Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 10 desember Vår ref.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 10. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 10 desember Vår ref."

Transkript

1 Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 10 desember Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte Møtetype: Styremøte Møtedato: 15. desember Møtetid: kl Møtested: Wergelandsgt 10, Drammen Habiliteringsavdelingens konferansesal PROGRAM Kl Kl Kl Kl Styreevaluering (møtet er lukket/forvaltningslovens ledd) Lunsj Behandling av styresaker Julemiddag Vedlagt oversendes saksliste og saker til møtet. Ved forfall vennligst gi beskjed til: Styresekretær: Elin Onsøyen Telefon: E-post: Alternativt til: Cecilie Monsen Telefon: E-post: Med vennlig hilsen For styreleder Torbjørn Almlid Styresekretær: Elin Onsøyen 1

2 Saksliste: GODKJENNINGSSAKER Saksnr. Sak Møteinnkalling styremøte 15. desember /2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 24. november 2014 BEHANDLINGSSAKER Saksnr. Vedlegg 1. Foreløpig møteprotokoll 24. november 2014 Sak 66/2014 Budsjett og mål 2015 Vedlegg 1. Referat fra behandling i HAMU 8.desember 2014(ettersendes) 2. Drøftingsprotokoll fra møte med hovedtillitsvalgte 11.desember 2014 (ettersendes) 67/2014 Oppnevning av representanter til brukerutvalget Vedlegg 1. Mandat for brukerutvalget 68/2014 Oppnevning av valgstyre ansattes representanter til helseforetakets styre Vedlegg 1. Lov om Helseforetak 2. Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i de regionale helseforetaks og helseforetakets styrer. 69/2014 Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår 2014 Vedlegg 1. Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår 2. Utdrag fra Allmennaksjeloven 3. Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak ORIENTERINGSSAKER Saksnr. Sak 70/2014 Internkontroll for økonomi, mislighetsrevisjon 71/2014 Status i planarbeidet for nytt Vestre Viken sykehus hovedfunksjonsprogrammet Vedlegg 1. Hovedfunksjonsprogram Nytt Vestre Viken sykehus, datert Hovedprogram utstyr, datert Overordnet teknisk program, datert /2014 Medarbeiderundersøkelsen

3 Vedlegg 73/2014 Orienteringer Vedlegg 1. Foretaksprotokoll Vestre Viken 3. desember 2. Brukerutvalget 8. desember 3. HAMU 8. desember 4. Sentralt kvalitetsutvalg 9. desember 5. Høringer 2014 oversikt 6. Styrets arbeid i 2015 oppdatert pr 8. desember ANDRE ORIENTERINGER Administrerende direktørs driftsorienteringer Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr 30. november 2014 TEMA EVENTUELT 3

4 Saksfremlegg Dato: 08. desember2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Godkjenning av styreprotokoll fra styremøte 24. november Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 65/ Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 24. november Forslag til vedtak Protokollen fra styremøte 24. november godkjennes. Drammen 8. desember 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

5 Dato: 24. november 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Dato: 24. november 2014 Tidspunkt: Kl Følgende medlemmer møtte: Navn Torbjørn Almlid Ingeborg Sivertsen Øystein Dolva Geir Kåre Strømmen Hildur Horn Øien Hilde Arnesen John Egil Kvamsøe Harald Bergan Brit Helen Walbækken Bøhler Forfall: Trine Magnus Funksjon Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Brukerrepresentanten Jørgen Korsvik og Toril Krogsund deltok som observatør med møte og talerett. Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Funksjon Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Marit Lund Hamkoll Viseadministrerende direktør Halfdan Aass Fagdirektør Sheryl Swenson Økonomisjef Kirsten Hørthe Klinikkdirektør PHR Per Skauen Bleikelia Klinikkdirektør Ringerike sykehus Cecilie Søfting Monsen Administrasjonskonsulent Elin Onsøyen Styresekretær / spesialrådgiver Styrets leder Torbjørn Almlid ledet møtet og administrerende direktør la fram sakene. Protokollfører: Elin Onsøyen 1

6 Omvisning og orientering kl Ringerrike sykehus Orienteringer ved: Klinikkdirektør Per Bleikelia - om Ringerike sykehus Avdelingssjef May Janne Botha Andersen om kirurgisk avdeling og raskere kreftbehandling Avdelingssjef Oddmund Nestegard om medisinsk avdeling og onkologisk aktivitet DPS Ringerike Orienteringer ved: Avdelingssjef Kent Håpnes om organisasjon, virksomhetsdata, samarbeid og samhandling Tema: Økt tilgjengelighet for spesialisthelsetjenester i Vestre Viken Fagdirektør Halfdan Aas orienterte om: Fristbrudd og ventetider Status i Vestre Viken Hvordan øke tilgjengelighet i 2015 Pakkeforløp for kreft Fritt behandlingsvalg Godkjenning av saksliste og møteinnkalling: Møteinnkalling og saksliste ble godkjent. Godkjenning av protokoll Sak 61/2014 Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte 27. oktober 2014 Styrets enstemmige Vedtak: Protokollen fra styremøte 27. oktober godkjennes Saker som ble behandlet Beslutningssaker Sak 62/2014 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken pr 31. oktober Fagdirektør Halfdan Aas orienterte om status for fristbrudd og ventetider ved utgangen av oktober. Økonomisjef Sheryl Swenson orienterte om virksomhetsrapporten pr 31. oktober. 2

7 Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret tar virksomhetsrapport per oktober til orientering. 2. Styret er tilfreds med de økonomiske resultat men forutsetter at arbeidet med tilgjengelighet intensiveres. 3. Styret er ikke tilfreds med utviklingen av ventetidene for behandling. Styret ber om at det så snart som praktisk mulig legges fram en evaluering av det arbeidet som er gjort for å redusere ventetider i 2014, slik at det blir laget realistiske planer for arbeidet i Styret mener arbeidet med å nå ventetidsmålene må gis høg prioritet. Sak 63/2014 Prosjektmandat Idéfase oppgradering og utvikling av sykehusene på Bærum, Ringerike og Kongsberg Styret ber om det skrives inn en presisering om økonomien og retter til riktig referanse til vedtak i sak 26/2014 i saksgrunnlaget. Styrets enstemmige Vedtak: 1. Styret godkjenner mandat for idéfase oppgradering og utvikling av sykehusene på Bærum, Ringerike og Kongsberg. Mandatet oversendes til Helse Sør-Øst RHF. 2. Administrerende direktør fremmer sak om mandat for idéfase for DPS Bærum, Ringerike og Kongsberg. Sak 64/2014 Orienteringer Styrets enstemmige Vedtak: Styret for Vestre Viken HF tar de fremlagte sakene til orientering. Styret mener at det er gjort et godt arbeid med klinikkenes driftsbudsjett for 2015 og styret er fornøyd med produktivitetsveksten som budsjettet bygger på. Styret mener det ikke er forsvarlig å pålegge klinikkene ytterligere resultatforbedrende tiltak. Styret er bekymret over signalene om redusert investeringsramme fra HSØ. Styret mener det viktig å få rammer til å gjennomføre nødvendige investeringer hovedsakelig i tråd med ØLP (ref sak 29/2014). Eventuelt Det ble ikke tatt opp noen saker under dette punkt. Andre orienteringer 3

8 Administrerende direktør orienterte om Aktuelle tilsynssaker Budsjett 2015 Torbjørn Almlid styreleder Ingeborg Sivertsen nestleder Øystein Dolva Hildur Horn Øien Geir Kåre Strømmen Harald Bergan Hilde Arnesen John Egil Kvamsøe Brit Helen Walbækken Bøhler 4

9 Saksfremlegg Dato: 8.desember 2014 Saksbehandler: Sheryl Swenson Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Budsjett og mål 2015 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Viken HF 66/ Vedlegg: 1. Referat fra behandling i HAMU 8.desember 2014 (ettersendes) 2. Drøftingsprotokoll fra møte med hovedtillitsvalgte 11.desember 2014 (ettersendes) Ingress Det vises til tidligere styrebehandling av mål og budsjett for 2015 i sak om økonomisk langtidsplan (ØLP) i april 2014, og styresak i juni Denne saken beskriver foretakets hovedmål og forslag til budsjett for Hovedvekten er lagt på tildeling av økonomiske rammer til klinikkene og de utfordringer dette gir. Hovedmålene er konkretisert i saken, men vil også bli gjentatt i styrebehandlingen av bestillings- og oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst for Dette vil fremlegges som egen styresak så snart endelig bestillings- og oppdragsdokument foreligger. Vestre Viken fremlegger i denne sak forslag til et budsjett for 2015 på totalt 8,283 MNOK. For å oppnå et resultatoverskudd på 200 MNOK i 2015 har foretaket i budsjettarbeidet lagt til grunn et produktivitetskrav på 62 MNOK, tilsvarende 1 %. Dette innebærer forutsetninger om å forbedre driften og yte mer pasientbehandling pr krone. For å oppnå dette er det planlagt en rekke tiltak knyttet til økt aktivitet, samt gjennomgang av bemanningsplaner og derigjennom reduksjon av variabel lønn, overtid og innleie. Det fremlagte budsjett innebærer en total produktivitetsvekst i somatikken på om lag 2 % (økning i antall DRG-poeng på 4 % og bemanningsvekst på 2 %). Forslag til vedtak 1. Styret slutter seg til de mål, prioriteringer og premisser for budsjett 2015, som fremkommer i administrerende direktørs saksfremstilling. Budsjettet vedtas med et totalbudsjett på MNOK, hvorav MNOK er rammetildeling fra HSØ. Styret vedtar budsjettet med et overskudd på 200 MNOK i samsvar med styrets vedtak i ØLP Av overskuddet er 20 MNOK knyttet til salg av eiendom. 2. Basisrammetildeling på MNOK fra HSØ fordeles mellom klinikkene som følger: Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

10 Klinikk Budsjett Klinikk Drammen sykehus Klinikk Bærum sykehus Klinikk Ringerike sykehus Klinikk Kongsberg sykehus Klinikk for Intern service Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) Klinikk for Prehospitale tjenester Klinikk for Medisinsk Diagnostikk (KMD) 418 Stabene Økonomisk overordnede Totalt Styret konstaterer at den økonomiske situasjonen i foretaket er under bedring og understreker at det er nødvendig med et resultat på 200 MNOK i 2014 for å skape økonomisk handlingsrom for videreutvikling av spesialisthelsetjenestene i Vestre Viken sitt opptaksområde. Dette forutsetter at kostnadene ved konseptfasen for nytt Vestre Viken sykehus tas som investering og ikke belastes driften. Dersom det senere viser seg at konseptfasen for Nytt Vestre Viken Sykehus må tas over drift, forutsetter Styret det fremmes for behandling et revidert budsjett, med tilsvarende redusert resultatkrav. 4. Budsjett og mål for 2015 angir foretakets mål og økonomiske rammer for virksomheten det kommende år. Det er styrets forutsetning at budsjettet innenfor de samlede økonomiske rammer skal bidra til god måloppnåelse i forhold til eiers krav, helseforetakets egne mål, herunder å bidra til god kvalitet og pasientsikkerhet. 5. Prioriterte mål 2015 er: - Gode og effektive pasientforløp ved kreftbehandling (pakkeforløp) - Redusere ventetider med gradvis reduksjon i gjennomsnittlig ventetid til 65 dager i løpet av Ivareta vekst i tilbud innen psykisk helse og rus minst tilsvarende vekst i somatikk 6. Administrerende direktør gis fullmakt til å fordele investeringsrammene og gjennomføre konkrete prosjekter. Styret forutsetter at administrerende direktør rapporterer til styret om bruk av investeringsmidler i den månedlige virksomhetsrapporteringen. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

11 Innenfor det gitt tilgjenglig investeringsrammen på 307 MNOK fastsettes følgende investeringsrammer for 2015: 2015 Investeringsbudsjett 2015 Bygg - Øvrige 43 MTU 57 Ambulanser 2 Behandlingshjelpemidler 15 Rustfritt og rullende 3 Til disp klinikker 5 Buffer 5 Investeringer Drammen 59 Investering Psykiatrien 28 Planlegging BRK 5 Konseptfasen nytt sykehus inkl. DPS 59 IKT 5 Sum investeringer 284 EK innskudd pensjon 23 Sum investeringsmidler 307 Anskaffelser og ambulanser og MTU utover investeringsrammen kan gjennomføres ved inngåelse av leasingavtaler innfor rammen av driftsbudsjettet. 7. Den sentrale forskningsbevilgningen for 2015 er økt med 1 MNOK til 5,4 MNOK. 8. Det gis kompensasjon til Bærum sykehus og Kongsberg sykehus med henholdsvis 6,5 MNOK og 0,95 MNOK som følge av tidspunkt for oppstart av kommunalt ø-hjelps tilbud i de kommunene som tilhører sykehusene. Beløp avkortes ved eventuell tidligere oppstart enn forutsatt. 9. Det forutsettes at alt omstillingsarbeid skjer i samarbeid med og i dialog med de ansattes organisasjoner. De 12 prinsipper for medvirkning skal legges til grunn i dette samarbeidet, og denne dialogen. Likeledes legges de 13 prinsipper for brukermedvirkning til grunn for dialogen med brukerne og deres organisasjoner. 10. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta eventuelle budsjettkorrigeringer gjennom året, blant annet som følge av nye bevilgninger eller føringer fra eier, styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF, tekniske justeringer som følge av feilbudsjetteringer med videre. Drammen, 8.desember 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

12 BUDSJETT OG MÅL 2015 VESTRE VIKEN HF Styremøte 15. desember 2014 Versjon 01 Styrets behandling Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

13 Innhold 1. INNLEDENDE KOMMENTARER ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING MÅL FOR VESTRE VIKEN PASIENTBEHANDLING I DETTE KAPITLET FREMGÅR AKTIVITETSFORUTSETNINGER FOR PASIENTBEHANDLINGEN I 2014 INNENFOR SOMATISK VIRKSOMHET OG FOR PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMRÅDET Funksjonsendringer Samhandlingsreformen Aktivitet pasientbehandling MOBILISERING AV MEDARBEIDERE OG LEDERE HR Ledelse Beholde og rekruttere Kompetanseutvikling Kultur BÆREKRAFTIG UTVIKLING GJENNOM GOD ØKONOMISTYRING Omstillingsutfordring Somatiske sykehus budsjettforutsetninger og produktivitetskrav Nærmere om budsjettforutsetninger for øvrige klinikker Resultatkrav og resultatoppstilling budsjett Investeringer og bæreevne RISIKOVURDERING KLINIKKVISE BUDSJETTER DRAMMEN SYKEHUS Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Kvalitetsindikatorer Bemanningsbudsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Prosess Risikovurdering Andre forhold BÆRUM SYKEHUS Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Styringsindikatorer Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Bemanningsbudsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Prosess Risikovurdering Andre forhold RINGERIKE SYKEHUS Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Styringsindikatorer Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Bemanningsbudsjett Aktivitets- og produktivitetsendring Prosess Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

14 5.3.9 Risikovurdering KONGSBERG SYKEHUS Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Styringsindikatorer Bemanningsbudsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Prosess Risikovurdering PSYKISK HELSEVERN OG RUS Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Bemanningsbudsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Prosess Risikovurdering omstillingstiltak KLINIKK FOR MEDISINSK DIAGNOSTIKK Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Styringsindikatorer Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Bemanningsbudsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Prosess Risikovurdering KLINIKK FOR INTERN SERVICE Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Styringsindikatorer Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Bemanningsbudsjett Prosess Risikovurdering Andre forhold PREHOSPITALE TJENESTER Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Utfordringsbilde Styringsindikatorer Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Pasientreiser Ambulansetjenesten Bemanningsbudsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Ambulansetjenesten AMK 87 Luftambulanse Pasientreiser Prosess Risikovurdering STAB OG STØTTE Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

15 5.9.3 Utfordringsbilde Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Bemanningsbudsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Utvikling senger Prosess Risikovurdering omstillingstiltak Andre forhold OVERORDNET OMRÅDE (FELLES ØKONOMI) Bakgrunn Resultat utvikling 2013 til budsjett Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Risikovurdering Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

16 1. INNLEDENDE KOMMENTARER Fremdriftsplan og opplegg for arbeidet med budsjett 2015 i Vestre Viken ble redegjort for i styresak 041/2014, Budsjett 2015 prosess og styringssignaler. Styret ble videre informert om arbeidet med budsjett 2015 i budsjettseminar 25. november. Administrerende direktør legger med dette frem forslag til resultat- og investeringsbudsjett for Administrerende direktør har lagt stor vekt på involvering av ansatte, tillitsvalgte og verneombud på alle nivåer i budsjettprosessen, også utover det som følger av formelle krav til medvirkning. Krav på dette området har vært formidlet i interne budsjettskriv, ledermøter mv. Budsjettet er drøftet på flere nivåer i organisasjonen: Klinikkene Alle klinikker har avholdt drøftninger med lokale tillitsvalgte før innlevering av budsjettet den 3.desember. Administrerende direktør viser til vedlagte drøftningsprotokoller og budsjettdokumenter fra de klinikkvise prosessene. Det fremgår her at det har vært bred involvering i budsjettprosessen for Hovedtillitsvalgte Foretakstillitsvalgte er løpende informert om budsjettarbeidet i samarbeidsmøtene med foretaksledelsen høsten 2014 (fast møtestruktur). Det er avholdt særskilt budsjettmøte den 20. november. Foretakstillitsvalgte deltok i ledermøtets sluttsaldering av budsjett 2015 i møte 6.november. Formell drøfting med det tillitsvalgte er berammet til den 11. desember. Hoved Arbeidsmiljø Utvalg (HAMU): Behandling i HAMU er berammet den 8. desember. Protokollen fra HAMU behandlingen fremgår i eget vedlegg til styresaken. Brukerutvalget Administrerende direktør skal gi en orientering til brukerutvalget i møte 8. desember om budsjett Styremøter: 28. april Sak 039/2014 ØLP juni Sak 041/2014 Budsjett 2015 prosess og styringssignaler 25. november Budsjettseminar 15. desember Budsjett 2015 Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

17 2. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING Administrerende direktør vil videreføre arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i 2015 og dette gis fortsatt høyeste prioritet av alle fokusområder. I tillegg har tre mål særlig prioritet i 2015: - Gode og effektive pasientforløp ved kreftbehandling (pakkeforløp) - Redusere ventetider med gradvis reduksjon i gjennomsnittlig ventetid til 65 dager i løpet av Ivareta vekst i tilbud innen psykisk helse og rus minst tilsvarende vekst i somatikk Den økonomiske utviklingen i 2014 har gitt større handlingsrom og har gjort det mulig å sette større fokus på mål som ennå ikke er nådd. Innfrielse avventetidskravet på 65 dager har særskilt fokus i Administrerende direktør har i sin rapportering til styret i 2014 uttrykt at dette mål må det jobbes videre med, men som ikke har vært innen rekkevidde i I budsjettet for 2012 erkjente styret at den økonomiske omstillingen ville ta minimum 2 år og godtok en sentral risiko på 150 MNOK. I 2013 og 2014 er økonomisk kontroll oppnådd og styrets vedtak i ØLP har staket ut kursen videre med mål om et økonomisk bærekraftig foretak med årlig overskudd. I ØLP forutsettes det at overskudd øker til 330 MNOK pr år innen Styrets vedtatte økonomiske mål for 2015 er overskudd på 200 MNOK. Av beløpet, er 20 MNOK forventet gevinst ved salg av Lier sykehus. Overskudd fra ordinær drift fastsettes til 180 MNOK. Dette forutsetter at kostnadene ved konseptfasen for Nytt Vestre Viken Sykehus tas som investering og ikke belastes driften. Om det senere viser seg at konseptfase må tas over drift, vil et revidert budsjett legges frem for styret, med tilsvarende redusert resultatkrav og investeringsbudsjett. Administrerende direktør vil beskrive den økonomiske situasjonen ved inngangen til 2015 som forbedret totalt sett, men innenfor foretaket er bildet mer nyansert. Noen klinikker står fortsatt ovenfor krevende økonomisk omstilling for å oppnå drift i balanse. For å oppnå målet i ØLP om økt investeringsnivå og investering i nytt sykehus, må foretaket gjennomføre ytterligere økonomiske omstillinger. For budsjett 2015 ble det stilt krav om økt produktivitet til de flest klinikker på om lag 1 %. Slik det nå presenteres er det budsjettert med 2 % økning i arbeidsproduktivitet (målt som årsverk pr DRG). Balanse i foretaksøkonomien de siste årene har gjort det mulig å foreta noe justering av rammene for klinikker som har hatt betydelig ubalanse i økonomien, og det har vært rom til å gi kompensasjon til klinikker for objektive forhold som skulle tilsi at det burde vært stilt en større ramme til disposisjon for driftsforutsetningene. Administrerende direktør har gitt klinikk for prehospitale tjenester og klinikk for medisinsk diagnostikk en økt ramme, fordi disse klinikkene ikke omfattes av ISF-ordningen - økt aktivitet må derfor større grad finansieres av rammetilskudd. Føringer om at klinikk for intern service og stabene får en budsjettmessig større utfordring enn de pasientnære klinikkene, er videreført. Investeringsbudsjettet har en ramme på 307 MNOK i Totalt investeringsnivå er betydelig lavere enn forutsatt investeringsnivå i ØLP på 393 MNOK. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

18 Investeringsbudsjett inkluderer 59 MNOK knyttet til konseptfase-arbeidet for Nytt Vestre Viken Sykehus, som også omfatter Drammen DPS. Helse Sør- Øst jobber med en ny økonomihåndbok der det bl.a. tas opp til vurdering hvordan konseptfase regnskapsmessig skal behandles: som investering eller som driftskostnad. I budsjett 2015 har VV HF forutsatt at konseptfasen tas som investering i tråd med ØLP. Det er mulig at denne beslutning må omgjøres i tråd med nye retningslinjer fra HSØ, og konseptfase må kostnadsføres i I så tilfelle vil både investeringsramme og resultatkrav for 2015 reduseres tilsvarende. Endelig utfall av dette vil være likviditetsnøytralt. Ved eventuell endret klassifisering av konseptfasen vil revidert budsjettforsalg forelegges styret til behandling. Det er igangsatt betydelig ombyggingsarbeid for å gjennomføre flytting av funksjoner fra Lier til Blakstad. I budsjettet er det satt av 28 MNOK til å videreføre dette og andre prosjekter i klinikk for psykisk helse og rus. I investeringsbudsjettet er det satt av 59 MNOK til vedlikeholdsprogrammet ved Drammen sykehus. Administrerende direktør har engasjert Norconsult til å foreta en gjennomgang av programmet i tråd med styrets vedtak i oktober. Rapporten ble overlevert og viser at programmet er nødvendig selv om nytt sykehus ferdigstilles i I ØLP ble det forutsatt en bevilgning for 2015 på 128 MNOK. Dette innebærer at budsjettet slik det nå fremlegges gir en betydelig reduksjon i programmet. Rapporten konkluderer med behov for et høyere investeringsnivå. Prioritering av 59 MNOK vil bli gjennomført løpende. Administrerende direktør vil komme tilbake til styret i februar/mars 2015 med status for vedlikeholdsprogrammet ved Drammen sykehus. De øvrige investeringsmidlene til MTU, ambulanser, eiendomsvedlikehold med mer, er betydelig redusert fra ØLP som følge av redusert investeringsramme fra HSØ. Administrerende direktør mener at det vil være krevende, men bruk av midler vil innerettes mot å sikre forsvarlig drift. Administrerende direktør vil også følge opp den nye muligheten som er gitt av departementet til å inngå finansiell leasing innenfor ramme av driftsbudsjettet. Ordningen med at overskudd i klinikkene brukes til investeringer videreføres dog slik at overskudd disponeres over to år. Administrerende direktør vil komme tilbake til dette ved regnskapsavslutning for Administrerende direktør er ved avslutning av budsjettarbeidet blitt kjent med justering av enkelte forhold i Statsbudsjett, bl.a. DRG-enhetspris, som medfører mindre justeringer av tall som er presentert i saken. Det legges opp til at det korrigere for dette jfr. vedtakets punkt 10. Administrerende direktør har lagt opp til bred medvirkning og involvering i budsjettprosessen for Administrerende direktør kan ikke se det har kommet frem forhold som vil medføre negative konsekvenser for arbeidsmiljøet ved klinikkene som følge av planlagte omstillinger i budsjett Gjennomføringen av den økonomiske omstillingen i 2015 skal ikke redusere sikkerheten til pasientene våre. Arbeidet skal også baseres på de 12 prinsippene for medvirkning i HSØ. 3. MÅL FOR VESTRE VIKEN 2015 Visjonen for Helse Sør-Øst er å skape gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Visjonen er grunnlaget for målbildet også i 2014 for hele foretaksgruppen og dermed også for Vestre Viken. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

19 Arbeid med å bedre pasientsikkerhet og kvalitet har vært og skal fortsatt stå helt sentralt. Videreutvikling og omstillingsarbeid i Vestre Viken skal ivareta sikkerheten til pasientene og baseres på god virksomhetsutvikling, slik at arbeidsdagen blir bedre og enklere for de ansatte og slik at forutsigbarheten for pasienter og pårørende øker. Det er en grunnleggende forutsetning for alt omstillingsarbeid at pasientsikkerheten er ivaretatt. Endelig fastsetting av målbilde for 2015 vedtas av foretaksmøtet i forbindelse med Oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2015 primo februar Målene vil også blitt tatt inn i administrerende direktør sine driftsavtaler for 2015 med den enkelte klinikkdirektør. Administrerende direktør vil legge til rette for at virksomheten i størst målig grad implementerer målene som er fastsatt for For å spisse og tydeliggjøre utfordringer og prioritere innsatsen i foretaksgruppen har Helse Sør-Øst vedtatt målformuleringer som en del av Plan for strategisk utvikling Målene uttrykker organisasjonens ambisjoner om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet: - Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd. - Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %. - Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. - Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet. - Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Endelige fastsettelse av eiers styringsmål for 2015 skjer i Oppdrag og bestilling, og vedtas i foretaksmøtet. De overordnede mål for 2015 er imidlertid foreløpig formidlet. De nasjonale føringer er fokuserte mot å utvikle pasientens helsetjeneste. Økt tilgjengelighet med kortere ventetider og arbeid med pakkeforløp for kreft er sentrale elementer. Vestre Viken vil i 2015 arbeide for at følgende resultatmål oppnås i helseforetaket: Innføring av pakkeforløp for kreft Det innføres pakkeforløp for kreftpasienter fra Det innebærer et mer strukturert forløp for pasienter med høy mistanke om kreft. Fra 1. januar 2015 innføres pakkeforløp for fire kreftformer brystkreft, lungekreft, tykk- og endetarmskreft og prostatakreft. Retningslinjene for disse forløpene er nylig publisert. løpet av 2015 planlegges innført ytterligere 25 pakkeforløp. Arbeidet for å forberede innføringen har pågått en tid. Innføring av pakkeforløp med de resultatmål som følger av det, er et høyt prioritert område for foretaket i Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Vestre Viken har som mål at ventetiden i 2015 skal reduseres og at gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter blir lavere enn 65 dager i løpet av året. Videre har Vestre Viken som mål at ingen pasienter skal oppleve fristbrudd. I løpet av 2. halvår 2015 vil innføring av ny pasient- og brukerrettighetslov gi alle pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester status som rettighetspasienter. Alle pasienter som tas til utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten vil således da få en rettighetsfestet frist for behandling. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Vestre Viken har som mål at sykehusinfeksjoner reduseres til under 3 % i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

20 Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Vestre Viken har som mål at alle pasienter i løpet av 2015 skal få timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Ved innføring av ny pasient- og brukerettighetslov 2. halvår 2015 vil det komme nye regler for hvordan pasientene skal informeres om timeavtale. Administrerende direktør vil sikre at målene blir operasjonalisert og fulgt opp for alle berørte virksomheter i Ventetider og fristbrudd Gjennomsnittlig ventetid for avviklet helsehjelp hittil i 2014 (pr ) er 76 dager for alle pasienter. For pasienter med rett til prioritert helsehjelp er den 60 dager mens den er 96 dager for pasienter uten slik rett. Gjennomsnittlig ventetid for avviklet helsehjelp var 81 dager på samme tid i Selv om det således er en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid på 5 dager i forhold til 2013, er foretaket et godt stykke over målet på 65 dager i gjennomsnittlig ventetid for alle avviklede pasienter, som vår målet ved utgangen av Det må derfor erkjennes at målet ikke nås i år. Arbeidet med reduserte ventetider må derfor intensiveres i Det er også et mål at ingen pasienter skal vente over ett år. Etter en økning i løpet av første halvår til maksimalt ca langtidsventende pasienter, er antall betydelig redusert de siste månedene. Pr. november 2014 har likevel ca. 540 pasienter ventet over ett år på utredning/behandling. En god del har fått time i desember, men det forventes at det fortsatt vil være ca langtidsventende ved utløpet av 2014, mens målet har vært at alle langtidsventende skulle vært avviklet. Måloppnåelsen er således forsinket, men forventes nå oppnådd i løpet av første del av Det har vært arbeidet med reduksjon av ventetid gjennom hele tiltakene har vært aktivitetsøkning gjennom effektivisering, noe økte ressurser der hvor ventetid har vært lang, bedre utnyttelse av totalkapasiteten i foretaket, overføring av kontroller til fastleger, innføring av SMS-påminning og kjøp av enkelte tjenester eksternt. Noen av tiltakene har vært forsinket i forhold til plan. Styret har vært løpende informert om tiltakene gjennom virksomhetsrapporteringen. Dette har imidlertid ikke vært tilstrekkelig til å nå målet. I 2015 er de viktigste tiltakene: Øke ressurser innen noen fagfelt hvor ventetiden er lang: nevrologi, fys. Med. og rehabilitering, øyesykdommer, endokrinologi, kapasitet for behandling av åreknuter og plastikk-kirurgi. Generell effektivisering og utnyttelse av totalkapasitet, herunder fullfører spesiell gjennomgang av enkelte poliklinikker Videre arbeid for å overføre kontroller av pasienter til primærlege SMS-påminning tiltaket skulle gjennomføres i 2014, men det har vært tekniske feil hvor årsak først er funnet nå, blir nå rullet ut i løpet av de første månedene i 2015 Andel fristbrudd avviklet er gjennomsnittlig 1,6 % hittil i år (pr oktober). Det er således få fristbrudd, men det må stadig følges nøye. Som anført ovenfor, skal alle pasienter få en frist for når utredning/behandling senest skal starte når ny pasient- og brukerrettighetslov innføres i løpet av 2. halvår Sykehusinfeksjoner Reduksjon i sykehusinfeksjoner er målsetningen ved flere tiltak i pasientsikkerhetskampanjen. Måltallet på 3 % relateres til såkalte prevalensundersøkelser (antall inneliggende pasienter med sykehusinfeksjon som % av totalt antall pasienter på en bestemt dag) om gjøres 4 ganger årlig. Vestre Viken har en prevalens av sykehusinfeksjoner på gjennomsnittlig 4,7 % i årets tre første målinger mot 4,8 % i tilsvarende målinger i Pasientene kan ha ervervet infeksjonen både i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

21 eget foretak og i annet helseforetak med overflyttet til oss med infeksjonen. Til sammenlikning var gjennomsnitt i Helse Sør-Øst 4,7 % i årets to første målinger. Målsetningen er således ambisiøs, men reduksjon i sykehusinfeksjoner er viktig. Tiltakene for reduksjon av sykehusinfeksjoner følges videre opp i 2015, med særlig vekt på de alvorligste infeksjonene. 3.1 Pasientbehandling I dette kapitlet fremgår aktivitetsforutsetninger for pasientbehandlingen i 2014 innenfor somatisk virksomhet og for psykisk helsevern og rusområdet. Vestre Viken sykehusområde er i henhold til styrevedtak 108/2008 (HSØ) gitt en målsetting om å dekke % av pasientbehandlingen for eget opptaksområde. Den registrerte dekningsgraden har i løpet av 2014 gått opp og ligger for siste måneder på om lag 73 %, noe som er en forbedring på om lag 4 % sammenlignet med Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet Styret vedtok i sak 47/2014 Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet i Denne danner grunnlag for videre arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet i Vestre Viken følger også opp det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet Funksjonsendringer VV har i etterkant av strategiprosessen i 2011 gjennomført en del funksjonsendringer blant annet følge av hovedstadsprosessen med derav følgende overføring av ansvar for ulike pasientgrupper. I 2013 er det startet på en betydelig omstilling innen psykisk helse og rus som videreføres i For det somatiske tjenestetilbudet vil det være mindre driftsjusteringer. De viktigste endringene høsten 2014 og i 2015 er: Overtakelse av ansvaret for tilbudet innen psykisk helse og rus for befolkningen i Sande og Svelvik kommuner ble overtatt fra , og vil ha helårseffekt i Prehospitale tjenester for Sande og Svelvik kommuner planlegges overført til Vestre Viken fra Sykehuset Telemark fra Overtakelse av ansvaret for tilbudet innen psykisk helse og rus for befolkningen i Jevnaker kommune overtas fra Sikkerhetspsykiatri Blakstad og Lier slås sammen og lokaliseres på Blakstad i Midlertidig flytting av akuttpsykiatrien, alderspsykiatrien og øvrige tjenester fra Lier til Blakstad gjennomføres i Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har de siste tre årene bidratt til å redusere gjennomsnittlige liggetider og frigjøre sengekapasitet i somatisk døgnbehandling ved at utskrivningsklare pasienter raskere er blitt tatt imot i kommunene. Denne effekten var betydelig i 2012, mens det bare har vært en mindre videre reduksjon i 2013 og I løpet av særlig høsten 2013 ble det imidlertid etablert en rekke kommunale øyeblikkelig hjelp senger. De kommuner som gjenstår er Asker, Bærum og kommune knyttet til Kongsberg sykehus med unntak av Øvre Eiker. Asker kommune planlegger oppstart av 7,2 kommunale øyeblikkelig hjelp senger i Alle kommuner skal ha etablert Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

22 dette pr Det er en forutsetning at disse sengene på sikt skal redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Utskrivningsklare pasienter Inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter ble rask redusert fra 21 MNOK i 2011 til 13 MNOK i 2012 og 15 MNOK i Utviklingen har imidlertid flatet ut, og prognosen for 2014 er 15 MNOK. Budsjett 2015 legger opp til videreføring av utskrivningsklare pasienter på dagens nivå. I den grad kommunene gjennomfører ytterligere tilpasninger som reduserer behov for utskrivningsklare liggedøgn, må Vestre Viken redusere sengekapasiteten tilsvarende. Kommunale medfinansiering Ordning med kommunale medfinansiering avvikles i Oppbygging av kommunale ø-hjelpsenger Så langt har etablering av øyeblikkelig hjelp-sengetilbud i kommunene ikke medført særlig aktivitetsreduksjon for foretaket. Det forventes heller ingen vesentlig reduksjon i aktivitet i 2015 som resultat av oppbygging av øyeblikklig hjelp-tilbud i kommunene, og den økonomiske risiko knyttet til denne forutsetning vurderes som lav. Det tar tid før effekter kommer, men på sikt skal disse tilbudene redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Vestre Viken samarbeider med kommunene for å utvikle tilbudene Aktivitet pasientbehandling 2015 Statsbudsjettet for 2015 legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på nasjonalt nivå på vel 2,15 % fra 2014 til 2015, inkludert 0,15 % aktivitet til Fritt behandlingsvalg. For pasientbehandling som omfattes av ISF legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 % fra 2014 til 2015, hvorav vekst på 0,8 % i kommunene knyttet til opprettelse av kommunale ø.hjelpsplasser. Fra og med 2015 er det ikke lengre satt en grense for somatisk behandling. Det betyr at ordningen med DRG-kvoter utgår. Somatikk - utvikling av total DRG-poeng i 2015: Somatisk aktivitet er budsjettert på laveste nivå i klinikkene, med utgangspunkt i faktisk produksjon for 2014 og forventet endring/vekst i Det er fokus i alle klinikker på økt produktivitet/effektivitet samt god kvalitet på koding. I 2015 legges opp til en vekst på 4,9 % i forhold til 2014 prognose, herav 0,9 % er knyttet til økt forbruk og refusjon for dyre legemidler og kreftmedisiner. Somatisk aktivitet, eksklusiv dyre legemidler, øker med 4 %, herav 0,9 % som følge av økt kvalitet på koding (riktig koding) og 0,2 % i grupperingseffekt. DRG-poeng % endring Prognose "sørge for" ,9 Økning refusjon dyre legemidler 889,0 0,9 % Økning i aktivitet 2811,8 2,9 % Bedret koding 868,8 0,9 % Grupper 206,1 0,2 % Budsjett "sørge for" ,5 4,9 % Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

23 Vestre Viken har gjennom flere år dreid aktivitetsveksten fra døgn til dagbehandling. Denne dreiningen videreføres i budsjett for Døgn Dag & Poliklinikk SUM Budsjett "sørge for" produsert i eget HF Prognose "sørge for" produsert i eget HF Økning % økning 2,8 % 10,4 % 4,5 % Psykisk Helse Det er forutsatt 4 % vekst i poliklinisk aktivitet i budsjett 2014 i forhold til prognose 2014 innenfor voksenpsykiatri, rusbehandling og barn- og ungdomspsykiatri. Det fremgår av kapittel 5, klinikkvise budsjetter, aktivitetsforutsetninger for den enkelte klinikk. 3.2 Mobilisering av medarbeidere og ledere HR HR- strategien som ble vedtatt i 2014 er ment å vise retning for Vestre Vikens HR- arbeid de neste fire årene. Den er beskrevet gjennom fire fokusområder med tilhørende målsetting. De fire fokusområdene er: Ledelse Beholde og rekruttere Kompetanseutvikling Kultur Ledelse Mål: Vestre Viken har ledere som forstår lederollen, tar ansvar og lever opp til de forventningene som stilles. Vestre Viken vil i 2015 blant annet: Videreføre sin deltakelse i Nasjonalt topplederprogram og delta i arbeidet med utvikling og innføring av nasjonal plattform for ledelse i henhold til fastsatt fremdriftsplan. Utvikle og gjennomføre del 2 av et lederutviklingsprogram for nivå 4 ledere samt videreføre del 1 for nye nivå 4 og 3 ledere. Arrangere to samlinger for ledere på nivå 1-3, i tillegg arrangerer den tradisjonelle ledersamlingen for alle ledere nivå 1-4. Videreføre og videreutvikle arbeidet med ledergruppeutvikling. Mål og strategier inngår som en av modulene i ledergruppeutviklingen og har vist seg å være et viktig område som må vektlegges i fremtiden. Videreføre systematisk lederopplæring for å skape økt bevisstgjøring i forhold til arbeidsgiverrollen herunder også aktuelle lover, overenskomster og andre personalpolitiske føringer Ha fokus på enklere arbeidsflyt for ledere ved å arbeide videre med å videreutvikle og forenkle lederverktøyene, dvs. elektroniske systemer, rutiner, retningslinjer, styringsverktøy mv. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

24 3.2.3 Beholde og rekruttere Mål: Vestre Viken er en attraktiv arbeidsgiver som har tilstrekkelig tilgang på dyktige medarbeidere for å løse de oppgaver vi har som foretak. Konkurransen om arbeidskraft øker og omdømme får større betydning for arbeidstakeres valg av arbeidsgiver/arbeidsplass. Vestre Viken vil i 2015 blant annet: Arbeide for en bredere tilnærming til rekruttering av arbeidskraft ved bruk av flere arenaer og kanaler en de tradisjonelle annonsene. Utvikle og iversette tiltak for omdømmebygging Fortsette arbeidet i 2015 med å videreutvikle en god og forutsigbar arbeidsgiverpolitikk herunder utarbeide lønnspolitikk, gode arbeidstidsordninger, og god ressursstyring samt legge til rette for heltidskultur Kompetanseutvikling Mål: Vestre Viken har kompetanse som møter fremtidens behov slik at vi kan tilby likeverdige helsetjenester av høy kvalitet Det legges i 2015 opp til å videreføre arbeidet med strategisk kompetanseutvikling ved blant annet å: Utarbeide en strategisk kompetanseplan for hele Vestre Viken som viser behov for arbeidskraft og kompetanse i fremtiden. Kartlegge dagens behov og sikre at Vestre Viken har tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, jfr. nye regler for fast ansettelse. Videreutvikle tilbudet med utdanningsstillinger for sykepleiere Sørge for at det fortsatt arbeides systematisk med bemanningsplaner for å sikre tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse. Kartlegge behov og muligheter for oppgavedeling mellom yrkesgrupper Sørge for at det utarbeides individuelle kompetanseutviklingsplaner i forbindelse med medarbeidersamtalene og at disse støtter opp under helseforetakets samlede kompetansebehov. Utvikle en plan for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstjenester i regionen Kultur Mål: Vestre Viken har en kultur som er preget av verdiene Kvalitet, Trygghet og Respekt. En god kulturbygging er bidrag til et godt arbeidsmiljø og godt omdømme. I 2015 vil Vestre Viken blant annet: Gjennomføre medarbeiderundersøkelse og bruke resultatene som et viktig verktøy i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Tydeliggjøre og skape bedre forståelse for god samhandling mellom partene herunder medbestemmelse og medvirkning. Utarbeide etiske retningslinjer og sette etikk på dagsorden Gjennomføre HMS- opplæring for ledere og verneombud Videreføre det systematiske HMS- arbeidet og samarbeide med HSØ om innføring av nasjonale HMS-indikatorer som det skal rapporteres på Videreføre arbeidet med å implementere ny IA- avtale og sørge for reviderte handlingsplaner for å oppnå resultater for alle tre delmål. Videreutvikle rutiner og forankre system for Rusforebygging Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

25 Gjennomføre arbeidsmiljøkonferanse Videreutvikle velferdsforeningens tilbud 3.3 Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Omstillingsutfordring 2015 Prognose for 2015 viser et overskudd på 160 MNOK. Det er gjennom hele året jobbet med omstillingstiltak med fokus på økte produktivitet og riktig inngangsfart inn i Det er nødvendig å skape overskudd i foretaket for å sikre handlingsrom til økte investeringer. I vedtatte ØLP er målet i 2015 å oppnå et positivt resultat på 200 MNOK, inklusive gevinst fra salg av eiendom på 20 MNOK. Målet for overskudd i ØLP perioden frem til 2018 ligger i størrelsesorden fra MNOK pr år. I 2015 er det betydelige kostnadsendringer innen områder hvor Vestre Viken i liten grad kan påvirke utviklingen: Sykehuspartner øker med 33 MNOK. Store deler av økning fra etableringen av felles systemer, og løpende regionale prosjekter. Kostnader for biologiske legemidler og kreftmedisiner øker med 26 MNOK. Forbruk av disse medikamenter vokser med ca 10 % pr år. I tillegg er det overført kostnadsansvaret for flere medisiner (hovedsakelig kreftmedisiner) som kom inn i ordningen i løpet av Konserninterne gjestepasientkostnader øker med ca 15 MNOK. Kostnader innenfor psykisk helse og rus er redusert med ca 5 MNOK, mens kostnader innenfor somatikk øker med ca 20 MNOK i forhold til prognosen Inntekter fra utskrivningsklare pasienter i 2015 er budsjettert på samme nivå som i estimat for Pensjonskostnadene er økt med 222 MNOK i samsvar med aktuarberegning foretatt i juni Vestre Viken har mottatt 208 MNOK i økt rammetilførsel som kompensasjon for økningen. Dette gir en utfordring på 14 MNOK i budsjett. Netto finanskostnadene er redusert med 4,6 MNOK Finansinntekter er redusert med 1 MNOK, mens finanskostnader er redusert med 5,6 MNOK som følge av redusert forbruk av kassekreditt. Lønns- og prisvekst er inkludert i budsjettet i tråd med forutsetninger fra Statsbudsjettet. Det er lagt inn lønnsvekst på 3,3 %, og prisvekst på 2,7 %. Den finansielle utviklingen for foretaket viser en real vekst i rammen fra eier på om lag 24 MNOK. Dette er om lag på sammen nivå som fortutsatt i ØLP I ØLP var det forutsatt vekst i rammen fra 2014 til 2015 på 21,2 MNOK. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

26 Basis endring MNOK Reel vekst netto Lønn og pris Endring opptaksområder/prinsipper Andre Sum vekst Samlet er det disponert omlag 27 MNOK slik: Disponert i klinikkene MNOK Uttrekk Telemark ambulanse Produktivitetskrav PHR utjvening med somatikk PHR endret opptaksområde Jevnaker PHT pasientreiser Sande/Svelvik PHT ny drøsjeavtale + økt aktivitet pasientreiser Sykehuspartner IKT Gjestepasient området Dyre biologisk medisiner Annet -250 SUM Klinikk for psykisk helsevern og rus er gitt en økt ramme på 13 MNOK for å ta over ansvaret for pasienter fra Jevnaker fra Habilitering ved Drammen sykehus er gitt en økt ramme på 0,7 MNOK for overtakelse av pasienter fra Jevnaker. Klinikk for Prehospitale tjenester er gitt 4,7 MNOK for å overta pasientreiser for Sande/Svelvik. Sluttsaldering: I de foreløpige rammene til klinikkene som ble fordelt i juni 2014 var det stilt et krav til produktivitetsøking 1,5 % for å sikre finansiering av overskudd på 200 MNOK i tråd med forutsetninger fra ØLP. Produktivitetskravet tok utgangspunkt i totale driftskostnader i klinikkene og var beregnet til totalt 92,5 MNOK. Produktivitetskrav er i etterkant redusert til 62 MNOK i budsjett Dette tilsvarer om lag 1 % for de fleste klinikker. Produktivitetskravet til klinikk for intern service er uendret på 1,5 % (8,1 MNOK), og kravet til stabene er økt med 5 MNOK til 3 %. I budsjett for 2015 er det ikke stilt produktivitetskrav til verken prehospital klinikk eller klinikk for medisinsk diagnostikk, bl.a. for å kompensere for økte aktivitet i disse klinikkene. Dette styrker rammene til disse klinikkene med forholdsvis 3,8 og 9 MNOK. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

27 Produktivitetskrav Produktivitetskrav 1,5% Redusert krav JUNI NOVEMBER Korrigert krav produktivitet Administrerende direktør har i arbeidet med budsjett 2015 lagt til grunn et utfordringsbilde med utgangspunkt i produktivitetskrav fra ØLP. Selv om økonomien er vesentlig forbedret i 2014, viser enkelte klinikker fortsatt underskudd i Ved sluttsaldering i høst er klinikkenes drift og utfordringsbilde tatt hensyn til. Det er like viktig å sikre god drift og pasientflyt i klinikkene som å skaffe større overskudd i felles økonomien. Disse kravene må sees i sammenheng med hverandre. Det er av hensyn til drift i klinikkene at produktivitetskrav er redusert fra 1,5 % til 1 % i budsjett for Dette reduserer omstillingsbehovet i klinikkene tilsvarende. Det er budsjettert med tilstrekkelige omstillingstiltak for å møte utfordringsbildet i klinikken, og det er ingen uløste utfordringer i budsjett I de somatiske sykehusene er det budsjettert med omstillingstiltak på til sammen 23,4 MNOK. De øvrige klinikker er budsjettert omstillingstiltak på om lag 40 MNOK. Det er i tillegg budsjettert med omstilling (kostnadsreduksjoner) på fellesområdet med om lag 55 MNOK, knyttet i hovedsak til gjestepasientområdet, forbruk av dyre legemidler, tap på fordringer og gunstig energipris. Inntektsutvikling klinikker Av tabellen under fremgår den reelle veksten i klinikkenes totale inntektsrammer fra Alle prisforhold og tekniske justeringer er her ekskludert. Alle klinikkvise inntekter inngår (basis, ISF og andre inntekter). Det er generelt liten endring i totale inntekter, med en total vekst på kun 1 % i I MNOK Klinikk Prognose 14 Budsjett 15 Endring % endring 10 - Klinikk Drammen sykehus ,5 % 20 - Klinikk Bærum sykehus ,4 % 30 - Klinikk Ringerike sykehus ,9 % 40 - Klinikk Kongsberg sykehus ,1 % 50 - Klinikk for Intern service ,7 % 60 - Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) ,8 % 70 - Klinikk for Prehospitale tjenester ,8 % 80 - Klinikk for Medisinsk Diagnostikk (KMD) ,4 % Stabene ,8 % Totalt ,0 % % krav 10 - Klinikk Drammen sykehus ,0 % 20 - Klinikk Bærum sykehus ,0 % 30 - Klinikk Ringerike sykehus ,8 % 40 - Klinikk Kongsberg sykehus ,6 % 50 - Klinikk for Intern service ,5 % 60 - Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) ,1 % 70 - Klinikk for Prehospitale tjenester ,0 % 80 - Klinikk for Medisinsk Diagnostikk (KMD) ,0 % Stabene ,0 % Totalt ,0 % Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

28 Det er kun klinikk for psykisk helse og rus og klinikk for medisinsk diagnostikk som viser en reell vekst i basisramme i De øvrige klinikker har redusert basisramme i 2015 som følge av produktivitetskravet. Inntektsvekst i tabellen ovenfor innenfor somatikk er i sin helhet en funksjon av økte aktivitet og tilhørende ISF-inntekter Somatiske sykehus budsjettforutsetninger og produktivitetskrav 2015 Totale inntekter og kostnader for somatiske sykehus i 2015 er på samlet 3282 MNOK kroner. Budsjett 2015 viser en vekst i driftsinntektene fra 2014 prognose på 4,5 %, og en kostnadsvekst på 4,9 %. I MNOK Somatikk Prognose 14 Budsjett 15 Endring % endring Driftsinntekter ,5 % Driftskostnader ,9 % Totalt Vekst i driftsinntekter er i sin helhet som følge av økte aktivitet i klinikken. Produktivitetskrav har gitt en reell reduksjon i basisfinansiering i de somatiske klinikkene. Utfordring somatiske sykehus 2015 Tall i MNOK Drammen Bærum Ringerike Kongsberg SOMATIKK 0_Justering av prognose _Endring i basis _Pris og lønnsjusteringer _Konsekvensjustering i 2015 av iverksatte endringer i _Nye omstillinger og endring i drift _Uløst utfordring i Totalt Prognosen for de somatiske sykehusene er i 2014 et overskudd på 10,8 MNOK. Både Bærum sykehus og Ringerike sykehus har prognoser for 2014 med positiv driftsresultat. 1. Reduksjon i basisfinansiering er på 31,8 MNOK. Av reduksjonen skyldes 29,7 produktivitetskravet. 2. Pris og lønnsjusteringer er isolert i budsjettet. Alle klinikker finansieres i budsjett for prisjusteringer inklusive reduserte kostnadsvekter. Samlet er det gjennomført prisjusteringer på kostnadene for 10,1 MNOK i budsjettet for somatiske sykehus i Konsekvensjusteringer av iverksatte endringer _Konsekvensjustering i 2015 av iverksatte endringer i 2014 MNOK 32_Justeringer av driftsmessig karakter med oppstart i _Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i _Omstillingsprosjekter med oppstart i Totalt Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

29 Effekter av økte årsverk 2. halvår 2014 inngår i denne kategorien. Netto effekter av overheng fra driften i 2014 inn i 2015 utgjør 17,5 MNOK. I dette inngår effekter av omstillingstiltak fra 2014 med 1,3 MNOK. 4. Behovet for nye omstillingstiltak i somatiske sykehus er på 28,5 MNOK i 2015 Det er konkretisert omstillingstiltak for 28,5 MNOK ved de somatiske sykehusene, hvorav: - Omstillingstiltak er i stor grad knyttet til økt aktivitet og dermed økte netto inntekter (fratrukket økte varekostnader) - Ekstern innleie er redusert med 4,5 MNOK - Driftskostnader for øvrige er reduserte med om lag 1 MNOK Ingen av klinikkene opererer med uløste utfordringer i budsjettet for For nærmere detaljer vises til gjennomgang av klinikkvise budsjetter i kapittel 5. Produktivitet (DRG poeng per brutto månedsverk) Produktiviteten innenfor somatikk måles som antall DRG-poeng produsert pr brutto månedsverk. Fordi klinikkene har forskjellig sammensetning av fagområder og pasientgrupper, er sammenligning mellom sykehus vanskelig. Det er derfor mest hensiktsmessig å følge utvikling til et sykehus over tid. Hittil i år har Drammen og Bærum sykehus omtrent likt antall DRG-poeng pr årsverk, jfr. tabell under. DRGpoeng P14 DRGpoeng P15 DRGpoenpoeng DRG- pr årsverk pr årsverk P14 P15 Klinikk Gj Sn Bto P14 Gj Sn Bto P15 % endring 10 - Klinikk Drammen sykehus 1 625, , ,2 29,8 1,9 % 20 - Klinikk Bærum sykehus 914,52 941, ,5 30,5 3,3 % 30 - Klinikk Ringerike sykehus 529,02 541, ,2 28,6 1,4 % 40 - Klinikk Kongsberg sykehus 310,22 317, ,7 27,0 0,9 % Totalt 6 870, , ,9 29,5 2,1 % Når det produseres flere DRG-poeng per årsverk gir dette mer behandling for hver krone. Alle klinikker ligger opp til en vekst i produktivitet i løpet av året. Andel døgn, dag behandling, dagkirurgi og poliklinikk Dag & Døgn Poliklinikk SUM Budsjett "sørge for" produsert i eget HF Prognose "sørge for" produsert i eget HF Økning % økning 2,8 % 10,4 % 4,5 % Det budsjetteres med en total vekst i budsjett 2015 i forhold til prognose for 2014 målt i antall DRG-poeng på 4,5 %. Det er vesentlig større vekst innenfor dagbehandling /dagkirurgi og poliklinikk enn det er i døgn behandling. Dette er i tråd med styringssignaler fra Helse Sør Øst med vridning fra døgn til dag, og viderefører trenden fra i år. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

30 Tall pr oktober 2014 Drammen Bærum Ringerike Kongsberg Døgn 75 % 80 % 79 % 78 % Dag 1 % 2 % 3 % 1 % Dagkirugi 5 % 4 % 4 % 9 % Poliklinikk 19 % 14 % 14 % 12 % SUM 100 % 100 % 100 % 100 % Drammen sykehus har høyeste andel poliklinikk i 2014 med en andel på 19 % - de 3 andre sykehusene har en andel på %. Andel poliklinisk behandling er økt for alle sykehus siden Bemanningsutvikling somatiske sykehus Endring årsverk somatikk Antall Prognose ,4 3_Konsekvensjustering i 2015 av iverksatte endringer i ,6 32_Justeringer av driftsmessig karakter med oppstart i ,3 33_Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i 2 11,2 34_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,1 4_Nye omstillinger og endring i drift ,7 43_Justeringer av driftsmessig karakter i ,7 44_Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,3 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,3 Budsjett ,7 Samlet bemanningsvekst ved somatiske sykehus er på 73,3 årsverk, en økning på 2,2 % i forhold til prognose Økningen er tett knyttet til økt aktivitet i klinikken, og som middel til å redusere overtid og innleie i klinikkene. Budsjettet for somatiske sykehus i 2015 har et krav om forbedret produktivitet på om lag 1,4 %. - 3,6 % aktivitetsvekst - 2,2 % bemanningsøkning Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

31 Brutto månedsverk somatiske sykehus budsjett , , ,0 Bto Månedsverk 3 400, , , , ,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 For ytterligere detaljer for budsjett 2015 for det enkelte sykehus vises til kapittel 5, klinikkvise budsjetter Nærmere om budsjettforutsetninger for øvrige klinikker I gjennomgangen under inngår følgende klinikker. - Klinikk for Intern service (KIS) - Klinikk for Psykisk helsevern og rus (PHR) - Klinikk for Medisinsk diagnostikk (KMD) - Klinikk for Prehospitale tjenester (PHT) - Stabsområdet Detaljerte budsjettforutsetninger for den enkelte klinikk fremgår av kapittel 5, klinikkvise budsjetter. Tabellen under viser endringer fra resultat prognose for 2014 til budsjettert resultatkrav 2015 for de øvrige klinikker (dvs. eksklusiv somatiske sykehus). Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

32 1000 kr Resultatutvikling øvrige klinikker Prognose 15 0_Justering av prognose _Endring i basis _Pris og lønnsjusteringer _Konsekvensjustering i 2015 av iverksatte endringer i _Nye omstillinger og endring i drift Totalt - 0. Prognosen for klinikker ekskl. somatiske sykehus er et overskudd på 38,6 MNOK. 1. Vekst i basis er positiv, på 2,8 MNOK, hvorav: Utvikling basisramme KIS PHT PHT KMD Stabene SUM Produktivitetskrav SykehusPartner vekst Nottoden/Rjukan Endring opptaksområdet (Jevnaker + Sande/Svelvik) Familieambulatorium + barn som pårørende 2014 korreksjon Insentiv midler praksis plasser Nytt Vestre Viken sykehus driftsbudsjett Annet - prinsipp endringer (budsjett nøytrale) Endring i basis Pris og lønnsjusteringer er isolert i budsjettet. Samlet er det gjennomført prisjusteringer for 4,5 MNOK i budsjettet for klinikker ekskl. somatiske sykehus i Konsekvensjusteringer i 2015 av iverksatte endringer 2014 inngår: - Kostnadsvekst lønnsområdet som følge av vekst i årsverk utgjør 23,6 MNOK. Av dette har PHR budsjettert med en vekst på 18,4 MNOK som hovedsakelig er knyttet til helårseffekter av endret opptaksområde til å inkludere Sande og Svelvik. - Inntektsøkning på 9,6 MNOK som i hovedsak er resultatet av helårsdrift av ny maskin med tilhørende inntekter i klinikk for medisinsk diagnostikk (Vit D). - Reduserte kostnader på 16,5 MNOK som følge av overføring av ambulansestasjonen på Rjukan til Telemark i 2013 (helårsvirkning i 2014). 4. Nye omstilling og endringer i drift i 2015 på til sammen 49,2 MNOK Prognose 15 4_Nye omstillinger og endring i drift _Justeringer som følge av endring i opptaksområdet i _Justeringer av driftsmessig karakter i _Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i _Omstillingsprosjekter med oppstart i Økte kostnader som følge av nye forhold i 2015 er på til sammen 75,4 MNOK jfr tabell over (Linje 42,43 og 44), hvorav: Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

33 - 4 MNOK skyldes utvidelse av opptaksområde for Jevnaker - 31 MNOK er økte kostnader Sykehuspartner - 25 MNOK er økte driftskostnader PHT knyttet til ny drosjeavtale og økte aktivitet innenfor pasientreiser - Økt antall stillinger og øvrige kostnader 8 MNOK - Omstillingsprosjekter med oppstart 2015 er fordelt mellom alle klinikker og består av økte inntekter med 8 MNOK, og kostnadsreduksjoner på til sammen 18 MNOK. Bemanningsendring øvrige klinikker Tabellen under viser budsjetterte forutsetninger knyttet til bemanningen for klinikkene eksklusiv somatikk i Endring årsverk øvrige klinikker Antall Prognose ,3 3_Konsekvensjustering i 2015 av iverksatte endringer i ,4 32_Justeringer av driftsmessig karakter med oppstart i ,7 33_Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i ,3 34_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,8 4_Nye omstillinger og endring i drift ,8 42_Justeringer som følge av endring i opptaksområdet i ,5 43_Justeringer av driftsmessig karakter i ,5 44_Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,1 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,2 Budsjett ,6 Det fremgår av tabellen at bemanningen er planlagt å øke med 57 årsverk i 2015 Av økningen står klinikk for psykisk helse og rus for en vekst på 48 årsverk. Vekst innenfor psykisk helse og rus er i hovedsak følge av utvidet opptaksområde med Sande/Svelvik fra 2014, og Jevnaker fra Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

34 Brutto månedsverk klinikker eksklusiv de somatiske sykehus budsjett , , ,0 Bto Månedsverk 3 500, , , ,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 For ytterligere detaljer for budsjett 2015 for den enkelte klinikk vises til kapittel 5, klinikkvise budsjetter Resultatkrav og resultatoppstilling budsjett 2015 Det er fra eier Helse Sør- Øst stilt krav om resultat på 200 MNOK i budsjettet for Dette vil bli bekreftet i foretaksmøte primo februar. Av resultatet er 20 MNOK estimert gevinst ved salg av eiendom. Resultat fra ordinær drift budsjetteres til 180 MNOK. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

35 Vestre Viken HF Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,7 % ISF-inntekter ,2 % Gjestepasient inntekter ,9 % Øvrige driftsinntekter ,1 % Sum inntekter ,4 % Varekostnader ,3 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,2 % Innleid arbeidskraft ,4 % Lønnskostnader ,4 % Avskrivninger ,9 % Andre driftskostnader ,2 % Netto finanskostnader ,8 % Sum drifts- og finanskostnader ,1 % Resultat ,0 % Budsjettet for 2015 er planlagt med en brutto omsetning på totalt 8,3 mrd kroner. Det er budsjettert med et overskudd på 200 MNOK. i 2015, herav 20 MNOK knyttet til gevinst ved salg av eiendom Investeringer og bæreevne 2015 Finansiering HSØ har et meget stramt likviditetsbudsjett og har som følge måtte begrense sine investeringer i 2015 for hele foretaksgruppen. Det henvises til HSØ styresak kapitel 13 angående likviditetssituasjon i region Helse Sør Øst og innstramningstiltak som gjennomføres fra ØLP la opp til et investeringsnivå på 393 MNOK for 2015, basert på det ordinære finansieringsregimet. Investeringsrammen for 2015 er redusert til 307 MNOK som følge av innstramningstiltak. Dette skaper utfordringer i forhold til prioritering av investeringsformål. Fra og med 2015 skal finansiering av innskudd til egenkapital i pensjonskasse inkluderes i investeringsrammen. Dette er en endring i praksis fra tidligere år da Helse Sør Øst finansierte egenkapitaltilskuddet sentralt. Fordi beløpet må tas for egen investeringsrammen, reduserer dette investeringsmidler tilgjenglig for andre formål. Behov for egenkapital i pensjonskasse er estimert til 23 MNOK i budsjett. For å finansiere investeringer på 307 MNOK legges til opp til salg av eiendom med 123 MNOK. Konseptfasen finansieres ved overskudd ut over budsjettkrav i 2014 (estimat pr november 40 MNOK) samt ytterligere salg av eiendom i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

36 Forslag til disponering av investeringer mellom de ulike behovene basert på den tilgjengelige likviditeten: Investeringer 2015 Løpende investeringer 134 Investeringer Drammen 59 Investeringer psykiatri 28 Konseptfase NVVS 59 Planlegging RS,BS,KS 5 EK-innskudd pensjon 23 Total investering 307 Ordinær investeringsramme - fordeling av ramme på 134 MNOK Administrerende direktør har foreløpig lagt til grunn følgende fordeling av investeringsmidler til løpende investeringer: Løpende investeringer 2015 Bygg - Øvrige 43 MTU 57 Ambulanser 2 Behandlingshjelpemidler 15 Rustfritt og rullende 3 Til disp klinikker 5 Buffer 5 IKT 5 Løpende investeringer 134 MTU Det er betydelige behov knyttet til investeringer i MTU. I ØLP var det forutsatt investering i MTU i 2015 på 100 MNOK. Foretaket har en gjennomsnittlig levetid på MTU på nærmere 10 år. Budsjetterte investeringer i MTU for 2015 er begrenset til 57 MNOK. Innenfor dette vil kun være plass til kritiske investeringer, i det alt vesentlige knyttet til brekkasjer. Statsbudsjettet har imidlertid åpnet for leasing som alternativ til kjøp. Med utgangspunkt i de begrensete investeringsrammer for 2015, vil Vestre Viken vurdere å benytte seg av leasing i løpet av 2015, både for MTU og ambulanser. Det er budsjettert med 6 MNOK i 2015 til dette formål. BYGG I ØLP er det forutsatt et budsjett til vedlikehold i bygg på 60 MNOK. Dette er på samme nivå som budsjett for Med bakgrunn i den begrensede investeringsrammen for 2015, er det ikke mulig å kunne avsette så mye til bygg, og budsjettet er redusert på 43 MNOK. Handlingsrommet i 2015 er redusert ytterlige som følge av at noen pågående byggeprosjekter blir ikke ferdigstilt i 2014 og må derfor tas med innenfor investeringsrammen for Midler til investering på Drammen sykehus vises på eget linje i investeringsbudsjettet. Dette medfører at investeringsbudsjett på bygg disponeres på de øvrige sykehusbyggene. Fordeling mellom de ulike byggene må vurderes løpende. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

37 AMBULANSE/AMK I løpet av 2014 er det anskaffet 12 nye ambulanser i Utskiftingen av ambulanser ligger fortsatt 11 biler etter flåteplanen ved utgangen av Det ble for 4 ½ år siden kjøpt 15 nye ambulanser, og flere av disse er nå kommet i slutten av sin driftstid og har behov for utskiftning. Ambulansene i foretaket kjører mellom og km per år. Totalt har foretaket 38 ambulanser, inklusive reservebiler. Risikoen ved en eldre bilpark er driftsstans, økte vedlikeholdskostnader samt færre reservebiler tilgjengelig for mobilisering for større katastrofer og hendelser. Det er i budsjettet for 2015 fortutsatt at det inngås leasingavtaler for minimum 8 ambulanser. Vestre Viken har fra før inngått leie avtale på 3 biler. Det er tatt høyde for leiekostnader for nye og eksisterende biler i budsjett for ANNET Posten annet inkluderer behov for erstatning av senger og rustfritt utstyr. Behovene her er vesentlig større enn forslag til budsjett og estimeres til 20 MNOK. I ØLP var det avsatt 10 MNOK til dette formålet. I budsjett 2015 er det kun rom for 3 MNOK til dette formål. BUFFER Det er avsatt en reserve på 5 MNOK som administrerende direktør kan prioritere løpende underveis i løpet av IKT Det er avsatt 5 MNOK for finansiering av lokale IKT anskaffelser som ikke finansieres av Sykehuspartner i IKT aktiveres i sin helhet hos Sykehuspartner, men lokale prosjekter må dekkes av rammen som helseforetaket har. De regionale IKT prosjektene dekkes i sin helhet av likviditet fra HSØ over Sykehuspartner sitt budsjett. Det er meldt inn behov for 11 MNOK i investeringer. Investering Drammen sykehus 59 MNOK i 2015 Det er i økonomisk langtidsplan (ØLP) for lagt inn en forutsetning om oppgradering av Drammen sykehus i påvente av nytt sykehusbygg. Det er et planlagt vedlikeholdsprogram over en fire år med en total investeringsramme på 400 MNOK. I ØLP var det lagt til grunn et investeringsnivå på 128 MNOK i 2015, hvor oppgradering av poliklinikkene, nødstrøm og øvrig infrastruktur gjennomføres. Oppussing av operasjonsavdelingene som var planlagte til 2014 er noe forskjøvet og må også disponeres innenfor investeringsrammen for Administrerende direktør engasjerte Norconsult til å forestå en gjennomgang av prosjektet vedrørende oppgraderingen av Drammen sykehus. Rapporten ble avlevert datert og viser at vedlikeholdsinvesteringsprogrammet på Drammen sykehus må videreføres, selv om nytt sykehus ferdigstilles i I budsjettforslaget er bevilgninger til investeringer til Drammen sykehus i 2015 redusert til 59 MNOK. Prioritering av bruk av de 59 MNOK vil bli gjennomført løpende, men det er grunn til å presisere at det ville ha vært ønskelig med et høyere investeringsnivå ved Drammen sykehus. Administrerende direktør vil komme tilbake til styret i februar/mars 2015 med status for prosjektet og en plan for videreføring av investeringsprogrammet, som grunnlag for økonomisk langtidsplan som skal behandles i april Andre forhold Det er satt av 20 MNOK til flytting av psykiatriske funksjoner fra Lier til Blakstad i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

