Utvalg for næring, plan og miljø

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested:, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 Utvalg for næring, plan og miljø Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sivert Moen Medlem SP Kjell Arne Vinsnesbakk Medlem BFL Torstein Rognes Nestleder AP Gunhild Talsnes Medlem AP Kari Anne Endal Medlem AP Kristin Stornes Medlem SP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Jan Tore Tangstad LEDER V Merknader Ingen merknader til innkallingen Ingen vara kunne stille for Jan Tore Tangstad Katharina Fûgger orienterte om arbeid med Strategisk næringsplan. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hubertina Doeven Enhetsleder Katharina Fûgger Næringsrådgiver Kai Børge Amdal Skogbruksleder under sak 39/13 Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Hovedutskrifter sendes til:

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 36/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 7/13 Retting av verneforskriften for Samsjøen naturreservat 2013/1368 RS 8/13 Prioritering av Miljøpakkeprosjekter /1344 PS 37/13 PS 38/13 PS 39/13 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av seterfjøs - gbnr 147/7 - søker Anders Asklund Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Stimyra Boligfelt - sammenslåing av tomt nr 3 og 5 Klage på godkjenning av veg - Vargkjølåsen - ny behandling PS 40/13 Kommunedelplan E6 Ulsberg - Berkåk - Løklia - sluttbehandling og vedtak av strekningen Storpynten - LøkliaNytt offentlig ettersyn og høring av planbestemmelser PS 41/13 PS 42/13 PS 43/13 Søknad om støtte fra næringsfond - ombygging av sauefjøs Jostein Waagen Søknad om støtte fra næringsfond - Singsås IL ny kunstgressbane Søknad om støtte fra næringsfond - Sokna IL - Magnar Solberg-renn PS 44/13 Søknad om støtte fra næringsfond - Røhli`s spisested - Singsås PS 45/13 Klagebehandling - klage på vedtak i sak 5/3 - Dispensasjon for prøvedrift i Sanddalen PS 46/13 PS 47/13 Klagebehandling - klage fra Fylkesmannen på vedtak i sak 5/3 - Dispensasjon for prøvedrift i Sanddalen - Søknad om planendring - Teigen boligfelt - Tomt B1/B2 og B5/B7 PS 48/13 Søknad om dispensasjon fra kravet om detaljregulering - fradeling av 2 boligtomter PS 49/13 Søknad om omdisponering fra boligtomt til fritidsboligtomt i reguleringsplan for Morset boligfelt - gbnr 260/24, Fordbygda 2013/ / / / / / / / / / / / /3330 PS 36/13 Referatsaker

3 Referatsaker tas til etterretning RS 7/13 Retting av verneforskriften for Samsjøen naturreservat RS 8/13 Prioritering av Miljøpakkeprosjekter 2014 PS 37/13 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av seterfjøs - gbnr 147/7 - søker Anders Asklund Kari Anne Endal påpekte feil benevnelse i vedtaket. Budal bør endres til Endal Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Midtre Gauldal kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruksendring av driftsbygning fra seterfjøs til fritidsbolig på eiendommen gbnr 147/5 ved Enden, Budal. Begrunnelse for vedtaket er at hensynene bak LNF-formålet ikke blir vesentlig tilsidesatt ved at dispensasjon innvilges. Opprinnelig bruk av bygningen har opphørt, og verdien av at bygningen istandsettes gjør at fordelene ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Det gjøres oppmerksom på at bruksendring er søknadspliktig ihht plan- og bygningslovens 20-1 d). PS 38/13 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Stimyra Boligfelt - sammenslåing av tomt nr 3 og 5 Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gir Midtre Gauldal kommune dispensasjon fra reguleringsplan for Stimyra boligfelt for sammenslåing av boligtomtene nr. 3 og nr. 5 til ei boligtomt. et begrunnes med at hensynene bak reguleringsplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved at det innvilges dispensasjon. Arealet er avsatt til boligformål og skal benyttes til boligformål. Kommunens målsetting om å legge til rette for bosetting gjør at fordelene ved å innvilge dispensasjon er større enn ulempene. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

