ØKOLØFT I NORD TROMS

Transkript

1 ØKOLØFT I NORD TROMS Midtveisrapport Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune. Side 0

2 Resultat: Større lokal økologisk produksjon og konsumering. Side 1

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...1 INNLEDNING...2 EN VIKTIG DEL A PROSJEKTET ER AT DET FREMSTÅR LIKT FOR NORDMENN, SAMER OG KVÆNER.. 3 PROSJEKTETS UTGANGSPUNKT...4 LANDBRUK OG NÆRING...4 Oppdatert fakta...4 KOMMUNEN...5 Oppdatert fakta...5 ORGANISERING AV PROSJEKTET...6 ORGANISERING AV PROSJEKTET...6 ARBEIDSFORM OG OPPBYGNING...7 RESULTATER...8 TILTAK OG ERFARINGER...9 FORVALTNINGEN...9 Kommunens arbeid mot landbruket...9 Kommunen generelt...11 OPPLÆRING/ SKOLER OG UNDERVISNING...11 Kosthold og ernæring i skolen...11 Inn på tunet...12 STORHUSHOLDNING OG OMSETNING...12 Storhusholdning...12 LANDBRUKSNÆRINGEN...14 Krossing...14 Rådgivning...14 VIDERE PLANLEGGING...16 HVA PLANLEGGES VIDERE...16 Forvaltningen...16 Opplæring/ skoler og undervisning...16 Storhusholdning og omsetning...17 Landbruksnæringen...17 Studiering...17 KOSTNADSOVERSIKT...18 VURDERING...19 Side 2

4 Innledning P R O S J E K T E T S V I S J O N O G O P P BY G N I N G Prosjekt startet opp , etter andregangs utlysning av prosjektlederstilling. Disse kommunene er de eneste kommunene i regionen Troms og Finnmark, som deltar i prosjektet. Dette gjør at pilotprosjektet er ensartet, da det er andre utfordringer enn resten av landet. Ett slikt prosjekt i Nord Troms er interessant på grunn av at området er så forskjellig fra andre deler av landet. Dette med tanke på både klima, kultur og geografi. Med økt fokus på økologisk produksjon i Nord - Troms, vil det åpne opp for å framheve den kvaliteten den lokal produserte maten har. Dette fordi at klimaet gir en mer innvirkning på produkter, som blir produsert etter økologske prinsipper. Prosjektet er halvveis i perioden, da det er planlagt at prosjektet avsluttes i løpet av juni Målet for prosjektet er å øke jordbruksarealet opp til 10 %, og forbruket skal også økes til 10 % innen Delmålene er med på å styre prosjektet i å nå hovedmålet. Delmålene som er beskrevet i prosjekt søknaden er som følger: 1. Opprette møteplasser for produsenter som driver økologisk. 2. Kompetanseheving innen økologisk produksjon, både for gårdbrukere, veiledningsapparatet, forvaltningen, organisasjonene, omsetningsleddet og forbruker. 3. Økologisk landbruk integreres som større del av landbruket i Troms. 4. Ta i bruk jordbruksareal som ligger brakk. 5. Økt satsing på krossing av korn til fôr og annen økologisk produksjon. 6. Bidra til at forutsigbare langsiktige leieavtaler kan inngås mellom jordleier og grunneier. 7. Bidra til å styrke muligheten til å starte med nisjeproduksjon av økologisk mat. Side 3

5 8. Få opp kvantumet dagligvarebransjen, og omsetningen restaurantbransjen av og økologiske matvarer overnattingsbedrifter i med matservering. Gjennom rapporten vil vi gå nærmere inn på problemløsningen og arbeidsmetodene som er blitt utført og hva vi tenker videre, for å nå hovedmålet. En viktig del a prosjektet er at det fremstår likt for nordmenn, samer og kvæner. Side 4