38 Konseptfase Nytt Vestre Viken sykehus (NVVS) Planleggingen av nytt sykehus går etter planen og er nå i konseptfasen. Investeringsbudsjett for 2015 inkluderer 59 MNOK knyttet til konseptfase for nytt Vestre Viken sykehus. Helse Sør Øst jobber med revisjon av økonomi håndboken for regionen, hvor bl.a. spørsmål om regnskapsmessig behandling av konseptfaser skal behandles som investering eller kostnadsføring over drift. I budsjett for 2015 har Vestre Viken inkludert konseptfasen som en investering i tråd med ØLP forutsetninger. Om dette må omgjøres som følge av revidert konsern retningslinjer, vil det betyr en reduksjon i både investeringsbudsjett og resultatkrav for 2015 på 59 MNOK. Endring vil som sådan være likviditets nøytrale. Om konseptfase må omgjøres og tas over drift, vil et revidert budsjett legges frem til styret. 4. RISIKOVURDERING Foretakets budsjettprosess for 2015 er gjennomført i klinikkene. Det er konkretisert tiltak som skal sikre et overskudd på 200 MNOK. Den tette og god driftsoppfølgingen av virksomheten vil fortsette i Styringsmessig vil hovedfokus fortsatt værer på å oppnå best mulig kostnadskontroll gjennom løpende avstemming av resultatutvikling, samt justering av aktivitet og bemanning. 4.1 Risikovurdering av budsjettoppnåelse I arbeidet med budsjettet er noen forhold identifisert knyttet til risiko for ikke å oppnå budsjettert resultat i Som det fremgår er de mest kritiske forhold for oppnåelse av et resultat på 200 MNOK i budsjett 2015: Kostnadsvekst som følge av økte aktivitet innenfor prehospitale tjeneste og medisinsk diagnostikk Klinikk for prehospital tjeneste og medisinsk diagnostikk leverer tjeneste til de øvrige klinikker, hovedsakelig til somatisk virksomhet ved sykehusene. De siste årene har det vært en betydelig vekst i somatisk aktivitet, og det budsjetteres med ytterligere vekst i Klinikkene for prehospitael tjeneste og medisinsk diagnostikk budsjetterer med aktivitetsvekst i 2015, men det er risiko for at det vil stilles større krav til aktivitetsvekst i klinikkene enn det som er forutsett, og at veksten vil gi kostnadsøkninger ut over det som er tatt høyde for i budsjettene til klinikkene. Det er blant annet av denne grunn at det ikke er stilt omstillingskrav til prehospital klinikk og klinikk for medisinsk diagnostikk i budsjett Gjestepasientkostnader Blant annet som følge av hovedstadsprosessen har Vestre Viken økt egendekning med ca 3 % de siste årene. Dette har ført til en utflating i kjøp av eksterne helsetjeneste. I 2014 er konsernintern kjøp fra andre HF i regionen (hovedsakelig fra OUS) i tråd med budsjett forutsetninger, mens kjøp fra private og andre regioner er økende og mer enn budsjettert i I budsjett for 2015 er det budsjettert med en økning i gjestepasientkostnader på 25 MNOK. Dette er en betydelig lavere vekst enn i tidligere år. VVHF har en ambisjon om å redusere forbruket ved å øker egendekning. Det gjennomføres i praksis to endringer i 2015 som øker kostnader på gjestepasientområdet: Sunnaas inkluderes i gjestepasientordningen fra og med Nye sykehusadministrerte kreftmedisiner inngår i gjestepasient oppgjør fra og med Redusert investeringsramme Vedlikeholdsprogram Drammen sykehus Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

39 Drammen sykehus har et stort vedlikeholdsmessig etterslep, da man i lengre tid har forventet en politisk avklaring og startsignal for bygging av nytt sykehus. Det merkes i den daglige driften at bygningsmassen og infrastrukturen ikke er godt nok vedlikeholdt. Ledelsen får nærmest daglig informasjon om større og mindre hendelser knyttet til stans og/eller forsinkelser i driften, og det foreligger dermed en pågående risiko for konsekvenser innenfor driftsavbrudd, pasientbehandling og arbeidsforhold/miljø. Brekkasje på gammelt Medisinsk teknisk utstyr (MTU) er også en risiko. Det samme er de gjensidige avhengigheter i forhold til ombygninger. Risikobildet forutsetter at nødvendig bygningsmessige arbeidene som er igangsatt eller planlagt gjennomført i 2014 og 2015 utføres. Byggeprosjekter psykiatri Arbeid med et nytt akutt bygg for psykiatri på Blakstad er påbegynt. Flytting fra Lier til Blakstad og tilhørende omstillingsprosesser i klinikken er avhengig av at bygge prosjektene gjennomføres. Det er risiko for at de stramme investeringsrammer for 2015 vil ikke gi rom for nødvendige investeringer i løpet av 2015 og vil dermed forsinke prosessene. Dette vil gir økt risiko for at klinikk for psykisk helse og rus ikke kan gjennomføre planlagte omstilling som er nødvendig for å møte budsjettmål for KLINIKKVISE BUDSJETTER Klinikkdirektør er ansvarlig for å gjennomføre budsjettprosessen innenfor de rammer som administrerende direktør til en hver tid fastsetter. Det har overfor klinikkene vært stilt følgende prosesskrav i arbeidet med budsjett 2015: - Tillitsvalgte skal tas med på interne budsjettmøter i klinikken. Det skal foreligge drøftningsprotokoll ved oversendelse av klinikkens budsjett til administrerende direktør. - Nivå 3- og 4 ledere skal alle involveres fullt ut i forhold til prosess rundt avdelingsvise/seksjonsvise rammer og budsjettering av årsverk og aktivitet. Klinikkdirektør skal fastsette rammer både for nivå 3 ledere og fordeling ut på nivå 4. - Klinikkdirektør skal selv delta og lede budsjettmøter med nivå 3 ledere. Administrerende direktør anbefaler også at klinikkdirektør deltar i budsjettmøter med nivå 4 ledere. Følgende leveransekrav har vært stilt overfor klinikkene: Krav om resultat i balanse Konkretisering av tiltak, alle tiltak skal være konkretisert på laveste ledernivå Kobling mellom økonomi og bemannings utvikling. Sammenhengen mellom resultatbudsjett og bemanningsplan skal være kvalitetssikret slik at lønnsbudsjettet og antall årsverk er periodisert likt. Tiltakene skal være realistiske, ved manglende tiltak skal uløst utfordring synliggjøres i budsjettet og ikke gjemmes bort. Utviklingen fra prognose 2014 til budsjett 2015 skal forklares med tiltak. Budsjettmodellen som klinikkene benytter er en tiltaksbudsjett modell. Tabellen under forklarer hva de ulike tiltakskategoriene betyr. Dette som en leseveiledning da denne tabellen er benyttet i de klinikkvise budsjettkommentarene som følger. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

40 Tiltakstabell - forklaring Alle beløpene oppgis i sum (P15) og fordelt pr resultatgruppe (basis, driftsinntekter, varekost, lønn osv) 0 Justering av prognose Budsjettet 2015 tar utgangspunkt i prognosen for Fordi Vestre Viken HF budsjetterer med 0 resultat pr enhet, vil underskudd i årsprognosen for 2014 gi en økt omstillingsutfordring i Endring i basis Alle endringer i basisramme oppgis her. Basisjustering fra Helse Sør-Øst er som følge av endringer inntektsmodellen, forutsetninger i Statsbudsjett o.l. Internt i Vestre Viken oppstår endringer i basis som resultat av intern omfordeling mellom klinikkene og i forbindelse med prinsippendringer. 10 Sentralejusteringer Generelle pris- og lønnsjusteringer iht. Statsbudsjettet. Sentrale justeringer fordeles til klinikkene (styres sentralt). 11 Endring basistilskudd intern i klinikken Omfordeling av basisramme innenfor klinikk 2 Pris og lønnsjusteringer Lønns og prisjustering og tilhørende kostnads- og inntektsøkninger vises her. 20 Sentrale prisjusteringer Lønns- og prisjuustering ot tilhøyrende kostnads- og inntektsøkninger som bokføres sentralt. 21 Lokale prisjusteringer Prisjusteringer i klinikker ut over generelle prisvekst iht. Statsbudsjett. Klinikkene skal budsjettere slike prisjustering særskilte. 22 Lønnsendring uten BTO mnd.verk effekt Justering av lønnsnivå (overheng) som ikke påvirker antall bruttoårsverk i budsjett (for eksempel prisjustering på lønn uten årsverksvirkning). 24 Endring BTO mnd.verk uten økonomieffekt Teknisk kategori for finjustering av bruttoårsverk. Justeringer påvirker ikke økonomien til klinikkene, og er kun av teknisk art. 3 Konsekvenser av iverksatte endringer i 2014 Overheng/helårsvirkning av driftsmessige endringer igangsatt i løpet av Hendelser i 2014 som gir økonomiske effekter i Samhandlingsreform med oppstart i 2014 Helårsvirkning av samhandlingsprosjekter med oppstart i Justering av driftsmessig karakter med oppstart i 2014 Helårsvirkning av driftsendringer foretatt i Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte Helårsvirkning av bemanningsendringer foretatt i 2014 endringer i Omstillingsprosjekter med oppstart i 2014 Helårsvirkning av pågående omstillingsprosjekter 4 Nye omstillinger og endring av drift i 2015 Omstilling og driftsmessige endringer i Summen av endringer i denne kategorien skal motsvare endringene i kategori 0-3 ovenfor. 41 Samhandlingsreformen med oppstart i 2015 Nye samhandlingsprosjekter som påbegynnes i Justeringer som følge av endring i opptaksområdet i 2015 Endringer som følge av endringer i opptaksområdet i 2015 til å inkludere Jevnaker 43 Justering av driftsmessig karakter i 2015 Øvrige endringer i drift som treffer i Justering av bemanningsplan som følge av endring i Nye planlagte endringer i bemanningsplan/vakanser i 2015 vakanser i Omstillingsprosjekter med oppstart i 2015 Nye omstillingsprosjekter med oppstart i Uløste utfordring i 2015 Uløpste utfordring i budsjettet Totalt SUM budsjett Krav for 2015 er resultat i balanse - dvs. summen av kategori 0 til 4 ovenfor skal gå i null. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

41 5.1 Drammen sykehus Bakgrunn Klinikk Drammen sykehus består av avdelingene; Medisin, Kirurgi, Barn og ungdom, Gynekologi og fødselshjelp, Anestesi, intensiv og operasjon, Ortopedi og Akuttmottak, Øre, nese og hals, Nevrologi, revmatologi og rehabilitering. Drammen sykehus er et lokalsykehus med områdefunksjon for Vestre Viken, innenfor noen spesialiteter. Pasientstrømsanalyser viser at ved Drammen sykehus kommer 70 % av pasientene fra lokalsykehusområdet, det resterende er relatert til områdefunksjoner. Klinikk Drammen sykehus har budsjettert med 1653 årsverk for Utgangspunktet for budsjett 2015 i Vestre Viken er budsjett 2014, hensyntatt tekniske korrigerings faktorer; Pensjon, lønns og prisvekst, grouper effekt og flytting av funksjoner (kostnader og inntekter) mellom klinikker/avdelinger. I tillegg er klinikken pålagt et produktivitetskrav på 1 %. Overordnet mål for budsjett 2015 er et realistisk budsjett i balanse. Det er gjennomført flere budsjettmøter på alle ledernivå. Avdelingssjefene, med bistand fra controllerne, har gjennomført budsjettmøter med alle seksjonslederne. Prognosen for 2014 og gjeldende bemanningsplaner er gjennomgått, og danner grunnlag for lønnsbudsjett i Varekostnader og andre driftskostnader er gjennomgått og budsjettert. Klinikkdirektør, avdelingssjefer, klinikkhovedverneombud, klinikktillitsvalgte og brukerrepresentanter gjennomførte risikovurdering av det helhetlige budsjettet den 20.november og drøfting den 24.november Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

42 Drammen sykehus har en vekst i økonomien på 4,1 % fra prognose 2014 til budsjett For øvrig vises det til omtale av utviklingen senere i budsjettsaken Utfordringsbilde 2015 Den estimerte prognosen for 2014 ved Klinikk Drammen sykehus er et regnskap i balanse. I budsjett 2015 er kapasiteten økt innenfor kreftbehandling, nevrologi, endokrinologi og forskning. Budsjettet for 2015 er i balanse, og med det foreligger ingen uløste utfordringer. I budsjettprosessen ble Klinikk Drammen sykehus pålagt et produktivitetskrav på 1,0 % for 2015, tilsvarende 15 MNOK. Fra høsten 2015 har Drammen sykehus økt operasjonskapasitet, og det er lagt inn aktivitetsøkning med beregnet netto effekt i størrelsesorden 7 MNOK. For å håndtere den økte produksjonen innen operative fag er midler omfordelt fra operative fag til Anestesi, intensiv og operasjonsavdelingen. Det resterende av beløpet er prorata fordelt etter avdelingenes størrelse. For alle avdelingene innbefatter dette blant annet nærværsarbeid for å redusere sykefravær og variabel lønn. Budsjett 2015 inneholder både tiltak som medfører økte kostnader og tiltak som medfører reduserte kostnader. Dette er muliggjort ved positive økonomiske resultater i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

43 5.1.4 Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Tiltaksarbeidet med fokuserte arbeidsprosesser innenfor områdene; Bedrede pasientforløp, Rett pasient på riktig nivå og Kontinuerlig forbedring er avdelingsovergripende tiltak innenfor kvalitet og arbeidsmiljø, som videreføres til Kvalitetsindikatorer Drammen sykehus har et kontinuerlig og målrettet fokus på ventetider og null fristbrudd. Drammen sykehus har kapasitetsutfordringer knyttet til langtidsventende over ett år, innenfor områdefunksjonsfagene Øye, Revmatologi, Nevrologi og Fysikalskmedisin. I tillegg har Drammen sykehus også kapasitetsutfordringer innenfor endokrinologi. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

44 Det er i 2014 iverksatt konkrete tiltak for å avvikle langtidsventende over ett år. Innenfor fagene Revmatologi, Nevrologi og Fysikalsk medisin ble kapasiteten styrket. Utover dette har det vært behov for iverksettelse av ekstraordinære tiltak, herunder kjøp av eksterne tjenester for å håndtere noen langtidsventende innenfor endokrinologi og nevrologi. Kapasiteten innenfor nevrologi og endokrinologi økes i budsjett 2015, og gjennomsnittlig ventetid forventes og reduseres ytterligere. Helhetlige og riktige pasientforløp er et av satsningsområdene, herunder korte utredningsforløp for kreftpasienter Bemanningsbudsjett Veksten i årsverk fra 2014 til 2015, skyldes i hovedsak planlagt vekst i pasientbehandlingen og ytterligere vridning fra innleie til faste årsverk Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til 2015 Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

45 Økningen i døgnbehandlingen er i all hovedsak knyttet til økt operativ aktivitet fra høsten Det er i budsjett 2015 ikke lagt noen forutsetninger om endringer i antall normerte senger. Antall senger i drift 2014 videreføres til *2015 er korrigert for beregnet grouper effekt ut fra foreløpig DRG kodeverk publisert i okt Prosess Det er gjennomført flere budsjettmøter på alle ledernivå. Avdelingssjefene, med bistand fra controllerne, har gjennomført budsjettmøter med alle seksjonslederne. Prognosen for 2014 og gjeldende bemanningsplaner er gjennomgått, og danner grunnlag for lønnsbudsjett i Varekostnader og andre driftskostnader er gjennomgått og budsjettert. I dialogmøter på klinikknivå er budsjettforutsetninger og forventede utfordringer presentert. Den 3.november ble det avhold møte med klinikkledelse, avdelingssjefer, klinikktillitsvalgte, klinikkhovedverneombud og brukerrepresentant, med avdelingsvise presentasjoner av status budsjett Klinikkdirektør, avdelingssjefer, klinikkhovedverneombud, klinikktillitsvalgte og brukerrepresentanter gjennomførte risikovurdering av det helhetlige budsjettet den 20.november og drøfting den 24.november. Kopi av drøftingsprotokoll vedlegges budsjettleveransen Risikovurdering Det ble foretatt en vurdering knyttet til vesentlige omstillingstiltak og økonomisk risiko, herunder manglende oppnåelse av planlagt aktivitet, manglende oppnåelse av reduksjon i variabel lønn og manglende oppnåelse av reduserte andre kostnader. Det ble også vurdert om budsjettet innebærer noen risiko for at det har negativ påvirkning knyttet til medarbeidertilfredshet, pasientsikkerhet, ventetider/fristbrudd, forløpstider kreft og pasientopplevd kvalitet. Det er ikke planlagt bemanningsreduksjoner og nye omstillingstiltak i budsjett 2015 for Klinikk Drammen sykehus, dette inngår dermed ikke i risikovurderingen. Ingen risikoområder vurderes innenfor rødt område, ytterligere tiltak utover det som ligger i budsjettet er dermed ikke beskrevet. Risiko for manglende oppnåelse av planlagt aktivitet og manglende oppnåelse av reduksjon i variabel lønn er innenfor gult risikoområde. Det er også synliggjort en risiko knyttet til usikkerhet i forhold til investeringsbudsjett og MTU. Allerede pågående forebyggende tiltak som omhandler Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

46 rekruttering, driftsplanlegging, planlegging av hovedferieavvikling, nærværsarbeide og kontinuerlig forbedring følges. Prosjektet Oppgradering Drammen sykehus pågår og siste fase av ombyggingen ved hovedoperasjon gjennomføres fra januar til og med mars Ombyggingsfasen vil påvirke driften og innebærer en risiko knyttet til å opprettholde planlagt operativ virksomhet. Det er i berørte avdelinger en god planprosess, med ukentlige driftsplaner Andre forhold Vedlikeholdsetterslepet ved Drammen sykehus er stort, og det foreligger en risiko for konsekvenser innenfor driftsavbrudd, pasientbehandling og arbeidsmiljø/arbeidsforhold. De pågående og gjenstående oppgraderingsbehovene ved Drammen sykehus, i henhold til Økonomisk langtidsplan (ØLP), er nødvendig for å kunne drifte forsvarlig fram til nytt sykehus i Vestre Viken er innflytningsklart. 5.2 Bærum sykehus Bakgrunn Somatisk klinikk Bærum sykehus er organisert i 6 avdelinger medisinsk avdeling, kirurgisk avdeling, ortopedisk avdeling, avdeling for gynekologi og fødselshjelp, avdeling for anestesi, intensiv og operasjon og avdeling for medisinsk forskning. Klinikken lønner om lag 915 brutto månedsverk, fordelt på rundt 1300 ansatte Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Bærum sykehus Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,5 % ISF-inntekter ,5 % Gjestepasient inntekter ,5 % Øvrige driftsinntekter ,9 % Sum inntekter ,0 % Varekostnader ,5 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,4 % Innleid arbeidskraft ,3 % Lønnskostnader ,1 % Avskrivninger Andre driftskostnader ,8 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,0 % Resultat ,0 % Klinikk Bærum sykehus gikk med 47,8 MNOK i underskudd i 2011, 42,6 MNOK i underskudd i 2012 og et underskudd 19,2 MNOK i Det er forventet et overskudd i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

47 2014 på 8,5 MNOK, hvilket er en forventet økonomisk forbedring fra 2011 på 56,3 MNOK. I den samme perioden har klinikken måtte tilpasse seg en stor økonomisk utfordring for bortfall av inntekter til utskrivningsklare pasienter, en utfordring som har kommet i tillegg til de ovennevnte betraktninger, og tilsvarende måtte løses. I regnskap for 2014 har klinikken blitt godskrevet 8,4 MNOK som kompensasjon for behandling av kommunale Ø-hjelpspasienter, hvilket ble regnskapsført som redusert varekostnader. I 2015 er tilsvarende tildeling gitt med 6,5 MNOK, men da ført som Øvrige driftsinntekter. Klinikken forventer å levere et regnskap i balanse for Økonomiskutvikling Bærum sykehus 8, prognose -19, ,8-42, Utfordringsbilde 2015 Somatisk klinikk Bærum sykehus prognostiserer med et overskudd på 8,5 MNOK i Som del av budsjettprosessen 2015 er klinikken tildelt et netto produktivitetskrav på 1 prosent hvilket tilsvarer en økonomisk utfordring på 8,8 MNOK. Med bakgrunn i at Asker og Bærum ikke har åpnet alle sine kommunale Ø-hjelpsplasser fra , overfører Vestre Viken mottatte midler for manglende opprettelse av KAD plassene, til de klinikkene som faktisk bærer utgiftene for dette, for den perioden plassene faktisk ikke er etablert. For Bærum sykehus er dette beregnet til 6,5 MNOK i 2015, som er lagt i budsjettet. Denne kompensasjonen er redusert fra 2014 til 2015 med 3,1 MNOK fordi Asker kommune har etablert 1 KAD seng fra november 2014 og videre planlegger med en gradvis opptrapping gjennom Klinikkens ledergruppe valgte å fordele en del av disse midlene ut til de avdelingene som behandler pasientene i dag, og sånn sett reduseres avdelingenes risiko i budsjettet direkte ved dette, og kompenserer noe for de økte utgiftene til behandling av disse pasientene. Disse midlene faller bort i sin helhet i 2016, når alle KAD plasser i kommunene er opprettet, og dermed vil en del av trykket på avdelingene tilsvarende reduseres ved relevant bruk av disse plassene fra kommunens side. Netto helårseffekter av kostnader og inntekter fra 2014 er budsjettert opp med 5,9 MNOK. I disse helårseffektene ligger det også forventning om at vakante stillinger vil bli ansatt i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

48 De tekniske justeringene på 3,5 MNOK er en samlepost hvor sentralisering av budsjettmidler for medikamentene av Herceptin og Mabthera utgjør hoveddelen. Det er budsjettert med følgende strategiske satsninger i 2015 (3,8 MNOK): Kreft/pasient-koordinatorer 2 x 100 prosent stillinger Pakkeforløp kreft 50 prosent overlege og 50 prosent sykepleier o Dette vil også bidra til reduksjon av ventetid i forhold til coloskopier, som er en viktig del av totalforløpet. Ortogeriatri 50 prosent overlege og 40 prosent ergoterapeut Sikre finansiering plastikk kirurgi 1,365 MNOK. Plastikk kirurgi rammejustering retter opp manglende videreført ramme. Og bidrar således til å redusere utfordringsbildet som ville blitt en følge av manglende videreføring av midler til denne virksomheten. Klinikkens ledergruppe besluttet å bruke disse midlene til strategisk satsning, hvorav flere av områdene uansett måtte gjennomføres i henhold til myndighetenes krav. Dermed bidrar de indirekte til å redusere det utvidete utfordringsbildet som ville oppstått. Videre er en forventet økning i lønnskostnader, grunnet økte permisjoner og økt belegg gjennom 2014, budsjettert opp med 3,7 MNOK. For å møte de ovennevnte utfordringene er det budsjettert med omstillingstiltak på 20,4 MNOK. Omstillingstiltakene beskrives nærmere under kapittel 5. BS 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) Reversering av engangseffekter i 2014: Helårseffekter fra Rammetrekk (produktivitetskrav 1%) Netto KAD Tekniske justeringer Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Strategisk satsning Økt lønn permisjoner, høyt belegg Netto økt aktivitet - omstilling Budsjettert styringsfart 2015 (1+2) Styringsindikatorer Prosessen med identifisering av måltall for 2015 er pågående etter plan og det tas forbehold om endringer i parametre og foreslåtte måltall. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

49 Det er iverksatt konkrete handlingsplaner på høsten 2014 i avdelingene for å redusere antall langtidsventende. I løpet av dette arbeidet vil ventetiden for avviklede pasienter forventes å øke midlertidig utover målet på 65 dager. Styringsparametre 2013 KVALITET - Gj.snitt. ventetid avviklet for pas. totalt. DAGER KVALITET - Fristbrudd for rettighetspas. (ny def.) ANDEL KVALITET - Korridorpasienter. ANDEL SOMATIKK 2014 prognose 2015 budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig 1,3 % 1,0 % Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 1,3 % 1,0 % - Virkelig 1,3 % 1,0 % - Mål 0,0 % 1,0 % 1,0 % Avvik 1,3 % 0,0 % Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Bærum sykehus Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Andre driftskostnader Netto finans Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,5 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,4 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,9 34 Omstilingsprosjekter med oppstart i ,5 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,4 43 Justering av driftsmessig karakter i ,0 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,2 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,2 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,3 Overordnet tabell viser en oppsummert oversikt over hvordan klinikkens prognose for 2014 håndteres i budsjett Alle avdelinger leverte et budsjett hvor løsninger for utfordringsbildet er innarbeidet fullt ut og det ligger ingen uløste utfordringer i budsjettet. Omstillingstiltak og uløste utfordring spesifikasjon og videre prosess Bærum sykehus Prognose 2014 Varekostnader Lønnskostnader Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk Omstillingsprosjekter med oppstart i ,3 Økt aktivitet sentraloperasjon ,3 Forbedring poliklinikk ,0 Økt annen inntekt ,0 Totalt ,3 Klinikkens tiltak for å bringe økonomien i balanse i 2015 er gruppert i 3 kategorier og vil følges opp gjennom Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

50 1. Økt aktivitet sentraloperasjon Redusere ventelister ved å gjenopprette 7. operasjonsteam og øke sykehusets operative aktivitet innenfor de kirurgiske fagene. Det budsjetteres med en økning på 8,3 brutto årsverk relatert til dette. Forberedende aktiviteter er allerede i gangsatt for å sikre gjennomføring som forutsatt 5. januar 2015: Ansetteselsene av 2 overleger innen plastikk kirurgi er i sluttfasen. Ansettelsene av det 7 operasjonsteamet er utlyst. Det er videre satt i gang et forbedringsarbeid knyttet til planleggingsfasen av operasjonene. Planleggingsfasen skal forbedres for å kunne gjennomføre flere operasjoner og redusere antall strykninger på operasjonsprogrammet. 2. Forbedring poliklinikk Bedre utnyttelse av ressursbruken på sykehusets poliklinikker, økt antall polikliniske konsultasjoner og med raskere avvikling av ventelister, reduserte ventetider og fristbrudd. Konkrete verktøy har vært i bruk for å konkretisere dette. For å sikre bedre utnyttelse av polikliniske ressurser ønsker flere av sykehusets seksjoner en gjennomgang av BRASSE metodikk, slik det allerede er i gang på Medisinsk poliklinikk. 3. Økt annen inntekt Klinikk Bærum har pusset opp barselseksjonen for 2 MNOK. Det ble ferdigstilt våren Det har gjennom 2014 vært en økning i antall fødsler i forhold til I budsjett 2015 er det forutsatt en fortsatt økning med 25 fødsler til totalt For å sikre en fortsatt økning i antall fødsler i 2015 er det planlagt å jobbe med å ha et positivt omdømme for avdelingen og oppfordre til at kvinner i Asker og Bærum søker seg til lokal sykehuset sitt. Det er også ønskelig å få kvinner fra Oslo vest til å søke fødeplass ved Bærum sykehus. Følgende tiltak er igangsatt: Oppussing av barsel ved hjelp av gavemidler som strategisk satsning på føde/barsel tilbudet Oppdatert informasjon legges ut på internett Ny brosjyre med tiltalende layout som skal distribueres til fastlege og pasient er under utarbeidelse God dialog med fastlegene blant annet via PKO og at fastleger hospiterer ved avdelingen Innsats på henvisningspraksis hos fastleger i nye boligområder etablert med yngre befolkning Brukermedvirkning. Det planlegges med en spørreundersøkelse blant fødende for å kartlegge hva som er viktig for dem i forbindelse med fødetilbud. Telefon til de nybakte foreldre etter at de har kommet hjem Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

51 5.2.6 Bemanningsbudsjett Klinikk Bærum sykehus har hatt en nedgang i brutto utlønnede månedsverk fra 2013 til 2014 på ca 24 årsverk i gjennomsnitt. Klinikken legger i budsjett 2015 opp til en økning på 27 årsverk i budsjett Men med en tilhørende inntekts- og aktivitetsside, samt redusert kostnadsside, som er grundig beregnet. Dette er planlagt å gi en ytterligere økt produktivitet, som fremgår nedenfor. Det er budsjettert opp med 9,4 brutto årsverk til helårskonsekvenser av ny stillinger ansatt i 2014 og vakante stillinger. Klinikken har også hensyntatt en forventet økning i vikarbruken grunnet permisjoner (fødselspermisjoner, overlegepermisjoner, høyt belegg) hvilket utgjør en økning i 6 brutto årsverk. Dette bidrar til å redusere risikoen i budsjettet. Klinikken er i gang med kvalitetssikring av periodisering av budsjett med leveranse 8. desember. Det tas forbehold om endringer i periodiseringen av månedsverk i budsjett Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Klinikk Bærum sykehus Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Antall Poeng Antall Poeng Antall Poeng Døgnbehandling ,7 % 4,4 % Dagopphold ,0 % 10,3 % Dagkirurgi ,2 % 5,3 % Poliklinikk ,1 % 19,0 % Sum DRG poeng ,6 % Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

52 Hovedprofilen i budsjett 2015 for klinikk Bærum sykehus har vært å øke aktiviteten, ved å behandle flere pasienter, ut fra viten om etterspørsel og ventelister innenfor de forskjellige områdene. Dette forventes å ha en positiv effekt på ventetider. Budsjettet tar også høyde for en forventet økning i poliklinisk kreftbehandling på 5 prosent. Målt i DRG poeng budsjetteres det i 2015, etter groupereffekt, med en vekst på 1687 DRG poeng målt mot prognosen i Bærum Budsjett 2015 Brutto årsverk 927,8 904,3 929,3 DRG-produksjon , , , korr for grupper ,5 DRG-poeng pr årsverk 26,32 28,27 29,32 Endring fra i fjor 7,4 % 11,4 % *2015 er korrigert for beregnet groupereffekt ut fra foreløpig DRG kodeverk publisert i okt 2014 Somatisk klinikk Bærum sykehus har vist en bedring av produktiviteten, målt i DRG poeng per gjennomsnittelig brutto månedsverk, fra 2013 til 2014 på 11,4 prosent. I årsverkene til grunn for dette oppsettet er årsverk i forbindelse med renhold på operasjon på BS holdt utenfor, da dette er tjenester som de andre somatiske klinikkene i VVHF får utført fra KIS. I budsjett 2015 planlegges det med å behandle flere pasienter med flere ansatte og ytterligere forbedre produktiviteten med 3,7 prosent fra 2014 til budsjett Prosess Med utgangspunkt i rammen fra 2014 ble klinikken opprinnelig trukket 1,5 prosent (12,7 MNOK) for å bidra til økte investeringer i VVHF. Etter vurderinger av risikoområder ble utfordringsbildet, den gang vurdert til 18 MNOK, presentert ledergruppa, hovedtillitsvalgte, hovedverneombud og brukerrepresentant i budsjettseminar 12. september. På samme seminar ble det startet en prosess for håndtering av ufordringsbildet som konkluderte at klinikken skulle søke å løse sine utfordringer innen to hovedområder: Økt egendekning ved å gjenopprette 7. operasjonsteam Bedre utnyttelse av ressursbruken på sykehusets poliklinikker På ledermøtet i VVHF 6.november ble det besluttet å redusere flere av klinikkenes rammetrekk. Bærum sykehus sitt rammetrekk ble redusert fra 1,5 til 1 prosent, hvilket reduserte klinikkens rammetrekk til fra 12,7 MNOK til 8,8 MNOK. Underveis i prosessen med utarbeidelse av detaljert budsjett har det vært avholdt statusmøter med ledergruppen, tillitsvalgte, vernombud og brukerrepresentanter. I tillegg er det avholdt tilsvarende møter i avdelingene. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

53 Klinikkdirektør har hatt dialogmøter med alle sykehusets seksjonsledere med fokus på budsjett Drøftingen av budsjettet for 2015 for Bærum sykehus ble gjennomført 26. november. De hovedtillitsvalgte hadde følgende protokolltilførsel: I 2012 ble pleiefaktoren harmonisert i Vestre Viken. Belegget i 2014 spesielt på medisinsk avdeling har vært det høyeste i Vestre viken. Organisasjonene har forventinger om at pleiefaktoren avspeiler belegget på avdelingene. Organisasjonene er også bekymret for at høyt belegget kan føre til uønskede hendelser. Høyt arbeidspress over tid går utover arbeidsmiljøet og kan gi tap av verdifull kompetanse. Klinikkdirektør deler organisasjonenes bekymring for høyt arbeidspress, dersom det viser seg at det høye belegget fra 2014 nå vedvarer. Dette er også noe av grunnen til at man legger opp til en revurdering av risikovurdering i løpet av våren Utviklingen vil følges fortløpende. Kopi av drøftingsprotokoll vedlegges budsjettleveransen Risikovurdering Risikovurdering av budsjett 2015 ble gjennomført 19. november på Bærum sykehus. I risikovurderringen av budsjett 2015 ble ingen av risikoområdene vurdert til rød kategori. Dette gjenspeilet at man i budsjett 2015 har tilstrebet å minske risiko ved å tilpasse bemanning til en viss grad i forhold til aktivitet og belegg. Det er allikevel utarbeidet en handlingsplan for tre av fire områder som ble vurdert til gul kategori, hvorav ett omhandler redusert medarbeidertilfredshet. I budsjettet har vi i tillegg til effektiviseringsprosesser lagt opp til en årsverksøkning som virkemiddel for å øke pasientbehandlingen. Med tilhørende økt egendekning og reduksjon av ventelister og ventetid. Dette innebærer at klinikken må gå inn i en rekrutteringsprosess, der planen er at disse skal være operative fra starten av januar. Ved forsinkelser eller manglende rekruttering kan arbeidsbelastingen på ansatte midlertidig økes. Det andre hovedfokuset vårt er å bedre utnyttelsen av klinikkens polikliniske ressurser, ved å øke antall konsultasjoner uten å øke bemanningen. Denne forbedringen krever god logistikk og planlegging. Dersom klinikken ikke lykkes med dette kan det utløse redusert medarbeidertilfredshet og behov for prosjektjobbing utover ordinær arbeidstid. Klinikken planlegger å gjennomføre en revidering av denne risikovurderingen i løpet av våren Noen av punktene er under vurdering, og noen er avhengige av planlagte investeringer fra overskudd i Andre forhold Aktivitets-planene i budsjettet avhenger av snarlig ferdigstillelse av forsinket ombygging på Kirurgisk poliklinikk. Det vises til omstillingsprosjektet vedrørende forbedring poliklinikk. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

54 5.3 Ringerike Sykehus Bakgrunn Klinikk Ringerike har 751 ansatte (i november), fordelt på 533 brutto årsverk, og er delt i to avdelinger med 22 seksjoner. Økonomisk resultat pr oktober er positivt med 1,8 MNOK, og prognose for 2014 er ca 2,8 MNOK i overskudd. Budsjett 2015 er utarbeidet av, og forankret med, samtlige nivå 3- og 4-ledere. Det er avholdt jevnlige dialogmøter med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud hvor det er orientert om status og prosess, samt gjennomført risikovurdering og drøfting av budsjettet Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Klinikk Ringerike Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,8 % ISF-inntekter ,4 % Gjestepasient inntekter ,5 % Øvrige driftsinntekter ,0 % Sum inntekter ,5 % Varekostnader ,4 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,9 % Innleid arbeidskraft ,1 % Lønnskostnader ,4 % Avskrivninger Andre driftskostnader ,3 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,1 % Resultat ,0 % Resultatutviklingen for klinikken har vært positiv de siste årene, fra underskudd i 2012 på 13,8 MNOK til overskudd i 2013 på 1,4 MNOK, og estimert overskudd i 2014 på 2,8 MNOK. Budsjett for 2015 er utarbeidet med målsetting om balanse mellom inntekter og kostnader. I forhold til prognose for 2014 har budsjett 2015 en vekst i inntekter på 3,5 %, og en vekst i kostnader på 4,1 %, inklusiv pris- og lønnsvekst. Av inntektsvekst i ISF-inntekter og gjestepasienter utgjør økning i antall opphold (ren aktivitetsvekst) 3,9 %, mens resten av økningen dels skyldes ny DRG-sats og dels målsetting om noe høyere indeks på medisinsk døgnbehandling. Reduksjon i øvrige driftsinntekter skyldes en antagelse om lavere antall utskrivningsklare pasienter, samt nullstilling av diverse engangsinntekter i 2014, herunder avregningsordning DRG med 1,3 MNOK innvilget i år som følge av svikt i medisinsk døgnbehandling. På kostnadssiden er medikamentkostnader redusert med 2,2 MNOK som følge av sentralisering av legemiddelet Herceptin. Protesekostnader og medisinske forbruksvarer er økt med 1,3 MNOK for å imøtekomme planlagt økt aktivitet på kirurgi og ortopedi. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

55 Lønnskostnader øker med 4,4 %, inklusiv lønnsvekst på 3,3 %. Budsjettet viderefører klinikkens prinsipp om styrket fast bemanning, videre satsning på spesialisert kreftbehandling inklusiv drift av Pusterom (fysisk aktivitet for kreftpasienter i samarbeid med Stiftelsen Aktiv mot kreft), samt økt satsing på kompetanseutvikling og videreutdanning for ansatte. Deler av økningen i brutto årsverk dekkes av midler fra eksterne samarbeidspartnere (se tabell nedenfor) Utfordringsbilde 2015 RS 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) Reversering av engangseffekter i 2014: Engangsinntekter i Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Rammetrekk Satsingsområder Økt aktivitet Budsjettert styringsfart 2015 (1+2) 0 Prognosen for 2014 medvirker til at styringsfarten inn i 2015 er positiv med 2,8 MNOK. Klinikken har 1,3 MNOK i inntekter i 2014 som ikke videreføres i 2015 (kommentert ovenfor), samt et rammetrekk i 2015 på 4 MNOK. Endringer og prioriterte satsingsområder neste år utgjør en økning på ca 3,2 MNOK, og økt aktivitet skal gi en inntekt på 5,9 MNOK (økning i antall opphold, kommentert ovenfor). Det ligger ingen uløste utfordringer i budsjettet Styringsindikatorer Styringsparametre 2013 KVALITET - Gj.snitt. ventetid avviklet for pas. totalt. DAGER KVALITET - Fristbrudd for rettighetspas. (ny def.) ANDEL KVALITET - Korridorpasienter. ANDEL SOMATIKK 2014 prognose 2015 budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig 1,0 % 0,0 % - Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 1,0 % 0,0 % - Virkelig 3,7 % 2,0 % - Mål 0,0 % 2,0 % 2,0 % Avvik 3,7 % 0,0 % - Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

56 Klinikken har i 2014 arbeidet målrettet med avvikling av ventetider og reduksjon av fristbrudd. Pr november er gjennomsnittlig avviklet ventetid 52 dager, og andel avviklede fristbrudd 0,6 %. For begge disse parametrene opprettholdes målsettingen for 2014 inn i Når det gjelder andel korridorpasienter, så var det 3,2 % pr november mens prognosen for året er 2 %. Det er ikke mulig å oppnå 0 % korridorpasienter ved klinikk Ringerike som kun har enerom, så målsettingen for 2015 opprettholdes på 2 % Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Klinikk Ringerike Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,0 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,5 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,4 33 Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i ,0 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,1 43 Justering av driftsmessig karakter i ,2 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,2 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,6 I pkt 1 i tabellen ligger diverse rammekorrigeringer for 2015, mens det i pkt 2 ligger pris- og lønnsjusteringer samt indeksregulering av aktivitet og DRG-pris. Pkt 3 inneholder endringer i inntekter og kostnader for tiltak iverksatt i 2014, som blant annet gjelder innføring av nødnett ved Ringerike sykehus og Hallingdal sjukestugu, drift av Pusterom for kreftpasienter, konvertering av medisinske senger til kirurgiske/ortopediske for å møte økt aktivitet, samt målsetting om reduksjon av variabel lønn ved å styrke faste bemanning. Pkt 4.43 inneholder endringer i inntekter og kostnader for tiltak som iverksettes i 2015, som blant annet gjelder nullstilling av diverse engangsinntekter i 2014, økte kostnader til fødselspermisjoner (flere i permisjon i 2015 enn i 2014), noe lavere sykerefusjoner, økte varekostnader for å møte økt aktivitet, økte kostnader til kompetanseutvikling og videreutdanning, samt midler til forskning. Av sum vekst i lønnskostnader under pkt 4.43 på 6,8 MNOK, utgjør fødselspermisjoner, kompetanseutvikling og lavere sykerefusjoner 6,0 MNOK (tilsvarende 4,3 årsverk). Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

57 Omstillingstiltak og uløste utfordring spesifikasjon og videre prosess Klinikk Ringerike Prognose 2014 Salgs- og driftsinntekter Lønnskostnader Gj.snitt brutto årsverk 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,2 Aktivitetsendring - fra prognose 2014 til budsjett ,0 Effekt økning 1 LiS-lege ORT(reduserer utrykning og vakansvakter) ,2 Endring kardiologi ,1 Naturlig avgang og redusert variabel lønn ,8 Totalt ,2 Det vesentligste omstillingstiltaket i 2015 er aktivitetsøkning (økning av antall opphold), samt moderat økning av indeks på medisinsk døgnbehandling. Det andre tiltaket av en viss størrelse gjelder redusert vaktbelastning på ortopedi ved å øke med 1 LiS-lege. Utvidelse av turnus med 1 lege vil kunne redusere dyre vakansvakter og kostnader ved utrykning på vakt. Kostnadsveksten i budsjettet tilsvarer en økning på 12,6 brutto årsverk, og har sammenheng med følgende hovedområder i 2015 (noen med oppstart i 2014): Klinikk Ringerike Gj Sn Bto Prognose 15 Endring årsverk 12,6 Årsverk dekket av eksterne midler (Pusterom, nødnett, intern flytting i stab) 2,3 Konvertering av senger fra medisin til kir/ort 1,1 Fast bemanning vs variabel lønn 3,9 Fødselspermisjoner inkl vikarkostnader 2,7 Kompetanseutvikling/videreutdanning inkl vikarkostnader 1,6 Omorganisering poliklinikk, ny avdelingssykepleier 1,0 Totalt 12,6 Klinikkens ledelse anser disse satsingsområdene som styrking av sykehuset som helhet. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

58 5.3.6 Bemanningsbudsjett 580,0 570,0 560,0 550,0 540,0 Bto Månedsverk 530,0 520,0 510,0 500,0 490,0 480,0 470,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud ,0 527,6 535,3 534,2 528,2 529,9 541,1 560,2 566,8 545,6 546,1 546, ,7 508,0 518,5 522,2 520,6 524,2 527,1 558,0 553,4 532,2 533,2 529, ,3 504,9 518,3 505,6 516,3 506,4 525,3 537,7 547,1 523,7 539,0 524,1 For 2014 ble det budsjettert med 529 brutto årsverk, og pr november er antall årsverk i henhold til plan. Budsjett 2015 har et snitt på 542 brutto årsverk (økningen er omtalt ovenfor) Aktivitets- og produktivitetsendring Aktivitetsendring 30 - Klinikk Ringerike sykehus Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Antall Poeng Antall Poeng Antall Poeng Døgnbehandling ,1 % 2,8 % Dagopphold ,1 % 0,9 % Dagkirurgi ,1 % 5,8 % Poliklinikk ,0 % 11,4 % Sum DRG poeng ,9 % 4,0 % Døgnbehandling skal øke med 1,1 % neste år, tilsvarende 130 opphold hovedsaklig innenfor kirurgi, ortopedi og medisin. Dagkirurgi øker med 98 opphold, innenfor kirurgi, ortopedi og gynekologi, mens den største økningen kommer innenfor poliklinikk. Der økes det med konsultasjoner, hvorav 900 på medisin, 450 på føde/gyn, 380 på ortopedi, 250 på kirurgi og 230 på Hallingdal sjukestugu. Økningen skal komme via bedre planlegging av logistikk, utnyttelse av timer og romkapasitet enn hva man har Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

59 klart i Som et ledd i dette omorganiseres poliklinikken fra 1. januar 2015, og deles inn etter medisinske fag og kirurgiske fag. Produktivitetsendring Budsjett Ringerike Brutto årsverk DRG-produksjon korr for grouper DRG-poeng pr årsverk 26,1 26,3 26,8 Endring fra i fjor 0,9 % 2,7 % I 2013 produserte klinikken 26,1 DRG-poeng pr årsverk. Prognosen for 2014 er 26,3, og budsjett 2015 vil gi 26,8 DRG-poeng pr årsverk Prosess Budsjettet er utarbeidet i nært samarbeid med budsjettansvarlig ledere i klinikken, i tillegg til flere informasjons- og dialogmøter med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud. Informasjon om budsjett 2015 startet på dialogmøte 25. juni hvor direktøren fremla foreløpig plan for budsjettprosessen. I løpet av august ble det gjennomført prognosemøter med samtlige budsjettansvarlige ledere på nivå 3 og 4. I september ble det gjennomført budsjettmøter med de samme ledere, samt gitt orientering til tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud i dialogmøte 24. september om status for budsjettprosessen. Den 25. september ble det avholdt heldags budsjettseminar for alle ledere, tillitsvalgte, klinikkhovedverneombud og brukerrepresentant. I oktober ble det avholdt nye budsjettmøter med ledere, hvor innspill og behov ble registrert og kvalitetssikret, og plan for aktivitet ble utarbeidet. På dialogmøte 22. oktober ble det igjen informert om status for budsjettprosessen, og på dialogmøte 5. november ble det informert om utfordringsbildet for klinikken. Den 10. november ble budsjettet gjennomgått i detalj sammen med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud, og man vurderte hvilke tiltak det kunne være knyttet risiko til. Den 14. november ble budsjettet risikovurdert i samarbeid med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud, og den 26. november ble det avholdt drøftingsmøte med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud. Arbeidsgivers vurdering er at budsjettet er realistisk i forhold til å styre økonomien i balanse i 2015, og at det er en styrke at budsjettet er utarbeidet sammen med de ledere som skal styre driften i I vurderingen fra de tillitsvalgte heter det: Alle organisasjonene er enige om at budsjett 2015 er både realistisk og positivt. Prosessen fram til drøfting har vært involverende, og alle ledd i organisasjonen har medvirket. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

60 5.3.9 Risikovurdering Tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud deltok den 10. november i vurderingen av hvilke tiltak det kunne være knyttet risiko til. Det var enighet om at risikoen i hovedsak er knyttet til manglende oppnåelse av planlagt aktivitetsøkning, og at det kreves stor grad av budsjettdisiplin og lojalitet fra budsjettansvarlige ledere i forhold til vedtatte planer og rammer, i tillegg til god logistikkplanlegging av inntak, operasjonsstuer og poliklinikkdrift. Den 14. november ble budsjettet risikovurdert i samarbeid med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud. Konklusjonen er: Risikonivået gjenspeiler en god og grundig budsjettprosess, og at det er satt inn tiltak for å motvirke identifisert risiko. Risikoområdene ligger alle i gult, og det er ingen grunn til å etablere flere tiltak på nåværende tidspunkt. De identifiserte risikoområdene er viktige både for budsjett, arbeidsmiljø og pasientbehandling. 5.4 Kongsberg sykehus Bakgrunn Klinikk Kongsberg sykehus har i årsverk, fordelt på 370 ansatte. Prognose i 2014 er 0,5 MNOK i negativt avvik. Grunnen til at prognosen har blitt endret fra balanse er lavere DRG-pris i 2014 enn forutsatt. Dette utgjør 0,5 MNOK for Kongsberg sykehus. Klinikken har i 2014 fått kompensert for lavere inntekter på medisinsk døgnbehandling med 2 MNOK og en engangsinntekt 0,95 MNOK for senere oppstart av øyeblikkelig hjelp senger i kommunene. Klinikken får ø.hjelpsmidler også i Klinikken er i 2015 pålagt et produktivitetskrav på 1,7 MNOK. Når vi inkluderer vakanser i 2014 som er budsjettert i 2015 samt styrkingen av 2 LIS-leger på indremedisin og reduksjon av refusjoner er klinikkens utfordringsbilde ca.9 MNOK for I tillegg til å øke aktiviteten i budsjett 2015 har klinikken arbeidet med kostnadsreduserende tiltak gjennom 2014 for å sikre riktig styringsfart inn i Alle lederne i klinikken har vært med i utarbeidelsen av avdelingens budsjetter. Budsjettet og tiltak har vært tema i oppfølgingsmøtene med klinikkdirektøren. I disse møtene deltar alle linjelederne og avdelingsoverlegene. I tillegg har controller hatt individuelle budsjettmøter med alle lederne. Budsjett og tiltak har også vært tema i samarbeidsmøtene med klinikktillitsvalgte og klinikkhovedverneombud. I september hadde klinikken strategi- og budsjettseminar for alle linjeledere, avdelingsoverleger, klinikktillitsvalgte/klinikkhovedverneombud og brukerrepresentanter. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

61 5.4.2 Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Klinikk Kongsberg sykehus Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,3 % ISF-inntekter ,8 % Gjestepasient inntekter ,0 % Øvrige driftsinntekter ,1 % Sum inntekter ,7 % Varekostnader ,6 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,1 % Innleid arbeidskraft ,5 % Lønnskostnader ,8 % Avskrivninger Andre driftskostnader ,8 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,5 % Resultat Klinikk Kongsberg sykehus hadde i 2013 et underskudd på 1,8 MNOK. Det ble i 2012 og 2013 iverksatt flere tiltak som hadde økonomisk effekt og det har vært en positiv økonomisk utvikling fra august Det er planlagt en aktivitetsøkning i 2015 som gir økte ISF-inntekter i budsjett Fast lønn øker utover lønnsvekst i hovedsak på grunn av endring i tjenesteplan for medisinske LIS-leger, innføring av kalenderplaner og endring i vakanser fra 2014 til Det er samtidig reduksjon både på innleie fra vikarbyrå, variabel lønn og overtid. Varekostnader reduseres på grunn av prinsippendring om flytting av kostnader, ellers er varekostnader omtrent på samme nivå som Andre driftskostnader reduseres noe i Utfordringsbilde 2015 Utfordringene i 2015 er spesielt knyttet til å oppnå inntektsmålene innenfor indremedisin, ortopedi og kirurgi. Kongsberg sykehus er avhengig av at samarbeidet mellom Drammen og Kongsberg fungerer som planlagt for å oppnå inntektsbudsjettet for Samarbeidet innenfor kirurgi omfatter følgende fagområder; gastro, urologi og karkirurgi. Drammen har fagansvaret for disse områdene og driften gjennomføres med ambulerende spesialister som har operativ virksomhet og poliklinikk på Kongsberg. I tillegg til dette er det også et samarbeid innenfor ortopedi. Dette samarbeidet omfatter pasientutveksling for å utnytte kapasiteten på Kongsberg. Klinikken har de siste årene jobbet systematisk og godt for å utvikle nye tiltak for å få kostnadskontroll. De siste årene er det gjort store kutt i budsjettene på overtid og innleie og bruk av vikarbyrå. Selv om klinikken har et sterkt fokus på overtid, innleiekostnadene og har innført kalenderplaner så vurderes dette budsjettet som svært krevende. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

62 KS 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) -500 Reversering av engangseffekter i 2014: Kompensert lavere inntekt Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Produktivitetskrav Økte lønnskostnader Økt aktivitet Omstilling Budsjettert styringsfart Resultatkrav 0 4. Uløst utfordring budsjett Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Klinikk Kongsberg sykehus Budsjett 2015 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Netto finans Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,2 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,4 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,8 34 Omstilingsprosjekter med oppstart i ,4 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,6 43 Justering av driftsmessig karakter i ,1 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,9 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,4 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,2 Tabellen viser utvikling fra prognose 2014 til budsjett 2015, pr tiltakskategori og pr HOD-gruppe, samt endring i årsverk. Det er lagt inn budsjettmidler i 2015 som ikke er i prognosen i 2014, eksempelvis vakante stillinger og LIS-legestillinger. Innenfor indremedisin er det behov for å styrke med 2 LIS leger for å legge om tjenesteplanen med aktiv vakt 24/7. I dagens tjenesteplan er det ikke mulig å overholde kravet til forsvarlig hvile i løpet av vakten (8 timers hvile pr. døgn). Registreringen av utrykning viser at det er utrykning/oppringning på nesten hver eneste vakt. Dette medfører også at LIS legenes daglige arbeid går utover avtalt arbeidstid per døgn. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

63 Omstillingstiltak Klinikk Kongsberg sykehus Budsjett 2015 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk 35_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,3 Arbeidsplan leger ,3 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,4 Økt aktivitet ,0 Kalenderplaner, variabel lønn, innleie ,9 Innleie indremedisin og farmasøyt ,0 Arbeidsplan leger ,4 5_Uløst utfordring i ,0 Totalt ,6 Det er budsjettert med økt aktivitet innen flere fagområder. DRG-målet for 2014 var 7754 DRG-poeng. Klinikken oppnår ikke dette målet fordi indremedisinsk aktivitet er lavere enn budsjettert. I tillegg er det noe lavere aktivitet på kirurgi og på ortopedisk dagbehandling. Forventede DRG-poeng i 2014 er I budsjett 2015 er det lagt opp til en økning på 271 DRG-poeng fra estimert forventet resultat i Klinikken har startet innføring av kalenderplaner på intensiv, medisin 3, kombipost og 5-døgnspost i Kalenderplaner planlegges for akuttmottaket i 2015 og skal vurderes for operasjon, anestesi og føden i Omlegging til kalenderplaner vil også gi effekt på planleggingen av ferien, bruk av vikarbyrå, overtid og variabel lønn som vil gi reduserte kostnader. I 2015 vil også klinikken få full effekt av omleggingen av sengestrukturen som ble implementert i For å tilpasse kostnadsnivået til rammene så vil ikke klinikken kunne avvikle overlegepermisjoner som planlagt i Det vil derfor bli en reduksjon i uttaket av overlegepermisjoner. I tillegg reduseres innleie av legespesialist og avtalen med Sykehusapoteket om kjøp av farmasøyttjeneste videreføres ikke i Styringsindikatorer Klinikken har et kontinuerlig fokus på kvalitet og har utviklet rutiner for kontinuerlig oppfølging av fristbrudd og ventetider. Ut ifra budsjettets rammer reduserer klinikken innleie av spesialist innenfor indremedisin i Dette innebærer mindre ressurser til å avvikle poliklinikk og kan føre til fristbrudd og økte ventetider. I forhold til håndtering av korridorpasienter implementerte klinikken ny prosedyre i Styringsparametre 2013 KVALITET - Gj.snitt. ventetid avviklet for pas. totalt. DAGER KVALITET - Fristbrudd for rettighetspas. (ny def.) ANDEL KVALITET - Korridorpasienter. ANDEL SOMATIKK 2014 prognose 2015 budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig 0,8 % 0,0 % - Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 0,8 % 0,0 % - Virkelig 0,9 % 1,0 % - Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 0,9 % 1,0 % - Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

64 5.4.6 Bemanningsbudsjett Bto Månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud Klinikken har en økning på 7 brutto månedsverk fra 2014 til Det er økning av 2 LIS-leger på grunn av ny tjenesteplan, økning på grunn av vakans og økning på grunn av endring fra innleie til fast lønn på gynekologiske leger og anestesileger Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til Klinikk Kongsberg sykehus Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Antall Poeng Antall Poeng Antall Poeng Døgnbehandling ,0 % 3,0 % Dagopphold ,7 % 7,6 % Dagkirurgi ,3 % 4,6 % Poliklinikk ,9 % 6,2 % Sum DRG poeng ,6 % Det er planlagt en økning i aktivitet fra 2014 til 2015 på døgn, dag og poliklinikk. Hovedtyngden av økningen er på indremedisin, ortopedi og gynekologi. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

65 Indremedisin har i 2015 samme plan på døgn og dag som plan i 2014, med en økning på poliklinikk. Totalt utgjør denne økningen 177 DRG-poeng. Ortopedi har i 2015 samme plan på døgn som plan i Dette utgjør 12 DRG-poeng. For indremedisin og ortopedi viser plan 2015 en økning fordi disse avdelingene ikke har oppnådd planen i Gynekologisk avdeling har et godt pasientgrunnlag som gjør at vi kan øke ytterligere på dette tilbudet i 2015 med 34 DRG-poeng. Smertepoliklinikken får helårseffekt i Dette utgjør en mindre økning i DRG-poeng. ØNH har også en liten økning i Det planlegges nytt tilbud innenfor søvnapneutredning med oppstart i august Kongsberg Budsjett 2015 Brutto årsverk 301,0 310,2 317,2 DRG-produksjon 7 513, , , korr for grupper 7 438,5 DRG-poeng pr årsverk 24,72 24,54 24,85 Endring fra ,7 % 0,5 % Klinikken har en økning i DRG-poeng fra 2013 til Det planlegges en produktivitetsøkning fra 2014 til 2015 på ca.1,3 % Prosess Klinikken følger Helse Sør-Øst sine 12 prinsipper for medvirkning. Tillitsvalgte og verneombud har deltatt i tiltaksarbeidet. Klinikken gjennomførte drøftingsmøte Budsjettet er sak i klinikkens AMU-møte Risikovurdering Klinikk Kongsberg sykehus gjennomførte risikovurdering av budsjettet Klinikken har et krevende budsjett for Det er lagt opp til en aktivitetsøkning som skal håndteres innenfor samme ressursramme som i Klinikken skal også følge opp målene innenfor kreftområdet og få på plass kreftkoordinator innenfor eksisterende ressurser. Dette er krevende for organisasjonen og vil kunne føre til økt arbeidsbelastning. Det er identifisert høy risiko i forhold til å oppnå inntektsmålene. Risikoen i forhold til oppnåelse av aktivitetsmålene innenfor ortopedi og kirurgi er knyttet til samarbeidsavtalene med Drammen sykehus om ambulering og pasientutveksling. Det er definert tiltak som reduseres denne risikoen. Det er marginale rammer i forhold til budsjettene på innleie og overtid. Disse budsjettene har vært redusert gjennom flere år og det er knyttet risiko til dette område. Klinikken har innført og innfører kalenderplaner på sengepostene, intensiv og akuttmottaket. De øvrige avdelingene vurderes i forhold til innføring fra juni Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

66 Det er også identifisert risiko for at redusert innleie av spesialist og farmasøyt kan føre til fristbrudd og flere avvik på legemidelhåndtering. Dette følges opp i klinikken. 5.5 Psykisk helsevern og rus Bakgrunn Klinikken har i 2014 et bruttobudsjett på NOK 1,543 mrd og 1796 brutto årsverk. Oppdatert årsprognose viser et antatt mindreforbruk i 2014 på 19 MNOK. Kommunene Sande og Svelvik ble innlemmet i klinikkens opptaksområde fra Klinikkens budsjett ble i den forbindelse styrket med 30 MNOK. Det ble fra årsskiftet opprettet nye stillinger for å dekke nytt opptaksområde. Alle nye polikliniske stillinger er besatt i løpet av Det betyr at man ikke får full helårsvirkning økonomisk og aktivitetsmessig før i Økning av døgnkapasiteten kan først fullt ut gjennomføres i løpet av Dette skyldes at nødvendige bygningsmessige endringer har tatt lengre tid enn forutsatt. Forholdene ovenfor er hovedårsaken til mindreforbruket i Klinikkens budsjettramme er styrket med 13 MNOK i 2015 i forbindelse med innlemming av Jevnaker kommune i klinikkens opptaksområde fra Videre er rammen redusert med 14,3 MNOK som er klinikkens del av foretakets produktivitetskrav. Budsjett 2015 har vært tema i klinikkens ledermøter, i oppfølgingsmøter med lederne og har stått på agendaen i dialogmøtene mellom klinikkdirektør og klinikktillitsvalgte/vernombud i løpet av høsten. Budsjettet er lagt fram for drøfting og ROS-analyse med klinikktillitsvalgte og vernetjenesten Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Psykisk helse og rus Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,1 % ISF-inntekter Gjestepasient inntekter ,5 % Øvrige driftsinntekter ,9 % Sum inntekter ,3 % Varekostnader ,6 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,1 % Innleid arbeidskraft ,8 % Lønnskostnader ,6 % Avskrivninger Andre driftskostnader ,5 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,6 % Resultat ,0 % Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

67 Årsprognosen for 2014 viser et antatt mindreforbruk på 19 MNOK. Dette skyldes at ansettelsesprosessen i forbindelse med nye stillinger knyttet til nytt opptaksområde har tatt lengre tid enn antatt. Dette vil gi en betydelig helårseffekt i Utfordringsbilde 2015 PHR 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) Reversering av engangseffekter i 2014: 2. Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Helårseffekt økt opptaksområder Andre helårseffekter av tiltak igangsatt i Økt opptaksområde Nye omstillinger og endring av drift i Budsjettert styringsfart 2015 (1+2) 0 Resultatkrav 0 4. Uløste utfordringsbildet budsjett Klinikkens budsjettramme er styrket med 13 MNOK i 2015 i forbindelse med innlemming av Jevnaker kommune i klinikkens opptaksområde fra Videre er rammen redusert med 14,3 MNOK som er klinikkens del av foretakets produktivitetskrav. Styringsparametre 2013 KVALITET - Gj.snitt. ventetid avviklet for pas. totalt. DAGER KVALITET - Fristbrudd for rettighetspas. (ny def.) ANDEL 2014 prognose 2015 budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig 1,1 % 1,0 % - Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 1,1 % 1,0 % - Det arbeides for å opprettholde en ventetid som ligger godt under det nasjonale målet på 65 dager. Det vil også være et fokus på å unngå fristbrudd. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

68 5.5.4 Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Psykisk helse og rus Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Netto finans 0 Justering av prognose ,7 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,1 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,3 34 Justeringer som følge av endring av opptaksområde i ,8 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,2 42 Justering som følge av endring i opptaksområdet i ,5 43 Justering av driftsmessig karakter i ,9 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,3 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,5 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,0 Gj.snitt brutto årsverk Fordi ansettelsesprosessen i forbindelse med nytt opptaksområde 2014 har tatt lengre tid enn antatt, er styringsfarten inn mot 2014 betydelig lavere enn budsjettert. Årsprognosen for 2014 viser et antatt mindreforbruk på 19 MNOK. Helårsvirkning av ansettelser knyttet til nytt opptaksområde i 2014 vil gi en betydelig merkostnad i 2015 med 14,9 MNOK (pkt 34). Budsjettrammen er i 2015 styrket med 13 MNOK for å håndtere innlemmelsen av Jevnaker i opptaksområdet. Flere av ansettelsene knyttet til dette er allerede gjennomført. Forventet merkostnad i 2015 er 4 MNOK (pkt 42). Dette inkluderer økte kostnader til LAR-medikamenter. Det er lagt inn en rekke mindre justeringer med både positivt og negativt fortegn med oppstart i 2014 som i 2015 til sammen gir en netto kostnadsreduksjon på 3,1 MNOK (pkt 32). Det viktigste bidraget her er knyttet til Strandveien boliger. Bærum kommune har akseptert forlenget betalingsperiode etter innleggelse av beboere i sykehusavdeling. Videre er det tatt høyde for flere kostnadsøkende tiltak med tilsammen 13,1 MNOK (pkt 43 og 44). De vesentligste tiltakene er knyttet til oppgradering av Psykose og sikkerhetsseksjonen på Blakstad med etablering av forsterket psykosepost og oppgradering av diverse funksjoner på BUPA som anorexibehandling, dialektisk atferdsterapi og håndtering av voldsrisiko. Det er planlagt nye omstillingstiltak i 2015 både inntektsøkende og kostnadsreduserende for 9,1 MNOK. Det er i budsjett 2015 tatt høyde for en økning med 48 brutto årsverk. Mesteparten er knyttet til økt opptaksområde. Noe er knyttet til andre kostnadsøkende tiltak (se avsnitt over). Videre er noe av økningen også knyttet til konvertering av deler av vikarbyråbudsjett til lønnsbudsjett samt økning av antall vikarer som erstatning ved svangerskapspermisjon. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

69 Omstillingstiltak og uløste utfordring spesifikasjon og videre prosess Psykisk helse og rus Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk 34_Justeringer som følge av endring av opptaksområde i , PHR - Nytt opptaksområde Helårseffekt , ADPS - Justering områdefunksjon Helårseffekt ,4 42_Justeringer som følge av endring av opptaksområde i , RDPS - Nytt opptaksområde , ARA - Nytt opptaksområde LAR-medikamenter ,0 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i , PHR - Turnover/vakanser , PHR - Økte inntekter poliklinikk sfa økt produktivitet ,0 5_Uløst utfordring i 2015 Totalt ,6 Nye opptaksområder i 2014 og 2015 gir en samlet merkostnad på 19 MNOK i 2015 Det er planlagt nye omstillingstiltak i 2015 både kostnadsreduserende og inntektsøkende for til sammen 9,1 MNOK. Følgende to omstillingstiltak er innlemmet i budsjettet: 1) Turnover/vakanser: Når det oppstår ledighet i stillinger vil det ofte gå litt tid før nyansatte er på plass. 2) Økte polikliniske inntekter som følge av økt produktivitet. Mesteparten av dette er knyttet til BUPA som ifølge SAMDATA-rapporten har lavere produktivitet enn gjennomsnittet innen Helse-Sørøst (se avsnitt 6). Tiltakene er i en tidlig planleggingsfase og må utredes videre. Utover dette er det ikke planlagt nye strukturelle omstillingstiltak i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

70 5.5.5 Bemanningsbudsjett 2 000, , , ,0 Bto Månedsverk 1 800, , , , ,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 Det er lagt opp til en økning på 48 brutto årsverk fra 2013 til Økningen har sin forklaring i følgende forhold: 1) Økt opptaksområde 2014 (Sande/Svelvik): Helårseffekt av ansettelser gjennomført utover i 2014, samt nye planlagte ansettelser våren 2015 som følge av forsinkelser i bygningsmessige tilpasninger. 2) Økt opptaksområde 2015 (Jevnaker). 3) Andre kostnadsøkende tiltak: hovedsakelig knyttet til forsterket psykosepost Blakstad og nødvendig styrking av diverse funksjoner ved BUPA som anorexibehandling, dialektisk atferdsterapi og håndtering av voldsrisiko. 4) Konvertering av deler av vikarbyråbudsjett til lønnsbudsjett samt økning av antall vikarer som erstatning ved svangerskapspermisjon. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

71 5.5.6 Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til 2015 Det er lagt opp til uendret volum i aktiviteten når det gjelder døgnbehandling, og en aktivitetsvekst på 4 % på poliklinikk. Noe av veksten hentes inn ved økte ressurser som følge av økt opptaksområde, men det vil også kreve økt produktivitet. Tabellen nedenfor viser utvikling i aktivitet samlet for alle tre fagområdene fra 2010 til 2014: Endring Endring i (est.) prosent Konsultasjoner ,7 % Døgnopphold ,1 % Det har vært en vekst i poliklinisk aktivitet fra 2010 til 2014 på 21,7 %. Antall døgnopphold har ligger på omtrent samme nivå gjennom hele perioden. Fra 2013 til 2014 er det en vekst i poliklinisk aktivitet med 4,1 %. Av dette utgjør veksten knyttet til økt opptaksområde (Sande/Svelvik) 1,6 %. Det har også før innlemmelsen av Sande og Svelvik i klinikkens opptaksområde blitt behandlet pasienter derfra. Konsultasjoner for Sande- og Svelvik-pasienter i 2014 (estimat) utgjør 2,4 % av totalt antall konsultasjoner. Pasienter pr Endring fagårsverk BUP VVHF % HSØ % Kilde: Samdata Det har vært en negativ utvikling i antall behandlede pasienter pr fagårsverk innen BUP med 15 % i perioden 2010 til Trenden er den samme på HSØ-nivå. Mesteparten av nedgangen kom i Da overtok VVHF ansvaret for ø-hjelpspasienter i Asker og Bærum fra OUS. Disse pasientene har vært meget krevende i forhold til ressursene som Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

