Veileder for praksislærere og medarbeidere

Transkript

1 MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten Veileder for praksislærere og medarbeidere Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø 1

2 Forord Da legeutdannelsen i Tromsø ble planlagt i 1970, var det et mål at studentene i større grad skulle lære om medisin slik den blir praktisert i lokalsamfunnet der pasientene bor. Medisinerstudentene i Tromsø er derfor utplassert i alt seks måneder utenfor universitetet i det femte studieåret; 8 uker i kommunehelsetjenesten, og 16 uker på lokalsykehus. Kommunehelsetjenesten i hele Nord-Norge står for den praktiske undervisninga under studentenes 8 uker i kommunehelsetjenesten. Hovedkoordinator ved ISM og de fire fylkeskoordinatorene har ansvar for å utarbeide målsetting, innhold og retningslinjer for tjenesten, og dette skjer hovedsakelig gjennom jevnlige revisjoner av Veilederhefte for praksislærere og medarbeidere og ved gjennomgang av sluttevalueringer fra studenter og praksislærere. Fra høsten 2011 ble kontraktene omgjort fra 3-årskontrakter til løpende kontrakter med gjensidig oppsigelse. Det forutsettes fortsatt at leger fra praksisstedet deltar på praksislærerkurs minst hvert 3. år. Det er innført at praksislærer skal krysse av for at skikkethetsvurdering er utført i den elektroniske sluttevalueringen. Det er også definert maksimum fraværsprosent før det skal utføres resttjeneste. Praksislærer, medarbeidere og studentene henter selv sin elektroniske utgave av Veilederheftet på internett. Studenten leverer alle oppgaver og evalueringsskjema elektronisk. Praksislærere kan hente sitt Veilederhefte elektronisk på Sluttevalueringen skal også utføres elektronisk i Questback via lenke som tilsendes på epost. De obligatoriske oppgavene er de samme som forrige studieår, og vi anbefaler at praksislærer ser til at studentene følger den tidsplanen som er beskrevet i tabellen nedenfor: OBLIGATORISKE OPPGAVER I KOMMUNEUTPLASSERINGA MK Uke Oppgave nr. Student Praksislærer 1 1 Ukas pasient 1* Gjennomgang ukas pasient Intervju med kommuneoverlege* 3 3 Video 1 skåres* Gjennomgang video Ukas pasient 2* Gjennomgang ukas pasient Midtveisevaluering Midtveisevaluering 6 Video 2 skåres* Gjennomgang video Ukas pasient 3* Gjennomgang ukas pasient Video 3 skåres* Gjennomgang video Sluttevaluering leveres på Fronter Sluttevaluering sendes elektronisk Det forventes at studenten selv setter opp utstyret for videoopptak og innhenter skriftlig samtykke fra pasientene til videoopptak. Legekontor som ikke har utstyr for videoopptak kan bestille dette gratis ved henvendelse til Hege Skogstad Berntsen, ISM, 9037 Universitet i Tromsø Tlf Faks E-post: hege.skogstad.berntsen@uit.no Opptakene kan vises på DVD-spiller og på PC. 2

3 Innhold Forord... 2 Sentrale navn og adresser Innledning Målbeskrivelse Undervisning og veiledning Observasjon Praksis Veiledning Videokonsultasjoner Praktiske ferdigheter Notater Ukas pasient Midtveis- og sluttevaluering Planlegging og gjennomføring Samfunnsmedisin Definisjon Læringsmål Miljørettet helsevern Smittevern Folkehelsearbeid Intervju med kommuneoverlege Allmennmedisin Definisjon Læringsmål Legevakt Samarbeidspartnere Andre allmennlegeoppgaver Ferdigheter i klinisk allmennmedisin Fravær Skikkethet Praksislærerkurs Bøker og nettadresser Vedlegg Plan for obligatoriske oppgaver i utplasseringsperioden Eksempel på dagsplan PSOAP

4 9.4 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner Samtykkeerklæring til videoopptak Skåringsskjema for videoopptak Liste over noen sentrale lover og forskrifter Liste over praktiske ferdigheter utført under utplasseringa Midtveisevalueringsskjema fra praksislærer og student

5 Sentrale navn og adresser Hovedkoordinator May-Lill Johansen Institutt for samfunnsmedisin 9037 Tromsø Tlf: E-post: Koordinator Finnmark: Koordinator Troms: Anne Hensrud Bardu legekontor 9360 Bardu Tlf / E-post: anne.hensrud@uit.no Koordinator Nordland: (Nordre Nordland) Anniken Jensen Bø legekontor 8475 Straumsjøen Tlf E-post: annikenj@live.no Koordinator Nordland: (Søndre Nordland) Britt Blaunfeldt Petersen Hattfjelldal legekontor 8690 Hattfjelldal Tlf / / E-post: britt.blaunfeldt.petersen@hattfjelldal.nhn.no Nasjonalt senter for distriktsmedisin Ivar J. Aaraas Institutt for samfunnsmedisin 9037 Tromsø Tlf / E-post: ivar.aaraas@uit.no Seksjon for utdanningstjenester Anita Røreng Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet 9037 Tromsø Tlf / E-post: anita.roreng@uit.no 5

