaluering (link til evaluering Sluttevaluering (link til evaluering 8 9 tilsendes på e-post) tilsendes på e-post) Fra høsten 2014 skal video-opptakene gjøres ved hjelp av studentens egen laptop. Det forventes at studenten selv stiller med web-kamera, laptop og kjenner til bruk av utstyret, samt innhenter skriftlig samtykke fra pasientene til videoopptak. 2

3 Innhold Forord... 2 Sentrale navn og adresser Innledning Målbeskrivelse Undervisning og veiledning Observasjon Praksis Veiledning Videokonsultasjoner Praktiske ferdigheter Notater Ukas pasient Midtveis- og sluttevaluering Planlegging og gjennomføring Samfunnsmedisin Definisjon Læringsmål Kommuneoverlegens oppgaver a) Miljørettet helsevern b) Smittevern c) Folkehelsearbeid Intervju med kommuneoverlegen Allmennmedisin Definisjon Læringsmål Legevakt Samarbeidspartnere Andre allmennlegeoppgaver Ferdigheter i klinisk allmennmedisin Fravær Skikkethet Praksislærerkurs Bøker og nettadresser Vedlegg PSOAP

4 9.2 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner Samtykkeerklæring til videoopptak Studentens skåringsskjema for videoopptak Liste over noen sentrale lover og forskrifter Liste over praktiske ferdigheter utført under praksis i kommunehelsetjenesten Deltakelse i helsestasjons- og sykehjemsarbeid Deltagelse i tverrfaglig samarbeid

5 Sentrale navn og adresser Hovedkoordinator May-Lill Johansen Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Tlf: / e-post: may-lill.johansen@uit.no Koordinator Finnmark: Koordinator Troms: Paal André Skjærpe Breidablikk Rypefjord Tlf / e-post: paal.skjerpe@uit.no Anne Hensrud Bardu legekontor 9360 Bardu Tlf / e-post: anne.hensrud@uit.no Koordinator Nordland: (Nordre Nordland) Anniken Jensen Bø legekontor 8475 Straumsjøen Tlf / e-post: annikenj@live.no Koordinator Nordland: (Søndre Nordland) Britt Blaunfeldt Petersen Hattfjelldal legekontor 8690 Hattfjelldal Tlf / / e-post: britt.blaunfeldt.petersen@hattfjelldal.nhn.no Seksjon for utdanningstjenester Anita Røreng Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet 9037 Tromsø Tlf / e-post: anita.roreng@uit.no 5

6 1. Innledning Veilederheftet beskriver hvordan praksis i kommunehelsetjenesten bør gjennomføres, og hvilke kvalitetskrav Universitetet i Tromsø (UiT) stiller for at tjenesten skal bli godkjent. Helsetjenesten i de nordnorske kommunene er forskjellig. Likeledes er lærere og studenter forskjellige. Med utgangspunkt i dette har veilederheftet som formål å gi et rammeverk for utplasseringen av legestudentene i kommunehelsetjenesten. Vi ønsker at bruken av heftet skal resultere i et tilfredsstillende faglig utbytte for både student og lærer, samtidig som det gis nok rom til å fange opp det mangfoldet som finnes når det gjelder pasienter, kommuner, leger, medarbeidere og studenter. Praksisperioden skal gi studentene innsikt i og erfaring fra allmenn- og samfunnsmedisin. 2. Målbeskrivelse Praksis i kommunehelsetjenesten har som målsetting å gi studenten innsikt i og erfaring fra den del av medisinen som foregår utenfor sykehus. Målsettingen kan sammenfattes i følgende punkter: Gi studenten kunnskap om og ferdigheter i hvordan allmennmedisin og samfunnsmedisin utøves i praksis, samt innblikk i samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. Gi forståelse for hvilken rolle legene i kommunehelsetjenesten har ovenfor individet og i lokalsamfunnet. Gi studenten innblikk i hvordan ulike miljøfaktorer (biologiske, fysiske, kjemiske og sosiale) påvirker leveforholdene og helsen i lokalsamfunnet. 3. Undervisning og veiledning Praksis i kommunehelsetjenesten er en unik læringssituasjon hvor legen følger studenten tett over tid. Det gir mulighet for personlig veiledning i realistiske lege-pasient-situasjoner. For studentene er en til en -forholdet sterkt. Det forplikter og engasjerer, så man kan lære av sine opplevelser under trygge forhold. Den beste læring oppnår studenten gjennom egenaktivitet. De pedagogiske metoder som brukes, bør derfor aktivisere og ansvarliggjøre studenten. Det oppnår man best når man tar utgangspunkt i konkrete pasienter studenten har snakket med. Man kan gjerne dele veiledningen mellom flere leger på kontoret, bare det er klart for studenten hvem som til enhver tid er ansvarlig. En slik deling av oppgaver gir studenten innblikk i forskjellige måter å være lege på. Medarbeiderne spiller en viktig rolle for planlegging og gjennomføring av utplasseringen. De kan veilede studenten i mange praktiske prosedyrer på kontoret og rundt de daglige rutiner. De kan også være behjelpelige med å rekruttere pasienter og gjøre avtaler med andre samarbeidspartnere. 6