72 fulgte med oppgavene. Konsekvensen er at avdelingen har måttet bruke mer ressurser på døgnbehandling enn forutsatt. Også i poliklinikkene har andelen av pasienter med langvarige og sammensatte lidelser økt. Dette har bidratt til å trekke gjennomsnittlig produktivitet ned, fordi hver enkelt pasient krever mer behandlingsressurser. Konsultasjoner pr Endring fagårsverk VOP VVHF % HSØ % Kilde: Samdata Innen VOP har det i perioden 2010 til 2013 vært en produktivitetsvekst i poliklinikker på 15 %. Det negative avviket i forhold til gjennomsnittet for hele HSØ er betydelig redusert i perioden Prosess Budsjett 2015 har vært tema i klinikkens ledermøter, i oppfølgingsmøter med lederne og har stått på agendaen i dialogmøtene mellom klinikkdirektør og klinikktillitsvalgte/vernombud i løpet av høsten. 25. september 2014 arrangerte klinikken budsjettseminar der både ledergruppen og de klinikktillitsvalgte/verneombud deltok. Videre ble forslag til rammefordeling behandlet i klinikkens ledermøte 23. oktober Klinikktillitsvalgte/verneombud deltok også på dette møtet. Budsjettet er lagt fram for drøfting med klinikktillitsvalgte og vernetjenesten. Drøftingsmøte og ROS-analyse av budsjettet ble gjennomført 21. oktober Risikovurdering omstillingstiltak Situasjonen for klinikkens avdelinger vil være krevende. Det er høy aktivitet i begge sykehusavdelinger, innen BUPA og i DPSene. Det samme gjelder for døgnplassene innen ARA. Begge sykehusavdelinger har over en periode i høst hatt overbelegg, noe som igjen gir økt trykk, både i døgnseksjonene og i poliklinikkene på DPSene. BUPA har mange henvisninger til døgnplassene og varsler at de er bekymret for kapasiteten. I tillegg har BUPA meldt om behov for arealtilpasninger blant annet i forhold til tiltak for å øke den fysiske sikkerheten. I ARA etterspørres avrusningsplasser og det er også en økning i antall innleggelser etter 10-2 i Lov om helse og omsorgstjenester. Det vil derfor være utfordringer innenfor den enkelte avdeling som krever tilpasninger innenfor avdelingenes budsjettrammer. Det er videre krav til aktivitetsvekst i poliklinikker innen psykisk helse og for Aktivitetskravet i poliklinikk vil bli utfordrende å nå med de budsjettforutsetningene som ligger til grunn pr i dag. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

73 Videre er budsjettets mulige påvirkning på medarbeidertilfredshet, fristbrudd, ventetider og pasienttilfredshet vurdert. Tiltak er planlagt for å redusere risikoen mest mulig. Risikoen etter tiltak i forhold til budsjettet vurderes som lav til moderat. 5.6 Klinikk for medisinsk diagnostikk Bakgrunn Klinikken har i gjennomsnitt hatt 564 brutto årsverk i Prognosen for økonomisk resultat i 2014 viser et driftsoverskudd på 1,0 MNOK. Klinikken har hatt et negativt resultat de tre første kvartalene. Det er gjennom året iverksatt ulike tiltak, som blant annet ledighold av stillinger. I tillegg har årets lønnsoppgjør endt under budsjett og bidrar til at klinikken nå har en prognose på 1,0 MNOK i overskudd. Aktiviteten har så langt vært høyere enn foregående år ved alle avdelinger, og det har vært en utvikling der ressurskrevende undersøkelser på inneliggende pasienter øker mest. Klinikk for medisinsk diagnostikk (KMD) utfører diagnostiske undersøkelser som ledd i utredning av pasienter. De diagnostiske undersøkelsene gjøres innen radiologi, nukleærmedisin, medisinsk biokjemi, immunologi/ transfusjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi og patologi. Klinikkens avdeling for mobile elektromedisinske tjenester drifter mammografibusser som brukes over hele landet, som ledd i det nasjonale screeningprogrammet for brystkreft. De fem andre avdelingene i klinikken er organisert på tvers av de fire somatiske sykehusene i Vestre Viken. Bildediagnostikk, biokjemi og immunologi/ transfusjonsmedisin utføres ved alle de fire somatiske sykehusene. Mikrobiologi er lokalisert i Bærum og Drammen, mens patologi kun er lokalisert i Drammen. Klinikktillitsvalgte/verneombud har, gjennom dialogmøter høsten 2014, blitt orientert om klinikkens budsjettarbeid. I tillegg har de klinikktillitsvalgte vært involvert i avdelingenes budsjettprosesser. De tillitsvalgte deltok også på klinikkens seminar i oktober hvor budsjettarbeidet og klinikkens rammer for 2015 var en del av programmet. Budsjettet er risikovurdert og drøftet sammen med de tillitsvalgte. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

74 5.6.2 Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Sett inn klinikkens navn her Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,6 % ISF-inntekter Gjestepasient inntekter ,2 % Øvrige driftsinntekter ,3 % Sum inntekter ,1 % Varekostnader ,8 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,8 % Innleid arbeidskraft ,3 % Lønnskostnader ,6 % Avskrivninger Andre driftskostnader ,0 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,3 % Resultat ,0 % Klinikken har et prognostisert overskudd på 1,0 MNOK i Lønnskostnadene ligger 1,5 MNOK under budsjett, noe som blant annet skyldes tiltak på ledighold av stillinger gjennom året og et lønnsoppgjør under budsjett. Varekostnaden ligger an til et overforbruk på 0,9 MNOK. Alle avdelinger med unntak av medisinsk biokjemi, som ligger 2,3 MNOK under budsjett, har et overforbruk på varekostnad. Avviket er størst for avdeling for mikrobiologi, 2,1 MNOK. Dette som følge av høyere aktivitet og kostbare reagenser/analyser. Prognose for inntekter 2014 viser et negativt avvik på 0,6 MNOK, noe som skyldes at de polikliniske inntektene ligger under budsjett. Den vesentligste endringen fra prognose 2014 til budsjett 2015 er på lønnskostnadene. I 2014 er lønnskostnadene holdt under budsjett gjennom ledighold av stillinger, både frivilling og ufrivillig. Ufrivillig vakante stillinger har oppstått der hvor det ikke finnes nødvendig kompetanse å leie inn. Det har innen enkelte fagområder vært vanskelig å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse. Utfordringer har vært størst på avdeling for bildediagnostikk. Avdeling for patologi har hatt noe ufrivillig ledighold av stillinger i forbindelse med permisjoner og sykefravær. I 2015 budsjettet er det lagt inn styrking av personalressursene gjennom planlagt bemanning av vakante stillinger og enkelte ressursøkninger spesielt knyttet mot kreftdiagnostikk ved bildediagnostikk og patologi. Dette for å unngå ytterligere frafall av nøkkelkompetanse, redusere svartider og møte aktivitetsøkningen inneværende år samt de kravene som settes i forbindelse med kreftforløpene. Det er lagt inn en økning i polikliniske- og egenandelsinntekter på totalt 10,7 MNOK. Økningen ligger hovedsakelig på medisinsk biokjemi, bildediagnostikk og mikrobiologi med henholdsvis 5,9 MNOK, 2,6 MNOK og 2,0 MNOK. Økningen er knyttet til omstillingsprosjekter i avdelingene og dertil en forventet aktivitetsøkning. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

75 5.6.3 Utfordringsbilde 2015 Klinikkens aktivitet er hovedsakelig rammefinansiert, men har også noe aktivitetsbaserte polikliniske inntekter. Det har vært en aktivitetsøkning fra 2013 til 2014 for alle avdelingene. Klinikken har i 2014 sett en generell trend hvor arbeidsressurser omdisponeres til økningen i inneliggende aktivitet på bekostning av poliklinisk aktivitet. Samt at klinikken erfarer endring fra enkle til mer ressurskrevende undersøkelser både ved inneliggende og poliklinisk aktivitet Det er stort fokus på at de kliniske avdelingene utnytter klinikkens ressurser optimalt. For å oppnå dette må det skje en kontinuerlig dialog mellom de kliniske avdelingene, som rekvirerer undersøkelser og behandlinger, og klinikkens avdelinger som utfører. Den betydelige aktivitetsøkningen, som har funnet sted de siste årene, har skapt press på personalressursene og gitt økte varekostnader. I 2015 er det lagt inn en svak aktivitetsøkning på polikliniske undersøkelser basert på tilgjengelige ressurser som understøtter poliklinisk aktivitet. Budsjettet baserer seg i all hovedsak på videreføring av 2014-aktivitetsnivå. Det kreves en stram styring av aktiviteten i 2015, men en av de største utfordringene ligger i økt aktivitetsnivå i de somatiske klinikkene (rekvirentene). For noen radiologiske undersøkelser og på histologiske prøver er det lang vente- /svartid. Det er lagt inn økte bemanningsressurser i budsjettet med mål om å redusere lange vente-/svartider. Samtidig arbeides det kontinuerlig med å effektivisere driften med hensyn på å skape økt økonomisk handlingsrom samt sikre og opprettholde god kvalitet. Innenfor laboratoriefagene og radiologi er det konkurranse med private laboratorier og institutter. Klinikken må kunne yte god service for ikke å tape i denne konkurransen, noe som må innbære bruk av elektroniske henvisninger/svar, samt lave vente- og svartider. Dette krever effektive rutiner og implementering av elektronisk rekvirering. Dette er en tjeneste som ennå ikke er implementert i stor nok utstrekning. Klinikken har jobbet aktivt med dette siden 2013, og fokuset må videreføres i 2015 for å sikre rekvirenter fremover. Vestre Viken HF har samarbeidsavtale med 10 kommuner om levering av mobil røntgentjeneste på sykehjem/omsorgsboliger (Prosjekt mobilt røngten). KMD ved avdeling for bildediagnostikk har ansvar for drift av tjenesten. I 2014 fikk Vestre Viken (VV) samhandlingsmidler som dekket VV sin andel av prosjektering og driftskostnader. I 2015 skal disse driftskostnadene, totalt 0,9 MNOK, finansieres over budsjettet til KMD. Manglende MTU-investeringer gir risiko for forsinket diagnostikk og mindre effektiv drift. Klinikken er den mest utstyrsavhengige klinikk av alle. Gammelt medisinsk-teknisk utstyr gir driftsforstyrrelser ved de fleste avdelinger og kan medføre store økonomiske konsekvenser ved driftsstopp. Klinikken er avhengig av at det stilles midler til rådighet for fornyelse i 2015 for å få erstattet viktig utstyr, og for å kunne utnytte de effektiviseringsmulighetene som finnes. Klinikken har innmeldt et omfattende behov for MTU både for nærstående brekkasje og nyinvesteringer. Klinikken har fått redusert effektiviseringskravet, som opprinnelig var på 1,5 % tilsvarende 8,4 MNOK, til 0 %. Netto rammeendring for klinikken endte på styrking av Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

76 ramme på kun 0,6 MNOK fra 2014 til Likevel, ved økt inntekt gjennom omstillingsprosjekter og noe økt poliklinisk aktivitet, prøver klinikken å øke nødvendig gangfart i 2015 i forhold til Med de endringer i 2015, som fremkommer av tabellen nedenfor, vil klinikken kunne sikre et 2014-aktivitetsnivå. Med omstillingsprosjekter og noe økning i den polikliniske virksomheten kan klinikken styrke bemanningssituasjonen og likevel styre mot et resultat i balanse i KMD 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) Reversering av engangseffekter i 2014: Etterbetaling av lønn Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Rammeendring 600 Omstillingsprosjekter Netto aktivitetsøkning Mobilt røntgen Budsjettert styringsfart 2015 (1+2) 0 Resultatkrav 0 4. Uløste utfordringsbildet budsjett Styringsindikatorer Klinikkens største ikke-økonomiske utfordringer er knyttet til å redusere ventetider innenfor bildediagnostikk og å holde svartider på patologi nede på et ønsket nivå. Dette er nødvendig for å understøtte at de somatiske klinikkene får redusert sine forløpstider i pasientbehandlingen og gjennomført behandlinger på en forsvarlig måte. Ventetider innenfor bildediagnostikk, og spesielt knyttet til brystdiagnostisk senter (BDS) er et fokusområde da det er utfordringer med kapasiteten knyttet til å håndtere både økning i screeningsprogrammet (bryskreft) og økning som forventes i de kliniske henvisningene. Klinikken klarte å holde ventetidene på BDS på 6 uker for prioriterte pasienter i 2013 og hittil i år for 2014 på 6,4 uker. Målet for 2015 er at ventetiden må understøtte nasjonale pakkeforløp for brystkreftdiagnostikk. Når det gjelder svartider innenfor patologi har disse direkte påvirkning på de totale forløpstidene knyttet til kreftbehandling. Målet i 2014 har vært å ha en svartid under 6 virkedager, men på grunn av mangel på ressurser og økende aktivitet har gjennomsnittlig svartid økt til 12,2 dager. Det forvents ytterligere aktivitetsøkning, men gjennom styrkning av bemanningssituasjonen siktes det på å redusere svartiden svarende til å understøtte kreftpakkeforløpstider. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

77 Styringsparametre 2013 AKTIVITET - Poliklinikk Radiologiske undersøkselser. ANTALL VENTETID - Uprioriterte pasienter brystdiagnistikk - UKER KVALITET - Gj.snitt svartid histologi. DAGER 2014 prognose 2015 budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig 6,5 6,4 - Mål 8,0 6,0 6,0 Avvik -1,5 0,4 - Virkelig 6,6 12,2 - Mål 6,0 6,0 10,0 Avvik 0,6 6, Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Klinikk for medisinsk diagnostikk Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Netto finans Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,9 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,7 31 Samhandlingsreform med oppstart i ,0 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,2 33 Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i ,1 34 Omstilingsprosjekter med oppstart i ,0 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,6 41 Samhandlingsreformen med oppstart i ,0 42 Justering som følge av endring i opptaksområdet i ,0 43 Justering av driftsmessig karakter i ,4 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,7 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,6 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,3 Klinikken planlegger med å øke med 12,4 årsverk fra 2014 til Dette gjelder hovedsakelig årsverk som har vært vakante i 2014 pga frivillig eller ufrivillig ledighold. For å kunne møte den aktivitetsøkningen som har vært i 2014 og som er forventet i 2015, samt redusere svar- og ventetider i kreftpakke forløp er det behov for å bemanne vakante stillinger. I tillegg til bemanning av vakante stillinger har klinikken sett ytterligere behov for å styrke enkelte fagområder med nye ressurser for å understøtte kreftpakkeforløp. Klinikkens omstillingstiltak baserer seg på aktivitet innenfor medisinsk biokjemi og mikrobiologi. Dette er nye metoder som gir en økt kvalitet på analysen samtidig som de bidrar til økte inntekter og effektiviserte driftskostnader. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

78 Omstillingstiltak og uløste utfordring spesifikasjon og videre prosess Klinikk for medisinsk diagnostikk Prognose 2015 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk 35_Omstillingsprosjekter med oppstart i , MIK MaldiTof , AMB Vitamin D 9 mnd ,0 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i , MIK DS FaecesPCR (8 mnd DS/2mnd BS) ,6 5_Uløst utfordring i ,0 Totalt ,4 Det er i 2014 investert i MaldiTof massespektrometer i avdeling for mikrobiologi, noe som medfører kortere svartider knyttet til identifikasjon av mikrober. Bruk av denne metoden for identifikasjon er også mindre kostbar og gir økte polikliniske inntekter. For å få full effekt av omstillingsprosjektet i 2015 kreves det investering i ytterligere et instrument. I avdeling for medisinsk biokjemi er det i 2014 igangsatt en ny metode for å analysere vitamin D. Samtidig er alle disse analysene samlet til seksjon Drammen. Den nye metoden er fagligsett bedre og gir høyere kvalitet, men krever noe mer manuelt arbeid og det er derfor behov for økning i bioingeniørressursene. Det er totalt budsjettert med en økning på 2,0 årsverk i 2015 knyttet til dette omstillingprosjektet hvorav 0,5 årsverk er helårseffekt fra I 2015 planlegger avdelig for mikrobiologi å starte opp med en ny analysemetode, FaecesPCR. Metoden medfører økt kvalitet og øker antall analyser. Det kreves noe mer bioingeniørressurser, og det er lagt inn 0,6 årsverk for Klinikken har ingen uløste utfordring. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

79 5.6.6 Bemanningsbudsjett 620,0 600,0 580,0 Bto Månedsverk 560,0 540,0 520,0 500,0 480,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud ,6 560,6 566,8 576,2 572,9 575,9 587,2 590,3 596,4 584,9 588,7 586, ,6 554,3 561,9 559,0 557,4 557,3 567,8 585,6 576,8 563,4 562,2 562, ,7 531,9 538,1 540,3 540,4 545,1 559,5 563,4 566,4 551,3 558,2 557,9 Grafen viser utvikling bruttoårsverk 2013, prognose 2014 og budsjett I budsjetter for 2015 er det lagt opp til en økning i bemanningen. Økningen gjelder hovedsakelig stillinger som har vært ledigholdt i hele eller deler av 2014 av budsjettmessige årsaker eller på bakgrunn av manglende tilgjengelig fagkompetanse. Årsverksutviklingen er kommentert nærmere under pkt. 3 og 4 over Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til 2015 Tjeneste Antall 2012 Antall 2013 Endring 2012/ 2013 Antall 2014 (estimat) Endring 2013/ 2014 Antall 2015 Budsjett Endring 2014/ 2015 Medisinsk biokjemi ,5 % ,4 % ,2 % Sum poliklinikk ,5 % ,7 % ,3 % Sum inneliggende ,1 % ,7 % ,0 % Patologi ,3 % ,0 % ,0 % Sum poliklinikk ,9 % ,5 % ,0 % Sum inneliggende ,7 % ,2 % ,0 % Mikrobiologi ,2 % ,2 % ,7 % Sum poliklinikk ,9 % ,4 % ,0 % Sum inneliggende ,1 % ,8 % ,0 % Sum lab ,6 % ,4 % ,3 % Radiologi ,8 % ,5 % ,5 % Sum poliklinikk ,7 % ,0 % ,6 % Sum inneliggende ,2 % ,5 % ,0 % BDS ,6 % ,7 % ,0 % Nukleærmedisin ,2 % ,0 % ,9 % Sum bildediagnostikk ,4 % ,9 % ,3 % Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

80 Tjeneste Antall 2012 Antall 2013 Endring Antall / 2013 (estimat) Endring Antall / 2013 Budsjett Endring 2012/ 2013 Blodbank - tappinger ,7 % ,1 % ,0 % Blodbank - produsert platekonsentrat ,2 % ,3 % ,0 % Blodbank - immunologi poliklinikk ,5 % ,4 % ,0 % Blodbank - immunologi inneliggende ,4 % ,7 % ,0 % Klinikken har generelt hatt en betydelig aktivitetsøkning de siste årene. Den generelle aktivitetsøkningen har vært størst for mikrobiologi og patologi, med henholdsvis en økning på 7,2 % og 7,0 % fra 2013 til Avdeling for bildediagnostikk ser en relativt stor vridning fra poliklinisk virksomhet til behandling av inneliggende pasienter. Undersøkelser på inneliggende har fra 2013 til 2014 økt med 7,5 %, mens polikliniske undersøkelser har gått ned med 1 %. I tillegg viser trenden en vridning fra enkle til mer ressurskrevende undersøkelser. Klinikken har i budsjettet for 2015 opprettholdt aktivitetsnivået for 2014 med en forventning om økning i enkelte avdelinger. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin har lagt opp til en nullvekst sammenlignet med Det er generelt mindre behov for fullblod nasjonalt. Viktigste mål er at VV skal være selvforsynt med blod. Ved overskudd av blod forsøkes dette solgt til foretak. De andre avdelingene har hovedsakelig budsjettert med en svak økning i poliklinisk aktivitet Prosess Klinikkdirektør og Controller har i løpet av høsten gjennomført flere budsjettmøter med hver av avdelingssjefene i forbindelse med de faste oppfølgingsmøtene som avholdes månedlig. Controller har gjennomfør budsjettmøter med alle nivå 4 ledere i klinikken. Avdelingssjefene har også stort sett deltatt på disse møtene og har i tillegg hatt tett dialog med sine seksjonsledere gjennom budsjettprosessen. I klinikkens ukentlige ledermøter i høst har budsjett 2015 vært et fast punkt på agendaen. I oktober ble det gjennomført en ledersamling i klinikken hvor budsjettet og klinikkens rammer var en del av programmet. Tillitsvalgte var også tilstedet på denne samlingen. Det har vært faste månedlige dialogmøter med de tillitsvalgte, samt at det har vært avholdt drøftingsmøte med tillitsvalgte og klinikkverneombud De tillitsvalgte har vært involvert og informert om avdelingenes budsjettprosesser gjennom høsten. Risikovurdering av det helhetlige budsjettet ble gjennomført av klinikkdirektør, avdelingssjefer og tillitsvalgte I ledermøte fikk klinikken reduksjon i effektiviseringskravet på 1,5 % til 0 %. Risikoanalysen og drøftelsesnotat ble gjennomført før den siste rammeendringen, Klinikkdirektør informerte de tillitsvalgte om rammeendringen på drøftelsesmøtet og hvilke konsekvenser dette ville ha for budsjettet. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

81 5.6.9 Risikovurdering Risikoanalysen ble gjennomført før rammeendringen, , men ble revidert på bakgrunn av endret ramme. Rammeendringen med reduksjon i effektiviseringskravet medførte at de største risikoelementene ble redusert. Klinikken har foretatt en risikovurdering av budsjettet, med hensyn på de økonomiske konsekvenser og av å ikke oppnå den budsjetterte aktiviteten i avdelingene. Risikoen varierer mellom de ulike avdelingene, og vurderes høyest på avdeling for bildediagnostikk. Manglende samsvar mellom aktivitet og bemanning utgjør en stor risiko, da avdelingenes tildelte budsjett 2015 hovedsakelig er tilpasset et aktivitetsnivå, og den generelle trenden for klinikkens aktivitet har vist en økning og dreining mot mer ressurskrevende undersøkelser på inneliggende pasienter. I tillegg ble risikoen ved manglende implementering av elektronisk rekvirering og manglende MTUinvesteringer vurdert som høy. Generelt for klinikken er det i budsjettet for 2015 lagt vekt på å styrke bemanningen, fortrinnsvis innen kreftdiagnostikk. Økningen i årsverk er hovedsakelig knyttet til stillinger som ble holdt vakante i 2014 og delvis til styrkinger i 2015, basert på en innmeldt økt aktivitet i de somatiske klinikker. Hovedfokusområdene for klinikken i 2015 vil være kreftdiagnostikk og understøttelse av forløpstider knyttet til kreftpakkeforløp. 5.7 Klinikk for intern service Bakgrunn Intern Service har som oppgave å levere et bredt spekter av tjenester til kjernevirksomheten Vestre Viken HF. Det overordnede formålet er; Intern Service skal bidra til at møtet mellom pasient og behandler får en god kvalitet. I dette ligger det at vi har ansvar for mange av de tjenestene som skal til for at pasientbehandling skal kunne foregå på en sikker og god måte. Alt fra selve bygget til alle driftstjenestene, det medisinsk tekniske utstyret og IKT- løsningene. Intern Service leverer sine tjenester basert på en bemanning på 700 ansatte eller om lag 551 brutto månedsverk som gjennomsnitt for Intern Service er organisert i følgende avdelinger: - Eiendomsforvaltning og utvikling - Matforsyning - Teknologi og ehelse - Renhold og tekstil - Servicetjenester - Eiendomsdrift - Medisinsk teknologi Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

82 Det gjøres enkelte justeringer i avdelingene i Intern Service med virkning fra 1. januar Endringene har ikke betydning for hvilke tjenester og hvilket ansvar Intern Service har, men kun på den indre organiseringen. Intern Service leverer gode resultater for Tjenestene måles på servicegrad, medarbeidertilfredshet, økonomi, sykefravær samt flere faglige styringsindikatører. Ser en bort fra de store kostnadsområdene, energikostnader og Sykehuspartner, er imidlertid styringsfarten i den underliggende driften litt for høy. Denne reduseres med nye omstillingstiltak for Intern Service gjennomfører vedtatte investeringer innenfor både eiendom, medisinsk utstyr og ehelse for Vestre Viken. Arbeidet med dette har stor påvirkning på ressursbruken. Den største utfordringen i budsjettet for 2015 knytter seg til den økede aktiviteten som er i de klinikkene vi betjener og håndteringen av den veksten som dette genererer for vår del. I tillegg er vi svært utsatt for utfordringer innen utstyr og eiendom som følge av investeringstakt og vedlikeholdssituasjonen på disse områdene Den samlede tiltakslisten for 2015 er risikovurdert i den vedlagte analysen. Som risikomatrisen viser er det ikke knyttet stor risiko til det enkelte tiltak som er risikovurdert, utover at det er snakk om relativt mange tiltak som i seg selv skaper en risiko. Budsjettkalender for Vestre Viken har vært fulgt i prosessen. Tillitsvalgte er gjort kjent med denne og har deltatt i prosess med å finne tiltak, samt deltatt i risikovurdering og drøfting. Klinikkdirektør har faste samarbeidsmøter med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud (KHVO) hver fjortende dag. I andre halvår har budsjettet vært tema på disse møtene. Tiltakene ble risikovurdert 23. oktober og drøftet 20. november Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Intern Service Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,8 % ISF-inntekter Gjestepasient inntekter Øvrige driftsinntekter ,8 % Sum inntekter ,5 % Varekostnader ,6 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft Lønnskostnader ,9 % Avskrivninger Andre driftskostnader ,8 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,4 % Resultat ,0 % Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

83 Intern Service hadde et overskudd i 2013 på 10,0 MNOK. Hovedårsakene til det gode resultatet skyldes overskudd på tjenesteavtaler Intern Service har med Sykehuspartner (9,5 MNOK). Dette viser at ikke alle nødvendige systemforbedringer/- endringer som Vestre Viken spilte inn ble gjennomført i fjor. Kostnadene for disse prosjektene ble da forskjøvet til 2014, og skapte et økonomisk overskudd i Øvrig estimert overskudd (0,5 MNOK) relaterer seg blant annet til at Helse Sør-Øst reforhandlet avtaler for medisinske gasser samt at det var mindre brekkasjer innenfor området medisinskteknisk utstyr enn forventet. Utvikling fra prognose 2014 til budsjett 2015 Den største endringen fra prognose 2014 til budsjett 2015 er innenfor IKT området. Det er tilført 31,8 MNOK utover prognose I all hovedsak gjelder dette økte personellkostnader hos Sykehuspartner. De styrker sin bemanning for å kunne sikre stabil og sikker drift og ha økt fokus på pasientkritiske systemer. I tillegg styrkes bemanningen for å håndtere de regionale IKT programmene som pågår, som vil treffes oss med økte kostnader i Sykehuspartner varsler også om økte lisenskostnader fra Microsoft i Energibudsjettet er lagt inn med en forventning om høyere kostnader i 2015 enn i år, blant annet som følge av økt aktivitet i de somatiske klinikkene. Prisen på energi som er lagt inn baserer seg på hva de største leverandørene mener vil være pris for 2015, herunder Bergen Energi AS. Intern Service har fått et omstillingskrav for 2015 på 8,1 MNOK som er løst ved ulike tiltak innenfor avdelingene. Serviceavdelingene vil gjennomføre nye omstillinger som til sammen utgjør en reduksjon på 6,4 årsverk for Reduksjonen gjøres ved å spisse bemanningen gjennom døgnet for å imøtekomme behovet, og gjennomføres således uten at kvaliteten på servicetilbudet forringes. Videre gjennomføres det tiltak for å videreutvikle tankegangen om likeverdige servicetjenester i klinikken. Dette er både helårseffekt av iverksatte tiltak og tiltak innenfor nye områder i Til slutt vil det blir gjennomført en revisjon av eksisterende leverandøravtaler. Det er også lagt inn en økning i årsverk på noen områder. Dette er nærmere beskrevet i kapitlene nedenfor. Lønns- og prisvekst er lagt inn i henhold til forutsetninger fra statsbudsjettet, med justering innenfor områder der prisen har utviklet seg vesentlig annerledes. Intern Service vil i 2015 arbeide med å forbedre styring og oppfølging av investeringer. Det skal bli lettere å følge prosjektene både internt i Intern Service og fra resten av virksomheten. Samtidig skal prosjektområdene eiendom, IKT, medisinsk teknisk og grunnutrustning ha en felles metodikk. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

84 5.7.3 Utfordringsbilde 2015 KIS 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) Reversering av engangseffekter i 2014: Utbetalt forsikringsoppgjør Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Omstillingskrav Aktivitetsøkning øvrige klinikker Netto kostnadsvekst fra Netto kostnadsvekst Budsjetterte omstillingstiltak Budsjettert styringsfart 2015 (1+2) -0 Resultatkrav 0 4. Uløste utfordringsbildet budsjett Intern Service estimerer et overskudd i 2014 på 7,4 MNOK og har en god styringsfart inn i Hovedutfordringene i budsjett 2015 er den økede aktiviteten som er i de klinikkene vi betjener og å håndtere den veksten som dette genererer for vår del. I tillegg er vi svært utsatt for utfordringer innen utstyr og eiendom som følge av investeringstakt og vedlikeholdssituasjonen på disse områdene. IKT området har for 2015 en kostnadsvekst i budsjett på 31,8 MNOK som følge av nye regionale løsninger som leveres utover i For 2015 er prisene i energibudsjettet satt opp i forhold til hva leverandørene våre estimerer og det har vært en god prosess på å sette estimat på energiforbruk. Energiområdet utgjør en betydelig kostnad for Vestre Viken HF og kan være uforutsigbart. Det er samlet sett lagt inn en omstillingspakke på 12,2 MNOK som i tillegg til god styringsfart for 2014 skal sikre et godt økonomisk resultat for Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

85 5.7.4 Styringsindikatorer Styringsparametre 2013 ENERGI - Energiforbruk (kwh) per m2. Oppvarmet areal TEKSTILER - Personaltøy (kr) pr brutto månedsverk behandlingspersonell EIENDOM - Reduksjon av antall byggelementer fra TG 3 til TG 1 SERVICE - Responstid sentralbord, alle samtaler. ANDEL innen en gitt tid AVFALL - Andel avfall som sorteres 2014 prognose 2015 budsjett Virkelig Mål Avvik Virkelig Mål 347 Avvik Virkelig Mål Avvik Virkelig 77 % 85 % - Mål 85 % 85 % Avvik -8 % 0 % - Virkelig - 32 % - Mål 34 % Avvik - -2 % - Intern Service er i en prosess med utvikling av styringsindikatorer som skal følges opp i 2015, med tanke på å styre utviklingen innenfor de ulike områdene av driften i Intern Service. Ovenstående indikatorer kan derfor bli endret, før arbeidet med driftsavtaler for 2015 er avsluttet og mål for de ulike indikatorene for 2015 er derfor i prosess. Nedenfor følger en kort omtale av indikatorer som ble benyttet og fulgt opp i ENERGI: Energiområdet er et område som har stort fokus i Intern Service. Forbruk av energi pr m2 gir et godt grunnlag for å se om arbeidet med energieffektivisering gir effekt. Dette er en indikator som har vært fulgt opp de siste årene. For 2014 forventes resultatet å bli bedre enn plan, i hovedsak som følge av høye temperaturer spesielt de første månedene i For 2015 er målet, som i fjor, satt opp i forhold til priser anbefalt av de ulike leverandørene og forbruk som er estimert i forhold til kjente endringer i bygningsmassen og endring i aktivitet i klinikkene. Mål for energiforbruk pr m2 oppvarmet areal er på bakgrunn av dette satt til 321 for TEKSTILER: Intern Service måler forbruk av personaltøy på de somatiske klinikkene. Målingen gjennomføres ved å se på forbruk av personaltøy målt i kr sett opp mot antall brutto månedsverk behandlingspersonell for samme perioden. Målingen gir et godt grunnlag for å se på utvikling av relativt forbruk pr lokasjon over tid. Intern Service vil periodevis gå igjennom resultatene med klinikkene, for å se om gjeldene rutiner/praksis bør endres. Eventuell rapportering med mål for 2015 er i prosess. EIENDOM: I henhold til rullerende vedlikeholdsplan for VVHF blir det hvert år gjennomført investeringsprosjekter som har til hensikt å utbedre utvalgte elementer fra tilstandsgrad 3 til tilstandsgrad 1. Dette arbeidet bidrar positivt til bevaring av bygningsmassen. På Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

86 grunn av stort vedlikeholdsetterslep vil likevel flere elementer som i dag har tilstandsgrad 2 få tilstandsgrad 3 i løpet av året. Eventuell rapportering med mål for 2015 er i prosess. RESPONSTID: Responstiden på samtaler til sentralbordet i VVHF startet opp primo 2013 og er fulgt opp og målt gjennom I løpet av perioden er det gjennomført arbeid med reviderte bemanningsplaner for å sikre mer spisset bemanning i forhold til faktisk trafikk samt oppfølgning med personalgruppen i forhold til kvalitet på overføring av samtaler, behandlingstid per samtale og påloggingstid per operatør. Dette har gitt god effekt på responstiden. Eventuell rapportering med mål for 2015 er i prosess. AVFALL: Som en del av miljøprosjektet i VVHF har Intern Service som mål å øke sorteringsgraden på avfall. Ny felles avfallsplan for Vestre Viken er utviklet, og implementert. Denne vil bedre miljøprofilen for foretaket samt øke sorteringsgraden på avfall. Eventuell rapportering med mål for 2015 er i prosess Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Intern Service Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Netto finans Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,3 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,8 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,0 33 Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i ,8 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,0 43 Justering av driftsmessig karakter i ,0 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,4 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,4 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,1 Tabellen viser utvikling fra prognose 2014 til budsjett 2015, fordelt på kontogrupper og årsverk. Som tabellen viser utgjør helårseffekter fra 2014 en bemanningsøkning i 2015 på 1,8 årsverk, som følge av IKT, opplæring nyansatte, og nye opptaksområder. De største endringene i 2015 er innenfor IKT området for å ivareta nasjonal økt satsning på digital fornying. Intern Service er tilført 31,8 MNOK for å finansiere samlet økning innenfor IKT området for Energibudsjettet er justert opp med 2,8 MNOK fra 2014 på bakgrunn i endring i bygningsmasse og planlagt økt aktivitet innenfor somatikken. Det har også vært nødvendig å justere bemanningsplanen med 2,4 årsverk i 2015 for å ivareta økning i aktivitet innenfor andre klinikker og vekst innenfor IKT området. Det er for 2015 utviklet en omstillingspakke på til sammen 12,2 MNOK for å imøtekomme økte kostnader, herunder en planlagt bemanningsreduksjon på 6,4 årsverk. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

87 Omstillingstiltak og uløste utfordring spesifikasjon og videre prosess Intern Service Prognose 2014 Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,4 Effektivisering bemanning ,4 Effektivisering øvrig -herunder "Likeverdige servicetjenester" ,0 Besparelse leverandøravtaler ,0 5_Uløst utfordring i ,0 Totalt ,4 Tiltakspakken på 12,2 MNOK skal sammen med god styringsfart sikre et godt økonomisk resultat for Tiltakene er som følger: EFFEKTIVISERING BEMANNING: Serviceavdelingene vil gjennomføre nye omstillinger som til sammen utgjøre en reduksjon på 6,4 årsverk for Reduksjonen gjøres ved å spisse bemanningen gjennom døgnet for å imøtekomme behovet, og gjennomføres således uten at kvaliteten på servicetilbudet skal forringes. EFFEKTIVISERING ØVRIG HERUNDER LIKEVERDIGE SERVICETJENESTER : Intern Service videreutvikler i 2015 arbeidet med å sikre likeverdige servicetjenester for å sikre et enhetlig tilbud på tvers av lokasjoner. Dette gjelder alle servicetjenester som Intern Service utfører i dag, herunder eiendomsdrift, matforsyning, renhold og tekstil samt servicetorg og telefoni. Blant annet vil retningslinjer for filflåten i Vestre Viken HF bli standardisert i Utover å sikre et enhetlig tilbud har Intern Service også endret prosedyrer/retningslinjer innenfor områder som porto, forbruk av tekstiler og avfall som skal sikre mer effektiv bruk av ressursene i BESPARINGSPOTENSIAL LEVERANDØRAVTALER 2015: Intern Service har et betydelig antall servicekontrakter og avtaler med leverandører. Spesielt innenfor IKT området, håndtverkstjenester og medisinskteknisk utstyr foretas det nå en revisjon for å redusere kostnadene i For serviceavtaler knyttet til medisinskteknisk utstyr ser man blant annet på leverandører i hele EØS området. Intern Service har ingen spesifisert uløst utfordring i budsjett 2015, men har en økt risiko i deler av kostnadsbudsjettet som ved tilsvarende utvikling som 2014 vil øke neste år som følge av planlagt økt aktivitet i øvrige klinikker. For disse områdene vil utviklingen bli analysert og kommunisert ut til virksomheten. Alternativet til dette ville vært å gjennomføre omstillinger som ville påvirket tjenestetilbudet og kvaliteten på det som blir levert. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

88 5.7.6 Bemanningsbudsjett Grafikk, tabell og tekst 620,0 600,0 580,0 Bto Månedsverk 560,0 540,0 520,0 500,0 480,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud ,6 531,2 535,5 535,9 530,8 530,0 543,4 599,6 598,6 551,5 552,7 553, ,4 539,0 548,5 538,2 542,6 541,3 547,2 584,2 584,5 538,5 543,9 547,0 Bud ,2 539,6 543,2 544,3 540,1 539,7 552,1 601,1 597,6 557,0 558,6 560, ,0 525,2 536,4 529,1 530,9 523,4 542,8 578,8 576,1 543,6 542,6 546,5 Grafen viser utvikling i bruttoårsverk 2013, prognose 2014 og budsjett Det var en økning i årsverkene fra 2013 til 2014 på grunn av overtakelse fra andre (Post og dokumentsenter DS og BS, nattportør DS samt overtakelse av kioskdrift ved RS og KS). Videre var det nødvendig med oppjustering innenfor IKT området for å håndtere kjent behov for tjenesteendring og vedlikehold på IKT systemene, samt innenfor eiendomsforvaltning ift eiendomsprosjekter. Det ble iverksatt omstillinger som isolert sett utgjorde en reduksjon på ca 7 årsverk i Endringen i bemanningsstrukturen for 2015 er omtalt tidligere og omfatter helårseffekter som følge av endring i bemanning fra 2014, samt økning i 2015 for å ivareta økt satsning innenfor IKT området (digital fornying) samt noe økt aktivitet i øvrige klinikker. Omstillingspakken for 2015 inneholder tiltak som reduserer bemanningen med 6,4 årsverk i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

89 5.7.7 Prosess Klinikkdirektør har faste samarbeidsmøter med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud (KHVO) hver fjortende dag. I andre halvår har budsjettet vært tema på disse møtene. Tiltakene ble risikovurdert 20. oktober og drøftet 23. november. Det gjennomføres også månedlige oppfølgningsmøter med avdelingssjefer der økonomi, HR og avdelingens styringsparametre er tema. Prosess: Juni 2014: Klinikken mottok omstillingskravet for 2015 fra administrerende direktør (produktivitetsvekst 1,5 %) August 2014: Prosess med ledere og ansatte i avdelingene for å identifisere mulige omstillingstiltak september 2014: Ledersamling for nivå 2 og 3. Nødvendige omstillinger for å møte neste års økonomiske utfordring ble identifisert, gjennomført og kategorisert. Tiltakene ble kategorisert i kategoriene 1: gjennomføres, 2: kan gjennomføres, og 3: bør ikke gjennomføres. Det var fokus på tiltak i hver avdeling samt strukturelle endringer på tvers i klinikken 11 september: Dialog om mulige tiltak ble lagt fram for tillitsvalgte og verneombud September: Gjennomgang med de ulike seksjoner i forhold til årsprognosen for 2015 September oktober: Kartlegging i avdelinger og seksjoner for å identifisere alle kjente endringer i driften fra 2014 til oktober: Kartlagte endringer tilkjennegis og vedtas benyttet i det videre budsjettarbeidet Oktober: Ny gjennomgang med avdelinger og seksjoner for å kvalitetssikre årsprognosen 8. oktober: Omstillinger i kategori 1 besluttes gjennomført i klinikkene ledermøte og i samarbeidsmøte med tillitsvalgte og klinikkhovedverneombud. 10. oktober: Videre prosess med omstillingstiltak i kategori 2. og 3. Forslag pr klinikk sendes klinikkdirektørene for uttalelse og eventuell prioritering 23. oktober: Vedtatte omstillingstiltak ble risikovurdert med klinikkdirektør, avdelingssjefer, controller og tillitsvalgte til stede 10. november: Beslutning om ikke å gjennomføre omstillingstiltak i kategori 2. og 3, som i stor grad vil påvirke tjenestenivået. Økt risiko i klinikkens budsjett knyttet til økt aktivitet i øvrige klinikker. Klinikkdirektør beslutter rammetildeling pr avdeling 13. november: Oppdatert risikovurdering av omstillingstiltakene gjennomføres 20. november: Gjennomføring av drøfting av omstillingstiltakene og risikomatrisen. Protokoll vedlagt Risikovurdering Klinikken har risikovurdert vesentlige tiltak i et samarbeid mellom de klinikktillitsvalgte, klinikkens verneombud og ledergruppen i klinikken. Det vises til vedlagte risikovurdering og risikomatrise. Risikovurderingen ble gjennomført første gang 23. oktober, med en oppdatert risikovurdering 13. november basert på endringer i etterkant. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

90 5.7.9 Andre forhold Det ble i juni 2014 gjort vedtak i ledergruppen VVHF om at Intern Service sammen med klinikkene skulle planlegge; drifts- og investeringsvedlikehold samt alt utstyr knyttet direkte til pasientrettet virksomhet og som flåtekjøpes over investeringsbudsjettet. Intern Service fasiliterte prosessen og det er avholdt møter med alle klinikkene der behov for vedlikehold og funksjonelle endringer har blitt registrert og vurdert. Klinikker på tvers av lokasjoner har blitt fulgt opp spesielt med hensyn til at de har avdelingene sine inne på sykehusene til de andre klinikkene. Etter at behovene er kostnadsberegnet behovene, er det på nytt foretatt en gjennomgang med klinikkene for å prioritere behovene. Ved noen klinikker har klinikksjefen selv vært med, mens andre har møtt med avdelingssjefer eller stedfortredere. Klinikkene har uttrykt at de er blitt godt ivaretatt i denne systematiske registreringen, og deretter prioriteringen selv om de også gir klart uttrykk for at det behovet er større enn tilgjengelige midler. Intern service er involvert i mye av det som skjer i sykehusene både på drift- og utviklingssiden. Klinikkene har mange tiltak i sine budsjetter som vil treffe Intern Service, og setter krav til endring og fleksibilitet. Det er ikke mulig å detaljberegne konsekvensene av de endringene de andre klinikkene gjør dels fordi ikke alt er beskrevet ferdig. Når klinikkene likevel planlegger mer aktivitet, lengre åpningstid, flere operasjoner og lignende så betyr dette at det settes krav til mer effektivisering enn det som ligger i Intern Service sine budsjetter per i dag. Intern Service bidrar med mye ressurser i nytt Vestre Viken prosjektet, der tre ledere er på utlån til prosjektet, og mange som deltar i medvirkningsgrupper. Dette er viktig arbeid, men gir utfordringer for klinikken pga redusert driftskapasitet. Intern Service har ansvar for å drifte og vedlikeholde bygg og utstyr. Det er med glede at klinikken ser at Vestre Viken har god bærekraft i sin økonomi, og ser frem til å planlegge og gjennomføre de prosjektene som skal løfte tilstandsgraden på bygg og utstyr. For 2015 er det fra eier forespeilet et lavere investeringsnivå enn det som var planlagt i ØLP. Dette kan bety at 2015 blir et krevende år å håndtere der vi må ha beredskap til å håndtere havarier på infrastruktur og utstyr. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

91 5.8 Prehospitale Tjenester Bakgrunn Prehospitale Tjenester (PHT) er en beredskapsorganisasjon som gir befolkningen akuttmedisinsk prehospital beredskap og behandling og effektiv pasienttransport med ambulanse, helseekspress og taxi. Kjerneoppgavene er akuttmedisinsk nødmeldetjeneste (AMK), akuttmedisinsk beredskap (ambulanse, luftambulanse, helseekspress), pasienttransport og utdanning av fagarbeidere i ambulansefaget. PHT har ansvaret for alle kommunene i Buskerud, Svelvik, Sande i Vestfold og Jevnaker i Oppland. Ambulansestasjonene for Notodden, Hjartdal og Tinn i Telemark ble overført til Sykehuset Telemark fra 1. april Ansvaret for pasientreiser i kommunene Sande og Svelvik blir overført fra Vestfold/Telemark HF til Vestre Viken HF den 1. april Klinikken hadde en gjennomgang av de prehospitale tjenestene, med spesiell fokus på drift og struktur i ambulansetjenesten, i Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Prehospitale Tjenester Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,3 % Øvrige driftsinntekter ,8 % Sum inntekter ,5 % Varekostnader ,1 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,0 % Lønnskostnader ,1 % Andre driftskostnader ,8 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,6 % Resultat ,0 % PHT hadde underskudd i 2013 på 9,3 MNOK og har et estimert underskudd på 4 MNOK for Klinikken har fått en ekstra rammeøkning på 15 MNOK i budsjettet for Økningen skal dekke merkostnader ved forventet prisøkning anbud pasientreiser, overtakelse av pasientreiser Sande og Svelvik og aktivitetsøkning på 3 % for pasientreiser. Ramme for å dekke lønnsoppgjør og prisvekst for 2015 kommer i tillegg. Notodden og Rjukan er overført til Sykehuset Telemark og kostnader og basisramme er redusert med ca 17 MNOK fra 2014 til PHT vil arbeide meget aktivt med tiltakene som er innarbeidet i budsjettet for å sikre resultat i balanse i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

92 5.8.3 Utfordringsbilde 2015 PHT 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) Reversering av engangseffekter i 2014: Reduserte inntekter salg kurs prosjektmidler Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Styrking av basisramme pasientreiser Prisøkning aktivitetsøkning pasientreiser Reduksjon basisramme Notodden og Rjukan Reduksjon kostnader Notodden og Rjukan Innsparing overtid økt styring årshjul Innsparing faste utkjøringstider endring rutetider 456 Innsparing vedlikehold, prosjekt Budsjettert styringsfart 2015 (1+2) 0 Resultatkrav 0 4. Uløste utfordringsbildet budsjett Prognosen i 2014 er vurdert til et underskudd på 4 MNOK. Det er innarbeidet innsparingstiltak tilsvarende ca. 4 MNOK i budsjettet for 2015 for å dekke inn dette. Budsjettet for 2015 forutsetter streng styring i avdelingene Styringsindikatorer Styringsparametre prognose budsjett 90 % responstid akuttoppdrag i Virkelig tettbebygd strøk 90 % responstid akuttoppdrag i grisgrendt strøk. Unntatt kommunene Flesberg, Flå, Hemsedal, Rollag, Sigdal og Hurum Pasientreiser skal svare telefonen innenfor nasjonale krav Pasientreiser Servicegrad (QOS) AMK Andel ubesvarte telefonhenvendelser Andel nødsamtaler ved AMK sentralen besvart innen 10 sekunder Mål min Avvik Virkelig Mål min Avvik Virkelig 100,0 % 100,0 % - Mål 90,0 % 90,0 % 90,0 % Avvik 10,0 % 10,0 % - Virkelig - Mål 80,0 % Avvik - Virkelig 0,2 % 0,2 % - Mål 0,0 % 0,0 % 0,0 % Avvik 0,2 % 0,2 % - Virkelig 98,0 % 80,6 % - Mål 90,0 % 90,0 % 90,0 % Avvik 8,0 % -9,4 % - Kommentarer : Andel responstider akuttoppdrag ambulanse innenfor 12 min i tettbebygd strøk. Mål 75% for 2013 og Andel responstider akuttoppdrag ambulanse innenfor 25 min i grisgrendt strøk. Mål 75% for 2013 og Servicgrad en ny kvalitetsparameter fra Mål 80% for Pasientreiser Andel nødsamtaler ved AMK sentralen besvart innen 20 sekunder i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

93 5.8.5 Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Prehospitale Tjenester Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Vare-kostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,6 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,7 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,5 33 Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i ,2 34 Omstilingsprosjekter med oppstart i ,0 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,9 43 Justering av driftsmessig karakter i ,0 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,9 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,4 Omstillingstiltak og uløste utfordring spesifikasjon og videre prosess Prehospitale Tjenester Prognose 2015 Lønnskostnader Gj.snitt brutto årsverk 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,9 Innsparing overtid økt styring årshjul ,9 Overtidsreduksjon i ambulansetjenesten og på AMK er lagt inn med en kostnadsreduksjon på 3,9 MNOK. Innsparingstiltaket krever kontroll med overtidsbruk, vikarbruk, god planlegging av ferie, god planlegging av kursvirksomheten. Klinikken vurderer at det knytter seg risiko til aktivitet i pasientreiser og ambulansetjenesten da de øvrige klinikkene i Vestre Viken planlegger å øke aktiviteten. PHT har liten kunnskap om aktivitetsøkning/- endring i primærhelsetjenesten. En aktivitetsøkning/endring kan være kostnadsdrivende særlig i disse to avdelingene. Pasientreiser Aktivitetsøkning utover 3 % vil med stor sannsynlighet medføre kostnader utover budsjett for Pasientreiser vil fortsatt jobbe meget aktivt med økt samkjøring i taxi og helseekspress, oppfølging rekvirenter, faste utskrivningstider og tilrettelagt taxi. Samkjøringsgraden i Pasientreiser var per juli 2014 på 1,9, som er blant de beste i Helse Sør-Øst RHF og over det nasjonale snittet. I budsjettet til pasientreiser er det lagt inn kostnadsreduserende tiltak på 0,5 MNOK som forutsetter at alle klinikkene i Vestre Viken utnytter rimelig rutetransport (Helseekpress) i stedet for taxi og ambulanse. Ambulansetjenesten I ambulansetjenesten er det behov for streng styring av brutto årsverk og oppfølging av at budsjetterte årsverk ikke overforbrukes. Som et resultat av aktivitetsøkningen i tjenesten er det fra lagt inn en økning av antall årsverk på Ringerike. Årsaken er at ny 12 timers turnus innføres. Det er lagt inn merkostnader for ny turnus for 2 måneder i 2015 i Drammen, Eiker og på Sætre da ny turnus ble innført fra mars Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

94 I februar 2015 vil det igangsettes en internkontroll hvor målet er å vurdere om interne styringssystemer for å følge opp driften, er gode nok på alle nivå i ambulansetjenesten. Tiltaket med reduksjon av overtidsbruk må følges opp daglig Bemanningsbudsjett 340,0 330,0 320,0 Bto Månedsverk 310,0 300,0 290,0 280,0 270,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bud ,2 296,4 300,7 297,1 297,0 298,6 297,2 315,4 318,8 305,4 309,0 309, ,2 315,2 331,5 310,7 295,5 298,0 301,6 313,2 316,0 311,1 308,3 308, ,4 314,3 320,2 312,9 313,3 317,8 312,2 333,5 331,7 322,1 327,3 328,8 Gjennomsnittlig antall årsverk i 2013 ligger på 322 årsverk, i 2014 på 310 og i 2015 på 303. Hovedårsaken til nedgangen fra 2014 til 2015 er ambulansestasjonene Notodden og Rjukan som ble overført til Sykehuset Telemark og innsparingstiltaket reduksjon overtid og vikarbruk i ambulansetjenesten og AMK. Det er lagt inn en økning i årsverk i forbindelse med ny turnus på Ringerike fra Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til 2015 Generelt vil økt aktivitet i helseforetakets øvrige klinikker og i primærhelsetjenesten (fastlege, legevakt, fysioterapi mm) medføre økt antall pasientreiser og økt funksjonsdeling vil innebære flere lengre reiser. Motsatt vil økt egenproduksjon i Vestre Viken og reduksjon i gjestepasientopphold ved andre sykehus gi lavere kostnader til pasientreiser. Klinikken har gjennom flere år erfart at, det er en risiko for at aktivitet utover det planlagte aktivitetsbudsjettet vil føre til kostnadsøkninger utover budsjettramme. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

95 Aktivitet prognose budsjett AKTIVITET - Oppdrag med Virkelig ambulanse. ANTALL Mål Avvik AKTIVITET - AMK. Virkelig Telefonhenvendelser inn og ut. Mål ANTALL Avvik AKTIVITET - AMK. Virkelig Telefonhenvendelser 113. Mål ANTALL Avvik AKTIVITET - Luftambulanse. Virkelig Henvendelser. ANTALL Mål Avvik AKTIVITET - Luftambulanse. Virkelig Helikopterturer. ANTALL Mål Avvik AKTIVITET - Pasientreiser. Virkelig Rekvisisjoner. ANTALL Mål (etterskuddsvis) Avvik AKTIVITET - Pasientreiser. Virkelig Turer. ANTALL Mål (etterskuddsvis) Avvik For 2013 : Telefonsamtaler kun inngående samtaler. Ambulansetjenesten PHT iverksatte tiltak i 2014 for å møte budsjettutfordringer i ambulansetjenesten. Tiltak i Drammen, der det er tatt bort en dagbil, og på Ål, der det er tatt ut en bil på natt, vil videreføres i Med bakgrunn i tiltakene forventer PHT samme antall oppdrag i ambulansetjenesten som i Totalt har aktivitetsøkningen fra 2013 til 2014 ligget på 3,8 % i perioden januar til oktober, med noe variasjon mellom distrikter. Den største økningen er i distrikt 1 med 9 %. En aktivitetsøkning ut over planlagt nivå for 2015, kan utløse et behov for å utsette tiltak for styrke beredskap og transportkapasitet. Dette vil følges spesielt gjennom Aktivitetsutviklingen må følges nøye i sammenheng med responstider (tabell 3). Vestre Viken oppnår ikke anbefalte responstider i tettbebygd- og grisgrendte strøk i henhold til NOU Det gjør heller ingen andre ambulansetjenester i Norge. Ved aktivitetsøkning ut over planlagt nivå for 2015, er vurderingen at det kan være risiko for behov for ytterligere ambulanseressurser for å oppnå dagens nivå på responstider. AMK Antall telefonsamtaler til AMK er lagt inn på samme nivå som i Alle telefonsamtaler både inngående og utgående samtaler vil bli målt for 2014 og 2015, mens det for 2013 kun gjelder inngående samtaler. Det er et krav at AMK sentralene skal besvare 113 anrop innen 10 sekunder. Dette kravet må ha særskilt fokus i Luftambulanse Antall henvendelser og antall helikopterturer budsjetteres på samme nivå som i Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

96 Pasientreiser I aktivitetsbudsjettet for pasientreiser er antall rekvisisjoner og antall turer økt med 3 % fra 2014 til Prosess PHT har tilstrebet best mulig involvering av ansatte og tillitsvalgte i budsjettprosessen for Klinikken har fått tilbakemelding fra organisasjonene og vernetjenesten om at de opplever at prosessen har vært god, og at det har vært sikret en god involvering på alle nivå. Klinikken valgte tidlig å presentere og oppnå enighet om prosess for budsjett Ansvarlig controller for klinikken utarbeidet en overordnet prosessplan for klinikkens budsjettarbeid. Budsjettplanen ble forankret i et vedtak i klinikkens ledermøte i sak 86/2014 den og i dialogmøte med de tillitsvalgte og vernetjenesten. Klinikken og avdelingene har avholdt de avtalte dialogmøtene. Klinikkdirektør kan på bakgrunn av dette bekrefte at ledere på alle nivå, samt tillitsvalgte og vernetjeneste er involvert etter anvist prosess i Vestre Viken HF Risikovurdering Risikovurdering av tiltak i budsjett 2015 ble gjennomført med de TV og vernetjenesten den 7. november Drøftingsmøte ble gjennomført med de TV og vernetjenesten den 19.november, etter at klinikken har fått tildelt ytterligere ramme. 5.9 Stab og støtte Bakgrunn Sentral stab omfatter administrerende direktør, viseadministrerende direktør, fagdirektør og økonomidirektør og prosjekt Nytt Vestre Viken Sykehus (NVVS). Økonomi ble skilt ut som eget område fra viseadministrerende direktør i NVVS er etablert som eget økonomiområde i Stabsområdet består av totalt 285 årsverk per november Stabsområdet har for 2014 en prognose med et overskudd på 15,2 MNOK. Mye av overskuddet er knyttet til ikke startede prosjekter og stram kostnadsstyring knyttet til ansettelser og bruk av engasjementer. Prosessen ved stabsbudsjettet for 2014 er ført overordnet med viseadministrerende direktør, økonomidirektør og fagdirektør. Disse har eiet budsjettprosessen. Det er i tillegg ført en tett dialog med de ulike avdelingsledere, seksjonsledere og ledere på ulike ansvarsnivå. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

97 5.9.2 Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Stab Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,1 % ISF-inntekter Gjestepasient inntekter Øvrige driftsinntekter ,7 % Sum inntekter ,3 % Varekostnader ,2 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester Innleid arbeidskraft ,7 % Lønnskostnader ,7 % Avskrivninger Andre driftskostnader ,1 % Netto finanskostnader Sum drifts- og finanskostnader ,9 % Resultat ,0 % Stabsområdet har fått et effektiviseringskrav på 9,3 MNOK. Dette er et effektiviseringskrav på 3,2 % som dels skyldes det generelt effektiviseringskrav i foretaket, og i tillegg en omfordeling av ramme fra stab til klinikkene på 5,0 MNOK. NVVS har et driftsbudsjett på kun NOK ,- knyttet til kostnader til møter og daglig drift. Andre kostnader knyttet til utarbeidelsen av delfunksjonsprogrammet og skisseprosjektet skal aktiveres og inngår således i investeringsbudsjettet Utfordringsbilde 2015 Økonomisk sett legger stabsområdet fram et budsjett for 2014 i balanse. Det er ikke budsjettert med uløste utfordringer. Men som følge av overskuddkrav i foretaket vil det i 2015 ikke være rom for økt aktivitet innenfor stabsområdet. I stedet er det på enkelte områder planlagt noe lavere aktivitet. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

98 Stab 1. Prognose 2014 (+ = positiv, - = negativ) Reversering av engangseffekter i 2014: Videreutdanning sykepleiere Div engangseffekter Korrigert "styringsfart" inn i Endring i 2015 (inklusiv budsjettert tiltak): Rammetrekk og prod krav Økt innkjøp juridiske tjenester Redusksjon vakans og sykefravær Budsjettert styringsfart 2015 (1+2) 0 Resultatkrav 0 4. Uløste utfordringsbildet budsjett Det er ikke definert egne styringsparametre for området stab Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Stab Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Netto finans Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,7 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,2 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,7 33 Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i ,5 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,9 43 Justering av driftsmessig karakter i ,2 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,7 5 Uløst utfordring i ,0 Totalt ,8 Tabellen viser utvikling fra prognose til budsjett, pr tiltakskategori og pr HOD-gruppe, samt endring i årsverk. I hovedsak videreføres driften i stabene på samme nivå som i 2014, men med reduksjon på noen områder. Praksiskonsulentordningen reduseres tilsvarende 0,3-0,4 årsverk og kjøp av tilsynsfarmasøytiske tjenester fra Sykehusapotekene reduseres tilsvarende 0,3 årsverk. Dette vurderes som akseptabelt. For øvrig er det mindre justeringer. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

99 Omstillingstiltak og uløste utfordring spesifikasjon og videre prosess Det er ikke definert spesifikke omstillingsprosjekter med oppstart i 2015 for stabsområdet. Det er heller ikke uløste utfordringer i budsjett for stab Bemanningsbudsjett Totalt øker stabsområdet med 5,1 brutto månedsverk i forhold til prognose ,6 av disse er knyttet til NVVS. Reduksjon i vakanser og sykefravær står for de resterende 1,5 brutto månedsverkene Produktivitets- og aktivitetsøkning 2013 til 2015 Det er en forventning om at aktivitet og produktivitet opprettholdes på dagens nivå Utvikling senger Stab har ikke senger Prosess Prosessen med utarbeidelse av stabsbudsjettene for 2014 er ført overordnet med viseadministrerende direktør, fagdirektør og økonomidirektør. Det avholdt møter hvor klinikkdirektører og avdelingsledere har vært involvert. Det er i tillegg ført detaljert Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

100 dialog med de ulike avdelingsledere, seksjonsledere og ledere på ulike ansvarsnivå, der disse finnes. Personellbudsjettering og lønnsbudsjett er i samsvar med tilbakemeldinger gitt av ledere på de ulike ansvarsnivå i organisasjonen. Andre driftkostnader er som hovedregel videreført på 2014 nivå, dog er kjente endringer og tilpasninger i samsvar med budsjettets forutsetninger innarbeidet Risikovurdering omstillingstiltak Det foreligger ikke vesentlige omstillingstiltak i stab selv om det legges opp til et stramt økonomisk opplegg i Tiltakene som er gjennomført de senere år videreføres og aktiviteten holdes om på omkring samme nivå som i Andre forhold Det foreligger ikke andre vesentlige forhold knyttet til område stab Overordnet område (felles økonomi) Bakgrunn Overordnet området inneholder sentraliserte inntekter og kostnader, overordnet avsetninger og budsjett tekniske posteringer som resultat av avstemninger og lignende. Sentraliserte poster er som regel av en slik karater at de ikke hører naturlig hjem i de øvrige klinikker eller som en del av stabsavdelingene. Dette kan være enten fordi inntekts-/kostnadsutvikling ikke kan direkte påvirkes av klinikkene, eller fordi det er en felles utfordring som ikke lett kan fordeles klinikkene på en god og objektiv måte (for eksempel finanskostnader). Overskuddskrav for Vestre Viken HF budsjetteres på overordnet området. Klinikkenes budsjetter skal vise null i resultat. For 2015 er overskuddskrav til VVHF på 200 MNOK. Av beløpet er 20 MNOK estimert gevinst ved salg av eiendom (Lier). Sentralisert poster på overordnet området inkluderer gjestepasientkostnader innenfor somatikk, kostnader og refusjon i forbindelse med dyre biologiske legemidler, avskrivninger, kostnader i-fm kommunale ø.hjelps prosjekter, finansposter, gevinst ved salg av eiendeler, løpende avsetninger i-fm regnskapsavslutning hver måned, og avstemning av pensjonsområdet. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

101 Resultat utvikling 2013 til budsjett 2015 Overordnet område Resultat 2013 Budsjett 2014 Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Basisramme ,0 % ISF-inntekter ,3 % Gjestepasient inntekter ,0 % Øvrige driftsinntekter ,3 % Sum inntekter ,1 % Varekostnader ,1 % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester ,3 % Lønnskostnader ,8 % Avskrivninger ,1 % Andre driftskostnader ,1 % Netto finanskostnader ,1 % Sum drifts- og finanskostnader ,6 % Resultat ,6 % Inntekter øker med totalt 304 MNOK, hovedsakelig som følge av økte rammetildeling fra Helse Sør Øst. Det er nødvendig å øke basisramme på overordnet området for å møte overskuddskrav for Av økningen på 304 MNOK, skyldes 20 MNOK budsjettert gevinst ved salg av eiendom, 21 MNOK er som følge av økte ISFrefusjoner for eksterne gjestepasientkostnader og økt forbruk av dyre legemidler, og 62 MNOK er knyttet til produktivitetskrav til klinikkene. Varekostnader på overordnet området er i sin helhet knyttet til dyre biologisk legemidler og kreftmedisiner. Forbruk av disse medikamenter vokser med ca 10 % i år. I tillegg er flere kreftmedisiner inkludert ordningen fra og med Total vekst på området er ca 39 MNOK. Av dette er 10 MNOK knyttet til medikament Herceptin som er tatt ut av budsjettene til klinikkene og som bokføres og budsjetteres sentralt fra og med 2015 (prinsipp endring i 2015). Gjestepasient områder inkluderer kostnader knyttet til somatisk opphold i andre sykehus, og kostnader knyttet til kommunale ø.hjelpsprosjekter. I 2015 vil flere kommunale prosjekter komme i gang. Dette gir en kostnadsøkning på 4,5 MNOK i forhold til 2014 nivå. Kostnader knyttet til kjøp av helsetjenester innenfor HSØregionen øker med 28 MNOK i forhold til 2014 nivå. Av dette er ca 20 som følge av at Sunaas inkluderes i ordningen fra og med Resten av økningen er i hovedsak følge av prisstigning på 3,3 %. Fra 2014 ble 2 % pensjonstrekk fra de ansatte sentralisert i overordnet området. Dette gir netto inntekter på ca 71 MNOK i budsjett 2015, en øking på 3,7 MNOK i forhold til prognose for Avstemning på pensjonsområdet tas også på overordnet området. Klinikkene budsjetteres med en pensjonskostnad beregnet som 23 % prosent av budsjettert lønnskostnader. Avvik mellom beregnet pensjonskostnad i klinikkene og aktuarberegningen fra juni 2014, gir en netto kostnad i budsjett på 45,6 MNOK. Avskrivninger reduseres med 4,6 MNOK bl.a. som følge av lavere investeringsnivå i 2015 budsjett. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

102 Andre driftskostnader inkluderer kostnader for bruk av pasient hotell OUS, estimert leie kostnader for leasing av MTU og ambulanser i 2015, tap på fordring og konsulenthonorar knyttet til sykehusapotek (ny ordning fra og med 2014 der kostnader tidligere inkludert i medikament kostnader nå faktureres nå separat). Netto finansområde er forbedret med 4,6 MNOK knyttet som følge av bedret likviditet og fortsatt lavt rentenivå. Rentenivået forventes å være uendret i Omstillingstiltak, aktivitetsvekst, prisforhold og andre justeringer Overordnet område Prognose 2014 Basisramme Salgs- og driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Netto finans Gj.snitt brutto årsverk 0 Justering av prognose ,0 1 Endring i basis ,0 2 Pris og lønnsjusteringer ,0 3 Helårseffekt av iverksatte endringer i ,0 32 Justering av driftsmessig karakter med oppstart i ,0 33 Justering bemanningsplan i 2015 som følge av iverksatte endringer i ,0 34 Omstilingsprosjekter med oppstart i ,0 4 Nye omstillinger og endring av drift i ,0 42 Justering som følge av endring i opptaksområdet i ,0 43 Justering av driftsmessig karakter i ,0 44 Justering av bemanningsplan som følge av endring i vakanser i ,0 45 Omstillingsprosjekter med oppstart i ,0 Totalt ,0 Tabellen ovenfor viser utvikling fra prognose til budsjett pr tiltakskategori og pr resultat området. Omstillingstiltak Overordnet område Prognose 2014 Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Gj.snitt brutto årsverk 34_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,0 2% pensjonstrekk i klinikkene knyttet til omstilling ,0 45_Omstillingsprosjekter med oppstart i ,0 Sentralisert risiko ,0 2% pensjonstrekk i klinikkene knyttet til omstilling ,0 Totalt ,0 Det er budsjettert med omstilling og sentralisert risiko på tilsamen 52,3 MNOK i Omstilling er knyttet til redusert gjestepasient kostnader 20 MNOK, redusert bruk av biologisk legemidler 10 MNOK, redusert strøm pris 10 MNOK, økte lønnsrefusjoner 2 MNOK, og redusert forbruk av konsulenter/ikt tjenester og annet på 10,5 MNOK. I tillegg er overordnet området overført om lag 0,1 MNOK i økte pensjonstrekk som følge av omstillingsprosjekter i klinikkene Risikovurdering I budsjettet for felles økonomi er det sentralisert risiko på 52,3 MNOK. Sentralisert risiko er budsjettering av en forventet besparelse for foretaket samlet sett i forhold til totalt budsjett på enkelte områder. Erfaring de siste årene viser at faktisk kostnader blir Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

103 noe mindre enn det en oppsummering av budsjetter lagt på laveste nivå tilsier. Forventet besparelsen budsjetteres sentralt som sentralisert risiko, men vil i treffer både klinikkene og overordnet område når det oppstår (treffer nivået i foretaket som har kostnaden). Erfaring fra de siste årene tilsier at risiko for at VV HF totalt ikke skal oppnå besparelse på nærmere 52 MNOK totale i forhold til budsjett på disse områdene samlet sett anses som liten. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

104 Sak 66/2014 Budsjett og mål Vedlegg 1 Behandling i HAMU 8. desember Sak 29/2014 Budsjett v/sheryl Swenson Budsjett er tidligere fremlagt for de tillitsvalgte, ikke behov for ny gjennomgang i HAMU. HVO Haugland Gomnæs takket for et meget godt arbeid og medvirkning med god oversikt, godt dokumentert og klart begrunnet vedtak. Involvering: Det har vært en god involvering i budsjettprosessen på nivå 1,2 og 3. Vi har fortsatt for dårlig involvering på nivå 4 og ber nivå 4 leder bruke årshjulet til Vernetjenesten aktivt, hvor budsjettprosess er et viktig tema. Investeringsbudsjett: Vi har store reduksjoner i investerings og omstillingsbudsjettet og HAMU mener dette er bekymringsfullt. Vi har fortsatt store utfordringer på vedlikehold av bygg i Vestre Viken. Vi må sikre gode vedlikeholdsplaner pr klinikk basert på TG3 og TG 2. I Helse Sør Øst sin Byggstrategi kommer det klart frem det at det ikke skal finnes TG3 områder i Helse Sør Øst. HAMU ber alle klinikker utarbeide handlingsplaner for vedlikehold. Disse planene forankres i AMU og følges opp i samarbeid med KIS. ROS analyser: Klinikkenes ROS analyser viser at det ikke vil medføre store arbeidsmiljøkonsekvenser i kommende budsjettperiode. Det er allikevel viktig at klinikkenes AMU er følger dette nøye gjennom rapportering av arbeidet gjennom HMS handlingsplaner. Vedtak i HAMU: 1. HAMU kan ikke se at det har kommet frem vesentlig forhold i risikoanalysene til klinikkene som vil medføre store negativ konsekvenser for arbeidsmiljøet ved klinikkene som følge av planlagte omstillinger i budsjett HAMU mener at arbeidsgiver har hatt en bred medvirkning og involvering i budsjettprosessen for 2015.

