Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms

Transkript

1 Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Foto: Ola Røe

2 1. Innledning Økologisk landbruk og forbruk er en del av Soria Moria- erklæringen der målet er at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen Følgelig er også økologisk produksjon og forbruk ett av Landbruks- og matdepartementets satsingsområder i denne regjeringsperioden. Forbruk av økologisk mat er også tatt inn som en del av regjeringens Handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Også i de regionale strategiene for landbruksrelatert utvikling, er økologisk produksjon og forbruk ett av hovedsatsingsområdene, og Handlingsplan for økologisk landbruk i Troms må sees i sammenheng med Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Troms. I tillegg ser vi at det både på landsbasis og regionalt, er stor vekst i etterspørselen etter økologiske produkter. Dette sammen med en økende bevissthet rundt miljø, klima og mattrygghet, gjør at økologisk matproduksjon kan bety svært mye for landbrukets generelle omdømme i befolkningen. Vår nordlige dimensjon gjør at vi har en del utfordringer når det gjelder klima for økologisk produksjon av alle innsatsfaktorer, men det samme klimaet gir også noen klare fordeler. Handlingsplanen er laget gjennom et godt og aktivt samarbeid mellom Troms Bondelag, Troms bonde- og småbrukarlag, Økologisk idéforum, Tine Meieriet Nord, Nortura, Forsøksringene, Bioforsk Nord og Fylkesmannens landbruksavdeling. Strategiene i Handlingsplanen skal i utgangspunktet strekke seg over årene fra 2008 til 2012, eventuelt med mindre endringer og justeringer, mens tiltaksplanen i det siste kapitlet skal fornyes hvert år. Berit Nergård-Nyre landbruksdirektør 2

3 2. Status i Troms Regjeringen har som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk innen Dette er et ambisiøst mål som krever en storstilt satsing samt en omstilling til å tenke økologisk i alle deler av verdikjeden. Per 2006 var det 46 økologiske driftsenheter i Troms, 7369 daa var omlagt til økologisk eller i karens. Dette utgjorde 2,5 % av jordbruksarealet i Med dette som utgangspunkt er det en lang vei frem for å nå regjeringens mål. Når en ser på kommuneoversikten er det likevel flere kommuner som er på god vei til å kunne nå 15 % målet. Per 2006 hadde Lenvik og Karlsøy henholdsvis 10 og 11 prosent av det totale jordbruksarealet omlagt til økologisk eller i karens. Harstad er hakk i hel med 8 prosent mens Kåfjord og Tranøy har 6 prosent økologisk areal. Økologisk kjøtt blir omsatt i de Debiogodkjente slakteriene til Gilde NNS, og til Tømmernes slakteri i Nordreisa. En del av storfekjøttet samt kjøtt av lam selges som økologisk, resten går inn i den ordinære varestrømmen. Tine Meieriet Nord i Harstad er Debio-godkjent for mottak av økologisk melk. Per i dag (2007) pakkes det økologisk lettmelk i Harstad, men tilgangen på melk er per i dag ikke stor nok til at meieriet har helårstapping. Nye omsetningsmuligheter for økologisk potet, grønsaker og bær bl.a. gjennom Bondens Marked har bedret muligheten for økt omsetning av disse produktene. I Nord-Troms og Vest-Finnmark er det et økologisk settepotetmiljø som leverer gjennom Gartnerhallen, forholdene for produksjon av settepotet i nord er svært gode på grunn av et lavt smittepress. Det økologiske miljøet er relativt lite i Nord-Norge. Økologisk ideforum er et faglig og sosialt nettverk for økobøndene i Troms. Forsøksringene har faglig kompetanse innen økologisk dyrking og produksjon. Bioforsk Holt har forskerkompetanse innenfor økologisk landbruk og gjennomfører flere FoU prosjekter. Til nå har satsingen på økologisk landbruk i Troms mye vært fokusert på å få opp en basiskunnskap om økologisk produksjon i nord. Det har vært kjørt en rekke prosjekt gjennom forsøksringene og Bioforsk, blant annet Økoprosjektet som forsøksringene i Troms og Finnmark har kjørt i en årrekke. Økologisk landbruk blir sett som en viktig del av Troms fylkes miljøsatsing. Satsingen gir samtidig økologisering av det konvensjonelle landbruket med blant annet alternative metoder for plantevern, jordbearbeiding og ugrasrensking, fokus på vekstskifte, ekstensiv drift og beitebruk samt at en setter et ekstra fokus på dyrevelferd. 3

