Veileder for studenter, praksislærere og medarbeidere

Transkript

1 MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten Veileder for studenter, praksislærere og medarbeidere 2015/2016 Institutt for samfunnsmedisin (ISM) Universitetet i Tromsø 1

2 Forord Da legeutdanningen i Tromsø ble planlagt i 1970, var det et mål at studentene skulle lære om medisin slik den blir praktisert i lokalsamfunnet der pasientene bor. Medisinerstudentene i Tromsø er derfor utplassert i alt seks måneder utenfor universitetet i det femte studieåret; 8 uker i kommunehelsetjenesten, og 16 uker på lokalsykehus. Rundt 40 legekontor i hele Nord-Norge står for den praktiske undervisninga under studentenes 8 uker i kommunehelsetjenesten. Hovedkoordinator ved ISM og de fire fylkeskoordinatorene har ansvar for å utarbeide målsetting, innhold og retningslinjer for praksisen. Dette skjer hovedsakelig gjennom jevnlige revisjoner av dette veilederheftet, ved gjennomgang av sluttevalueringer fra studenter og praksislærere og gjennom det årlige praksislærerkurset. Nytt i Veilederen for 2015/2016: - Reduksjon av arbeidskrav for både Ukas pasient og video, fra 3 til 2 innleveringer - Bruk av strukturert resymé når student legger fram pasient for praksislærer s. 7 - Ny formulering av oppgaven Ukas pasient s Mål om at studenten skal møte pasienter med varierte problemstillinger s Nytt tema og tidspunkt for intervju med kommuneoverlegen s Tydeligere læringsmål for allmennmedisin s Årskontroll på sykehjem s Nytt skåringskjema for videoopptak s. 21 Studenten leverer alle oppgaver og evalueringsskjema elektronisk. Sluttevalueringen skal også utføres elektronisk i Questback via lenke som sendes på e-post. Vi anbefaler at praksislærer ser til at studentene følger den tidsplanen som er beskrevet i tabellen nedenfor: OBLIGATORISKE OPPGAVER I KOMMUNEPRAKSIS MK /2016 Uke Student Praksislærer 1 2 Ukas pasient 1 Gjennomgang ukas pasient 1 3 Video 1 skåres Gjennomgang video 1 4 Intervju med Kommuneoverlegen Midtveisevaluering (til intern bruk Midtveisevaluering (til intern bruk 5 på kontoret) på kontoret) 6 Ukas pasient 2 Gjennomgang ukas pasient 2 7 Video 2 skåres Gjennomgang video 2 Sluttevaluering (link til evaluering Sluttevaluering (link til evaluering 8 tilsendes på e-post) tilsendes på e-post) Videoopptakene skal gjøres ved hjelp av studentens egen laptop. Det forventes at studenten selv stiller med web-kamera, laptop og kjenner til bruk av utstyret, samt innhenter skriftlig samtykke fra pasientene til videoopptak. 2

3 HVORDAN VEILEDER KAN ORGANISERE DAGEN Mens praksislærer har to pasienter, har studenten én pasient, og så møtes veileder og student rundt studentens pasient. Et slikt opplegg gir tid til veiledning og samtale, og antall pasienter per dag blir stort sett ikke redusert for læreren. Eksempel på dagsplan fram til lunsj Timebøker Veileder Student Morgenmøte Morgenmøte Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Lunsj Lunsj 3

4 Innhold Forord... 2 Sentrale navn og adresser Innledning Målbeskrivelse Undervisning og veiledning Observasjon Praksis Veiledning Videokonsultasjoner Praktiske ferdigheter Notater Ukas pasient Midtveis- og sluttevaluering Planlegging og gjennomføring Samfunnsmedisin Definisjon Læringsmål Kommuneoverlegens oppgaver a) Miljørettet helsevern b) Smittevern c) Folkehelsearbeid Intervju med kommuneoverlegen Allmennmedisin Definisjon Læringsmål Legevakt Andre allmennlegeoppgaver Samarbeidspartnere Ferdigheter i klinisk allmennmedisin Fravær Skikkethet Praksislærerkurs Bøker og nettadresser Vedlegg PSOAP

5 9.2 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner Samtykkeerklæring til videoopptak Liste over noen sentrale lover og forskrifter Liste over praktiske ferdigheter utført under praksis i kommunehelsetjenesten Deltakelse i helsestasjons- og sykehjemsarbeid Deltagelse i tverrfaglig samarbeid Midtveisevalueringsskjema for praksislærer og student