7 Her nevnes noen undervisningsmetoder som anbefales brukt: 3.1 Observasjon Studentene bør de første dagene observere praksislærers konsultasjoner. Tiden som brukes til observasjon skal begrenses og tilpasses den enkelte. Gjennom samtaler etter slik observasjon er det mulig for praksislæreren å finne ut når studenten er moden for selvstendige konsultasjoner. Det er viktig at praksislærer observerer noen av studentens konsultasjoner, også mot slutten av praksisperioden. Andre eksempler: Være med helsesøster og hjemmesykepleier, delta i tverrfaglige møter om felles pasienter, og være med ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. 3.2 Praksis Studentene lærer mest effektivt gjennom selv å ha konsultasjoner. Her får de praktisere det de har fått undervisning i kontaktårsaker, sykehistorie, pasienters forestillinger, frykt og forventning, klinisk undersøkelse, utredninger, diagnose og plan for behandling og oppfølging. Eksempler: Konsultasjoner med pasienter med vanlige helseproblemer. Mindre kirurgiske inngrep, undersøkelses- og behandlingsprosedyrer. Journal- og reseptskriving. 3.3 Veiledning Praksislærer må sette av tid til samtale om pasientene, ikke bare om dem som studenten har opplevd som vanskelige. Ved at studenten forteller om sine pasienter får læreren en mulighet for å følge studentens tankegang. Sammen kan man diskutere den mest hensiktsmessige måte å hjelpe nettopp denne pasienten på her kommer veileders kjennskap om pasienten til stor nytte, en kjennskap som ofte er ny for studenten. Eksempler: Avslutning av konsultasjoner, gjennomgang av situasjoner som har vært utfordrende for studenten eller veilederen (debrifing). 3.4 Videokonsultasjoner Erfaringene fra eksamen i allmennmedisin viser at studentene trenger mer konsultasjonstrening i allmennmedisin. For å få godkjent utplasseringa krever vi derfor at praksislærer skal se videoopptak av minst tre konsultasjoner sammen med studenten og gi konstruktiv tilbakemelding på disse. Begrunnelsen for dette er at det å se seg selv på video fra en reell konsultasjon gir studenten en helt unik læring som ikke kan erstattes av andre måter å lære på dersom veileder sitter inne under studentens konsultasjoner, blir disse mindre realistiske, fordi pasientene ofte henvender seg direkte til praksislærer og fordi praksislærer kan synes det er vanskelig å la være å gripe inn i konsultasjonen 7

8 Studenten skal se gjennom hvert opptak alene og skåre det på skåringsskjema. Deretter skal opptaket gjennomgås sammen med praksislærer. Studentens skåringsskjema kan benyttes som grunnlag for en gjennomgang av det som skjedde under konsultasjonen. Vi anbefaler at studenten får tilbakemelding på videoopptak i uke 3, 5 og 7 av utplasseringsperioden. Det kreves ikke at praksislærer skal gjøre sine egne skåringer. Målsetningen for bruk av videoopptakene er at studenten skal: trene seg på å observere, beskrive og vurdere egne ferdigheter i kontakt med en pasient få konstruktiv tilbakemelding fra praksislærer på egne ferdigheter kunne få et mål på hvilke typer ferdigheter som særlig bør trenes under resten av utplasseringa Studenten er selv ansvarlig for å ordne det praktiske i forbindelse med opptaket. Pasientene må på forhånd spørres om skriftlig samtykke til opptaket. Etter at hver video er gjennomgått med praksislærer, overfører studenten sine skåringer fra papirversjonen til den elektroniske versjonen som ligger i innleveringsmappene i Fronter. Samtykkeskjema, veiledning, notatskjema og skåringsskjema finnes også i Fronter og i veilederheftet. NB! Opptakene skal oppbevares og behandles på samme måte som pasientjournaler dvs. nedlåst og utilgjengelig for uvedkommende. Når kommuneutplasseringen er avsluttet, skal alle opptak slettes. For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må alle tre videokonsultasjonene være gjennomgått med veileder, og studenten ha innlevert skåringsskjemaene i Fronter. 3.5 Praktiske ferdigheter Vi har utarbeidet en liste over de mest brukte praktiske ferdigheter i allmennpraksis se vedlegg 6. Denne lista skal studentene gjennomgå med praksislærer og medarbeider på midtveisevalueringa og ved sluttevaluering, slik at det blir lagt til rette for trening på ferdigheter som er mangelfulle. 3.6 Notater Når man skal gjøre skriftlig rede for noe, tvinges man til å systematisere sine tanker og forholde seg ryddig til problemet. Det er viktig at studentene lærer å formulere seg kort og presist i journalen (PSOAP). Veileders supervisjon og hjelp er her av stor betydning. 3.7 Ukas pasient I uke 1, 4 og 6 av utplasseringsperioden skal studenten lage et fyldig notat med beskrivelse og refleksjon over en selvopplevd pasienthistorie ( Ukas pasient ). Disse skal legges fram for og diskuteres med praksislærer, og deretter leveres inn fortløpende på Fronter. Målsetningen med notatene er at studenten skal trene seg på å 1. beskrive ukas mest lærerike pasientkonsultasjon 2. sette pasientens problem inn i en større sammenheng, f.eks hvilke konsekvenser dette har for pasientens liv; arbeid, familie, samfunn 8