4 Statistikk fra Debio: Debio er godkjent av Mattilsynet som utøvende kontrollinstans for produksjon, import og omsetning av økologiske næringsmidler. Økologiske arealer og karensarealer (dekar) i 2006: Økologisk Karens Sum Endring Troms % Hele landet % Prosent økologisk/karens av totalt jordbruksareal i kommunene i 2006: Prosent økologisk/karens Jordbruksareal Areal økologisk og av det totale i drift karens arealet (avrundet) Troms Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen

5 Økologisk areal i prosent av samlet jordbruksareal i drift : Troms 2,3 % 2,3 % 3,1 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % 2,5 % Hele landet 1,8 % 1,9 % 2,4 % 3,0 % 3,4 % 3,5 % 3,8 % Antall virksomheter i Debio-ordningen i 2006: Primærproduksjon Meieri Slakteri Gårdsforedling Pakkeri Troms Hele landet Planteproduksjon, økologisk areal i 2006: Eng og innmar ksbeite Urter Bær Annet Sum øko. arealer Troms Hele landet * * også inkludert arealer til grønngjødsling, engfrø og frukt Husdyrhold, antall økologiske dyr i 2006: Andre storfe Sauer og lam Geiter Korn Poteter Grønnsaker Ammekyr Melkekyr Verpehøns Troms Andre dyr Hele landet

6 Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge I 2007 gjennomførte Bioforsk Tjøtta en større kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge (Thomlevold m.fl. 2007). Fra denne undersøkelsen fant en følgende: Økologiske og konvensjonelle bønder vektlegger forskjellige problemer knyttet til økologisk landbruk. Der økologiske bønder framhever flaskehalser forbundet med eksterne forhold (ytre rammebetingelser og sosiale forhold/rådgivning), framhever konvensjonelle bønder flaskehalser tilknyttet drift og produksjon på det enkelte bruk. De viktigste flaskehalsene for økologiske bønder: Merpris på økologiske produkter er for lav (51 %) Uforutsigbar landbrukspolitikk (41 %) Reduksjon i avling (39 %) Høy kraftfórpris (38 %) Mangel på egen gjødsel (32 %) De konvensjonelle bøndene har en oppfatning av at de viktigste flaskehalsene i økologisk landbruk er: Reduksjon i avling (64 %) Arbeidskrevende (52 %) Manglende fórtilgang (41 %) Ugrasbekjemping (31 %) Merpris på økologiske produkter er for lav (30 %) Undersøkelsen avdekket blant annet også: Regelverket for økologiske landbruk er i større grad et problem for småfebønder enn det er for storfebønder Mangel på egen gjødsel er en viktig flaskehals for småfebønder Flere økologiske storfebønder enn småfebønder føler manglende aksept for type driftsform i sitt nærmiljø Konvensjonelle bønder tror det vil være behov for større investeringer ved omlegging enn det økologiske bønder gir uttrykk for i undersøkelsen Økologisk plantemateriale er et problem for mange økologiske bønder da det er dårlig informasjon om hvor det kan kjøpes, det er en høy merpris, og det er for lite tilgjengelig materiale Ulike tilskudd ved økologisk drift kan gi økt økonomisk utbytte til tross for avlingsnedgang/stabil avling og redusert/stabilt produksjonsutbytte Viktige faktorer for at tidligere Debio-registrerte bønder skulle ha fortsatt med økologisk primærproduksjon er mulighet for å få/kjøpe ekstra husdyrgjødsel, bedre tilskuddsordninger, og høyere merpris på økologiske produkter. Videre hadde det vært vesentlig for dem å få bedre faglig støtte og rådgivning. 38 % av de tidligere økologiske bøndene hevder at de fortsatt driver økologisk, men ikke er innmeldt i Debio. Konvensjonelle bønder legger i hovedsak vekt på faktorer som har med økonomi å gjøre dersom de skulle vurdere å gå over til en økologisk driftsform. Av konvensjonelle bønder er det hele 34 % som har vurdert å legge om til økologisk. For Troms er de fleste i denne gruppa sauebønder, men også flere konvensjonelle melkebønder vurderer å legge om drifta. 6