105 VESTRE VIKEN Referat/protokoll fra drøftingsmøte Drøfting iht. HA 30 / AML kap desember 2014 Sak: Budsjett og mål2015 Bakgrunn for saken: Fremlegg av styresak knyttet til budsjett og mål Arbeidsgivers vurdering: Det vises til utsendt budsjettdokument med forslag til styrevedtak for Budsjett og mål Det har vært en god involvering og medvirkning i budsjettprosessen for Budsjettforslaget er behandlet i HAMU og drøftet i de enkelte klinikkene. Arbeidsgiver mener at driftsbudsjett for 2015 er realistisk og vil bidra til en bærekraftig utvikling. Arbeidsgiver er klar over at investeringsbudsjettet for 2015 er meget stramt og vil kreve prioriteringer. Arbeidsgivers forslag til løsning: Arbeidsgiver legger frem budsjettvedtakene pkt og anbefaler at foretakstillitsvalgte og hovedverneombud stiller seg bak forslaget. Organisasjonenes synspunkt: Klinikkene har drøftet budsjettforslagene i henhold til hovedavtalen med de enkelte tillitsvalgte og klinikk verneombud. Det har fremkommet synspunkter hvor arbeidstakerorganisasjonene er bekymret for investeringsbudsjettet fordi dette er beskåret fra 2014 og redusert i forhold til økonomisk langtidsplan. Spesielt ser vi at dette rammer vedlikeholdsprogram DS og byggeprosjekter på Blakstad i forbindelse med overføringen Lier- Blakstad. Kuttene vil også forårsake at nødvendig bygningsmessig vedlikehold og investeringer i MTU må utsettes, som kan gå ut over pasienter, de ansatte, pågående omstillinger og byggeprosesser i klinikkene. Det er for driftsbudsjettet 2015 lagt opp til et effektiviseringskrav på 1 %. Dette knyttes til økt aktivitet i klinikkene. Vi ber om at dette følges nøye i klinikkene med tanke på belastningen dette kan medføre for de ansatte. Det er viktig at kapasitet i hele foretaket utnyttes slik at man unngår i størst mulig grad kjøp av eksterne tjenester. I tillegg slutter vi oss til FHVO og HAMU syn vedrørende budsjett Foretakshovedverneombudets synspunkt: Viser til HAMU s vedtak som samsvarer med FHVO syn. I tillegg ser vernetjenesten meget positivt på valget mellom faste stillinger og innleie. Dette er et meget godt HMS tiltak Postadresse: Vestre Viken HF 3004 Drammen Telefon: Org. Nr: Webadresse: Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: N , BIC: DNBANOKK

106 FHVO deler også til organisasjonenes bekymringer. Videre prosess /framdrift: Budsjett og mål 2015 legges frem for behandling i styret den 15.desember2014. Budsjett leveransen til Helse Sør Øst er planlagt til 8.januar Dato 11.desember 2014 Jan-Henrik Opsahl Den Norske Le foreningen, YLF r; T~4~ ri an~ Den Norske Legeforening, OLF ~td-q \)J ~~., Brit H. W. Bøhler Norsk radiografforbund G~~ Norsk Fysioterapeutforbund Nina Sandsbakk Norsk psykologforening J J?!) frjtl Jd'{(wi< John EgitKvamsøe Fagforbund et el::: u //gu"æ Harald Baardseth Fellesorganisasjonen L~~~ Norsk sykepleierforbund Gf frar ~./1 ~ Gr De ta.vch ristoffe fll~ Nina Bjerke NITO

107 Saksfremlegg Dato: 4.desember 2014 Saksbehandler: Per-Erik Holo Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Medisin og helsefag Oppnevning av nye representanter til Brukerutvalget Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 67/ Vedlegg 1. Mandat for brukerutvalget Ingress Valgperioden for fem av medlemmene i Brukerutvalget i Vestre Viken utgår Brukerorganisasjonene Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO Buskerud), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Sør-Øst og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) har på forespørsel foreslått kandidater som skal oppnevnes for en to års periode. Forslag til vedtak Styret for Vestre Viken HF oppnevner for perioden til følgende som nye representanter i Brukerutvalget i Vestre Viken HF: Kjell Jensen, FFO Buskerud Rune Hansen Gunnerud, FFO Buskerud Bjørn Tolpinrud, FFO Buskerud Franck Tore Larsen, SAFO Sør-Øst Eric Johanssen, RIO Drammen, 8. desember 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

108 Bakgrunn I henhold til vedtektene skal Vestre Viken ha et brukerutvalg på 10 medlemmer oppnevnt av styret (sak 33 og 71/2009). Dagens brukerutvalg er sammensatt slik: Navn Organisasjon Bostedskommune Oppnevnt periode Jørgen Korsvik FFO Buskerud Modum Ut 2014 (Diabetesforbundet) Toril Krogsund FFO Buskerud Drammen Ut 2015 (Landsforeningen for pårørende innen psykiatri) Wenche Steenstrup FFO Buskerud Røyken Ut 2014 Kenneth A RIO Bærum Ut 2014 Johansen*) Geir Egge FFO Buskerud Drammen Ut 2014 Jan Ronald SAFO/ NHF Øvre Eiker Ut 2014 Skogsrud Arne Moe Kreftforeningen Kongsberg Ut 2015 Lillemor Sandberg FFO Buskerud Nedre Eiker Ut 2015 Anne Helene FFO Akershus Asker Ut 2015 Lindseth Torunn Viervoll FFO Akershus Bærum Ut 2015 *) Har erstattet Line Eikenes, RIO i løpet av perioden. Dette innebærer at det skal velges 5 nye medlemmer. Fakta i saken Brukerorganisasjonene (FFO Buskerud, SAFO Sør-Øst og RIO) er kontaktet og bedt om å foreslå nye kandidater til erstatning for de som går ut. Brukerutvalgets sammensetning vil dekke psykisk helse og rus, kreftområdet og somatikk for øvrig. Følgende kandidater er foreslått av organisasjonene disse er i prioritert rekkefølge: FFO Buskerud 1. Kjell Jensen 2. Rune Hansen Gunnerud 3. Bjørn Tolpinrud SAFO Sør-Øst 1. Franck Tore Larsen 2. Bernt Støylen RIO 1. Eric Johanssen Brukerorganisasjonene er anmodet om å fremme prioritert liste over kandidater. Innstilling av fem kandidater er i henhold til Brukerorganisasjonenes representasjon i Brukerutvalget. Det er kun foreslått menn. Utvalget vil likevel ha 40% kvinner med de som ikke er på valg. Kopi av mandat for Brukerutvalget ligger ved. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

109 VESTRE VIKEN Konklusjon Administrerende direktør anbefaler at styret oppnevner de foreslåtte kandidater til erstatning for de som trer ut. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

110 Dokument ID: Versjon: 0 Status: Godkjent Mandat VVHF Brukerutvalget mandat Foretaksomfattende (nivå 1 felles Vestre Viken) / 03. Pasienter og pårørende / Brukermedvirkning Dokumentansvarlig: Godkjent av: Godkjent fra: Martin Frank Olsen Halfdan Aass Målgruppe Brukerorganisasjoner, medlemmer i brukerutvalg og ansatte i Vestre Viken HF Hensikt Brukerutvalgets formål er å Arbeide for gode, likeverdige og brukerorienterte helsetjenester uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose og funksjonshemning. Arbeide for at helseforetakets tjenester og tilbud har høy kvalitet og gir gode pasientforløp på tvers av tjenester og forvaltningsnivå. Bidra til god medvirkning fra brukere, pasienter, pårørende og deres organisasjoner. Bidra til at brukerkompetansen blir benyttet som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetjenestene. Organisering Funksjonstid Brukerutvalgets funksjonsperiode er to år. Medlemmer kan oppnevnes for flere perioder, dersom de foreslås fra egne organisasjoner, men ikke sammenhengende for flere enn tre perioder. Oppnevning Brukerutvalget skal ha balansert deltagelse av medlemmer som er alderspensjonister, trygdede og yrkesaktive. Brukerutvalget skal representere brukere, pasienter og pårørende i helseforetakets virksomhetsområde. Utvalget skal ha 10 medlemmer som er personlig oppnevnt av helseforetakets styre på bakgrunn av sine erfaringer, kompetanse, nettverk, verv og organisasjonstilknytning. Sammensetning Brukerutvalget konstituerer seg selv ved å velge leder og nestleder og eventuelt et arbeidsutvalg bestående av leder og nestleder. Leder og nestleder skal ikke velges samtidig. Styret stadfester valg av leder og nestleder. God dialog sikres mellom styret, administrasjonen og organisasjonene som foreslår kandidater og brukerutvalget i forkant av konstituering. Kriteriene for sammensetning av brukerutvalg er: Medlemmer i brukerutvalget skal selv ha erfaring som pasient og/eller pårørende og ha tilknytning til foretakets geografiske og faglige virksomhetsområde. Sammensetningen av brukerutvalget må gjenspeile bredden i helseforetakets virksomhetsområde gjennom balansert representasjon fra somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer. Videre legges vekt på representasjon fra brukergrupper med erfaring innen kreftomsorgen, og at pårørendeperspektivet med særlig vekt på foreldre til syke barn, samt at eldre og etniske minoriteter er representert. Alminnelige prinsipper for kjønnsmessig representasjon ivaretas. Aldersmessig og geografisk representasjon ivaretas i størst mulig grad. Ved oppnevning av nytt brukerutvalg skal både hensynet til kontinuitet og fornyelse ivaretas. Både små og store organisasjoner skal være representert, slik at utvalget totalt sett har en god forankring i en bredde av organisasjoner. Vær oppmerksom på at dokumentet kan være endret etter utskrift. Mandat VVHF Brukerutvalget mandat Utskriftsdato: Dokumentansvarlig: Martin Frank Olsen Godkjent av: Halfdan Aass Dokument Id: Versjon: 0 Side 1 av 4

111 Sammenslutningene av organisasjonene FFO og SAFO, Kreftforeningen og organisasjoner med virksomhet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem, inviteres til å foreslå kandidater til brukerutvalg. Ved nominasjon og oppnevning forventes det at både hensynet til fornyelse og kontinuitet ivaretas. De som inviteres til å foreslå kandidater kan samarbeide slik at kandidater til utvalget samlet sett oppfyller kriteriene. Organisasjonene kan foreslå prioritert liste med flere kandidater. God dialog bør sikres mellom helseforetak og organisasjonene som foreslår kandidater. For å møte nasjonale og regionale føringer om representasjon for prioriterte pasientgrupper, kan andre organisasjoner enn de som er nevnt over forespørres. Administrerende direktør har fullmakt fra styret til nye oppnevninger innen funksjonsperioden. Ved behov for ny oppnevning, rettes som hovedregel henvendelse til den organisasjon som avgått medlem var foreslått fra. Det er ikke vararepresentasjon, men ved langvarig fravær kan det fra samme organisasjon/sammenslutning oppnevnes et medlem som går inn som stedfortreder. Alle medlemmer forutsettes ved oppnevning helst å ha kompetanse om brukermedvirkning på systemnivå, (jf MBO programmet). Medlemmer som ikke har slik kompetanse må forplikte seg til å skaffe seg dette. Videre forutsettes alle medlemmer å sørge for videreutvikling av egen kompetanse som brukerrepresentanter og bidra til erfaringsutveksling gjennom etablerte fora. Helseforetaket skal sørge for opplæring om virksomheten; hovedoppgaver, organisering, oppdragsdokument og styringssystem. Økonomi Brukerutvalgets budsjett vedtas av helseforetaket i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Reisegodtgjørelse, godtgjørelse for medgått tid og tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter Statens satser, spesifisert i eget reglement fra Helse Sør Øst RHF. Ansvar og arbeidsoppgaver Medlemmer i brukerutvalget skal Prioritere utvalgets møter og andre oppgaver de påtar seg som medlem i helseforetakets brukerutvalg, og sette seg inn i saker som skal behandles. Holde seg oppdatert innen helseforetakets virksomhetsområde. Bidra til et godt samarbeid i brukerutvalget, med helseforetaket, andre brukerutvalg og brukerorganisasjonene. Holde kontakt med egne organisasjoner og nettverk. Brukerutvalgets rolle er å være Et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker som angår tilbudet til brukere, pasienter og pårørende i virksomhetsområdet. Et forum for tilbakemelding fra brukerne, pasienter og pårørende om erfaringer innenfor de ansvarsområdene og oppgavene som helseforetakene har. Et samarbeidsforum mellom helseforetaket og brukerorganisasjoner. Brukerutvalgets oppgaver er å Fremme saker av betydning for brukere, pasienter og pårørende. Bidra i helseforetakets mål og strategiarbeid, budsjettprosesser, årlig melding, forbedrings og omstillingsprosesser, risikoanalyser og i øvrige faglige råd og utvalg i saker som angår tjenestetilbudet. Avgi uttalelse til helseforetakets årlige melding. Avgi høringsuttalelser til planer og utredninger og gi innspill til helseforetakets høringsuttalelser i saker Vær oppmerksom på at dokumentet kan være endret etter utskrift. Mandat VVHF Brukerutvalget mandat Utskriftsdato: Dokumentansvarlig: Martin Frank Olsen Godkjent av: Halfdan Aass Dokument Id: Versjon: 0 Side 2 av 4

112 som angår tjenestetilbudet. Uttale seg i styresaker som brukerutvalget finner relevante. Bidra til utvikling og evaluering av pasient og brukererfaringsundersøkelser. Foreslå brukerrepresentanter fra brukerutvalg og brukerorganisasjoner til arbeidsgrupper, prosjekter, prosesser, råd og utvalg. Arrangere/delta i årlige konferanser med brukerutvalg og råd med pasient og brukerorganisasjoner, brukerrepresentanter i kommunene og pasient og brukerombudene. Arbeide for god kontakt mellom det regionale brukerutvalget og brukerutvalgene i alle helseforetak bl.a. gjennom kontaktpersonordningen. Brukerutvalgets leder og/eller nestleder, eventuelt andre utvalget bestemmer, deltar i styrets møter med anledning til å uttale seg og komme med forslag i saker som angår pasienttilbudet. Arbeidsform Brukerutvalgets møter ledes av brukerutvalgets leder eller nestleder som stedfortreder. Helseforetaket skal sørge for sekretærfunksjon og at sakene blir tilstrekkelig opplyst for behandling i brukerutvalget. Brukerutvalget skal innenfor budsjettrammen ha minst seks møter i året, hvorav minst et fellesmøte med styret. Brukerutvalgets møter er i utgangspunktet åpne, men utvalgets leder eller stedfortreder kan beslutte at møtet skal lukkes der det foreligger et saklig behov for dette. Administrasjonen, utvalgets leder og øvrige medlemmer kan foreslå saker til utvalget. Brukerutvalgtes arbeidsutvalg bidrar, sammen med administrasjonen, til prioritering og forberedelse av saker. Helseforetaket møter i brukerutvalget med administrerende direktør og/eller administrerende direktørs representant fra foretaksledelsen. Brukerutvalget forelegges rullert oversikt over årsplaner for styret og planleggings og rapporteringsarbeidet i helseforetaket som grunnlag for egen årsplan. Forslag til protokoll/referat godkjennes av utvalgets leder og publiseres umiddelbart på helseforetakets nettside. Protokoll/referat godkjennes i brukerutvalgets påfølgende møte. Brukerutvalgets årsrapport knyttes gjennom link til helseforetakets årlige melding. Brukerutvalget bør evaluere sin virksomhet jevnlig, og skal gjennomføre en større evaluering midtveis i oppnevningsperioden. Brukerutvalget behandler ikke enkeltsaker (pasientsaker). Brukerutvalget uttaler seg i media gjennom leder eller annet medlem etter avtale med leder. Habilitet og taushetsplikt Medlemmer i brukerutvalg skal ikke samtidig være involvert i virksomheter med forretningsmessige interesser i Helse Sør Øst (RHF og HF). Medlem i brukerutvalg skal ikke samtidig være ansatt i helseforetak. Medlemmer i brukerutvalget skal ikke samtidig være medlem i brukerutvalg ved andre helseforetak. Medlemmet er selv ansvarlig for å fremlegge eventuell habilitetskonflikt for utvalget. I samsvar med prinsipp i forvaltningslovens 8, annet ledd treffes avgjørelse av habilitetsspørsmål av brukerutvalget selv, uten at vedkommende medlem deltar. Brukerutvalgets medlemmer eller andre som eventuelt deltar i utvalgets behandling har taushetsplikt om de forhold som etter forvaltningslovens bestemmelser er taushetsbelagte, jf forvaltningslovens 13 flg. Utvalgets leder eller den som innkaller til møter, kan for øvrig pålegge taushetsplikt i saker hvor det er hjemlet i lov eller bestemmelser hjemlet i lov. I saker der det kan være tvil om i hvilken utstrekning opplysninger og dokumenter kan diskuteres fritt, skal Vær oppmerksom på at dokumentet kan være endret etter utskrift. Mandat VVHF Brukerutvalget mandat Utskriftsdato: Dokumentansvarlig: Martin Frank Olsen Godkjent av: Halfdan Aass Dokument Id: Versjon: 0 Side 3 av 4

113 brukerutvalget/medlemmet ta dette opp med oppdragsgiver. Brukerutvalgets medlemmer skal undertegne taushetserklæring. Anmodning om innsyn fra offentligheten i dokumenter fremlagt for brukerutvalget skal ivaretas av helseforetaket i dialog med brukerutvalgets leder. Brukerutvalgets medlemmer skal følge alminnelige etiske regler i samfunnet. Endringer fra forrige versjon Dette er første versjon av dokumentet Alternative søkeord Brukere Brukermedvirkning Brukerinvolvering Pasientinnflytelse Vær oppmerksom på at dokumentet kan være endret etter utskrift. Mandat VVHF Brukerutvalget mandat Utskriftsdato: Dokumentansvarlig: Martin Frank Olsen Godkjent av: Halfdan Aass Dokument Id: Versjon: 0 Side 4 av 4

114 Saksfremlegg Dato: 4. desember 2014 Saksbehandler: Eli Årmot Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR - avdelingen Oppnevning av valgstyre ansattes representanter til helseforetakets styre Møte Saksnr. Møtedato Styret i Vestre Viken HF 68/ Utrykte vedlegg: 1. Lov om Helseforetak 2. Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i de regionale helseforetaks og helseforetakets styrer. Ingress Inneværende valgperiode for de ansattvalgte styremedlemmer og varamedlemmer gjelder frem til og med 10. mars For å gjennomføre nytt valg skal det i henhold til valgforeskrift fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnes et valgstyre. Det må i den forbindelse oppnevnes et valgstyre som skal forestå dette valget til helseforetakets styre. Forslag til vedtak Styret for Vestre Viken HF oppnevner følgende valgstyre for gjennomføring av ansattes medlemmer til helseforetakets styre: Fra foretakets ledelse: Sine Kari Braanaas, advokat/spesialrådgiver HR. Vara: Janne Hjelm- Gabrielsen. Eli Årmot, seksjonsleder HR. Vara: Kari-Anne Sælebakke. Elin Onsøyen, spesialrådgiver. Vara: Cecilie Søfting Monsen. Fra de ansatte: Eva-Britt Farbu, klinikktillitsvalgt Fagforbundet. Vara: Lise Gundersen. Geir Bye Gundersen, foretakstillitsvalgt Norsk Fysioterapeutforbund. Vara: Anne Cathrine Norsted. Live Gusfre, klinikktillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund. Vara: Anita Haugland Gomnes. Valgstyret oppnevner selv leder og nestleder. Drammen, 4. desember 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

115 Bakgrunn Det følger av helseforetakslovens 23 at i helseforetak med mer enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel og minst to av styrets medlemmer eller varamedlemmer, velges av og blant de ansatte. Har helseforetaket flere enn 200 ansatte, skal ansatte velge et styremedlem og et varamedlem i tillegg til ovennevnte representasjon. I henhold til protokoll fra foretaksmøte i Vestre Viken HF 13. februar 2014 skal det ved valget i 2015 velges 3 medlemmer blant de ansatte til styret i Vestre Viken HF. Valget skal ledes av et valgstyre. Det følger av 8 i forskrift til helseforetakslovens bestemmelser at valgstyret skal bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder og en nestleder. De ansatte og foretakets ledelse skal ha minst en representant hver. Medlemmer av valgstyret må ha stemmerett, det vil si at de må være ansatt i helseforetaket. Valgstyret skal påse at alle formalkrav i valgforskriften overholdes i valgprosessen. Valgstyret har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av valget, og skal blant annet fastsette valgdato, bestemme valgmåte, kunngjøre frister og påse at forslag til kandidater er i overensstemmelse med regelverket. Det er foretakets styre som oppnevner valgstyret, jf forskriftens 8, 2. ledd. Vurdering/Konklusjon Administrerende direktør foreslår på denne bakgrunn at styret oppnevner valgstyre med tre representanter fra arbeidsgiver og tre representanter fra de ansatte. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

116 Saksfremlegg Dato: Saksbehandler: Karin Ask- Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 69/ Vedlegg: 1. Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår 2. Utdrag fra Allmenaksjeloven 3. Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak Ingress Formålet med denne saken er å vedta erklæring om ledernes ansettelsesvilkår, jfr ny 8a i foretakets vedtekter, fastsatt i foretaksmøte i Vestre Viken Erklæringen skal tas inn som en note i årsregnskapet 2014 for Vestre Viken. Alle helseforetak skal legge frem tilsvarende sak for sine styrer. Helse Sør - Øst har i samarbeid med de andre regionene blitt enige om en felles mal for erklæring. Vestre Viken forholder seg til denne, jf styresak for Helse Sør- Øst RHF, sak nr Forslag til vedtak Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår( vedlegg 1 ), som tas inn som en note i årsregnskapet for Drammen Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

117 Bakgrunn I april 2011 ble det lagt fram ny eierskapsmelding; Aktivt eierskap - norsk statlig eierskap i en global økonomi (Meld. St. 13 ( ), der et av fokusområdene for statlig eierskap er ansettelsesvilkår for ledere. Det uttrykkes en klar forventning til at statlig eide selskaper skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) stilte i foretaksmøte i Helse Sør- Øst RHF, den 31. januar 2011, følgende krav: Foretaksmøtet forutsatte at styret og ledelsen i Helse Sør- Øst RHF og i helseforetakene forholder seg til retningslinjene for lederlønn. Helse Sør- Øst RHF effektuerte dette kravet videre til helseforetakene i foretaksmøter februar I foretaksmøte for Vestre Viken den ble det fattet følgende vedtak: Ny 8 a i vedtektene fastsettes til: " 8 a Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Vestre Viken HF skal utarbeide en årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår. Denne skal tas inn som en note i årsregnskapet. Erklæringen skal ha et innhold som angitt i allmennaksjeloven 6-16 a, og skal behandles på tilsvarende vis i foretaksmøtet som avholdes i Vestre Viken HF innen utgangen av juni hvert år. Det vises til allmennaksjeloven 5-6 tredje ledd. De nye vedtektsbestemmelsene krever at styret for helseforetaket årlig utarbeider en erklæring om ledernes ansettelsesvilkår, og at denne behandles i foretaksmøte. Erklæringen skal ha et innhold som angitt i allmennaksjeloven 6-16 a, og skal behandles på tilsvarende vis i foretaksmøtet som avholdes innen utgangen av juni hvert år. Det vises til allmennaksjeloven 5-6 tredje ledd. Foretaksmøtet forutsatte at styret i erklæringene om ledernes ansettelsesvilkår oppgir om det er elementer som ikke er i overensstemmelse med retningslinjene, og forklarer avviket. Administrerende direktørs vurderinger I vedlegg 2 følger innholdet i Allmennaksjelovens 6-16a, og de fleste kravene som skal innarbeides følger av Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper ( vedlegg 3) Det fremgår av retningslinjene for statlig eierskap at de er veiledende for styret, men avvik mellom den enkelte leders avtale og retningslinjene skal begrunnes. Det følger av Allmennaksjeloven at Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen. Det følger også av styringskrav i foretaksmøtet 15. februar 2012: Foretaksmøtet forutsatte at styrene i erklæringene om ledernes ansettelsesvilkår oppgir om det er elementer som ikke er i overensstemmelse med retningslinjene, og forklarer avviket. Felles mal Helse Sør - Øst har i samarbeid med de andre regionene blitt enige om en felles mal for erklæring. Vestre Viken forholder seg til denne, jf styresak for Helse Sør- Øst RHF, sak nr Her fremgår følgende: - Alle krav i Allmennaksjeloven og i de statlige retningslinjene som omhandler opsjoner og aksjeprogram tas ut, siden disse ikke er relevante for helseforetak. - Erklæringen er utarbeidet på et overordnet nivå og inneholder stort sett de samme formuleringene som fremgår av de statlige retningslinjene. - Det gjøres konkret redegjørelse for de avvikene som gjelder for hvert helseforetak. Konklusjon Det anbefales at styret slutter seg til forslaget til erklæring om ledernes ansettelsesvilkår at denne innarbeides i note til regnskapet for Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

118 Vedlegg 1 Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Vestre Viken Vestre Viken definerer personer i stillingene administrerende direktør, viseadministrerende direktør, fagdirektør, økonomidirektør og klinikkdirektører som ledende ansatte. Vestre Viken følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II ) hvor hovedprinsippet er at : Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i 2014 Vedtektenes 8a ble vedtatt endret for Vestre Viken 16. februar 2012, jf aksjelovens 6-16a med virkning for regnskapsåret Lønn og godtgjørelse til adm. direktør er behandlet og fastsatt av styret i sak 50 / Lønn og godtgjørelse for øvrige ledende ansatte er fastsatt administrativt av administrerende direktør. Lønn for ledende ansatte er i hovedsak fast lønn. Styret for Vestre Viken er kjent med Veileder for styrearbeid i helseforetak som inneholder retningslinjer for fastsettelse av lønn for ledende ansatte. Vestre Viken har i 2014 hatt som målsetting å tilby ledende ansatte konkurransedyktige arbeidsvilkår. Lederlønnspolitikken i det foregående regnskapsår har i hovedsak bygget på de samme prinsipper som beskrevet i punktene ovenfor. Styret for Vestre Viken mener at lønnspolitikken i 2014 har vært i tråd med de statlige retningslinjene. Det ble i 2014 gjort justeringer i lønningene for ledende ansatte som i snitt lå noe i underkant av snittet for øvrige ansatte i foretaket. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

119 Vedlegg 2 Utdrag fra Almennaksjeloven 5-6. Ordinær gtnera!for.ramling (1) Innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår skal selskapet holde ordinær generalforsamling. (2) På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres: 1. godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte; 2. andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen. (3) Den ordinære generalforsamlingen skal også behandle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter 6-16 a. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer om ytelser som nevnt i 6-16 a første ledd tredje punktum nr 3 skal godkjennes av generalforsamlingen. 6-16a. Erlelænng om fastsettelse av /enn og annen godtgiij"ise ti/ledende amatle (1) Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. J vedtektene kan det fastsettes at erklæringen skal utarbeides av et annet organ. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av: 1. naturalytelser, 2. bonuser, 3. tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, 4. pensjonsordninger, 5. etterlønnsordninger, 6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen. (2) Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret. Retningslinjene bør angi hovedprinsippene for selskapets ledeclønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre tildelingskriterier. Retningslinjene for ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr 3 er bindende for styret, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig er retningslinjene veiledende, men det kan fastsettes i vedtektene at de skal være bindende. Dersom styret i en avtale fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen. (3) Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for deo lederlønospolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for 1ederlønosfastsettelseo er blitt gjennomført. (4) Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr 1 til 6 som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret.

120 Vedlegg3 Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg Il ) I nnltdningskapitkl Retningslinjene erstatter Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til lederlønn, fastsatt 8. desember Retningslinjene har til hensikt å formidle hvilke forhold staten vil legge vekt på i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapets generalforsamling, foretaksmøte el.l. De reflekterer også statens holdning til disse spørsmålene i selskaper der lederlønnsfastsettelse ikke er egen sak på generalforsamlingen. Retningslinjene gjelder for statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper, statsaksjeselskaper, samt allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper hvor staten har en direkte eierandel. Selskaper hvor staten har indirekte eierskap eller porteføljeinvesteringer, gjennom for eksempel Argenturn Fondsinvesteringer AS og Statens Pensjonsfond, omfattes ikke av retningslinjene. Retningslinjene gjelder ledende ansatte, jf. definisjoner nedenfor. Eierdepartementene vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved håndhevelsen av retningslinjene. Retningslinjene endrer ikke styrets ansvar eller rollefordelingen mellom generalforsamling og styre. Der hvor næringsspesifikt regelverk stiller strengere eller mer detaljerte krav til selskapene, har slikt regelverk forrang i forhold til disse retningslinjene. Med virkning fra l. april 2011 er fastsatt følgende veiledende retningslinjer: Defini.!foner udende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om <dedende ansatte>>. Medgodt!førelsesordning menes i disse retningslinjene en lønnspakke bestående av ett eller flere av følgende elementer: Fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende). Med op.!foner som avløaningsfonn menes her rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering. Med ak.!feprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte rar aksjen som betaling, rabatt ved aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogram for alle ansatte. S luttved~r/gg omfatter her kompensasjoner i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, arbeidsfrie perioder, andre finansielle ytelser og naturalytelser. Hovedprinsipper for fgs/settelse av godlfjørelsesordninger Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke Iønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene.

121 Hovedelementet i en godtgjørelsesordning bør være den faste grunnlønnen. Ordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke. De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over deo samlede verdi av den enkelte leders avtalte godtgjørelse, og redegjøre for dette på en lett tilgjengelig måte i selskapets regnskaper. Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret. I børsnoterte selskaper og selskaper som ikke defineres som små foretak 1. bør styret etablere et eget godtgjørelsesutvalg, som forbereder styrets behandling av lederlønnssaker. Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme. Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel. Personer i ledelsen skal ikke ba særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern. Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes. Opg'oner Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel. Ak.rfeprogrammer Aksjeprogrammer kan benyttes dersom de er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling, og der de bransjemessige forhold ligger til rette for bruk av slike ordninger. Aksjebasert avlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og bør innebære bindingstid på aksjene på minst tre år. Variabel lønn Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper: Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger ril grunn for den variable lønnen, og virksomhetens mål. Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier. Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke. Flere relevante målekriterier bør legges til grunn. En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver enkelt deltaker i programmet. Ordningen skal være tidsbegrenset. Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke overstige seks måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det. Peng'on!Jitlser Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes villcir i selskapet. Pensjonsytelser basert på et pensjonsgrunnlag over 12 G skal, for den delen som går ut m er 12 G, organiseres som innskuddspensjon, med innskuddet begrenset ril maksimalt 30 pst. av fastlønn ut over 12 G. Innbetaling av innskuddspcnsjon skjer ril en separat juridisk enhet atskilt fra foretaket med bindende virkning.

122 Der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12 G, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det. Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten. Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger. Samlet godtgjørelsesgrad bør ikke overstige 66 pst av lønn. Ut over en eventuell ytelsesordning begrenset til et pensjonsgrunnlag på 12 G, skal det for virksomheter ikke lenger påløpe noen utbetalinger av pensjonsytelser når lederen ikke lenger er ansatt i virksomheten. Styret!M ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen før den inngås. S luttvttkrlag I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang. Samlet godtgjørelse for sluttvederlag som inkluderer godtgjørelse for oppsigelsestid og sluttvederlag bør ikke overstige 12 månedslønner. Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute. Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.

123

124 Saksfremlegg Dato: 04. desember 2014 Saksbehandler: Anne Kristin Reinsve Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Administrasjonen/Økonomiavdelingen Internkontroll for økonomi, mislighetsrevisjon Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 70/ Ingress Som omtalt i årlig melding for 2013 (saksnummer ) ble det i løpet av første halvår 2013 gjennomført en mislighetsrevisjon av PricewaterhouseCoopers (PwC) på oppdrag av ledelsen i Vestre Viken. Mislighetsrevisjonen bestod av en evaluering av Vestre Vikens tilnærming til mislighetsrisiko, samt en mislighetsanalyse og en relasjonsanalyse. Vestre Viken har som konsekvens av mislighetsrevisjonen omfordelt ett årsverk innen økonomiavdelingen for å sikre en helhetlig og systematisk tilnærming til mislighetsrisiko. Med bakgrunn i ovenstående orienteres styret. Forslag til vedtak Saken tas til orientering Drammen, 8. desember 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

125 Bakgrunn Mislighetsrevisjonen i Vestre Viken HF VVHF ønsket å redusere svakheter i organisasjonens internkontroll og identifisere eventuelle indikasjoner på misligheter. PwC ble derfor i februar 2013 gitt i oppdrag å gjennomføre en mislighetsrevisjon i Vestre Viken. Mislighetsrevisjonen bestod av tre deler: 1) Vurdering av Vestre Vikens tilnærming til mislighetsrisiko 2) Mislighetsanalyse: Datakvaliteten i leverandør- og ansattregisteret En kryssjekk av data i leverandørregisteret mot tilsvarende data i ansattregisteret Transaksjonsanalyse av inngående fakturaer for ) Relasjonsanalyse: Kartlegge formelle relasjoner mellom Vestre Vikens leverandører og ansatte som attesterte/anviste fakturaer for mer enn kr ,-. Revisjonsfunn Vurderingen av Vestre Vikens tilnærming til mislighetsrisiko ble gjort på bakgrunn av en vurdering av Vestre Viken opp mot COSO-rammeverket for internkontroll. De fem komponentene er vurderingen av PwCs analyse av VVHFs tilnærming for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter. PwCs vurdering av de fem komponentene i COSO-rammeverket: Kontrollmiljø VVHFs ledelse har i liten grad hatt et formelt fokus på mislighetsrisiko. VVHF mangler en systematisk tilnærming for å forebygge og avdekke misligheter. Det er i liten grad etablert planer og rutiner knyttet til håndtering av mislighetsrisiko. VVHF har etablert en varslingskanal og er underlagt Helse Sør-Østs etiske retningslinjer. I tillegg gjelder det egne etiske retningslinjer for de som foretar innkjøp. Både de etiske retningslinjer og varslingsordningen fremstår ikke som tydelig kommunisert i hele organisasjonen. Prosess for risikovurdering VVHF har ingen etablert prosess for systematisk kartlegging og vurdering av mislighetsrisiko i organisasjonens ulike virksomhetsområder. Det har i liten grad vært gjennomført kartlegging av mislighetsrisiko. Kontrollaktiviteter Det mangler formelle prosedyrer som sikrer at mislighetsrisiko blir tilstrekkelig adressert gjennom kontrolltiltak. VVHF har ikke etablert noen systematisk overvåking av transaksjoner for å avdekke indikasjoner på misligheter. Informasjon og kommunikasjon VVHF har i liten grad gjennomført opplæringstiltak knyttet til organisasjonens etiske regelverk, varslingsordning med mer. VVHF har ikke etablert formelle rutiner for å sikre deling av kunnskap knyttet til mislighetssaker. VVHF har ingen plan eller vedtatte prinsipper for intern eller ekstern kommunikasjon dersom misligheter skulle oppstå i organisasjonen. Overvåking/Monitorering VVHFs ledelse har fått gjennomført denne evalueringen knyttet til hvordan organisasjonen har organisert sitt arbeid med å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter. Med dette har ledelsen satt temaet på agendaen i organisasjonen og dannet grunnlag for videre arbeid med temaet. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

126 Ut over dette er det ikke funnet at ledelsen tidligere har foretatt regelmessige evalueringer av mislighetsrisiko. På bakgrunn av funnene i denne revisjonsdelen anbefalte PwC Vestre Viken å etablere en helhetlig tilnærming til mislighetsrisiko. Tiltak knyttet til mislighetsrevisjonen På bakgrunn av PwCs vurderingen av Vestre Vikens tilnærming til mislighetsrisiko, ble det bestemt å avsette ressurser til å forebygge, avdekke og håndtere mistanke om misligheter. Det ble derfor fra 1. august 2014 omfordelt ressurser internt i økonomiavdelingen av ett årsverk. Denne ressursen vil gjennomgå tiltakene fra mislighetsrevisjonens transaksjonsanalyse og relasjonsanalyse for å se om de virker etter hensikten, og vurdere om det er behov for nye/endrede tiltak. PwC anbefalte Vestre Viken å legge til rette for at eksterne aktører kan varsle om kritikkverdige forhold i tillegg til ansatte. Avsatt ressurs Internkontroll Økonomi samarbeider med Juridisk enhet som eier om å videreutvikle Vestre Vikens varslingskanal slik at varslingskanalen skal oppleves som lett tilgjengelig og med lav terskel for å varsle om kritikkverdige forhold. Vestre Viken ønsker åpenhet rundt kritikkverdige forhold. Det vil legges til rette for å varsle om kritikkverdige forhold gjennom link på Vestre Vikens internettside. Når det gjelder prosess for risikovurdering, vil den fra medio 2015 inkludere både stab og linje. For første halvår 2015 har Internkontroll Økonomi laget en overordnet risikovurdering, forankret i ledermøte for generelle kjente risikoområder i samfunnet. Den overordnede risikovurderingen finnes i slutten av orienteringssaken. Lukking av avvik i mislighetsanalysen og relasjonsanalysen har pågått frem til nå. Internkontroll Økonomi vil ivareta videre oppfølging. Mislighets- og antikorrupsjonsprogram i Helse Sør-Øst Tilnærmet parallelt med arbeidet i Vestre Viken vedtok styret i Helse Sør-Øst i april 2014 å etablere et rammeverk for antikorrupsjon i det regionale helseforetaket (saksnummer ). Hensikten med mislighets- og antikorrupsjonsprogrammet i foretaksgruppen er, gjennom systematisk tilnærming: Forebygge misligheter og korrupsjon ved å: o Kartlegge risikoområder o Iverksette kontrolltiltak for å hindre muligheten for å begå økonomisk kriminalitet. o Sørge for at regler og retningslinjer er tilstrekkelig og blir fulgt, og at opplæring blir gitt. Øke muligheten for å avdekke misligheter og korrupsjon ved å: o Øke kunnskapen om hva misligheter og korrupsjon er. o Øke bevisstheten for at misligheter og korrupsjon kan forekomme i foretaket. o Iverksette kontrolltiltak for å avdekke økonomisk kriminalitet. o Sørge for en godt kjent varslingskanal for kritikkverdige forhold som ivaretar varslerens konfidensialitet eller anonymitet Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

127 Øke kunnskapen om håndtering av mistanke om og avdekket misligheter og korrupsjon. Mislighets- og antikorrupsjonsprogrammet bygger på rammeverket for god virksomhetsstyring, intern styring og kontroll i Helse Sør-Øst. Med intern styring og kontroll menes: Prosesser, systemer og rutiner igangsatt av ledelsen og de ansatte for å gi rimelig grad av sikkerhet for at det regionale helseforetaket og helseforetakene når sine målsettinger om målrettet og effektiv drift, pålitelig styringsinformasjon og etterlevelse av lover og regler. Mislighets- og antikorrupsjonsprogrammet skal vedtas i Helse Sør-Østs styre 18. desember 2014 og formaliseres som krav for 2015 i oppdrag- og bestillerdokumentet som gis i styringslinjen fra Helse Sør-Øst RHF til helseforetakene. Styret har det overordnede ansvar for å påse at antikorrupsjonsprogrammet blir fulgt, mens ansvaret for å sørge for tilstrekkelig implementering av antikorrupsjonsprogrammet tillegges foretakets ledelse. For å systematisere implementeringen av antikorrupsjonsprogrammet anbefaler Helse Sør-Øst at det avsettes tilstrekkelige ressurser. Dette er i tråd med de prioriteringer som Vestre Viken allerede har foretatt. Oppfølgingsaktiviteter som forventes fra HSØ RHF i forbindelse med antikorrupsjonsprogrammet: Tertialrapportering av risikovurdering misligheter Relevante spørsmål fra medarbeiderundersøkelsen Egen spørreundersøkelse til representativt utvalg i helseforetakene Oppfølging av konsernrevisjonen Vurdering Pågående arbeid i Vestre Viken Nedenfor følger en overordnet mislighetsrisikovurdering i Vestre Viken etter vurdering av Internkontroll Økonomi, ledermøte i økonomiavdelingen og ledermøtet i Vestre Viken. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

128 Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet defineres som brudd på norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygde-, skatte- og avgiftskriminalitet eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge og dermed undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende. I Norge kjøpte spesialisthelsetjenesten varer og tjenester i 2013 for 121 milliarder NOK. Mislighetsrisikoen vil derfor kunne være betydelig innenfor dette området. En generell vurdering av Internkontroll Økonomi vil være å se nærmere på kontraktsoppfølging innenfor områdene byggeprosjekter og medisinsk teknisk utstyr. Det kan være mislighetsrisiko knyttet til bruk av underleverandører og eventuelle interessekonflikter for nærstående parter. Fullmakter i Vestre Viken Generelt vil fullmakter være et risikoområde innenfor misligheter. Eksisterende fullmakter i Vestre Viken bygger på Helse Sør-Østs fullmakter. Fullmaktene er ikke tidligere blitt vurdert i et mislighetsperspektiv. Ut- og innbetalinger Historisk sett har ikke Vestre Viken erfaringer med avvik knyttet til likviditetsstrømmen, men i et mislighetsperspektiv er det viktig å følge pengestrømmene. Mislighetsrisiko kan eksempelvis være overfakturering, doble fakturaer og fiktive fakturaer. Ansatt- og leverandørregisteret I forbindelse med mislighetsrevisjonen gjennomgikk PwC ansatt - og leverandørregisteret i Vestre Viken. Avvik ble lukket i den forbindelse. Gjennomgang av disse nevnte registrene skal være en jevnlig kontrollaktivitet, derfor vil de gjennomgås i Konklusjon Vestre Viken har omfordelt ett årsverk til å jobbe innenfor dette området. Målet er å jobbe systematisk for å minimere mislighetsrisikoen i foretaket, og gjennomføre mislighets- og antikorrupsjonsprogrammet i Helse Sør-Øst. Administrerende direktør foreslår på denne bakgrunn at styret tar saken til orientering Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

129 Dato: 9. desember 2014 Saksbehandler: Rune A. Abrahamsen Saksfremlegg Klinikk/avdeling: Prosjekt NVVS Status i planarbeidet for nytt Vestre Viken sykehus - hovedfunksjonsprogrammet Møte Saksnr. Møtedato Styremøte 71/ Vedlegg: 1. Hovedfunksjonsprogram Nytt Vestre Viken sykehus, datert Hovedprogram utstyr, datert Overordnet teknisk program, datert Ingress Hovedfunksjonsprogrammet for Nytt Vestre Viken sykehus er ferdig, og legges fram for styret til orientering. Likeledes fremlegges overordnet teknisk program og hovedprogram for utstyr som er selvstendige leveranser på samme nivå som hovedfunksjonsprogrammet. Adm. direktørs vurdering er at leveransene er i henhold til mandat og danner et godt grunnlag for videre arbeid med delfunksjonsprogram og skisseprosjekt. Styret anbefales å ta hovedfunksjonsprogrammet til orientering, og vil bli holdt løpende orientert i det videre arbeidet i konseptfasen. Forslag til vedtak 1. Styret tar hovedfunksjonsprogrammet for Nytt Vestre Viken sykehus og administrerende direktørs saksfremlegg til orientering. Drammen, 9. desember 2014 Nils Fr. Wisløff Administrerende direktør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

130 I Hovedfunksjonsprogram 1. BAKGRUNN Planarbeid for Nytt Vestre Viken sykehus (NVVS) har pågått i flere faser. Fremlagte Hovedfunksjonsprogram (HFP) bygger på Idèfaserapporten som ble godkjent av styret 28. april Videre har Strategiplan 2025, som ble vedtatt i desember 2011, og Utviklingsplanen av 2012 vært førende for arbeid med Idèfaserapporten. Parallelt med hovedfunksjonsprogrammet er det utredet selvstendige programmer for Hovedprogram utstyr (HPU), Overordnet teknisk program (OTP) og Overordnet IKT program (O-IKT). De to første er ferdige, mens det fortsatt arbeides med Overordnet IKT-program, bl.a. med avstemming mot regionale programmer innen digital fornying. Mandat for konseptfasen ble vedtatt i styret i Helse Sør-Øst RHF den 19. juni 2014 og Vestre Viken HF den 25. august I Helse Sør-Øst RHF sitt styrevedtak om Idèfaserapporten ble det angitt syv punkter som skal utredes i konseptfasen. Noen av punktene er foreløpig utredet i HFP. De resterende punkter blir utredet i delfunksjonsprogrammet (DFP) og i skisseprosjektet (SPR) og vil inngå i konseptfaserapporten. 2. RAMMER FOR HOVEDFUNKSJONSPROGRAMMET Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) for Nytt Vestre Viken Sykehus er utarbeidet i perioden juninovember Hovedfunksjonsprogram er et overordnet programdokument som viser framtidig funksjoner, aktivitet, kapasitet, og driftsmodell. Programmet inneholder en beregning av netto og brutto arealbehov. Iht. idefasen skal følgende tre alternativer utredes i konseptfasen: Alternativ 0: Ingen samlokalisering, men utbygging på eksisterende lokasjon Alternativ 2A: Samlokalisering av somatikk og psykiatri Alternativ 2D: Samlokalisering av somatikk og psykiatri, men uten alderspsykiatri (nybygg i Bærum) I utarbeidelsen av hovedfunksjonsprogrammet er alternativ 2A, samlokalisering av somatikk og psykiatri, lagt til grunn. Betydningen for arealbehov og investeringsbehov for prosjektet NVVS uten alderspsykiatri (alternativ 2D) er vurdert, men det gjenstår å utrede areal- og investeringsbehov til nybygg av alderspsykiatri i Bærum for at alternativ 2A og 2D skal kunne sammenlignes. Videre er det på nåværende tidspunkt ikke vurdert areal- og investeringsbehov for utbygning på eksisterende lokasjon (alternativ 0). En samlet vurdering av de tre alternativer gjennomføres senere i konseptfasen, etter delfunksjonsprogrammet og skisseprosjektet. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

131 Denne planen er basert på styrets forutsetning om at virksomheten ved Kongsberg sykehus skal videreføres som i dag. Framskriving av aktivitet og beregning av fremtidig areal basert på registrert aktivitet ved Drammen sykehus i Framskriving er videre basert på strategiplanen for 2025 for Vestre Viken HF. Det er ikke innarbeidet annen aktivitet på det nye sykehuset ut over dette. 3. MEDVIRKNING Utarbeidelsen av HFP bygger på innspill og arbeid fra 7 medvirkningsgrupper, samt 1 tverrgående gruppe. Gruppene har vært bredt sammensatt av medarbeidere i alle deler av organisasjonen, både med og uten lederansvar. Det har vært gjennomført et felles kick-off og 3 formelle møter i hver gruppe. Ut over dette har hver medvirkningsgruppe arrangert og gjennomført egne interne arbeidsmøter. Det har vært tett samarbeid mellom medvirkningsgruppene for hovedprogrammene og de tre tekniske programmene HPU, OTP og O-IKT, som ble organisert med egne medvirkningsgrupper. Nødvendige avklaringer har løpende vært lagt frem for foretaksledelsen og videre diskutert i styringsgruppen. 4. OVERORDNEDE FØRINGER Idèfaserapporten legger til grunn overordnede føringer for kapasitets- og arealberegninger, både innen somatikk og psykiatri. Disse er videreført i hovedfunksjonsprogrammet. 4.1 Befolkningsframskriving Idefaserapporten la til grunn befolkning og befolkningsvekst i perioden 2011 til I Hovedfunksjonsprogrammet er dette endret til perioden 2013 til Til tross for noe lavere estimat fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for fremtidig befolkningsvekst innen opptaksområdet, utgjør denne endringen et økt pasientgrunnlag for aktivitets og kapasitetsanalysene på innbyggere, tilsvarende ca. 3 % økning. Ved fremskriving av befolkningsutvikling er det lagt til grunn midlere vekst, MMMM, iht. SBB modell for befolkningsframskriving. Befolkningsframskrivning Vestre Viken HF Snitt endr. Middels nasjonal vekst (MMMM) Totalt 0-17 år % år % år % år % år % 90 år og eldre % Totalt % Angitte befolkningsvekst er ca. 0,2 % over øvrig befolkningsvekst i Norge totalt sett. Det er videre verdt å merke seg at befolkningsveksten for aldersgruppen år er over det dobbelte av den øvrige befolkningen. Dette er det tatt hensyn til i framskriving av fremtidig aktivitet og kapasitet. Pasientbehandling ved fremtidig aktivitets- og kapasitetsanalyser er demografisk framskrevet i følgende aldersgrupper: 0-1, 1-5, 6-12, 13-17, 18-44, 45-66, 67-79, 80-89, >90 år Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

132 Pasientgruppen Barn og ungdom er definert til aldersgruppen 0 til 18 år, mot 0 til 16 år i Idefaserapporten. Det er i tråd med føringer fra overordnet myndighet. Dette medfører økt pasientgrunnlag for barne- og ungdomsavdelingen, men endrer ikke pasientgrunnlaget for Vestre Viken totalt sett. Videre vil ikke lokalsykehusfunksjonene for barn og ungdom innen Vestre Viken påvirkes av dette. 4.2 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen forutsetter overføring av aktivitet tilsvarende 10 % til primærhelsetjeneste. Hovedområder som omfattes av dette er: utskrivningsklare pasienter reduksjon av innleggelser overføring av polikliniske konsultasjoner til fastlegene En vesentlig del av dette utgjøres av utskrivningsklare pasienter og er i stor grad gjennomført. Videre har regjeringen lagt frem forslag om å avvikle kommunal medfinansiering fra og med På bakgrunn av dette er det tatt høyde for gjenstående overføring av aktivitet til primærhelsetjenesten tilsvarende 5 % innen polikliniske konsultasjoner i relevante fagområder, som medisin, ortopedi og kirurgi. 4.3 Egendekning I 2011 var egendekning i Vestre Viken på 66 % DRG. Egendekningen har i 2014 økt til ca. 73 % DRG og iht. forutsetninger fra HSØ forventes denne å øke ytterligere. Nye funksjoner, som stråleterapi, vil bidra til dette. Når det gjelder de mest arealkrevende delene av sykehuset, inneliggende pasienter, er det nær 80 % egendekning per i dag. Planlagt aktivitet er basert på egendekning tilsvarende 80 % mht. antall episoder/kontakter. 4.4 Driftstid Ved framtidig aktivitet og kapasitetsanalyse er det lagt til grunn følgende driftstid: Operasjon: 10 timer/dag og 240 dager/år Dagkirurgi: 8 timer/dag og 240 dager/år Poliklinikk: 10 timer/dag og 240 dager/år For å opprettholde og sikre nødvendig driftseffektivitet og gode pasientstrømmer, er det innen enkelte områder lagt til grunn ytterligere kapasitet utover det angitt driftstid vil gi. 4.5 Øvrige dimensjonerende forutsetninger Somatikk Innen somatisk aktivitet er følgende forutsetninger lagt til grunn: 75 % av elektive korttidspasienter (1-2 dager) overført til dagbehandling 75 % av ø-hjelp korttidspasienter (1-2 dager) overført til observasjonsenhet Av disse er beregnet at 40 % blir overført til sengepost Liggetidsreduksjon (20 %) på innlagte og overførte pasienter 20 % innlagte operasjoner overført til dagkirurgi Billeddiagnostikk Innenfor billeddiagnostikk er det lagt inn aktivitetsøkning tilsvarende 4,1 % per år for alle fagområder (CT, MR, og ultralyd og nukleærmedisin) unntatt konvensjonell røntgen (skjelettundersøkelser mv) der det er lagt til grunn aktivitetsøkning på linje med den demografiske framskrivningen på 2,1 % per år. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

133 4.5.3 Psykisk helse og rus Innen psykisk helse og rus er følgende forutsetninger lagt til grunn: 30 % effektivisering i akuttpsykiatri. Hoveddelen av dette vil bli gjennomført ved sammenslåing av Lier og Blakstad. Ingen ytterligere reduksjoner planlagt. I all hovedsak skal poliklinisk aktivitet overført til DPS. 5. FREMTIDIG STRUKTUR - HOVEDKONKLUSJONER 5.1 Somatikk sengeområder og poliklinisk senter. Somatiske sengeposter anbefales etablert som en-sengsrom med eget bad. Det anbefales videre at sengerom organiseres i sengegrupper/tun med 10 senger i hver gruppe, med tilhørende arbeidsstasjoner. Sengegruppene kan igjen organiseres i fløyer med for eksempel totalt 20 eller 40 senger. Av hensyn til fremtidig fleksibilitet, anbefaler HFP at sengepostene organiseres så likt som mulig, men at det samtidig tas hensyn til de enkelte fagspesialitetenes behov. I hvert sengeområde foreslås det derfor et fleksibelt areal tilpasset det enkelte fagområde, eksempelvis rom for intermediærsenger, integrert dagfunksjon eller undersøkelse. Poliklinikkene foreslås etablert mest mulig samlet og på nivå med sykehusets hovedinngang. Videre foreslås det at poliklinikk organiseres i enheter, av for eksempel ca. 20 rom, oppdelt i et antall standard undersøkelsesrom, spesialrom og tilhørende støtterom. Enhetenene etableres med felles resepsjoner, som kan brukes av flere fagområder, hvor standard undersøkelsesrom legges nær resepsjon. De ulike fagområdene, med sine sub-spesialiteter, kan eventuelt ha egen resepsjon. Sentral fysio- og ergoterapi foreslås tilknyttet et poliklinisk senter. Barne- og ungdomsavdelingen har ansvar for alle barn opp til 18 år og disse skal så langt det er mulig, undersøkes og behandles i barne- og ungdomsavdelingen. Diagnostikk og behandling, spesielt innen kirurgi, vil i hovedsak utføres i samme område/areal som for voksne. 5.2 Prehospital tjeneste/akuttfunksjoner/operasjon Intensivsenger foreslås samlet i ett område, i tilknytning til operasjon, akuttmottak og medisinske avdelinger. HFP foreslår videre at disse etableres i tre enheter á 8 senger, totalt 24 senger, med 16 intensiv behandlingsplasser og 8 intensiv/intermediære plasser. Ved ytterligere behov for intermediærsenger anbefales desentraliserte intermediærsenger ved enkelte sengeposter der dette er et spesielt behov, eksempelvis lunge, barn, nevrologi og infeksjon. I tilknytning til intensivenheten er anbefalingen at det også etablereres operasjonsstue for innlegging av pacemakere og implanterbare defibrillatorer (ICD). I fremtiden forventes det at flere kirurgiske inngrep, som i dag gjennomføres ved døgnbehandling, vil skje dagkirurgisk. For å sikre et fremtidsrettet og fleksibelt operasjonsområde anbefales det derfor at sentraloperasjon ligger i umiddelbar nærhet til dagkirurgi. Videre bør operasjonsstuene, så langt det er mulig, være identiske i størrelse og innhold for å sikre en framtidig fleksibilitet. Operasjonsstue for keisersnitt bør inngå i sentraloperasjon og det forutsettes umiddelbar nærhet til fødestuer/barselsenhet. Det anbefales felles pre/postoperativenhet for sentraloperasjon og dagkirurgi og at det i umiddelbar nærhet etableres et rom til elektrokonvulsiv behandling (ECT). HFP anbefaler ett felles akuttmottak for alle somatiske pasienter, både medisinske, kirurgiskeog barnepasienter, og akutte psykiatriske pasienter. Avklarte psykiatriske pasienter bør overføres til Psykiatrisk avdeling raskest mulig. Felles akuttmottak bør omfatte barn og ungdom Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

134 i eget "barnespor", men barn med psykisk lidelse skal raskest mulig overføres til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). Av driftsmessige årsaker vil det være en fordel at de bildediagnostiske modaliteter samles i én etasje med en sentral plassering i forhold til fremtidig akuttmottak. Observasjonssenger foreslås oppdelt i 3 x 8 senger for voksne og 8 for barn og ungdom. Prehospitale tjenester omfatter arealer til ambulansetjeneste, luftambulanse og pasientreiser. AMK er ikke planlagt inn i NVVS i hovedfunksjonsprogrammet, men vil bli vurdert i videre prosess avhengig av utvikling av nødmeldetjenestene. 5.3 Medisinsk diagnostikk og stråleterapi I fremtiden vil Positronemisjonstomografi (PET-CT) og (PET-MR) ta over for tradisjonell nukleærmedisin. Disse foreslås derfor etablert på NVVS som nye funksjoner og det antas at areal- og personalbehovet på dette området, sammen med ultralyd og intervensjon, vil øke. Brystdiagnostisk senter bør planlegges integrert og samlokalisert med mammaendokrinkirurgisk og radiologisk aktivitet. Iht. rapport Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst, som er til behandling i HSØ, foreslår arbeidsgruppen for utredningen at det på sikt etableres en stråleterapienhet tilsvarende 4 LAR (lineær akselerator) i Vestre Viken da dette sykehusområdet representerer et stort kapasitetsbehov. Det er også i overenstemmelse med vedtatt strategiplan for Vestre Viken, Strategi Dette innebærer en betydelig investering tilsvarende ca. 500 MNOK. Innenfor laboratoriemedisin baserer planen seg i hovedsak på dagens fordeling mellom de enkelte sykehus. Videre legges det opp felles analysehall til biokjemi analyser, allergi analyser og store deler av infeksjonsserologien. Videre bør det planlegges med felles prøvemottak til avdelingene for medisinsk mikrobiologi, medisinsk biokjemi og for immunologi og transfusjonsmedisin, men eget prøvemottak for patologi. 5.4 Pasient- og personaleservice og administrasjon I hovedvestibyle planlegges kantine/kafé og annen næringsvirksomhet. Kantine/kafé skal betjene ansatte, pårørende og pasienter (somatikk og psykiatri). Videre bør det etableres ubemannede kaféområder desentralt. Sentralt ved hovedinngangen bør også pasientinformasjon, prestetjeneste og lærings- og mestringssenter etableres i tilrettelagte lokaler. Klinisk fagmiljø bør være samlet i nærhet av klinisk virksomhet, mens klinisk personals behov for kontorarbeidsplass bør vurderes i forhold til hvilken funksjon som ivaretas. Seksjonsoverleger, avdelingssykepleiere og fagutviklere bør ha fast kontorarbeidsplass, mens stillingsbetegnelser som ikke har behov for fast kontorplass må ha tilgang til felles arbeidsareal i form av arbeidsstasjon, møterom, stillerom m.m. i funksjonsområdet. Det bør planlegges å etablere personlige garderobeskap til alle ansatte med garderobebehov. Garderober bør ligge sentralt for samtlige avdelinger/enheter i det nye sykehuset, samtidig som det ikke bør ta av pasientrelatert plass. Det er lagt til grunn en samlokalisering av administrative kontorarbeidsplasser for sentral stab i helseforetaket, gjerne i eget bygg i umiddelbar nærhet til eller i forlengelse av sykehuset. Journalarkivet og øvrig dokumentarkiv forutsettes fortsatt digitalisert, og det er derfor ikke behov for å planlegge sentralt dokumentarkiv Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

135 5.5 Forskning og undervisning Forskningen på NVVS bør fortsatt være klinikknær med desentraliserte fasiliteter for forskning på de enkelte avdelinger. For å styrke forskningsmiljøene anbefales i tillegg samlokalisering av forskning for flere av klinikkene. Denne bør omfatte medisinsk bibliotek, forskningsmodul og innovasjonslaboratorium. Videre anbefales at de sentrale forskningsarealer etableres med biobank, forskningsmoduler, samt forskningssamtalerom/undersøkelsesrom og mindre forskningslab (prøvepreparering). På nytt sykehus bør det etableres både sentrale og desentrale møte-/undervisningsrom. Sentrale møte-/undervisningsrom bør omfatte et stort og et lite auditorium, samt møterom og rom til undervisning med IKT løsninger og videoutstyr. Det bør videre etableres arealer for simuleringstrening med rom til debrifing etter simulering. Nærhet til øvrige opplærings- og møterom er nødvendig for å gi ønsket fleksibilitet. 5.6 Logistikk Helse Sør-Østs eksterne forsyningssenter skal benyttes og det nye sykehuset bør derfor bygges uten sentrallager. Det overordnede prinsipp bør dermed være ett sentralt varemottak for hele sykehuset. Avhengig av bygningsutforming kan det eventuelt bli behov for egne varemottak for apotek og kjøkken. Det bør legges opp til sentral utpakking av varer slik at minst mulig emballasje fraktes ut til avdelingene. Apotek bør ha skjermet område for lagring av legemidler. Videre bør det planlegges med lukket legemiddelsløyfe med enten identifiserbar endose eller pasientbundet endose (PBE). For intern transport av varer, anbefales at det nye sykehuset bygges med automatiserte transportsystemer med AGV (automatisk gående vogner), rørpost, avfallssug og tøynedkast/tøysug. Avfall bør kildesorteres og størst mulig andel av avfall transporteres med avfallssug. Rene tekstiler bør komme ferdigpakket fra eksternt vaskeri og transporteres ut med AGV for utlevering ved hjelp av elektronisk tøyutlevering/tøyautomat. Det er lagt til grunn et sentralt produksjonskjøkken dimensjonert for å dekke behovet for det nye sykehuset. Det planlegges å bygge sengesentral med 2 vaskemaskiner hvor sengene rengjøres ved behov. 5.7 Psykisk helse og rus Forutsetningen for det NVVS som nå er utredet, er samlokalisering av somatikk og psykiatri. Dagens sykehuspsykiatri dreier seg i stor grad om utredning og behandling av komplekse, heterogene og ofte alvorlige tilstander som krever samtidig kompetanse og behandling fra både psykiatri, rus og somatikk. Det legges til grunn å prioritere samorganisering av barne- og ungdomspsykiatrien (BUPA) med voksenpsykiatrien, men samtidig sikre at BUPA ligger i nærheten av Barne- og ungdomsavdelingen for å utnytte fasiliteter som er spesialinnredet til barn og deres familier. BUPA planlegges med totalt 18 senger, inkludert en sikkerhetsseng for ungdom. I tillegg anbefales to senger i Barne- og ungdomsavdelingen for alvorlig syke anoreksibarn. Sengeavdelingene anbefales å ha to familieleiligheter knyttet til seg. I voksenpsykiatrien legges det til grunn enheter med 12 senger, med 3 skjermingsplasser pr. 12 senger. Det etableres enkelte poliklinikker på NVVS og eget rom for elektrokonvulsiv behandling (ECT) etableres nært knyttet til postoperativ oppvåkning. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

136 6. AREALBEREGNING/INVESTERINGSBEHOV 6.1 Alternativ 2A Arealberegningen er basert på tilnærmede arealstandarder fra Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Arealberegninger angis basert på 2 definisjoner, nettoareal og bruttoareal. Foruten angitt areal for det enkelte rom, angir nettoareal støttefunksjoner som tilhørende toalett, depot osv., men ikke teknikk og forbindelsesarealer (trapper, ganger). Dette inngår ved beregning av brutto areal. Bruttoareal oppnås ved å multiplisere nettoareal med henholdsvis 2,1 og 1,8 for nettoareal tilknyttet somatisk og psykiatrisk aktivitet. Beregnet brutto areal og tilhørende investeringsbehov er henholdsvis m² og NOK 10.2 milliarder. Dette omfatter ikke tomtekostnader og IKT-kostnader ut over faste installasjoner, men inkluderer medisinskteknisk utstyr og senter for stråleterapi. Inkludert tomtekostnader vil det totale investeringsbehovet være i overkant av 11 milliarder. Når det tas hensyn til prisstigning på 4,5 % (byggekostnadsindeks) fra Idefaserapporten, er det beregnede investeringsbehovet på tilsvarende nivå som angitt i Idefasen (10,5 milliarder inkludert tomtekostnader). Som angitt i kapittel 4.1 Befolkningsframskriving, er det i Hovedfunksjonsprogrammet lagt til grunn befolkning og befolkningsvekst i perioden 2013 til 2030, en utvidelse på 5 år iht. Idefaserapporten og derved en økning på innbyggere. Dette er også innarbeidet i det utarbeidede areal og investeringsbehovet. Parkeringshus, tilsvarende ca parkeringsplasser, vil medføre en ytterligere investering tilsvarende ca. MNOK 300. Parkeringshus kan løses med offentlig /privat samarbeid. 6.2 Alternativ 2D Samlokalisering av somatikk og psykiatri, men uten alderspsykiatri (nybygg ved Bærum sykehus), er foreløpig vurdert til å gi en reduksjon på totalt 38 alderspsykiatriske senger. En forholdsmessig andel (38 ut av 201 senger) med tilhørende behandlingsrom og kontorfunksjoner gir en arealreduksjon tilsvarende m² brutto. Det er ikke laget utbyggingsplan for tilsvarende utbygging ved Bærum sykehus, med dette vil bli utført senere i konseptfasen. 7. ENDRINGER I AREAL MELLOM IDÉFASERAPPORT OG HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Totalt areal for nytt sykehus ble i Idéfaserapporten beregnet til m² brutto, fordelt med m² og m² på henholdsvis somatikk og psykisk helse og rus. Tilsvarende beregninger i Hovedfunksjonsprogrammet viser et totalareal på m² brutto, fordelt med m² på somatikk og m² på psykisk helse og rus. De to utredningene viser at arealberegningene for psykisk helse og rus dermed er redusert med ca m² brutto fra Idèfaserapporten til Hovedfunksjonsprogrammet og med tilsvarende økning innen somatikk. Hovedgrunnen til denne endringen er at det i Idéfasen ble fordelt totalt ca m² nettoareal innen pasientservice/kontor til psykisk helse og rus som burde vært tillagt arealet for somatikk. På grunn av forskjellig netto/brutto faktor for somatikk og psykiatri, utgjør denne endringen et tillegg til arealet for somatikk på ca m² i HFP. Videre er det i Hovedfunksjonsprogrammet tatt høyde for noen nye funksjoner, som stråleterapi, og nødvendig økt areal innen noen områder, som poliklinikker og operasjonsstuer. Totalt utgjør Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