6 1. Innledning Dette veilederheftet inneholder en beskrivelse av hvordan utplasseringen i kommunehelsetjenesten bør gjennomføres og hvilke kvalitetskrav Universitetet stiller for at tjenesten skal bli godkjent. Helsetjenesten i de nordnorske kommunene er forskjellig. Likeledes er lærere og studenter forskjellige. Med utgangspunkt i dette har veilederheftet som formål å gi et rammeverk for utplasseringen av legestudentene i kommunehelsetjenesten. Vi ønsker at bruken av heftet skal resultere i et tilfredsstillende faglig utbytte for både student og lærer, samtidig som det gis nok rom til å fange opp det mangfoldet som finnes når det gjelder pasienter, kommuner, leger, medarbeidere og studenter. Utplasseringen skal gi studentene innsikt i og erfaring fra allmennmedisin og samfunnsmedisin. 2. Målbeskrivelse Utplassering i kommunehelsetjenesten har som målsetting å gi studenten innsikt i og erfaring fra den del av medisinen som foregår utenfor sykehus. Målsettingen kan sammenfattes i følgende punkter: Gi studenten kunnskap om og ferdigheter i hvordan allmennmedisin og samfunnsmedisin utøves i praksis samt innblikk i samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. Gi studenten innblikk i hvordan ulike miljøfaktorer (biologiske, fysiske, kjemiske og sosiale) påvirker leveforholdene og helsen i lokalsamfunnet, og hva helse- og sosialtjenesten kan gjøre med dette. Gi forståelse for hvilken rolle fastlegen har ovenfor individet og i lokalsamfunnet. 3. Undervisning og veiledning Utplassering i kommunehelsetjenesten er en unik undervisningssituasjon hvor en lege følger studenten på nært hold. Det gir mulighet for personlig veiledning i realistiske lege-pasient situasjoner. For studentene er en til en -forholdet sterkt. Det forplikter og engasjerer så man kan lære av sine opplevelser under trygge forhold. Den beste læring oppnår studenten gjennom egenaktivitet. De pedagogiske metoder som brukes bør derfor aktivisere og ansvarliggjøre studenten. Det oppnår man best når man tar utgangspunkt i konkrete pasienter studenten har snakket med. Man kan gjerne dele veiledningen mellom flere leger på kontoret, bare det er klart for studenten hvem som til enhver tid er ansvarlig. En slik deling av oppgaver gir studenten innblikk i forskjellige måter å være lege på. Medarbeiderne spiller en viktig rolle for planlegging og gjennomføring av utplasseringen. De kan veilede studenten i mange praktiske prosedyrer på kontoret og rundt de daglige rutiner. 6

7 De kan også være behjelpelige med å rekruttere pasienter og gjøre avtaler med andre samarbeidspartnere. Her nevnes noen undervisningsmetoder som anbefales brukt: 3.1 Observasjon Studentene bør de første dagene observere praksislærerens konsultasjoner. Tiden som brukes til observasjon skal begrenses og tilpasses den enkelte. Gjennom samtaler etter slik observasjon er det mulig for praksislæreren å finne ut når studenten er moden for selvstendige konsultasjoner. Andre eksempler: Være med helsesøster og hjemmesykepleier, delta i tverrfaglige møter om felles pasienter og være med ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeutene. 3.2 Praksis Studentene lærer mest effektivt gjennom selv å ha konsultasjoner. Her får de praktisere det de har fått undervisning i kontaktårsaker, sykehistorie, pasienters forestillinger, frykt og forventning, klinisk undersøkelse, utredninger, diagnose og plan for behandling og oppfølging. Eksempler: Konsultasjoner med pasienter med vanlige helseproblemer. Mindre kirurgiske inngrep, undersøkelses- og behandlingsprosedyrer. Journal- og reseptskriving. 3.3 Veiledning Praksislærer må sette av tid til samtale om pasientene, ikke bare om dem som studenten har opplevd som vanskelige. Ved at studenten forteller om sine pasienter får læreren en mulighet for å følge studentens tankegang. Sammen kan man diskutere den mest hensiktsmessige måte å hjelpe nettopp denne pasienten på her kommer veileders kjennskap om pasienten til stor nytte, en kjennskap som ofte er ny for studenten. Eksempler: Avslutning av konsultasjoner, gjennomgang av situasjoner som har vært utfordrende for studenten eller veilederen (debrifing). 3.4 Videokonsultasjoner Erfaringene fra eksamen i allmennmedisin viser at studentene trenger mer konsultasjonstrening i allmennmedisin. For å få godkjent utplasseringa krever vi derfor at praksislærer skal se videoopptak av minst tre konsultasjoner sammen med studenten og gi konstruktiv tilbakemelding på disse. Begrunnelsen for dette er at det å se seg selv på video fra en reell konsultasjon gir studenten en helt unik læring som ikke kan erstattes av andre måter å lære på dersom veileder sitter inne under studentens konsultasjoner, blir disse mindre realistiske, fordi pasientene ofte henvender seg direkte til praksislærer og fordi praksislærer kan synes det er vanskelig å la være å gripe inn i konsultasjonen 7