6 Sentrale navn og adresser Studiekonsulent Hovedkoordinator Anita Røreng Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Tlf e-post: May-Lill Johansen Institutt for samfunnsmedisin UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Tlf: / e-post: Koordinator Finnmark: Koordinator Troms: Paal André Skjærpe Allmed legesenter Breidablikk Rypefjord Tlf / e-post: paal.skjerpe@uit.no Anne Hensrud Bardu legekontor 9360 Bardu Tlf / e-post: anne.hensrud@uit.no Koordinator Nordland: (Nordre Nordland) Anniken Jensen Bø legekontor 8475 Straumsjøen Tlf / e-post: annikenj@live.no Koordinator Nordland: (Søndre Nordland) Britt Blaunfeldt Petersen Hattfjelldal legekontor 8690 Hattfjelldal Tlf / e-post: britt.blaunfeldt.petersen@hattfjelldal.nhn.no 6

7 1. Innledning Veilederheftet beskriver hvordan praksis i kommunehelsetjenesten bør gjennomføres, og hvilke kvalitetskrav UiT Norges Arktiske Universitet stiller for at tjenesten skal bli godkjent. Helsetjenesten i de nordnorske kommunene er forskjellig. Likeledes er lærere og studenter forskjellige. Med utgangspunkt i dette har veilederheftet som formål å gi et rammeverk for praksisperioden i kommunehelsetjenesten. Vi ønsker at bruken av heftet skal resultere i et tilfredsstillende faglig utbytte for både student og lærer, samtidig som det gis nok rom til å fange opp det mangfoldet som finnes når det gjelder pasienter, kommuner, leger, medarbeidere og studenter. Praksisperioden skal gi studentene innsikt i og erfaring fra både allmenn- og samfunnsmedisin. 2. Målbeskrivelse Praksis i kommunehelsetjenesten har som målsetting å gi studenten innsikt i og erfaring fra den del av medisinen som foregår utenfor sykehus. Målsettingen kan sammenfattes i følgende punkter: Gi studenten kunnskap om og ferdigheter i hvordan allmennmedisin og samfunnsmedisin utøves i praksis, samt innblikk i samhandling med spesialisthelsetjenesten og med kommunale og interkommunale tjenester. Gi forståelse for hvilken rolle legene i kommunehelsetjenesten har ovenfor individet og i samfunnet. Gi studenten innblikk i miljørettet helsevern. 3. Undervisning og veiledning Praksis i kommunehelsetjenesten er en unik læringssituasjon hvor legen følger studenten tett over tid. Det gir mulighet for personlig veiledning i realistiske lege-pasient-situasjoner. For studentene er en til en - forholdet sterkt. Det forplikter og engasjerer, så man kan lære av sine opplevelser under trygge forhold. Den beste læring oppnår studenten gjennom egenaktivitet. De pedagogiske metoder som brukes, bør derfor aktivisere og ansvarliggjøre studenten. Det oppnår man best når man tar utgangspunkt i konkrete pasienter studenten har snakket med. Man kan gjerne dele veiledningen mellom flere leger på kontoret, bare det er klart for studenten hvem som til enhver tid er ansvarlig. En slik deling av oppgaver gir studenten innblikk i forskjellige måter å være lege på. Medarbeiderne spiller en viktig rolle for planlegging og gjennomføring av utplasseringen. De kan veilede studenten i mange praktiske prosedyrer på kontoret og rundt de daglige rutiner. 7

8 De kan også være behjelpelige med å rekruttere pasienter og gjøre avtaler med andre samarbeidspartnere. Her nevnes noen undervisningsmetoder som anbefales brukt: 3.1 Observasjon Studentene bør de første dagene observere praksislærers konsultasjoner. Tiden som brukes til observasjon skal begrenses og tilpasses den enkelte. Gjennom samtaler etter slik observasjon er det mulig for praksislæreren å finne ut når studenten er moden for selvstendige konsultasjoner. Det er viktig at praksislærer observerer noen av studentens konsultasjoner gjennom hele praksisperioden. Andre eksempler: Være med helsesøster og hjemmesykepleier, delta i tverrfaglige møter om felles pasienter, og være med ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. 3.2 Praksis Studentene lærer mest effektivt gjennom selv å ha konsultasjoner. Her får de praktisere det de har fått undervisning i kontaktårsaker, sykehistorie, pasienters forestillinger, frykt og forventning, klinisk undersøkelse, utredninger, diagnose og plan for behandling og oppfølging. Eksempler: Konsultasjoner med pasienter med vanlige helseproblemer. Mindre kirurgiske inngrep, undersøkelses- og behandlingsprosedyrer. Journal- og reseptskriving. 3.3 Veiledning Praksislærer må sette av tid til samtale om pasientene, ikke bare om dem som studenten har opplevd som vanskelige. Ved at studenten forteller om sine pasienter får læreren en mulighet for å følge studentens tankegang. Studenten skal øve seg på å presentere et strukturert resymé etter PSOAP-modellen for praksislærer. Sammen kan man diskutere den mest hensiktsmessige måte å hjelpe nettopp denne pasienten på her kommer veileders kjennskap om pasienten til stor nytte, en kjennskap som ofte er ny for studenten. Eksempler: Analyse og plan, avslutning av konsultasjoner, gjennomgang av situasjoner som har vært utfordrende for studenten eller veilederen (debrifing). 3.4 Videokonsultasjoner Erfaringene fra eksamen i allmennmedisin viser at studentene trenger mer konsultasjonstrening i allmennmedisin. For å få godkjent utplasseringa krever vi derfor at praksislærer skal se videoopptak av minst to konsultasjoner sammen med studenten og gi konstruktiv tilbakemelding på disse. Begrunnelsen for dette er at det å se seg selv på video fra en reell konsultasjon gir studenten en helt unik læring som ikke kan erstattes av andre måter å lære på. Studenten skal se gjennom hvert opptak alene og skåre det i skjemaet (vedlegg). Deretter skal opptaket gjennomgås sammen med praksislærer. Studentens egenskåring kan benyttes som 8