137 dette henholdsvis ca m² brutto for stråleterapi og ca m² brutto for operasjon/poliklinikker. Sengearealet er samtidig redusert med ca m² brutto. Disse endringer dekker også fradraget for aktivitet knyttet til at Kongsberg skal bestå som i dag. Når dette legges til grunn, stemmer arealberegningene totalt og fordeling mellom somatikk og psykiatri overens i de to utredningene. II Hovedprogram utstyr Hovedprogram utstyr er utarbeidet for Nytt Vestre Viken sykehus parallelt med hovedfunksjonsprogrammet og er en del av konseptfasen. Hovedprogram utstyr (HPU) beskriver de tunge utstyrskategoriene som skal inn i det nye sykehuset, og utstyrstyper som er spesielt bygg- og installasjonspåvirkende, samt en del bygningsmessige «minimumskrav» i forbindelse med utstyrsinstallasjonene. HPU er koordinert med Hovedfunksjonsprogrammet (HFP), slik at HPU dekker alle funksjonelle målsettinger som fremkommer i HFP. I programmet angis det mulige utviklingstrekk innen medisinsk teknologi som kan ha konsekvenser for sykehusprosjektet. Det er kritiske avhengigheter mellom prosjektering og bygging på den ene side og utstyrsanskaffelse på den annen. Planleggingen av det nye sykehuset må gjennomføres på en slik måte at alle avhengighetene blir ivaretatt. I HPU tas det høyde for flere konkrete tiltak som anbefales iverksatt for å sikre at sykehusprosjekteringen, inklusiv utstyrsplanleggingen, blir koordinert. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) vil bli knyttet opp mot elektronisk pasientjournal (EPJ), elektronisk kurve og andre medisinske serviceapplikasjoner. Dette innebærer at en mengde integrasjoner mellom MTU og IKT-infrastrukturen må etableres. Det forutsettes at den regionale IKT-arkitekturen benyttes som grunnlag for lokale tilpasninger i det nye sykehuset. Det ligger betydelige utfordringer i denne integrasjonen, som må ivaretas ved å etablere et koordinert samarbeid mellom IKT- og utstyrsprosjekt helt fra oppstarten av prosjektarbeidet. Det videre arbeidet med HPU må organiseres slik at det understøtter og svarer på følgende forhold: Planleggingen og anskaffelsen skal gjennomføres innenfor definerte tids- og kostnadsrammer Planleggingen og anskaffelsen må involvere brukerne av utstyret på en hensiktsmessig måte Utstyrsprosjektet må sikres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til gjennomføringen Utstyrsprosjektet må ha en klart definert ledelse som ivaretar rapportering og informasjonsutveksling med andre deler av byggeprosjektet For å få en mest mulig kostnadseffektiv utstyrsanskaffelse, legges det til grunn at utstyrstyper som brukes i en eller flere delfunksjoner i sykehuset, standardiseres og anskaffes samtidig. Standardisering av utstyr vil gi sikkerheten for den kliniske bruken, ved at brukerne av utstyret får et standardisert betjeningsgrensesnitt. Samtidig som det vil få en gunstig effekt på driftskostnader og vedlikehold av utstyret. En stor samling av likt utstyr, muliggjør en kostnadseffektiv helhetlig flåtestyring i driftsfasen når det nye sykehuset er tatt i bruk. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

138 I tidligere planleggingsfaser, Utviklingsplanen og Idèfasen, er det lagt til grunn at 25 % av brutto utstyrsbehov, skal overflyttes til det nye sykehuset. Det legges opp til å videreføre dette i gjeldende kostnadsoverslag. I det nye sykehuset legges det opp til å innføre nye funksjoner utover det som er omtalt i Idéfaserapporten. Dette gjelder hovedsakelig stråleterapi, PCI-behandling, PET-CT og PET-MR. Dette er kostbare funksjoner som Vestre Viken ikke har pr. i dag. For å komme frem til en realistisk overflyttbarhet er disse nye funksjonene trukket fra brutto utstyrskostnad før beregning av 25 % overflyttbarhet. HPU beskriver hvordan overflytningsprosjektet bør organiseres og håndteres for å oppnå best mulig resultat. Det er viktig å understreke at overflytningsprosjektet, som her er fastsatt til 25 % av utstyrsbehovet, forutsetter at eksisterende sykehus foretar investeringer i utstyr fram til nytt sykehus står ferdig. I HFP er behovet for investeringer i nytt utstyr i det nye sykehuset beskrevet. Det er i den forbindelse lagt til grunn noen forutsetninger og prinsipper for det kostnadsestimatet som er utarbeidet. Kalkylen på dette stadiet av planleggingen, bygger på erfaringstall fra andre sammenlignbare sykehusprosjekter, særlig Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ). I kalkylearbeidet er det sett på enhetskostnader på spesielt kostbart og tungt utstyr. For lettere utstyr og som har en mindre kostnad per utstyrtype, er kostnadene basert på areal fra det enkelte funksjonsområder og beregnet i henhold til erfaringstall fra andre sykehusprosjekter, som eksempel PNØ. Idéfaserapporten fra nov angir et kostnadsoverslag for brukerutstyr på kr mill, inkludert 8 % administrasjonskostnad. Administrasjonskostnader i denne sammenhengen er prosjektledelse, prosjektering, kontraktsadministrasjon, mottakskontroll, opplæring av nytt utstyr med mer. Kostnadsoverslaget i Idéfasen var basert på erfaringstall fra PNØ fra høsten 2012, men med utgangspunkt i daværende funksjoner i Drammen sykehus. Under arbeidet med HFP har det vært dialog med bl.a. PNØ. Det viser seg at administrasjonskostnadene i PNØ ligger opp mot 15 %. Alle fasene i et utstyrsprosjekt er omfattende og ressurskrevende. Det er særlig arbeidet i sluttfasen, samt utviklingen innen MTU og IKT integrasjoner som gir en økning i administrasjonskostnad i forhold til tidligere sykehusprosjekter. På denne bakgrunn har administrasjonskostnadene i vårt prosjekt blitt øket fra 8 % til 15 %. Administrasjonskostnader beregnes med utgangspunkt i brutto utstyrskostnad for HPU. Ut fra HFP arealberegninger og funksjonsbeskrivelser og forutsetninger i HPU, er det totale kostnadsoverslaget for Nytt Vestre Viken sykehus slik som det er angitt i tabellen nedenfor: Kostnadsoverslag brukerutstyr i mill. kr. for Nytt Vestre Viken Sykehus Brutto utstyrskostnad eks. mva. Kr ,- Brutto utstyrskostnad nye funksjoner eks. mva. Kr ,- Samlet brutto utstyrskostnader eks. mva. Kr ,- Administrasjon, 15 % av samlet brutto utstyrskostnad Kr ,- Totalt brutto kostnadsoverslag, eks. mva. Kr ,- Beregnet gjenbruk (25 % av samlet brutto Kr ,- utstyrskostnad) Netto utstyrskostnad eks. mva. Kr ,- Mva. 25 % Kr ,- Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

139 Netto kostnadsoverslag, inkl. mva. Kr ,- III Overordnet teknisk program Overordnet teknisk program (OTP) legger de overordnede føringer for eiers og brukers funksjonskrav til bygnings- og installasjonstekniske løsninger i det nye sykehuset. OTP skal være retningsgivende for den videre programmering og prosjektering av det nye sykehuset. OTP vil bli gått i gjennom og videre utviklet i skisseprosjekteringen. Når skisseprosjektet foreligger, vil OTP bli ajourført, slik at OTP stemmer overens med skisseprosjektet. I OTP legges det stor vekt på at de tekniske løsninger skal tilfredsstille virksomhetens behov og bidra til god investerings- og driftsøkonomi, samt bidra til sikkert og godt miljø for pasienter, pårørende og ansatte. Det gis retningslinjer for arbeid med kost/nytteanalyser og LCCberegninger (Life Cycle Cost) for å optimalisere investeringskostnader mot driftsøkonomiske effekter, inklusive effekter for den kliniske drift. Det vil i de videre planleggingsfasene bli stilt krav om å utarbeide ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) for å sikre at tekniske løsningene i det nye sykehuset får tilstrekkelig sikkerhet og kapasitet. For å oppnå et best mulig innemiljø stilles en rekke krav til materialer og løsninger. Påvirkningen på det ytre miljø skal også gjennomgås i den videre planleggingen. Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram som skal understøtte virksomhetens miljøkrav og driftens miljøplan for å imøtekomme kravene i ISO Det er derfor i OTP stilt en rekke krav til utslipp, støy, avfallshåndtering og håndtering av spesialavfall. For byggefasen er det stilt krav til vern av det ytre miljø. Det er forutsatt at det nye sykehuset blir knyttet til offentlige og/eller private forsyningsnett når det gjelder veg, vann, avløp, elektrisitet og tele/data. Det er også forutsatt at sykehuset skal tilknyttes til offentlig kollektivtransport. Det er stilt krav til bygningsmessige og tekniske løsninger som ivaretar fremtidens krav til endringer i bygningsmassen. Bygget må derfor ha nødvendig generalitet, fleksibilitet og elastisitet (evne til å møte nye behov ved å legge til eller trekke fra areal, eller endre inndeling). Denne typen krav må imidlertid avveies mot investeringskostnader, slik at kostnadsrammen for prosjektet overholdes. I OTP stilles det en rekke funksjonskrav til de tekniske anlegg. Både generelle krav for å oppnå riktig kvalitet og nødvendig sikkerhet og kapasitet. Det er også stilt spesielle krav for en rekke rom med unike funksjoner, som operasjon, laboratorier, isolater og radiologi mf. Særlig hygiene og vern mot smitte er viktige utfordringer i denne forbindelse. I forbindelse med krav om et miljøriktig sykehus, er det drøftet i OTP om hvordan sykehusets energibehov skal dimensjoneres og løses. For det første gis det retningslinjer for energiøkonomisering, der de som planlegger må ivareta en rekke tverrfaglige oppgaver for å finne optimale løsninger. For det andre tar OTP opp spørsmål om ulike måter å løse energibehovet på. Det forutsettes at dette blir et sentralt utredningstema i den videre planleggingen. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

140 Utover det som er nevnt ovenfor vil utredningen Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltningen i spesialhelsetjenesten som er vedtatt i styret i HSØ 19. desember 2013, være styrende for den videre prosjekteringen innen miljø og klimatiltak for det nye sykehuset. Gjennom god infrastruktur for IKT, kan vesentlige deler av sykehusets virksomhet effektiviseres. Det gjelder både klinisk drift og administrative oppgaver, og det gjelder ikke minst forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Krav til FDVU-dokumentasjon (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) er derfor innarbeidet i OTP. Det er lagt opp til omfattende bruk av nettbasert drift av anleggene. Det gjøres spesielt oppmerksom på at de to andre utredningene som er utarbeidet/under utarbeidelse, overordnet IKT-program (O-IKT) og hovedprogram utstyr (HPU), gir føringer for valg av IKT løsninger med tilhørende systemer som er en del av OTP (teknisk infrastrukturløsninger). Det er en stor utfordring for et moderne og effektivt sykehus å ha en god infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kravene til IKT-anlegg er derfor omfattende dokumentert i OTP, slik at de tekniske anlegg gjør det mulig for virksomheten å ta i bruk alle applikasjoner som bør inngå i et moderne sykehus. Det gjelder også pasienters tilgang til informasjon, kommunikasjon og underholdning via internett mv. IV Administrerende direktørs vurderinger Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) er utarbeidet i tråd med mandatet og danner et godt grunnlag for videre arbeid med delfunksjonsprogram og skisseprosjekt og øvrige utredninger som inngår i konseptfasen. Dagens funksjonsfordeling mellom de fire somatiske sykehusene ligger som planforutsetning for videre utvikling av foretaket. Hovedfunksjonsprogrammet for nytt Vestre Viken sykehus er således innen somatisk virksomhet en fremskrivning av dagens aktivitet og kapasitet ved Drammen sykehus med de presiseringer som fremgår nedenfor. I tillegg kommer virksomhet innen psykisk helse og rus med samling av sykehuspsykiatrien i nytt sykehus, voksenpsykiatri, barne og ungdomspsykiatri og rus. Alternativet hvor alderspsykiatrien legges til Bærum sykehus er arealberegnet, men videre utredning av dette alternativet skjer i det videre arbeidet i konseptfasen. Det samme gjelder 0-alternativet (utbygging på eksisterende lokalisasjon). Det er gjort noen godt begrunnede endringer i Hovedfunksjonsprogrammet i forhold til idefasen: Aktivitet og kapasitet er fremskrevet til 2030 i HFP mot 2025 i idefaserapporten. Framskrivningen er basert på aktivitet i 2013 mot 2011 i idefaserapporten. I delfunksjonsprogrammet vil det bli ajourført til og med Stråleterapi er lagt inn som ny funksjon, i tråd med Strategi Det samstemmer også med forslaget fra en arbeidsgruppe i Helse Sør-Øst om at stråleterapi på sikt bør bli en område/flerområdefunksjon. Arbeidsgruppens forslag, som ble overlevert Helse Sør-Øst i juni 2014, er nå under behandling i det regionale foretaket. Idefaserapporten la til grunn videreføring av Bærum og Ringerike sykehus mens Kongsberg og Drammen sykehus ble samlet i det nye sykehuset. I tråd med senere vedtak og mandat forutsetter hovedfunksjonsprogrammet at dagens aktivitet ved Kongsberg sykehus videreføres der. Drammen distriktspsykiatriske senter er ikke med i hovedfunksjonsprogrammet, men styret har vedtatt at dette også lokaliseres til Brakerøya, og at det tas med i skisseprosjektet. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

141 Gjennom hovedstadsprosessen ble en rekke spesialisthelsetjenesteoppgaver for befolkningen i Asker og Bærum overført fra Oslo universitetssykehus til Vestre Viken. Det økte egendekningsgraden innen foretaket. Grad av egendekning viser stadig en gradvis økning. Mens egendekningen i somatikk var 66 % i 2011 er den 73 % hittil i år, målt som DRG-poeng. Administrerende direktør legger til grunn at denne trenden vil fortsette. Denne økte egendekning vil også ha betydning for øvrige sykehus og i særlig grad Bærum sykehus. I tillegg vil nye oppgaver, jfr. f. eks. stråleterapi, øke egendekningsgrad i somatikken. Innen psykisk helse og rus har foretaket hele tiden hatt en høy egendekningsgrad. Utviklingen av desentraliserte poliklinikker i foretaket forutsettes videreført. Den interkommunale legevakten for Drammensregionene ligger i dag i nærheten av Drammen sykehus. Det er etablert kontakt med denne med spørsmål om det kan aktuelt med lokalisering av legevakt i tilknytning til det nye sykehuset. Vestre Viken stiller seg positiv til det, dersom kommunene i legevaktsamarbeidet ønsker det. Hovedfunksjonsprogrammet inneholder produksjonskjøkken for nytt Vestre Viken sykehus. I dag får Drammen sykehus og psykiatrisk avdeling Lier mat fra Sykehuset i Vestfold, mens psykiatrisk avdeling Blakstad får fra kjøkkenet på Bærum sykehus. Kongsberg og Bærum har egne produksjonskjøkken mens Ringerike sykehus har samme ordning som Drammen. Det er naturlig å vurdere hvordan fremtidig matproduksjon for hele Vestre Viken skal være. Det vil bli vurdert i videre prosess, og være avgjørende for om nytt sykehus skal ha produksjonskjøkken eller ikke. Foretakadministrasjonen for Vestre Viken er lagt inn i hovedfunksjonsprogrammet. Vestre Viken er imidlertid et foretak med flere sykehus. Det kan tale for å vurdere annen lokalisering for foretakadministrasjonen i Drammen eller utenfor f.eks. Asker. Administrasjonen er i dag i leide lokaler. En fortsettelse av leide lokaler for foretakadministrasjonen, vil gi mulighet for å redusere investeringsbehovet. Det vil også kunne sees som en fordel å være mest mulig samlet på Brakerøya. Det er også grunn til å forvente at flere administrative driftsoppgaver vil bli overført til Sykehuspartner i de kommende år. I tillegg kan det være aktuelt å desentralisere ytterligere administrative oppgaver til klinikkene. Det er utarbeidet to egne delprogrammer, overordnet teknisk program og hovedprogram utstyr, som legges til grunn for videre arbeid. Det er også forutsatt utarbeidet et overordnet IKTprogram. Programmet må samstemmes med det regionale fornyingsprogrammet og Helse Sør- Øst før det fremmes. Det vil påkomme noen ytterligere kostnader, men det er ikke avklart om disse vil bli en del av investeringen nytt sykehus. En forutsetter at hovedfunksjonsprogrammet er planlagt ut fra gjeldende lover og forskrifter herunder HMS- lovgivningen. I hovedfunksjonsprogrammet er det gjort nye oppdaterte analyser av aktivitet og kapasitet, vurdert arealstandarder, totalt arealbehov og investeringskostnader. Det er forutsatt tett samarbeid med det regionale foretaket i hele planprosessen. Administrerende direktør vil gjøre nødvendige avklaringer knyttet til hovedfunksjonsprogrammet med Helse Sør-Øst RHF, slik at det foreligger omforente vurderinger knyttet til forutsetningene for det videre planarbeidet i konseptfasen. På denne bakgrunn anbefales det at styret tar hovedfunksjonsprogrammet til orientering. Styret vil bli holdt fortløpende orientert i det videre arbeid med konseptfasen. Styrets realitetsbehandling vil komme når konseptfasen er ferdig utredet ved slutten av Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

142 V Videre framdrift konseptfasen De neste fasene i konseptfasen, delfunksjonsprogrammeringen (DFP) og skisseprosjekteringsarbeidet (SPR) startes i desember Planlagt ferdigstillelse for DFP er april 2015 og for SPR august Ferdig konseptfaserapport skal foreligge i desember Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK

143 Hovedfunksjonsprogram Nytt Vestre Viken sykehus Nytt Vestre Viken Sykehus, NVVS

144 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Revisjon Revisjon gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: 14-3 Dokumenttittel: Hovedfunksjonsprogram Nytt Vestre Viken sykehus Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: FI Dato: Rambøll Norge AS, Lohfert & Lohfert AS, Nosyko AS, PKA Arkitekter AS Mellomila 79, NO-7493 Trondheim, ramboll.no Hjorthøj 12, 2800 Kgs. Lyngby, Danmark, lohfert.net Rådhusgata 17, 0158 Oslo, nosyko.no Brattørgata 5, 7010 Trondheim, pka.no

145 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Forord Foreliggende hovedfunksjonsprogram (HFP) er første leveranse i konseptfasen som er en del av tidligfaseplanleggingen av Nytt Vestre Viken sykehus på Brakerøya. I tillegg til HFP er det utredet selvstendige programmer for hovedprogram utstyr (HPU) og overordnet teknisk program (OTP). Disse to programmene er i HFP en lagt inn som trykte vedlegg med en kort beskrivelse av innholdet fra de ovennevnte programmene. I mandatet for konseptfasen vedtok styret i Helse Sør-Øst (HSØ) at det skal utredes et overordnet IKTprogram (O-IKT). Parallelt med utarbeidelsen av HFP er dette arbeidet startet opp. I IKT-programmet skal det utredes hvilke kliniske IKT-løsninger som skal implementeres i sykehusene i Vestre Viken. Dette utredningsarbeidet vil gå videre og fremmes senere i konseptfasen. O-IKT blir utredet i samarbeid mellom HSØ, Sykehuspartner og Vestre Viken. I desember 2015 starter delfunksjonsprogrammeringen (DFP) og skisseprosjekteringsarbeidet (SPR). Arbeidet skal avsluttes med en konseptfaserapport i desember Første planfasen, Utviklingsplanen, der det ble vurdert fremtidig sykehusstruktur for spesialisthelsetjenesten i Vestre Viken, ble avsluttet i desember Den andre planleggingsfasen, Idéfasen, ble avsluttet i november I Idéfasen er det utredet lokaliseringen av det nye sykehuset og om Kongsberg sykehus og Drammen sykehus skal samlokaliseres i det nye sykehuset. Det ble vedtatt i behandlingen i styrene at Kongsberg sykehus skal drives videre som et selvstendig sykehus, på lik linje som Bærum sykehus og Ringerike sykehus og at det nye sykehuset skal lokaliseres på Brakerøya i Drammen kommune og Lier kommune. Idéfaserapporten ble godkjent av styret i Vestre Viken HF 28. april 2014 og i Helse Sør-Øst RHF den 19. juni Mandat for konseptfasen er vedtatt i styret i Helse Sør-Øst RHF den 19. juni 2014 og i Vestre Viken HF den 25. august I Helse Sør-Øst RHF sitt styrevedtak om Idéfaserapporten er det angitt 7 punkter som skal utredes i konseptfasen. Noen av punktene er foreløpig utredet i HFP. De resterende punkter blir utredet i delfunksjonsprogrammet (DFP) og i skisseprosjektet (SPR) og vil inngå i konseptfaserapporten. Planleggingsarbeidet er gjennomført i dialog med medvirkningsgrupper med representanter fra alle sykehusene i Vestre Viken HF, inklusiv vernetjeneste og tillitsvalgte. Det vil si at over 150 personer fra sykehusene har kommet med råd og innspill for å utvikle det nye sykehuset i denne fasen. Alle deltakerne har gjort en stor og viktig innsats i medvirkningsarbeidet. Samarbeidet med foretaksledelsen og styringsgruppen for prosjektet har vært konstruktivt og godt gjennom planleggingen av HFP. HFP, med tilhørende utredninger, vil være et godt grunnlag for det videre arbeidet i DFP og SPR, for å realisere visjonen om et fremtidsrettet og robust nytt sykehus. Foreliggende HFP med tilhørende utredninger vil bli justert for eventuelle endringer som fremkommer i DFP eller i SPR. Vedrørende tomteerverv arbeides det videre med dette i konseptfasen. Per dags dato er det ingen endringer i forhold til utredningene som ble gjennomført i idéfasen. Rambøll Norge AS med Lohfert & Lohfert AS, Nosyko AS og PKA Arkitekter AS har vært rådgivere i utarbeidelse av hovedfunksjonsprogrammet. Drammen, den 24. november 2014 Frode Instanes, Prosjektdirektør NVVS

146 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM

147 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Rammer for hovedfunksjonsprogrammet Medvirkning Framtidig struktur for NVVS Somatiske sengeområder og poliklinikk Prehospitale tjenester/akutt/operasjon Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Pasient- og personaleservice og administrasjon Forskning og undervisning Logistikk Psykisk helse og rus Arealberegning og prosjektkostnader Alternativ 2D uten alderspsykiatri på NVVS 4 2. Bakgrunn og prosess Bakgrunn Mål og rammeforutsetninger Rammeforutsetninger Prosess og brukermedvirkning i konseptfasen Disponering av HFP rapport 7 3. Dagens virksomhet Nåværende overordnede struktur Nåværende struktur ved klinikk Drammen sykehus Ortopedisk avdeling Kirurgisk avdeling Gynekologi/ fødeavdeling Barne- og ungdomsavdeling Øre, nese, hals Medisinsk avdeling Avdeling for nevrologi, revmatologi og rehabilitering Andre avdelinger og funksjoner Somatikk sengeområder og poliklinikk Sengeområder Sengepost Intermediærsenger Hotellpost Palliativ sengepost Barn og unge senger Poliklinikk og dagområder Poliklinikk Dagenheter Endoskopiområde Barn og unge Ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjeneste Fysikalsk medisin og rehabilitering Kartlegging av nærhetsbehov Aktivitets- og kapasitetsanalyse Arealberegning Prehospitale tjenester/akutt/operasjon Overordnet struktur for funksjoner for PHT/Akutt/Operasjon Intensiv 29

148 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Intermediærsenger Pacemakerstue PCI-lab ECT Føde/barsel Operasjon og oppvåkning Sterilsentral Akuttmottak Ambulansetjeneste/prehospitale tjenester Beredskap Nærhetsbehov Aktivitets- og kapasitetsanalyse Arealberegning Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Overordnet struktur for Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Nukleærmedisin Radiologi Brystdiagnostisk senter (BDS) Stråleterapi Dimensjonering radiologi og stråleterapi Blodbank Laboratoriemedisin Medisinsk mikrobiologi Medisinsk biokjemi Patologi - nåværende og framtidig struktur Dimensjonering laboratoriemedisin Kartlegging av nærhetsbehov Arealberegning Pasient- og personalservice og administrasjon Overordnet struktur for pasient- og personalservice og administrasjon Lærings- og mestringssenter Brukerutvalg Kulturvirksomhet Næringsvirksomhet Kantine/Kafe (personale, pasient og pårørende) Overnatting for pårørende Pasientinformasjon inkl. bibliotek Prestetjeneste Sanitærrom Skole og barnehage Rekreasjon Konsept for kontor-, møte og konferansefunksjoner Administrative kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner Konsept for utforming av framtidens kontorområder Konsept for utforming av møte- og konferansefasiliteter IKT-drift Journalarkiv Sikkerhetstjeneste Bedriftshelsetjeneste (BHT) Garderobe Overnatting for personell Rekreasjon for personell 82

149 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sanitærrom Kartlegging av nærhetsbehov Kapasitetsanalyse Arealberegning Undervisning og forskning Overordnet struktur for funksjoner for undervisning og forskning Forskning Medisinsk bibliotek og møterom Simuleringsenhet Undervisning Kartlegging av nærhetsbehov Arealberegning Logistikk Overordnet struktur for funksjoner for Logistikk Apotek Behandlingshjelpemidler (BHM) Medisinteknisk seksjon Avfallshåndtering FDVU Renhold Sengehåndtering Sentralkjøkken Varemottak Transport og portør Tøyhåndtering Kartlegging av nærhetsbehov Arealberegning Psykisk helse og rus Nåværende overordnede struktur og framtidig struktur Barnesengeområde Dagområde Familieenhet/Seksjon for utviklingshemmede Sengeområder voksenpsykiatri Sikring Skjerming ECT Akuttmottak Ergo- og Fysioterapi Familieterapi Kliniske støttefunksjoner Poliklinikk Kartlegging av nærhetsbehov Aktivitets- og kapasitetsanalyse Arealberegning Samlet arealbehov Arealstandarder for NVVS Samlet arealbehov for NVVS Alternativ uten alderspsykiatri på NVVS Forskjell i areal mellom Idéfaserapport og Hovedfunksjonsprogram 144

150 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Vedlegg 1 Medlemmer av medvirkningsgruppene Vedlegg 2 HPU og OTP Vedlegg 3 Overordnede føringer aktivitet og kapasitetsbehov

151 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 1. Sammendrag 1.1 Rammer for hovedfunksjonsprogrammet 2014 Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) for Nytt Vestre Viken Sykehus er utarbeidet i perioden juni-november I konseptfasen, , skal følgende tre alternativer utredes: Alternativ 2A: Somatisk sykehus samlokaliser med all sykehus psykiatri i Vestre Viken Alternativ 2D: Som 2A, men alderspsykiatri lagt til Bærum sykehus 0-alternativet: Beholde alle sykehusene i Vestre Viken. Modernisere og utvikle disse slik at de har kapasitet og kvalitet for fremtidig sykehusbehandling I utarbeidelsen av dette programmet er alternativ 2A, samlokalisering av somatikk og psykiatri, lagt til grunn. Betydningen for arealbehov og investeringsbehov for prosjektet NVVS uten alderspsykiatri (alternativ 2D) er vurdert, men det gjenstår å utrede areal- og investeringsbehov til nybygg av alderspsykiatri i Bærum for at alternativ 2A og 2D skal kunne sammenlignes. Videre er det på nåværende tidspunkt ikke vurdert areal- og investeringsbehov for utbygning på eksisterende lokasjon (alternativ 0). En samlet vurdering av de tre alternativer gjennomføres senere i konseptfasen, etter delfunksjonsprogrammet og skisseprosjektet. Planleggingshorisonten i Konseptfasen er økt i forhold til tidligere utredninger (Utviklingsplanen og Idefasen) fra 2025 til Medvirkning Utarbeidelsen av HFP bygger på innspill og arbeid fra 7 medvirkningsgrupper, samt 1 tverrgående gruppe. Gruppene har vært bredt sammensatt av medarbeidere i alle deler av organisasjonen, både med og uten lederansvar. Det har vært gjennomført et felles kick-off og 3 formelle møter i hver gruppe. Ut over dette har hver medvirkningsgruppe arrangert og gjennomført egne interne arbeidsmøter. Det har vært tett samarbeid mellom medvirkningsgruppene for hovedprogrammene og de to tekniske programmene hovedprogram utstyr (HPU) og overordnet teknisk program (OTP). Avklaringer det har vært viktig å diskutere underveis har løpende vært lagt frem for foretaksledelsen og videre diskutert i styringsgruppen. 1.3 Framtidig struktur for NVVS Somatiske sengeområder og poliklinikk Somatiske sengeposter anbefales etablert som en-sengsrom med eget bad. Det anbefales videre at sengerom organiseres i sengegrupper/tun med 10 senger i hver gruppe, med tilhørende arbeidsstasjoner for personalet. Tunene kan igjen organiseres i fløyer med for eksempel totalt 30 senger. Av hensyn til fremtidig fleksibilitet, anbefaler HFP at sengepostene organiseres så likt som mulig, men at det samtidig tas hensyn til de enkelte fagspesialitetenes behov. I hvert sengeområde foreslås det derfor et fleksibelt areal tilpasset det enkelte fagområde, eksempelvis rom for intermediærsenger, integrert dagfunksjon eller undersøkelse. Poliklinikk foreslås etablert mest mulig samlet og på nivå med sykehusets hovedinngang(er). Videre foreslås det at poliklinikk organiseres i enheter, av for eksempel ca. 20 rom, oppdelt i et antall standard undersøkelsesrom, spesialrom og tilhørende støtterom. Enheten etableres med felles resepsjon, som kan brukes av flere fagområder, hvor standard undersøkelsesrom legges nær resepsjon. De ulike fagområdene, med sine sub-spesialiteter, kan eventuelt ha egen resepsjon. Sentral fysio- og ergoterapi foreslås tilknyttet et poliklinisk senter. 1 av 144

152 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Barne- og ungdomsavdelingen har ansvar for alle barn opp til 18 år og disse skal så langt det er mulig, undersøkes og behandles i barne- og ungdomsavdelingen. Diagnostikk og behandling, spesielt innen kirurgi, vil i hovedsak utføres i samme område/areal som for voksne Prehospitale tjenester/akutt/operasjon Intensivsenger foreslås samlet i ett område, i tilknytning til operasjon, akuttmottak og medisinske avdelinger. HFP foreslår videre at disse etableres i tre enheter á 8 senger, totalt 24 senger, med 16 intensiv behandlingsplasser og 8 intensiv/intermediære plasser. Ved ytterligere behov for intermediærsenger anbefales desentraliserte intermediærsenger ved enkelte sengeposter der dette er et spesielt behov, eksempelvis lunge, barn, nevrologi og infeksjon. I tilknytning til intensivenheten er anbefalingen at det også etablereres en operasjonsstue for innlegging av pacemakere. I fremtiden forventes det at flere kirurgiske inngrep, som i dag gjennomføres ved døgnbehandling, vil skje dagkirurgisk. For å sikre et fremtidsrettet og fleksibelt operasjonsområde anbefales det derfor at sentraloperasjon ligger i umiddelbar nærhet til dagkirurgi. Videre bør operasjonsstuene, så langt det er mulig, være identiske i størrelse og innhold for å sikre en framtidig fleksibilitet. Sectiostue bør inngå i sentraloperasjon og det forutsettes umiddelbar nærhet til fødestuer/barselsenhet. Det anbefales felles pre/postoperativenhet for sentraloperasjon og dagkirurgi og at det i umiddelbar nærhet etableres et rom til ECT-behandling. HFP anbefaler ett felles akuttmottak for alle somatiske pasienter, både medisinske, kirurgiske- og barnepasienter, og akutte psykiatriske pasienter. Avklarte psykiatriske pasienter bør overføres til Psykiatrisk avdeling raskest mulig. Felles akuttmottak bør omfatte barn og ungdom i eget "barnespor", men barn med psykisk lidelse skal raskest mulig overføres til BUPA. Av driftsmessige årsaker vil det være en fordel at de bildediagnostiske modaliteter samles i èn etasje og har en sentral plassering i forhold til fremtidig akuttmottak. Observasjonssenger foreslås oppdelt i 3 x 8 senger for voksne og 8 for barn og ungdom Medisinsk diagnostikk og stråleterapi I fremtiden vil PET-CT og PET-MR ta over for tradisjonell nukleærmedisin. Disse foreslås derfor etablert på NVVS som nye funksjoner og det antas at areal- og personalbehovet på dette området, sammen med ultralyd og intervensjon, vil øke. Brystdiagnostisk senter bør planlegges integrert og samlokalisert med mammaendokrinkirurgisk og radiologisk aktivitet. I henhold til vedtatt strategiplan for Vestre Viken, Strategi 2025, bør det etableres et tilbud om stråleterapi i Vestre Viken. Basert på estimat i redegjørelse fra Helse Sør-Øst tilrådes det at det planlegges med en enhet med 4 lineærakseleratorer, samt modaliteter til CT og MR. Innen laboratoriemedisin bør det planlegges med en felles analysehall til biokjemi analyser, allergi analyser og store deler av infeksjonsserologien. Videre bør det planlegges med felles prøvemottak til MIK, AIT og AMB, men eget prøvemottak for patologi. Samtidig som det i fremtiden fortsatt vil være tapping av blod på alle sykehus, foreslår HFP at det bør utredes om blodproduksjon kan og bør sentraliseres og automatiseres for hele helseforetaket i nytt sykehus. Det anbefales også å etablere en bestrålingsenhet tilknyttet blodbanken. Utover dette er det ønskelig å samle alle immunologiske undersøkelser i hele opptaksområdet ved nytt sykehus i Drammen Pasient- og personaleservice og administrasjon I hovedvestibyle planlegges kantine/kafé og annen næringsvirksomhet. Kantine/kafé skal betjene ansatte, pårørende og pasienter (somatikk og psykiatri). Videre bør det etableres ubemannede kaféområder desentralt. Sentralt ved hovedinngangen bør også pasientinformasjon, prestetjeneste og lærings- og mestringssenter etableres i romslige og tilrettelagte lokaler. 2 av 144

153 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Klinisk fagmiljø bør være samlet i nærhet av klinisk virksomhet, men klinisk personells behov for kontorarbeidsplass bør vurderes i forhold til hvilken funksjon som ivaretas. Seksjonsoverleger, avdelingssykepleier og fagutviklere bør ha fast kontorarbeidsplass, men stillingskategorier som ikke har behov for fast kontorplass må ha tilgang til felles arbeidsareal i form av arbeidsstasjon, møterom, stillerom m.m. i funksjonsområdet. Det bør planlegges å etablere personlige garderobeskap til alle ansatte med garderobebehov. Garderober bør ligge sentralt for samtlige avdelinger/enheter i det nye sykehuset, samtidig som det ikke bør ta av pasientrelatert plass. Administrative kontorarbeidsplasser for sentral stab i helseforetaket bør samlokaliseres med nytt sykehus, gjerne i eget bygg i umiddelbar nærhet til eller i forlengelse av sykehuset. Journalarkivet forutsettes digitalisert og det er derfor ikke behov for å planlegge sentralt dokumentarkiv Forskning og undervisning Forskningen på NVVS bør fortsatt være klinikknær med desentraliserte fasiliteter for forskning på de enkelte avdelinger. For å styrke forskningsmiljøene anbefales i tillegg samlokalisering av forskning for flere av klinikkene. Denne bør omfatte medisinsk bibliotek, forskningsmodul og innovasjonslaboratorium. Videre anbefales at de sentrale forskningsarealer etableres med biobank, forskningsmoduler, samt forskningssamtalerom/undersøkelsesrom og mindre forskningslab (prøveprep.). På nytt sykehus bør det etableres både sentrale og desentrale møte-/undervisningsrom. Sentrale møte- /undervisningsrom bør omfatte et stort og et lite auditorium, samt møterom og rom til undervisning med IKT løsninger og videoutstyr. Det bør videre etableres en simuleringsenhet med rom til debrifing etter simulering. Nærhet til øvrige opplærings- og møterom er nødvendig for å gi ønsket fleksibilitet Logistikk Helse Sør-Østs eksterne forsyningssenter skal benyttes og det nye sykehuset bør derfor bygges uten sentrallager. Det overordnede prinsipp bør dermed være ett sentralt varemottak for hele sykehuset. Avhengig av bygningsutforming kan det eventuelt bli behov for egne varemottak for apotek og kjøkken. Det bør legges opp til sentral utpakking av varer slik at minst mulig emballasje fraktes ut til avdelingene. Apotek bør ha skjermet område for lagring av legemidler. Videre bør det planlegges med lukket legemiddelsløyfe med enten identifiserbar endose eller pasientbundet endose (PBE). For intern transport av varer, anbefales at det nye sykehuset bygges med automatiserte transportsystemer med AGV (automatisk gående vogner), rørpost, avfallssug og tøynedkast/tøysug. Avfall bør kildesorteres og størst mulig andel av avfall transporteres med avfallssug. Rene tekstiler bør komme ferdigpakket fra eksternt vaskeri og transporteres ut med AGV for utlevering ved hjelp av elektronisk tøyutlevering/- tøyautomat. Det bør etableres et sentralt produksjonskjøkken for å gi et bedre og mer fleksibelt mattilbud til pasientene. Det bør videre planlegges å bygge sengesentral med 2 vaskemaskiner hvor sengene rengjøres ved behov Psykisk helse og rus Forutsetningen for det NVVS som nå er utredet, er samlokalisering av somatikk og psykiatri. Dagens sykehuspsykiatri dreier seg i stor grad om utredning og behandling av komplekse, heterogene og ofte alvorlige tilstander som krever samtidig kompetanse og behandling fra både psykiatri, rus og somatikk. 3 av 144

154 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Det anbefales å prioritere samorganisering av BUPA med voksenpsykiatrien, men samtidig sikre at BUPA ligger i nærheten av Barne- og ungdomsavdelingen for å utnytte fasiliteter som er spesialinnredet til barn og deres familier. BUPA planlegges med totalt 18 senger, inkludert en sikkerhetsseng for ungdom. I tillegg anbefales to senger i Barne- og ungdomsavdelingen for alvorlig syke anoreksibarn. Sengeavdelingene anbefales å ha to familieleiligheter knyttet til seg. I voksenpsykiatrien anbefales enheter med 12 senger. Det planlegges med 3 skjermingsplasser pr. 12 senger. Det etableres enkelte poliklinikker på NVVS, og eget rom for ECT etableres nært knyttet til postoperativ oppvåkning. 1.4 Arealberegning og prosjektkostnader Arealberegningen baseres på arealstandarder, jf. kapittelet om Arealbehov og investeringsbehov. Nettoarealer omfatter støttefunksjoner (toalett, depot osv.), men ikke teknikk og forbindelsesarealer (trapper, ganger). Figur 1: Samlet arealbehov og investeringsbehov for NVVS Nyt Vestre Viken Sykehus Arealbehov, m² netto Investeringsbehov Somatikk Psykiatri I alt Akuttmottak, prehospitale tjenester Sengeområder Operasjon, føde Poliklinikk/dagbehandling Psykisk helse og rus Medisinsk service Ikke medisinsk service Pasient- og personaleservice og admin Forskning og undervisning I alt, m² netto Brutto/netto - faktor 2,1 1,8 I alt, m² brutto Gjennomsnittlig m² pris (inkl. utstyr), kr. (1) Investeringsbehov, mio. kr (1) oktober 2014 L&L AS 1384_06.21.U21.JK Beregnet brutto areal og tilhørende investeringsbehov er henholdsvis m² og NOK 10.2 milliarder. Dette omfatter ikke tomtekostnader og IKT-kostnader ut over faste installasjoner, men inkluderer medisinskteknisk utstyr og senter for stråleterapi. Inkludert tomtekostnader vil det totale investeringsbehovet være i overkant av 11 milliarder. Når det tas hensyn til prisstigning på 4,5 % (byggekostnadsindeks) fra Idefaserapporten, er det beregnede investeringsbehovet på tilsvarende nivå som angitt i Idefasen (10,5 milliarder inkludert tomtekostnader). Det er estimert at det vil være et behov for ca parkeringsplasser til det nye sykehuset. Utgangspunkt er at alle parkeringsplassene er lagt som flateparkering på fremtidig utbyggingsområder. Ved krav om parkeringshus, tilsvarende ca parkeringsplasser, vil dette medføre en ytterligere investering tilsvarende ca. MNOK Alternativ 2D uten alderspsykiatri på NVVS I Idéfaserapporten ble flere alternativer vurdert, blant annet muligheten for å samle alderspsykiatrien i Bærum i stedet for på NVVS. Det er beregnet at dette vil medføre et redusert arealbehov ved nytt sykehus på m² brutto. Imidlertid innebærer 2D-alternativet behov for investeringer ved Bærum sykehus som foreløpig ikke er beregnet. 4 av 144

155 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 2. Bakgrunn og prosess 2.1 Bakgrunn Konseptfasen er en videreføring av planarbeidet for Nytt Vestre Viken Sykehus. Vestre Viken HF Utviklingsplan og Vestre Viken HF Idéfaserapport er to sentrale plandokumenter som er grunnlag for utarbeidelsen av hovedfunksjonsprogrammet for Nytt Vestre Viken Sykehus. Utviklingsplanen fra 5. desember 2012, beskriver framtidig strukturer for spesialisthelsetjeneste i hele helseforetaket. Hovedkonklusjonene i utviklingsplanen er at Drammen og Kongsberg sykehus samlokaliseres. Bærum og Ringerike sykehus opprettholdes som lokalsykehus og at 0-alternativet videreføres i idefasen. Utviklingsplanen er behandlet i styret Helse Sør-Øst RHF den 12. september Idefaserapporten, 20. november 2013, beskriver dimensjoneringsgrunnlaget for et nytt sykehus, vurderer struktur for sykehuspsykiatrien, utreder samlokaliseringen og tomt for det nye sykehuset. Idefaserapporten er behandlet i Helse Sør-Øst RHF den 19. juni 2014 og styret godkjente at Vestre Viken HF viderefører planene for Nytt Vestre Viken Sykehus (NVVS) lokalisert i Drammen inn i en konseptfase. Styret besluttet også at Kongsberg skal bestå og ikke samlokaliseres med Drammen Sykehus i NVVS. 2.2 Mål og rammeforutsetninger Målene for prosjektet ble formulert i arbeidet med idefasen og er videreført i arbeidet med hovedfunksjonsprogrammet slik: Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et behandlingsmessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i opptaksområdet samlet sett. Samfunnsmålet i denne fasen av prosjektet er å legge grunnlag for valg av riktig konsept for løsning av nybygget for å oppnå dette. Hovedfunksjonsprogrammet er et sentralt dokument i denne sammenhengen. Prosjektet skal basere løsninger på de føringer som fremkommer som følge av Helse Sør-Øst RHF sin utvikling av helsetjenester sett i et langsiktig perspektiv. De totale løsningene skal sikre at dimensjonering, driftskonsept samt oppgave- og funksjonsfordelinger i NVVS blir ivaretatt i dette perspektivet. Effektmålene er knyttet til at Vestre Viken HF i perspektivet mot 2030 skal kunne betjene befolkningen med et moderne spesialisthelsetjenestetilbud, og i tillegg hvilke samfunnsøkonomiske gevinster dette vil gi. Effektmålene realiseres først når ny bygningsmasse er tatt i bruk. Resultatmål for arbeidet i denne fasen er at hovedfunksjonsprogrammet skal bidra til at endelig konseptfaserapport blir et godt beslutningsgrunnlag slik at styrene for Vestre Viken HF og Helse Sør-Øst RHF kan ta stilling til videreføring av prosjektet. Visjon og målsettinger for det ferdig Nytt Vestre Viken Sykehus er blant annet at det skal: Sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nivå nasjonalt og internasjonalt Være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte Ha gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling Være kostnadseffektivt (drift) på nivå med de beste i landet Det er også en oppgave for prosjektet å sikre utviklingen av et nytt sykehus med blant annet: Høy faglig kvalitet, pasientsikkerhet og helhetlige pasientforløp Fremtidsrettet virksomhet Fleksible løsninger Høy driftseffektivitet 5 av 144

156 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Rammeforutsetninger Noen av forutsetningene som har ligget til grunn for arbeidet med hovedfunksjonsprogrammet er: Kongsberg sykehus skal videreføres med de funksjoner som finnes der i dag Planhorisont 2030 skal legges til grunn Somatikk og psykiatri skal samlokaliseres med gode funksjonelle forbindelser Byggene skal ha mest mulig standardløsninger Det skal legges vekt på gode funksjonelle løsninger i rommene, i avdelingene og mellom avdelinger som samarbeider, slik at det oppnås optimale pasientforløp og arbeidsprosesser i hele sykehuset Sykehuset skal være et driftseffektivt sykehus med robuste og fremtidsrettede løsninger Idefaserapporten la til grunn befolkning og befolkningsvekst i perioden 2011 til I Hovedfunksjonsprogrammet er dette endret til perioden 2013 til Til tross for noe lavere estimat fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for fremtidig befolkningsvekst innen opptaksområdet, utgjør denne endringen et økt pasientgrunnlag for aktivitets og kapasitetsanalysene på innbyggere, tilsvarende ca. 3 % økning. Ved framskriving av befolkningsutvikling er det lagt til grunn midlere vekst, MMMM, iht. SBB modell for befolkningsframskriving. Angitte befolkningsvekst er ca. 0,2 % over øvrig befolkningsvekst i Norge totalt sett. Det er videre verdt å merke seg at befolkningsveksten for aldersgruppen år er over det dobbelte av den øvrige befolkningen. Dette er det tatt hensyn til i framskriving av fremtidig aktivitet og kapasitet. Figur 2: Befolkningsframskriving i Vestre Viken Befolkningsframskrivning Vestre Viken HF Snitt endr. Middels nasjonal vekst (MMMM) Totalt 0-17 år % år % år % år % år % 90 år og eldre % Totalt % I arbeidet med programmering og skisseprosjektering skal det fokuseres på gjenbruk av gode løsninger fra tidligere gjennomførte sykehusprosjekter nasjonalt/internasjonalt. Ved avsluttet konseptfase skal det foreligge et funksjonsprogram samt et skisseprosjekt som understøtter et byggeprosjekt som kan gjennomføres innenfor helseforetakets økonomiske bæreevne. 2.3 Prosess og brukermedvirkning i konseptfasen Hovedfunksjonsprogram (HFP) er en av hovedleveransene i konseptfasen. Hovedfunksjonsprogrammet er et overordnet programdokument som viser framtidig funksjoner, aktivitet, kapasitet og driftsmodell. Programmet inneholder også en beregning av netto og brutto arealbehov. Parallelt med utviklingen av hovedfunksjonsprogrammet utarbeides et hovedprogram for utstyr (HPU), et overordnet teknisk program (OTP) og et overordnet IKT program (O-IKT). Dette er selvstendige leveranser på samme nivå som hovedfunksjonsprogrammet, og oppsummering av programmene inngår i den samlede konseptrapporten. Det har vært 7 medvirkningsgrupper samt 1 tverrgående medvirkningsgruppe til utarbeidelsen av hovedfunksjonsprogram for Nytt Vestre Viken Sykehus. Medvirkningsgruppene har i perioden august til oktober 2014 hatt 1 felles kick-off-møte og 3 møter i hver gruppe. 6 av 144

157 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Medvirkningsgrupper: 1. Somatikk sengeområder og poliklinikk 2. Psykisk helse og rus 3. PHT/Akutt/Operasjon 4. Medisinsk diagnostikk og stråleterapi 5. Logistikk 6. Pasient- og personaleservice og administrasjon 7. Undervisning og forskning Deltagernes rolle har vært å bidra til anbefalinger innenfor de funksjonsområder de har ansvar for. Oversikt over medvirkningsgruppene og deres medlemmer finnes i vedlegg Disponering av HFP rapport Hovedfunksjonsprogrammet HFP beskriver i kapittel 3 nåværende struktur for Drammen sykehus og psykisk helse og rus. I kapittel 4-10 gjennomgås delfunksjonene: Kapittel 4: Somatikk sengeområder og poliklinikk Kapittel 5: PHT/Akutt/Operasjon Kapittel 6: Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Kapittel 7: Pasient- og personaleservice og administrasjon Kapittel 8: Undervisning og forskning Kapittel 9: Logistikk Kapittel 10: Psykisk helse og rus Kapitlene 4-10 er oppbygget likt, idet de innledes med en beskrivelse av nåværende og framtidig struktur med framtidig driftsmodell for delfunksjonen, deretter en kartlegging av nærhetsbehov, en aktivitets- og kapasitetsanalyse og endelig en arealberegning. Kapittel 11 inneholder en samlet oversikt over arealbehov og investeringsbehov. 7 av 144

158 Andre Med. service Undersøkelse og behandling Sengeområde VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 3. Dagens virksomhet 3.1 Nåværende overordnede struktur Nedenfor er illustrert et strukturdiagram for nåværende struktur for Drammen sykehus og Klinikk for psykisk helse og rus, figur 3. Hver boks illustrerer en delfunksjon, som er en spesifikk funksjon (for eksempel barnesenger) som inngår i en hovedfunksjon (sengeområder). Strukturdiagrammet er oppbygget etter gjeldende klassifikasjonssystem 1. Figur 3: Nåværende struktur 2014 Nåværende Struktur for Drammen sykehus og Klinikk for psykisk helse og rus Drammen sykehus Klinikk for psykisk helse og rus (u. DPS) IS-1965 som. Ortopedi/ Akuttmottakk Kirurgisk avdeling* Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling** Nevrologi, revmatol., rehabil. Barne-/ ungdoms. (BUPA) Avd. f. rus og avhen. (ARA) Psykiatrisk avdeling Blakstad Psykiatrisk avdeling Lier IS-1965 psyk. 1A.01 Barnesenger Sengepost 1B.01 1A.02 Interm. enh. 1A.03 1A.03 Dagenhet Dagenhet Dagenhet Dialyse Dagenhet 1A.04 Føde/barsel Med. intensiv 1A.06 Intensiv 1A.08 Nyfødtintens. 1A.07/12 Slagenhet ECT ECT 1A.09 Sengepost Post K1-K2 Sengepost Post K3 Post M1-M3 Sengepost Sengepost Sengepost Sengepost Utvikl.hem. 1A.09 Hotellpost Rehabiliter. Rehabiliter. 1A.10 Obspost Obspost Obspost Obspost Sikring Sikring 1B.03 1B.04 1B.05 1B.06 Akuttpol. (ort.) 2A.01 Akuttmottakk Barnemottakk 2A.03 Fysio-/ergoterapi/logopeditjeneste/sosionomtjeneste 2A.04 Gastrolab. Habilit.sent. Kl.Nevr.fys.lab Ungd. Ø-hjelp Akuttsek.A-C Mottakseksj. Akuttsek.I-II 2B.01 2B.02 Fam.team 2B.03 2A.04 Pacemaker Fysikl. reha. 2A.05 Kl.ernær.fys 2A.07 Oppvåkning ØNH-oppv. 2A.09 Sentraloperasjon inkl. sterilenhet 2A.09 2A.09 Øyeoperasj. Dagkirurgisk enhet OP/dagkir. OP/dagkir. 2A.10 2A.10 2A.08 Anestesi, smertepoliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Med.pol.senter Poliklinikk Nukleærmedisin Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Utvikl.hem. 2B.05 2A.11 Radiologi Brystdiagn. Interv.lab Apotek 3.03 Blodbank 3.04 Laboratoriumsmedisin (mikrobiol., biokjemi, patologi) 3.05 Ambulansetjeneste 4.xx Ikke-medisinsk service (beh.hjelpemidler, med. teknik, matforsyning mv.) Ikke-med. s. Ikke-med. s. Ikke-med. s. Ikke-med. s. 5.xx Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor Kontor 6.xx Personaleservice (garderober, kantine mv.) Pers.serv. Pers.serv. Pers.serv. Pers.serv. 7.xx Pasientservice (lærings- og mestringssenter, prestetjeneste mv.) Pat.serv. Pat.serv. Pat.serv. Pat.serv. 8.xx Undervisning, forskning (inkl. bibliotek) Forskning og Undervisning (FoU-avdelingen) Avd. anestesi, intensiv, operasjon * Kirurgi 1-2: Gastrokirurgisk seksjon, Karkirugisk seksjon, Urologisk seksjon, Klinikk for med. diagnostikk, seksjon Drammen Mamma-/endokrinkirurgisk seksjon, Kreftsykdommer, Øyesykdommer Gynekologi ** Medisin 1: Hjertesykdommer og Fordøyelsessykdommer Medisin 2: Lungesykdommer og Geriatri Medisin 3: Blodsykd., Infeksjon og Nyresykd./Endokrinologi L&L AS 1384_01.1.DK 1 Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.0 desember IS-1965 Veileder. 8 av 144

159 Undersøkelse Sengeområde VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 3.2 Nåværende struktur ved klinikk Drammen sykehus Nedenfor er illustrert et strukturdiagram for nåværende struktur med røde bokser for somatikk, figur 4. Figur 4: Nåværende struktur 2014 for somatikk Drammen sykehus Ortopedi/ Akuttmottak Kirurgisk avdeling Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling Nevrologi, revmatol., rehabil. Kir. Øye Onko Barnesenger Interm. enh. Dagenhet Dagenhet Dagenhet Dagenhet Dialyse Intensiv Med. intensiv Nyfødtint. Slagenhet Sengepost Post K1-K2 Sengepost Post K3 Post M1-M3 Sengepost Hotellpost Obspost Obspost Obspost Obspost Akuttpol. (ort.) Akuttmottakk Barnemott. Fysio-/ergoterapi/logopeditjeneste/sosionomtjeneste Habilit.sent. Gastrolab. Kl.Neu.fys.lab. Kl. ernær.fys Fysikal. reha. Poliklinikk Poliklinikk inkl. Paliativ Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Med.pol.senter Poliklinikk L&L AS 1384_05.1.TB Ortopedisk avdeling Ortopedi og akuttmottak er i dag organisert i en avdeling. Akuttmottak beskrives i kapittel om PHT, Akutt, Operasjon. Avdelingen har et spesialisert tilbud innen de ortopediske fagfeltene protesekirurgi, rygg-kirurgi, skadekirurgi, håndkirurgi, dagkirurgi (inklusive kikkhullskirurgi). Avdelingen består av følgende seksjoner: Ortopedisk sengepost Ortopedisk poliklinikk Ortopedisk akuttpoliklinikk på dagtid (8-15) og dagkirurgisk enhet Akuttmottak Merkantil tjeneste ortopedi Merkantil tjeneste akuttmottak Ortopedi har både planlagt behandling og øyeblikkelig-hjelp-virksomhet. Avdelingens merkantile tjeneste har ansvar for å kalle pasienter inn til behandling. 9 av 144

160 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Innenfor ortopedi råder avdelingen over en sengepost samt senger på observasjonspost. I tillegg driver avdelingen en ortopedisk akuttpoliklinikk (på dagtid 8-15), en ortopedisk poliklinikk og en dagkirurgisk seksjon Kirurgisk avdeling Kirurgisk avdeling omfatter i dag fagområdene kirurgi, onkologi, palliasjon og øye Kirurgi Legene i kirurgisk avdeling dekker generellkirurgisk kompetanse, samt 4 grenspesialiteter (gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, urologi og mamma-endokrinkirurgi). Avdelingen har 25 overlegestillinger, 13 LIS (leger i spesialisering) og 13 turnusleger. Grenspesialitetene har egne godkjente utdanningsløp med definerte nasjonale fagkrav, samt en statlig godkjenningsordning. Avdelingen er godkjent som gruppe I avdeling innen generell kirurgi og gruppe II innen subspesialitetene Onkologi Onkologisk poliklinikk dekker onkologiske tjenester, inkludert medisinsk onkologi, for ca innbyggere i Buskerud. Seksjonen har 4 overleger, 1 LIS (gruppe II avd), 8 sykepleiere og 2 sekretærer Palliativ Palliativ enhet organiserer 3 palliative sykepleiere, samt 2 leger i deltid som inngår i et tverrfaglig palliativt team med sosionom, prest mv. Enheten har egen poliklinikk. Den har arbeidsoppgaver innen hele sykehuset for inneliggende pasienter, samt at det ytes service til pasienter som bor hjemme Øye Øyeseksjonen har områdefunksjon for Vestre Viken og dekker dagkirurgiske og polikliniske funksjoner innen øyefaget. Seksjonen består av 14 leger (hvorav 3 LIS, gruppe II avd.) og 7,5 årsverk for ulikt hjelpepersonell (optiker, ortoptist, oftalmologassistent og fototekniker). I tillegg 9 heltidsstillinger i kontortjeneste og 11 heltidsstillinger på operasjonsavdelingen. De nåværende tre sengeposter K1-K3 har flere typer kirurgiske pasienter, for eksempel er det på K3 både øye, ØNH og urologiske pasienter. Alle kirurgiske fag, bortsett fra gastrokirurgi, deler sengepost med andre fagfelt. De gynekologiske pasienter ligger også på kirurgisk sengepost, K2. I tillegg ligger barn med kirurgiske lidelser på Barne- og ungdomsavdelingens sengeområde. Ulike seksjoner har ulike oppsett hva angår nærhet mellom dagområde, poliklinikk og sengeområder. Nærhet fra sengeområder til endoskopi og poliklinikk vektes mere enn til operasjon Gynekologi/ fødeavdeling Gynekologi/fødeavdeling omfatter gynekologi seksjon, fødepoliklinikk, fødeavdeling, barselavdeling og medisinsk kontortjeneste. Gynekologi seksjon omfatter poliklinikk og dagenheten. Ved poliklinikk utføres det også mindre operative inngrep, cystoskopier, hysteroskopier og biopsitaking. Dagenheten behandler alle medisinske aborter, hyperemesis pasienter og det gis cytostatika behandling til gynekologiske kreftpasienter i samarbeid med DNR. Poliklinikken har også egen fødepoliklinikk for gravide og fødeavdelingen har en observasjonspost for gravide med patologi i svangerskapet. Barselavdelingen er en sengepost for barselkvinner og deres nyfødte barn. Det er fire familierom ellers enerom/tomannsrom og et firemannsrom. Barselpoliklinikk. Undersøkelse av nyfødte håndteres av barnelegene på barsel. 10 av 144

161 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Avdelingen har 9 overleger og 9 LIS for gynekologi og fødeseksjonen. Tre seksjonsoverleger; føden, gyn sengepost/operasjon og gyn poliklinikk/dagenhet. De gynekologiske pasienter ligger på sengepost K2 (Kirurgisk avdeling). Avdelingens inneliggende pasienter varierer fra palliative pleie ved langkommet kreft til større gynekologiske inngrep, hvor pasienter i snitt har en relativ kort liggetid (1-2 dager). Barselsengepost er sammen med føden. Gynekologisk dagenhet ligger sammen med poliklinikken og deler undersøkelsesrom Barne- og ungdomsavdeling Barne- og ungdomsavdelingen behandler barn og unge fra 0 til 18 år. Barne- og ungdomsavdelingen omfatter følgende seksjoner: Nyfødt intensiv seksjonen (NI) Barneseksjonen med intermediærsenger og barnemottak med observasjonsenhet Seksjon for poliklinikk og dagbehandling CL-team (=forbindelse somatikk - psykiatri) Seksjon for klinisk ernæringsfysiologi for DS Pedagogisk tilbud (Sykehusskole og førskole) Medisinsk kontortjeneste Avdelingen har områdefunksjon i Vestre Viken. Det er nærhet mellom avdelingens sengepost og poliklinikk. Det er i poliklinikk et CL-team (barnepsykiater) som er ansatt på Barne- og ungdomsavdelingen. Avdelingen har egen prematur poliklinikk som henger sammen med neonatalavdelingen. Barne- og ungdomsavdeling har en skole. Klinisk ernæringsfysiologi ligger i dag i avdelingen. Intermediærenheten har 4 intermediærplasser for bl.a. barn med behov for CPAP-behandling eller mere overvåkning, uten at det er behov for intensiv behandling. Dagbehandling har pr. i dag 2 undersøkelsesrom til kortere konsultasjoner og 8 sengeplasser samt sambruk av 1 rom med poliklinikk (hovedsakelig immunsupprimerte pasienter). Dagens rom for poliklinikk er 11 konsultasjonsrom. Utstyr blir flyttet frem og tilbake for fleksibelt bruk av konsultasjonsrom. I dag er det felles medisinrom for poliklinikk/dagbehandling. Nyfødt intensiv er Norges eneste seksjon hvor premature og syke nyfødte barn kan være sammen med foreldrene på enerom hele døgnet. Seksjonen er bygget etter prinsippene for familiebasert nyfødtomsorg og er spesielt tilrettelagt for kontinuerlig kenguruomsorg. Nyfødt intensiv behandler høyintensive pasienter Øre, nese, hals ØNH-avdelingen har områdefunksjon i Vestre Viken. Avdelingen er landets største ØNH-avdeling utenfor universitetssykehusene og dekker alle behandlingsformer innen fagområdet, bortsett fra ØNH-kreftkirurgi som er sentralisert til OUS, dvs.: All generell ØNH-kirurgi og akutte ØNH-tilstander Nese-bihule-kirurgi med avansert CT-veiledet navigasjonssystem Bløtdelskirurgi i hode-hals-området Ørekirurgi ØNH endoskopier (inkl. laryngoskopi, bronchoskopi, øsofagoskopi) Søvnseksjon med utredning og behandling av søvnapnè Hørselssentral med avansert audiologi samt ansvarlig for hørselsscreening av nyfødte i hele Vestre Viken Oralkirurgi/kjevekirurgi p.t vakant, men forventes besatt ila av 144

162 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Tannlege med spesialkompetanse innen søvn for tilpasning av søvnapnèskinner, tiltrer i Avdeling har døgnkontinuerlig vakt for fjerning av fremmedlegemer i luftveier/spiserør, også hos barn. Voksne øre-nese-halspasienter ligger på sengepost ØNH/K3. Sengeposten ligger administrativt til ØNHavdelingen, men har også kirurgiske pasienter (hovedsakelig urologiske) og øyepasienter. Barn, som er ØNH-pasienter, ligger på barneseksjonen. Poliklinikken har mange undersøkelsesrom utrustet til ØNH-undersøkelse med tilhørende utstyr. Poliklinikken har flere seksjoner for spesielle pasientgrupper eller -undersøkelser. Disse har dels selvstendig funksjon, men tjener også som støttefunksjon for utredning og behandling (Søvnseksjon, Allergiseksjon og hørselssentral). Personalet ved ØNH poliklinikk bemanner også avdelingens SDI-enhet (samme-dags-innleggelse) i eget lokale ( før-og-etter /Step-Down/Step-Up) som er lokalisert sammen- og samarbeider med ØNH-post-op. ØNH-avdelingen har egne operasjonsstuer for både inneliggende og dagkirurgiske pasienter Medisinsk avdeling Medisinsk avdeling dekker de 8 grenspesialitetene i indremedisin: Hjertesykdommer Lungesykdommer Fordøyelsessykdommer Infeksjonssykdommer Nyresykdommer Blodsykdommer Endokrinologi Geriatri Over 92 % av alle innleggelser er akutte og sengepostene dekker pasientforløpene for de 8 grenspesialiteter slik: Medisin 1: Pasienter med hjertesykdommer og fordøyelsessykdommer. Pasienter med lav risiko for alvorlig sykdom der avklaring i sykehus er nødvendig. Hos ca. 70 % foreligger mistanke om hjertesykdom. De øvrige 30 % fordeler seg mellom grenspesialitetene. 8 observasjonssenger. 29 senger. Medisin 2: Pasienter med lungesykdommer og geriatriske lidelser. LUDA, lungemedisinsk dagenhet for pasienter med lungekreft og respirasjonssvikt. 23 senger. Medisin 3: Pasienter med nyre-, infeksjons og blodsykdommer og hormonelle sykdommer. Her ligger 10 isolatsenger og HIPO, en postintegrert poliklinikk/dagenhet for selekterte pasientforløp innen hematologi og infeksjon. 39 senger Medisinsk intensiv: Pasienter med alvorlig en- eller flerorgansvikt, og akuttforløp som krever spesielt tett monitorering/krevende behandling. Dekker alle fagområder innen indremedisin. Her ligger operasjonsstue for kardiale implantater, isolat, og rom tilpasset hemodialyse i intensivsetting. 6 senger Dagenhet til dialyse er organisert under medisinsk poliklinisk senter. Det er i dag hematologisk dagbehandling og lungemedisinsk dagbehandling nær sengeområde. Dialyseavdelingen har 16 dialyseplasser for hemodialyse og opplæring i hjemmebasert hemodialyse. Poliklinikker og dagfunksjoner er samlet i et medisinsk poliklinisk senter med felles ekspedisjon, klusterbaserte venterom og felles ledet pleiefaglig bemanning. Unntak er det som utføres ved HIPO, LUDA og som akuttpoliklinikk i akuttmottaket. Felles konsultasjonsrom for samtaler, spesialrom for dedikerte funksjoner med MTU og informasjonsmateriell tilpasset spesielle pasientgrupper. Kontorer for medisinsk kontortjeneste. Medisinsk Poliklinisk Senter har i dag til sammen 35 rom som benyttes til pasientbehandling, 12 av 144

163 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM hvorav flere er spesialrom, og rom dedikert til spesielle fagområder pga. fagspesifikt MTU og informasjons/ demonstrasjonsmateriell som ikke er flyttbart Avdeling for nevrologi, revmatologi og rehabilitering NRH-avdeling omfatter følgende funksjoner: Nevrologisk seksjon, inkludert klinisk nevrofysiologisk laboratorium Revmatologisk seksjon Seksjon for fysikalsk medisin og rehabilitering Habiliteringssenteret Seksjon for ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjenesten Medisinsk kontortjeneste Nevrologisk seksjon Nevrologisk seksjon ivaretar områdefunksjon for generell nevrologi og klinisk nevrofysiologi i Vestre Viken og lokalfunksjon for hjerneslagsykdommer. Seksjonen har sengeposter, dagpost, poliklinikk og klinisk nevrofysiologisk laboratorium. Sengepost: Nevromuskulær sengepost består av 13 senger for generell nevrologi og 12 senger for hjerneslagpasienter, herunder 3 senger på observasjonsstue i sengeposten. 2 senger for revmatologi. Dessuten disponerer avdelingen 1 seng i Obspost og 1 på hotellpost. Dagpost: Infusjonsenhet (i.v. behandling, plass til 6 pasienter), koordinering av spesialundersøkelser og tverrfaglig utredning. Koordineres av 4 sykepleiere som også arbeider på poliklinikken. Poliklinikk: Generell nevrologisk undersøkelse av alle typer nevrologiske pasienter, Dopple halskar, Botoxbehandling, m.m. Totalt 10 rom. Klinisk nevrofysiologisk laboratorium: Utfører spesialundersøkelser, EEG, ENG, EMG, EP. EEG-registrering gjøres av sykepleier, tolkes/beskrives av leger Revmatologisk seksjon Revmatologisk seksjon ivaretar områdefunksjon for generell revmatologi hos voksne og osteoporose. Seksjonen omfatter poliklinikk/dagavdeling, infusjonsenhet og osteoporoseenhet. Poliklinikk/dagavdeling: Hovedarena for all utredning, behandling og oppfølging ved seksjonen Koordinert utredning/behandling. Organisert som parallell poliklinikk sykepleiere/leger Infusjonsenhet: Iv infusjoner. Observasjon av pasienter etter injeksjoner Osteoporoseenhet: DEXA måling/benmassemåling. Kombikonsultasjon sykepleier/lege Seksjon for fysikalsk medisin og rehabilitering Seksjonen har områdefunksjon i fysikalsk medisin og rehabilitering og er organisert som en poliklinisk enhet. Seksjonen har poliklinisk virksomhet og tilsyn med inneliggende pasienter på andre avdelinger. Undersøkelser av pasienter med lidelser i muskel-/skjelettsystemet. Rehabiliteringspoliklinikk med tverrfaglig utredning (lege, fysioterapeut) av pasienter for vurdering av rehabiliteringspotensiale og oppstart av behandling. 13 av 144