6 Prosjektets utgangspunkt H V A FA N T E S F R A F Ø R I K O M M U N E N E LANDBRUK OG NÆRING Siden søknad om prosjektet ble innvilget, hos Statens Landbruksforvaltning, har det skjedd noen små endringer i omstendighetene, spesielt innen for landbruket. Oppdatert fakta Kommune Jordbruksare al i drift, daa Økoog karensareal i 2008 Prosent økologisk Målet er 10 % Nordreisa , daa Kåfjord ,8 6,5 406 daa Tabell 1: Jordbruksareal i drift, konvensjonelt, økologisk og karens, i henhold til målene. Produksjon Antall virksomheter i Antall virksomheter i Kåfjord Nordreisa Slakteri 1 Foredling av urter 1 Sau 3 1 Grovfôr 6 2 Urter, grønsaker og bær 3 Tabell 2: Antall virksomheter som er innmeldt i Debios kontrollordning. Ut i fra statistikken i Nordreisa kommune er det ca 4 gårdsbruk som avvikles årlig, Dette utgjør om lag 5 % av landbruksprodusentene. Prosent andelen kan overføres Side 5

7 til Kåfjord kommune. Årsaken er oftest at det er mer arbeidskrevende i forhold til lønn, men også av helsemessige årsaker. I kommunene er det lite aktivitet i landbruksorganisasjoner, og det arbeides mye for å holde liv i de som er igjen. Hos de private matserverings virksomheter i kommunene er det stor fokus på lokal/kortreist mat og lokale mat tradisjoner. Det er også flere som driver med gårdsforedling og andre typer små foredlingsvirksomheter. KOMMUNEN Oppdatert fakta Det er flere store prosjekter som er i gang i kommunene. Nordreisa kommune er blitt tildelt status som nasjonalparklandsby- /kommune. Dette gjør at kommunen arbeider med et sterkt fokus på bærekraft. Samtidig er det prosjekter som dreier seg om organisering av lokal mat produsenter, og ikke minst prosjekter på rovdyr. Dette er i startgropen og vil komme mer synlig på sikt. Kåfjord kommune er allerede i gang med et stort prosjekt småsamfunnssatsing. Dette er et prosjekt med fokus på å synliggjøre kommunen gjennom fasadebygging, bygdeutvikling og næring. Prosjektleders kompetanse innen økologisk produksjon er med på å forme prosjektet. Det vil si at prosjektleder vil bidra med direkte veiledning til bønder, som en del av prosjektet. Side 6

8 Organisering av prosjektet HVORDAN PROSJEKTET ROLLEFORDELING ER BY G D OPP OG ORGANISERING AV PROSJEKTET Styringsgruppa er prosjektansvarlig hvor arbeidsoppgavene er: - det totale økonomiske ansvaret - å kontrollere at prosjektplan og mål er i samsvar - ha en overordna kvalitetssikringsansvar - å skrive protokoll - å følge opp rammene for prosjektet og ekstern informasjon Styringsgruppa består av til sammen 10 personer. Der det er en fra næringen og en fra politisk med vara samt en jordbrukssjef, i hver kommune. De personene som er valgt inn i gruppa er: Politisk(Kåfjord)/ Karl Idar Berg Vara politisk (Kåfjord)/ Magne Monsen Næringen (Kåfjord)/Elling Vatne Vara Næringen (Kåfjord)/ Rita Myrvoll Jordbrukssjef (Kåfjord)/ Birger Olsen Politisk (Nordreisa)/ Birger Solbakken Vara Politisk (Nordreisa)/ Rikke Gausdal Larsen Næringen (Nordreisa)/ Morten Fredriksen Vara Næringen (Nordreisa)/ Terje Nordberg Jordbrukssjef (Nordreisa)/ Julie Heidenberg Styringsgruppa vil ha møte 5 6 ganger i løpet av prosjektperioden. Side 7