9 grunnlag for en gjennomgang av det som skjedde under konsultasjonen. Vi anbefaler at studenten får tilbakemelding på videoopptak i uke 3 og 7 av utplasseringsperioden. Målsetningen for bruk av videoopptakene er at studenten skal: trene seg på å observere, beskrive og vurdere egne ferdigheter i kontakt med en pasient få konstruktiv tilbakemelding fra praksislærer på egne ferdigheter kunne få et mål for hvilke typer ferdigheter som særlig bør trenes under resten av utplasseringa Studenten er selv ansvarlig for å ordne det praktiske i forbindelse med opptaket. Pasientene må på forhånd spørres om skriftlig samtykke. Etter at hver video er gjennomgått med praksislærer, overfører studenten sine skåringer fra papirversjonen til den elektroniske versjonen som ligger i innleveringsmappene i Fronter. Samtykkeskjema, veiledning, notatskjema og skåringskjema finnes både i Fronter og her i Veilederen. NB! Opptakene skal oppbevares og behandles på samme måte som pasientjournaler dvs. nedlåst og utilgjengelig for uvedkommende. Når kommuneutplasseringen er avsluttet, skal alle opptak slettes. For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må begge videokonsultasjonene være gjennomgått med veileder og studenten ha innlevert skåringskjemaene i Fronter. 3.5 Praktiske ferdigheter Vi har utarbeidet en liste over de mest brukte praktiske ferdigheter i allmennpraksis se vedlegg 6. Denne lista skal studentene gjennomgå med praksislærer og medarbeider ved oppstart og ved midtveisevalueringa, slik at det blir lagt til rette for trening på ferdigheter som er mangelfulle. 3.6 Notater Når man skal gjøre skriftlig rede for noe, tvinges man til å systematisere sine tanker og forholde seg ryddig til problemet. Det er viktig at studentene lærer å formulere seg kort og presist i journalen (PSOAP). Veileders supervisjon og hjelp er her av stor betydning. 3.7 Ukas pasient Gjennom oppgaven Ukas pasient skal studenten øve på å se pasientens problem i det allmennmedisinske perspektivet, som går utover det å fortolke enkeltsymptomer eller behandle pågående sykdom. I allmennmedisin er det ofte avgjørende hvem som har det vonde kneet er det en trailersjåfør, en psykolog eller oldemor på 92? Og hvordan kan vi tolke brystsmertene til en 35 år gammel kvinne som nylig mistet sin far i hjerteinfarkt? I uke 2 og 6 av praksisperioden skal studenten beskrive og reflektere over en lærerik, selvopplevd pasienthistorie (Ukas pasient). Denne skal legges fram for og diskuteres med praksislærer, og deretter leveres inn som et skriftlig notat på Fronter. 9