9 3. reflektere over og beskrive hva hun/han konkret lærte av hendelsen 4. definere noen mål for egen læring i ettertid 5. dersom hendelsen var uønsket: vurdere hva kan gjøres for å hindre at dette skjer på nytt Deretter skal det leveres elektronisk i innleveringsmappa på Fronter. (Lagre dokumentet lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse, finn dokumentet og trykk Lagre). Fylkeskoordinatorene vil vurdere og godkjenne oppgavene fortløpende, innen maks to uker. Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra fylkeskoordinatorene i Fronter. For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må alle tre ukas pasient være godkjente. NB! Dokumentene er tilgjengelig for lærere og administrasjon. Det er derfor viktig at alle personopplysninger og andre opplysninger av sensitiv karakter anonymiseres best mulig. 3.8 Midtveis- og sluttevaluering Student og praksislærer skal bruke evalueringene til å sjekke om læringsmålene blir nådd. Det er viktig at studenten underveis evaluerer både veiledningen og sin egen innsats. For at dette skal lykkes, skal det gjennomføres en midtveisevaluering i uke 5 (se vedlegg til internt bruk mellom student og praksislærer, skal ikke sendes inn). Ett av målene med evalueringene er at studenten blir oppmerksom på sine sterke og svake sider. Dette kan skje ved å stille spørsmålene: Hva er du god til? og Hva bør du trene mer på? Elektronisk sluttevaluering gjøres i uke 8 sammen med studenten. Lenken sendes praksislærer på e-post noen dager før praksisperioden avsluttes. Praksislærer skal i sluttevalueringen ta stilling til om studenten fyller kravene for godkjent praksis. Ved tvil eller ikke godkjent, må dette angis. Universitetet vil følge opp de studentene som ikke har fått klart godkjent praksis. 3.9 Planlegging og gjennomføring Det er nyttig å lage en oversiktsplan for hele utplasseringen slik at det blir avsatt tid til veiledning, besøk hos samarbeidspartnere og til de obligatoriske skriftlige oppgavene. En detaljert plan over de første ukene hjelper studenten til å bli kjent med de ansatte. Studenten bør tidlig få møte pasienter, men det er viktig hvilke pasienter studenten møter og hvilken veiledning de får: kvalitet framfor kvantitet! Pasient kan være Vanlig timebestilt Øyeblikkelig hjelp Innkalt pasient (ofte pasienter med kroniske sykdommer) ) 9

10 Eksempel på dagsplan: Veileder Student Morgenmøte Morgenmøte Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Lunsj Lunsj Telefontid Telefontid Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Et slikt opplegg gir rom for veiledning og samtale, og antall pasienter per dag blir ikke redusert for veilederen. Pasienter med kroniske sykdommer setter ofte pris på å få time hos studenten som har bedre tid enn den faste legen (og så kommer jo fastlegen inn til slutt likevel). NB! Hver uke må det avsettes ekstra tid til gjennomgang av de obligatoriske oppgavene. 4. Samfunnsmedisin 4.1 Definisjon Samfunnsmedisinen er den del av fagområdet medisin som omhandler virkningen av miljøforhold, levekår og livsstil på helsetilstanden i en befolkning. 4.2 Læringsmål Studenten skal i løpet av praksisperioden gjør seg kjent med hvordan samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen er organisert og blir utført. 10