7 3. Utfordringer og muligheter Sentral satsing Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Fra jordbruksoppgjøret 2006 ble bevilgningen til økologisk produksjon øket til 150,2 millioner kroner. Det er en offensiv satsing på økologisk saueproduksjon. Målet er at en vesentlig andel av saue- og lammekjøttproduksjonen i Norge skal bli økologisk det er også en fordobling av husdyrtilskuddet til økologisk sau, et ekstra lammetilskudd på 9 kroner pr. lam for å stimulere til kvalitetsproduksjon, og et veiledningsopplegg for økologisk sauehold i regi av Landbrukets forsøksringer (LFR). For å stimulere til økt omlegging og fortsatt drift av økologiske melkebruk, vil 10 prosent av den statlige andelen av solgte kvoter i 2007 bli prioritert for salg til økologiske bruk. Husdyrtilskuddet til økologiske melkekyr og øvrige grovforproduksjoner økes. Det er også bevilget mer penger til markedstiltak, blant annet for å styrke satsingen på helkjedeavtaler der aktørene i kjeden fra jord til bord, inngår forpliktende avtaler om produksjon, leveranse og omsetning av bestemte produkter og varemengder. Klima Klimaet setter utfordringer og gir muligheter til den økologiske produksjonen. Landbruket i Troms har fordeler i økologisk produksjon på grunn av at klimaet gir et relativt lavt smittepress av sykdommer og skadedyr på plantene, samt mindre problem med ugress enn lengre sør i landet. Klimaet gir også en større utfordring for produksjon av eget økologisk fôr. Kunnskap Økt kunnskap om økologisk dyrking i vår landsdel er viktig for en positiv utvikling. Satsingen på økologisk landbruk i Troms har opp til nå (2007) i stor grad rettet seg mot å få opp en basiskunnskap om økologisk produksjon i nord. Spesielt er det forsøksringene samt Bioforsk som har stått for denne utviklingen. Det har vært kjørt prosjekter på gjødsling, plantevern, krossing av korn, arter og sorter m.m. Gårdbrukere som har lyktes i sin økologiske produksjon er de beste ambassadørene og kunnskapsbasene for å få flere bønder til å legge om. Kunnskap om økonomiske muligheter på omlagte bruk er viktig for å sikre realistiske lønnsomhetsvurderinger for de som er på planleggingsstadiet for mulig omlegging. Kunnskapen som finnes om økologisk produksjon i nord må ut i næringa. Kompetanseheving både for gårdbrukerne, veiledningsapparatet, forvaltningen, organisasjonene og omsetningsleddet er nødvendig. Nettverk I Troms er det små miljø innenfor økologisk produksjon. Det er viktig med møteplasser samt samordning av oppgavene innenfor feltet. Rådgivningstjenesten I fylket finnes det kompetanse innen økologisk landbruk. Fylkesmannen har fagfolk som har kunnskaper om økologisk landbruk og Forsøksringene samt Bioforsk har ansatte med til dels stor kompetanse innen økologisk produksjon. Det er også andre i fylket med god kompetanse innen tema på ulike område. 7