10 Målsetningen med oppgaven er at studenten skal trene seg på å 1. Gi et kort resymé av journalnotatet etter PSOAP-modellen 2. Beskrive hvordan pasientens problem(er) påvirker og påvirkes av pasientens sosiale sammenheng (livshistorie, arbeid, boforhold, familie mm) 3. Reflektere over og beskrive egne utfordringer og egen læring i møtet med Ukas pasient Deretter skal notatet leveres elektronisk i innleveringsmappa på Fronter. (Lagre dokumentet lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse, finn dokumentet og trykk Lagre). Fylkeskoordinatorene vil vurdere og kommentere oppgavene fortløpende, innen en uke. Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra fylkeskoordinatorene i Fronter. For å se kommentaren til oppgaven, kryss av i boksen som heter «detaljert». Den befinner seg ganske langt opp på siden og litt til høyre. For de som ikke har fått oppgavene godkjent, eller På vei, vil kommentarene gi hjelp til forbedring. Hvis du har spørsmål, send gjerne en e- post til fylkeskoordinator. NB! Dokumentene er tilgjengelig for lærere og administrasjon. Det er derfor viktig at alle personopplysninger og andre opplysninger av sensitiv karakter anonymiseres best mulig. For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må begge Ukas pasient være godkjente. 3.8 Midtveis- og sluttevaluering Student og praksislærer skal bruke evalueringene til å sjekke om læringsmålene blir nådd. Det er viktig at studenten underveis evaluerer både veiledningen og sin egen innsats. For at dette skal lykkes, skal det gjennomføres en midtveisevaluering i uke 5 (se vedlegg til internt bruk mellom student og praksislærer, skal ikke sendes inn). Ett av målene med evalueringene er at studenten blir oppmerksom på sine sterke og svake sider. Dette kan skje ved å stille spørsmålene: Hva er du god til? og Hva bør du trene mer på? Elektronisk sluttevaluering gjøres i uke 8 sammen med studenten. Lenken sendes praksislærer på e-post noen dager før praksisperioden avsluttes. Praksislærer skal i sluttevalueringen ta stilling til om studenten fyller kravene for godkjent praksis. Ved tvil eller ikke godkjent, må dette angis. Universitetet vil følge opp de studentene som ikke har fått godkjent praksis. 3.9 Planlegging og gjennomføring En god start på praksisperioden er viktig. Vi anbefaler at studenten blir vist rundt og blir introdusert for kontorets rutiner på første dag. Det er nyttig å lage en ukeplan for hele utplasseringen slik at det blir avsatt tid til veiledning, sykehjem, helsestasjon, legevakt, besøk hos samarbeidspartnere (gjerne i følge med pasient) og til de obligatoriske oppgavene. 10

11 Studenten bør tidlig få møte pasienter, men det er viktig hvilke pasienter studentene møter og hvilken veiledning de får: kvalitet framfor kvantitet! Pasient kan være Vanlig timebestilt Øyeblikkelig hjelp Innkalt pasient (ofte pasienter med kroniske sykdommer). Sykebesøk I løpet av praksisperioden bør studentene ha møtt pasienter med de problemstillingene som er beskrevet i kap. 2 av Hunskår: Allmennmedisin (2013). 4. Samfunnsmedisin 4.1 Definisjon Samfunnsmedisinen er den del av fagområdet medisin som omhandler virkningen av miljøforhold, levekår og livsstil på helsetilstanden i en befolkning. 4.2 Læringsmål Studenten skal i løpet av praksisperioden gjøre seg kjent med hvordan samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen er organisert og blir utført. 4.3 Kommuneoverlegens oppgaver a) Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter arbeidet med de faktorer i miljøet som kan ha en skadelig innvirkning på befolkningens helse, og er først og fremst hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven og i Folkehelseloven og forskrifter utledet av disse, samt i andre spesiallover som bl.a. Lov om tobakksskader. Noen av de viktigste områdene for miljørettet helsevern er: Godkjenning og tilsyn med skoler, barnehager, svømmebasseng, frisør- og hudpleiesalonger. Tilsyn med rensing og utslipp av avløpsvann, søppelbehandling, hygieniske forhold ved offentlige badestrender, campingplasser o.1. Støy, luftforurensning, helsemessige forhold ved boliger og andre lokaler samt ivaretakelse av helseaspektet i planleggingssaker. 11

12 Kommunestyret har i mange kommuner delegert sin myndighet innenfor miljørettet helsevern til kommuneoverlegen. b) Smittevern Smittevernsarbeid i en kommune er de tiltak som har som formål å sikre at personer med smittsomme sykdommer får nødvendig undersøkelse og behandling, og at befolkningen får den nødvendige beskyttelse mot smittsomme sykdommer. Smittevernsarbeid er hjemlet i Lov om vern mot smittsomme sykdommer og er en naturlig del av enhver leges daglige virksomhet. I hver kommune skal det i tillegg utpekes en smittevernlege som skal utarbeide en smittevernplan og som skal følge med i den epidemiologiske situasjonen i kommunen og vurdere tiltak i forhold til hele befolkningen. Denne lege utpekes av kommunestyret og er ofte den samme lege som den som er kommunens medisinsk-faglig rådgivende lege. c) Folkehelsearbeid Samfunnsmedisinen har som viktigste virkemiddel å drive helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen, grupper og individer. Folkehelsearbeidet er en nasjonal prioritering og hjemles i Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. 4.4 Intervju med kommuneoverlegen Studenten skal tidlig i praksisperioden avtale tid med kommuneoverlege for et intervju. Vi anbefaler at intervjuet gjøres i uke 4 i utplasseringsperioden. Formålet med intervjuet er i 2015/2016 at studenten skal bli kjent med kommuneoverlegens oppgaver, og spesielt skaffe seg innsikt i hvordan legevakt blir organisert i kommunen. Hvilke fordeler og utfordringer ser kommuneoverlegen med de nye kravene i Akuttforskriften fra 1. mai 2015? Studenten skal skrive et journalistisk referat fra intervjuet, som leveres elektronisk på Fronter. (Lagre dokumentet lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse, finn dokumentet og trykk Lagre). I kommuner der flere studenter er utplassert samtidig kan disse gjøre intervjuet sammen, men alle må skrive hvert sitt referat. Vi ber om at det sendes en kopi av referatet til kommuneoverlegen og en til praksislærer. Hovedkoordinator vil vurdere og kommentere intervjuene fortløpende. Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra hovedkoordinator i Fronter. For å bestå emnet MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten må intervjuet med kommuneoverlegen være godkjent. 5. Allmennmedisin 12