11 4.3 Kommuneoverlegens oppgaver a) Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter arbeidet med de faktorer i miljøet som kan ha en skadelig innvirkning på befolkningens helse, og er først og fremst hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven og i Folkehelseloven og forskrifter utledet av disse, samt i andre spesiallover som bl.a. Lov om tobakksskader. Noen av de viktigste områdene for miljørettet helsevern er: Godkjenning og tilsyn med skoler, barnehager, svømmebasseng, frisør- og hudpleiesalonger. Tilsyn med rensing og utslipp av avløpsvann, søppelbehandling, hygieniske forhold ved offentlige badestrender, campingplasser o.1. Støy, luftforurensning, helsemessige forhold ved boliger og andre lokaler samt ivaretakelse av helseaspektet i planleggingssaker. Kommunestyret har i mange kommuner delegert sin myndighet innenfor miljørettet helsevern til kommuneoverlegen. b) Smittevern Smittevernsarbeid i en kommune er de tiltak som har som formål å sikre at personer med smittsomme sykdommer får nødvendig undersøkelse og behandling, og at befolkningen får den nødvendige beskyttelse mot smittsomme sykdommer. Smittevernsarbeid er hjemlet i Lov om vern mot smittsomme sykdommer og er en naturlig del av enhver leges daglige virksomhet. I hver kommune skal det i tillegg utpekes en smittevernlege som skal utarbeide en smittevernplan og som skal følge med i den epidemiologiske situasjonen i kommunen og vurdere tiltak i forhold til hele befolkningen. Denne lege utpekes av kommunestyret og er ofte den samme lege som den som er kommunens medisinsk-faglig rådgivende lege. c) Folkehelsearbeid Samfunnsmedisinen har som viktigste virkemiddel å drive helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen, grupper og individer. Folkehelsearbeidet er en nasjonal prioritering og hjemles i Folkehelseloven og Helse og omsorgsloven. 4.4 Intervju med kommuneoverlegen Studenten skal tidlig i praksisperioden avtale tid med kommuneoverlege for et intervju. Vi anbefaler at intervjuet gjøres i uke 2 i utplasseringsperioden. Formålet med intervjuet er i 2013/2014 at studenten skal bli kjent med kommuneoverlegens oppgaver, og spesielt skaffe seg innsikt i folkehelsearbeidet som gjøres i kommunen. 11

12 Studenten skal skrive et journalistisk referat fra intervjuet, som leveres elektronisk på Fronter. (Lagre dokumentet lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse, finn dokumentet og trykk Lagre). I kommuner der flere studenter er utplassert samtidig kan disse gjøre intervjuet sammen, men alle må skrive hvert sitt referat. Vi ber om at det sendes en kopi av referatet til kommuneoverlegen og en til praksislærer. Hovedkoordinator vil vurdere og godkjenne intervjuene fortløpende. Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra hovedkoordinator i Fronter. For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må intervjuet med kommuneoverlegen være godkjent. 5. Allmennmedisin 5.1 Definisjon Allmennmedisin er en medisinsk spesialitet som omfatter den generelle forebyggende og behandlende medisin, rettet mot individ og familie. Allmennmedisinen omfatter både kontakt med personer som har uselekterte helse- og livsproblemer og oppfølging av personer med kronisk sykdom gjennom hele livsløpet. 5.2 Læringsmål Studenten skal gjennom aktiv deltakelse få erfaring i allmennmedisinsk tenke- og arbeidsmåte, og ved det gis innsikt i allmennmedisinen som et fag som omhandler et bredt spektrum av helseproblemer og som har sine egne måter å nærme seg disse på. Dette innebærer at studenten bør: få allmennmedisinsk konsultasjonstrening få kunnskap om fastlegeordningens muligheter og utfordringer få innblikk i det bredspektrede, uselekterte symptom-og sykdomspanoramaet i befolkningen gjøre seg kjent med de vanlige hverdagsproblemene som fører folk til lege og som man ikke møter på sykehusene diskutere pasientenes egenomsorg og legesøkningsatferd med praksislærer få forståelse for hva engstelse for sykdom i befolkningen betyr for legesøkningsatferden og legens henvisningsmønster reflektere omkring symptombildet i sin tidlige og utydelige form få forståelse for generalistrollen med vekt på klinisk resonnement på tvers av spesialitets- og organgrenser få innblikk i en pasientsentrert og ressursorientert tilnærmingsmåte til pasientens problem med fokus på pasientens egen opplevelse av symptomene eller sykdommen få erfaring med en problemorientert klinisk undersøkelse omstille seg fra diagnostisk resonnement og utredning i sykehus til avveining av sannsynligheter for hva et symptom kan bety i allmennpraksis få demonstrert hvordan relativ og absolutt risiko forklares for individuelle pasienter 12