9 Camilla Ek er prosjektleder og har det operative utøvende ansvar for prosjektet og rapporterer direkte til Styringsgruppa (prosjektansvarlig). Prosjektleder og jordbrukssjefene skal fungere som en arbeidsgruppe/faggruppe. prosjektleder har som delegert oppgave fra styringsgruppa, og lede og gjennomfører beslutningspunktmøtene. Nordreisa kommune er prosjekteier, og har personalansvar for prosjektleder. Prosjektleders bakgrunn består av bachelor i økologisk landbruk, i tillegg til praktiskpedagogisk utdanning. I tillegg er hun opprinnelig fra en økologisk gård i Fredrikstad området. Hun har kompetanse fra å ha arbeidet i Debio, som saksbehandler på landbruksavdelingen, hun har også hvert lærer på videregående skole på naturbruk. ARBEIDSFORM OG OPPBYGNING Prosjektleder skal både lede og arbeide med prosjektet, sammen med jordbrukssjefene i begge kommunene. Vi har valgt å dele delmålene inn i grupper siden mange av delmålene følger hverandre. Det er da enklere å følge de opp. Delmålene er delt inn i fire områder: 1. Forvaltningen a. Tar for seg delmålene: 1, 2, 3, 7 og Opplæring/skole og undervisning a. Tar for seg delmålene: 2 og 8 3. Storhusholdning/ omsetning a. Tar for seg delmålene: 2, 7 og 8 4. Landbruksnæring a. Tar for seg delmålene: 1, 2, 4, 5 og 6 Side 8

10 Resultater R E S U LT A T E R H I T T I L I Å R Antall GFR Antall henvendelse r til kommunen Antall innmeldt til Debio Antall dekar søkt om karens Nordreisa ,5 Kåfjord Andre kommuner 5 Tabell 3: Oversikt over antall kontakter til kommunene. Landbruk Nord har utført 6 GFR av disse er det 2 med GFR-melk, etter at prosjektet er satt i gang. Alle har blitt henvist til Landbruk Nord etter at de har tatt kontakt med kommunen. De andre fire har enda ikke funnet et tidspunkt for GFR, i Nordreisa. I Kåfjord er det en landbruks produsent som har tatt kontakt, angåenede å starte med økologisk sau, og en som ønsker å starte en butikk/kafe med lokal og økologisk mat. De som har meldt seg inn i kontrollordingen er to melkebruk, hvor den ene ønsker også produksjon og foredling av urter. Den tredje som er innmeldt ønsker å starte opp med bærproduksjon. Med dette har vi startet opp en god kommunikasjon med Tine, Landbruk Nord og økologisk idéforum. Dersom arealene som er meldt inn som karensareal, vil Nordreisa øke arealmengden for omlegging til økologisk drift opp til 5 %. Foreløpig har det ikke hvert noen endringer i areal i Kåfjord kommune. Innen foredling omsetning og forbruk har det ikke hvert noen konkrete resultater. Side 9

11 Tiltak og erfaringer H VA E R B L I T T G J O RT T I L I D A G! FORVALTNINGEN Kommunens arbeid mot landbruket Det er viktig at kommunene kan stille med kompetanse, når det gjelder spørsmål inne økologisk produksjon og/eller foredling og omsetning. Den viktigste kompetansen vil være å vite hvem som kan svare på de spørsmålene som dukker opp, som for eksempel hvem som utfører GFR- tjenestene o.s.v. Tiltakene Det er blitt avholdt kurs i økologisk byråkrati, for forvaltningen, hvor det ble gjennomgått prosedyrer av registreringer som blir gjort ved økologisk produksjon. Det ble opplært i hvordan reglene innen økologisk produksjon er bygget opp, og fordeling av ansvarsområder, som for eksempel rådgivningstjeneste, kontrollordning o.s.v. Landbruk Nord har utført gratis førsteråd, hvor alle på landbruksavdelingen i kommunen har vært med på, i Nordreisa kommune. Det er arbeidet med samkjøring av Landbruk Nord, Tine og kommunen. Dette samarbeidet vil fortsette, hvor det videre skal øke kontaktnettet. Tine skal på sikt stille med en rådgiver innen økologisk produksjon som vil være nærmere tilknyttet området. Per i dag er det kun en rådgiver på økologisk melk i Nordland som skal fungere som rådgiver for hele nord - Norge. Det er arbeidet med å få i gang landbrukskafeer, hvor vi ønsker å få inn temaet økologisk. Pr i dag har det vært tre landbrukskafeer i Nordreisa med tema krossing av økologisk korn, økologisk kontra konvensjonell eng og informasjon om prosjektet. Erfaringer Side 10