8 Likevel er det grunn til å anta at det er nødvendig med en styrking av rådgivnings- og veiledningstjenesten innen økologisk landbruk. Spesielt er det viktig at kompetansen om økologisk produksjon, foredling og forbruk økes i kommunene, i Tine, Nortura og Bondelaget, både på bakgrunn av at kompetansenivået i disse institusjonene kan økes og at disse spiller en viktig rolle for økning av det økologiske landbruket for fremtiden. For å sikre et samsvar mellom kompetansebehovet og det som faktisk finnes i fylket bør det gjennomføres en undersøkelse som evaluerer rådgivningstjenesten innen økologisk landbruk i fylket. Marked Forbrukerne etterspør økologiske og lokalproduserte produkter. For å holde interessen oppe er det viktig å få opp kvantumet på produksjonen samt produktspekteret. Det må være jevnere levering på kjente utsalgssteder. Produktene må synliggjøres. Det bør også være fokus på hele konsept, for å kvalitetssikre, og se alle leddene i verdikjeden samlet. Omsetningsleddet må ha kunnskap om økologiske produkter og interesse av å satse på slike produkter. Det er muligheter for større satsing på økologisk melkeproduksjon i tilknytning til Tine Meieriet Nord i Harstad. En må også se nærmere på både eksisterende og alternative omsetningskanaler for økologisk kjøtt. Det er gode forutsetninger for økt omsetning av økologisk potet og hagebruksprodukter. En må her fortsette satsingen på nye salgskanaler som for eksempel Bondens Marked. Restaurantnæringa begynner også å etterspørre økologiske produkter. Lokal foredling og produktutvikling av økologiske produkter kan også skape nye muligheter. Dagligvarebransjen øker salget av økologiske varer, ettersom varespekteret og kvantumet blir større i Troms vil det også bli viktig å komme sterkere på banen i forhold til dagligvarehandelen. Det er generelt viktig at økologisk produserte produkter blir omsatt økologisk. Dette gir større tilfredsstillelse for produsentene selv, samt merpris ved leveranse, og ikke minst et større kvantum av økologiske produkter i handelen. Leiejord Økologisk produksjon krever langsiktig planlegging. Økologisk produksjon krever investeringer i jorda gjennom omlegging i henhold til debio-reglene samt at det for å opprettholde avlingsmengden er enda viktigere enn i konvensjonelt landbruk å gjøre rett ting til rett tid. Forutsigbare langsiktige skriftlige leieavtaler er derfor ekstra viktig for den økologiske bonden. Økologisk landbruksproduksjon har også større arealbehov på grunn av den ekstensive driftsmetoden, dette kan gi større behov for tilleggsjord. I enkelte områder av fylket er det mangel på leiejord og dette kan gi ekstra utfordringer for økologiske produsenter. Regelverk Fra 2005 må alt fôr brukt i økologisk husdyrhold være økologisk. Dette vil kreve satsing på lokal kraftfôrproduksjon, og fôrproduksjon generelt. Over en 4-års periode har en kommet relativt langt med utvikling av metoder for krossing av korn. Dette har gitt gode resultater flere steder. Krav til husdyrbygninger er en viss utfordring i økologisk husdyrproduksjon. Det er særlig kravet til større oppholdsareal pr. dyr som gir høyere kostnader. Nyere forskning på dyras preferanser har bidratt til nye løsninger særlig når det gjelder liggeplasser, golv og inneklima. 8

9 Investeringer Investeringskostnadene for bygninger vil normalt være noe høyere enn for bygg av tilsvarende standard innen konvensjonell drift. Dette skyldes primært krav til større oppholdsareal for dyr og tilrettelegging av luftegårder. For småfe er arealøkningen på om lag 50 % oppholdsareal pr. voksne dyr. For storfe er arealøkning på rundt 15 %. Dersom kravet om løsdrift i storfeholdet gjøres gjeldende for alle fra 2011 vil dette utløse et investeringsbehov som trolig nærmer seg kostnadene for nybygg. Deler av arealøkningen for småfe kan kompenseres med hyller som liggesystem. Miljø I landbruket spesielt og i samfunnet generelt er det en storstilt fokusering på miljøet. Satsingen på økologisk landbruk må sees i sammenheng med satsingen på miljø. I økologisk landbruk er det et sterkt fokus på en helhetlig produksjon på gårdens premisser der en utnytter gårdens ressurser. En har ambisjoner om et lavere energi-forbruk, å hindre forurensing fra lettløselig gjødsel og plantevernmidler, å velge miljøvennlige bygningsmaterialer og løsninger, emballasje og annet som inngår i produksjonen, fokus på vekstskifte som bevarer jordas fruktbarhet og på ekstensiv beitebasert drift. Gjengroing av kulturlandskapet er en utvikling en har sett i Troms de siste tiår. Økologisk produksjonsmøte med økt beiting og større arealkrav er med på å hindre gjengroingen. Med dagens klimautfordringer blir også satsing på økologiske produksjon stadig viktigere. I økologisk produksjon benytter en seg av færre innsatsfaktorer som er energi-krevende å produsere, og en har generelt et lavere klimagassutslipp enn konvensjonelt landbruk. Lokal produksjon med kortere transportdistanser er også en viktig faktor her. 9