13 få innblikk i noen av de faktorene som påvirker den praktiserende leges hverdag (pasienten, kontorets organisering, kommunen, samarbeidspartnere, lovverk, økonomi, videre- og etterutdanning) og legenes mulighet for å påvirke disse. Se vedlegg 6 for en nærmere fremstilling av de praktiske ferdighetene studentene skal gjennomgå i praksisperioden. Under praksisperioden er det viktig at studentene får kjennskap til hva de viktigste lovene innen helsevesenet betyr for allmennmedisin. Se vedlegg Legevakt Deltakelse i kommunal eller interkommunal legevakt er en viktig del av primærlegens arbeidsområde. Legevaktarbeid krever også at legen behersker praktiske prosedyrer som bruk av helseradio og organisering av syketransport. Det er derfor viktig at studenten får være med på vakt, helst gjennom flere vaktdøgn. Følgende temaer skal studenten se nærmere på: Klinisk legevaktsmedisin Hvordan sorteres, prioriteres og vurderes henvendelser på legevakt? Ansvar/organisering Hva er legens ansvar når hun/han har vakt? Hvilke forpliktelser har kommunen for organiseringen og driften av legevakta? Hvilket ansvar har Helseforetaket? Samarbeidspartnere Hvilke samarbeidspartnere har legevakten i praksiskommunen? Hvordan fungerer sykebesøk og akuttmottak? Hvordan er ambulansetjenesten organisert og bemannet, og hvilke muligheter er det for å trekke på ekspertise på sykehus? Hva er lensmannens oppgaver med relasjon til legevakten, og hva samarbeider man med legen om? Er andre involvert i akuttfunksjonen i kommunen? - brannvesen, militær o.l. Kommunikasjonsutstyr Hvordan får man tak i legen, og hvordan holder hun/han forbindelse med aktuelle personer og andre instanser? Akuttmedisinsk utstyr Hvilket utstyr har man tilgjengelig? Hva tar legen med seg av utstyr når hun/han rykker ut? Gjennomgå utstyret så studenten vet hva det omfatter og hvordan det fungerer. 5.4 Samarbeidspartnere Nav Studenten bør delta på dialogmøter. Psykiatritjenesten i kommunen Studenten bør gjøre seg kjent med hvordan denne tjenesten er organisert og arbeider ved å delta i hjemmebesøk og/eller samtaler med enkeltklienter. 13

14 Pasientgrupper med spesielle behov Studenten bør delta i tverrfaglig samarbeid omkring pasienter med langvarige sammensatte problemer f.eks: Demente, psykisk utviklingshemmede, langtids sosialklienter, flyktninger og innvandrere, familier med store psykososiale belastninger og rusmisbrukere. Barnevern Studenten bør møte barneverntjenesten eller diskutere temaet med fastlegen. Pleie- og omsorgstjenesten Studenten bør delta ved hjemmebesøk sammen med hjemmesykepleien og få kunnskap om hvordan denne tjenesten samarbeider med pasientens fastlege og andre samarbeidspartnere. Fysio- og ergoterapitjeneste ev. manuellterapeut og kiropraktor Studenten bør gjennom møte med disse faggruppene få innblikk i hvilke oppgaver de har i kommunehelsetjenesten, og hvordan de samarbeider med fastlegene i kommunen. Apotek Dersom det finnes apotek i kommunen: Studenten bør i møte med farmasøyt høre hvilke rutiner for samarbeid som eksisterer mellom de lokale leger og apoteket, og hvilke tjenester apoteket kan tilby legene og befolkningen. 5.5 Andre allmennlegeoppgaver Helsestasjonsarbeid Studenten skal delta i helsesøsters arbeid med barn og unge, og jordmors oppfølging av gravide der dette er mulig. Sykehjemsoppgaver Studenten skal delta i legearbeidet ved sykehjem. 5.6 Ferdigheter i klinisk allmennmedisin Under dette punkt er det listet ferdigheter som er viktige for studenten å beherske se vedlegg 6. Ikke alle prosedyrer utføres med en slik hyppighet at man kan forlange at studentene skal ha gjort samtlige. 6. Fravær Fravær, inkludert sykefravær, utover 3 dager skal kompenseres med resttjeneste. Resttjeneste skal primært utføres ved utplasseringsstedet. Om dette ikke lar seg gjøre, ta kontakt med hovedkoordinator. 7. Skikkethet Praksislærer skal vurdere skikkethet hos den enkelte student, se sluttevaluering. Dersom det er begrunnet tvil til om en student er skikket for legeyrket, skal hovedkoordinator kontaktes. Alle som er i kontakt med studenter kan levere tvilsmelding, se Universitetets 14