164 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Habiliteringssenteret Habiliteringssenteret har områdefunksjon og er organisert under avdeling for nevrologi-, revmatologi-, og ReHabilitering (NRH). Målgruppen er pasienter med medfødte og tidlig ervervede omfattende funksjonshemninger. Senteret har stor poliklinisk aktivitet hvor flere forskjellige faggrupper deltar i tverrfaglig utredning og behandling. Habiliteringssenteret består av to seksjoner: Barn Ungdom/voksen I tillegg er det en døgnavdeling til langtidsregistrering EEG Seksjon for ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjenesten Seksjonen omfatter: Ergoterapitjeneste Fysioterapitjeneste Logopeditjeneste Sosionomtjeneste Ergoterapeuter ivaretar utredning/behandling i all hovedsak ved nevrologisk og ortopedisk post. Dagpasienter/poliklinikk tilknyttet ortopedi, revmatologi og nevrologi. Fysioterapeuter ivaretar utredning/behandling i alle somatiske poster ved Drammen sykehus; indremedisin, med/kir intensiv, kirurgi, ortopedi, barn, nyfødt intensiv, nevrologi og gynekologi/barsel. Dagpasienter/poliklinikk tilknyttet nevrologi, ortopedi, barn, kirurgi, indremedisin, fysikalsk medisin og revmatologi. Logopeder ivaretar utredning/behandling i all hovedsak nevrologisk post. Noe ØNH, barn, indremedisin. Sosionomer får henvisninger fra alle somatiske sengeposter/poliklinikk. Hovedområder er nevrologi, nyfødt intensiv, barn, revmatologi og indremedisin. Stadig kortere sykehusopphold medfører at faggruppene i stor grad gjør kartlegging, vurdering og veiledning og i mindre grad aktiv behandling. Faggruppene er delaktører i undervisning av diagnoserettede pasientskoler ved lærings- og mestringssenteret ved sykehuset Andre avdelinger og funksjoner Nåværende struktur i andre avdelinger og funksjoner på Drammen sykehus og i Psykisk helse og rus, beskrives i de etterfølgende kapitler. 14 av 144

165 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 4. Somatikk sengeområder og poliklinikk 4.1 Sengeområder Senger for inneliggende pasienter er i dag organisert innen det enkelte fagområde, medisin, nevrologi, ortopedi, barn osv.. Sengepostenes størrelse er typisk mellom 25 og 29 senger. Det er flest 2-sengsrom, men sengeposten består typisk av en kombinasjon av 1-, 2- og 4-sengsrom. Utgangspunktet er at sengeområder er adskilt fra dagområde og poliklinikk. Det er dog en del unntagelser, bl.a. hematologisk dagbehandling og lungemedisinsk dagbehandling, som i dag er plassert nær sengepost av hensyn til pasientforløpene, som veksler mellom stasjonære og ambulante forløp. Gynekologisk sengepost, dagenhet og poliklinikk deler i dag undersøkelsesrom og er derfor plassert samlet. Klinisk nevrofysiologisk laboratorium ligger i nevrologisk poliklinisk senter, men gjør også undersøkelser på inneliggende pasienter fra nevrologisk avdeling og barne- og ungdomsavdelingen. Lett overvåking er i dag integrert i sengeområdene, men skjer også i noen grad i seng ved generell intensiv post. Barne- og ungdomsavdelingen har egne intermediærsenger (IMC) på avdelingens sengepost. Øvrige avdelinger har ikke intermediærsenger men slagenhet på nevrologisk sengepost har en observasjonsstue som fungerer som en intermediær avdeling for nevro (3 senger). Det finnes ikke sykehotell i dag, men en hotellpost med 22 senger. Denne er organisatorisk underlagt Kirurgisk avdeling, som er den største bruker, men hotellposten er for hele sykehuset. Her er det primært nyopererte pasienter, men benyttes også av dagkirurgi, observasjonsposter, utredninger osv. Nevrologisk avdeling bruker ca. 1 plass. Hotellposten dekker ikke overnatting for pårørende. Palliative pasienter ligger på sine "moderposter" og er ikke samlet i en enhet Sengepost Konsepter til framtidig struktur I figur 5 er senger vist i øverste halvdel av figuren. Pilen fra hotellposten opp til intensiv viser pleieintensiteten "progressive care". De intermediære behandlingsplasser (grønn boks) brukes som step-up eller step-down-mulighet for de intensive behandlingsplasser (lyserød boks) og letter dermed presset på de egentlig intensive behandlingsavsnitt. Sengepost omfatter sengeområder for heldøgnopphold uten spesielle krav til skjerming eller sikring. Sengeområde omfattet tidligere også konsultasjonsrom, undersøkelsesrom/ samtalerom knyttet til sosionom, psykolog og lege som integrert i området, jf. klassifikasjonssystem 2. I dag bygges typisk 1- sengsrom, som dermed kan benyttes til konsultasjon, undersøkelse/samtale osv.. Det anbefales å etablere enerom med separat bad som gjennomgående standard i nytt sykehus. Dette er framtidsrettet og hensiktsmessig av flere grunner: Pasientene er mer tilfredse; Samfunnstrend undersøkelser antyder at opp mot 90 % angir pasienter i naboseng som den største stressfaktor under sykehusopphold Smittefaren reduseres Pasientsikkerhet økes Estetiske forhold og hygiene; enerom med separat bad/toalett gjør det enklest å ivareta forventning om akseptabel estetisk og hygienisk standard Pasienten kan undersøkes i sengerommet; redusert behov for undersøkelsesrom Det er enklere å overholde taushetsplikten Bruken av sengerom blir mer fleksibel, uavhengig av kjønn, pasientens tilstand mv 2 Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.0 desember IS-1965 Veileder, site av 144

166 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Bedre arbeidsforhold for personalet Pasienten får mer privatliv; pårørende kan overnatte hos pasienten Forholdene for undervisning og forskning blir enklere; (forutsetter pasientens samtykke) Figur 5: Progressiv care Senger Sengepost 24 senger Intensiv/ Intermed. Care 24 senger Sengegrupper (2x10 senger) Intermediate Care Hotellpost Dagbehandling Palliativsengepost 15 senger Undersøkelse og behandling Poliklinikk Undersøkelsesrom Nyfødtintensiv Dagbehandling L&L AS 1384_07.1.TB Det foreslås videre at sengerom organiseres i sengegrupper med 10 senger i hver gruppe knyttet til tilstrekkelig antall arbeidsstasjoner, se figur 6. Antall støtterom/birom avhenger av antall sengeteam/- grupper som settes sammen. Anbefalingen av størrelse på sengepost er blant annet basert på at personell i vakt naturlig vil søke mot felles arealer for enklere å kunne gi bistand til hverandre og organisere enhetens arbeidsoppgaver. Dette er spesielt viktig utenfor kjernearbeidstiden. 16 av 144

167 Fys./ergo. Fys./ergo. Fys./ergo. U/B U/B U/B VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 6: Eksempel på sengeområde med i alt 60 senger Sengeområde ca. 60 senger (6 sengegrupper) Sengefløy Sengefløy Sengefløy Sengegruppe ca. 20 senger ca. 20 senger ca. 20 senger 10 senger Suppl. rom Sengegruppe type A, B, C 10 senger En-sengsrom L&L AS 1384_02.1.TB Sengeområdene bør på den ene side innrettes så ensartet som mulig av hensyn til framtidig fleksibilitet, men samtidig ta hensyn til de enkelte fagområdenes behov. De forskjellige typer av sengeområder omfatter ut over en standardisert del (lyseblå), en rekke supplerende rom i overensstemmelse med de spesifikke behov, som spesial undersøkelses/behandlingsrom, større sengerom med mulighet for særlig observasjon/intermediær behandling, og rehabilitering med fysio/ergoterapirom (lysegrønn), ref. figur 7. Figur 7: Eksempel på typer av sengeområder Sengeområde - type A, B og C A ca. 60 senger og mulighet for undersøkelse/behandling B ca. 60 senger og mulighet for intermediærsenger C ca. 60 senger og mulighet for fys./ergo. gjenopptrening L&L AS 1384_06.1.TB 17 av 144

168 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Et sengeområde type A er til spesialiteter som har behov for at sengeområdet suppleres med et mindre antall tilpassede undersøkelses- og behandlingsrom (for eksempel til gynekologiske spesialundersøkelser og for øre-nese-hals spesialundersøkelser) samt tilhørende birom (skyllerom, depot, kontorarbeidsplasser). Et sengeområde type B kan eksempelvis innrettes med mulighet for plasser til lett overvåking og behandling/intermediær behandling. Den arkitektoniske utforming av sengeområdene må i dette tilfelle tilpasses plasseringen av observasjonsstuene, hvor det suppleres med en ekstra, mindre, arbeidsstasjon til sykepleierne. For hver 10. seng kan det etableres 2 x større 1-sengsrom som bør kunne observeres fra sykepleierstasjonen. I ulike behandlingsfaser kan pasienter ha behov for tettere oppfølging/observasjon. Dette kan bety utstyrsintensive faser i pasientforløpet, som vil være plasskrevende. Et sengeområde av type C inneholder ut over rommene i standardsengeområdet, innrettede rom til for eksempel spesialisert fysio-/ergo terapeutisk gjenopptrening. Denne type sengeområder gir mulighet for benyttelses innen spesialitetene ortopedi, nevrologi og geriatri Intermediærsenger Konsepter til framtidig struktur Det er knyttet følgende to hovedoppfatninger til forståelsen av intermediærsenger: Innen de medisinske fag er intermediærfasen en kritisk, ustabil fase hvor tilstanden til en multisyk pasient eller pasient med organsvikt, er for stabil til at vedkommende hører hjemme i en fullt bemannet intensivenhet, men hvor oppfølging av iverksatt behandling stiller krav til hyppige tilsyn og titrering av denne. Som oftest stiller slike pasienter spesielle krav til medisinsk- og sykepleiefaglig kompetanse (som for eksempel hjerneslag/respirasjonssvikt/infeksjoner). Innen de operative fagene er intermediærfasen overgangen fra pasienten er ferdig med den postoperative fasen, men hvor tilstanden tentativ er så ustabil at hyppig observasjon og kontinuerlig overvåking er påkrevd. I de operative fagene er det i mindre grad enn i de medisinske, vurdert spesielle behov ut over intermediær-overvåking i den sene, postoperative fasen. Innen fagområdene barn, medisin og nevrologi ser man nytten av at lokale intermediærenheter organiseres integrert i enkelte sengeposter. En slik enhet bør derfor ikke inngå som et cluster i en intensiv-avdeling, men som del av sengepost. Innen de operative fagene og enkelte medisinske fag ser man som en overgangsenhet derimot behov for intermediærkapasitet for enkelte pasienter. En slik enhet bør derfor inngå som et cluster i en intensivavdeling. For intermediærsenger anbefales derfor en delt løsning med hhv. et cluster ved intensiv, og desentraliserte intermediærsenger ved enkelte sengeposter (lunge, barn, nevrologi og infeksjon) Hotellpost Konsepter til framtidig struktur Hotellposten ønskes videreført slik den er i dag, men den vil kunne være gjenstand for endret organisering og tilhørighet, avhengig av fremtidig organisering i NVVS. Det legges ikke opp til å etablere sykehotell i foretakets regi. Det bør eventuelt etableres i samarbeid med private aktører. Dagens behov dekkes av allerede etablerte overnattingsmuligheter i Drammen sentrum Palliativ sengepost Konsepter til framtidig struktur Det anbefales å etablere en egen palliativ sengepost, lokalisert sammen med Onkologisk avdeling. Ved opprettelse av en egen palliativ sengepost overføres senger og tilhørende pleieressurser fra andre sengeposter til denne. 18 av 144

169 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Barn og unge senger Konsepter til framtidig struktur Senger for alle barn og unge samles i Barne- og ungdomsavdeling. Utgangspunktet er at alle barn og unge, så langt det er mulig, undersøkes og behandles her. Diagnostikk og operasjon gjennomføres utenfor Barne- og ungdomsavdelingen. Hovedpunkter for Barne- og ungdomsavdelingen: Nyfødt intensivseksjonen videreføres og utvikles etter dagens konsept Intermediærenhet i døgnseksjonen videreføres og utvikles etter dagens konsept Det etableres ikke egen barneintensiv, men fortsatt samarbeid med voksenintensiv etter dagens konsept Intermediærsenger for barn og unge ønskes etablert i barnesengeområde da det ikke er egnet for barn ved de øvrige intensivsengene. Avdelingen ønsker å skille smitte og ikke-smitte på forskjellige sengeteam ved å etablere minst 4 kontaktsmitteisolater i en sengegruppe. Dette er for å unngå at for immunsupprimerte pasienter må holde seg på rommet, og ikke kan benytte lekerom og fellesarealer. Videre har avdelingen behov for 2 luftsmitteisolater, 1 i sengeområdet og 1 i barnemottaket. Likeledes er en egen inngang fra bakkeplan hensiktsmessig. 4.2 Poliklinikk og dagområder Poliklinikk er i dag etablert på en rekke steder på Drammen sykehus. Medisinsk avdeling har samlet sine poliklinikker i Medisinsk poliklinisk senter med prosedyrelaboratorier og poliklinikker for fagseksjonene, egen dialyseenhet og tuberkulosekoordinator. De øvrige spesialiteter har egne poliklinikker. Dagområder er i dag delt i spesialiteter og er i hovedsak adskilt fra sengeområdene. Unntagelse er blant annet hematologisk dagbehandling og lungemedisinsk dagbehandling som er nær sine respektive sengeområder. Følgende dagenheter finnes i dag: Dagenhet i Gynekologisk avdeling Dagenhet i Barne- og ungdomsavdelingen Dagenhet i Medisinsk avdeling Dialyseenhet Dagenheter i Avdeling for nevrologi, revmatologi og rehabilitering (NRH) Poliklinikk Konsepter til framtidig struktur Fra et bygningsmessig synspunkt er det ofte en fordel med atskilt sengepost, dagenhet og poliklinikk. For den enkelte avdeling kan det være driftsmessige og personalhensyn som fremmer integrerte løsninger. Utgangspunktet for planlegging av NVVS er standardiserte, men med fleksible løsninger. Det er ønskelig å etablere store pasientrettede aktiviteter sentralt og lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. Poliklinikk ønskes derfor etablert samlet og i nivå med sykehusets hovedinngang(er). Det er både fordeler og ulemper ved samlet poliklinikk, som: Fordeler: Felles rom som eksempelvis resepsjon, venteareal, birom Optimere pasientforløp hvor flere spesialiteter er involvert Synergi og samdrift mellom flere spesialiteter Adskillelse i pasientforløp mellom poliklinikk og innleggelse 19 av 144

170 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Ulemper: De enkelte avdelinger blir lokalisert flere steder og derved redusert samhandling internt i avdelingen Kan medføre flere spesialrom og fysiske arbeidssteder Det anbefales å plassere sengeområder over poliklinikk, der nærhetsbehovene er store, slik at det blir en vertikal sammenheng i avdelingen og en horisontal sammenheng mellom avdelinger både i poliklinikk og i sengeområder. Det foreslås å organisere polikliniske enheter på følgende vis, ref. figur 8: Poliklinisk enhet med standard undersøkelsesrom og noen spesialrom Felles resepsjon, som kan brukes av flere fagområder Standardrom i to ulike størrelser Undersøkelsesrom med spesialiserte funksjoner Generelle standard-undersøkelsesrom legges nær resepsjon De ulike fagområder med sine subspesialiteter har egen resepsjon Støtterom pr. poliklinisk enhet For noen avdelinger er nærhet mellom sengepost og poliklinikk viktigere enn for andre Eksempel på fordel ved samlokalisering er ØNH poliklinikk med lungemedisinsk poliklinikk (både allergi/- astma, generell luftveisproblematikk og søvn/cpap). Et annet eksempel kan være å samlokalisere infusjonsenhet for revmatologi og nevrologi. I tilknytning til de polikliniske enheter avsettes det areal/rom til poliklinisk prøvetakning. Barne- og ungdomsavdelingens poliklinikk skal være skjermet fra voksenpoliklinikker, med eget tilpasset areal for barn og ungdom. Figur 8: Poliklinisk enhet Poliklinisk enhet 20 undersøkelsesrom (standard- og spesialrom) Resepsjon Standard unders.rom 6 rom Klin. arbeidsstasj. Spesial unders.rom 4 rom Personalrom Vente Standard unders.rom 6 rom Støtterom Spesial unders.rom 4 rom Støtterom L&L AS 1384_28.1.DK Dagenheter Konsepter til framtidig struktur Dagområder skal i hovedsak ligge i direkte tilknytning til poliklinikk. Dermed sikres en fleksibel bruk av personalet på tvers av seksjonene. Fordelen ved å samle dagenheter er at det kan være bygningsmessige likheter og funksjoner (resepsjon mv.) som kan deles. 20 av 144

171 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Endoskopiområde Konsepter til framtidig struktur I NVVS anbefales et felles endoskopiområde for gastro-, colo- og brochoskopi, hvor det er skopivask, klargjøring og oppbevaring av skoper, se røde bokser i figur 9. I ØNH brukes endoskopisk utstyr ved minst 50 % av alle polikliniske ØNH-pasienter, noe som tilsier at mye av den enklere endoskopien må gjøres på ØNH-poliklinikk og ikke på en felles endoskopienhet. Tilsvarende er cystoskopier i urologisk poliklinikk. Figur 9: Eksempel på felles endoskopiområde Operasjon Enhet for endoskopi Poliklinikk Gastrokirurgi Medisin Barn Urologi ØNH L&L AS 1384_09.2.DK Barn og unge Konsepter til framtidig struktur Det ønskes en samlet poliklinikk og dagbehandling. Barn og ungdom skal skjermes fra voksne poliklinikker og bør tas imot i egen ekspedisjon og med egne venteområder. Undersøkelsesrom brukes av både lege og sykepleier med fleksibel bruk. Polikliniske kontroller kan bestå av parallellsesjoner, dvs. time hos sykepleier før eller etter legetimen, som for eksempel diabetesoppfølging, vekstopplæring, epilepsiopplæring osv., på forskjellige rom. I dagbehandling er det behov for både undersøkelsesrom og enerom med bad, mht. barn- og ungdoms forskjellige behov, taushetsplikt, sykdomsbilde, immunsupprimerte, smittede som må isoleres, utagerende pasienter. Videre er det viktig å etablere skjermet opphold/lekerom for å tilrettelegge for aktivitet under og etter behandling. Alle rom har behov for signalanlegg og medisinske gasser (anafylaksi-beredskap) Ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjeneste Konsepter til framtidig struktur Med forventning om kortere liggetid og flere polikliniske pasienter, vil pasientstrømmen i større grad enn i dag overføres fra døgn til dagbehandling. Det vil bli økende forespørsler fra dag/poliklinikker for alle de nevnte faggrupper. Spesialiserte poliklinikker vil ha behov for tverrfaglig sammensetning (hånd, slag, lunge, kreft mv.), og spesialisert utredning for spesielt fysioterapeuter/ergoterapeuter med areal til tester med teknologisk utstyr, funksjonsundersøkelser og en rehabiliteringspoliklinikk. Det forventes å bli økende etterspørsel fra fagområdene innen nevrologi, onkologi, geronto-ortopedi, traumatologi (akutt skader), fysikalsk medisin og barn/nyfødt. Det er skjedd en endring fra store sentrale enheter med fysio- og ergoterapi til dagens modell med større grad av nærhet til sengeposter. Dette skyldes dels at en del gjenopptrening er overført til kommunene Det foreslås derfor at fysio- og ergoterapi legges opp med nærhet til sengeposter, slik at trening kan startes opp så tidlig som mulig. Det er mindre behov for store, felles arealer og det er ikke behov for basseng. 21 av 144

172 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Fysio- og ergoterapiens fremtidige funksjoner kan inndeles på følgende nivåer: Sengerom: Fasiliteter på sengeroms nivå for eksempel trening i seng, lett mobilisering Sengepost: Fasiliteter på sengepostnivå, for eksempel testing i kompleks aktivitet, gangtests, stol test, gangtrening mv. Poliklinikk: Fasiliteter til spesialinnredede rom, pasientskoler Overordnet nivå: Eventuelt fasiliteter til felles arealer Konkret foreslås etablering av utredningsrom og treningssal tilknyttet et poliklinisk senter rettet mot fagområdene fysikalsk traumatologi, medisin, ortopedi, revmatologi, nevrologi og barn. Dersom det opprettes et kreft-senter er det behov for pusterom. Multifunksjonsrom/behandlingsrom i avdelinger: ved Barne- og ungdomsavdelingen felles for fysioterapeuter og sosionomer i/ved nevrologisk avdeling for felles for fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder Fysikalsk medisin og rehabilitering Konsepter til framtidig struktur Det er relasjon mellom nevrologi og rehabiliteringen, men i dag er habilitering/rehabilitering i egen bygning adskilt fra Drammen sykehus. Det er således ikke et krav at Rehabiliteringen integreres bygningsmessig i NVVS. For NRH opplyser brukerne følgende som har betydning for den framtidige dimensjonering og nærhetsbehov: Det er et økende antall pasienter med aldersrelatert nevrologisk sykdom. Slag forventes å øke med 50 % til 2030 og dermed økt behov for sengeplasser for akutt behandling og -rehabilitering. Nevrologisk sengepost med egen observasjonsstue gir bedre kompetanse og bedre utnyttelse av personell. Nåværende to observasjonssenger fra nevrofysiologisk lab. på habiliteringsavdeling bør derfor flyttes til nevrologisk sengepost. Det forventes betydelig økt aktivitet på poliklinisk nevrologisk senter (poliklinikk, dagpost, klinisk fysiologisk seksjon, infusjonsenhet). Med en samlokalisering av de ulike elementene kan det oppnås synergieffekter. Revmatologisk avdeling har to senger til pasienter med alvorlige bindevevssykdommer. Disse bør plasseres sammen med immunologi/infeksjon i medisinsk avdeling. Seksjonen har stor poliklinikk og osteoporoselab. Plassert nær nevrologisk og ortopedisk poliklinikk kan dette gi synergieffekter Habiliteringsenteret har områdefunksjon. Senteret yter spesialisthelsetjenester til personer med medfødte eller tidlig ervervede, omfattende funksjonshemninger og er et tilbud til både barn og voksne (livsløpsperspektiv). Uttalt og tidkrevende tverrfaglig utredning og behandling av pasienter som trenger skjerming og spesiell tilrettelegging. Behovet for spesialareal/tilrettelegging gjør at ledelsen ved senteret og ledelsen i NRH anbefaler at senteret vurderes flyttet sammen med Seksjon for utviklingshemmede i psykiatrien. Nåværende to observasjonssenger for nevrofysiologiske undersøkelser på habiliteringsenteret flyttes til nevrologisk sengepost. For rehabilitering/fysikalsk medisin etableres en rehabiliteringsenhet (områdefunksjon). Poliklinikk kan plasseres nær fysioterapiavdeling med sambruk av treningsmuligheter. Med nærhet til nevrologi revmatologi og ortopedi kan det oppnås synergieffekter. 22 av 144

173 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 4.3 Kartlegging av nærhetsbehov Nærhetsbehov og funksjonelle bindinger av senger og poliklinikk for somatikk er illustrert i figur 10. Figur 10: Nærhetsbehov/ funksjonelle bindinger Palliativenhet Stråleterapi Nyfødtintensiv Intensiv Dialyse Barn/unge IMC/sengepost Gyn/barsel sengepost sengepost Øye Kir Onko Ortopedi sengepost ØNH sengepost Medisin IMC/sengepost N IMC/ sengepost R H Føde sektio Operasjon Akuttmottak obs.post Bilde/ PCI/KAG/ slagenhet Endoskopi Ergo-/ fysioterapi Barn/unge poliklinikk Gyn/barsel poliklinikk Øye Kir Onko Ortopedi poliklinikk ØNH poliklinikk Medisin poliklinikk N R H Poliklinikk Poliklinikk L&L AS 1384_08.8.HP 4.4 Aktivitets- og kapasitetsanalyse Dimensjoneringsforutsetninger Pasientaktivitet er demografisk framskrevet på spesialiteter i følgende aldersgrupper: 0, 1-5, 6-12, 13-17, 18-44, 45-66, 67-79, 80-89, >90 år Demografien (middelframskrivning) gir samlet en vekst på ca. 20 % fra : Stigning fra ca liggedager til liggedager (i sengeområder) Stigning fra ca kontakter til kontakter (i poliklinikk og dagbehandling) Omfordeling: Senger barn og unge < 18 år samles på Barne- og ungdomsavdelingen Observasjonsposter voksen 24 senger og barn og unge 8 senger i Akuttmottak Generelt gir forutsetninger flere innleggelser, operasjoner og ambulante undersøkelser, men nesten samme antall liggedager som følge av kortere liggetid: Liggetidsreduksjon på innlagte er 20 % Utnyttelsesgrad for senger: 85 % voksen (avdeling), 80 % observasjon (akuttmottak) og 70 % barn/ung 23 av 144

174 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Forutsetning om 80 % egendekning i Vestre Viken og dermed en stigning: Stigning på ca. 3 % på liggedager Stigning på ca. 16 % på polikliniske kontakter De anvendte forutsetninger for effektiv kapasitetsutnyttelse for undersøkelse, behandling, operasjon: Utnyttelsesgrad: 10 timer/dag og 240 dager/år Samhandlingsreform: Data for inneleggende pasienter er fra Dette betyr at vesentlige endringer i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen allerede er gjennomført for denne pasientgruppen. Videre er det meldt at kommunal medfinansiering bortfaller. På bakgrunn av dette er det ikke innarbeidet ytterligere reduksjon i antall senger som følge av reformen. Data for polikliniske pasienter er fra Det korrigeres med for 5 % redusert aktivitet for ikke spesialiserende funksjoner, da endringer for samhandlingsreformen ikke er omsatt fullt ut for poliklinikk. Dimensjoneringen tar utgangspunkt i aktivitet 2013 som framskrives til 2030, ref. figur 11. Figur 11: Dimensjonering av senger Barn/ung <18 Barn/ung <18 Barn/ung <18 Kapasitet Observasjon 2030 antall 2030 senger Kapasitet Liggedager 2030 antall 2030 senger Kapasitet Antall senger 2030 antall 2030 senger Liggedager 2013 Liggedager 2030 Barn/ung <18 Barn/ung <18 Barn/ung <18 Kapasitet Avdeling 2030 antall 2030 senger Kapasitet Liggedager 2030 antall 2030 senger Kapasitet Antall senger 2030 antall 2030 senger Framskrivning Demografi spesial og aldersoppdelt Omfordeling Alle unge < 18 år på barn/unge avd. Liggetidsreduksjon -20% på innlagte Utnyttelsesgrad 85% voksne 70% barn/ung Observasjon på akuttmottak Egendekning 80% Vestre Viken L&L AS 1384_10.2.PM 24 av 144

175 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 12: Dimensjonering av senger 2030 Avdelingsnavn Antall opphold 2013 Sum av ant. liggedager (innl.), 2013 Sum av ant. liggedager (innl.), 2030 Korrigeret barn: Sum af Ant.liggedager (innl.) 2030 i alt Ændring i alt barn, 2030 Liggetidsreduksjon , (- 20%) Liggedager iht liggetidsreduksjon, 2030 Herav Hotelldøgn, 2030 Liggedager iht liggetidsreduksjon, ekskl. hotelpost 2030 Belegg Antall senger, ekskl. hotell, 80% avrundet, 2030 Føde- og barselavdeling , % 40 Gynekologisk avdeling , % 7 Habiliteringssenteret , % 1 Kirurgisk avdeling , % 77 Medisinsk avdeling , % 145 Nevrologisk avdeling , % 36 Ortopedisk avdeling , % 40 Pediatrisk avdeling , % 49 Revmatologisk avdeling , % 1 Øre-Nese-Hals avdeling , % 7 Øyeavdeling, Drammen , % 2 Total inkl. observasjon , Senger, i alt, ekskl. observasjon 373 Observasjon - voksen 24 Observasjon - barn/unge 8 Hotellpost % 15 Intensiv + IMC 85% 24 I alt L&L AS 1384_06.1.AW78.JK Resultatet av dimensjoneringen av senger viser et behov for i alt 444 senger i NVVS, ref. figur 12. For Pediatrisk avdeling er det beregnet 49 senger fordelt på hhv. 8 observasjonssenger i akuttmottak, 24 senger på Nyfødt intensiv og 17 senger på Barneseksjonen. Figur 13: Dimensjonering av poliklinikk 2030 Avdelingsnavn Antall kontakter 2013 Antall kontakter 2030 Antal kontakter 2030 (1) Min/us (2) Dager /år Timer/ dag Faktor: Egendekning 68,8 -> 80% Faktor: Samhandling Rombehov avrundet 2030 Tillegg Spesial rom (3) Tillegg spesialrom stort (3) Rombehov inkl. tillegg 2030 Anestesi-avdeling ,16 1, Avdeling for fys.med. og rehab ,16 0, Brystdiagnostisk senter ,16 1, Ergoterapiavdeling ,16 0, Fysioterapiavdeling ,16 0, Føde- og barselavdeling ,16 1, Gynekologisk avdeling ,16 1, Habiliteringssenteret ,16 1, Kirurgisk avdeling ,16 0, Klinisk ernæringsfysiologavd ,16 0, Medisinsk avdeling ,16 0, Nevrologisk avdeling ,16 1, Onkologisk avdeling ,16 1, Ortopedisk avdeling ,16 0, Pediatrisk avdeling ,16 0, Revmatologisk avdeling ,16 0, Øre-Nese-Hals avdeling ,16 1, Øyeavdeling ,16 1, I alt L&L AS 1384_06.2.AB116.JK (1) Korrigeret for akutt, infusion, skopi. Inkl. konverterede døgnopphold (2) Gjennomsnitt 2013 (Virksomhetsdata) (3) Vurderet ut fra nåværende spesialrom Resultatet av dimensjoneringen av undersøkelsesrom viser er behov for 189 rom i NVVS, ref. figur av 144

176 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 14: Dimensjonering av dagbehandling 2030 Dagbehandling/infusion Antall pr. dag Dage/ år Plasser 2030 Egendekningfaktor 76,3->80% Plasser 2030 Plasser avrundet Dialyse , ,05 18,6 19 Onkologi (dagbehandling) , ,05 15,3 16 Pediatri , ,05 4,6 5 Gynekologi , ,05 4,0 4 Nevrologi (infusjon) , ,05 2,8 3 Revmatologi (infusjon) , ,05 2,2 3 I alt L&L AS 1384_06.11.I16.JK Resultatet av dimensjoneringen av dagbehandlingsplasser viser et behov for 19 dialyse plasser (forutsatt fortsatt økning i hjemmedialyser), 16 plasser til onkologi, 5 plasser til pediatri, 4 plasser til gynekologi, 3 plasser til infusjon i nevrologi og 3 plasser i reumatologi, ref. figur 14. Figur 15: Dimensjonering av skopirom 2030 Endoskopi Minutter /us Dager/ år Timer/ dag Rombehov 2030 Egendekkningsfaktor 80% (vægtet) Rombehov 2030, 80% Rombehov 2030 avrundet Koloskopi ,7 1,12 0,8 1 Sigmoidoskopi ,0 1,15 0,1 1 Gastroskopi ,8 1,11 0,9 1 ERCP ,1 1,06 0,2 1 Bronkoskopi ,1 1,08 0,1 1 I alt ,8 2, L&L AS 1384_06.10.V13.JK Resultatet av dimensjoneringen av skopirom viser et teoretisk behov for 5 rom, ref. figur av 144

177 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 4.5 Arealberegning Det samlede areal til funksjonene for somatikk i sengeområder og poliklinikk er på i alt m² netto fordelt på voksen sengeområder ( m² netto), undersøkelse og behandling (7.335 m² netto) og barn/unge sengeområder (1.683 m² netto), ref. figur 16. Figur 16: Arealtabell Antall Arealbehov Somatikk sengeområder og poliklinikk Beskrivelse Enheter m² netto Sengeområder Sengeområde á 30 m² (ekskl. observasjonssenger) Infeksjonsmedisin á 37 m² Hotellpost á 30 m² Delsum: Sengeområder Undersøkelse og behandling Poliklinikk inkl. spesial-poliklinikker ekskl. fys/ergo, habilitering/rehabilitering Speciallab. Endoskopi inkl. skopvask Dagområde Plasser Ergo- og fysioterapi Habilitering/rehabilitering Delsum: Undersøkelse og behandling Barn og unge Barnesengeområde á 39 m² (ekskl. observasjonssenger) Nyfødtintensiv á 42,5 m² Delsum: Barn og unge I alt: Somatikk sengeområder og poliklinikk L&L AS 1384_06.20.F28.JK 27 av 144

178 Ikke med. service Med. service Undersøkelse Sengeområde VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 5. Prehospitale tjenester/akutt/operasjon 5.1 Overordnet struktur for funksjoner for PHT/Akutt/Operasjon Nedenfor er det illustrert et strukturdiagram for nåværende struktur med røde bokser for PHT/Akutt/Operasjon. Figur 17. Figur 17: Nåværende struktur 2014, PHT/Akutt/Operasjon Drammen sykehus IS-1965 somatikk Ortopedi/ Akuttmottak Kirurgisk avdeling Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling Nevrologi, revmatol., rehabil. 1A.01 Barnesenger 1A.02 Interm. enh. 1A.03 Dagenhet Dagenhet Dagenhet Dagenhet 1A.03 Dialyse Habilit.sent. 1A.04 1A.06 Intensiv Føde/barsel Med. intensiv 1A.08 Nyfødtint. 1A.07/12 Slagenhet 1A.09 Palliativenh. 1A.09 Sengepost Post K1-K2 Sengepost Post K3 Post M1-M3 Sengepost 1A.11 Hotellpost 1A.10 Obspost Obspost Obspost Obspost 2A.01 2A.03 Akuttpol. (ort.) Akuttmottakk Fysio-/ergoterapie/logopedi Barnemottakk 2A.04 Gastrolab. Kl.neu.fys.lab. 2A.04 Pacemaker 2A.07 Oppvåkning ØNH-oppv. 2A.09 Sentraloperasjon inkl. sterilenhet 2A.09 Øyeoperasj. 2A.09 2A.10 2A.10 Dagkirurgi OP/Dagkir. OP/Dagkir Anestesi, smertepoliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Pol. senter Poliklinikk 3.05 Amulansetjeneste Beredskap Sterilsentral L&L AS 1384_05.2.TB 28 av 144

179 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Intensiv Nåværende struktur Sykehuset har i dag en felles intensivavdeling med 12 behandlingsplasser og en medisinsk intensiv med 8 behandlingsplasser. Rommene på felles intensiv og medisinsk intensiv har forskjellig medisinsk utstyr, eksempelvis har medisinsk intensiv ikke respiratorfunksjon. Felles intensiv har en pleiefaktor på 1,0 normeringer pr. seng, mens medisinsk intensiv har pleiefaktor på 0,7 normering pr. seng. Belegg på felles intensiv varier mellom 3-13 pasienter, typisk ca. 7 pasienter. Den medisinske intensiv drifter kun 6 plasser pga. sykepleierkapasitet. Intensiv ivaretar behandling av alvorlig syke pasienter fra andre avdelinger på sykehuset og utenfra. Barn og kirurgiske pasienter kommer på felles intensiv (gjelder også spedbarn som har vært på neonatal avdeling og vært skrevet ut). Avdelingen har mer en respiratordøgn per år, nyrestøttende behandling i form av PRISMA (kontinuerlig dialyse), samt avansert sirkulasjonsmonitorering. På medisinsk intensiv behandles medisinske pasienter uten behov for respiratorbehandling. Det gis bl.a. behandling med BiPAP, dialyse, pressor, infusjoner og monitorering av intraarteriellt trykk og sentralvenøst trykk. Det utføres også gastroskopi hos ustabile pasienter med gastrointestinal blødning. Mellom felles og medisinsk intensiv er det 2 isolasjonsstuer, som har samme utstyr som intensivstuene. Nyfødt intensiv er en særskilt seksjon som er plassert i tilknytning til Barne- og ungdomsavdeling Konsepter til framtidig struktur Vestre Viken og Drammen Sykehus mangler generelt intensivkapasitet per i dag. Det forsterkes ved at det ved høyt belegg på sengeposter er vanskelig å få overført pasienter fra intensiv til sengepost. Med økende befolkning i opptaksområdet og fremfor alt med økende andel eldre, kan man forvente betydelig økt behov for medisinsk intensivbehandling, bl. a behov for BiPAP-behandling ved f eks KOLS. Ved eventuell oppstart av PCI-virksomhet kan man også forvente økt behandlingsbehov ved medisinsk intensiv. Intensivkapasiteten bør forsterkes ved nytt sykehus og det er viktig med fleksibel bruk av senger. I hvilken grad det er hensiktsmessig å samle den nåværende felles intensiv og den medisinske intensiv til en organisatorisk enhet, kan avklares senere. Et nytt bygg må kunne håndtere ulike organiseringer for å tilpasse seg fremtidens struktur og organisering. På bakgrunn av dette anbefales det å samle alle intensivsenger i et område, gjerne nær operasjon, men det er også behov for nærhet til akuttmottak og medisinske avdelinger. Intensivsengene inndeles i seksjoner á 8 senger i alt 24 senger. Den ene seksjon kan benyttes både som intensiv og som intermediærsenger, ref. figur 18. Intensivseksjonen har i dag ikke isolater, men det forventes at det i NVVS tas høyde for ca. 2 undertrykksisolater. I den ene isolat bør det kunne foretas dialyse. 29 av 144

180 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 18: Fremtidig struktur for intensiv Felles intensiv Nyfødt intensiv Intensiv 8 plasser Intensiv 8 plasser Intensiv/Intermediær 8 plasser 8 plasser 8 plasser Herav 1 ISO-plass Herav 1 ISO-plass 8 plasser L&L AS 1384_21.5.CP Som utgangspunkt er det ønskelig å planlegge med 1-sengsrom, blant annet av hensyn til smittevern og ut fra pasientenes behov. Det er derimot ressurskrevende å drifte 1- sengsrom og alternative løsninger bør vurderes. Dette kan være en blanding av 1- og 2-sengsrom med mulighet for avskjerming, for eksempel glassvegger mellom rom for å lette overvåking. Alternativt med mulighet for å åpne vegg mellom to stuer slik at en sykepleier kan overvåke to pasienter Intermediærsenger Nåværende struktur Intermediær senger defineres som mellomtrinn mellom tung overvåkning og tradisjonell seng på sengeposter. Det er ikke felles intermediærsenger (IMC) i sykehus i dag. Disse sengene er plassert i ordinære sengeposter bland annet ved slagenheten hvor 2x4 senger tilhører Nevrologisk avdelings sengepost og fungerer som en intermediær enhet. Barne- og ungdomsavdelingen har også egen intermediær enhet Konsepter til framtidig struktur Det er behov for intermediær senger særlig i forhold til infeksjon-, nevrologiske, - og lungepasienter, samt barn. For intermediærsenger anbefales en delt løsning ved intensiv, og desentraliserte intermediærsenger ved enkelte sengeposter (lunge, barn, nevrologi og infeksjon) Pacemakerstue Nåværende struktur Pacemakerstuen er i dag plassert mellom felles og medisinsk intensiv. Det gir en effektiv utnyttelse av stuekapasitet og kommer ikke i konflikt med ø-hjelp. Medisinsk intensiv drifter operasjonsstuen. Drammen Sykehus er tredje største senter i Norge for implantasjoner av pacemaker. Drammen Sykehus har siden 2012 lagt inn ICD/hjertestarter for hele Vestre Viken. Rommet blir også brukt til innleggelse av peritonealdialysekateter, samt innleggelse av dialysekateter hvor det er behov for gjennomlysning Konsepter til framtidig struktur Pacemakerstue bør ligge nær intensiv, da f.eks. pasienter som kommer inn med intermitterende asystoli legges på intensiv før de overføres til pacemakerstue for å få temporær pacemaker. Det er ikke så uvanlig at pasienter må legges på intensiv en kort periode etter pacemakerimplantasjon for observasjon. Det er videre god logistikk med kort avstand mellom medisinsk intensiv og pacemakerstue, for pasienter 3 Ringerike sykehus har denne løsningen i dag. Dette er diskutert i intensivnettverket i Vestre Viken av 144

181 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM som skal fra medisinsk intensiv til pacemakerstue for å få dialysekateter eller CVK og så tilbake. Et effektivt pasientforløp styrkes derved ved å lokalisere intensiv og pacemakerstue nær hverandre. Plassering av pacemakerstue på et felles operasjons område anses ikke som hensiktsmessig av følgende årsaker: Pacemakerstuen kan i utgangspunktet ikke benyttes til andre operasjoner (mye fast montert utstyr) Erfaring viser at pasientene får et bedre, mer sikkert, mer effektivt og tryggere tilbud for pacemakerbehandling hvis pacemakerstuene plasseres separat Behov for å bruke spesialutdannede sykepleiere til pacemakersenteret (evt. starte opp med hjemmemonitorering av ICD) Pacemakerstuene må utstyres med takmontert røntgensystem Det anbefales en selvstendig pacemakerenhet nær intensiv PCI-lab Konsepter til framtidig struktur Det vurderes å starte opp med koronar angiografi/pci-behandling. Virksomheten vil tilhøre Medisinsk avdeling og bør ligge nær akuttmottak (høyeste prioritet) og intensiv ECT Nåværende struktur Elektrostimulerende behandling (ECT) av psykiatriske pasienter og elektrokonvertering drives nå på et rom (isolatstue) på medisinsk intensiv, hvor Anestesiavdeling assisterer psykiatrisk avdeling 3 dager i uken Konsepter til framtidig struktur Det anses effektivt å plassere rom til ECT behandling i tilknytning til Operasjon (dagkirurgi), da recovery fortsatt skal foregå i det postoperative område (oppvåkningen). Ref. kapittel Føde/barsel Nåværende struktur Fødeseksjonen har lokalsykehusfunksjon for normale fødsler og har i dag ca fødsler i året (herav ca. 350 sectio). Videre har seksjonen ansvaret for patologiske fødsler i Vestre Viken og i tillegg behandles premature fødsler (uke 28-35). Fødeseksjonen har: 2 undersøkelsesrom med GU benk og mulighet for CTG og UL undersøkelse 5 fødestuer 5 senger (et dobbeltrom og 3 enkeltsengsrom) til observasjon av gravide med komplikasjoner i dag er bufringsmulighet med oppholdsstue og barselrom. Dette utgjør 3 sengeplasser Det er ikke en egen akutt sectiostue, men i stedet brukes en vanlig operasjonsstue. De akutte sectiopasienter kjøres til sentraloperasjon (fra fødestuen i 3. etasje til sentraloperasjon i 5. etasje). Etter operasjonen flyttes moren til post-op og barnet til nyfødtintensiv (premature barn) Konsepter til framtidig struktur Det anbefales nærhet mellom barsel og føde, blant annet pga.: Fleksibel bruk av personalet Oppfølging av fødekvinner etter fødsel Forflytning av kvinner som har født til barsel: Ved stor avstand krever det mye tid og fører til fravær av personalet fra avdelingen Utnytte kompetansen til jordmødre 31 av 144

182 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Det anbefales videre umiddelbar nærhet mellom fødeseksjon og observasjonssenger for å kunne opprettholde fornuftige driftsenheter. For å få en bedre driftseffektiv enhet samt forbedret pasientoppfølgning, anses det vesentlig å ha barselseksjonen tilknyttet fødeseksjon og observasjonssenger. For å oppnå et bedre pasientforløp for barn på nyfødt intensiv og mødre på barselseksjon, er det vesentlig med nærhet mellom disse to funksjoner. Figur 19: Framtidig struktur føde/barsel Føde/barsel Føde/Barsel poliklinikk Barselspost Obs. post Fødestue Ø-hjelp Elektiv Nyfødt intensiv Sectio L&L AS 1384_21.3.PM Det anbefales videre at sectiostue inngår i sentral operasjonsenhet. Det er en forutsetning med umiddelbar nærhet mellom fødestuer/barselsenhet og operasjonsgang. Ytterligere er det ønskelig med nærhet mellom svangerskapspoliklinikk og sengepost (fødeavdelingen). Det forventes en aktivitetsøkning med økt behov for antall fødestuer og observasjonsplasser, blant annet fordi det planlegges med overføring av premature fra uke Der forventes en stigning av prematur fødsler og patologiske svangerskap (nedslagsfelt for patologi for hele Vestre Viken) Operasjon og oppvåkning Nåværende struktur Operasjonsseksjonen består av: Sentraloperasjon: 5. etasje, 11 stuer Øyeoperasjon: 13. etasje, 3 stuer og 2 stikkestuer ØNH-operasjon: 12. etasje, 5 stuer Sentraloperasjon Sentraloperasjon har 11 stuer i dag og er under ombygning. Sentraloperasjon behandler pasienter innenfor urologi, gastroenterologi, mamma- og endokrinkirurgi, karkirurgi, gynekologi/obstetrikk, ortopedi og traumekirurgi. De 11 operasjonsstuene har ulike størrelser og benyttelse, dvs. 3 stuer på 50 m² til uro/gastro, 1 karstue hybridklar på nesten 70 m² netto, 3 like stuer til ortopedi, 1 til sectio/ø-hjelp, 1 gyn-stue og 2 mamma/endokrin.-stuer. 32 av 144

183 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 20: Nåværende operasjon, dagkirurgi og intensiv Felles intensiv Medisinsk intensiv Nyfødt intensiv Slag-enhet (IMC) 12 plasser 6 (8) plasser 17 plasser sengepost 2 2 ISO OP Pacemaker Post OP - Dagkirurgi Stole/ senger Post OP - Sentral operasjon 14 plasser Post OP ØNH+ØYE 8 senger 12/ Dagkirurgi Sentral operasjon ØNH - OP Øye - OP 5 stuer Uro/Gas Karstue Orto Sectio/ Mamma/ Ø-hjelp Gyn Endokr. 5 stuer 3 stuer stuer L&L AS 1384_21.1.PM Øyeoperasjon Øyeoperasjon har i alt 3 stuer og 2 stikkestuer: 2 operasjonsstuer til katarakt operasjoner: 25 m² og 29 m² (2.800 operasjoner i år) 1 operasjonsstue: oculoplast 2 kirurgisk injeksjonsrom: 20 m² (4.000 behandlinger i år) - beliggende i poliklinikk Det er 1 narkosedag på 2 stuer og 2 anestesiteam hver 2. uke. De fleste pasienter opereres i lokal bedøvelse (retrobulbær eller dråpeanestesi). Dette er dagpasienter som reiser hjem umiddelbart etter operasjonen. Ved innleggelse benyttes Kirurgisk avdeling, Barne- og ungdomsavdelingen eller Hotellpost. Avdelingen har egen sterilenhet med 2 instrumentvaskemaskiner, autoklav, instrumentpakkerom og sterilt- og rent lager. Videre finnes det et forberedelsesrom, oppholds/møterom, skyllerom, kontor, avfallsrom og garderober (M+K). ØNH-operasjon ØNH-operasjon har 5 stuer og det opereres både inneliggende og dagkirurgiske pasienter. 33 av 144

184 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Dagkirurgisk seksjon Dagkirurgisk seksjon består av: Dagkirurgisk enhet, 6. etasje Dagkirurgisk enhet har 3 store operasjonsstuer og 2 mindre operasjonsstuer. På ortopediske pasienter blir det bl.a. utført arthroscopi, skulderscopi og ankelscopi. I tillegg gjøres mange inngrep i ren lokaleller regionalanestesi. På kirurgiske pasienter blir det dagkirurgisk utført endoskopiske galleoperasjoner, brokk osv. På gynekologiske pasienter utføres det bl.a. hysteroscopi, laparoskopi, gynekologiske undersøkelser i narkose, TVT, abrasio m.m. Dagkirurgiske pasienter kommer om morgenen og blir utskrevet ila. dagen. Brystdiagnostisksenter (BDS) Brystdiagnostisksenter har 2 operasjonsstuer. Her behandles pasienter primært i lokal anestesi, men operasjonsstuene er utrustet for narkose. Postoperativ enhet Det finnes følgende postoperative (oppvåkning) enheter: Postoperativ enhet tilknyttet sentraloperasjon (oppvåkning) har 14 plasser Dagkirurgiens postoperative enhet har 12 stoler eller maks 9 senger Øre/nese/hals postoperative enhet har 8 senger (inkl. øye) Intensiv avdelingen har også en postoperativ funksjon (i vakttid). Postoperativ enhet for dagkirurgien fungerer også som mottak for de dagkirurgiske pasientene. Nåværende struktur av operasjon og dagkirurgi er illustrert med sammenhenger til post-op og intensiv i figur Konsepter til framtidig struktur Operasjon Generelt vil det i framtiden foretas flere typer inngrep dagkirurgisk. Ved ortopediske inngrep benyttes nye metoder som gjør at pasientene ikke nødvendigvis trenger innleggelse eks. MIS hofter, enkle prolapsoperasjoner. Utviklingen går mot mer fastmontert apparatur inne på operasjonsstuene. Utstyr på operasjonsstuen varierer mellom de ulike operative fag, men det er en fordel å sentralisere og standardisere operasjonsstuer så mye som mulig. Standardiseringen anbefales for både kirurgi på inneliggende pasienter og ved dagkirurgi, da operasjoner som i dag gjennomføres for innlagte pasienter om få år kan bli utført som dagkirurgi. Det er derfor viktig at dagkirurgisk seksjon ligger nær sentraloperasjon. Det bør være en egen pasientflyt for dagbehandling, slik at pasientene får en kort vei inn og ut av sykehuset. Preoperativ og postoperativ bør være samme sted for denne pasientgruppen. Hybridstue (CT-skanning kombinert med en operasjonsstue) er forberedt i Drammen og denne funksjon vil være viktig å videreføre i Nytt Vestre Viken Sykehus. For øyeavdelingens operasjonsstuer vil nærhet til øyepoliklinikk være nødvendig for fleksibel benyttelse av personell, tilgang til undersøkelsesutstyr, opplæring av personalgrupper. Nærhet til postoperativ enhet er en fordel, men narkosepasienter er kun en liten del av pasientgruppen. Øyeoperasjonsavdelingen må ligge på bakkeplan for å bedre tilgjengeligheten for alle de dagkirurgiske pasientene. For å sikre et fremtidsrettet fleksibelt og elastisk operasjonsområde anbefales et konsept at sentraloperasjonsgang ligger i umiddelbar nærhet til dagkirurgi. Pasientforløp for akutte og elektive pasienter skal 34 av 144

185 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM separeres tydelig, på samme måte som det sikres egne "barnespor" og "ØNH-spor" for å støtte korte/raske pasientforløp. Adskilte spor er også viktig mht. dagkirurgi, slik at denne aktiviteten ikke påvirkes av tung logistikk på sentraloperasjon. Figur 21: Fremtidig pasientforløp for operasjonspasienter Hurtig, let kirurgi Tungere kirurgi Barsel Føde Nyfødtintensiv Dagkir. OP Sentral OP Pacemakerstue INT Øye OP ECT Peri-OP Sengepost Poliklinikk Akuttmottakk ECT pas. Dagkir. SDI Akutt elektive forløp L&L AS 1384_24.1.JB Det anbefales videre en modell med et felles preoperativt område for sentraloperasjon og dagkirurgi. For dagkirurgiske pasienter skal det sikres at den preoperative forberedelsen kan foregå samme sted som de postoperative aktiviteter (perioperativ enhet). Perioperative enhet Funksjoner som er ligger i et felles perioperativ område er f.eks. følgende: Oppvåkningsplasser SDI (samme dags innleggelse) Resepsjon Venteareal Garderober Undersøkelses-/behandlingsrom Klargjøringsområde (veneflon-anleggelse m.m.) Exit-lounge for pasienter som utskrives etter operasjon 35 av 144

186 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Operasjonsstuer For å sikre fremtidig fleksibilitet, bør alle operasjonsstuene så langt det er mulig være identiske i størrelse og utstyr. Til en viss grad vil det være behov for spesialiserte stuer, som for eksempel: Hybridstuer som er kombinerte intervensjons- og operasjonsstuer Stuer for robotkirurgi Stuer med intraoperativ CT og navigering Stuer med særskilte reinhetskrav (er standard i dag) Noen fagområder har behov for spesialiserte operasjonsstuer for endoskopiske inngrep med tilhørende leiringsmuligheter. Tilsvarende gjelder for øye og ØNH, som også har sterkt nærhetsbehov til eget poliklinikkområde, og lokalisering av operasjonsstuer for disse fagområdene utredes videre i DFP. I DFP fasen skal selve operasjonsstuenes størrelse og utforming beskrives nærmere slik at arealet utnyttes på mest mulig effektiv måte Sterilsentral Nåværende struktur Sterilsentral fungerte tidligere direkte på operasjonsgangen uten oppdeling i ren og uren sone. Sentralen er ombygget i 2014 slik at det er adskilt i ren og uren sone. Sterilsentralen er integrert i operasjonsseksjonen og har hovedfunksjon for sentraloperasjon, men har i tillegg steriliseringsfunksjon for andre avdelinger i sykehuset Konsepter til framtidig struktur Det bør være en felles sterilsentral for hele sykehuset hvor alt utstyr pakkes ferdig og transporteres til operasjonsgang etter "just in time" prinsipp. Sterilsentralen bør ligge tett opptil hovedoperasjon, evt. med egne sterilheiser. Sterile engangsartikler distribueres fra HSØ forsyningssenter via varemottak med robottraller til avdelinger og operasjonsområde. Engangsartikler håndteres i sterilsentralen når det inngår i utstyr til operasjoner. Det forutsettes som utgangspunkt at det skal etableres en felles sterilsentral hvor all vask, autoklavering og lagring av sterilgods gjennomføres. I delfunksjonsprogrammeringen avklares det om det er nødvendig med nødautoklave på Sentraloperasjon og mindre sterillagre til bruk for akutte operasjoner. Det diskuteres da også om det er hensiktsmessig med desentrale vaskemaskiner, da dette minsker belastningen med forurenset utstyr på sterilsentralen. Rammene for "just in time" prinsipp skal slik avklares i delfunksjonsprogrammeringen Akuttmottak Nåværende struktur Akuttmottaket tar imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp innenfor de fleste fagområder. Når pasientene kommer til akuttmottaket, vurderer en sykepleier hastegrad for undersøkelse, observasjon, diagnostikk og behandling. I den nåværende struktur er det følgende funksjonsområder i akuttmottaket: Triage (for ortopediske, kirurgiske og medisinske pasienter) Akuttstuer Diagnostikk (CT og laboratorium) Akutt poliklinikk (U/B-rom) 36 av 144

187 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Akutt innleggelser (U/B-rom) Observasjonsposter (for kir/ort/nevrologi) - 12 senger som er integrert i Akuttmottak Observasjonspost medisin - 8 senger som er plassert nær Akuttmottak Barne- og ungdomsavdelingen har eget akuttmottak og observasjonspost. Avdeling for bildediagnostikk drives på tvers i Vestre Viken i Klinikk for Medisinsk Diagnostikk. Seksjon Drammen drifter sin akuttenhet i nærheten av akuttmottaket, men er ikke en del av den. Figur 22: Nåværende akuttmottak Funksjoner utenfor akuttmottak Operasjon Intensiv Slagenhet Diagnostik Observasjon Observasjon Sengepost OUS nevrologi CT medisin barn sengepost Røntg./ UL 8 senger Lab. Akuttmottak Traume Observasjon Kir/Ort./Nevrologi 12 senger Akutt poliklinikk Akuttrom Undersøkelse/ behandling U/B-rom ½ Triage Liggende pasienter Gående pasienter L&L AS 1384_21.2.CP I dag kommer de forhåndsmeldte pasientene enten direkte til akuttrom eller til undersøkelse i U/B-rom i akutt poliklinikk. Noen sendes også direkte videre til OUS. Øvrige pasienter triageres i akuttmottak for å sendes videre til undersøkelse, diagnostikk eller observasjon. Nevrologiske slagpasienter tas imot i akuttmottak, der de CT-skannes og kjøres til slagenhet i sengepost på nevrologi for å starte trombolysebehandling (kan også starte i akuttmottak). Pasientforløp for nåværende struktur er illustrert i figur Konsepter til framtidig struktur Det anbefales at det i framtidig struktur for akuttmottak blir ett felles akuttmottak for alle somatiske pasienter, både medisinske-, kirurgiske- og barnepasienter. Akutte psykiatriske pasienter med tilstand som er uavklart med om det er somatikk eller psykiatri, eller der det i en tidlig fase er behov for høyere grad av somatisk observasjon enn hva kan tilbys ved psykiatrisk mottakspost. De akutte psykiatriske pasienter skal også integreres i akuttmottaket. 37 av 144

188 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Det er noen pasienter som vil ha et "fast track" forløp og noen vil ha et forløp utenom akuttmottak som fødende pasienter, overflytninger, åpen retur osv. Barn og unge Et felles akuttmottak omfatter også barn og unge, men det tilrådes eget barnespor. Sporet skal være et skjermet område, men det benyttes samme ressurser barn og voksne. Barnemottaket kan ligge i nærhet til voksenakuttmottak. Store traumer tas i mot som tidligere i voksenakuttmottak, med tilkalling for barneteam. Barn og ungdom med ortopedkirurgiske-, kirurgiske-, øye- og ØNH-diagnoser tas pr. i dag ikke i mot i Barnemottaket. Muligheten for dette bør vurderes inn i nytt sykehus. Det forutsettes at barnesporet er tilpasset barns behov vedrørende lokaler og kompetanse hos de ansatte. Psykiatri Integrering av psykiatrien i felles akuttmottak vil: Sikre pasienten én inngang til akutt behandling Fjerne stigmatisering av psykiatriske pasienter på det akutte område Bidra til å redusere overdødeligheten hos psykiatriske pasienter som følge av uavdekkede/ubehandlede somatiske problemstillinger i tillegg til den psykiatriske problemstilling, gjennom det tette samarbeid i felles akuttmottak Integrasjonen av psykiatrien i et felles akuttmottak med somatikken er særlig viktig i forhold til de pasienter som er uavklarte. I tillegg kommer det i dag f.eks. mange pasienter som trenger hjelp med rus i akuttmottak i form av alvorlig abstinenstilstand/delir, som med fordel vil kunne behandles i et felles akuttmottak ved somatiske overvåkningsbehov. Det anbefales å etablere en felles inngang/vestibyle for somatiske og psykiatriske pasienter. Triage i akuttmottak er ikke nødvendig for alle psykiatriske pasienter, men er relevant eksempelvis for ruspasienter. Triage er også relevant for uavklarte tilstander og pasienter med dysfunksjon som kan skyldes hjerneorganisk tilstand. Disse pasienter skal evt. inn på obspost/mottaksenger. De fleste psykiatriske pasienter vil måtte vurderes i samtalerom. Etter en samtale kan alle avklarte psykiatriske pasienter fortsette behandlingen i psykiatrisk avdeling. Derfor anbefales kort avstand til psykiatriske sengeposter. Det er således ikke behov for egne psykiatrisenger i felles akuttmottak, kun observasjonssenger som også må kunne håndtere pasienter med uavklarte tilstander, som kan bli innlagt med mistanke om en psykisk lidelse. De psykiatriske akutt dårlige barn skal følge barnespor i akuttmottak. Akutt dårlige psykiatriske barn skal raskt etter ankomst følges videre til BUPA. Psykisk syke barn skal således ikke oppholde seg i akuttmottak. Soneinndeling Det framtidige akuttmottak bør inneholde følgende funksjoner som er inndelt i soner (forslag): Triagesone, herunder også registrering med ventearealer Sone for kritisk syke (akuttrom) Diagnostikk og behandlingsone med skaderom og undersøkelse-/behandlingsrom Diagnostikk sone (billeddiagnostikk og lab) Sone for mottakssenger/ observasjon av både medisinske, kirurgiske og psykiatriske pasienter Barnspor (senger, U/B-rom, vente, triage, resepsjon) Utslusingssone Bildediagnostikk ønskes etablert samlet og i tilknytning til akuttmottak for å sikre best mulig utnyttelse av utstyr og personell. 38 av 144

189 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM I tillegg er det behov for overbygget ambulanseinngang med egen inngang til mottaksrom for smittepasienter og saneringsrom for pasienter som er utsatt for kjemisk forurensing. Pasientforløp gjennom framtidige akuttmottak er illustrert i figur 23. Figur 23: Framtidig akuttmottak Funksjoner utenfor akuttmottak Operasjon Intensiv Sengeposter (nornal, IMC) - medisin -kirurgi - psyk -barn Diagnostik PCI-lab. Akutt Somat Psyk Akuttmottak Observasjonssenger 8 senger 8 senger 8 senger UL CT Konv. røntg Barnespor 8 senger Lab. Isolat Utslusningssone Diagnostikk- og behandlingssone Behandlerrom ½ Skaderom U/B rom Vente Politrom Akutstue/ Traume Reseption/Triage/ vente Triage Reception BUPA Ambulanseinnkjørsel Liggende pasienter Gående pasienter Barn somatisk og psyk L&L AS 1384_25.3.CP Triagesone Triage sonen er en sone hvor pasienten mottas, registreres og traigeres. Sone for kritisk syke I sonen for kritisk syke behandles pasienter med livstruende tilstander, både barn og voksne. Pasientene skal kunne diagnostiseres hurtig ved f.eks. CT-scanning, derfor bør denne funksjon være i nærheten til akuttrom. Når pasientene er stabilisert blir de videre behandlet på operasjon, intensiv eller andre steder på sykehuset. Akuttstue kan enten være et rom med plass til 3+2 senger, alternativt separate rom. Hvordan det dimensjonerende areal utnyttes, utredes i DFP. Diagnostikk- og behandlingssone Sonen består av to områder med forskjellige undersøkelses- og behandlingsrom for ulike pasientforløp. Skadepoliklinikk, disse pasientene ikke skal gjennom en felles triage, men skal inn i et hurtig spor med kort ventetid og rask behandling Undersøkelses-/behandlingsrom for øvrig akutt poliklinikk og innleggelser, disse pasientene triageres og oppholdstiden er betydelig lengre. Beregning av arealet må ta høyde for varierende pasientbelastning og gi fleksibilitet 39 av 144

190 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Det vil være behov for et vist antall spesialrom i denne sonen eller i nærheten av: ØNH/øye tilpasset behandlingsrom (utstyr, pasientstol) GYN tilpasset behandlingsrom (sambruk med kir) Ortopedi, mulighet for enkle operative inngrep Gipserom Rom (avlukke) tilpasset blodprøvetaking i venteområdet Kontaktsmitterom Rom til pasienter som skal isoleres fra andre, eks neutropene (rom med eget toalett) Samtalerom for psykiatriske pasienter Det vil også være behov for andre rom/arealer, men som ikke nødvendigvis behøver å plasseres i denne sonen: Mottak av kontaminerte pasienter Luftisolat Brannsårsrom Stillerom, venterom for pårørende til alvorlig syke pasienter/traumer MORS rom, stell av døde og syning Venterom for pasienter som skal legges inn og for pasienter til registrering/poliklinikk og for pårørende I DFP vil størrelsen, antall og evt. mulighet for sambruk diskuteres. Diagnostikk sone I akuttmottaket bør bildediagnostikken ha en sentral plassering, da de fleste pasienter skal avklares med billeddiagnostikk. Av driftsmessige årsaker vil det videre være en fordel at de billeddiagnostiske modaliteter samles på i etasje. Dette er ressurseffektivt for bruk og utnyttelse av utstyrsparken, ansatte og pasientflyten. Det vil være behov for en ultralydlab og en skadelab for skjelett og thorax. I tillegg vil det være fornuftig med et takmontert røntgenapparat på akuttstuen(e) for hurtigere billedtagning/bedre kvalitet. Det er et stadig større behov for akutte CT-undersøkelser. Det vil være behov for i hvert fall en CT i nærheten av akuttstuene. Både rom til blodprøvetaking og rom til akuttlab bør ha en sentral plassering i akuttmottaket. Det bør også være en eller flere rørpost-stasjoner hvor blodprøver raskt kan sendes direkte til hovedlaboratoriet. Sone for mottaksenger/observasjonssenger Sone for mottaksenger/observasjonssenger er til alle pasienter innenfor alle spesialiteter. Sonen oppdeles i 3 x 8 senger for voksne. Denne clusterløsning vil gi fleksibilitet til bruk av disse sengene i ulike organisatoriske løsninger, og vil ikke gi et så stort arealbehov at nærheten til resten av akuttmottaket umuliggjøres. 40 av 144

191 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Barnespor Barnespor inneholder funksjoner som senger, U/B-rom, vente, triage og resepsjon. Det bør etableres et eget barne-observasjonscluster med 8 senger. Barnemottaket skal driftes av ansatte med spesialkompetanse på barn. Psykisk syke barn skal i utgangspunktet ikke oppholde seg i akuttmottak. Utslusingssone Utslusnings- og omlastningssone anses som vesentlig i forhold til å optimere pasientforløp og romutnyttelsen. Pasienter som er ferdig med undersøkelse og er ferdigbehandlet i Akuttmottak og skal tilbake til andre institusjoner, som for eksempel sykehjem, kommunale ø-hjelp plasser eller andre sykehus, bør ha et sted å oppholde seg i påvente av Helseekspress, ambulanse og lignende Ambulansetjeneste/prehospitale tjenester Nåværende struktur Klinikken består av følgende avdelinger: AMK - medisinsk nødtelefon denne funksjon skal ikke inngå i NVVS Ambulanse Luftambulanse Pasientreiser Følgende funksjoner/tjenester som leveres av PHT i dag må også ivaretas på NVVS: Medisinsk nødmeldetjeneste Prehospital akuttmedisinsk beredskap, transport og behandling Pasienttransport logistikk Utdanning/forskning bl.a. lærlinger i ambulansefaget m.m Konsepter til framtidig struktur Ambulansetjenesten ivaretar oppgaver som prehospital akuttmedisinsk beredskap, behandling og transport(akutt og hasteoppdrag), pasienttransport logistikk (vanlige oppdrag), samt opplæring, utdanning av fagarbeidere, fagutvikling og forskning. Ambulansetjenesten har behov for følgende lokaler på NVVS: Ambulansestasjon garasje til 12 biler med vaskehall, mannskapsrom, kjøkken, lager osv. Kontorer til administrasjon, undervisning Lukket, overbygget ambulansemottak uavhengig av ambulansestasjonen. Må kunne ta imot flere ambulanser samtidig enveiskjøring en vei inn og en vei ut Plass og høyde til store biler Plass for helseekspresser for enkel inn- og utlasting av bårepasienter Luftambulansens funksjoner omfatter prehospital akuttmedisin og transport samt forskning og fagutvikling. PHT vurderer behovet for lokaler til luftambulansen på NVVS som følgende: Helikopterlandingsplass Størrelse og plassering av denne må også vurderes i forhold til store redningshelikoptre Plassert strategisk i forhold til akuttmottak, slik at man slipper å benytte kjøretøy for transport inn til sykehuset, men kan trille pasienten på båre. Det er viktig at pasienten ikke skal omlastes. Kontorer og møterom for luftambulanseledelse og stab Avdelingen Pasientreiser ivaretar funksjoner som Pasienttransport med taxi og helseekspress, logistikk, oppgjør, informasjon, samkjøring samt beredskap med helseekspress. Pasientreiser har behov for følgende: Venterom og samkjøringskontor/ekspedisjon for utnyttelse av transportkapasitet taxi og helseekspress sittende pasienter 41 av 144