4 I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gir Midtre Gauldal kommune dispensasjon fra reguleringsplan for Stimyra boligfelt for sammenslåing av boligtomtene nr. 3 og nr. 5 til ei boligtomt. et begrunnes med at hensynene bak reguleringsplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved at det innvilges dispensasjon. Arealet er avsatt til boligformål og skal benyttes til boligformål. Kommunens målsetting om å legge til rette for bosetting gjør at fordelene ved å innvilge dispensasjon er større enn ulempene. PS 39/13 Klage på godkjenning av veg - Vargkjølåsen - ny behandling Rådmannens innstilling Med hjemmel i Plan og bygningslovens 19 avslår Midtre Gauldal kommune søknad fra Leif Arne Singsås om tillatelse til bygging av vei til hytter på eiendommene 234/3 F4, 234/2 F1 og 234/3 F1. Begrunnelse: Vegen ligger delvis i LNF sone! med forbud mot spredt fritidsbebyggelse og dels i LNF Sone 2F hvor det kan tillates spredt hyttebebyggelse. I LNF områder skal Landbruk, næring og friluftsinteresser vektlegges. En veg som bygges med eneste formål å gi enklere adkomst til fritidseiendommer vil kunne påvirke disse bruksområdene negativt. Kjell Arne Vinsnesbakk fremmet alternativt forslag: Utvalget opprettholder sitt tidligere vedtak om dispensasjon, da en ikke kan se at tiltaket er til ulempe for verken allmennheten eller annen virksomhet i området. Veien griper heller ikke inn og reduserer INON-områder, da det både er tunnelmassetip og andre veier i området. Det er heller ikke registrert spillplasser for storfugl i området. Først ble det stemt over Rådmannens forslag til vedtak, som falt. Deretter ble det stemt over alternativ forslag som ble enstemmig vedtatt. Utvalget opprettholder sitt tidligere vedtak om dispensasjon, da en ikke kan se at tiltaket er til ulempe for verken allmennheten eller annen virksomhet i området. Veien griper heller ikke inn og reduserer INON-områder, da det både er tunnelmassetip og andre veier i området. Det er heller ikke registrert spillplasser for storfugl i området.

5 PS 40/13 Kommunedelplan E6 Ulsberg - Berkåk - Løklia - sluttbehandling og vedtak av strekningen Storpynten - LøkliaNytt offentlig ettersyn og høring av planbestemmelser Rådmannens innstilling Deler av kommunedelplan E6 Ulsberg - Berkåk - Løklia med strekningen Storpynten - Løklia som vist i plankart datert , vedtas iht pbl Bestemmelser og retningslinjer revidert , sendes på ny høring og legges ut til offentlig ettersyn iht pbl Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Deler av kommunedelplan E6 Ulsberg - Berkåk - Løklia med strekningen Storpynten - Løklia som vist i plankart datert , vedtas iht pbl Bestemmelser og retningslinjer revidert , sendes på ny høring og legges ut til offentlig ettersyn iht pbl PS 41/13 Søknad om støtte fra næringsfond - ombygging av sauefjøs Jostein Waagen Saksopplysninger Jostein Waagen har den 04. september 2012 søkt Midtre Gauldal kommune om økonomisk støtte til ombygging av sauefjøs. Støtten søkes på bakgrunn av forventete kostnader på NOK ,-. Ønsket støttebeløpet er ikke spesifisert. Vurdering Generelt om næringsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfondet eller kommunalt næringsfond. I Rundskriv H-17/98 opplyste kommunal- og regionaldepartementet om at vedtektene for konsesjonsavgiftsfondet ble samordnet med retningslinjene for kommunale næringsfond, siden fondene i hovedsak skal anvendes til samme formål. Ved enkeltspørsmål om bruk av kraftfondsmidlene brukes derfor retningslinjene for bruk av kommunale næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir dermed styrt av: Tilsagnsbrev, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling ( )