8 Vi anbefaler at studenten får tilbakemelding på videoopptak i uke 3, 5 og 7 av utplasseringsperioden. Pasienten må gi skriftlig samtykke til videoopptaket, og studenten har ansvar for å oppbevare pasientens samtykkeskjema og opptak nedlåst. Det forutsettes at studenten har sett gjennom opptaket og skåret det før møtet med veileder. Vi har utarbeidet en egen veiledning for opptak, skåring og tilbakemelding på video se vedlegg Praktiske ferdigheter Vi har videre utarbeidet en liste over de mest brukte praktiske ferdigheter i allmennpraksis se vedlegg 8. Denne lista skal studentene gjennomgå med praksislærer og medarbeider på midtveisevalueringa og ved sluttevaluering, slik at det blir lagt til rette for trening på ferdigheter som er mangelfulle. 3.6 Notater Når man skal gjøre skriftlig rede for noe, tvinges man til å systematisere sine tanker og forholde seg ryddig til problemet. Det er viktig at studentene lærer å formulere seg kort og presist i journalen (PSOAP). Veileders supervisjon og hjelp er her av stor betydning. 3.7 Ukas pasient I uke 1, 4 og 6 av utplasseringsperioden skal studenten lage et notat med beskrivelse og refleksjon over en selvopplevd pasienthistorie ( Ukas pasient ). Disse skal legges fram for og diskuteres med praksislærer, og deretter leveres inn fortløpende på Fronter. Målsetningen med notatene er at studenten skal trene seg på å 1. beskrive en selvopplevd hendelse fra allmennmedisinsk praksis som var lærerik 2. sette pasientens problem inn i en større sammenheng, f.eks hvilke konsekvenser dette har for pasientens liv; arbeid, familie, samfunn 3. reflektere over og beskrive hva hun/han konkret lærte av hendelsen 4. definere noen mål for egen læring i ettertid 5. dersom hendelsen var uønsket: hva kan gjøres for å hindre at dette skjer på nytt? Fylkeskoordinatorene vil vurdere og godkjenne oppgavene fortløpende, innen maks to uker. Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra fylkeskoordinatorene i Fronter. For å bestå emnet MED-3502 Allmennpraksis må alle tre ukas pasient være godkjente. 3.8 Midtveis- og sluttevaluering Student og praksislærer skal bruke evalueringene til å sjekke om læringsmålene blir nådd. Det er viktig at studenten underveis evaluerer både veiledningen og sin egen innsats. For at dette skal lykkes skal det gjennomføres en midtveisevaluering i uke 5 (se vedlegg 9 til internt bruk mellom student og praksislærer, skal ikke sendes inn). Ett av målene med evalueringene er at studenten blir oppmerksom på sine sterke og svake sider. Det skjer ved å stille spørsmålene: Hva er du god til? og Hva bør du trene mer på? Eksempler: Gjennomgang av ferdighetslisten. Observere klinisk undersøkelse og gi tilbakemelding. Gjennomgang av videoopptak av studentens konsultasjoner. 8

9 Elektronisk sluttevaluering gjøres i uke 8 sammen med studenten. Lenken sendes praksislærer per e-post. Praksislærer skal i sluttevalueringen ta stilling til om studenten fyller kravene for godkjent praksis. Ved tvil eller ikke godkjent må dette angis. Universitetet vil følge opp de studentene som ikke har fått klart godkjent praksis. 3.9 Planlegging og gjennomføring Det er nyttig å lage en oversiktsplan for hele utplasseringen slik at det blir avsatt tid til veiledning, besøk hos samarbeidspartnere og til de obligatoriske skriftlige oppgavene - se side En detaljert plan over de første ukene hjelper studenten til å bli kjent med de ansatte. Studenten bør tidlig få møte pasienter, men det er viktig hvilke pasienter studenten møter og hvilken veiledning de får: kvalitet framfor kvantitet! 4. Samfunnsmedisin 4.1 Definisjon Samfunnsmedisinen er den del av fagområdet medisin som omhandler virkningen av miljøforhold, levekår og livsstil på helsetilstanden i en befolkning. 4.2 Læringsmål Studenten skal i løpet av praksisperioden gjør seg kjent med hvordan samfunnsmedisinsk arbeid i kommunen er organisert og blir utført. 4.3 Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern omfatter arbeidet med de faktorer i miljøet som kan ha en skadelig innvirkning på befolkningens helse, og er først og fremst hjemlet i kapittel 4a i Lov om helsetjenesten i kommunene /folkehelseloven og forskrifter utledet av disse, samt i andre spesiallover som bl.a. Lov om tobakksskader. Noen av de viktigste områdene for miljørettet helsevern er: Godkjenning og tilsyn med skoler, barnehager, svømmebasseng, frisør- og hudpleiesalonger. Tilsyn med rensing og utslipp av avløpsvann, søppelbehandling, hygieniske forhold ved offentlige badestrender, campingplasser o.1. Støy, luftforurensning, helsemessige forhold ved boliger og andre lokaler samt ivaretakelse av helseaspektet i planleggingssaker. Kommunestyret har i mange kommuner delegert sin myndighet innenfor miljørettet helsevern til kommunelegen. 9