15 nettsider: %20Tvilsmelding%20-%20helse-%20og%20sosial.pdf Les også mer om skikkethet her: 8. Praksislærerkurs Hvert år arrangerer Institutt for samfunnsmedisin (ISM) kurs for praksislærere og deres medarbeidere. Kurset har til hensikt å styrke samarbeidet mellom universitetet og praksisplassene, samt heve undervisningskompetansen på det enkelte praksissted. Kurset gir tellende poeng for legenes videre- og etterutdanning, og legenes utgifter dekkes av Legeforeningens fond II. Universitetet betaler utgiftene til reise, kost og overnatting for medarbeiderne. Kurset utlyses i god tid på forhånd og er blitt et møtested for praksislærere og medarbeidere fra hele Nord-Norge. I 2013 vil kurset finne sted 21. og 22. november på Rica Ishavshotell i Tromsø. 8.1 Bøker og nettadresser I tillegg til Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka er de viktigste bøkene: Hunskår S. (red.) Allmennmedisin. Gyldendal Akademisk Legevakthåndboken. Gyldendal Akademisk Helsebiblioteket: Lenker både til vitenskapelig litteratur, regelverk og retningslinjer. Lenke til oppslagsverket Best Practice. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) er et mye brukt hjelpemiddel 15

16 9. Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: 9.1 PSOAP 9.2 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner 9.3 Samtykkeerklæring til videoopptak 9.4 Skåringsskjema for videoopptak 9.5 Liste over noen sentrale lover og forskrifter 9.6 Liste over praktiske ferdigheter utført under utplasseringa 9.7 Midtveisevalueringsskjema fra praksislærer og student 16

17 Vedlegg PSOAP (Omarbeidet etter professor II Niels Bentzen, Universitetet i Tromsø) MODELL FOR REKKEFØLGEN TIL BRUK FOR JOURNAL OG HENVISNINGER Når du skal lage notater eller skrive brev til kolleger om en pasient, er det hensiktsmessig å ha en disposisjon å gå etter. PSOAP-modellen fungerer som en slik disposisjon. Bruker du den, vil du kunne lage ryddige notater og gode henvisninger. PROBLEM SYKEHISTORIE Kontaktårsak(er) - Hva er årsaken(e) til at pasienten søker lege i dag? I telegramstil hva pasienten forteller, når begynt, varighet karakter, ledsagersymptomer, andre i familien etc. OBSERVASJONER De funn du gjør ved den kliniske, laboratoriemessige og andre undersøkelser. Primært positive funn, negative hvis de er viktige for eksempel normalt EKG ved mb.cordis med symptomer. ANALYSE PLAN Hva du tror dette dreier seg om, hva er diagnosen og hva ligger det bak symptomer eller sykdommen. Her skriver du hva dine planer med pasienten med hensyn til: - Undersøkelse - Behandling - Veiledning, hva du har sagt til pasienten og familien 17

18 Vedlegg Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner Studenten har på forhånd gjort et videoopptak av en fullstendig konsultasjon med en pasient som har gitt skriftlig samtykke til dette. Studenten skal ha sett gjennom sitt opptak på forhånd og skåret sine egne ferdigheter på skåringsskjema (se vedlegg 6). Før opptaket vises, avklarer lærer følgende med studenten: Hva visste du om denne pasienten før samtalen begynte? Er det noe spesielt du vil at jeg skal være oppmerksom på mens vi ser opptaket? Videoopptaket vises uten stans og helst uten kommentarer (evt. oppklarende spørsmål underveis som gjelder hva som blir sagt eller gjort). Lærer og student tar notater underveis, for eksempel på vedlagte notatskjema. Stikkord for konstruktiv tilbakemelding til studenten: Start med det som studenten selv ønsker tilbakemelding på. Vær konkret og vis til hva som faktisk skjedde i konsultasjonen. Dersom noen elementer mangler be studenten komme med forslag til hva hun/han kunne gjort for å få dem med. Beskriv først hva som faktisk skjedde før du selv kommer med forslag til andre måter å gjøre det på. Hvordan tror dere pasienten opplevde konsultasjonen? Til sist: 1. Lærer beskriver noe studenten er særlig god på/ bør fortsette med å gjøre. 2. Lærer beskriver noe studenten bør trene mer på. To avsluttende spørsmål til studenten: 1. Har du fått svar på det du lurte på? Hvis nei: hva er ubesvart? 2. Hva lærte du av denne gjennomgangen? 18