6 Retningslinjer kapittel 551, post 60 tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling og kapittel 551, post 61 næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgiveravgift. Rundskriv H-16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (K-styret ) Rundskriv H-1/11, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD. Rundskriv H-17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD. Midlene skal brukes i tråd med innsatsområdene i regionens handlingsplan for innovasjon og verdiskapning: Det forutsettes at kommunene prioriterer mobiliserende tiltak i forhold til entreprenørskap og nyetablering, og at det fokuseres på tiltak for vekst i eksisterende næringsliv. Det må også settes økt fokus på kommunens rolle i forhold til førstelinjetjenester for næringsutviklingsarbeid, herunder vurdere behov for kompetanseheving. I den gra det gis støtte til enkeltprosjekter skal nyskapende prosjekt med fremtidig vekstpotensial prioriteres. Det legges vekt på at målgruppene kvinner, ungdom og innvandrere få et særskilt fokus. Arbeidsdeling med Innovasjon Norge forutsettes at: Kommunene behandler alle saker som kun har et lokalt marked Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med regionalt/nasjonalt/internasjonalt markedet Utviklingsprosjekt med kostnadsramme under NOK bør behandler på lokalt nivå. Tiltak som kvalifiseres for støtte er: Kommunale grunnlaginnvesteringer: kommunale prosjekt som tilrettelegging for næringvekstemda, stedsutvikling, vassverksutbygging og liknende Direkte bedriftsstøtte, herunder: o Støtte til investeringer i samband med nyetablering, utvidelse av eksisterende bedrifter eller investeringer som fører til utvikling av nye produkter eller til en vesentlig endring i produktet eller produksjonsprosessen til en eksisterende bedrift. (Støttesats 30 % småbedrifter, 20 % mellomstore bedrifter, 10 % store bedrifter). o Støtte til drift for nyetablerte små bedrifter. Støtten må notifiseres og godkjennes av ESA (The EFTA Surveillance Authority`s). o Støtte til konsulenthjelp og kunnskapsformidling ( myk støtte ): SMB kan få støtte til kostnader som er direkte knyttet til konsulenthjelp eller kunnskapsformidling innen økonomi og leiing, implementering av ny teknologi, vern av immaterielle rettigheter og evaluering av nye forretningsområder. Ikke kontinuerlig eller lovpålagt rådgivning. (Støttesats er 50 % for SMB). o Støtte til opplæring: Opplæringstiltak som ellers ikke kunne gjennomføres. Ikke opplæring som hører under drift (introduksjonskurs for nytilsatte, kurs pga. lovendringer). (Støttesats for generell opplæring for SMB 70 % for store bedrifter

7 50 %; spesifikk opplæring for SMB 35 % for store bedrifter 25 %). Kan ikke kumuleres med annen støtte. o Støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoU). Forsknings- og utviklingsprosjekt, forstudier, industriell immateriell eiendomsrett for SMB, unge innovative bedrifter, prosess og organisatorisk innovasjon i tjenester, tjenester for innovasjonsrådgivning og innovasjon, lån av høykvalifisert personell, innovative klynger. Støttesatsene gjelder samlet for all offentlig mottatt støtte. Bedriftsstøtte skal total sett ikke overstige grensen til bagatellstøtte (de minimis). Etter ESA sine retningslinjer kan en bedrift ikke får mer en EUR i en rullerende treårsperiode. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter. Det kan heller ikke gis støtte til ordinære kommunale oppgaver. Ifølge retningslinjene for næringsfond skal det vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. Vurdering av tiltaket Samordning med andre tilskuddsordninger og annen offentlig mottatt støtte Tiltaket er et klassisk tilfelle for en BU - middel søknad til Innovasjon Norge og denne støtteordningen skal brukes foran kommunalt næringsfond. I det siste har Innovasjon Norge operert med en generell kostnadsgrense på NOK ,-, der vanligvis bare tiltak over denne grensen kvalifiseres for økonomisk støtte. Grensen er da ikke utelukkende men en generell grense, se vedlegg 1 - uttalelse fra Innovasjon Norge. En slik grense kan ikke føre til at søkeren kan generell søke på næringsfondene først. Dette fordi næringsfondene skal brukes svært restriktive i forhold til tradisjonell landbruksnæring, se vedlegg 2 Uttalelse fra STFK angående bruk av næringsfondsmidler. Å sende en søknad til Innovasjon Norge først er heller ikke overflødig bruk av ressurser, siden samme søknad kan brukes for å søke næringsfond i etterkant. Søkere som søke om støtte for tiltak som faller under tradisjonell landbruk oppfordres derfor til å søke Innovasjon Norge før næringsfondene søkes. Likebehandling med andre saker Den 6. februar 2012 fikk en gårdbruker innvilget støtte fra næringsfond i forbindelse med restaurering av fjøs. Bakgrunnen for dette var, at de kommunale næringsfondsmidlene ble svært lite brukt.