10 4.4 Smittevern Smittevernsarbeid i en kommune er de tiltak som har som formål å sikre at personer med smittsomme sykdommer får nødvendig undersøkelse og behandling, og at befolkningen får den nødvendige beskyttelse mot smittsomme sykdommer. Smittevernsarbeid er hjemlet i Lov om vern mot smittsomme sykdommer og er en naturlig del av enhver leges daglige virksomhet. I hver kommune skal det i tillegg utpekes en smittevernlege som skal utarbeide en smittevernplan og som skal følge med i den epidemiologiske situasjonen i kommunen og vurdere tiltak i forhold til hele befolkningen. Denne lege utpekes av kommunestyret og er ofte den samme lege som den som er kommunens medisinsk-faglig rådgivende lege. 4.5 Folkehelsearbeid Samfunnsmedisinen har som viktigste virkemiddel å drive helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen, grupper og individer. Folkehelsearbeidet er en nasjonal prioritering og hjemles i Folkehelseloven og Helse og omsorgsloven. 4.6 Intervju med kommuneoverlege Studenten skal tidlig i praksisperioden avtale tid med kommuneoverlege for et intervju. Formålet med intervjuet er i 2012/2013 at studenten skal skaffe seg innsikt i Samhandlingsreformen; dens betydning og konsekvenser for den aktuelle kommunen. Studenten skal skrive et notat fra intervjuet som leveres på Fronter. 5. Allmennmedisin 5.1 Definisjon Allmennmedisin er en medisinsk spesialitet som omfatter den generelle forebyggende og behandlende medisin, rettet mot individ og familie. Allmennmedisinen omfatter både kontakt med personer som har uselekterte helse- og livsproblemer og oppfølging av kronisk syke gjennom hele livsløpet. 5.2 Læringsmål Studenten skal gjennom aktiv deltakelse få erfaring i allmennmedisinsk tenke- og arbeidsmåte, og ved det gis innsikt i allmennmedisinen som et fag som omhandler et bredt spektrum av helseproblemer og som har sine egne måter å nærme seg disse på. Dette innebærer at studenten bør: få kunnskap om fastlegeordningens muligheter og utfordringer få innblikk i det bredspektrede, uselekterte sykdomspanoramaet i befolkningen gjøre seg kjent med de vanlige hverdagsproblemene som fører folk til lege og som man ikke møter på sykehusene diskutere pasientenes egenomsorg og legesøkningsatferd med praksislærer få forståelse for hva engstelse for sykdom i befolkningen betyr for 10

11 legesøkningsatferden og legens henvisningsmønster reflektere omkring det uferdige sykdomsbildet i sin tidlige og utydelige form få forståelse for generalistrollen med vekt på klinisk resonnement på tvers av spesialitets- og organgrenser få innblikk i en pasientsentrert og ressursorientert tilnærmingsmåte til pasientens problem med fokus på pasientens egen opplevelse av symptomene eller sykdommen få erfaring med en problemorientert klinisk undersøkelse omstille seg fra diagnostisk resonnement og utredning i sykehus til avveining av sannsynligheter for hva et symptom kan bety i allmennpraksis få demonstrert hvordan relativ og absolutt risiko forklares for individuelle pasienter få innblikk i noen av de faktorene som påvirker den praktiserende leges hverdag (pasienten, kontorets organisering, kommunen, samarbeidspartnere, lovverk, økonomi, videre- og etterutdanning) og legenes mulighet for å påvirke disse. Se vedlegg 8 for en nærmere fremstilling av de praktiske ferdighetene studentene skal gjennomgå i praksisperioden. Figur 1 illustrerer hvordan sykdom hos individer kan utvikle seg. Se godt på den. Prøv å forstå hva som skjer med en person når en sykdomsprosess begynner, og tenk på hva som skjer over tid. Mange sykdommer forsvinner av seg selv, enkelte utvikles og fører pasienten til lege. Men også her kan forløpene være forskjellige. FIGUR 1 11

12 Under praksisperioden er det viktig at studentene får kjennskap til hva de viktigste lovene innen helsevesenet betyr for allmennmedisin. Se vedlegg Legevakt Deltakelse i kommunal eller interkommunal legevakt er en viktig del av primærlegens arbeidsområde. Legevaktarbeid krever også at legen behersker praktiske prosedyrer som bruk av helseradio og organisering av syketransport. Det er derfor viktig at studenten får være med på legevakt, helst gjennom flere vaktdøgn. Følgende temaer skal studenten se nærmere på: Ansvar/organisering Hva er legens ansvar når hun/han har vakt? Hvilke forpliktelser har kommunen for organiseringen og driften av legevakta? Hvilket ansvar har Helseforetaket? Samarbeidspartnere Hvilke samarbeidspartnere har legevakten i praksiskommunen? Hvordan fungerer sykebesøk og akuttmottak? Hvordan er ambulansetjenesten organisert og bemannet, og hvilke muligheter er det for å trekke på ekspertise på sykehus? Hva er lensmannens oppgaver med relasjon til legevakten, og hva samarbeider man med legen om? Er andre involvert i akuttfunksjonen i kommunen? - brannvesen, militær ol. Kommunikasjonsutstyr Hvordan får man tak i legen, og hvordan holder hun/han forbindelse med aktuelle personer og andre instanser. Akuttmedisinsk utstyr Hvilket utstyr har man tilgjengelig? Hva tar legen med seg av utstyr når hun/han rykker ut? Gjennomgå utstyret så studenten vet hva det omfatter og hvordan det fungerer. 5.4 Samarbeidspartnere Pleie- og omsorgstjenesten Studenten kan delta ved hjemmebesøk sammen med hjemmesykepleien og få kunnskap om hvordan denne tjenesten samarbeider med pasientens fastlege og andre samarbeidspartnere. Fysio- og ergoterapitjeneste ev. manuell terapeut og kiropraktor Studenten kan gjennom møte med disse faggruppene få innblikk i hvilke oppgaver de har i kommunehelsetjenesten, og hvordan de samarbeider med fastlegene i kommunen. Psykiatritjenesten i kommunen Studenten skal gjøre seg kjent med hvordan denne tjenesten er organisert og arbeider ved å delta i hjemmebesøk og/eller samtaler med enkeltklienter. Pasientgrupper med spesielle behov Studenten skal delta i tverrfaglig samarbeid omkring pasienter med langvarige sammensatte problemer f. eks: Demente, psykisk utviklingshemmede, langtids sosialklienter, flyktninger og innvandrere, familier med store psykososiale belastninger og rusmisbrukere. 12