192 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Kjørekontor pasientreiser Oppstillingsplass/garasjeplass for helseekspresser Enkel adgang til sengehall for omlasting fra seng til båre inn og ut av sykehuset Beredskap Nåværende struktur Beredskap omfatter lager og rom som er disponert utelukkende for beredskapssituasjoner, for eksempel ved utrykking og behandling i forbindelse med katastrofer Konsepter til framtidig struktur Medisinske forhold man må ha en beredskap for ved nytt sykehus: Større ulykker, naturkatastrofer Pasienter forurenset med gasser, giftige stoffer, mikrober, virus osv. I tillegg må sykehuset ha en beredskap relatert til: Forsyningsbrist medisiner, strøm, vann, IKT Vold, terror mm Naturkrefter, flom Brann Viktige forhold i den medisinske beredskapen: Saneringsenhet triage, sanering og evt. akuttbehandling av pasienter forurenset med NBCe stoffer. Avløp, undertrykk, vaskemulighet, ren uren sone. Enkel adgang utenfra samarbeid med Legevakt? Smittemottak isolasjonsenheter med enkelt adgang utenfra Katastrofemottak triagerom og obs. enhet ved mottak av større antall pasienter på kort tid Beredskapsutstyr ved større hendelse. Medikamenter, ulltepper, væsker, lettbårer, radiokommunikasjon, merkeutstyr, lys m.m. Katastrofeledelse - Operasjonsrom for taktisk ledelse NVVS evt. tilknytning til operasjonsrom AMK/operasjonsrom for Vestre Viken strategisk ledelse 42 av 144

193 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 5.2 Nærhetsbehov Pasientforløp og bindinger mellom funksjoner som er beskrevet, er illustrert i nedenfor i figur 24. Figur 24: Nærhetsbehov/ funksjonelle bindinger Nevrologi Slagenhet Bildediagnostikk Barn Psykiatri Nyfødt intensiv Intensiv Akuttmottak Barsel Gynekologi og fødselshjelp Føde Pacemakerstue PCI-lab. Operasjon sentral Sterilsentral Operasjon dagkirurgi L&L AS 1384_08.3.PM 5.3 Aktivitets- og kapasitetsanalyse Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjoneringen tar utgangspunkt i aktivitet 2013 som framskrives til Pasientaktivitet er demografisk framskrevet på spesialiteter følgende aldersgrupper: 0, 1-5, 6-12, 13-17, 18-44, 45-66, 67-79, 80-89, >90 år Demografien gir samlet anledning til vekst fra , eks.: Stigning fra ca akutt innlagte til akutt innlagte Stigning fra ca operasjoner til operasjoner (inkl. dagkirurgi) Stigning fra ca fødsler til fødsler (ca. 10 % stigning) Forutsetning om 80 % egendekning i Vestre Viken og dermed en stigning: Stigning på ca. 3 % på liggedager (intensiv, operasjoner) Stigning på ca. 16 % på polikliniske kontakter (dagkirurgi) 43 av 144

194 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Operasjonstider: Minutter/operasjon og skiftetid (stuevask, avlevering, henting og klargjøring) for kirurgi, ortopedi og gynekologi er fra "Oppgradering av hovedoperasjon, DS juni 2013". For ØNH og Øye anvendes tider fra Idéfaserapport: Operasjon: 128 minutter (kir), 144 minutter (orto), 91 minutter (gyn), 90 minutter (ØNH), 60 minutter (øye) Dagkirurgi: 90 minutter (kir, orto, ØNH, gyn), 60 minutter (øye) Skiftetid: 30 minutter (kir, orto, gyn), 15 minutter (ØNH, øye) De anvendte forutsetninger for effektiv kapasitetsutnyttelse for operasjon: Utnyttelsesgrad: 10 timer/dag og 240 dager/år (operasjon) Utnyttelsesgrad: 8 timer/dag og 240 dager/år (dagkirurgi) Akuttmottak Dimensjoneringen av akuttmottak tar utgangspunkt i antall akutte pasienter for poliklinikk og innlagte pasienter fremskrevet til Kapasiteten beregnes under hensyn til maksbelastning og døgnvariasjon. Utover baseres det på erfaringstall mht. at hvert rom kan utnyttes av ca pasienter pr. år. Beregningen viser et aktivitetsbestemt rombehov for i alt 12 rom, fordelt hhv. med 6 i skadeklinikken og 6 i behandlerroms området. Aktivitetsdata er gjengitt i figur 25. Figur 25: Dimensjonering av undersøkelsesrom i akuttmottak 2030 (ekskl. spesialrom mv.) Akuttmottak Antal pasienter Antal pasienter Undersøkelse/behandling Poliklinikk Innlagt I alt Poliklinikk Innlagt I alt Akuttmottak Brystdiagnostisk senter Ergoterapiavdeling Føde- og barselavdeling Gynekologisk avdeling Habiliteringssenteret Kirurgisk avdeling Klinisk ernæringsfysiologavdeling Medisinsk avdeling Nevrologisk avdeling Ortopedisk avdeling Pediatrisk avdeling Revmatologisk avdeling Øre-Nese-Hals avdeling Øyeavdeling I alt, pasienter Skadeklinikk (1) 6 6 Behandlerrom (1) 6 6 I alt, rom (1) Basert på erfaringstall, under hensyntagen til maksbelastning og døgnvariasjon, pr. rom pr. år. L&L AS 1384_06.9.G27.JK I tillegg til ovenstående 12 aktivitetsdimensjonerte rom kommer 8 spesialrom, 1 triage, 2 behandlerrom/ samtale for psykiatri og 3 akuttstuer, i alt 26 rom. Det er også behov for stillerom, mors og akuttlaboratorium. Alle undersøkelses- og behandlerrom fremgår av nedenstående tabell, figur av 144

195 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 26: Oversikt Akuttmottak, Resepsjon, undersøkelse og behandling Arealbehov 2030 Resepsjon, undersøk./behand. oa. Antal rom/plasser Bemerkning Mottak Resepsjon, kommandorom Vente/utslusningssone Triage 1 Undersøkelse og behandling 6 Skade Undersøkelse og behandling 6 Behandlerrom Undersøkelse og behandling (1) 8 Spesialrom Psykiatri/samtale 2 Akuttstuer/traume 3 Stillerom 1 Mors 1 Bildediagnostik - Areal framgår av kapittel 6 Akuttlab. 1 I alt L&L AS 1384_06.9.E53.JK (1) Spesialrom: ØNH/Øyen, Gyn., Orto (inngrep), Gips, Blodprøve, Rom til eks. Neutropene, Isolat/kontaktsmitte, Brannsår Observasjonssenger er ikke dimensjonerte men fastlagt til 3 x 8 senger for voksne og 1 x 8 senger for barn. Senger er til pasienter innenfor alle spesialiteter. Intensiv og intermediære plasser Resultatet av dimensjoneringen av intensiv senger viser behov for i alt 23 senger, ref. figur 27. Aktiviteten er basert på både felles og medisinsk intensiv og postoperativ. Det er kvalifisert behov i forhold til forventet aktivitet og driftseffektive enheter til 16 intensiv behandlingsplasser og 8 intensiv/- intermediære plasser, i alt 24. Figur 27: Dimensjonering av intensiv 2030 Avdeling Liggedøgn 2013 Fremskrivning Liggedøgn 2030 Faktor: Egendekning 77,4->80% Liggedøgn 2030, 80% Belegg Intensiv plasser 2030 Avrundet Føde- og barselavdeling 109 1, , % 0,45 Gynekologisk avdeling 83 1, , % 0,38 Kirurgisk avdeling , , % 6,35 Medisinsk avdeling , , % 10,98 Nevrologisk avdeling 344 1, , % 1,72 Ortopedisk avdeling 395 1, , % 2,01 Pediatrisk avdeling 33 1, , % 0,14 Øre-Nese-Hals avdeling 118 1, , % 0,55 Øyeavdeling 6 1,29 8 1, % 0,03 Hovedtotal , , L&L AS 1384_06.5.I17.JK 45 av 144

196 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Operasjon Resultatet av dimensjoneringen av operasjonsstuer og dagkirurgi viser er behov for i alt 29 operasjonsstuer inkl. akuttsectio, traumer og bufferstuer, ref. figur 28. Resultatet bygger på forutsetning om 10 timers effektiv utnyttelse 240 dager pr. år for operasjon og 8 timer for dagkirurgi. I beregningene er 20 % av operasjoner omlagt til dagkirurgi ift. aktiviteten i Figur 28: Dimensjonering av operasjon og dagkirurgi 2030 Operasjoner Operasjoner 2013 Operasjoner 2013 (1) Operasjoner 2030 Omlegg 20% Operasjoner 2030 Andel i dagtid (2) Operasjoner 2030 dagtid Min./ op (3) Skiftetid (3) år Dager/ Timer/ dag Rombehov 2030 Egendekning (4) Rombehov 2030 Avrundet Øvrike (1) 427 Gynekologisk avdeling % ,4 1,03 0,4 - Føde- og barselavdeling % ,3 1,03 0,3 Kirurgisk avdeling % ,0 1,03 3,1 7 Ortopedisk avdeling % ,6 1,03 2,7 Ø-hjelp, sectio Øre-Nese-Hals avdeling % ,5 1,03 0,5 Øyeavdeling % ,0 1,03 0,0 1 2 Buffer 3 Inneliggende ,9 7,1 13 Gynekologisk avdeling % ,8 1,16 0,9 Kirurgisk avdeling % ,8 1,16 2,1 9 Ortopedisk avdeling % ,1 1,16 5,9 Øre-Nese-Hals avdeling % ,7 1,16 2,0 2 Øyeavdeling % ,7 1,16 2,0 2 Tannbeh. (i anestesi) 1 Oralkirurgi 1 Buffer 1 Dagkirurgi ,0 12,8 16 Operasjonsstuer i alt L&L AS 1384_06.8.Q31.JK (1) Operasjoner registret for medisin, revma osv., fordeles forholdsmessig (2) Andeler i henhold til HFP, Stavanger Universitetssjukehus (3) Minutter pr. operasjon og skiftetid (gyn, kir, orto), Oppgradering hovedoperasjon DS, juni 2013 (4) Egendekning inneliggende 77,4%->80%, dagkirurgi 68,8%->80% Fødestuer Resultatet av dimensjoneringen av fødestuer viser et teoretisk behov for 7 fødestuer. Stue til katastrofesectio omfattes av sentraloperasjon. Resultatet bygger på dimensjoneringsforutsetninger om 365 fødsler pr. fødestue pr. år. Beregningen av antall fødestuer fremgår av figur 29. Figur 29: Dimensjonering av fødestuer 2030 Føde- og barselsavdeling Fødsler 2013 Fødsler 2030 Fødsler pr. stue pr år Rombehov 2030 Frisk nyfødt Frisk nyfødt, dagopphold 205 Nyfødt, under 1000 g 1 Nyfødt, g eller annen immaturitet, uten mult. prob. 94 Nyfødt, minst 2500 g, med annet signifikant problem 476 Nyfødt, minst 2500 g, med multiple problemer 2 Hovedtotal Sectio (1) (1) Operasjonsstue til katastrofesection omfattet av sentral operasjon L&L AS 1384_06.7.E15.JK 46 av 144

197 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Pacemakerstue Resultatet av dimensjoneringen av pacemakerstue viser et teoretisk behov for 1 stue, ref. figur 30. Dimensjoneringen bygger videre på 120 min pr undersøkelse ved CRT og 240 min ved hjertesviktpasienter. I dag er det fullt belegg på en stue og lite fleksibelt, må regne med økning og derfor planlegges to stuer i framtiden for å øke kapasitet og forbedre fleksibiliteten. Figur 30: Dimensjonering av pacemakerstue Procedure (DRG navn) ,4->80% 2030 Fjerning av permanent pacemaker eller defibrillator ,03 10 Implantasjon eller bytte av pacemaker , Revisjon eller fjerning av permanent pacemaker ved AMI 2 3 1,03 3 Innsetting eller bytte av defibrillator , Mark-up (1) , Høyrekat., innl. av dialysekateter, CVK, temporær pacem , CRT/hjertesvigt Dager pr. år 240 Timer/dag 10 Min/pasient (CRT/hjertesvikt 240 minutter) 120;240 Rombehov 0,9 Rombehov, avrundet (1) Uoverensstemmelse, eventuelt feil i kodning eller ikke-registrert prosedyre, eller flere prosedyrer pr. pasient L&L AS 1384_06.12.E24.JK PCI-lab. Resultatet av (en foreløpig) dimensjoneringen av PCI-lab. viser et teoretisk behov for 2 stuer, ref. figur 31. Det er forutsatt utnyttelse av stuen på 240 dager, 10 timer pr dag og med hhv. 60 min pr KAG og 75 min hvor både KAG og PCI foretas. Figur 31: Dimensjonering av PCI-lab. Egendek- Pacemaker Pasienter ning Antall Egendekning Antall Dagtid PCI-lab ,4->80% % Bemerkning KAG + PCI , pr indb. (1) KAG (ekskl. PCI) , pr indb. (1) Dager pr. år 240 Timer/dag 10 Min/pasient (KAG/PCI+KAG) 60/75 Rombehov 1,6 Rombehov, avrundet 2 Arealstandard, m² 116,5 Arealbehov, m² netto (1) Opplyst av avdelingen Pasienter L&L AS 1384_06.12.G43.JK 47 av 144

198 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 5.4 Arealberegning Akuttmottak I figur 32 samles areal til akuttmottak for resepsjon, mottak, utslusingsone, ventearealer, undersøkelse og behandling (akuttstuer, skaderom, behandlerrom, spesialrom, samtalerom m.m.). I alt vil areal utgjøre ca m² netto. Figur 32: Areal akuttmottak for resepsjon, undersøkelse og behandling Arealbehov 2030 Antal Arealstd. m² Resepsjon, undersøk./behand. oa. rom/plasser Bemerkning m² netto Mottak Resepsjon, kommandorom Vente/utslusningssone 150 Triage Undersøkelse og behandling 6 Skade Undersøkelse og behandling 6 Behandlerrom Undersøkelse og behandling (1) 8 Spesialrom Psykiatri/samtale Akuttstuer/traume Stillerom Mors Bildediagnostik - Areal framgår av kapittel Akuttlab I alt (1) Spesialrom: ØNH/Øyen, Gyn., Orto (inngrep), Gips, Blodprøve, Rom til eks. Neutropene, Isolat/kontaktsmitte, Brannsår L&L AS 1384_06.9.G53.JK Sterilsentral Sterilsentralen oppdeles i tre overordnede områder: forbehandling/mottak produksjonsområde forsendelsesområde Det er behov for pakkeområde og depot for sterile engangsartikler. Se figur 33. Figur 33: Arealbehov sterilsentral Nytt Vestre Viken Sykehus Areal Sterilsentral Beskrivelse netto m² Arealfordeling Kontorer - Personalefasilitet Opphold, toalett mv. 40 Forbehandling/mottak Urent, dekontaminatorer 130 Produksjonsområde Pakkeborde og autoklave 260 Forsendelsesområde Pakkeområde casecarts, sterile engangsartikler 260 i alt netto m² L&L AS 1384_6.14.D16.PM Beredskap og PHT For beredskap forutsettes behov for arealer dedikert til depot og fasiliteter for sanering, sluse, undersøkelse osv. For PHT forutsettes behov for vaktrom/personalopphold og depot/utstyr. Ambulansehall er ikke nettoareal. Arealet inngår i samlet arealtabell i figur av 144

199 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Arealanalyse med arealtabell Nedenstående tabell viser fordeling av arealer på de enkelte delfunksjonene og arealet utgjør i alt ca m² netto, ref. figur 34. Figur 34: Fordeling av areal på funksjonsområder Antall Arealbehov PHT, Akutt, Operasjon Beskrivelse Enheter m² netto Sengeområder Intensiv/IMC Føde/barsel ekskl. katastrofesectio Observasjonssenger 3x8 + 8 barn Delsum: Sengeområder Undersøkelse og behandling Akuttmottak Undersøkelse/behandling Operasjon Pacemaker, PCI-lab Oppvåkning plasser: pre/post, forbered., hvile mv Delsum: Undersøkelse og behandling Medisinsk service Ambulansetj./PHT Vagtrom, opphold, depot 100 Ambulansestasjon 12 ambulanser mv., nettoareal inkl. garasje 571 Delsum: Medisinsk service 671 Ikke-medisinsk service Sterilsentral ekskl. kontorer 690 Beredskap Beredsskapdepot, sluse, sanering, u/b 125 Delsum: Ikke-medisinsk service 815 I alt: PHT, Akutt, Operasjon L&L AS 1384_06.20.F84.JK 49 av 144

200 Med. service Undersøkelse og behandling VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 6. Medisinsk diagnostikk og stråleterapi 6.1 Overordnet struktur for Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Nedenfor er det illustrert et strukturdiagram for nåværende struktur med røde bokser for Medisinsk diagnostikk og stråleterapi, se figur 35. Figur 35: Nåværende struktur 2014, Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Drammen sykehus IS-1965 som. Ortopedi/ Akuttmottak Kirurgisk avdeling Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling Nevrologi, revmatol., rehabil. Klinikk f. Psykisk helse og rus 2A.01 Akuttpol. (ort.) Akuttmottakk Barnemottak Akkuttseksj. 2A.03 Fysio-/ergoterapi/logopedi 2A.04 2A.04 Gastrolab. Pacemaker Kl.Nevr.fys.lab Fam.team 2A.07 Oppvåkning ØNH-oppv. 2A.09 Sentraloperasjon inkl. sterilenhet 2A.09 2A.09 Øyeoperasj. Dagkirurgisk enhet OP/dagkir. OP/dagkir. 2A.10 2A.10 2A.08 Anestesi, smertepoliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Poliklinikk Pol. senter Poliklinikk Nukleærmedisin Poliklinikk 2A.11 Radiologi Brystdiagn. Interv.lab Apotek 3.03 Blodbank 3.04 Laboratoriumsmedisin (mikrobiol., biokjemi, patologi) L&L AS 1384_05.3.PM Nukleærmedisin Nåværende struktur Nukleærmedisinsk seksjon i Avdelingen for Bildediagnostikk utfører bildediagnostikk på inneliggende og polikliniske pasienter henvist fra primær- og spesialisthelsetjenesten. Seksjonen råder over 3 gammakameraer, hvorav 1 er SPECT/CT. Det er venterom, mottaks- og injeksjonsrom samt hotlab plassert i seksjonen. Vestre Viken har ikke PET-funksjonen i dag Konsepter til framtidig struktur Seksjonen plasseres i nærheten av utredningslokaliteter for MR og CT, dette er særlig viktig i forbindelse med undersøkelser og behandlinger til kreftutredning. Det vurderes i framtiden at det vil utføres mer PET som tar over for tradisjonell nukleærmedisin. PET-CT bør samlokaliseres med den øvrige bildediagnostikk. 50 av 144

201 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM PET har et stort anvendelsesområde innen onkologi, og det forventes mer bruk også innen nevrologi, psykiatri og kardiologi. Det blir individualisert behandling med bedre karakterisering og avgrensning av tumor, påvisning av metastaser og effekt av behandling (kjemo- og stråleterapi). Det forventes i framtiden at myocardscintigrafi erstattes med PET-MR undersøkelser. På denne bakgrunn ønsker seksjonen at bygningen tilrettelegges for mulig senere innpassing av PET-MR. PET-MR vil egne seg spesielt godt for barn pga. av lav strålebelastning og kun en narkose. Overordnet presiserer seksjonen at bildediagnostikk bør plasseres i bygget slik at det er mulig å skifte ut tungt/stort utstyr uten å rive vegger osv. Det vil ikke være behov for syklotron. Produktet (isotoper) forutsettes levert fra Oslo. Med tanke på logistikk knyttet til mottak av isotoper anbefales det at parkering etableres med kort avstand til nukleærmedisin Radiologi Nåværende struktur Avdelingen ivaretar lokalbefolkningens behov for bildediagnostikk og er områdesykehus i Vestre Viken for bl.a. barn, ØNH og intervensjon. Kapasitetsproblemer gjør at klinikere sender pasienter til undersøkelse utenfor sykehuset. Avdelingen er et gruppe 1 sykehus i utdanningen av spesialister i radiologi. Dette medfører større krav til akademisk arbeid, utstyr, undervisning og undersøkelsesspekter enn i ordinære avdelinger. Avdelingen drifter et intervensjonslaboratorium som ivaretar områdefunksjon i VV for EVAR, emboliseringer, stentinger, PTA og aortaballong ved placenta accreta. I intervensjonslaboratorium utføres nefrostomi, ureterstenting og PTC for Kongsberg og enkelte pasientgrupper fra Bærum og Ringerike. Følgende utstyr finnes i avdelingen: 4 røntgenlaboratorier 1 røntgen multifunksjonslaboratorium med gjennomlysning 1 gjennomlysning/intervensjonslaboratorium 1 angio-/intervensjonslaboratorium (ren) 3 ultralydlab er pluss ett apparat til intervensjonsprosedyrer. 4 2 CT-maskiner (utfører vanlige CT-undersøkelser og tar biopsier) 3 MR-maskiner (barnedager med narkose og kveldspoliklinikk 4d/uke) I tillegg råder avdelingen over følgende mobile apparater: 3 mobile røntgenapparater til akuttmottak og sykehuset for øvrig 1 mobil røntgenapparat i bil til sykepleier/omsorgsboliger i deler av VV-området, stasjonert v/bærum Sykehus I akuttmottaket finnes følgende utstyr: 1 CT 1 UL-lab 1 Røntgenlaboratorium Vaktrom og ekspedisjon Klinikk for psykisk helse og rus transporter pasienter til alle former for bildediagnostikk i dag. Psykiatriske akuttseksjoner, men også alderspsykiatrisk seksjon og andre har jevnlig til behandling alvorlige og sammensatte sykdomsbilder hvor det er behov for medisinsk bildediagnostikk. Avdelingene lider i dag 4 Undersøkelsestid: 1 t til UL-intervensjonsprosedyre, 20 min vanlig UL 51 av 144

202 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM under ikke å være samlokalisert. Manglende samlokalisering fører til økt ressursbruk fra mange aktører, samt til betydelige samordningsutfordringer. Avdelingens nåværende struktur er illustrert i figur 36. Modalitetene ved akuttmottaket tilhører enheten for bildediagnostikk. Figur 36: Nåværende struktur avdelingen for bildediagnostikk Enhet for bildediagnostikk Brystdiagn. senter Akutt- CT CT MR Røntgen Mammografi Ultralyd Akuttrøntgen Intervensjon Ultralyd Ultralyd Mammaendokr. polikl. L&L AS 1384_09.1.DK Konsepter til framtidig struktur Avdelingen for bildediagnostikk bør plasseres sentralt for god logistikk og pasientflyt og mest mulig samlet. Dette er ressurseffektivt også for utnyttelse av maskinpark og bemanning hele døgnet. For skifte av tungt og stort utstyr er det behov for lokalisering på bakkeplan med yttervegg. Et hovedpoeng er at arealene for bildediagnostikk må øke selv om ny teknologi og automatisering kommer. Dette er essensielt for hele driften av sykehuset da for liten kapasitet vil gjøre at sykehuset ikke kan driftes effektivt og ikke kan oppfylle krav og direktiver ved pasientforløp, fristbrudd osv. I framtiden vil tids-, areal- og personalressursekrevende undersøkelser som CT, MR, UL og intervensjon økes betydelig. På denne bakgrunn menes det å være behov for økte ressurser og areal til radiologien. CT vil i økende grad erstatte ordinære røntgenundersøkelser, i form av bl.a. lavdoseundersøkelser. Men CT og MR etterspørselen vil i tillegg øke betydelig bl.a. pga. økt behov for cancerdiagnostikk og evaluering av behandling. Spesialitetskomiteen i radiologi krever organseksjonering av avdelingen for å beholde gruppe 1-status. Avdelingen er delt i seksjoner for intervensjon, thorax, barn, neuro/øye/ønh, abdomen/gyn/uro, muskelskjelett. Det er viktig å legge til rette for demonstrasjonsrom tilpasset dette økte behovet for tverrfaglig samarbeid mellom kliniker, radiolog og patolog. I tillegg til dagens laboratorier vurderes at det i hovedrøntgen vil være behov for UL-barnelaboratorium med mulighet for kontrast og intervensjon, med nærhet til gjennomlysningslaboratorium som også brukes til barneundersøkelser. Ultralyd er strålevennlig og barnevennlig, derfor forventes det i framtiden flere pasienter. Det kommer i framtiden til å være flere intervensjoner og mer bruk av kontrast, som er tidkrevende. Klinikk for psykisk helse og rus påpeker at det er grunn til å anta at det også for alvorlige psykiatriske og nevropsykiatriske sykdomsbilder vil framstå økte muligheter og økt behov for CT og MR i de kommende år. Der er behov for 2 forberedelsesrom til narkose på MR for å effektivisere driften. 52 av 144

203 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM I forhold til angiografi/intervensjon forventes økende behov for eksisterende prosedyrer, og økning med flere nye prosedyrer, for eksempel: Chimneys: EVAR inkludert nyrearterieavgangene Venetrombolyse Kjemoembolisering Sclerosering av malformasjoner UL kontrast i EVAR oppfølging i stedet for CT TVAR Gynekologisk avdeling til både akutte og elektive pasienter med blødningsrisiko Radiofrekvensablasjon Skjelettintervensjon Onkologisk intervensjon Prostataintervensjon Blodtrykksintervensjon Det er økende behov for anestesistøtte til intervensjonsbehandling. Det er behov for eget demonstrasjonsrom/ møterom i tilknytning til de to laboratoriene, mtp. tverrfaglig samarbeid med karkirurgene. Karkirurg og intervensjonist har daglig nært tverrfagligsamarbeid om pasienter og bilder. Videre forventes behov for observasjonsmuligheter i lokaler nær laboratoriene med plass til 2 senger (1-2 timers observasjon). For raskere bildetaking/bedre kvalitet bør det i tillegg til CT, UL, røntgenlab. i akuttmottak være takhengt røntgenutstyr på traumestuen(e). Dersom det ikke er mulig å få til en rasjonell samlokalisering av radiologisk areal vil det kunne føre til behov for ytterligere en CT-maskin, en UL-lab og evt. hybridlab i akuttmottaket. Det vil kunne oppstå samtidskonflikt med alvorlig syke pasienter med en CT. En av MR-maskinene må være lokalisert i tilknytning til akuttmottaket. For optimal drift og plassutnyttelse bør flere MR-maskiner plasseres sammen. Trenden er at flere blir henvist til MR, også ved akutte situasjoner innen ortopedi, neurologi og barn. Barne- og ungdomsavdelingen påpeker at rom for invasive undersøkelser bør tilrettelegges for barn. Fasiliteter til undervisning/forskning håndteres i kapittel om undervisning og forskning Brystdiagnostisk senter (BDS) Nåværende struktur Brystdiagnostisk senter er en tverrfaglig enhet av radiologi, kirurgi og patologi. Senteret er organisatorisk tilknyttet til avdelingen for bildediagnostikk. Hovedoppgaver er utredning, behandling og oppfølging av sykdommer i bryst og thyroidea (skjoldbrukskjertel). Brystdiagnostisk senter har områdefunksjon for mammografiscreeningen samt all klinisk mammadiagnostikk og behandling i Vestre Viken HF. Ved BDS er det også en etablert tverrfaglig tumor colli-poliklinikk i samarbeid med øre- nese- hals- og patologisk avdeling. Det tas også i mot henvisninger til ultralyd og cytologi fra palpable kuler generelt (tumor poliklinikk). Screeningen for brystkreft foregår ved tre ulike enheter: Bærum sykehus Mammografibussen Brystdiagnostisk senter (BDS) i Drammen (etterundersøkelser) 53 av 144

204 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Brystdiagnostisk senter i Drammen omfatter: Screening mammografi (områdefunksjon i Vestre Viken) Klinisk mammografi, utredning av kvinner med klinisk symptom/ bryst, inkluderer også ultralyd og bildeveiledede prøver Ul hals/ ul veiledet cytologi palpable oppfylninger Mammaendokrinkirurgisk poliklinikk inkludert dagkirurgiske inngrep i lokalanestesi (områdefunksjon i Vestrev Viken) Tverrfaglig thyroideapoliklinikk (i hovedsak Buskerud) Tverrfaglig tumor colli poliklinikk i samarbeid med ØNH avdeling (områdefunksjon i Vestre Viken) Senteret råder i dag over følgende modaliteter: 4 mammografilaboratorier + mammografilab i buss ca. 3 mnd. per år, og 1 mammografilaboratorium ved Bærum sykehus. Screeningmammografi har et intervjurom tilknyttet 4 ultralydlaboratorier MR mamma utføres på MR-maskin nå lokalisert i seksjon Drammen Konsepter til framtidig struktur Det er fortsatt viktig med integrert virksomhet og samlokalisering av mammaendokrinkirurgisk og radiologisk aktivitet i nytt sykehus. BDS bør ligge nær patologisk avdeling i nærhet til operasjonsenhet og evt. radiologisk avdeling. Dette vil være en stor fordel for pasientflyt og for personell som jobber flere steder. Seksjonen forventer en økning utover det som kan forventes av demografiske beregninger som angitt. Enheten har i første del av 2014 hatt over 20 % økning i aktivitet sammenlignet med samme periode i Dette skyldes at en stadig større andel av befolkningen i vårt område benytter BDS Vestre Viken i stedet for OUS. Det ble i 2010/11 gjort endringer med ny funksjonsfordeling i forbindelse med hovedstadsprosessen og det har etter det vært en gradvis betydelig økning. Senteret driver i all hovedsak med kreftutredning/ behandling. Økende og aldrende befolkning, samt betydelig økte krav til kreftutredning og behandling tilsier en økende aktivitet utover det angitte. Godt fungerende trippeldiagnostisk team gjør at flere fagområder ønsker å samarbeide med BDS, blant annet er det et stort behov for å øke tumor colli-poliklinikken i samarbeid med ØNH, og det vil sannsynlig og være behov innen andre områder, f eks kontroll etter malignt melanom. En samling av screeningenheter vil erfaringsmessig føre til lavere oppmøte, noe som er uheldig for effekten av programmet. Det vurderes at volum innen endokrinradiologisk og endokrinkirurgisk aktivitet vil sannsynlig økes sterkt på bakgrunn av retningslinjer på området. 54 av 144

205 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Stråleterapi Nåværende struktur Stråleterapi tilbys ikke i Vestre Viken i dag. Pasientene tilbys behandling ved OUS. OUS har mangel på kapasitet Konsepter til framtidig struktur I henhold til vedtatt i strategiplanen for Vestre Viken (Strategi 2025) bør det etableres et tilbud om stråleterapi Vestre Viken. Tilbudet planlegges inn i NVVS. I rapporten fra OUS til stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst 5 er det fortatt en vurdering med tanke på etablering av nye stråleterapienheter som baseres på analyser av følgende data: underforbruket av stråleterapi i fylkene, stråleterapikompetansen ved sykehusene, framskrevet befolkningsutvikling, samt avstand og reisetid til dagens behandlingssentre. Ut ifra denne samlede vurdering foreslås det at det på sikt etableres en enhet i Vestre Viken med 4 lineærakseleratorer og 5 bunkere, slik at utskiftning av utstyr i framtiden er mulig uten driftsstopp. I tillegg vurderer onkologisk avdelingen behovet for bruk av både CT og MR i stråleterapien. PET er en teknologi i rask utvikling med stadig nye bruksområder. Det planlegges derfor at PET-CT og MR vil brukes til stråleplanlegging. CT simulator bør være plassert i stråleterapienheten. Stråleterapi anbefales plassert på bakkenivå (tungt utstyr, strålebunkere) og doseplanlegging, produksjon av fixeringsutstyr osv. foregår i etasjen over Dimensjonering radiologi og stråleterapi Dimensjoneringen tar utgangspunkt i aktivitet 2013 som framskrives til I dimensjoneringen forutsattes 80 % egendekning i Vestre Viken og dermed en stigning fram til 2030: Stigning på ca. 3 % for inneliggende pasienter Stigning på ca. 16 % ambulante pasienter Nukleærmedisin Pasientaktivitet for nukleærmedisin framskrives med den demografiske utvikling med: 2,1 % pr. år til nåværende nukleærmedisin (SPECT, Gamma mv.) Tillegg 1 PET-CT og 1 PET-MR Dimensjonering av nukleærmedisin baserer som utgangspunkt på følgende diagnostikktider: SPECT 30 minutter Radiumbehandlinger 30 minutter I forholdt til utnyttelsesgrad for nukleærmedisin dimensjoneres det med: 100 % dagtid I tillegg til aktivitetsbaserte rom har nukleærmedisinen spesialrom, inkludert sykkelrom, injeksjonsrom og hotlab. Resultatet av dimensjoneringen viser en behov for 7 rom, ref. figur 37. Avdeling for Bildediagnostikk påpeker at en PET-CT nr. 2 bør ligge i planene for framtiden, og dersom stråleterapien planlegger PET-CT for bruk i planleggingen av stråleterapien, forutsetter dette en PET-CT nr Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst, Oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF til Oslo universitetssykehus HF, Rapport fra OUS arbeidsgruppe 26/ av 144

206 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Det påpekes at gamma og SPECT-CT på sikt vil erstattes av PET-CT og PET-MR. Framskrivningsfaktoren er derfor usikker, da PET blir en ny modalitet, og vil utgjøre en betydelig aktivitetsøkning innen kreftdiagnostikken. Det forventes at et 3. PET-CT kan erstatte et gammakamera på sikt. Figur 37: Dimensjonering nukleærmedisin (+2,1 % pr år) Ytelser Ytelser Egendek. Ytelser Min/ Rom Avrundet Nukleærmedisin (1) 80% 2030 ydelse 2030 (1) 2030 SPECT inkl hjerte , ,4 1 Gamma , ,5 1 Terapi (radium) , ,0 - Sykkelrom 1 Injeksjon 1 Radiofamasi/hotlab. 1 Ny funksjon: PET-CT, inkl. hvilerom (2) 1 PET-MR, inkl. hvilerom 1 I alt , , (1) Framskrevet ca. 2,1 %pr. år (2) Utvidelsesmulighet til 2 i framtiden L&L AS 1384_06.4.AG17.JK Radiologi Pasientaktivitet for bildediagnostikk framskrives med: 41 % fra 2013 til 2030 for røntgen, dvs. demografisk framskrivning (ca. 2,1 % pr. år) 100 % fra 2013 til 2030 for CT, MR, UL, dvs. ca. 2 x demografisk framskrivning (4,1 % pr. år) Dimensjonering av radiologien baserer som utgangspunkt på diagnostikktider, jf. Idefaserapporten: Konvensjonell røntgen 12 minutter, UL 25 minutter CT 25 minutter, MR 35 minutter Intervensjon 180 minutter Avdelingen vurderer at diagnostikktidene er nøkternt beregnet, da de inkluderer mange intervensjoner og kompliserte undersøkelser. Det er innarbeidet følgende utnyttelsesgrad for radiologi: Konvensjonell røntgen/ct 85 % i dagtid, MR/intervensjon/UL 95 % dagtid Dimensjoneringen viser et behov for 24 modaliteter i alt, ref. figur av 144

207 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 38: Dimensjonering radiologi Ytelser Framskriv- Ytelser Andel Ytelser Egendek. Ytelser Min/ Rom I alt Radiologi 2013 ning (1) 2030 dagtid 2030 dagtid 80% 2030 ydelse 2030 (2) 2030 (3) Røntgen , % , ,9 7 UL , % , ,6 4 CT , % , ,7 5 MR , % , ,7 5 Intervensjon 885 2, % , ,2 3 I alt , (1) Framskrevet ca. 100%, røntgen 2,1%pr. år (2) Ved effektiv utnyttelse 240 dager i året, 10 timer pr. dag. (3) Det forutsettes at radiologi plassers samlet i tilknyttning til akuttmottak. Alternativ kan der bli behov for tillegg. L&L AS 1384_06.4.O40.JK Hybridlab. kan lokaliseres på operasjon. De 2 andre intervensjonslaber skal være i avdelingen Brystdiagnostisk senter (BDS) Pasientaktivitet for brystdiagnostisk senter framskrives med: 100 % fra 2013 til 2030 for BDS, dvs. ca. 2 x demografisk framskrivning (4,1 % pr. år) Det beregnes et behov for 10 rom til radiologisk diagnostikk for BDS, ref. figur 39. Rom til BDS tilknyttet mammaendokrinologisk poliklinikk behandles i kapittel om Somatisk sengeområder og poliklinikk. Figur 39: Dimensjonering Brystdiagnostikk Brystdiagn. Senter Ytelser Framskriv- Ytelser Andel Ytelser Egendek. Ytelser Min/ Rom I alt Radiologi 2013 ning (1) 2030 dagtid 2030 dagtid 80% 2030 ydelse 2030 (2) 2030 Kl. mammografi , % , ,4 4 UL mamma , % , ,6 3 Screening , % , ,5 2 UL hals/thyr 929 2, % , ,4 1 I alt , L&L AS 1384_06.4.AW39.JK (1) Framskrevet ca. 100 % (2) Ved effektiv utnyttelse 240 dager i året, 10 timer pr. dag Stråleterapi Rombehov for stråleterapi er som følger: Figur 40: Stråleterapi Rom Stråleterapi Bemerkning 2030 Stråleterapi Behovsestimat 2030, HSØ, rapport juni Stråleterapi ekstra strålebunker 1 CT planlegging 1 MR planlegging 1 I alt L&L AS 1384_06.4.BE12.JK 57 av 144

208 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Kontor-, møte og konferansefasiliteter Datagrunnlaget til kapasitetsberegningen av kontor-, møte- og konferansefasiliteter for Klinikk for Medisinsk diagnostikk (KMD) er antall aktiv personal 6 med arbeidssted i Drammen. I tillegg er det på nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til fremtidige antall medarbeidere i Kontorer til forskningspersonal behandles i kapittel om forskning og undervisning. Som utgangspunkt fortas kontordimensjoneringen på bakgrunn av kontorbehov og stillingskategorier. Personalet med behov for kontorplass fordeles overordnet på 2 kontortyper: Lederkontor Kontor Bildediagnostikk På bakgrunn av antallet av aktiv personal (166 ansatte) samt antagelsen om fremtidig personal til nye funksjoner (PET-CT, PET-MR) og fordelingsnøkkel til klinisk personal beregnes et samlet kontorbehov på 87 plasser, ref. figur 41. Arealbehovet er på ca. 740 m² netto. Figur 41: Kontorbehov klinisk personal bildediagnostikk Nytt Vestre Viken Sykehus Kontorbehov klinisk personal KMD - Bildediagn. Antall Behov Kontoraktiv pers. leder- Behov behov Areal- Netto- Avdeling/Org.enhet sept kontor kontor i alt standard areal BILDE-Avd. for bildediagnostikk BILDE Avdelingsledelse og stab ,5 34 BILDE-BDS Brystdiagnostisk seksjon ,5 145 BILDE-DS Leger Drammen (2) ,5 153 BILDE-DS Seksjon Drammen ,5 247 BILDE-RS Leger Ringerike (1) ,5 34 BILDE-NUKL Nukleærmed seksjon ,5 43 BILDE-NUKL PET-CT, PET-MR ,5 43 MOB-Avd. for mobile elektromed tj MOB Felles ,5 43 Kontorbehov klinisk personal i alt (1) if. data arbeidssted i Drammen (2) Kontor til forsker behandles i kapittel 8 L&L AS 1384_11.7.AE40.DK Møte- og konferansefasiliteter dimensjoneres basert på antall aktivt personal og antagelsen om at 1/5 av personalet skal kunne holde møte samtidig. Dimensjoneringen av møte- og konferansefasiliteter utgjør dermed et behov for 33 møteplasser til bildediagnostikken. Dette utløser et arealbehov av 60 m² netto. I tillegg beregnes et tillegg til PET-CT, PET- MR på 10 m² netto til møte og konferansefasiliteter i bildediagnostikken, ref. figur Personaltall september av 144

209 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 42: Møte og konferansefasiliteter klinisk personal bildediagnostikk Antall Antall Nytt Vestre Viken Sykehus aktiv pers. møte- Areal- Netto- Møte og konferanse arealbehov - KMD bildediagn. (1) sept pl. (2) standard areal Bildediagnostikk Møte og konferanse ,8 60 Tillegg nye funksjoner PET-CT, PET-MR 10 Arealbehov møte og konferanse i alt (1) KMD felles (ledelse) dimensjoneres under admin. kontorfunksjoner (2) Basert på at 1/5 av personalet i dagtiden (100%) skal kunne holde møte samtidig L&L AS 1384_06.15.S80.DK Stråleterapi På bakgrunn av antagelsen om fremtidig personal til stråleterapi og fordelingsnøkkel til klinisk personal beregnes et samlet kontorbehov på 35 plasser, ref. figur 43. Arealbehovet er på ca. 298 m² netto. Figur 43: Kontorbehov klinisk personal stråleterapi Nytt Vestre Viken Sykehus Kontorbehov klinisk personal KMD - Stråleterapi Antall Behov Kontoraktiv pers. leder- Behov behov Areal- Netto- Avdeling/Org.enhet sept kontor kontor i alt standard areal Stråleterapi Sråleterapi ,5 298 Kontorbehov klinisk personal i alt L&L AS 1384_11.7.AE55.DK Til dimensjoneringen av møte- og konferansefasiliteter beregnes et overordnet arealbehov på 26 m² netto, ref. figur 44. Figur 44: Møte og konferansefasiliteter klinisk personal stråleterapi Antall Antall Nytt Vestre Viken Sykehus aktiv pers. møte- Areal- Netto- Møte og konferanse arealbehov - KMD Stråleterapi sept pl. (1) standard areal Stråleterapi Møte og konferanse ,8 26 Arealbehov møte og konferanse i alt (1) Basert på at 1/5 av personalet i dagtiden (100%) skal kunne holde møte samtidig L&L AS 1384_06.15.S92.DK Blodbank Nåværende struktur Blodbank driftes på sykehusene i Bærum, Drammen, Kongsberg, Ringerike og Hallingdal. Blodbanken har akuttberedskap på alle fire sykehus og blodtypeserologisk aktivitet på alle steder. Årlig tappes ca enheter, hvorav tappes på Drammen sykehus. Blodbanken i Drammen utfører dessuten ca immunologiske undersøkelser. Antall produserte trombocytter i VV beløper seg til 1.900, hvorav utføres på Drammen Sykehus og 400 på Bærum Sykehus. Trombocyttaferese fortas i noen grad, bare på Drammen Sykehus. 59 av 144

210 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Immunhematologiske undersøkelser i VV beløper seg til , hvorav utføres på Drammen Sykehus av disse er knyttet til svangerskapsscreening på Drammen Sykehus. Det planlegges snarlig oppstart på Bærum Sykehus med ca undersøkelser. Hematologisk seksjon har områdefunksjon for blodsykdommer. Ved behov for spesialiserte blodprodukter f.eks. spesielle oppfølginger av antistoffidentifiseringer, autoimmunproblematikk og blodprodukter til pasienter som krever spesialprodukter, kjøpes disse inn fra OUS Konsepter til framtidig struktur Innen 2022 kan det være utviklet ny teknologi som endrer måten å jobbe på og vil kunne få konsekvenser for hvordan arbeidet skal organiseres i avdelingen. En slik viktig avgjørelse om sentralisering eller ikke må nødvendigvis ta lenger tid enn det er avsatt på nåværende tidspunkt. Det er likevel viktig å dimensjonere ny blodbank slik at det er plass til ny og utvidet aktivitet. I forhold til etablering av en bestrålingsenhet i VV er det innhentet medisinskfaglig vurdering for nytten. Medisinsk avdeling og Barne- og ungdomsavdelingen ønsker egen bestrålingsenhet tilknyttet blodbanken. Dette vil gi kortere responstid og en betydelig mindre logistisk utfordring. Hematologisk seksjon ved Drammen sykehus har områdefunksjon for blodsykdommer. Det er et kontinuerlig behov for spesialiserte blodprodukter. Antall pasienter med alvorlig benmargssvikt i forbindelse med kjemoterapi, benmargstransplantasjon og leukopene infeksjoner forventes å øke. Det foreligger samtidig utvidet indikasjon for bestrålte produkter innenfor onkologien generelt. Transfusjoner med bestrålte blodprodukter gis premature/nyfødte (opp til 6 mnd. alder) og til de barna som er planlagt transplantert (onkologiske, enkelte blodsykdommer). For de sistnevnte kan det være snakk om mange transfusjoner i påvente av passende donor. Særlig for de minste, vil en ved å kunne bestråle blodprodukter i NVVS, minske sjanser for å påføre hyperkalemi. For alle vil raskere og bedret tilgjengelighet være til det beste, og en vil også spare utgifter til drosje t/r OUS. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin utfører de fleste analyser i dag, det forventes at slik vil det bli i fremtiden også. Ved behov for spesialiserte blodprodukter vil det fortsatt hentes hjelp fra OUS. Nivå på aktivitet antas å forholde seg stabilt; som i dag med en liten stigning. I framtiden forventes det mer automatisering i produksjon av trombocyttkonsentrat samt mer automatisering av hele blodproduksjonen, som medfører rasjonelle, effektive og standardisert prosedyrer. Videre vurderer blodbanken at det er nødvendig å intensivere tapping på de blodbankene i VV der det er god tilgang på blodgivere. Blodbanken regner med at det vil være økt behov for aferese med flere aferesemaskiner i eget rom på NVVS. I planleggingen av lokaler for tapping bør der tas hensyn til at disse må være lett tilgjengelig for givere, med tilstrekkelig antall parkeringsplasser i nærheten. Produksjonsrommene kan med fordel ligge i tilknytning til tapperommet for å oppnå fleksibilitet og mer rasjonell drift. Overordnet er det vanskelig for blodbanken å estimere behov for blodprodukter generelt. Blodbanken påpeker at det vil være en økning av immunhematologiske undersøkelser som følge av økt transfusjonsbehov. Antallet av immunologiske undersøkelser vil økes når rekvirenter fra Asker og Bærum vil sende sine prøver til VV. Generell er det en aktivitetsøkning hvert år. I den framtidige struktur av blodbanken må det være flere rom for samtale med blodgivere, samt mulighet for skjerming av givere som blir dårlige. 60 av 144

211 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Kontorer til avdelingsledelsen (avdelingsoverlege, avdelingssjef, seksjonsleder, overbioingeniører) bør etableres i tilknytning til analysehallen og til avdelingen. Det bør dessuten være kontorplass til øvrige bioingeniører som skal utføre skrive/lese oppgaver. Det er ingen immunhematologiske instrumenter som er knyttet opp til prøvefordelingsbånd og analysehall. Alle prøver bør snarest sendes til blodbanken i egen rørpost. Rørpost må være slik dimensjonert at blodprodukter kan sendes til operasjonsavdeling og til sengeposter Laboratoriemedisin Nåværende struktur Laboratoriemedisin er organisatorisk tilknyttet til Klinikk for medisinsk diagnostikk. Innenfor Laboratoriefagene dekker klinikken fagområdene medisinsk biokjemi, mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin og patologi. Ved Klinikken for psykisk helse og rus på Blakstad og Lier tar personale fra medisinsk biokjemi blodprøver hver formiddag på ukedager, men ikke i helgene. Dette er ikke et tilstrekkelig tilbud. Manglende samlokalisering fører til økt ressursbruk fra mange aktører, samt til betydelige samordningsutfordringer. I Drammen er det poliklinisk prøvetaking i 5 prøvetakingsrom ved laboratoriet og 1 prøvetakingsrom lokalisert til Barne- og ungdomsavdelingen Konsepter til framtidig struktur Utviklingen innen laboratorieteknikk og -metoder går mot ytterligere automatisering og sentralisering. Det er likevel nødvendig å beholde laboratoriefunksjoner, prøvetakning, rutineanalyser o.l. på de øvrige sykehusene. De ulike laboratoriespesialitetene kan i noen grad integreres. Med et analysesenter og tilknyttede spesiallaboratorier kan virksomheten organiseres på ulike måter og med muligheter for sambruk av arealer. Beregninger ved sykehus har vist at det er positive synergieffekter knyttet til drift og utstyr ved samordning og samlokalisering av sykehuslaboratorier. Gjennom automatisering ved bruk av analyseroboter o.a. kan kapasiteten ved laboratorier økes. Den samlede kapasiteten i Vestre Viken bør vurderes, innenfor rammene av kvalitets- og tidskrav. Det vurderes at biokjemi analyser, immunologianalyser, allergi analyser og store deler av infeksjonsserologien kan analyseres i felles analysehall. Det må tas hensyn til rom for: Automasjonen av bakteriologiske undersøkelser Farmakologiske undersøkelser Spesiallaboratorium, for eksempel genanalyser Forskningslaben bør plasseres i nærheten av laboratoriene. Dette behandles i kapittel om Undervisning og forskning. Nytt sykehus bør ha felles prøvemottak hvor oppakking og fordeling av prøvene foregår. Avdeling for patologi ønsker eget prøvemottak. Kontorer for leger, ledere og fagpersonell med ansvar må være i nær tilknytning til analysehallen. En laboratoriemedisinsk satelittfunksjon ved barne- og ungdomspoliklinikk og dagbehandling må opprettholdes. Det er ønskelig å øke andelen av laboratorieundersøkelser som analyseres på eget laboratorium og styrke tjenesten overfor primærhelsetjenesten. 61 av 144

212 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Medisinsk mikrobiologi Nåværende struktur Avdeling for medisinsk mikrobiologi tilbyr mikrobiologiske analyser til pasienter på sykehus, ved andre helseinstitusjoner og i primærhelsetjenesten. Avdelingen har drift på Bærum og Drammen sykehus. Seksjonen i Drammen ivaretok ca analyser i Seksjonen i Bærum utførte ca analyser i Avdelingen hovedfunksjoner omfatter i dag: Bakteriologi: Blodkultur Dyrkning Infeksjonsserologi: Pasienter/gravide Blodgivere Genmolekylære analyser: Kommersielle In-house analyser Substratproduksjon Preanalytisk Utdanning / forskning Dyrkning av mikrober utføres ikke i P3-laboratorier i dag. Infeksjonsserologi er ikke fullautomatisert i dag og omfatter mye manuelt arbeid Konsept for framtidig struktur Avdelingen forventer følgende utviklingstrender som det bør tas hensyn til i planlegningen: Generelt: 7 dagers bemanning 24 timers bemanning for utsæd/analyse av viktige prøver Bakteriologi: Økte sikkerhetskrav: P3-lab Økt automasjon utsæd/avlesning/analysering Økt krav til rask identifikasjon og resistensbestemmelse Massespektrometri standardmetodikk Fæces overgang til genmolekylær primærdiagnostikk Infeksjonsserologi: Økt gravidscreening Økt repertoar Genmolekylær: Samling av genmolekylær analyseaktivitet også fra AMB og Patologi og event. AIT Betydelig økt repertoar og analysevolum Betydelig økt behov for instrumenter og kompetanse/bemanning, som medfører behov for etablering av f.eks. rent rom med gradert overtrykk, preanalyserom, analyserom 62 av 144

213 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Substrat: Økt forbruk av kommersielle medier To autoklaver (i dag 2), 3 agarkokere i dag 2, tre tappe- og merkemaskiner i dag 2 av hver Preanalytisk: Fagspesifikk vurdering av innkomne prøver til analyse Utdanning/forskning: Økt kompetanse og kapasitet for egenutdanning innen ulike fagområder Kontinuerlig 1-2 stipendiater/post-doc Laboratoriekapasitet for forskning i tillegg til rutineaktiviteten, inklusive cellekulturlaboratorium Det skal etableres P3-laboratoriefasiliteter til dyrkning av mikrober. Dette er i tråd med Arbeidstilsynets anbefaling og mye av moderne mikrobiologisk diagnostikk vil benytte P3-lab. I forhold til infeksjonsserologi vurderes det at store deler bør kunne fullautomatiseres på NVVS. Det påpekes at felles instrumenter med Avdeling for mikrobiologi (AMB) kan benyttes. Det vil likevel være en del infeksjonsserologiske analyser som ikke kan automatiseres i storinstrumenter, for eksempel immunblot-analyser. Slike undersøkelser må derfor ha separate lokaler. Med tanke på genmolekylær diagnostikk forventes at det bør være mulighet for noe automatisering. Der er mulig å bruke felles instrumenter med AMB, AIT og evt. PAT. Avdelingen for medisinsk mikrobiologi konstaterer i forhold til etablering av et felles prøvemottak og et analysesenter at registrering av pasient og rekvirent kan skje felles, men vurdering av mottatt prøve og rekvirert(e) analyse(r) må skje ved avdelingens egen preanalystiske fagenhet siden videre valg må vurderes (eksempelvis utsædsprofil). Avdelingen fastslår at det ofte skjer endringer på faglig grunnlag i forhold til hva som er rekvirert. For å slippe to preanalytiske vurderinger/registreringer med sannsynlige forsinkelser, må mikrobiologiske prøver i sin helhet registreres og videreføres ved preanalytisk enhet ved avdelingen. Denne kan lokaliseres nær prøvesortering ved ankomst. Det påpekes at kontorplasser til leger, seksjonsleder, overbioingeniører må ha nærhet til diagnostikken/ laboratoriene. Nærheten av laboratoriearealene bør prioriteres siden den daglige virksomheten innebærer stadig veksling mellom arbeid ved benk og arbeid på kontor. Alle medarbeidere på laboratoriet har behov for pc og instrumenttilknyttede pc-er Medisinsk biokjemi Nåværende struktur Avdeling for medisinsk biokjemi består av laboratorier med døgnkontinuerlig virksomhet ved alle fire sykehus i Vestre Viken. Det utføres ca. 550 forskjellige analyser i avdelingen. Avdelingen analyserer totalt ca. 8.1 millioner analyser årlig, hvorav ca. 3.7 millioner gjøres i Drammen. Av det totale analysevolum i Drammen utgjør sykehusets inneliggende pasienter 36 %, intern poliklinikk 23 % og ekstern poliklinikk 41 %. Det er sentralisert en stor del analyser til Drammen fra de andre tre laboratoriene, bl.a. allergi og farmakologi. De siste årene har avdelingen økt analyserepertoaret, noe som har medført raskere diagnostikk og analysesvar direkte inne i DIPS. Det er stadig metodeutvikling og behov for nye analyser. Det er ikke system for rørpost i Drammen, så alle blodprøvene må transporteres til laboratoriet av personalet Konsepter til framtidig struktur Antall analyser ved laboratoriet i Drammen har økt totalt med 45 % de siste 6 årene. De siste to årene har økningen vært mellom 5-6 %, og det forventes at man de nærmeste årene minst får en årlig økning 63 av 144

214 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM på 5,7 %. Samhandlingsreformen, SDI og kortere liggetider resulterer i økt hastegrad i tillegg til økt antall analyser. Det kan i fremtiden være aktuelt å sentralisere flere analyser fra de tre andre seksjonene/fastlegene (ekstern poliklinikk) til laboratoriet ved nytt sykehus i Drammen. Dette er avhengig av endret aktivitet ved de tre andre sykehusene. Nytt sykehus må også ha en analysehall med transportbånd for prøver og med ulike analyseinstrumenter tilkoblet. Foruten biokjemiske analyser, er det hensiktsmessig å koble til immunologi, infeksjonsscreening av blodgivere og gravide (mikrobiologi). I tilknytning til analysehall må det lages valideringsrom med glassvegg mot automasjonshallen. Et vesentlig volum av reagenser til analyseinstrumentene må lagres i kjøleskap på laboratoriet nær instrumentene. I nytt sykehus vil den største andel av analysene foregå i analysehallen. Men det er i tillegg behov for ulike spesiallaboratorier, bl.a: Akuttlaboratorium med blant annet blodgass, varmeskap og sentrifuger og prøvetakingstraller Rom til utprøving, testing, innkjøring og validering av nye analysemaskiner og metoder Urinlab, med evt. avtrekk og avløp for kast av biologisk materiell Mikroskopi Elektroforese og proteiner Rus og medikamenter (her kreves flere rom med betydelig areal) Det er behov for analyser basert på PCR/molekylærbiologi også innenfor medisinsk biokjemi. Det vil være hensiktsmessig å organisere dette som en seksjon som dekker slike analyser fra fagområdene mikrobiologi, immunhematologi, patologi og medisinsk biokjemi. Det bør være felles prøvemottak i nytt sykehus for alle laboratorieenhetene. Alle prøver til medisinsk biokjemi kan mottas i et felles prøvemottak og registreres i LIMS. Medisinsk biokjemi bør plasseres samlet på ett plan, og det er svært viktig at man legger til rette for økt aktivitet/utvidelse av båndløsningen i analysehall for å ta høyde for fremtidig økning. Rommene må utformes slik at det muliggjør endringer i tråd med faglig utvikling. Arbeidsstasjoner for bioingeniører og leger må plasseres i avdelingen. Det bør være tilstrekkelig antall rom for poliklinisk prøvetaking (med forventet økning på 25 % fram mot 2030 totalt 9 rom + venteareal), som bør ligge lokalisert sammen med de andre poliklinikkene. Av disse 9 rommene bør det være 5 ordinære rom, 2 til ø-hjelps-rom og 2 rom til prøvetaking på barn. De polikliniske prøvetakingsrommene må ligge samlet, og med tilhørende nærlager og rom for behandling prøver (akuttsentrifuge, avpippettering etc.). I rombehovet er det forutsatt at poliklinikken brukes i de åpningstidene som er i dag. På ø-hjelp-rommene må det være mulighet for pasienten å ligge. Det kan også være behov for rom til prøvetaking ved psykiatriske/ rus avdelinger avhengig av hvor disse er lokalisert. Overordnet må rommene designes slik at de er fleksible. At de kan endres til å ta imot forskjellige typer pasienter (barn, voksne, psykisk, ø-hjelp). Når det gjelder SDI så må det også sees i sammenheng med poliklinikken. Disse bør sluses inn i poliklinikken. Det er også behov for rom til poliklinisk prøvetaking og evt. pasientnære instrumenter lokalisert til akuttmottaket. Videre er det behov for eget rørpost-system for å sende blodprøver fra alle somatiske og psykiatriske avdelinger inn til felles prøvemottak på lab. Prøver fra rørpost må føres direkte inn i prøvesorterer på båndet i automasjonshallen. I forhold til kontorer er det behov at disse etableres på samme plan som laboratoriet. Det må dessuten være arbeidsplasser til øvrige bioingeniører/helsesekretærer som skal utføre validering/skrive/lese oppgaver. 64 av 144

215 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Patologi - nåværende og framtidig struktur Nåværende struktur Avdeling for patologi har pr. i dag kun èn lokasjon (Drammen sykehus), og nytt sykehus vil også i fremtiden være eneste lokasjon. Avdelingen stiller kreftdiagnosene i Vestre Viken gjennom histopatologisk diagnostikk av ca vevsprøver og operasjonspreparater pr. år fra sykehusene i VV og fra private leger og legespesialister i Buskerud og nordre del av Vestfold. Avdelingen utfører ca obduksjoner/år på obduksjonslaboratoriet for sykehusene i Vestre Viken, samt etter rekvisisjon fra legevakt og private leger i VV. Immunhistokjemiske undersøkelser der resultatet har betydning for valg av behandling av visse typer kreft utføres i avdelingens eget immunhistokjemiske laboratorium med to maskiner. Kapasiteten er allerede sprengt. Avdelingens cytologiske laboratorium deltar i masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (ca livmorhalscelleprøver/år). I tillegg besvarer avdelingen årlig ca cytologiske prøver fra andre organer enn livmorhals (urin, pleuravæske, spinalvæske, ascitesvæske, pericardvæske, finålscytologier fra bryst, spyttkjertel, skjoldbruskkjertel, hud, subcutis, etc.). Avdelingen lagrer alle glass og parafinblokker til evig tid og har et stort areal til dette. Avdelingen deltar videre i pilotstudiet i Asker og Bærum vedrørende ColoRectalCancer-screening (CRCprosjektet). Prosjektet gir en arbeidsmengde på ca glass/år, men vil sannsynligvis stige 5x ved nasjonal screening. Avdelingens overleger har en omfattende deltagelse i BDS og tverrfaglige møter med klinikere og radiologer. Avdeling for patologi håndterer i dag 800 døde fra Drammen sykehus og 200 døde fra Drammen og omegn. Det er i dag to kjølerom for døde på Drammen sykehus. Det er et lite i hovedblokken hvor det er plass til 4 døde. Kjølerommet på Avdeling for patologi har plass til 24 døde i hyller. I tillegg er det noe plass til kister Konsepter til framtidig struktur Det ønskes en samlet etablering av patologifaget på ett areal i NVVS som omfatter histologilaboratorium, cytologilaboratorium, immunhistokjemisk laboratorium, kontor/ekspedisjon, obduksjonslaboratorium, mottak med utpakking og oppsetting av prøver, makroskopisk undersøkelse, legediagnostisk funksjon, obduksjoner, etc. Det tas høyde for å dekke hele Vestre Vikens HF behov for patologidiagnostikk. Avdelingen bør også i framtiden ta imot alle prøver på inneliggende pasienter og prøver fra primærhelsetjenesten vedr. cytologi, histologi, immunpatologi og obduksjoner, evt. nye undersøkelser, også fra Asker og Bærum. Behovet for innføring av nye analyser og mer målrettet diagnostikk ved kreft vil øke. Avdelingen ønsker etablering av en enhet for molekylærpatologi og PCR teknikk integrert i patologisk avdeling. Enheten kunne evt. driftes i samarbeid med Avdeling for mikrobiologi. Behovet for immunhistokjemi vil øke i takt med behovet for patologidiagnostikk og Immunhistokjemisk laboratorium må styrkes. 65 av 144

216 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Avdelingen vurderer at det er lite automatiseringsmuligheter utover det som er i dag. Innen patologifaget er det mye manuelt arbeid og dette vil forbli uendret i fremtiden. Patologi må ha eget prøvemottak med avtrekk for formalin. I planlegningen av håndtering av døde fra de kliniske avdelingene må det bl.a. tas hensyn til: Behov for avskjerming (evt. inngang fra baksiden av sykehuset) Diskret henting av avdøde fra begravelsesfølger Verdighet Korte og rasjonelle transportveier På bakgrunn av den forventede stigning av antall døde bør kjøleroms kapasiteten bygges ut fra dagens 24 plasser til å kunne omfatte 40 døde i hyller, og det må være plass til kister med døde for henting av begravelsesbyråene. Kjølerom for døde bør plasseres hensiktsmessig i nærheten av obduksjonssal, ikke minst med tanke på smittepotensial. Det foretrekkes dagens integrerte løsning vedr. kjølerom, stellerom, kapell, obduksjonssal og henting ved begravelsesbyråene på samme flate, som også sikrer god logistikk med minimal interntransport av døde. Med tanke på plassering i nybygget har avdelingen ønske om bedre samarbeid mellom patologer og klinikere mht. obduksjoner og diagnostikk. Dette fordrer møtearenaer og fysisk nærhet til klinikere / klinisk virksomhet, det vil si medisinske/kirurgiske avdelingene. Kontorer for leger, ledere og fagpersonell med ansvar må være i nær tilknytning til patologiavdelingens laboratoriefunksjoner (Cyt lab, Hist lab, Immun lab). Det er viktig at avstanden fra kontor/ekspedisjon til avdelingens andre funksjoner ikke er for lang. Det presiseres at gode ventilasjonsanlegg som er tilkoblet nødaggregat er spesielt viktig for patologiavdelingen. Obduksjonssalen og laboratoriene må ha egne kanalsystemer for ventilasjon, der luft og lukt ikke kan blandes med andre kanalsystemer Dimensjonering laboratoriemedisin Medisinsk service Det forventes stor vekst i antallet av analyser. Dels av hensyn til økt antall pasienter, dels på grunn av økt krav til analyser og dels på grunn av utvikling i repertoaret. Det forventes følgende framtidig aktivitet for avdelingene: Blodbank: ca. 60 % stigning til 2030 Mikrobiologi: ca. 80 % stigning til 2030 Patologi: ca % stigning til 2030 Biokjemi: ca. 140 % stigning til 2030 Avdelingene har utført detaljert arbeid med å estimere framtidig kapasitetsbehov. Inkludert felles prøvemottak for mikrobiologi, blodbank og biokjemi. Estimert arealbehov, ekskl. kontor og møterom og garderober fremgår av figur av 144

217 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 45: Laboratoriemedisin Laboratoriemedisin Estimert arealbehov 2030, ekskl. kontor, møterom og garderober (1) Arealbehov m² netto Blodbank, tappning og produksjon Tappe og produksjonsenhet 300 Immunhema. og transfusjonsek. 125 Immunologi seksjon 20 Blodbank, tappning og produksjon 445 Mikrobiologi Laboratorier (ekskl. P3-lab) 220 P3-lab 30 Cellekulturlab. 40 Instrumentrom mm 320 Substrat/autoklave 80 Mikrobiologi 690 Patologi Laboratorier, maskinrom (ekskl. garderober) 640 Obduksjonssal, inkl. skiftesluse 120 Obduksjonslab. 10 Stellerom (2 rom) 35 Kjølerom (40 plasser) 85 Visningsrom/kapell (40 personer) 80 Kistelager 30 Lager (preparater, rekvisita m.m.) 200 Patologi Biokjemi Felles mottak 200 Analysehall 300 Speciallab. mm 725 Poliklinikk 150 Biokjemi Personalerom Personalerom (2) 100 Personalerom 100 I alt, m² netto, ekskl. kontorer og møterom L&L AS 1384_6.13.G38.JK (1) Estimat med utgangspunkt i avdelingers vurdering, se vedlegg (2) I forhold til personale Kontor-, møte og konferansefasiliteter Datagrunnlaget til kapasitetsberegningen av kontor-, møte- og konferansefasiliteter for Klinikk for Medisinsk diagnostikk (KMD) er antall aktiv personal 7 med arbeidssted i Drammen. Kontorer til ledelsespersonal for Klinikk for Medisinsk Diagnostikk (KMD felles) behandles under sentral administrative kontorfunksjoner i kapittel om Pasient- og personalservice og administrasjon. Kontorer til forskningspersonal behandles i kapittel om Forskning og undervisning. 7 Personaltall september av 144

218 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Kontordimensjoneringen på NVVS utarbeides på bakgrunn av kontorbehov og stillingskategorier. Personalet med behov for kontorplass fordeles overordnet på 2 kontortyper: Lederkontor Kontor Møte- og konferansefasiliteter dimensjoneres baserende på antall aktiv personal, september Dimensjoneringen forholder seg til innspill vedrørende hvilke medarbeidere som trenger kontorarbeidsplass og særlige behov ift. arealstandard. Blodbank og Laboratoriemedisin På bakgrunn av antallet av aktiv personal (199 ansatte) og fordelingsnøkkel til klinisk personal laboratoriemedisin beregnes et samlet kontorbehov på 116 plasser, ref. figur 46. Arealbehovet til kontor utgjør dermed ca m² netto. Figur 46: Kontorbehov klinisk personal laboratoriemedisin og blodbank Nytt Vestre Viken Sykehus Kontorbehov klinisk personal KMD - Lab.med. Antall Behov Kontoraktiv pers. leder- Behov behov Areal- Netto- Avdeling/Org.enhet sept kontor kontor i alt standard areal AIT-Avd. for immun og transfusjonsmed AIT Avdelingsledelse og stab ,5 26 AIT-DS Seksjon Drammen ,5 94 PAT-Avd. for patologi PAT Felles ,5 179 PAT mikroskopiplas ,0 210 MIK-Avd. for medisinsk mikrobiologi MIK Avdelingsledelse og stab (1) ,5 9 MIK - Stipendiater/forskning ,5 17 MIK-DS Seksjon Drammen ,5 170 AMB-Avd. for medisinsk biokjemi AMB Avdelingsledelse og stab (1) ,5 26 Noklus (1) ,5 17 AMB Leger ,5 34 AMB-DS Seksjon Drammen ,5 298 Kontorbehov klinisk personal i alt (1) Eksternt plasset i dag. L&L AS 1384_11.7.AE23.DK Dimensjoneringen av møte- og konferansefasiliteter utgjør et behov for 40 møteplasser til laboratoriemedisin og blodbanken. Dette utløser et arealbehov av 172 m² netto, ref. figur 47. Figur 47: Møte og konferansefasiliteter klinisk personal laboratoriemedisin og blodbank Antall Antall Nytt Vestre Viken Sykehus aktiv pers. møte- Areal- Netto- Møte og konferanse arealbehov - KMD lab.medisin (1) sept pl. (2) standard areal Laboratoriemedisin og blodbank Møte og konferanse ,8 72 Spesialmøterom f. tverrfaglige møter 100 Arealbehov møte og konferanse i alt (1) KMD felles (ledelse) dimensjoneres under admin. kontorfunksjoner (2) Basert på at 1/5 av personalet i dagtiden (100%) skal kunne holde møte samtidig L&L AS 1384_06.15.S67.DK 68 av 144