8 Den 14. januar 2013 ble søknaden fra John Helge Sandberg om støtte til kjøp av melkerobot avslått. Begrunnelsen var at midlene fra næringsfondene ikke skal brukes til investeringer innen tradisjonell landbruk. Per dags dato har det vært bra tilgang i søknader om økonomisk støtte fra næringsfond. Det er innvilget ca. NOK ,- i støtte og søknader på ca. NOK ,- ligger til behandling. Kommunen regner med at tilgjengelige midler i 2013 vil blir på ca. NOK ,-. Kommunen regner derfor med at det ikke kommer til å gjenstå mange midler i Rådmannens innstilling 1. Søknaden om økonomisk støtte til ombygging av sauefjøs fra Jostein Waagen datert den 04. september 2012 avslås. 2. Søknader om økonomisk støtte til tiltak innen tradisjonell landbruk kan avslås administrativ, hvis søkeren ikke har søkt Innovasjon Norge før næringsfondene søkes. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Søknaden om økonomisk støtte til ombygging av sauefjøs fra Jostein Waagen datert den 04. september 2012 avslås. Søknader om økonomisk støtte til tiltak innen tradisjonell landbruk kan avslås administrativ, hvis søkeren ikke har søkt Innovasjon Norge før næringsfondene søkes. PS 42/13 Søknad om støtte fra næringsfond - Singsås IL ny kunstgressbane Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Søknad om støtte fra næringsfond fra Singsås Idrettslag avslås med bakgrunn i at det er spillemidlene som søkeren skal søke og at tiltaket ikke kvalifiseres under formålet for næringsfondene.

9 PS 43/13 Søknad om støtte fra næringsfond - Sokna IL - Magnar Solbergrenn Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Søknad om støtte fra næringsfond til Magnar Solberg-renn avslås med bakgrunn i at støtten ikke har utløsende effekt for at rennet blir gjennomført, eller at rennet blir gjennomført i et større omfang. PS 44/13 Søknad om støtte fra næringsfond - Røhli`s spisested - Singsås Rådmannen påpeker feil anvendelse i vedtak ved at Rådmannen bør erstattes med Midtre Gauldal kommune. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Med bakgrunnen i søknaden innvilger Midtre Gauldal kommune NOK ,- i tilskudd, begrenset til maksimum 30 % av godkjente kostnader. Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt, reduseres tilskuddet tilsvarende. Søkeren plikter til enhver tid å opplyse kommunen om annen mottatt offentlig støtte i prosjektet. Beløpet bevilges over kommunens næringsfond. Tilskuddet utbetales mot skriftlig anmodning. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil skriftlig sluttrapport med attestert regnskap eller annen godkjent bevis framlegges. Frist for gjennomføring settes til PS 45/13 Klagebehandling - klage på vedtak i sak 5/3 - Dispensasjon for prøvedrift i Sanddalen Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens 1-9 tas klagen fra Rettshjelpfirmaet Terje Svendsen delvis til følge ved at det settes tilleggsvilkår i dispensasjonsvedtak 5/13 slik:

10 Prøveuttak skal ikke overstige 2000 m 3 og det skal foreligge skriftlige rapporter om mengden som utkjøres. Når uttaksvolumet er nådd skal det gis skriftlig tilbakemelding til Direktoratet for mineralforvaltning og Midtre Gauldal kommune, med en vurdering av forekomstens drivverdighet. Støyrapporten utarbeidet av Reinertsen må følges. Kommunen kan til enhver tid kreve nye målinger og sette ytterligere krav til avbøtende tiltak. All sprenging skal varsles berørte naboer minst 48 timer før sprenging. Etter at uttaksvolumet er nådd og forekomsten vurderes som drivverdig, kan anleggsvirksomhet og masseuttak bare fortsette etter at det foreligger godkjent reguleringsplan. Er forekomsten ikke drivverdig, plikter ansvarlig entreprenør å tilbakeføre terrenget til LNFformål. Det må da utarbeides en avslutningsplan som forelegges kommunen for godkjenning. Dette skal skje umiddelbart etter avslutning og senest innen et halvt år etter endt drift. Det ble framsatt forslag til ekstra kulepunkt: Prøvedriftens varighet skal ikke vare lenger enn Rådmannens innstilling for øvrig enstemmig vedtatt. I medhold av plan- og bygningslovens 1-9 tas klagen fra Rettshjelpfirmaet Terje Svendsen delvis til følge ved at det settes tilleggsvilkår i dispensasjonsvedtak 5/13 slik: Prøveuttak skal ikke overstige 2000 m 3 og det skal foreligge skriftlige rapporter om mengden som utkjøres. Når uttaksvolumet er nådd skal det gis skriftlig tilbakemelding til Direktoratet for mineralforvaltning og Midtre Gauldal kommune, med en vurdering av forekomstens drivverdighet. Støyrapporten utarbeidet av Reinertsen må følges. Kommunen kan til enhver tid kreve nye målinger og sette ytterligere krav til avbøtende tiltak. All sprenging skal varsles berørte naboer minst 48 timer før sprenging. Etter at uttaksvolumet er nådd og forekomsten vurderes som drivverdig, kan anleggsvirksomhet og masseuttak bare fortsette etter at det foreligger godkjent reguleringsplan. Er forekomsten ikke drivverdig, plikter ansvarlig entreprenør å tilbakeføre terrenget til LNFformål. Det må da utarbeides en avslutningsplan som forelegges kommunen for godkjenning. Dette skal skje umiddelbart etter avslutning og senest innen et halvt år etter endt drift. Prøvedriftens varighet skal ikke vare lenger enn PS 46/13 Klagebehandling - klage fra Fylkesmannen på vedtak i sak 5/3 - Dispensasjon for prøvedrift i Sanddalen - Støyvurdering