19 Vedlegg Samtykkeerklæring til videoopptak Undertegnede pasient samtykker med dette til at konsultasjonen jeg i dag skal ha med legestudent (studentens navn) blir tatt opp på video. Jeg samtykker også til at opptaket blir brukt i undervisningen som denne studenten får av sin lege ved legekontoret. Jeg er kjent med at jeg når som helst kan ombestemme meg og be om at opptaket blir slettet. Opptaket vil bli oppbevart innelåst slik at ingen uvedkommende har tilgang på det, og vil bli slettet når det er gjennomgått med legen. Sted: Dato: (pasientens underskrift) 19

20 Vedlegg Studentens skåringsskjema for videoopptak Dato for opptaket: Skåringsnøkkel: For lite eller ikke i det hele tatt 1 NB! Dette er ment som en opplisting over ferdigheter som kan brukes Brukbart 2 når det trengs. I allmennpraksis er det svært sjelden aktuelt å bruke alle de Svært godt ivaretatt 3 30 ferdighetene i samme konsultasjon! Ikke aktuelt i denne konsultasjonen X FORARBEID 1 Møte forberedt Leser journal på forhånd ÅPNING 2 Presentasjon håndhilser, eget navn og rolle Etablere kontakt 3 Forsikrer seg om pasientens identitet 4 Ivaretakelse Viser pas. til rette, obs. på smerter o.l. 5 Kontaktårsaker og agenda Hvorfor pas. er kommet og hva tida skal brukes til SYKEHISTORIEN 6 Pasientens fortelling Gir pas. tid til å fortelle uten å avbryte 7 Symptomenes kronologi, lokalisasjon, type og karakter 8 Yrke og arbeidssituasjon 9 Biomedisinsk perspektiv Tidligere sykdommer, familie, slekt og sosialt Pasientens perspektiv 2 KLINISK UNDERSØKELSE Funct.nat./allergi/medikamenter/stimulantia Pasientens tanker om diagnose, etiologi, prognose, følger Pasientens forventninger om hva legen skal gjøre 13 Relevans Velger relevante undersøkelser 14 Informasjon og samtykke Informerer om og ber om samtykke til undersøkelser 15 Kyndighet Gjør us. på en kyndig, skånsom og hensynsfull måte 16 Beskrive funnene Oppsummerer funnene på en tydelig og forståelig måte ANALYSE OG PLAN 17 Diagnose Diagnose og plan både ut fra sannsynlighet og pas.s tanker 18 Enighet om hensiktsmessig 1 plan 9 AVSLUTNING Gir pasienten valgmuligheter for det videre opplegg der dette finnes Sjekker hva pasienten tenker om planen enighet, realisme, motivasjon 20 Oppsummerer og avtaler neste skritt 2 Tenke framover Avtaler hvordan svar på prøver, us. o. l. skal gis 1 22 Sikkerhetsnett Hva som skal skje dersom det ikke går som planlagt STRUKTUR OG TIDSBRUK 23 Rekkefølge og framdrift Oppsummerer underveis og ber om pasientens kommentar SKÅR 20

21 2 Tydeliggjør skifte av tema 4 25 Bruke tida rasjonelt Holde fast ved de problemer som ble avtalt SAMARBEID OG DELTAKELSE 26 2 Skape tillit og bygge allianse Oppmuntre til deltakelse 0 Gjennomsnittlig tallskår: Aktiv lytting: oppmerksomhet, øyekontakt, kroppspråk, bruk av pauser Spørsmål: bruker åpne spørsmål der det er naturlig Innlevelse fanger opp signaler og følger opp disse Legitimerer pasientens egne tanker og mestring Bruker tydelig og forståelig språk og unngår faguttrykk I: Antall skår med X: II: Sum tallskår: II (Sum tallskår) 30 - I (Antall skår med X) 21

22 Vedlegg Liste over noen sentrale lover og forskrifter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelse Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) Lov om helsepersonell (Helsepersonell loven) Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven), samtykkekompetanse 4a Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernlov) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i disse lovene. Forskriftene angir mer detaljert og spesifikt hvordan ulike forhold som er omtalt i loven skal praktiseres. For eksempel fastlegeforskriften og førerkortforskriften. Det er også en rekke andre lover som kan komme til anvendelse. Så vel Forvaltningsloven som Offentlighetsloven inneholder bestemmelser av betydning også for helsetjenesten. Likedan er det noen særlover som er viktige, f.eks. Lov om svangerskapsavbrudd og Lov om vern mot tobakkskader. Alle lover og forskrifter kan hentes på internettsidene til Statens Helsetilsyn: Forskrift om fritt sykehusvalg: 22