13 5.1 Definisjon Allmennmedisin er en medisinsk spesialitet som omfatter den generelle forebyggende og behandlende medisin, rettet mot individ og familie. Allmennmedisinen omfatter både kontakt med personer som har uselekterte helse- og livsproblemer og oppfølging av personer med kronisk sykdom gjennom hele livsløpet. 5.2 Læringsmål Studenten skal gjennom aktiv deltakelse få erfaring i allmennmedisinsk tenke- og arbeidsmåte, og ved det få innsikt i allmennmedisinen som et fag som omhandler et bredt spektrum av helseproblemer og som har sine egne måter å nærme seg disse på. Dette innebærer at studenten bør kunne: Anvende en pasientsentrert og ressursorientert tilnærming med utgangspunkt i pasientens egen opplevelse av symptomene eller sykdommen håndtere vanlige problemstillinger som fører folk til allmennlege reflektere omkring symptombilder i sin tidlige og utydelige form gjennomføre en problemorientert anamnese og undersøkelse gjennomføre et diagnostisk resonnement på tvers av spesialitets- og organgrenser diskutere fenomen som egenomsorg, sykdomsangst og legesøkning med praksislærer få innblikk i hvordan relativ og absolutt risiko forklares for individuelle pasienter beskrive noen av de faktorene som påvirker allmennlegens hverdag (kontorets organisering, kommunen, samarbeidspartnere, lovverk, økonomi, videre- og etterutdanning) og legenes mulighet for å påvirke disse diskutere fastlegeordningens muligheter og utfordringer Se vedlegg 6 for en liste over de praktiske ferdighetene studentene helst skal gjennomgå i praksisperioden. Under praksisperioden er det viktig at studentene får kjennskap til hva de viktigste lovene innen helsevesenet betyr for allmennmedisin. Se vedlegg Legevakt Deltakelse i legevakt er en viktig del av primærlegens arbeidsområde. Legevaktarbeid krever også at legen behersker praktiske prosedyrer som bruk av helseradio og organisering av syketransport. Studenten skal være med på vakt utenom kontortid, helst flere vakter. Følgende temaer skal studenten se nærmere på: Klinisk legevaktsmedisin Hvordan sorteres, prioriteres og vurderes henvendelser på legevakt? Ansvar/organisering Hva er legens ansvar når hun/han har vakt? Hvilke forpliktelser har kommunen for organiseringen og driften av legevakta? Hvilket ansvar har Helseforetaket? Samarbeidspartnere 13

14 Hvilke samarbeidspartnere har legevakten i praksiskommunen? Hvordan er ambulansetjenesten organisert og bemannet, og hvilke muligheter er det for å trekke på ekspertise på sykehus? Hva er politiets oppgaver med relasjon til legevakten, og hva samarbeider man med legen om? Er andre involvert i akuttfunksjonen i kommunen? - brannvesen, militær o.l. Kommunikasjonsutstyr Hvordan får man tak i legen, og hvordan holder hun/han forbindelse med aktuelle personer og andre instanser? Akuttmedisinsk utstyr Hvilket utstyr har man tilgjengelig? Hva tar legen med seg av utstyr når hun/han rykker ut? Gjennomgå utstyret så studenten vet hva det omfatter og hvordan det fungerer. 5.4 Andre allmennlegeoppgaver Helsestasjonsarbeid Studenten skal delta i helsesøsters arbeid med barn og unge, og jordmors/leges oppfølging av gravide. Sykehjemsoppgaver Studenten skal delta i legearbeidet ved sykehjem. Studenten skal gjennomføre minst en årskontroll. Den skal inkludere vurdering av nye (re)habiliteringstiltak og gjennomgang av pasientens legemidler. Studenten skal skrive et notat som gjennomgås med sykehjemslegen. 5.5 Samarbeidspartnere Nav Studenten bør delta på dialogmøter. Psykiatritjenesten i kommunen Studenten bør gjøre seg kjent med hvordan denne tjenesten er organisert og arbeider ved å delta i hjemmebesøk og/eller samtaler med enkeltklienter. Pasientgrupper med spesielle behov Studenten bør delta i tverrfaglig samarbeid (for eksempel delta i ansvarsgruppe) omkring pasienter med langvarige sammensatte problemer, som flyktninger, familier med psykososiale belastninger; personer med demens, psykisk utviklingshemming eller rusproblemer. Pleie- og omsorgstjenesten Studenten bør delta ved hjemmebesøk sammen med hjemmesykepleien og få kunnskap om hvordan denne tjenesten samarbeider med pasientens fastlege og andre samarbeidspartnere. Fysio- og ergoterapitjeneste ev. manuell terapeut eller kiropraktor Studenten bør gjennom møte med disse faggruppene få innblikk i hvilke oppgaver de har i kommunehelsetjenesten, og hvordan de samarbeider med fastlegene i kommunen. 14