11 Det går fram av dispensasjonssaken at støyvurdering ikke forelå på det daværende tidspunkt. Manglende støyvurdering ble derfor ivaretatt ved å sette vilkår i vedtaket, noe det er anledning til jf første ledd, andre setning. Det ble spesielt satt krav om eventuell avbøtende tiltak. Daglige driftstider Det ble satt vilkår om å utarbeide en (enkel) driftsplan i samsvar med anbefalingene fra Direktoratet for mineralforvaltning. Daglige driftstider skulle inngå i den. Areal- og tidsavgrensning for prøvedrift Omsøkt areal for prøvedrift (det røde arealet) er på ca 10 dekar, mens vedtaket ble fattet med 15 dekar. Omsøkt areal for lager og videreforedling er på ca 35 dekar, mens vedtaket reduserte dette til 20 dekar. Totalt fikk søker dispensasjon for 35 dekar, mot 45 dekar som omsøkt. Når det gjelder tidsavgrensning ser Rådmannen at den ikke er tilfredsstillende fulgt opp i dispensasjonsvedtaket. Den parallelle klagen fra Rettshjelpfirmaet Svendsen påpeker samme momentet. Rådmannen vil likevel bemerke at prøvedrift blir regulert i minerallovens 20, og myndigheten ligger dermed ikke til kommunen. Rådmannen ser av denne paragrafen at prøveuttak ikke skal overstige 2000 m 3. Direktoratet opplyser at man praktiserer et tidsperspektiv på 2 til 3 år for prøvedrift. Rådmannen er av den oppfatning at dette er altfor lang tid, særlig når intensjonen er å få regulert alle områder for råstoffutvinning, som er drivverdig. Vurdering etter naturmangfoldloven De miljømessige konsekvensene er vurdert i dispensasjonssaken men Rådmannen kan være enig i at detaljene ikke er beskrevet. Vurderinger har tatt utgangspunkt i grunneierens skog og miljøplan fra 2012, hvor det blant annet er gjort miljøregistreringer. Naturmangfoldet er videre vurdert opp mot Naturdatabasen til DN, inkl Artsdatabanken. Gaupa, som er en sårbar art, er registrert i området, men kommer ikke i direkte berøring med drifta eller tiltaksområde og anses å være uproblematisk. For øvrig er det registrert svartspett og spurvehauk, som har status som livskraftig. Området er et viltområdet men det er ingen særskilte arter som krever nærmere oppmerksomhet. Vurderinger etter naturmangfoldloven anses oppfylt. Manglende høring hos sektormyndighet Det går fram av pbl 19-1 at (..) Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner..(..). I dispensasjonssaken ble det opplyst om at Rådmannen vurderte den viktigste sektormyndighet hvis saksområde direkte angikk, til å være Direktoratet for Mineralforvaltning. I tillegg var det behov å høre Statens vegvesen. Fylkesmannen ble etter Rådmannens syn ikke direkte berørt, fordi de nødvendige avklaringene, som naturmangfold og støy, ble vurdert av kommunen selv, i tråd med kommunens ansvar Rådmannen er usikker hva som ikke er godt nok opplyst i forbindelse med dispensasjonssaken, annet enn at den totale tidsavgrensningen for prøvedrifta ikke er fastsatt. Rådmannen har ikke lagt skjul på sin bekymring at prøvedrift gradvis kan utvikle seg til permanent drift og er videre enig med Fylkesmannen i at akkurat dette er mangelfullt opplyst. Rådmannen ser at nabovarselet har vært mangelfullt og nå foreligger det en ny merknad / bekymring fra Siri og Jan Tore Tangstad, som mener at omfanget skulle være noe annet enn det har utviklet seg til.