10 4. Mål Hovedmål Innen 2012 skal 100 bruk være omlagt til økologisk produksjon i Troms og størstepartene av produksjonen fra disse gårdene skal omsettes som økologisk vare. Delmål For å nå hovedmålsetningen ønsker vi i Troms å prioritere satsingen på følgende felt: Produksjon/ Mål: Tall fra 2006: ledd: Informasjon: Økologisk landbruk skal inngå som en integrert del av landbruket i Troms, og omtales i alle sammenhenger der landbruksproduksjon er temaet. Sau: Kumelk: Potet og grønnsaker: Innen 2012 skal det være 40 produsenter som leverer økologisk sauekjøtt. Innen 2012 skal 15 melkebruk levere økologisk melk til Tine Meieriet Nord i Harstad. Innen 2012 skal det være 50 produsenter som produserer økologiske poteter og/eller grønnsaker, urter og bær. Settepotet: Innen 2012 skal vi ha 3 produsenter av økologisk settepotet (godkjente melkebruk) 17 10

11 5. Strategier 5.1. Helhetlig satsing I Troms må en i planperioden få opp en mer helhetlig satsing på økologisk landbruk. Det er bygd opp en sterk basiskunnskap om økologisk landbruk i fylket nå må en utvide satsingen til å se hele satsingen og alle aktørene samlet og få en helkjedesatsing fra produsent distribusjon/foredler salg forbruker. Fylkesmannen har en koordinerende funksjon i dette arbeidet. Det er også viktig at en ser satsingen i sammenheng med det som foregår i nabofylkene. Spesielt innen melkeproduksjonen er det viktig at en ser satsingen rundt meieriet i Harstad i sammenheng med utviklingen i Nordland. Den helhetlig satsingen gjelder også ut mot forbruker. Økologi innbefatter mange felt i samfunnslivet og en må få inn en bevissthet om dette også inn i helsesektor og undervisning m.m. Satsingen på økologisk må ses på som en viktig del av fylkets generelle satsing på landbruksrelatert næringsutvikling. Handlingsplanen må ses i sammenheng med Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Troms Informasjon Økologisk landbruk skal inngå som en integrert del av landbruket i Troms, og omtales i alle sammenhenger der landbruksproduksjon er temaet. Her har Bonde og småbrukarlaget og Bondelaget en viktig rolle å spille, men også alle andre aktører i næringen må være seg dette ansvaret bevisst. Rett informasjon krever også rett kunnskap. Oikos og Grønn Hverdag må fortsette sitt viktige arbeid med opplysning om økologiske produksjon og forbruk mot forbruker og mot andre deler av samfunnet Kompetanse rådgiving Primærprodusenter: -økologiske gårdsbruk og gårdsbruk under omlegging: må gis støtte og oppfølging i omleggingsfasen både for agronomiske utfordringer og i forhold til Debios regelverk. Det bør satses på fadderordninger fra etablerte økologiske gårdbrukere. -konvensjonelle gårdsbruk: må gis god informasjon og rådgivning i forhold til reelle faglige utfordringer og muligheter innen økologisk produksjon samt økonomiske beregninger ved en omlegging. Rådgivningstjenesten (Forsøksringene/Landbruk Nord, Tine, Nortura, Felleskjøpet, Fylkesmannen m.fl.) Må være oppdatert i forhold til utviklingen innen økologisk produksjon, både av faglig art, markedsmuligheter og innen regelverket for økologisk produksjon. Offentliglige etater (Fylkesmannen, Fylkeskommunen og kommuner) Videreformidle nasjonal politikk og føringer. Fylkesmannen skal ha en koordinerende funksjon i forhold til økologisk landbruksproduksjon i fylket. 11