12 Kurset økologisk byråkrati, fikk fram mange spørsmål som forvaltningen sitter inne med. Enkelte spørsmål som kom fram var at, enkelte kommuner har kommet opp i situasjoner med konflikt rundt areal registreringer. Enkelte kommuner har ikke visst om hva det vil si å drive økologisk, der det dukker opp flere spørsmål rundt rollene til kommunen og Debio, som ble avklart. Målet med kurset var at ansatte i kommunen skulle bli mer i møtekommende, når det motas spørsmål om økologisk produksjon. Resultatet var at prosjektleder fikk henvendelse fra nabokommunen at det var fem produsenter som ville samarbeide om å starte opp med å drive økologisk. Dette forteller at kommunen var i møtekommende og ønsker å hjelpe egne produsenter på veien. Tanken bak at kommunens ansatte på landbruksavdelingen deltok på Landbruk Nords gratis førsteråd hos landbruksprodusenter, var å gi kommunen kompetanse på hva gratis førsteråd inneholdt. Dette for å kunne vite hvilke spørsmål Landbruk Nord kan ta hånd om, og kunne gi en anbefaling om Gratis førsteråd. Vi har vært i møte med Tine avd. Troms og Finnmark, hvor det ble orientert om prosjektet og hvor Tine orienterte om sitt arbeid innen økologisk. Det ble avtalt at Kommunene sammen med Tine og Landbruk Nord skal arrangere kurs / møte med temaet Økonomi: økologisk kontra konvensjonelt. Dette vil bli arrangert på nyåret. Landbrukskafé er en god måte å nå ut til Landbruksprodusenter på. Det har ikke vært det store oppmøtet, men de som deltar er viktige ressurspersoner i landbruksmiljøet. Disse kaffeene har hatt en effekt av at landbruksprodusentene tar med seg temaene og diskuterer disse med sine kolleger. Utfordringer er om kommunen har kapasitet til å arrangere slike møter. Måloppnåelsen Tiltakene har ført til å starte prosessen med å opprette møteplasser for produsenter som driver økologisk. For å få til dette er det også viktig at det er flere interesserte med, siden det allerede er få som driver økologisk i området. Det har skjedd en kompetanseheving innen økologisk produksjon, både hos forvaltningen og hos landbruksprodusentene. Kommunenes fokus på økologisk gjør at flere har henvendt seg til kommunen når det gjelder nisjeproduksjon. Side 11

13 Kommunen generelt Kommunene skal feie for egen dør. Før vi kan si at innbyggere og private næringsvirksomheter bør satser på økologisk, miljøvennlig og bærekraftig, bør kommunen selv endre holdninger og være med på tiltakene. Tiltak Kommunestyret i Kåfjord kommune har vedtatt at alle sine kommunale enheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. Samme sak vil bli fremlagt til kommunestyret i Nordreisa kommune den 1.oktober. Prosjekt skal være med på å sparke dette i gang, og samtidig arbeide med at storkjøkkenene tar imot økologisk mat (10 %). Måloppnåelse Dette tiltaket vil være med på å øke kvantumet og omsetningen av økologisk matvarer. Da det er et krav fra Stiftelsen Miljøfyrtårn at økologiske produkter skal etterspørres. OPPLÆRING/ SKOLER OG UNDERVISNING Læren om sunt kosthold- og miljøvaner i skolen, bidrar ofte til å oppdra foreldre. I læreplanene er dette meget sterkt forankret, også innen de fleste fag. Spesielt i den samiske læreplanen (K06, prinsipper for opplæring) står det: Opplæringen skal legge vekt på innsikt i sammenhengen i naturen, i samspill mellom mennesker og naturen og framheve det etiske ansvaret ved forvaltningen av naturen. Kosthold og ernæring i skolen Tiltak Kåfjord kommune har et meget aktiv FYSAK- og folkehelsearbeide. I samarbeid reiste vi rundt til skolene i Kåfjord og informerte om Økoløft-prosjektet og FSAKkoordinatoren informerte om opplegget for skolefrukt og treningskort ordningene. Om økoløft- prosjektet ble det lagt fram hva som var tenkt med prosjektet, samt gitt noen forslag om hva skolen kunne bidra med i forhold til læreplanen. Det ble Side 12