15 5.6 Ferdigheter i klinisk allmennmedisin Under dette punkt er det listet ferdigheter som er viktige for studenten å beherske se vedlegg 6. Ikke alle prosedyrer utføres med en slik hyppighet at man kan forlange at studentene skal ha gjort samtlige. 6. Fravær Fravær, inkludert sykefravær, utover 3 dager skal kompenseres med resttjeneste. Resttjeneste skal primært utføres ved utplasseringsstedet. Om dette ikke lar seg gjøre, ta kontakt med hovedkoordinator. 7. Skikkethet Praksislærer skal vurdere skikkethet hos den enkelte student, se sluttevaluering. Dersom det er begrunnet tvil til om en student er skikket for legeyrket, skal hovedkoordinator kontaktes. Alle som er i kontakt med studenter kan levere tvilsmelding, se Universitetets nettsider: %20Tvilsmelding%20-%20helse-%20og%20sosial.pdf Les også mer om skikkethet her: 8. Praksislærerkurs Hvert år arrangerer Institutt for samfunnsmedisin (ISM) kurs for praksislærere og deres medarbeidere. Kurset har til hensikt å styrke samarbeidet mellom universitetet og legekontorene, samt heve veiledningskompetansen på det enkelte praksissted. Kurset gir tellende poeng for legenes videre- og etterutdanning, og legenes utgifter dekkes av Legeforeningens fond II. Universitetet betaler utgiftene til reise, kost og overnatting for medarbeiderne. Kurset utlyses i god tid på forhånd og er blitt et møtested for praksislærere og medarbeidere fra hele Nord-Norge. I 2015 vil kurset finne sted 19. og 20. november i Tromsø. 9. Bøker og nettadresser I tillegg til Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka er de viktigste bøkene: Hunskår S. (red.) Allmennmedisin. Gyldendal Akademisk Legevakthåndboken. Gyldendal Akademisk Også som App. 15

16 Helsebiblioteket: Lenker både til vitenskapelig litteratur, regelverk og retningslinjer. Lenke til oppslagsverket Best Practice. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) er et mye brukt hjelpemiddel. UiT abonnerer på NEL og studenter i 5. års praksis kan kontakte NEL for å få tilgang på legekontoret. 16

17 9. Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: 9.1 PSOAP 9.2 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner 9.3 Samtykkeerklæring til videoopptak 9.4 Skåringsskjema for videoopptak 9.5 Liste over noen sentrale lover og forskrifter 9.6 Liste over praktiske ferdigheter 9.7 Midtveis-evalueringsskjema for praksislærer og student 17

18 Vedlegg PSOAP (Omarbeidet etter professor Niels Bentzen) MODELL FOR REKKEFØLGEN TIL BRUK FOR JOURNAL OG HENVISNINGER Når du skal lage notater eller skrive brev til kolleger om en pasient, er det hensiktsmessig å ha en disposisjon å gå etter. PSOAP-modellen fungerer som en slik disposisjon. Bruker du den, vil du kunne lage ryddige notater og gode henvisninger. PROBLEM SYKEHISTORIE Kontaktårsak(er) - Hva er årsaken(e) til at pasienten søker lege i dag? I telegramstil hva pasienten forteller, når begynt, varighet karakter, ledsagersymptomer, andre i familien etc. OBSERVASJONER De funn du gjør ved kliniske, laboratorie- og andre undersøkelser. Primært positive funn, negative hvis de er viktige for eksempel normalt EKG ved brystsmerter. ANALYSE PLAN Hva du tror dette dreier seg om? Differensialdiagnoser? Medvirkende årsaker? Haste- og alvorlighetsgrad? 1. Hva er du og pasienten blitt enige om med hensyn til: - Videre undersøkelse og utredning - Behandling - Oppfølging 2. Hvilken informasjon og veiledning er gitt til pasient og/eller pårørende? 18