13 Barnevern Studenten skal møte barneverntjenesten eller diskutere temaet med fastlegen Nav Studenten skal delta på samarbeidsmøter og/eller dialogmøter. Apotek Dersom det finnes apotek i kommunen: Studenten kan i møte med farmasøyt høre hvilke rutiner for samarbeid som eksisterer mellom de lokale leger og apoteket, og hvilke tjenester apoteket kan tilby legene og befolkningen. 5.5 Andre allmennlegeoppgaver Helsestasjonsarbeid Studenten skal delta i helsesøsters arbeid med barn og unge, og jordmors oppfølging av gravide der dette er mulig. Sykehjemsoppgaver Studenten skal delta i legearbeidet ved sykehjem. 5.6 Ferdigheter i klinisk allmennmedisin Under dette punkt er det listet ferdigheter som er viktige for studenten å beherske se vedlegg 8. Ikke alle prosedyrer utføres med en slik hyppighet at man kan forlange at studentene skal ha gjort samtlige. 6. Fravær Sykefravær utover 3 dager skal kompenseres med resttjeneste. Resttjeneste skal primært utføres ved utplasseringsstedet. Om dette ikke lar seg gjøre, ta kontakt med hovedkoordinator. 7. Skikkethet Praksislærer skal vurdere skikkethet hos den enkelte student, se sluttevaluering. Dersom det er begrunnet tvil til om en student er skikket for legeyrket, skal hovedkoordinator kontaktes. Alle som er i kontakt med studenter kan levere tvilsmelding, se Universitetets nettsider: %20Tvilsmelding%20-%20helse-%20og%20sosial.pdf Les også mer om skikkethet her: 13

14 8. Praksislærerkurs Hvert år arrangerer Institutt for samfunnsmedisin kurs for praksislærere og deres medarbeidere. Kurset har til hensikt å styrke samarbeidet mellom universitetet og praksisplassene, samt heve undervisningskompetansen på det enkelte praksissted. Kurset gir tellende poeng for legenes videre- og etterutdanning, og legenes utgifter dekkes av legeforeningens fond. Universitetet betaler utgiftene til reise, kost og overnatting for medarbeiderne. Kurset utlyses i god tid på forhånd og er blitt et møtested for praksislærere og medarbeidere fra hele Nord-Norge. I 2012 vil kurset være 22. og 23. november på Rica Ishavshotell i Tromsø. 8.1 Bøker og nettadresser I tillegg til Felleskatalogen og Legemiddelhåndboka er de viktigste bøkene: Hunskår S. (red.) Allmennmedisin. Klinisk arbeid. Ad Notam Gyldendal Arentz-Hansen C, Moen K.: Legevaktshåndboken. Gyldendal Akademisk Blant alle internettportaler vil vi anbefale Helsebiblioteket.no der finnes lenker både til vitenskapelig litteratur, regelverk og retningslinjer. Der finnes også videre adresse til oppslagsverket Best Practice. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) er et mye brukt hjelpemiddel 9. Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: 9.1 Plan for obligatoriske oppgaver i utplasseringsperioden 9.2 Eksempel på dagsplan 9.3 PSOAP 9.4 Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner 9.5 Samtykkeerklæring til videoopptak 9.6 Skåringsskjema for videoopptak 9.7 Liste over noen sentrale lover og forskrifter 9.8 Liste over praktiske ferdigheter utført under utplasseringa 9.9 Midtveisevalueringsskjema fra praksislærer og student 14

15 Vedlegg Plan for obligatoriske oppgaver i utplasseringsperioden Ukas pasient 1-3 I uke 1, 4 og 6 av utplasseringsperioden skal studenten lage et notat med beskrivelse og refleksjon over en selvopplevd pasienthistorie ( Ukas pasient ). Disse skal legges fram for og diskuteres med praksislærer, og deretter leveres inn fortløpende på Fronter. Målsetningen med notatene er at studenten skal trene seg på å 1. beskrive en selvopplevd hendelse fra allmennmedisinsk praksis som var lærerik 2. sette pasientens problem inn i en større sammenheng, f.eks hvilke konsekvenser dette har for pasientens liv; arbeid, familie, samfunn 3. reflektere over og beskrive hva hun/han konkret lærte av hendelsen 4. definere noen mål for egen læring i ettertid 5. dersom hendelsen var uønsket: hva kan gjøres for å hindre at dette skjer på nytt? Deretter skal det leveres elektronisk i innleveringsmappa på Fronter. (Lagre dokumentet lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse og finn dokumentet og trykk Lagre). NB! Dokumentene er tilgjengelig for lærere og administrasjon. Det er derfor viktig at alle personopplysninger og andre opplysninger av sensitiv karakter anonymiseres best mulig. Fylkeskoordinatorene vil vurdere og godkjenne oppgavene fortløpende, innen maks to uker. Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra fylkeskoordinatorene i Fronter. For å bestå emnet MED-3502 Allmennpraksis må alle tre ukas pasient være godkjente. Intervju med kommuneoverlege Hver student forventes å avtale tid for et intervju med kommuneoverlegen. Vi anbefaler at intervjuet gjøres i uke 2 i utplasseringsperioden. Formålet med intervjuet er i 2012/2013 at studenten skal skaffe seg innsikt i Samhandlingsreformen; dens betydning og konsekvenser for den aktuelle kommunen. Hver student skriver et sammendrag av intervjuet, som leveres elektronisk på Fronter. (Lagre dokumentet lokalt, åpne innleveringsmappa i Fronter, velg Last opp fil og Browse og finn dokumentet og trykk Lagre). I kommuner der flere studenter er utplassert samtidig kan disse gjøre intervjuet sammen, men alle må skrive hver sitt individuelle notat. Vi ber om at du sender en kopi av notatet til kommuneoverlegen og en til praksislærer. Hovedkoordinator vil vurdere og godkjenne intervjuene fortløpende. Studentene har selv ansvaret for å se på kommentarene fra hovedkoordinator i Fronter. For å bestå emnet MED-3502 Allmennpraksis må intervjuet med kommuneoverlegen være godkjent. 15