14 avklart at lærerne skulle ta kontakt, der temaet, økologi, helse og ernæring passer inn. Måloppnåelse Resultatet av denne runden, ble at skolene ga et positivt inntrykk av at dette var interessant tema og noe de ville arbeide med videre. Derimot etter disse møtene er det ikke blitt tatt kontakt fra skolene sin side, hvor det ser ut til at de ikke har forstått hva dette innebærer. Budskapet har derfor ikke kommet godt nok fram, eventuelt at det var for mye å forvente at initiativet skal komme i fra skolene selv. Inn på tunet Tiltak Det skal ses på muligheten for å tilrettelegge Inn på tunet, fra kommunene sin side. Det er arrangert et møte for skoler og barnehager, hvor også politikere og helsesektoren får innbydelse også. Det ble gitt informasjon i fra Fylkesmannen i Troms, samt et skoleeksempel i fra Tromsø. Erfaring På møtet var det til stede 8 personer hvor en person representerte Kåfjord kommune som ikke tilhørte skoler, resten var fra Nordreisa. Der imot ble det gjort en del avklaringer om veien videre. Da temaet må prioriteres på rektormøtene i Nordreisa, med representanter som jordbrukssjefen. Ordføreren i Nordreisa skal se på saken slik at man kan ha et politisk søke lys. Målsetting Målet er å øke kompetansen innen økologisk produksjon, for forbruker, hvor det vil føre til å få opp kvantumet av økologiske matvarer. Målsettingen er meget langsiktig. STORHUSHOLDNING OG OMSETNING Storhusholdning Side 13

15 Tiltak Det har vært møte med kjøkkensjefene på sykehjemmene. Møtet dreide seg om informasjon, og om hvordan målet om 10 % økologisk mat kan gjennomføres. Det ble utdelt informasjon om økologisk mat i storkjøkken, og abonnement på Ren Mat. Det er arbeidet noe med informasjon ut til private restauranter og foredlingsbedrifter, med direkte henvendelse. Det ble forsøkt planlagt et seminar for de som driver storkjøkken, både med fokus på økologisk mat og lokal mat. Erfaring Ut ifra møtene, var det delte ønsker i forhold til de forskjellige kjøkkenene. Der kjøkkenet på Sonjatun i Nordreisa ga tilbakemeldingen på at budsjett ville øke for mye, men de hadde ingen oversikt over hva leverandørene tilbydde. De ønsker heller å fokusere på lokal mat. Kjøkkenet på Kåfjord helsesenter mente at en servering på 10 % ville ikke øke budsjettet så mye, av betydning, men det er nylig skiftet leverandør. Det gjør at det har oppstått noen problemer med leveranse, som har gjort at økologisk mat ikke har hvert prioritert. Ut ifra tilbakemeldinger fra private næringer, ønsker de servering av økologiske produkter, men der de har størst fokus er lokal mat. Inntrykket er at det ikke er kunnskap om hva økologisk mat er, og kontrollordningen. Seminar blir for mye for en liten plass med få restaurant næringer. I tillegg er det vanskelig å finne en god sesong og tid for noe slikt. Da ski turismen varer ifra midten av oktober til midten av juni, og i mellom der er det sommer turisme. Seminaret måtte derfor bli avlyst. Måloppnåelsen Målsetningen er å heve kompetansen innen økologisk produksjon, og få opp kvantumet og omsetningen av økologiske matvarer. Det vil også styrke muligheten til å starte opp nisjeproduksjon av økologiske produkter. Omsetningsleddet og foredlingsvirksomheter har også fått en innføring i hva en økologisk produksjon vil si. Side 14