19 Vedlegg Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner Studenten har på forhånd gjort et videoopptak av en fullstendig konsultasjon med en pasient som har gitt skriftlig samtykke til dette. Studenten skal ha sett gjennom sitt opptak på forhånd og vurdert egne ferdigheter (se vedlegg 6). Før opptaket vises, avklarer lærer følgende med studenten: Hva visste du om denne pasienten før samtalen begynte? Er det noe spesielt du vil at jeg skal være oppmerksom på mens vi ser opptaket? Videoopptaket vises uten stans og helst uten kommentarer (evt. oppklarende spørsmål underveis som gjelder hva som blir sagt eller gjort). Lærer og student tar notater underveis, for eksempel på vedlagte notatskjema. Stikkord for konstruktiv tilbakemelding til studenten: Start med det som studenten selv ønsker tilbakemelding på. Vær konkret og vis til hva som faktisk skjedde i konsultasjonen. Dersom noen elementer mangler be studenten komme med forslag til hva hun/han kunne gjort for å få dem med. Beskriv først hva som faktisk skjedde før du selv kommer med forslag til andre måter å gjøre det på. Hvordan tror dere pasienten opplevde konsultasjonen? Til sist: 1. Lærer beskriver noe studenten er særlig god på/ bør fortsette med å gjøre. 2. Lærer beskriver noe studenten bør trene mer på. To avsluttende spørsmål til studenten: 1. Har du fått svar på det du lurte på? Hvis nei: hva er ubesvart? 2. Hva lærte du av denne gjennomgangen? 19

20 Vedlegg Samtykkeerklæring til videoopptak Undertegnede pasient samtykker med dette til at konsultasjonen jeg i dag skal ha med legestudent (studentens navn) blir tatt opp på video. Jeg samtykker også til at opptaket blir brukt i undervisningen som denne studenten får av sin lege ved legekontoret. Jeg er kjent med at jeg når som helst kan ombestemme meg og be om at opptaket blir slettet. Opptaket vil bli oppbevart innelåst slik at ingen uvedkommende har tilgang på det, og vil bli slettet når det er gjennomgått med legen. Sted: Dato: (pasientens underskrift) 20

21 Skår Skår Skår Vedlegg Studentens skåringsliste for videoopptak Studentens navn: Dato for opptak: Skår: 0: Mangler helt 1:For lite 2:Passe 3:Svært bra X:Ikke aktuelt FORARBEID Forberedelser 1. Lese journal/henvisning på forhånd STRUKTUR og TID ÅPNING Etablere kontakt Ivaretakelse Tid og Agenda SAMARBEID Tillit allianse-deltakelse 2. Presentere eget navn og rolle og oppdrag 23. Aktiv lytting 3. Sjekke pasientens identitet Kroppsholdning 4. Ivareta pasienten smerter, ubehag Øyekontakt 20. Opplyse om 5. Avtale hvilke tema som skal tas opp her og nå Oppmuntre hm/nikke tidsramme Pauser SYKEHISTORIEN Aktuelle symptomer - Tidl. sykdommer Slekt - Ikke avbryte Arbeid - Familie Livsstil Medikamenter - Allergier Eks.: Vi har 30 minutter til du skal inn til legen 21. Tydeliggjøre skifte av tema Eks.: Nå har vi snakket om de tingene du lurer på i dag nå vil jeg gjerne vite litt mer om jobben din? 22. Sette av tid til avslutningen Eks.: Jeg ser at tida går og vi må runde av nå er det greit at vi bruker de siste minuttene til å snakke om hva som skal skje etterpå? 6. Få fram pasientens fortelling 24. Vise empati - Innlevelse 7. Få fram pasientens egne tanker og følelser (4 F-er) Forestillinger Forventninger Følelser -Følger 8. Oppsummere fortellingen og be om pasientens kommentarer Beskrive hva du ser og hører Eks.: Du ser ganske trist ut når du forteller om dette? 9. Nærmere utforsking av symptomer og organsystemer Eks.: Det høres ut som dette kom som et sjokk for deg? KLINISK UNDERSØKELSE Velge og utføre relevante undersøkelser Anerkjenne og respektere 10. Informere og be om samtykke til undersøkelsen Eks.: Det er lett å forstå at dette er 11. Uføre undersøkelsen på en kyndig og skånsom måte 12. Oppsummere funnene tydelig og forståelig vanskelig for deg Eks.: Dette høres veldig slitsomt ut Eks.: Jeg er imponert over at du har klart ANALYSE OG PLAN Diagnose utredning - behandling å leve med dette så lenge 13. Søke enighet om hvordan problemene kan forstås 14. Søke enighet om hensiktsmessig plan AVSLUTNING Tenke framover og gjøre avtaler 15. Oppsummere og avtale de neste skritt 16. Avtale hva som skal skje dersom noe ikke går etter planen ETTERARBEID Dokumentasjon og oppfølging 17. Skrive journal 18. Oppsummere for kolleger og annet helsepersonell 19. Følge opp avtaler Gjennomsnittsskår: SUM tallskår / (24 - antall skår med X) = 21 Støtte Eks.: Dette må vi finne ut av Eks.: Jeg synes du har en god plan hvordan kan jeg hjelpe deg videre?