12 Kommunene skal ha en veilederrolle og motiverende rolle i forhold til de økologiske produsentene. Kommunene som førstelinjetjeneste ovenfor produsentene får også en stadig viktigere rolle å spille i utviklingen av det økologiske landbruket i deres kommune Foredling, distribusjon og marked Det må satses på å få omsetningsleddet, både de store og de mindre aktørene, sterkere inn i på banen for å øke mulighetene for å få ut økologiske produkter på markedet. Støtte opp om utvikling av alternative omsetningskanaler med utgangspunkt i lokale og regionale markeder. Markedsadgangen til små bedrifter må styrkes gjennom økt satsing på: markedskunnskap, logistikk/distribusjon og profilering. Profesjonalisering av bedriftene er viktig. Foredlingsbedrifter må stimuleres til å bli debio-godkjent og til å utvikle økologiske produkter Forskning og Utvikling Forskning og utvikling samt kompetanseheving er viktig for å løse viktige problemstillinger og få opp kunnskap og interesse for økologisk landbruk i nord. Mangel på gjødsel på egen gård er et problem for flere sauebønder spesielt, og tidligere økologiske bønder nevner dette som den viktigste flaskehalsen (Thomlevold m.fl., 2007). Det er viktig at kunnskapen som er bygd opp om økologisk produksjon i nord må ut til produsentene Økonomisk støtte Prioritere investeringsstøtte til økologiske produsenter som gjør nødvendige tilpasninger i driftsapparatet for å oppfylle pålagte regelverkskrav. Økologiske prosjekter blir prioritert for Fylkesmannens utrednings og tilretteleggingsmidler. Midler over den økologiske handlingsplanen gis i henhold til de prioriterte tiltakene i handlingsplanen Nettverk og samhandling På grunn av at det økologiske landbruksmiljøet i Troms er relativt lite og det er små midler tilgjengelig er det meget viktig med samarbeid og samordning av den økologiske innsatsen. Man må derfor videreutvikle nettverk og samhandling mellom produsenter, bedrifter, FoUmiljø, næringsorganisasjoner og virkemiddelapparat på regionalt og lokalt nivå Sammenheng med miljøsatsingen ellers Se satsingen på økologisk produksjon i sammenheng med den regionale miljøsatsingen og næringsutviklingsarbeidet i landbruket generelt. Satsingen gir en økologisering av det konvensjonelle landbruket med blant annet alternative metoder for plantevern, jordbearbeiding og ugrasrensking, fokus på vekstskifte og dyrevelferd samt at en ved en ekstensiv drift med mye beitebruk er med på å hindre gjengroing av kulturlandskapet. 12

13 6. Årlige tiltak Tiltak 2008: Strategi Ansvarlig: Tiltak 5.1 Helhetlig satsing 5.2 Informasjon 5.3. Kompetanse - Rådgivning Fylkesmannen Økologisk idéforum Fylkesmannen Kommunene Økogruppe Troms representanter for næringas organisasjoner samles en-to ganger i året. Rådgivende organ. 2008: Diskutere fordeling av handlingsplanmidler samt diskutere muligheten for søknad om et eksternt finansiert overbyggende koordinerende prosjekt for å få opp den økologiske landbruksproduksjonen i fylket. Oppdatering og markedsføring av hjemmeside Samlinger to ganger i året med faglig relevante tema Stormøte med kommunene informasjon om økologisk landbruk Informasjon og veiledning til gårdbrukerne. Felleskjøpet Informasjon om økologiske innsatsfaktorer. Kompetanseheving for selgerne. Tine Tine Bondelaget / Bonde og småbrukarlaget Debio Oikos/Grønn Hverdag Fylkesmannen Informere om ordningen med Gratis Førsteråd til alle sine medlemmer, samt informere om at en gjennom GFR samtidig får gratis økonomisk analyse av gården. Informere om muligheter for avsetning og pris for økologisk melk og at klyngeordningen vurderes opphevet. Informasjon til sine medlemmer. Spre kunnskap om regelverket for økologisk produksjon Informasjon om økologisk produksjon og forbruk til forbrukere og andre bransjer enn landbruket. Satsing på øko-fjøs. Blant annet prosjektering av nye fjøs og anvendelse av eldre fjøs basert på økologiske prinsipper. Tine Økorådgivere med veiledning til økomelkprodusenter. Nortura Gartnerhallen Troms landbruksfaglige senter eller andre Styrke rådgivingskompetansen på sau/lam og storfe. Orientere om produksjonsmuligheter i forhold til markedets ønsker. Kurs innen økologisk produksjon. Landbruk Nord og Gratis Førsteråd for omlegging til økologisk 13