16 LANDBRUKSNÆRINGEN Krossing Krossing er et tema som mange bønder er interessert i, og så de som ikke har mulighet til å drive økologisk. Tiltak Det er utført en landbrukskafe, med tema krossing, der det ble vist til tidligere prosjekter og hvor Landbruk Nord holt et innlegg om dyrking. Det ble også orientert om hvordan krosserlaget i kommunen fungerer, og hvordan eventuelt nye produsenter kan bli med. Jordbrukssjefen i Nordreisa har også forsøkt å organisere markdag med krossing. Erfaring Det er veldig få som møtte opp på landbrukskafe om krossing, mye av årsaken var tidspunktet, da de fleste bønder var mitt i lamminga. Det var ingen ku produsenter som møtte opp, årsaken til det er uvisst. Markdag med krossing er vanskelig å få til, da det ved tidspunktet er veldig uforutsigbart vær. Samtidig som været er ustabilt, er det mer usikkert om krossingen blir bra, det vil derfor være ubehagelig for produsenten at det er flere til stede. Måloppnåelse Målet er å øke satsingen på krossing av korn til fôr. Rådgivning Tiltak Prosjektleder har bistått jordbrukssjefene med å støtte opp, med rådgivning, de landbruksprodusentene som vurderer økologisk landbruk. Det har foregått med rådgivning på kontoret men også rådgivning ute på gården. Side 15

17 Det har også arbeidet med hjelp til saksbehandling, der det har hvert behov for mer areal. Erfaring Det har hvert et fokus å vurdere hvilken type rådgivning produsenten skal ha, slilk at kommunen ikke gjør landbruksrådgivinga sin jobb. Det som vi har kommet fram til at, det dreier seg mer om samtale en rådgivning, for at en gårdbruker skal få fokus på det økologiske. Det å støtte opp om produsentens driftsmetode, og samtale ut ifra GFR rapporter, er det med på å oppmuntre produsentene til å fortsette. Samtidig som det å hjelpe produsenten å holde rede for det papirmessige som er over for Debio. Ved saksbehandlinger har det blitt vurdert, utfordringen ved at produsenten ikke har tilstrekkelig med areal. Det med tanke på at vi går et tilbakesteg i å opprettholde produksjons mengde, må vi tenke på at arealet må økes. Utfordringene i Kommunene er at det er vanskelig å få leie jord, p.g.a familiære tidligere forhold. Det er derfor forsøkt å søke om kjøp eller leie av Statskog sin eiendom. Dette fordi at virksomhetene er lite intensive fra tidligere i området, men det er ikke fordel med mer areal, da kjøreavstandene blir lenger. I de fleste områdene er det kun en slått som gjør at de i utgangspunktet må ha store arealer. Side 16

18 Videre planlegging PROSJEKTETS RETNING VIDERE HVA PLANLEGGES VIDERE Forvaltningen Kjøp, salg og leie av jord For Kjøp, salg og leie av jord skal det utrettes en plan slik at driften på landbruksarealet ivaretas. Dette skal være i samarbeid med næringen og andre kommuner i Nord-Troms. Planen skal være ferdig i løpet av Mars Opplæring Det skal arbeides videre med at forvaltningen er med på en inspeksjon av Debio, slik at de får et innblikk i hvordan dette foregår. Rådgivning Det skal fortsatt arbeides med rådgivning og nettverksbygging, i tillegg til å sørge for at temaet økologisk blir tatt opp i de fleste sammenheng. Miljøfyrtårn Videre skal det arbeides med å sette i gang miljøfyrtårn sertifiseringen i kommunene. Opplæring/ skoler og undervisning Skolehage I samarbeid med 4H og to skoler, en i hver kommune, skal det i gangsettes økologiske skole hager. Ene skolen blir det mest sannsynlig å etablere en skole hage, den andre blir det å legge om. Dette skal være i gang i mai Inn på tunet Side 17