16 Videoopptak 1-3 Hver student forutsettes å gjøre videoopptak av tre av sine konsultasjoner med pasienter i løpet av utplasseringa. Vi anbefaler at arbeidet med videoopptakene skjer i uke 3, 5 og 7. Studenten skal se gjennom hvert opptak alene og skåre det på skåringsskjema. Deretter skal opptaket gjennomgås sammen med praksislærer. Studentens skåringsskjema kan benyttes som grunnlag for en gjennomgang av det som skjedde under konsultasjonen. Det kreves ikke at praksislærer skal gjøre sine egne skåringer. Målsetningen for bruk av videoopptakene er at studenten skal: trene seg på å observere, beskrive og vurdere egne ferdigheter i kontakt med en pasient få konstruktiv tilbakemelding fra praksislærer på egne ferdigheter kunne få et mål på hvilke typer ferdigheter som særlig bør trenes under resten av utplasseringa Studenten er selv ansvarlig for å ordne det praktiske i forbindelse med opptaket. Pasientene må på forhånd spørres om skriftlig samtykke til opptaket. Dersom legekontoret ikke har utstyr for videoopptak kan studenten bestille dette fra Universitetet. Etter at hver video er gjennomgått med praksislærer overfører studenten sine skåringer fra papirversjonen til den elektroniske versjonen som ligger i innleveringsmappene i Fronter. Samtykkeskjema, veiledning, notatskjema og skåringsskjema finnes også i Fronter og i veilederheftet. NB! Opptakene skal oppbevares og behandles på samme måte som pasientjournaler dvs. nedlåst og utilgjengelig for uvedkommende. Når kommuneutplasseringen er avsluttet, skal alle opptak destrueres. Det gjøres lettest ved å brekke DVD-platene i stykker. For å bestå emnet MED-3502 Allmennpraksis må alle tre skåringsskjemaene være gjennomgått med veileder og innlevert i Fronter. 16

17 Vedlegg Eksempel på dagsplan Veileder Student Morgenmøte Morgenmøte Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Lunsj Lunsj Telefontid Telefontid Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient Pasient Pasient Student Veiledning Pasient kan være Vanlig timebestilt Øyeblikkelig hjelp Innkalt pasient (ofte pasienter med kroniske sykdommer) ) Et slikt opplegg gir rom for veiledning og samtale, og antall pasienter per dag blir ikke redusert. Pasienter med kroniske sykdommer setter ofte pris på å få time hos studenten som har bedre tid enn den faste legen! (og så kommer jo fastlegen inn til slutt likevel). NB! En dag hver uke må det avsettes ekstra tid til gjennomgang av de obligatoriske oppgavene. 17

18 Vedlegg PSOAP (Omarbeidet etter professor II Niels Bentzen, Universitetet i Tromsø) MODELL FOR REKKEFØLGEN TIL BRUK FOR JOURNAL OG HENVISNINGER Når du skal lage notater eller skrive brev til kolleger om en pasient, er det hensiktsmessig å ha en disposisjon å gå etter. PSOAP-modellen fungerer som en slik disposisjon. Bruker du den, vil du kunne lage ryddige notater og gode henvisninger. PROBLEM SYKEHISTORIE Kontaktårsak(er) - Hva er årsaken(e) til at pasienten søker lege i dag? I telegramstil hva pasienten forteller, unngå fyllord, varighet, når begynt, karakter, ledsagersymptomer, andre i familien etc. OBSERVASJONER De funn du gjør ved den kliniske, laboratoriemessige og andre undersøkelser. Primært positive funn, negative hvis de er viktige for eksempel normalt EKG ved mb.cordis med symptomer. ANALYSE PLAN Hva du tror dette dreier seg om, hva er diagnosen og hva ligger det bak symptomer eller sykdommen. Her skriver du hva dine planer med pasienten med hensyn til: - Undersøkelse - Behandling - Veiledning, hva du har sagt til pasienten og familien 18