14 5.4. Foredling, distribusjon og marked 5.5. Forskning og Tromsø og omegn forsøksring samt Tine Landbruk Nord Landbruk Nord Forsøksringene Troms og Finnmark Bioforsk Nord Nortura Gartnerhallen i landbruk Tilbud om et gratis rådgivingsbesøk i økologisk landbruk. Rådgiver fra forsøksringen kommer på gårdsbesøk for å kartlegge gårdens ressurser, og diskutere konsekvensene av en eventuell omlegging til økologisk drift. Deretter utarbeides det en skriftlig tilbakemelding med dekningsbidragskalkyler. Rådgivningsavtale Gårdbrukere som velger å legge om, eller har lagt om, til økologisk drift kan her få oppfølging med grundig og fullstendig rådgivning. Det blir utarbeidet en arbeidsplan som kan gå over inntil 2 år der en skreddersyr rådgivningstilbudet i forhold til den enkelte gårdbrukers ønsker. For dette tilbudet må gårdbrukeren betale en egenandel på kr Dyrkingsgrupper Gårdbrukeren får tilbud om å delta i felles produksjonsretta fagsamlinger sammen med rådgiver og andre produsenter. Deltakelse i en dyrkingsgruppe gir faglig påfyll, gode muligheter for erfaringsutveksling og sosialt nettverk. I en dyrkingsgruppe ligger forholdene godt til rette for samarbeid både innen produksjon og omsetning. Økoprosjektet: Økologisk landbruk i Troms og Finnmark kunnskapsoppbygging, informasjon og rådgivning Gjennom matnettverket: kursing og rådgivning m.m. innen lokal foredling. Kjekjøttprosjektet med flere. Etablere en bedre varestrøm i nord. Etablere stykking/skjæring av økologiske spesialiteter. Skape best mulig forutsigbarhet og varekontinuitet på økologiske grønnsaker og potet. Være med på å organisere produsenter inn mot Gartnerhallen.? Øke andelen debiogodkjente foredlingsanlegg Troms landbruksfaglige senter eller andre Grønn Hverdag Oikos Tromsø og omegn forsøksring Kursing innen lokal foredling Arbeid med økologisk mat og marked Ulike forbrukerrettede tiltak som Bonde-i-butikk, økomat på festivaler/kulturarrangement, kursing av butikkansatte, motivasjon av produsenter, foredlingsledd og markedsaktører. Satsing på økologisk produksjon av grønnsaker gjennom imat-prosjektet 14

15 Utvikling 5.6. Økonomisk støtte Bioforsk Vågønes Bioforsk Nord Holt Nord Forskningsprosjekt innen økologiske grønnsaker. Stipendiat som spesielt vil se på økologisk gjødsel ved Bioforsk Nord Vågønes. Flisprosjektet: Tørking av flis, talle til geit og sau og avlastingsareal og uteareal til kjøttfe. Ett av testbrukene drives økologisk. Forskningsprosjekt innen temaet er sendt forskningsrådet.? Prosjekt: Evaluering av veiledningsapparatet for økologisk landbruk i Troms (Fylkesmannen, kommuner, forsøksringer, Bioforsk, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Tine, Nortura m.fl)? Økonomiske beregninger: publisere sammenlignbare tall på enkeltbruk konvensjonelle og økologiske. Kåfjord og Nordreisa kommune Forsøksringene Troms og Finnmark i Prosjektet Økoløft i Nord-Troms. Helhetlig utviklingsprosjekt i Nord-Troms for å oppnå større lokal økologisk produksjon og forbuk. Økoprosjektet: Økologisk landbruk i Troms og Finnmark kunnskapsoppbygging, informasjon og rådgivning Fylkesmannen Prioritering av tilskuddsmidler til økologiske prosjekt Innovasjon Norge Fylkeskommunen Prioritering av investeringsmidler til økologiske gårdsbruk Prioritering av virkemidler til prosjekter innen økologisk landbruk Nettverk Økologisk idéforum Nettverk og interessegruppe for økologiske bønder i Troms og Finnmark. 5.8 Sammenheng med miljøsatsing Kommuner / Fylkesmannen Grønn Hverdag/Oikos SMIL og RMP se satsingen på økologisk landbruk i sammenheng med miljøsatsingen ellers Koble økologisk produksjonsmåte og forbruk av økologiske produkter opp mot satsing på miljøinformasjon til forbrukeren, resirkulering, kompostering m.m. 7. Referanser Thomlevold m.fl. (2007), Kartlegging av flaskehalser i økologisk landbruk i landbruket i Nord-Norge, Bioforsk Rapport vol.2 nr