19 Det skal arbeides videre, i samarbeid med skolene, å videreføre inn på tunet. Det skal arbeides videre med informasjon, og et nettverk. Dette skal være på plass med kurs og avtaler i løpet av februar Storhusholdning og omsetning Rådgivning Bioforsk økologisk kommer i desember 2009, for å gi råd til sykehjemmene,og Haltinæringshage som er de kommunale arenaene. Det vil da bli gitt en forespørsel til andre interessenter som blant andre Nordreisa videregående skole og Aja samiske senter. Dette skal videre følges opp. Tiltakene er noe uklart, hvor det vil bli avgjort i forhold til problemene som dukker opp, men det bør tildeles mat på sykehjemmene i fra januar Landbruksnæringen Studietur Med hjelp fra Fylkesmannen i Troms, med midler, skal det være en studietur til Haparanda området. Temaet er Økologisk produksjon, hvor vi skal se på Økologisk storfeproduksjon med gårdslaktere, økologisk melkeproduksjon, Økologisk melkeproduksjon-sau med foredling av yoghurt og ost., økologisk bærproduksjon o.s.v. Det er også åpent for at andre uten for kommunen kan være med. Målgruppen er bønder. Studiering Tiltak Det planlegges å sett i gang studieringer for bønder som er interessert i økologisk landbruk. Det må lages til studiemateriell, som kan forbli i kommunene eller i området. Studieringen skal ha temaer som økologi og dyrevelferd. Det er et håp om at kurs opplegget til bygdefolkets studieforbund skal brukes, hvor det leies inn studie holdere. Side 18

20 Kostnadsoversikt Tekst Ramme: 2009 Ramme: 2010 Faktiske utgifter Sum Ramme Lønn og pensjon Leie av kontor Konsulentvirksomhet internt Konsulentvirksomhet utenfra kommunen Kursing prosjektleder Leie av møtelokaler Kjøring Møtegodtgjørelse av MVA , Side 19

21 Disponible midler Statens landbruksforvaltning Fylkesmannen Troms i Fra kommunen form av tjenester i Side 20

22 Fra kommunen form av kroner i Tabellene viser disponible midler, og hva disse midlene er tenkt å bli brukt til. De viser også hva som faktisk er brukt hittil i prosjektperioden. Vurdering TA N K E R O M H V O R D A N P R O S J E K T E T H A R G Å T T Prosjektet har kommet sent i gang, og det er blitt utført mye planlegging, noe som gjør at de store resultatene ikke vises nå. Utgangspunktet for fokus på økologisk produksjon og produkter, var at det finnes noen resurspersoner men det er ingen snakk om økologisk i dens tore sammenhengen. Det kan derfor virke som at temaet er veldig nytt i området, i tillegg til at de kampanjene som har hvert tidligere ikke har nådd utkantstrøk som disse kommunene. Mange har den holdningen at det er bedre med lokale produkter, enn økologiske fordi de mener at de er mer økologisk. Det er derfor viktig å fokusere på at økologiske produkter har en større garanti, i og med at de blir kontrollerte. Det er veldig mye som burde være på plass før man kan fokusere på økologisk, spesielt med produksjon. For eksempel er geite produksjon en stor del av landbruket i regionen. Ved å se på tilskuddsordningeene i forhold til investeringsbehov, vil det være lite aktuelt å legge om geite bruk. Derimot de geitebrukene som driver med eget meiere, kan det være interessant. Andre ting er at det er lite grønskas produksjon i regionen. Det er enklere for en forbruker å forstå at økologiske grønnsaker er sunnere enn konvensjonelle. Siden sprøyte Side 21

23 midler kan ha direkte innvirkning på produkter. Et annet element er rovdyr problemet, som er en effekt av at enkelte slutter med saueproduksjon. En del av tilbakemeldingene er at det aldri har hvert så mye snakk om økologisk i området. Interessen er spesielt blant landbruksprodusentene. Riktig nok har vi ikke kommet helt i mål der, men vi er godt på vei. Ting som vi har fått fokus på i etterkant er at vi har kommet i gang, er at vi har oppnådd mer i en kommune i forhold til den andre. Dette kan være både geografiske og kulturelle årsaker. Noe av problemet kan være kommunikasjonen mellom landbruksprodusenter og kommunen. Vi velger å gjøre prosjektet veldig dynamisk, med at vi prøver å nå der det er interesse for å gjøre endringer, men vi arbeider også med at prosjektets resultater skal vare også etter at prosjektet er over. Side 22