23 Vedlegg Liste over praktiske ferdigheter utført under praksis i kommunehelsetjenesten 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført Hjerte kar: BT-måling 24-timers BT-måling (taking og tolkning) EKG (taking og tolkning) Lunge: Endokrinologi: Spirometri Forstøver Blodsukkermåling Glukosebelastning (instruksjon) Nevrologi: Oftalmoskopi Donders (synsfelt) Senereflekser Plantarreflekser Koordinasjonsprøver Lasegue Gynekologi: Cytologisk prøvetaking fra cervix Klamydiaprøve etter retningslinje Obstetrikk: Hud: Småkirurgi: SF-måling Fosterleie (Leopolds håndgrep) Fosterlyd U-HCG hurtigtest Stansebiopsi Legging av lokalanestesi Fjerning av nevi/mindre tumores Rensing/revisjon og suturering av sår Tømming av abscess Intramuskulær injeksjon 23

24 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført Bevegelsesapparatet: Øye: ØNH: Klinisk undersøkelse av rygg Klinisk undersøkelse av skulder Klinisk undersøkelse av nakke Generell leddstatus Injeksjon av lokalanestetikum/steroid Tonometri Visusundersøkelse Fjerning av fremmedlegeme fra cornea Otoscopi Tympanometri Fjerning av cerumen Fremre tamponade Tyding av audiogram Palpasjon av collum inkl. thyreoidea IT verktøy Elektronisk beslutningsstøtte (eks NEL) Bruk av pasientveiledninger (eks NHI) Mage-tarm: Rektaleksplorasjon Ano - rektoscopi Påvisning av okkult blod i avføring Urinveier: Infeksjon: om uretritt, cystitt eller malignitet) Analyser av urinstix Mikroskopi Kateterisering (urin) CRP Hurtigtest streptokokker Monospot 24

25 Akuttmedisin: Innlegging av venflon Hjerte-lungeredning (ev. øvelse) Defibrillering (ev. øvelse) Immobilisering av frakturer Psykiatri: MADRS og/eller MMS(E) Klokketest Trial Make A 9.7. Deltakelse i helsestasjons- og sykehjemsarbeid Deltatt Helsestasjonsarbeid: Undersøke minst 2 barn på ulike alderstrinn mellom 0-4 år Utføre vaksinasjon. Svangerskapsomsorg hos jordmor og/eller lege Vurdere psykomotorisk utvikling hos barn. Forebygging av seksuelt overførbare sykdommer (SOS) prevensjonsundervisning. Ja Nei Sykehjemsarbeid: Etiske vurderinger ved utredning og behandling. Terminalpleie Polyfarmasi, strategier for god medikamentbruk Ja Nei 9.8 Deltagelse i tverrfaglig samarbeid Deltatt Møte med kommuneoverlege Legevaktsarbeid Helsestasjonsarbeid Sykehjemsarbeid Hjemmebesøk med hjemmesykepleien Møte med fysio- og ergoterapitjenesten Møte med NAV Møte med apotek Møte med andre samarbeidspartnere Ja Nei 25

26 Vedlegg Midtveisevalueringsskjema fra praksislærer og student MIDTVEISEVALUERING FRA PRAKSISLÆRER (Fylles ut i fellesskap med studenten beholdes av praksislærer. Gi gjerne studenten kopi) Kommune: Legekontor Praksislærers navn: Studentens navn: Studenten begynte den Midtveisevaluering gjort den 1. Har du eller en av de andre legene gitt tilbakemelding på studentens notater om Ukas pasient? O Ja O Nei Hvis ja, hvor mange? Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje 2. Har du eller en av de andre legene gitt tilbakemelding på videoopptak av studentens konsultasjoner? O Ja O Nei Hvis ja, hvor mange konsultasjoner? Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje 3. Gjennomgå studentens ferdighetsliste og drøft hva som mangler og hva som kan gjøres for å gi studenten mer trening på de ferdigheter som ikke er trenet. 4. Hva trenger studenten etter ditt skjønn å arbeide spesielt med de resterende ukene i utplasseringen? 5. Hva kan du ev. gjøre for at studenten skal få enda større faglig utbytte av utplasseringen? 6. Gjør avtale med studenten om tid for veiledning på de gjenstående obligatoriske arbeidsoppgavene og for sluttevaluering. Dato Praksislærers underskrift Sett: Dato Studentens underskrift 26