19 Vedlegg Veiledning for observasjon og konstruktiv tilbakemelding på videoopptak av konsultasjoner Studenten har på forhånd gjort et videoopptak av en fullstendig konsultasjon med en pasient som har gitt skriftlig samtykke til dette. Studenten skal ha sett gjennom sitt opptak på forhånd og skåret sine egne ferdigheter på skåringsskjema. Før opptaket vises avklarer lærer følgende med studenten: Hva visste du om denne pasienten før samtalen begynte? Er det noe spesielt du vil at jeg skal være oppmerksom på mens vi ser opptaket? Videoopptaket vises uten stans og helst uten kommentarer (evt. oppklarende spørsmål underveis som gjelder hva som blir sagt eller gjort). Lærer og student tar notater underveis, for eksempel på vedlagte notatskjema. Når opptaket er vist skårer praksislærer ferdighetene på skåringsskjema. I tilbakemeldingen anbefales det å ta utgangspunkt i skåringsskjema og de elementene som er beskrevet i notatskjemaet og gjennomgå dem i rekkefølge. Stikkord for konstruktiv tilbakemelding til studenten: Start med det som studenten selv ønsker tilbakemelding på. Vær konkret og vis til hva som faktisk skjedde i konsultasjonen. Dersom noen elementer mangler be studenten komme med forslag til hva hun/han kunne gjort for å få dem med. Beskriv først hva som faktisk skjedde før du selv kommer med forslag til andre måter å gjøre det på. Hvordan tror dere pasienten opplevde konsultasjonen? Til sist: 1. Lærer beskriver noe studenten er særlig god på/ bør fortsette med å gjøre. 2. Lærer beskriver noe studenten bør trene mer på. To avsluttende spørsmål til studenten: 1. Har du fått svar på det du lurte på? Hvis nei: hva er ubesvart? 2. Hva lærte du av denne gjennomgangen? 19

20 Vedlegg Samtykkeerklæring til videoopptak Undertegnede pasient samtykker med dette til at konsultasjonen jeg i dag skal ha med legestudent (studentens navn) blir tatt opp på video. Jeg samtykker også til at opptaket blir brukt i undervisningen som denne studenten får av sin lege ved legekontoret. Jeg er kjent med at jeg når som helst kan ombestemme meg og be om at opptaket blir slettet. Opptaket vil bli oppbevart innelåst slik at ingen uvedkommende har tilgang på det, og vil bli slettet når det er gjennomgått med legen. Sted: Dato: (pasientens underskrift) 20

21 Vedlegg Skåringsskjema for videoopptak Dato for opptaket: Skåringsnøkkel: For lite eller ikke i det hele tatt 1 NB! Dette er ment som en opplisting over ferdigheter som kan brukes Brukbart 2 når det trengs. I allmennpraksis er det svært sjelden aktuelt å bruke alle de Svært godt ivaretatt 3 30 ferdighetene i samme konsultasjon! Ikke aktuelt i denne konsultasjonen X FORARBEID 1 Møte forberedt Leser journal på forhånd ÅPNING 2 Presentasjon håndhilser, eget navn og rolle Etablere kontakt 3 Forsikrer seg om pasientens identitet 4 Ivaretakelse Viser pas. til rette, obs. på smerter o.l. 5 Kontaktårsaker og agenda Hvorfor pas. er kommet og hva tida skal brukes til SYKEHISTORIEN 6 Pasientens fortelling Gir pas. tid til å fortelle uten å avbryte 7 Symptomenes kronologi, lokalisasjon, type og karakter 8 Yrke og arbeidssituasjon 9 Biomedisinsk perspektiv Tidligere sykdommer, familie, slekt og sosialt Pasientens perspektiv 2 KLINISK UNDERSØKELSE Funct.nat./allergi/medikamenter/stimulantia Pasientens tanker om diagnose, etiologi, prognose, følger Pasientens forventninger om hva legen skal gjøre 13 Relevans Velger relevante undersøkelser 14 Informasjon og samtykke Informerer om og ber om samtykke til undersøkelser 15 Kyndighet Gjør us. på en kyndig, skånsom og hensynsfull måte 16 Beskrive funnene Oppsummerer funnene på en tydelig og forståelig måte ANALYSE OG PLAN 17 Diagnose Diagnose og plan både ut fra sannsynlighet og pas.s tanker 18 Enighet om hensiktsmessig 1 plan 9 AVSLUTNING Gir pasienten valgmuligheter for det videre opplegg der dette finnes Sjekker hva pasienten tenker om planen enighet, realisme, motivasjon 20 Oppsummerer og avtaler neste skritt 2 1 Tenke framover Avtaler hvordan svar på prøver, us. o. l. skal gis 22 Sikkerhetsnett Hva som skal skje dersom det ikke går som planlagt STRUKTUR OG TIDSBRUK 23 Rekkefølge og framdrift Oppsummerer underveis og ber om pasientens kommentar SKÅR 21

22 2 Tydeliggjør skifte av tema 4 25 Bruke tida rasjonelt Holde fast ved de problemer som ble avtalt SAMARBEID OG DELTAKELSE 26 2 Skape tillit og bygge allianse Oppmuntre til deltakelse 0 Gjennomsnittlig tallskår: Aktiv lytting: oppmerksomhet, øyekontakt, kroppspråk, bruk av pauser Spørsmål: bruker åpne spørsmål der det er naturlig Innlevelse fanger opp signaler og følger opp disse Legitimerer pasientens egne tanker og mestring Bruker tydelig og forståelig språk og unngår faguttrykk I: Antall skår med X: II: Sum tallskår: II (Sum tallskår) 30 - I (Antall skår med X) 22