12 Aune Transport har pr. i dag oppfylt alle vilkår som er satt til dispensasjonen og den er dermed rettskraftig. Rådmannen har anbefalt i den parallelle klagebehandlingen at dispensasjonsvedtaket bør innskjerpes, alternativt at dispensasjonsvedtaket oppheves i sin helhet. Rådmannen foreslår at klagen tas delvis til følge slik at dispensasjonsvedtaket innskjerpes. Rådmannens forslag til innstilling er likelydende den parallelle klagesaken. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens 1-9 tas klagen fra Rettshjelpfirmaet Terje Svendsen delvis til følge ved at det settes tilleggsvilkår i dispensasjonsvedtak 5/13 slik: Prøveuttak skal ikke overstige 2000 m 3 og det skal foreligge skriftlige rapporter om mengden som utkjøres. Når uttaksvolumet er nådd skal det gis skriftlig tilbakemelding til Direktoratet for mineralforvaltning og Midtre Gauldal kommune, med en vurdering av forekomstens drivverdighet. Støyrapporten utarbeidet av Reinertsen må følges. Kommunen kan til enhver tid kreve nye målinger og sette ytterligere krav til avbøtende tiltak. All sprenging skal varsles berørte naboer minst 48 timer før sprenging. Etter at uttaksvolumet er nådd og forekomsten vurderes som drivverdig, kan anleggsvirksomhet og masseuttak bare fortsette etter at det foreligger godkjent reguleringsplan. Er forekomsten ikke drivverdig, plikter ansvarlig entreprenør å tilbakeføre terrenget til LNFformål. Det må da utarbeides en avslutningsplan som forelegges kommunen for godkjenning. Dette skal skje umiddelbart etter avslutning og senest innen et halvt år etter endt drift. Det ble framsatt forslag til ekstra kulepunkt: Prøvedriftens varighet skal ikke vare lenger enn Rådmannens innstilling for øvrig enstemmig vedtatt I medhold av plan- og bygningslovens 1-9 tas klagen fra Rettshjelpfirmaet Terje Svendsen delvis til følge ved at det settes tilleggsvilkår i dispensasjonsvedtak 5/13 slik: Prøveuttak skal ikke overstige 2000 m 3 og det skal foreligge skriftlige rapporter om mengden som utkjøres. Når uttaksvolumet er nådd skal det gis skriftlig tilbakemelding til Direktoratet for mineralforvaltning og Midtre Gauldal kommune, med en vurdering av forekomstens drivverdighet. Støyrapporten utarbeidet av Reinertsen må følges. Kommunen kan til enhver tid kreve nye målinger og sette ytterligere krav til avbøtende tiltak.