22 Vedlegg Liste over noen sentrale lover og forskrifter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelse Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) Lov om helsepersonell (Helsepersonell loven) Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven), samtykkekompetanse 4a Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernlov) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i disse lovene. Forskriftene angir mer detaljert og spesifikt hvordan ulike forhold som er omtalt i loven skal praktiseres. For eksempel Fastlegeforskriften, Førerkortforskriften og Akuttforskriften. Det er også en rekke andre lover som kan komme til anvendelse. Så vel Forvaltningsloven som Offentlighetsloven inneholder bestemmelser av betydning også for helsetjenesten. Likedan er det noen særlover som er viktige, f.eks. Lov om svangerskapsavbrudd og Lov om vern mot tobakkskader. Alle lover og forskrifter kan hentes på internettsidene til Statens Helsetilsyn: Forskrift om fritt sykehusvalg: 22

23 Vedlegg Liste over praktiske ferdigheter utført under praksis i kommunehelsetjenesten 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført Hjerte kar: BT-måling 24-timers BT- EKG (taking og tolkning) Lunge: Endokrinologi: Spirometri Forstøver Blodsukkermåling Nevrologi: Oftalmoskopi Donders (synsfelt) Senereflekser Plantarreflekser Koordinasjonsprøver Lasegue Gynekologi: Cytologisk prøvetaking fra cervix Klamydiaprøve etter retningslinje Obstetrikk: SF-måling Fosterlyd U-HCG hurtigtest Hud: Småkirurgi: Stansebiopsi Legging av lokalanestesi Fjerning av nevi/mindre tumores Rensing/revisjon og suturering av sår Tømming av abscess Intramuskulær injeksjon 23

24 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført Bevegelsesapparatet: Øye: ØNH: Klinisk undersøkelse av rygg Klinisk undersøkelse av skulder Klinisk undersøkelse av nakke Generell leddstatus Injeksjon av lokalanestetikum/steroid Tonometri Visusundersøkelse (Snellens) Fjerning av fremmedlegeme fra cornea Otoscopi Tympanometri Fjerning av cerumen Stoppe neseblødning Palpasjon av collum inkl. thyreoidea Mage-tarm: Rektaleksplorasjon Ano - rektoscopi Påvisning av okkult blod i avføring Urinveier: Infeksjon: om uretritt, cystitt eller malignitet) Analyser av urinstix Mikroskopi Kateterisering (urin) CRP Hurtigtest streptokokker Akuttmedisin: Innlegging av venflon Hjerte-lungeredning (ev. øvelse) Defibrillering (ev. øvelse) Immobilisering av frakturer Psykiatri: HAD 24

25 Geriatri: MMS(E) Klokketest Trial Make A Førerkortattest over 75 år Årskontroll sykehjem 9.7. Deltakelse i helsestasjons- og sykehjemsarbeid Deltatt Helsestasjonsarbeid: Undersøke minst 2 barn på ulike alderstrinn mellom 0-4 år Svangerskapsomsorg hos jordmor og/eller lege Vurdere psykomotorisk utvikling hos barn. Ja Nei prevensjonsundervisning. Sykehjemsarbeid: Etiske vurderinger ved utredning og behandling. Terminalpleie Polyfarmasi, strategier for god medikamentbruk Ja Nei 9.8 Deltagelse i tverrfaglig samarbeid Deltatt Møte med kommuneoverlege Legevaktsarbeid Hjemmebesøk med kartlegging funksjonsnivå og tjenestebehov Møte med fysioterapitjenesten Møte med ergoterapitjenesten Dialogmøte Tverrfaglig samarbeidsmøte Ja Nei 25

26 Vedlegg Midtveisevalueringsskjema for praksislærer og student MIDTVEISEVALUERING FOR PRAKSISLÆRER (Fylles ut i fellesskap med studenten beholdes av praksislærer. Gi gjerne studenten kopi) Kommune: Legekontor Praksislærers navn: Studentens navn: Studenten begynte den Midtveisevaluering gjort den 1. Gjennomgå studentens ferdighetsliste, drøft hva som mangler og hva som kan gjøres for å gi studenten mer trening på de ferdigheter som ikke er nok øvd på. 2. Har studenten fått tilfredsstillende veiledning? Hva mener studenten og hva mener lærer? 3. Hva trenger studenten å arbeide spesielt med resten av praksisperioden, i følge student og lærer? 4. Hva kan lærer/student/legekontoret gjøre før at studenten skal få enda større faglig utbytte av praksisperioden? 5. Er antall pasienter per dag og variasjon i problemstillinger passende for studenten? 6. Har praksislærer gitt tilbakemelding på studentens notater om Ukas pasient? O Ja O Nei Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje 7. Har praksislærer gitt tilbakemelding på videoopptak av studentens konsultasjoner? O Ja O Nei Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje 8. Gjør avtale med studenten om tid for veiledning på de gjenstående obligatoriske arbeidsoppgavene og for sluttevaluering. Dato Praksislærers underskrift Sett: Dato Studentens underskrift 26