23 Vedlegg Liste over noen sentrale lover og forskrifter Lov om helsetjenester i kommunen (Kommunehelsetjenesteloven) og Sosialtjenesteloven slås sammen til Lov om helse og omsorg pr Samtidig trer Lov om Folkehelse i kraft Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) Lov om helsepersonell (Helsepersonell loven) Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven), samtykkekompetanse 4a Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernlov) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i disse lovene. Forskriftene angir mer detaljert og spesifikt hvordan ulike forhold som er omtalt i loven skal praktiseres. Det er også en rekke andre lover som kan komme til anvendelse. Så vel Forvaltningsloven som Offentlighetsloven inneholder bestemmelser av betydning også for helsetjenesten. Likedan er det noen særlover som er viktige, f.eks. Lov om svangerskapsavbrudd og Lov om vern mot tobakkskader. Alle lover og forskrifter kan hentes på internettsidene til Statens Helsetilsyn: Link til disse og mye annet finnes på ISMs hjemmeside Forskrift om fritt sykehusvalg: 23

24 Vedlegg Liste over praktiske ferdigheter utført under utplasseringa 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført under tilsyn 4 Utført selvstendig Hjerte kar: BT-måling 24-timers BT-måling (taking og tolkning) EKG (taking og tolkning) Lunge: Endokrinologi: Spirometri Bruk av inhal.kammer Blodsukkermåling Glukosebelastning (instruksjon) Påvisning av mikroalbuminuri Nevrologi: Oftalmoskopi Donders (synsfelt) Senereflekser Plantarreflekser Koordinasjonsprøver Lasegue 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført under tilsyn 4 Utført selvstendig Gynekologi: Cytologisk prøvetaking fra cervix Klamydiaprøve Obstetrikk: Hud: Småkirurgi: SF-måling Fosterleie Fosterlyd U-HCG hurtigtest Stansebiopsi Legging av lokalanestesi Fjerning av nevi/mindre tumores Rensing/revisjon og suturering av sår 24

25 Tømming av abscess Bevegelsesapparatet: Øye: Klinisk undersøkelse av rygg Klinisk undersøkelse av skulder Klinisk undersøkelse av nakke Generell leddstatus Injeksjon av lokalanestetikum/steroid Tonometri a.m. Schiøtz Visusundersøkelse Fjerning av fremmedlegeme fra cornea 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført under tilsyn 4 Utført selvstendig ØNH: Otoscopi Tympanometri Fjerning av cerumen Etsing av neseblødning Fremre tamponade Tyding av audiogram Palpasjon av collum inkl. thyreoidea IT verktøy Elektronisk beslutningsstøtte Bruk av pasientveiledninger Mage-tarm: Rektaleksplorasjon Ano - rektoscopi Påvisning av okkult blod i avføring Urinveier: Infeksjon: om uretritt, cystitt eller malignitet) Urin analyser stix Mikroskopi Dyrkning av urin Kateterisering (urin) CRP Hurtigtest streptokokker Monospot 25

26 1 Verken utført eller observert 2 Observert 3 Utført under tilsyn 4 Utført selvstendig Akuttmedisin: Innlegging av venflon Hjerte-lungeredning Defibrillering Immobilisering av frakturer Psykiatri: MAD Vurdering av suicidalitet i forbindelse med depresjon og angst MMS(E) Klokketest Deltakelse i helsestasjons- og sykehjemsarbeide Deltatt Helsestasjonsarbeid: Undersøke minst 2 barn på ulike alderstrinn mellom 0-4 år Utføre vaksinasjon. Svangerskapsomsorg hos jordmor og/eller lege Vurdere psykomotorisk utvikling hos barn. Arbeidmedpsykososiale problemer blant ungdommer. Holdningsskapende arbeid mot bruk av rusmidler. Forebygging av seksuelt overførbare sykdommer (SOS) prevensjonsundervisning. Ja Nei Sykehjemsarbeid: Etiske vurderinger ved utredning og behandling. Terminalpleie Polyfarmasi, strategier for god medikamentbruk Ja Nei Deltagelse i tverrfaglig samarbeid Deltatt under utplasseringen Møte med kommuneoverlege Legevaktsarbeid Helsestasjonsarbeid Sykehjemsarbeid Ja Nei 26

27 Hjemmebesøk med hjemmesykepleien Møte med fysio- og ergoterapitjenesten Møte med NAV Møte med apotek Møte med andre samarbeidspartnere Hvilke: 27

28 Vedlegg Midtveisevalueringsskjema fra praksislærer og student MIDTVEISEVALUERING FRA PRAKSISLÆRER (Fylles ut i fellesskap med studenten beholdes av praksislærer. Gi gjerne studenten kopi) Kommune: Legekontor Praksislærers navn: Studentens navn: Studenten begynte den Midtveisevaluering gjort den 1. Har du eller en av de andre legene gitt tilbakemelding på studentens notater om Ukas pasient? O Ja O Nei Hvis ja, hvor mange? Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje 2. Har du eller en av de andre legene gitt tilbakemelding på videoopptak av studentens konsultasjoner? O Ja O Nei Hvis ja, hvor mange konsultasjoner? Hvis Nei: gjør avtale med studenten om når dette skal skje 3. Gjennomgå studentens ferdighetsliste og drøft hva som mangler og hva som kan gjøres for å gi studenten mer trening på de ferdigheter som ikke er trenet. 4. Hva trenger studenten etter ditt skjønn å arbeide spesielt med de resterende ukene i utplasseringen? 5. Hva kan du ev. gjøre for at studenten skal få enda større faglig utbytte av utplasseringen? 6. Gjør avtale med studenten om tid for veiledning på de gjenstående obligatoriske arbeidsoppgavene og for sluttevaluering. Dato Praksislærers underskrift Sett: Dato Studentens underskrift 28