13 All sprenging skal varsles berørte naboer minst 48 timer før sprenging. Etter at uttaksvolumet er nådd og forekomsten vurderes som drivverdig, kan anleggsvirksomhet og masseuttak bare fortsette etter at det foreligger godkjent reguleringsplan. Er forekomsten ikke drivverdig, plikter ansvarlig entreprenør å tilbakeføre terrenget til LNFformål. Det må da utarbeides en avslutningsplan som forelegges kommunen for godkjenning. Dette skal skje umiddelbart etter avslutning og senest innen et halvt år etter endt drift. PS 47/13 Søknad om planendring - Teigen boligfelt - Tomt B1/B2 og B5/B7 Rådmannen er i utgangspunktet svært bekvem med en fortetting av slike områder. Det er i tråd med tankene som er presentert og vedtak som er fattet i forbindelse med Sentrumsprosjektet for Støren. Reguleringsplan for Teigen er fra 2006, likevel er ikke den første tomta blitt fradelt før i september Det er pr. i dag solgt og bebygd 3 tomter, samt at det er gitt byggetillatelse for den fjerde tomta. Årsaken til at det har vært vanskelig å få realisert utbygging er trolig sammensatt. Rådmannen er mye mindre bekvem med at denne saken sendes til politisk behandling før den har vært på en formell høring og før naboene har fått sin rettmessige tid å uttale seg. Tiltakshaver skriver i en mail datert at de ønsker å komme i gang med salget i juni. Tiltakshaver fikk innpass med en forhåndskonferanse den , hvor planprosessene ble drøftet. Normalt bør en endring av en reguleringsplan behandles etter plan- og bygningslovens regler, dvs en høringsperiode på ca 6 uker. Rådmannen har forståelse for behovet for en rask utbygging, men å forsere planprosesser slik som her ønskes går på rettsikkerheten løs. At rådmannen likevel velger å legge fram saken til politisk behandling er nettopp det store fokuset på underskudd av boenheter for bestemte befolkningsgrupper. Det er her tenkt realisert 10 boenheter framfor 4 og som tidligere nevnt er dette helt i tråd med nødvendig fortetting. Rådmannen mener videre at endringsforslaget fortsatt er i samsvar med planens intensjon. Universell utforming er ivaretatt, men uten heis for andre etasje. Parkeringsbehovet er ivaretatt på egen grunn. Lekeareal er imidlertid ikke godt nok ivaretatt / synliggjort i og med at det er økning i antall boenheter og man må forvente etablering av ettbarns-familier. EKT har uttalt seg om noen momenter, som etter Rådmannen syn er vesentlige. I tillegg satte Rådmannen fram spørsmål om ikke også B4 og B6 burde omreguleres. Teigen reguleringsplan bør derfor revideres i sin helhet og dette krever en annen planprosess enn det tiltakshaver legger opp til her. Rådmannen mener derfor at det beste man kan gjøre i denne fasen er å gi en midlertidig dispensasjon, slik at utbygger kan realisere dette konkrete prosjektet, forutsatt at ingen merknader fra naboer kommer inn. Det bør sette klare vilkår til dispensasjonen. Alternativt bør søknaden avslås og isteden kreve omregulering for hele feltet. Rådmannen velger å legge saken fram til drøfting.

14 Rådmannens forslag til innstilling Midtre Gauldal kommune gir dispensasjon slik at tomt B1 og B2, samt B5 og B7 blir slått sammen og bebygges med henholdsvis 4-mannsbolig og 6-mannsbolig, slik dette er omsøkt av Trebetong AS i søknad datert den Dispensasjonen er midlertidig og fram til det foreligger en revidert Reguleringsplan for Teigen, som skal ivareta de momentene som er omtalt i saksframlegget. Det settes krav om at det utarbeides nytt plankart med bestemmelser så snart som mulig og før sommer Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Midtre Gauldal kommune gir dispensasjon slik at tomt B1 og B2, samt B5 og B7 blir slått sammen og bebygges med henholdsvis 4-mannsbolig og 6-mannsbolig, slik dette er omsøkt av Trebetong AS i søknad datert den Dispensasjonen er midlertidig og fram til det foreligger en revidert Reguleringsplan for Teigen, som skal ivareta de momentene som er omtalt i saksframlegget. Det settes krav om at det utarbeides nytt plankart med bestemmelser så snart som mulig og før sommer 2013.

15 PS 48/13 Søknad om dispensasjon fra kravet om detaljregulering - fradeling av 2 boligtomter Grunneier mener at den aktuelle parsellen som er på ca 7 dekar ikke er egnet for fortetting pga nærheten til jernbanen. Det er fra før fradelt en boligtomt som begrenser ytterligere arronderingen av arealet og fornuftig utnytting. Rådmannen er delvis enig i grunneierens betraktninger. Midtre Gauldal kommune arbeider fortiden med overordnete og langsiktig utvikling av Størenområdene. Det er avsatt betydelige midler til prosjekter for å imøtekomme behovene, slik som Sentrumsplan/prosjekt Støren, Strategisk næringsplan, samt Kommunedelplan for Støren. Hensikten med disse overordnete planene er at Størenområdet skal utvikle seg forutsigbar og homogent slik at man får gode bomiljøer og tilstrekkelig med næringsarealer. Et annet viktig moment er at eksisterende boområder skal ivaretas og forskjønnes slik at attraktiviteten øker for samfunnet som helhet. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet og vedtatt ABC-prinsipper for ønsket utviklingsretning for bolig og næringsarealer samt at man har definert et tydelig framtidig sentrumsområde. Det er for tiden stor knapphet på tilfredsstillende botilbud til kommunens innbyggere. Størens topografi er utfordrende og høy fortetting av bolig i og tett opp til sentrumskjernen er påkrevd. Tomter for enkeltstående eneboliger bør ikke ligge i disse områder. Teigen boligfelt, som også ligger på Kant sin eiendom, er regulert til eneboliger, har fortsatt ledig kapasitet. Utbygger som holder til på Teigen, har pr i dag inn en søknad til kommunen hvor de ber om å få omregulert noen tomter til flermannsboliger. Dette skjer på grunn av markedsendringer som etterspør andre typer boenheter enn boligtomter.

16 Det omsøkte arealet som i dag er avsatt til boligformål, vil i framtiden falle innenfor et BC-område for næring/industri. Ideelt sett bør derfor parsellen ikke videreutvikles som boligformål. Sekundært bør den i hvert fall ikke fortettes med boligbebyggelse. Rådmannen ser at grunneierens søknad faller noe ugunstig ut i tid. Rådmannen mener imidlertid at det nå er svært viktig for Størenområdet at arealene utvikles i tråd med de overordnete føringer som er vedtatt. Dispensasjonssøknaden bør avslås og arealene som omsøkt bør tas opp til ny vurdering i det pågående planarbeid for Støren. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune avslår søknad om dispensasjon fra kravet om detaljregulering som omsøkt i brev datert et begrunnes med at kommunen har vedtatt overordnete utviklingstrekk som ikke samsvarer med ønsket utbygging. Arealene bør vurderes på nytt i det pågående planarbeid for Støren. et fattes i medhold av plan- og bygningslovens Kjell Arne Vinsnesbakk fremmet alternativt forslag: Midtre Gauldal kommune innvilger dispensasjon fra kravet om detaljregulering som omsøkt i brev datert Dette begrunnes med at det er stort behov for boligtomter i Midtre Gauldal kommune. Den mest naturlige utnyttelsen av områder er til bolig. et fattes i medhold av plan- og bygningslovens Først ble det stemt over Rådmannens innstilling som falt. Deretter ble det stemt over Vinsnesbakks forslag som ble vedtatt enstemmig. Midtre Gauldal kommune innvilger dispensasjon fra kravet om detaljregulering som omsøkt i brev datert Dette begrunnes med at det er stort behov for boligtomter i Midtre Gauldal kommune. Den mest naturlige utnyttelsen av områder er til bolig. et fattes i medhold av plan- og bygningslovens PS 49/13 Søknad om omdisponering fra boligtomt til fritidsboligtomt i reguleringsplan for Morset boligfelt - gbnr 260/24, Fordbygda Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Midtre Gauldal kommune søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Morset boligfelt for omdisponering av eiendommen gbnr 260/24 fra boligformål til fritidsboligformål.

17 et begrunnes med at det er mangel på boligtomter i kommunen per i dag og samtidig flere ledige fritidsboligtomter. Hensynet bak bestemmelsen (planintensjonen) det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon innvilges. Sivert Moen fremmet alternativ forslag: I henhold til Pbl 19-2 innvilges dispensasjon fra reguleringsplanen som betyr omgjøring av tomt nr. 15 fra bolig til fritidsformål. Dette begrunnes med at det er liten etterspørsel etter tomtene til boligformål i dette området. Det regulerte feltet har bare bebyggelse på et fåtall av tomtene. Nabotomta er hyttetomt. Reguleringsplanen er fra 1985 og strengt tatt moden for revisjon. Områdets egenart er kanskje mer egnet til fritidsboliger. Først ble det stemt over Rådmannens innstilling som falt. Deretter ble det stemt over Moens forslag som ble enstemmig vedtatt. I henhold til Pbl 19-2 innvilges dispensasjon fra reguleringsplanen som betyr omgjøring av tomt nr. 15 fra bolig til fritidsformål. Dette begrunnes med at det er liten etterspørsel etter tomtene til boligformål i dette området. Det regulerte feltet har bare bebyggelse på et fåtall av tomtene. Nabotomta er hyttetomt. Reguleringsplanen er fra 1985 og strengt tatt moden for revisjon. Områdets egenart er kanskje mer egnet til fritidsboliger.