219 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 6.2 Kartlegging av nærhetsbehov Nærhetsbehov og funksjonelle bindinger av bildediagnostikk og stråleterapi er illustrert i figur 48. Figur 48: Nærhetsbehov/ funksjonelle bindinger bildediagnostikk og stråleterapi Intensiv/ Anæstesi Akuttmottak Operasjon Hybridstue Stråle terapi MR, CT Interv.- lab. Radiologi Nukleærmedisin Brystdiagn. senter Mammaendokr. poliklinikker Onkologisk enhet Medisinsk teknikk Lab.med./ Patologi L&L AS 1384_08.10.DK 69 av 144

220 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Nærhetsbehov og funksjonelle bindinger av laboratoriemedisin og blodbank er illustrert i figur 49. Figur 49: Nærhetsbehov/ funksjonelle bindinger laboratoriemedisin og blodbank Medisinsk teknik OP/ Intensiv Forskning Brystdiagnostisk senter Mikrobiologi Blodbank (AIT) Felles mottak Biokjemi Begravelsesbyråene Analysehall Felles mottak Molek.- patol.enhet Patologi Poliklinikker Prøvetakning Akuttmottak Prøvetakning Infeksjonsmedisin Smittevern Klin. Avd. (Med.,Kir.) L&L AS 1384_08.11.DK 70 av 144

221 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 6.3 Arealberegning Arealberegningen baseres på arealstandarder, som er fremlagt i Idéfaserapport hhv. arealstandarder, som er definert for nye funksjoner som stråleterapi og PET-CT/-MR, se kapittel vedr. samlet areal- og investeringsbehov. Nedenstående tabell er et utkast til fordeling av arealer på de enkelte delfunksjonene. Se figur 50. Figur 50: Fordeling av areal på funksjonsområder Antall Arealbehov Medisinsk diagnosikk og stråleterapi Beskrivelse Enheter m² netto Undersøkelse og behandling Bildediagnostikk Nukleærmedisin og PET inkl. PET/CT og PET/MR Radiologi ekskl. BDS Brystdiagnostisk Senter diagnostikk Delsum: Undersøkelse og behandling Bildediagnostikk Kontor, møte/konferanse Bildediagnostikk Kliniske kontorer Møte- og konferanse 70 Delsum: Kontor, møte/konferanse Bildediagnostikk 809 Delsum: Bildediagnostikk Undersøkelse og behandling stråleterapi Stråleterapi 4 acceler.+1 ekstra bunker, 1 CT, 1 MR Delsum: Undersøkelse og behandling stråleterapi Kontor, møte/konferanse Stråleterapi Kliniske kontorer Møte- og konferanse Delsum: Kontor, møte/konferanse Stråleterapi 323 Delsum: Stråleterapi Medisinsk service Laboratoriemedisin: - Blodbank, tappe og produksjonsseksjon ekskl. kontor og møterom Mikrobiologi Patologi inkl. stellerom, visning, obduksjon Biokjemi Personaleopphold 100 Delsum: Medisinsk service Kontor, møte/konferanse Laboratoriemedisin og blodbank Kliniske kontorer Møte- og konferanse Delsum: Kontor, møte/konferanse Laboratoriemedisin og blodbank Delsum: laboratoriemedisin og blodbank I alt: Medisinsk diagnosikk og stråleterapi L&L AS 1384_06.20.F123.JK Arealet til bildediagnostikk utgjør dermed i alt m² netto, herav m² netto til undersøkelse, behandling og 809 m² netto til kontorer, møte-/konferanse. Arealet til stråleterapi utgjør dermed i alt m² netto, herav m² netto til undersøkelse, behandling og 323 m² netto til kontorer, møte-/konferanse. Laboratoriemedisin og blodbank dimensjoneres dermed i alt til m² netto, herav m² netto til medisinsk service og m² til kontorer, møte-/konferanse. I alt dimensjoneres dermed m² netto til medisinsk diagnostikk og stråleterapi. 71 av 144

222 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 7. Pasient- og personalservice og administrasjon 7.1 Overordnet struktur for pasient- og personalservice og administrasjon Nedenfor gjennomgås nåværende og framtidig struktur for pasient- og personalservice og administrasjon Lærings- og mestringssenter Nåværende struktur Lærings- og mestringssenter (LMS) ivaretar deler av pasient- og pårørendeopplæringen i Vestre Viken og har bred kontakt og tett samarbeid med brukere og brukerorganisasjoner. Virksomheten omfatter kurs, opplæring, informasjon i grupper og plenum. I dag finnes kontorer/kontorplasser ved alle sykehusene og avdeling Blakstad. Alle har egne undervisningsrom Konsepter til framtidig struktur Pasient- og pårørendeopplæring skal være en naturlig del av et pasientforløp. Samarbeid om oppgavene må derfor sikres. Undervisning og opplæring individuelt og i grupper vil kreve funksjonelle og fleksible løsninger i forhold til beliggenhet og størrelse. Det vil være en fordel med sentral beliggenhet og lett tilgjengelighet for lærings- og mestringssenteret. Undervisningsrom kan ses i sammenheng med sentralt plasserte møte- og undervisningslokaler, som betjener sykehuset for øvrig. Undervisning kan eventuelt også foregå desentralt på post. Det er behov for fleksible rom for undervisning og grupper fra personer. Utstyret må reflektere behovet for tilbud om likeverdige helsetjenester (eks. syn, hørsel, tilgjengelighet, fysisk utforming for rullestolbrukere) Brukerutvalg Nåværende struktur Det er ingen dedikerte arealer for brukerutvalgets virksomhet i dag Konsepter til framtidig struktur Det må settes av plass til et brukerkontor i nytt sykehus. Brukerkontoret skal være senter for pasientorganisasjonenes likemannsarbeid. Kontoret må ligge lett tilgjengelig for brukere, og gjerne i tilknytning til Lærings og mestringssenteret. Brukerkontoret må ha rom til aktiviteter og samtaler med små grupper og enkeltpersoner. Det må være plass til utstilling av brosjyremateriell. I tillegg må det være kontorplasser og tilgang til minikjøkken med kjøleskap, kokeplater og oppvask Kulturvirksomhet Nåværende struktur Det er ingen dedikerte arealer til kulturvirksomhet i dag. Ved spesielle anledninger benyttes vestibyleområdet. Barne- og ungdomsavdelingen har særskilt behov, men har i dag et begrenset tilbud av kulturvirksomhet Konsepter til framtidig struktur Der er et ønske om sentrale arealer til kulturvirksomhet/forstillinger, gjerne i tilknytning til kantine med mulighet for avskjerming. 72 av 144

223 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Det ønskes kunst integrert i bygningen, som er stimulerende for pasienter likesom det vil være relevant å skape rom til kreative aktiviteter for pasientgrupper som er i sykehuset over tid. Det er spesielt viktig å legge til rette for dette for barn og ungdom Næringsvirksomhet Nåværende struktur Næringsvirksomhet omfatter i dag kiosk i vestibylen. Kiosken betjener pasienter og personal, i alt ca. 900 kunder per dag. Det selges i kioskvarer, tipping, blomster og gaver. Kioskens åpningstid er hverdager fra 09:00-19:00, kortere i helgen Konsepter til framtidig struktur Det ønskes et utvidet kiosktilbud i sykehuset, med salg av: kioskvarer gaver og leker blomster dagligvare tipping, spill osv. Det vil være aktuelt å tenke dette utvidete tilbudet med kolonial enten i eller rett i nærheten av sykehuset. Det vurderes et behov for salgssteder flere plasser på sykehuset. Personalbetjent kiosk finnes kun i vestibyleområdet. I andre området bør det etableres ubetjente caféområder med automater Kantine/Kafe (personale, pasient og pårørende) Nåværende struktur Kantinen serverer i dag kald mat, salat, varmlunsj og middag. I tillegg produserer kantinen catering til Drammen sykehus, administrasjon og psykiatri. Kantinen har i dag ca. 700 daglige brukere. Kantinen er felles for pasienter og personale Konsepter til framtidig struktur Kantine/Kafe bør tilby sunn og næringsrik mat alle dager, minst 12 timer pr dag. Mange pasienter som kommer inn på sykehuset for poliklinisk behandling har behov for et godt tilbud av mat og drikke. Ansatte trenger i tillegg tilbud om sunn og næringsrik mat hele døgnet. Produksjon av mat til pasienter, kantine, kafe og catering kan gjøres på et felles område (sentralkjøkken). Det planlegges én felles Kantine/kafe med felles utsalg, som skal betjene pasienter, pårørende og personale for somatikk og psykiatri. Området bør ligge sentralt plassert i bygget. Det vil være ønskelig å skape felles kultur- og kafèområde samt kaffebarer med salg av enkle retter og drikke. Området skal innredes fleksibelt med mulighet for å skille mellom pasienter/pårørende og ansatte. Det bør være mulighet for å benytte uteområde for besøkende i kantina Overnatting for pårørende Nåværende struktur Pårørende til barn og dårlige pasienter får i dag overnatte sammen med pasientene når det lar seg gjøre og/eller er hensiktsmessig. Det finnes i dag noen få plasser med muligheter for overnatting i tilknytning til sykehuset for pårørende til intensivpasienter. Andre pårørende med lang reisevei eller andre behov blir henvist til hotell i byen Konsepter til framtidig struktur Etablering av ensengsrom vil gjøre det lettere for pårørende å overnatte. 73 av 144

224 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Der bør etableres tre overnattingsrom for intensivpasienters pårørende med lang reisevei. I tillegg er det behov for at det etableres et oppholdsrom for pårørende i umiddelbar tilknytning til intensivavdelingen. Akutt kritisk syke barn har rett på å ha begge pårørende hos seg. Det er behov for to rom til pårørende til pasienter på intermediærrom, og 1 rom for andre pårørende. I nytt sykehus planlegges det for intermediær rom med plass til en pasient med en pårørende. Andre pårørende med lang reisevei eller andre behov vil, som i dag, bli henvist til hotell i byen Pasientinformasjon inkl. bibliotek Nåværende struktur Informasjon for pasienter/pårørende og ansatte er i dag sentralt plassert ved hovedinngangen. I tillegg ivaretar personell i informasjonsskranken produksjon av ID kort/adgangskort og all postsortering og videreformidling av post til Vestre Viken (unntak er post som skal skannes, denne går til dokumentsenteret). Det finnes en arbeidsplass for bestilling og koordinering av pasientreiser i samme område. Ved pasientinformasjonen er det også oppstillingsplass for rullestoler/rullatorer og lignende hjelpemidler. Drammen har ikke pasientbibliotek i dag Konsepter til framtidig struktur Pasientinformasjon ønskes sentralt plassert ved hovedinngangen i godt tilrettelagte lokaler. Byggets atkomstsituasjon skal underbygge konseptet pasienten i fokus en skal umiddelbart møte et profesjonelt helsevesen og en skal føle seg velkommen. Det vil være en fordel med automatiserte løsninger for ankomstregistrering, kart/veibeskrivelser og egenandelbetaling. Hovedresepsjonen skal ha hovedfokus mot pasient og pårørende. Det vil fortsatt være nødvendig med plass til rullestoler og lignende ved hovedinngangen. Det må også settes av arealer til pasienter som venter på transport. Sengeliggende pasienter som skal transporteres ved hjelp av Helseekspress eller ambulanse vil trenge arealer i forbindelse med akuttmottaket. Det må ikke være for lang avstand mellom ventesone og påstigning drosjer/helseekspress. Det bør legges til rette for en døgnbetjent hovedinngang Prestetjeneste Nåværende struktur Vestre Viken har i dag fem ansatte sykehusprester. I dag er en hel prestestilling knyttet til Drammen sykehus, en hel stilling til avdeling Blakstad og en hel stilling til avdeling Lier. Sykehusprestene inngår i en vaktordning som gir tilgjengelighet på sykehusprest 24/7/365. Vaktordningen blir brukt ved alvorlige hendelser, ved dødsfall og ved spesielle behov. Det arbeides for å legge til rette for å møte alle livssynsgruppers behov gjennom samarbeid og god kontakt med andre tros- og livssynsretninger. Kapellføringer skjer på Avdelingen for patologi. Kapellføringer krever anonymitet, ro og avskjerming. Pårørende er skjermet fra å måtte gå inn og ut av en hovedinngang. Det arrangeres ca. 210 kapellføringer per år. I tillegg kommer seremonier i form av visning med prest til stede (ca. 100 per år) og visning/syning av avdøde uten prest til stede (ca. 200 per år). 74 av 144

225 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur I framtiden vil prestetjenesten romme utvidet livssynstjeneste. Prestetjenesten vil ha fokus på å møte mangfoldet i befolkningen og tilrettelegge for fylle de behovene pasientene har for livssynstjeneste. Fleksible arealer knyttet til trosutøvelse må prioriteres i nytt sykehus. Det må skilles mellom to dimensjoner i tilknytning til prestetjenesten: 1. behov for arealer mens pasienten er under behandling (eks. sjelesorg) samt støtte/bistand opp mot personalet 2. behov for arealer når pasienten er død Dette blir derfor arealer henholdsvis nær klinisk virksomhet og nær patologisk avdeling. Prinsippet skal være at når en pasient dør skal den avdøde fraktes i én retning. Det vil si at det ikke skal være behov for å returnere til avdeling etter at den avdøde er fraktet til patologisk avdeling/kjølerom. Begravelsesfølger skal ikke befinne seg sentralt i bygget, men i fasiliteter nær patologisk avdeling. Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til å kunne utøve sin tro. Vestre Viken er derfor lovpålagt å legge til rette for at pasienten kan utøve sitt livssyn og bli tatt vare på som et helt menneske. Ingen trosretninger blir forfordelt. Prestetjenesten har følgende rombehov: Ved dødsfall kan pasientens enerom benyttes til minnestund/farvel før transport til kjølerom Kontorplasser til prestetjenesten sentralt i sykehuset Møterom tilknyttet kontorplassen som kan romme 10 personer (gruppesamtaler/veiledning) 2 seremonirom/nøytrale rom et dedikert somatikk og et dedikert psykiatri. Må ligge i nærheten av klinikkene, samtidig som sentralt i sykehuset Stillerom i tilknytning til seremonirom/nøytrale rom, sentralt Rom nær patologisk avdeling er beskrevet i kapittel om Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Sanitærrom Nåværende struktur Drammen sykehus har i dag 5+5 sanitærrom for dame/herre, 2 til ansatte og 1 handicaptoalett i vestibyleområde. På handicaptoalett er det stellebord Konsepter til framtidig struktur Det forutsettes at det etableres et tilstrekkelig antall toaletter for besøkende, ansatte og handicappede. Stellerom må tilsvarende ivaretas. Toaletter planlegges i regi av funksjonsområder (senger, poliklinikk mv.). Det avsettes areal til toaletter i hovedvestibyle Skole og barnehage Nåværende struktur Det finnes i dag skole og førskole i forbindelse med innlagte barn ved Barne- og ungdomsavdelingen. Sykehuset har ikke personalbarnehage. Barn og unge i helseinstitusjoner skal aktiveres og motta undervisning. Fylkeskommunen sørger for undervisning og utstyr. Institusjonen sørger for nødvendige lokaler. Elever på helseinstitusjoner har etter opplæringsloven krav på undervisning i alle fag. Pedagogisk avdeling (lærere og førskolelærer) har pr. dato følgende lokaler: Undervisningsrom for 6-8 elevplasser med plass til seng og rullestoler Eget undervisningsrom for elever som har behov for ro, eventuelt må skjermes ut fra smittehensyn eller andre medisinske eller pedagogiske hensyn 75 av 144

226 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Kontorplasser Leketerapirom Eget formingsrom Sanserom Skolekjøkken Rom (ungdoms rom) med planer for å innrede multimedierom Bibliotekkrok med bøker og spill som kan lånes hele døgnet Aktivitetsrom i hallen som er tilgjengelig hele døgnet Terrasse Lokalene er godt egnet for aktivisering og undervisning av barn i ulike aldre og unge på ungdomsskolen. Allerede i dag er mye av undervisningen/planer databasert, det er likevel et stort behov for nærhet til lærerressurser på sykehuset for pasienter med kroniske sykdommer med mye fravær, evt. reduserte forløp, hjemmeskole etc. Skole og førskole brukes både av døgnseksjon og dagbehandling Konsepter til framtidig struktur Det er viktig med lærerressurser i nærhet til Barne- og ungdomsavdelingen for kronisk syke barn/ungdom med mye fravær fra skole. Det vil være behov for lokaler med skole- og leketilbud ved Barne- og ungdomsavdeling, som det er tilfellet i dag. Det er viktig med nærhet til Barne- og ungdomsavdelingen samtidig som skole/førskoletilbudet bør skjermes fra medisinsk behandling. Utover de lokaler skolen har i dag, har skolen behov for: Tilgang til rom for spesialpedagogisk opplæring av utviklingshemmede i ulike aldre Førskole har behov for leketerapirom Skjermede arbeidsplasser for ungdom i videregående Tilgang til uteareal Det er nødvendig å ta hensyn til videregående elever, siden avdelingen er for ungdom opp til 18. Det forventes en økning av aktivitet på området Rekreasjon Nåværende struktur Det finnes ingen lekeplass, treningsmuligheter eller lignende rekreasjon på sykehuset, enkelte utearealer er tilgjengelig for pasienter og pårørende. Barne- og ungdomsavdelingen har leke/oppholdsrom/venterom tilpasset barn på alle seksjoner med egne arealer for immunsupprimerte pasienter. Avdelingen er i dag generelt ikke godt nok tilpasset (før omlegging til Barne- og ungdomsavdeling), kun ungdomskrok. Det stimuleres til aktivitet med bruk av trehjulssykler, tråbiler, leker i ganger /venterom /heisganger. Det er fastmontert aktivitetsleker på vegger i venterom/oppholdsrom. Avdelingen har tilknyttet Sanserom. Uteområdet er per d.d. ikke tilpasset barne- og ungdomsbehov Konsepter til framtidig struktur Der vil være behov for rekreasjonsområder med mulighet for at pasienter i rullestol/seng kan komme ut. Innbydende trapper og få etasjer bør stimulere til økt aktivitet. For Barne- og ungdomsavdelingen må det tas særlige hensyn til at barn skal stimuleres og aktiviseres så langt deres helsetilstand tillater det. Barn/ungdom i forskjellige aldre har forskjellige behov, både i forhold til fysisk aktivitet og kunst/rekreasjon. 76 av 144

227 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Felles rekreasjonsområder i sykehuset må også tilpasses barn som pårørende, eks. lekeområde ved psykiatribygg og i kantine. Det bør utvikles konsept for utearealer for ulike enheter Konsept for kontor-, møte og konferansefunksjoner I beskrivelsen av kontor-, møte og konferansefunksjoner inndeles funksjonene som følger: Administrativ kontorfunksjoner: Omfatter kontorer til helseforetakets og sykehusets sentrale ledelse med stabsfunksjoner, dvs. Sentral ledelse og stab Vestre Viken Tillitsvalgte og verneombud Ledelse og stab Drammen sykehus Ledelse og stab tverrgående klinikker Kliniske kontorfunksjoner: Omfatter alle kontorer i klinikken som hører til kliniske funksjonsområder (for eksempel til avdelingsledelse, leger og sykepleiere med behov for tilgang til kontor, helsesekretærer, sekretærer, øvrig klinisk personell), dvs. Kliniske kontorer Drammen sykehus Øvrige kontorer tverrgående klinikker Kliniske kontorfunksjoner til Klinikk for Medisinsk diagnostikk (KMD) behandles i kapittel om Medisinsk diagnostikk og stråleterapi. Kliniske kontorfunksjoner til Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) behandles i kapittel om Psykisk helse og rus. Kontorfunksjoner til Klinikk for Intern service (KIS), som ikke er lokaliseres sentralt, behandles i kapittel om Logistikk. Kontorer til forskningsfunksjoner behandles i kapittel om Undervisning og forskning. Kontorer til LMS og prestetjeneste behandles i kapittel om Pasientservice, personalservice og administrasjon. Konsepter til framtidig struktur beskrives i forhold til hvem som har behov for kontorarbeidsplass og hvor kontorer plasseres. Plassering suppleres av innspill til nærhetsbehov Administrative kontorfunksjoner Sentral ledelse og stab Vestre Viken Sentraladministrasjonen i VVHF er i dag lokalisert i Drammen i separate lokaler i nærheten av Drammen Sykehus. I dag består sentraladministrasjonen av en blanding av enkeltkontorer, større kontorer og landskap med flere arbeidsplasser. Funksjonene er i dag relativt adskilt. De fleste medarbeidere har faste arbeidsplasser og sitter daglig på plassen sin. Alle administrative medarbeidere har behov for fast kontorarbeidsplass. Arealer til sentraladministrasjon og sentrale stabsfunksjoner ønskes samlet. Det er ikke umiddelbare nærhetskrav til klinisk virksomhet, men det anbefales at sentral stab er samlokalisert med nytt sykehus; evt. i et eget bygg i tilknytning til NVVS. Foretakstillitsvalgte og Hovedverneombud bør samlokaliseres og bør sitte i gangavstand/nærhet til administrasjonen, men utenfor administrasjonsområdet. 77 av 144

228 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sykehusledelse og stab Drammen sykehus Sykehusledelsen med stab på Drammen Sykehus består av Klinikkdirektør og stab, samt controlleravdelingen. Dagens arealer omfatter kontorer, møterom, grupperom og tekjøkken. Sykehusledelsen ønskes samlet og lett tilgjengelig for alle avdelinger. Administrative kontorer bør kunne nås av ansatte og besøkende uten å måtte gå via områder der det foregår pasientbehandling. Ledelse og stab i tverrgående klinikker Klinikk for intern service (KIS), Klinikk for medisinsk service og diagnostikk (KMD), Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) og Klinikk for prehospitale tjenester (PHT) har i dag kontorarealer til klinikkdirektør, stab og avdelingssjefer lokalisert sammen med VV HF sentraladministrasjonen. For KIS er alle ansatte i Avdeling for eiendomsforvaltningen og Avdeling for teknologi og ehelse også plassert i disse arealer. I NVVS foreslås det at ledere for tverrgående klinikker og tilhørende stab samlokaliseres med sentraladministrasjon/stab, men det må være åpent for tilpasninger og ønske om tilhørighet til egen klinikk. Utover klinikkledelsen i KIS bør avdelingene Teknologi og ehelse samt Eiendomsforvaltning- og utvikling lokaliseres i tilknytning til sentral ledelse og stab Kliniske kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner defineres som kontorer nært tilknyttet klinisk arbeid. Dette omfatter alle kontorer i klinikken (for eksempel til avdelingsledelse, leger og sykepleiere, helsesekretærer, sekretærer og øvrig klinisk personell med kontorbehov). Denne typen kontorer må naturlig desentraliseres, og plasseres i relasjon til den relevante kliniske virksomheten. Faglig tilknytning er bestemmende for nærhet til kjernevirksomheten. Det forutsettes at kontorområdene til behandlere i somatikken kun benyttes som kontor. Dvs. at pasienter ikke kommer til konsultasjon i kontorområdene, men at konsultasjonsvirksomheten foregår i undersøkelsesrom eller samtalerom (hvor det også utføres kontorfunksjoner, men hvor rommet i utgangspunktet ikke er definert som kontor). I psykiatrien mottas pasienter i behandlerkontorene Konsepter til framtidig struktur Personalets behov for kontorarbeidsplass vurderes i forhold til hvilken funksjon som skal ivaretas. Linjeledere: Personale har behov for personlig kontorplass og mulighet for nødvendig diskresjon i forbindelse med fortrolige samtaler (avdelings-/seksjonsledelse) Fulltid kontorarbeid: Personale med behov for personlig kontorplass (administrative funksjoner, postsekretærer, osv.) Ansatte med behov for tilgang til kontorplass: Ansatte som primært har arbeidsoppgaver utenfor kontorområder, men også må utføre dokumentasjonsarbeid (leger, terapeuter, fagutviklere osv.) Øvrige ansatte: Behov for adgang til arbeidsstasjon i tilknytning til eget funksjonsområde (renholdere, portører, pleiepersonell, osv.) På bakgrunn av stilling bestemmes behov for kontorarbeidsplass. De stillingsbetegnelser som ikke pr definisjon har behov for kontorplass, vil fortsatt ha behov for tilgang til felles arbeidsareal i form av arbeidsstasjon, møterom, stillerom etc. for dokumentasjon og andre administrative oppgaver som naturlig ligger innenfor funksjonen. Dette kan være i form av arbeidsstasjoner eller areal avsatt til personalarbeidsplasser/dokumentasjon. Dette forutsettes skissert i arealstandardoppsett av avdelinger. Seksjonsoverleger, avdelingssykepleier og fagutviklere bør ha kontorarbeidsplass tett på klinisk virksomhet. Seksjonsledelsen bør plasseres i tilknytning til egen seksjon. Tilsvarende bør avdelingsledelsen ha kontorer/møterom i nærhet til sin egen avdeling. 78 av 144

229 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM I plassering av kontorområder bør nærhet til egen avdeling og seksjon prioriteres fremfor nærhet til klinikkledelse og andre avdelinger. Kontorer til kliniske funksjoner (konsultasjonsrom/behandlerkontorer) hvor det drives direkte pasientrettet arbeid bør plasseres som del av enhetene. Kontorer for faglig fordypning/oppfølging kan lokaliseres utenfor enhetene, for eksempel i et kontorfellesskap med andre enheter/faggrupper, men i rimelig nærhet. Sekretærfunksjonen bør plasseres på to nivåer: Helsesekretærer i front på poliklinikkene og i knutepunktene på sengetunene Øvrige sekretærfunksjoner kan samles i kliniske kontorområder Sekretærfunksjonen må lokaliseres i tilknytning til det kliniske fagmiljøet/avdelingen de jobber innenfor. Personale for PHT omfatter ambulanseavdeling og pasientreiser. Behov for kontorarbeidsplasser skal ses i sammenheng med henholdsvis ambulansestasjon, PHT klinikkledelse/stab og hovedresepsjon i vestibyle Konsept for utforming av framtidens kontorområder Kontorområder kan være en kombinasjon av kontorlandskap/åpne miljøer, cellekontorer, og stillerom/mindre arbeidsrom. Linjeledere med personalansvar bør ha eget kontor av hensyn til fortrolige samtaler og nødvendig diskresjon. Til kontorarbeidsplasser er det behov for adgang til små møterom, kopirom/printerrom, toaletter etc.. Kontorområder bør standardiseres mest mulig, eksempelvis som beskrevet i figur 51. Figur 51: Moduler: kontor/romtyper Eksempel: Moduloppbygg Kontor-/romtype Plasser Kommentarer Kontormoduler Kontortype 1 (1-manns rom), Lederkontor 1 Ledelse Kontortype 2 (celle), Gruppekontor 2-3 Kontortype 3 (gruppe/landskap), Storrom 5-12 Tillægsmoduler Kommunikasjonsmodul medium Evt. mobilvegg Kommunikasjonsmodul small/samtale 6 Evt. mobilvegg Birom Personaltoalett m/k Printerrom Tekjøkken L&L AS 1384_9.1.G16.JK Konsept for utforming av møte- og konferansefasiliteter Sentralt er det behov for funksjonelle møte-/konferanse- og grupperom og tilgang på auditorier. Rommene må ha oppdatert teknisk standard, og kunne utnyttes til for eksempel videooverførte konferanser/møter. Møte-/konferanserom skal kunne utnyttes fleksibelt til undervisning og andre formål med enkle tilpasninger. Møterom etableres også til interne møter i tilknytning til sykehusets ulike enheter. Det må legges vekt på fleksibilitet og sambruk for flere funksjoner (møter, undervisning, tverrfaglig samarbeid osv.). Funksjon for møterom ønskes atskilt fra personalrom. 79 av 144

230 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM IKT-drift Nåværende struktur IKT-drift omfatter driftsfunksjon for utvikling, daglig drift og vedlikehold av sykehusets IKT-systemer (omfatter ikke serverrom dette er teknisk areal). I dag har Sykehuspartner IKT og telecom fire kontorer i uegnede/ikke godkjente lokaler. IKT har noen spredte lagerplasser til utstyr som beredskap Konsepter til framtidig struktur Etter brukernes vurdering er det på NVVS behov for 2-4 kontorplasser til support til Sykehuspartner IKT. I tillegg er der behov for lokalt lager som er knyttet til beredskap. Areal for IKT service/support rom bør etableres med god tilgjengelighet for brukerne Journalarkiv Nåværende struktur Journalarkiv omfatter nær- og fjernlagerfunksjon for pasientjournaler. På Drammen sykehus er det i dag lokalisert et papirbasert journalarkiv. I tillegg er det diverse arkiv i Klinikk for Psykisk helse og rus. Journaldokumenter hentes i dag på avdelinger og skannes i DIPS. Pasientrettet post (f.eks. papirbaserte henvisninger, øvrige innkomne dokumenter) registres og skannes likeledes i DIPS Konsepter til framtidig struktur På NVVS forutsettes journalarkivet digitalisert. Digitalisering reduserer behov for skanning. Eventuelle papirbaserte journaler inntil avlevering skannes i DIPS. Gamle papirjournaler skal flyttes til nytt nasjonalt senter. Dette gjelder kun morsarkiv 10 år etter pasientens død. Inntil dette må journaler oppbevares i foretaket/ved klinikken. Det foreslås å samle alle arkiver for hele Vestre Viken, dvs. journalarkiver, morsarkiver, sakarkiver/personalarkiver fra Drammen, Bærum, Ringerike, Kongsberg og psykiatrien. Det forventes et samlet arealbehov på ca hyllemeter. Dette foreslås plassert i arealer utenfor nytt sykehus. Pasienter og pårørende berøres ikke ved at selve journalarkivet (fremfinning av journaler, skanning) er utenfor hovedbygget. Imidlertid har det noe å si hvor langt unna dette er plassert og om det er transporttjeneste/budtjeneste for bringing/henting av journaler. For de ansatte vil plasseringen av tjenesten få betydning arbeidsmiljømessig. Det forutsettes imidlertid at lokalene blir i Drammen/i nærhet til Drammen Sikkerhetstjeneste Nåværende struktur Sikkerhetstjeneste omfatter rom for sikkerhetspersonell (vaktrom, overvåkningsrom, telefonrom, oppbevaring av nøkler/adgangskort). Sikkerhetstjenesten på Drammen Sykehus har tekniske vakter 24 /7. I dag er servicetorg/-informasjon-betjent av kontorpersonell ved hovedinngang (Mandag-fredag: 07:30 20:00, Lørdag-søndag: 11:00 19:00). I tillegg er der en betjent i akuttmottak (hver dag 20:00 07:30). Sykehuset har mange inngangspartier i dag, noen er utstyret med elektronisk adgangskontroll Konsepter til framtidig struktur På NVVS skal det planlegges med skallsikring av bygg og sikring mellom ulike deler av bygget med adgangskontroll. I tillegg til skallsikring, vil sykehuset bemannes 24/7 med vekterpersonell. Det bør etableres alarm-knapper ved akuttmottak til vektertjeneste og politi. 80 av 144

231 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sikkerhetstjenesten må planlegges ved inngangspartier og i akuttmottak. Betjente jobber sirkulerende med mulighet til påkalling Bedriftshelsetjeneste (BHT) Nåværende struktur Bedriftssykepleier har eget kontor med ulike funksjoner på hvert av de somatiske sykehusene, bl.a. oppfølging av stikkskader og vaksinasjoner av personale. I dag deles tiden/disponering av rommet med sykepleier som driver med oppfølging av smitte rettet mot ansatte og vaksinasjoner m.m. BHT har en ordning for tilstedeværelse som betyr en fast dag i uka på hver lokasjon. Øvrige BHT-funksjoner kjøpes av privat virksomhet Konsepter til framtidig struktur Det vil fortsatt være behov for intern bedriftshelsetjeneste med de funksjonene som ivaretas i dag, med kontor på sykehuset og øvrige tjenester som kjøpes utefra. Alternativt: Det gjøres arbeid i VVHF som skal være ferdig nov 2014 som ser på om VVHF skal ha egen BHT eller avtale med ekstern leverandør. Plassbehovet i nytt sykehus er avhengig av Vestre Vikens beslutning i forhold til ordningen med bedriftshelsetjeneste. Etableres egen intern BHT er det behov for atskillig flere kontorer og lokaler, da det må være konkrete yrkesgrupper for å ha en godkjent tjeneste iht. forskrift. Dette følges opp videre i delfunksjonsprogrammeringen Garderobe Nåværende struktur Drammen Sykehus har i dag garderobefunksjon for ansatte som inkluderer tøylager, dusj, garderobe og WC (personlige garderober i lokaler spredt over hele sykehuset). Ansatte har for det meste eget garderobeskap med hengelås. På grunn av plassmangel er det også etablert uoffisielle garderober rundt på huset. Tildeling av garderober til studenter og vikarer i tillegg til fast bemanning er et problem Konsepter til framtidig struktur Behov for garderobe vurderes i forhold til hvilken funksjon personalet ivaretar. Det bør tildeles personlig låsbare garderobeskap for personale med direkte pasientkontakt for å skifte til arbeidstøy. I garderobeskap bør det oppbevares arbeidssko og eiendeler som blir liggende på jobb. Området for henting av arbeidstøy må ligge sentralt i garderobeområdet. Brukt arbeidstøy bør kunne kastes rett i egen container hvor det fraktes direkte videre til vask (unngå at personell flytter brukte klær for hånd mtp. hygiene og smittekjede). Dusj/WC i tilknytning til hver enkelt garderobe. Handicapgarderober bør være egne rom med egen dusj/wc og tilhørende skap. Alle som er knyttet til operasjonsaktivitet og som må ha grønt tøy må ha garderober i tilknytning til operasjonsarealene og ikke måtte gå først i hvit omkledning og så i grønn. Også personell på Sterilsentral må ha tilgang til garderobe i tilknytning til sine arealer. Det må sikres pårørende-omkledning i tilknytning til operasjonsavdelingen. Areal må settes av til en garderobe i tilknytning til avdelingen kan gjerne være en unisex garderobe. 81 av 144

232 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Garderober til ambulansepersonell sees på i sammenheng med ambulansestasjon og egne kravspesifikasjoner til disse. Ambulansepersonell har behov for større garderobeskap enn klinisk personell inne på sykehus pga. mye yttertøy, støvler og verneutstyr. Psykiatri omfattes ikke av konsept for garderober på samme måte som øvrige fag. Garderober til Psykiatrien behandles i kapittel om Psykisk helse og rus. Garderober til personell i Klinikk for Intern service behandles i kapittel om Logistikk. Personalet i sentraladministrasjonen tildeles areal til omkledning og dusj/bad. Tøyhåndtering behandles i kapittel vedrørende Logistikk Overnatting for personell Nåværende struktur Vakthavende leger har overnattingsrom/hvilerom. Personale for øvrig har ingen etablerte overnattingsplasser. Det forekommer ofte at personell overnatter uregistrert i kontorer og poliklinikker som er stengt på natt. Det eksisterer et fåtall hybler til utleie for vikarer. Det er ingen avtaler med nærliggende hoteller Konsepter til framtidig struktur Det må settes av areal til overnatting der det er pålagt for vaktpersonale (leger) å være tilgjengelig. Andre ansatte med lang reisevei og kort tidsintervall mellom vakter bør ikke prioriteres mht. arealer og fasiliteter i nytt sykehus. Rom til vaktpersonell plassers ikke nødvendigvis med umiddelbar nærhet til den kliniske virksomheten, men på sykehusområdet med rimelig gangavstand hvis pasientens tilstand tilsier at det haster Rekreasjon for personell Nåværende struktur Ingen dedikerte arealer til rekreasjon for personal Konsepter til framtidig struktur Det prioriteres ikke dedikerte arealer til treningsrom, rekreasjonsrom mv., men det vil være attraktivt for ansatte, hvis de kan benytte øvrige fasiliteter, f.eks. fysio- og ergoterapiens treningslokaler utenfor åpningstid Sanitærrom Omfattes av funksjonsområder. 82 av 144

233 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 7.2 Kartlegging av nærhetsbehov Nærhetsbehov for hovedvestibyle illustreres i figur 52. Figur 52: Nærheter: Hovedvestibyle Prestetj. (+seremonirom) LMS Poliklinikk I/ I Informasjon pasientreiser mv. Møte-/ undervisningsrom Kiosk Kantine/ kafe L&L AS 1384_08.5.MS 83 av 144

234 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 7.3 Kapasitetsanalyse Dimensjoneringen av delfunksjonene omfattet av pasientservice, administrasjon og personaleservice er ikke direkte aktivitetsavhengige. Disse avhenger også av hvordan den fremtidige funksjon ønskes løst på det nye sykehus. Kapasitet og arealbehov beregnes basert på: Personal (antall og sammensetning) Funksjon/konsept/volum Pasientservice For de enkelte delfunksjoner er det i forbindelse med beskrivelse av framtidig funksjon redegjort for forventninger til kapasitetsbehov. Det er i dimensjoneringen tatt utgangspunkt i disse beskrivelser. Kontor Utgangspunkt for beregning av antall av kontorarbeidsplasser er personaltall fra september Datagrunnlaget til kapasitetsberegningen på Nytt Vestre Viken Sykehus er antall ansatte i Vestre Viken administrasjon, Drammen sykehus, Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) samt de øvrige tverrgående klinikker (Klinikk for Medisinsk diagnostikk (KMD), Klinikk for Prehospitale tjenester (PHT) og Klinikk for Intern service (KIS) med arbeidssted i Drammen (og Blakstad). Det er i alt ansatte, ref. figur 53. Som nevnt ovenfor behandles ikke kliniske kontorarbeidsplasser for PHR, KIS, KMD og kontorarbeidsplasser for forskningspersonale her (se kapitler om PHR, Logistikk og Medisinsk diagnostikk og stråleterapi). Antall ansatte vurderes på bakgrunn av personelloversikten med angivelse av klinikk, arbeidssted og avdeling. Personalet vises i henhold til strukturen med oppdelingen etter administrativt og klinisk personell. Administrativt personell Sentral administrasjon Vestre Viken Tillitsvalgte og verneombud Sykehusledelse og stab Drammen Sykehus Ledelse og stab tverrgående klinikker PHR, PHT, KIS, KMD Klinisk/annet personell Klinikk Drammen sykehus Klinikk for Prehospitale tjenester 84 av 144

235 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 53: Antall ansatte sept på NVVS Nytt Vestre Viken Sykehus Personaltall Sept (1) - ansatte Klinikk Antall aktiv personal Administrativ personal 318 Vestre Viken administrasjon 213 Tillitsvalgte og verneombud 17 Administrasjon og sykehusledelse Drammen sykehus 13 Administrasjon og ledelse tverrgående klinikker (PHR, KMD, PHT, KIS) 75 Klinisk personal og støttefunksjoner Klinikk Drammen sykehus Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) (2) 827 Klinikk for Medisinsk Diagnostikk (KMD) (3) 365 Klinikk for Prehospitale tjenester (PHT) 93 Klinikk for intern service (KIS) 268 NVVS klinisk personal i alt L&L AS 1384_11.13.E19.DK (1) VV admin., Drammen sykehus, PHR, KMD Drammen, PHT Drammen, KIS Drammen og Blakstad (2) uten DPS og poliklinikk, personal ARA bør avklares mhp framtidig struktur på NVVS (3) ekskl. personal til nye funksjoner stråleterpi, PET Kontordimensjoneringen på NVVS foretas på bakgrunn av kontorbehov og stillingskategorier. Personalet med behov for kontorplass fordeles overordnet på 2 kontortyper: Lederkontor Kontorarbeidsplass I forhold til administrativt personal forutsettes at alle ansatte har behov for kontorplass. Kontorbehov til administrativ personal fastsettes dermed overordnet basert på antall ansatte, dvs. 318 plasser. På bakgrunn av antallet ansatte og fordelingsnøkkel til klinisk personell beregnes et samlet kontorbehov til klinisk personell Drammen sykehus og Klinikk for Prehospitale tjenester på 486 plasser, ref. figur 54. Figur 54: Kontorbehov klinisk personal Drammen Sykehus og PHT Nytt Vestre Viken Sykehus Kontorbehov klinisk personal somatikk og PHT Behov Kontorleder- Behov behov Klinikk/arbeidssted/avdeling kontor kontor i alt Klinikk Drammen sykehus Klinikk for Prehospitale tjenester (PHT) inkl. pasientreiser Kontorbehov klinisk personal i alt L&L AS 1384_11.7.U10.DK I alt er det et samlet kontorbehov for 804 plasser, som fordeles som følger: Administrative kontorfunksjoner: 318 plasser Kliniske kontorfunksjoner: 486 plasser I alt: 804 plasser 85 av 144

236 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Møte og konferanse Det etableres møte- og konferansefasiliteter tilsvarende at 1/5 av tilstedeværende personell kan være i møte samtidig. For administrativt personell forutsettes 100 % tilstedeværelse på dagtid, mens det for klinisk personell forutsettes at inntil 70 % er til stede på dagtid. Garderober Det forutsattes at samtlige personalgrupper som er forpliktet til å bære uniform har adgang til omkledning i garderober. Dette omfatter også personalet som tidligere har anvendt kontorer eller lign. til å skifte fra privat tøy til uniformer. Garderobebehov vurderes på bakgrunn av stillingskategorier. Garderober til klinisk personal psykiatri behandles i kapittel om Psykisk helse og rus. Garderober til personal i Klinikk for Intern service behandles i kapittel om Logistikk. Basert på antall ansatte september 2014 og kategorisering etter stillinger beregnes en teoretisk fordeling av personell med garderobebehov, ref. figur 55. I alt er det ansatte på Drammen sykehus, Klinikk for Medisinsk diagnostikk og Klinikk for Prehospitale tjenester med garderobebehov. Figur 55: Garderobebehov klinisk personell (somatikk) Nytt Vestre Viken Sykehus Garderobebehov klinisk personal som., støttefunksj. (1) behov ingen Klinikk garderobe garderobe i alt Klinikk Drammen sykehus Klinikk for Medisinsk Diagnostikk (KMD) (2) Klinikk for Prehospitale tjenester (PHT) I alt (1) Drammen sykehus, KMD Drammen, PHT Drammen (2) Inkl. ekstern avdelingsledelse og Noklus L&L AS 1384_11.8.Y11.DK I dimensjoneringen av garderobeareal bør det også tas hensyn til omkledning for studenter. Som utgangspunkt forutsettes at antallet studenter utgjør ca. 5 % av personalet. Samlet behov for garderobe er dermed medarbeider, som fordeles som følgende Ansatte NVVS: Studenter: 150 Vikarer: 150 I alt: av 144

237 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 7.4 Arealberegning Arealberegningen baseres på arealstandarder til ikke-medisinske funksjoner, som er fremlagt i Idéfaserapport, ref. kapittel vedrørende samlet arealbehov og investeringsbehov. Nedenstående tabell er et utkast til fordeling av arealer på de enkelte delfunksjonene, figur 56. Figur 56: Fordeling av areal på funksjonsområder Antall Arealbehov Pasient- og personaleservice og admin. Beskrivelse Enheter m² netto Pasientservice Lærings- og mestringssenter Møte-/uv opp til 50 pers., 2 koor., brukerutv Kulturvirksomhet Ikke dedikerte arealer - - Næringsvirksomhet Kiosk/kolonial, desentrale salgssteder Kantine/Kafe Pasienter/pårørende/personale, dagl Overnatting 3 rom intensiv, 3 rom barn - 72 Pasientinformasjon Kundesenter, ventesone, rullestoler Prestetjeneste 2 seremonirom, kontorer, grupperom patologi Stelle/visningsrom, kjøl, kistelager - - Sanitærrom Hovedvestibyle - 80 Skole og barnehage barnavdelingen, 8-10 rom m. støttefunksjon Rekreasjon Ikke dedikerte arealer - - Delsum: Pasientservice Kontor og møterom Administrative kontorer VV admin., DS, PHR, PHT, KIS, KMD Møte og konferanse administrative kontorer VV admin., DS, PHR, PHT, KIS, KMD Kliniske kontorer DS, PHT Møte og konferanse kliniske kontorer DS, PHT Delsum: Kontor og møterom Ikke-medisinisk service IKT-drift 3 kontorer, lager - 46 Journalarkiv/Dokumentsenter Ikke dedikerte arealer/ikke del av NVVS - Sikkerhetstjeneste Ikke dedikerte arealer - - Delsum: Ikke-medisinisk service 46 Personalservice Bedriftshelsetjeneste v. kjøp ekstern, 1 rom, avventer beslutt - 12 Garderobe klinisk personal ekskl. Psykiatri, KIS Garderobe personal sentraladmin. 60 Kantine se pasientservice - - Overnatting vaktpersonal Rekreasjon Ikke dedikerte arealer, del av arealstandard - - Sanitærrom I funksjonsområder - - Delsum: Personalservice I alt: Pasient- og personaleservice og admin L&L AS 1384_06.20.F189.JK Kontor, møte, konferanse Arealbehovet til kontor-, møte- og konferansefasiliteter er oppgjort basert på arealstandarder og antallet av ansatte med kontorbehov (ref. kapasitetsanalysen). Med utgangspunkt i Idéfaserapporten regnes kontordimensjoneringen med følgende arealstandarder: 8,5 m² per kontorarbeidsplass 9,5 m² per kontorarbeidsplass til sentraladministrasjon 1,8 m² per plass i møte-/konferanserom Arealbehovet til sentraladministrative kontorfunksjoner er i alt m² netto (ref. figur 57, 58), herav m² netto til 318 kontorplasser og 114 m² netto til møte- og konferansefasiliteter. 87 av 144

238 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 57: Arealbehov til administrative kontorfunksjoner Nytt Vestre Viken Sykehus Antall Areal- Netto- Kontorberegning arealbehov - admin. kontorfunksjoner enheter standard areal Vestre Viken administrasjon Kontor 213 9, Tillitsvalgte og verneombud Kontor 17 9,5 162 Drammen sykehus Kontor 13 9,5 124 Tverrgående klinikker KIS, KMD, PHT, PHR Kontor 75 9,5 713 Arealbehov kontor i alt L&L AS 1384_11.11.G40.DK Figur 58: Arealbehov til administrative møte- og konferansefasiliteter Antall Antall Nytt Vestre Viken Sykehus aktiv pers. møte- Areal- Netto- Møte og konferansearealbehov - administrative funksjoner sept pl. (1) standard areal Vestre Viken administrasjon Møte og konferanse ,8 77 Tillitsvalgte og verneombud Møte og konferanse ,8 6 Drammen sykehus Møte og konferanse ,8 5 Tverrgående klinikker KIS, KMD, PHT, PHR Møte og konferanse ,8 27 Arealbehov møte og konferanse i alt (1) Basert på at 1/5 av personalet i dagtiden (100%) skal kunne holde møte samtidig L&L AS 1384_06.15.S41.DK Nedenstående tabell viser fordelingen av kontorareal for henholdsvis kliniske avdelinger (somatikk) og Klinikk for Prehospital tjeneste. Kontorarealet til klinisk personal dimensjoneres dermed med i alt m² netto, se figur 59. Figur 59: Arealbehov til kliniske kontorfunksjoner Nytt Vestre Viken Sykehus Antall Areal- Netto- Kontorberegning arealbehov - kliniske kontorfunksjoner DS, PHT enheter standard areal Kliniske avdelinger, somatikk Kontor 464 8, Klinikk for prehospital tjeneste Kontor 22 8,5 187 Arealbehov kontor i alt L&L AS 1384_11.11.G10.DK Dertil beregnes areal til møte- og konferansefasiliteter til kliniske kontorfunksjoner som utgjør 505 m² netto. I alt dimensjoneres med m² netto til kliniske kontorfunksjoner samt møte- og konferansefasiliteter, ref. figur 59, av 144

239 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 60: Arealbehov til kliniske møte- og konferansefasiliteter Antall Antall Nytt Vestre Viken Sykehus aktiv pers. møte- Areal- Netto- Møte og konferanse arealbehov - kliniske funksjoner DS, PHT sept pl. (1) standard areal Kliniske avdelinger, somatikk Møte og konferanse ,8 482 Klinikk for prehospital tjeneste Møte og konferanse ,8 23 Arealbehov møte og konferanse i alt (1) Basert på at 1/5 av personalet i dagtiden (70%) skal kunne holde møte samtidig L&L AS 1384_06.15.S11.DK Samlet arealbehov til kontor-, møte- og konferansefasiliteter på NVVS er dermed m² netto og fordeles som følgende: Sentraladministrative kontorfunksjoner: m² netto Sentraladministrative møte- og konferansefasiliteter: 114 m² netto Kliniske kontorfunksjoner DS, PHT: m² netto Kliniske møte- og konferansefasiliteter DS, PHT: 505 m² netto I alt: m² netto Garderober Garderobefasiliteter omfatter omkledningsareal (gulvareal), bad, toalett samt garderobeskap. Til beregning av arealbehovet for omkledning, bad og toalett tas det utgangspunkt i maksbelastningen av omkledning i forbindelse med vaktskifter. Arealet dimensjoneres således i de tidsrom aktiviteten forventes å være størst. Det dimensjoneres garderobeskap til alle ansatte med garderobebehov. Forutsetninger Til beregningen av arealbehovet for garderobefasiliteter er det tatt utgangspunkt i en rekke forutsetninger, herunder: Arealstandarder: 1 m² pr. person til omkledningsareal 1,5 m² for hver 10. person til bad 2 m² for hver 15. person til toalett 0,25 m² pr. garderobeskap Personaltall: Utgangspunkt er antallet ansatte med garderobebehov (ref. kategorisering) 80 % av det samlede personale bemanner sykehuset daglig 70 % av det samlede personale møter på dagvakt, 20 % på kveldsvakt og 10 % på nattevakt 50 % av personalet som skal kle seg om benytter garderobene samtidig Det anbefales at gulvarealet minst skal være 1 m² pr. person, samt at omkledningsrommet skal være utstyret med sitteplasser samt låsbare garderobeskap til alle ansatte med garderobebehov. Det dimensjoneres med 0,25 m² pr. garderobeskap. Videre anbefales det at det dimensjoneres areal til bad (1,5 m²) for hver 10. person som forventes å skulle dusje i forbindelse med omkledning. Hertil kommer toalett til hver 15. medarbeider (2 m²). Til dimensjoneringen av omkledningsarealet forutsettes at 80 % av personalet, med behov for garderobefasiliteter, er på arbeid samme (hver)dag. Det dimensjoneres således ikke omkledningsareal til personale som ikke er på arbeid pga. ferie, avspasering og sykdom. Fordelingen av personalet forventes å utgjøre 70 % i dagvakt, 20 % i kveldsvakt og 10 % i nattevakt. Ikke alle medarbeidere møter i garderoben 89 av 144

240 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM på samme tid, det er således forutsatt at omkledningsareal skal kunne dekke at 50 % av personalet benytter omkledningen samtidig. Antallet og arealet til tøyautomater behandles i kapittel om Logistikk. Samlet arealbehov til garderobefasiliteter Arealbehov til hhv. omkledning-, bad- og toalettfasiliteter samt garderobeskap, utgjør i alt (ref. figur 61): Omkledningsareal: 691 m² netto Bad- og toalettfasiliteter: 196 m² netto Garderobeskap: 644 m² netto Garderobefasiliteter i alt: m² netto (eksklusiv PHR og KIS) Figur 61: Samlet behov garderobefasiliteter Nytt Vestre Viken Sykehus bemanding ansatte i samtidig Garderobeberegn. arealbehov Antall pr. dag dagtid omkl. Vikarer og I alt enheter 80 % (1) 70 % (2) 50 % (3) studerende personer Kliniske avdelinger, somatikk Klinikk for medisinsk diagnostikk Klinikk for prehospital tjeneste Garderobebehov i alt, antal Arealbehov omkledning I alt, m² Omkledningsareal (1 m² pr. person) Bad (1,5 m² pr. 10 personer) Toalett (2 m² pr. 15) Arealbehov skap Garderobeskap (0,25 m² pr. skap) Arealbehov i alt (1) Forutsetning om at ca. 80 % av personalet er på arbeid i døgnet (2) Forutsetning om at ca. 70 % av personalet vil være på vakt i dagtid. (3) Forutsetning om at maksimalt 50 % av personalet kleder om samtidig L&L AS 1384_11.12.J22.DK I forhold til garderober for Klinikk for medisinsk diagnostikk dimensjoneres ytterligere et tillegg på 100 m² netto til nye funksjoner (PET-CT, PET-MR, stråleterapi). Garderobearealet for kliniske funksjoner (ekskl. PHR, KIS) utgjør dermed i alt m² netto. I tillegg dimensjoneres areal til omkledning og bad til personalet i sentraladministrasjonen på 60 m² netto. 90 av 144

241 Undervisning & Forskning VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 8. Undervisning og forskning 8.1 Overordnet struktur for funksjoner for undervisning og forskning Nedenfor er et illustrert strukturdiagram for nåværende struktur med røde bokser for undervisning og forskning, figur 62. Figur 62: Nåværende struktur 2014, undervisning og forskning Nåværende Struktur for undervisning og forskning Drammen sykehus Ortopedi/ Akuttmottak Kirurgisk avdeling Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling Nevrologi, revmatol., rehabil. KMD Klinikk f. psykisk helse og rus Forskning DS Forskning Forskning Forskning (VV) Medisinsk bibliotek Undervisning L&L AS 1384_05.8.PM Forskning Nåværende struktur Dette arbeidet begrenser seg til følgende fem forskningsenheter: Forskningsenheten sentralt (VV, på stabsnivå) Forskning ved Drammen Sykehus (DS) FoU avdelingen Psykisk Helse og Rus (PHR) Forskning i Klinisk Medisinsk Diagnostikk (KMD) Forskning ved Prehospitale tjenester (PHT) Forskningen i Vestre Viken er i dag klinikknær og foregår ved alle klinikker/avdelinger. Forskningsenheten sentralt Forskningsenheten Vestre Viken har 3 ansatte (2,2 årsverk) i Ansatte i forskningsenheten arbeider administrativt med forskning for hele VV og er også aktive forskere. I tillegg er det 8 ansatte som forsker hel-/deltid i tilknytning til forskningsenheten/-stab. Forskningsenheten sentralt har ansvar for å tilrettelegge for forskning og innovasjon, dvs. overordnet ansvar for prosedyrer, retningslinjer, rapportering og økonomi. Forskningsenheten har også ansvar foretakets bibliotektjeneste. Forskningsenheten har også ansvar for innovasjon, både brukerdreven og forskningsdrevet. Det er et økende fokus på innovasjon i helsesektoren, og det rapporteres på 8 prosjekter i dag. Forskningsleder jobber delt med innovasjon i dag. Forskning ved Drammen sykehus Forskning ved Drammen sykehus er en del av et fullverdig sykehus med mange spesialavdelinger med områdefunksjon og stort nedslagsfelt (dekker inntil innbyggere). Stort pasientvolum med 91 av 144

242 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM blandet by- og landbefolkning samt stor andel innvandrere egner seg særlig godt for klinisk forskning. Det er allerede i dag etablert forskningssamarbeid med flere universitetssykehus (Akershus-, Haukelandog Oslo Universitetssykehus) samt Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Forskningen er klinikknær og foregår med aktivitet ved medisinsk avdeling, NHR (nevrologi, reuma, fysikalsk medisin og habiliteringsavdeling) og ortopedisk avdeling. I tillegg er det flere planlagte prosjekter på Barne- og ungdomsavdelingen og gynekologisk avdeling. Det produseres ca. 20 artikler årlig fra Drammen sykehus og aktiviteten forventes å øke betydelig i årene som kommer. Det er per i dag 5 oppmeldte PhD studenter fra Drammen sykehus og 8-10 kandidater som forventes å bli meldt opp til PhD programmet i løpet av 1-2 år. I tillegg er det 2 aktive postdoc og flere andre med veilederkompetanse. Eksempler på pågående forskningsprosjekter utgående fra Drammen sykehus er: Sekundærprofylakse av hjertekarsykdom Klinisk og genetisk kartlegging av generaliserte epilepsier i Buskerud Rett syndrom, nasjonal kartleggingsstudie Klinisk og genetiske studier av arvelige bevegelsesforstyrrelser Pneumoniprosjektet i Buskerud Evaluering av familiebasert omsorg. Vekst og utvikling hos premature barn Det er per i dag ingen dedikerte kontorer eller andre arealer avsatt til forskning, noe som har vært etterspurt i flere år. Det argumenteres med at organisatoriske støttefunksjoner ikke er tilstrekkelig utviklet for stipendiater ved Drammen sykehus. Eksempelvis er det få som er knyttet til universitetsfunksjoner som kreves i veiledning av PhD kandidater og lite ressurser for hjelp med hensyn til kvalitetssikring for utforming av søknader om midler eller statistikk support. Det er derfor ønskelig med etablering av flere stillinger med formell tilknytning til universitetsklinikkene. Avtalen med Helse Sør Øst (lokalisert OUS) gir ikke alltid tilstrekkelig hjelp til arbeider ved Drammen sykehus og derfor har mange vært tilknyttet miljøer på OUS og arbeidene utgått derfra. FoU-avdelingen Klinikk for Psykisk Helse og Rus (PHR) FoU-avdelingen i Klinikk for Psykisk Helse og Rus (PHR) beskjeftiger i dag 14 medarbeider (hvorav 4 eksternt finansierte). Det foregår mye og økende forskning og fagutvikling i PHR. FoUs strategiplan har en klar profil på å satse likeverdig på forskning og fagutvikling i samme enhet, for å sikre tjenesterelevans og klinikknærhet. FoU-avdelingen har mottatt mye intern (FU-VV) og en del ekstern (Extrastiftelsen, HSØ) finansiering av prosjekter. Det pågår 6 interne Ph.D.-prosjekter i PHR, ytterligere 2 er under utvikling, 2 dobbeltkompetansekandidater(ph.d.+ klinisk spesialist) kommer til VV fra Psykologisk Institutt i 2014, og FoU-avdelingen er aktivt involverte i ytterligere 4-6 eksterne Ph.D.-prosjekter, også med delfinansiering. Å ha gående doktorgrader er svært mye for en ikke-universitetsavdeling. I tillegg foregår det andre forskningsprosjekter for internasjonal publisering. Det er til enhver tid også ca. 20 fagutviklingsprosjekter i gang. FoU-avdelingen har nesten firedoblet antall publiserte artikler pr. år, fra 8 i 2008 til 30 i 2013, hvorav langt de fleste er offisielt poenggivende. FoU-avdelingen i PHR er som forskningsmiljø motor og nav i klinikkens samlede FoU-virksomhet og samarbeider tett med klinikkledelsen. Avdelingen er samlokalisert som et felles miljø, og har 15 arbeidsstasjoner i 12 kontorer i adm. bygget på Psykiatrisk avdeling Lier. I tillegg disponeres et møterom (16 pers.), et teknisk rom/lager og et lite kjøkken. FoU disponerer også 3-4 kontorer i kontorfløyen på Psykiatrisk avdeling Blakstad, som benyttes av noen medarbeidere et par faste dager i uken. Store deler av forskningsprosessen (analyser, søk, skriving osv.) foregår på eget kontor/arbeidsstasjon, i dag hovedsakelig på Lier, men noe på Blakstad. Enkeltstående medarbeidere innen FoU-virksomheten er direkte knyttet til og lokalisert på sin egen avdeling. Prosjektmøter skjer i stor grad ute på kliniske 92 av 144

243 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM avdelinger eller hos eksterne samarbeidspartnere. PHR-forskningen har i dag ingen spesialrom på de kliniske avdelingene avsatt spesielt til forskningssamtaler/-undersøkelser. På BUPA finnes rom med videoutstyr som er utstyrt for kliniske formål og som av og til har vært brukt i forskningssammenheng, men med klar prioritet for kliniske formål. KMD KMD har 22 ansatte som jobber med forskning, hvorav 12 sitter i Drammen, og 5 sitter delvis i Drammen: Bildediagnostikk har i dag 2 stipendiater ved DS. Avdelingen deltar i eksterne prosjekter. Der er store kapasitetsutfordringer på MR/CT for å kunne betjene forskningsprosjekter i Vestre Viken Biokjemi har noen mindre selvdrevne prosjekter per i dag. Avdelingen deltar i flere prosjekter i Vestre Viken, og har en forskningsbioingeniør som jobber ca. 50 % med å betjene forskningsprosjekter. Aktiviteten er i hovedsak delt mellom BS og DS Patologi deltar i en rekke eksterne prosjekter. Aktiviteten begrenses av mangel på egnede lokaler og personell Mikrobiologi beskjeftiger i dag 3 stipendiater og 1 professor II. Avdelingen har stor forskningsaktivitet med egne prosjekter og deltagelse i eksterne prosjekter. Mye av aktiviteten er på BS, men med NVVS kan deler av forskningsaktiviteten med fordel foregå ved DS Blodbanken står kun for meget lite forskningsaktivitet per i dag Innen for bildediagnostikk er Drammen gruppe 1 avdeling i spesialistutdanningen i radiologi. Dette har også avdeling for medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi og Patologi. Dette medfører krav om akademisk skolering av alle spesialistkandidatene og at spesialister med doktorgrad i avdelingen bidrar med egen forskning og veiledning av doktorgradskandidatene. Det medfører også krav om pågående forskning blant både overleger og leger i spesialisering med egen forskningstid avsatt i arbeidstiden samt høyere standard på undervisningen enn for andre avdelinger som for eksempel gruppe 2 sykehus/private aktører. Prehospitale tjenester (PHT) Prehospitale tjenester (PHT) har deltatt og deltar i ulike forskningsprosjekt relatert til prehospital akuttmedisinsk behandling. Pr. i dag er det luftambulanseavdelingen/anestesiavdelingen DS som har forskningskompetanse. Ambulanseavdelingen er den største lærebedriften i Buskerud for ambulansefaglærlinger. Det drives utstrakt kurs og undervisningsaktivitet både innad i PHT og ut mot fastleger, turnusleger, andre nødetater, bedrifter og samarbeidspartnere for øvrig. Det er et stort behov for økt kompetanse og forskning knyttet til akuttmedisin. Dette er viktig for å utvikle kunnskapsbaserte prosedyrer og metoder som sikrer befolkningen rask og sikker prehospital diagnose/behandling. Med økte krav til akuttmedisinsk kompetanse i primærhelsetjenesten, fokus på mottaksmedisin og økt kompetanse i akuttmottakene, utvikling av bachelor og master studier i prehospital akuttmedisin, etablering av transportløsninger for legebil og intensivbil m.m. er dette et fagområde i rask utvikling. Man er av den oppfatning at det medisinske og helsefaglige området som ligger i grenseland mellom akuttmottaket, legevakt og ambulansetjeneste vil være et vekstområde med stort potensial for forskning og fagutvikling. Dette vil PHT ta høyde for og derfor samarbeide med aktuelle aktører på området for å styrke aktivitet som forskningsprosjekter, kompetanse- og fagutvkling. Det er viktig å lage møtearenaer og forskningslokaler for denne økte aktiviteten. Forskningskontorer, undervisningsrom og simulatorsenter er stikkord i denne sammenheng. 1 forskningssjef og 2-3 PhD kandidater vil være realistisk å forvente i av 144

244 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur Forskningen vil fortsatt være klinikknær og foregå på alle lokasjoner inklusive KS, RS og BS. Den pasientnære forskning (kontor- og sengeroms basert) bør fortsatt prioriteres og det bør være fasiliteter for forskning på alle avdelingene. Konseptet til framtidig struktur må sikre areal til forskning slik at forskning ikke taper for de kliniske funksjoner. For å styrke forskningsmiljøene ønskes en sentral samlokalisering av forskning for flere av klinikkene. En slik samlokalisering av forskningen vil føre til et økt samarbeid på tvers av klinikkene. Det er definert typer av forskningsrom for henholdsvis Vestre Viken forskningsenheten sentralt, for sentrale forskningsarealer og for desentral klinikknær forskning, se nedenstående figur 63. Figur 63: Framtidig forskningsstruktur Vestre Viken forskningsenhet Medisinsk bibliotek Forskningsenhet Forskningsdir. med stab Møterom Forsker-arbeidsplasser Innovasjonslabb Sentral forskningsareal PHT DS KMD PHR Forskningsansvarlisamtalerom Forskningsansvarlig Biobank PHR Forskningsansvarlig/stab Forskningsansvarlig Møterom Møterom Forskningskontorer Forsker-arbeidsplasser og PhD-arbeidsplasser Grupperom Møterom Desentral klinikknær forskningsmodul i poliklinikk og arealbidrag (KMD) DS Forskerarbeidsplasser Forskningslabb (prøveprep.) Forsknings- U/B-rom Forsknings-/ standard- U/B-rom Standard- U/B-rom L&L AS 1384_13.6.MS Forskningsenheten VV består av: Medisinsk bibliotek Forskningsmodul med kontorer til forskningsdirektør og stab, møterom og forsker/phd-arbeidsplasser Innovasjonslab Det vil styrke forskningsmiljøene med en samlokalisering, og derfor være fornuftig at Forskningsenheten (VV), forskning ved DS, FoU avdelingen på PHR, og forskningssjefene ved KMD og PHT sitter i nærheten av hverandre. Forskningsenheten (VV), forskning ved DS, FoU avdelingen på PHT ønsker å ha PhD/forskerkontorer samlet sentralt til sine enheter, med egne møterom. Det bør også være noen forskerkontorer for stipendiater/forskere fra KS. Sentrale forskningsarealer til: Biobank Forskningsmoduler med kontorer til forskningsansvarlige i KMD, DS, PHR og PHT, møterom og forsker/phd-arbeidsplasser 94 av 144

245 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Forskningssamtalerom og grupperom til forskning i Klinikk for Psykisk Helse og Rus (PHR) Det vil bli nødvendig med fasiliteter for biobank. Til dette bør det innrettes eget fryserom med frysere med alarm tilkoblet vakt: -20 C fryser, -80 C fyser (flest frysere av denne typen) og -174 C fryser med flytende nitrogen (dette rommet vil ha spesielle krav og må ha mulighet til nødstrøm). Desentral klinikknær forskning: Forskningsmoduler med forsker/phd-arbeidsplasser inkl. studiesykepleierkontor, forskningslab. til prøvepreparering og forskningsundersøkelsesrom (DS) Spesiallab (rom med sikkerhetsbenker/avtrekk) Cellelab (rom med sikkerhetsbenker/avtrekk) Patologi (Oppskalering av eksisterende lab/eget rom) Mikrobiologi (Oppskalering av eksisterende lab/eget rom) Biobank (mellomlager før prøvene videresendes til sentralt lager i Oslo) Arealbidrag til forskning/tillegg bør være laboratoriefasiliteter i samlokalisert med KMD. Barne- og ungdomsavdelingen beskriver at det er funksjonelt at forskningsrom utstyres som et pasientbehandlingsrom med mulighet for overvåkning/gassuttak. I likhet med andre avdelinger vil Barneog ungdomsavdelingen ha behov for forskningsbaserte røntgen- og laboratorietjenester. Forskningsaktiviteter på Nytt Vestre Viken Sykehus må understøttes av forskningslaboratorier. Det vil være snakk om flere mindre spesialrom til prøvepreparering, muligheten til sentrifugering, etc. Disse bør ha kjøleskap og fryser til 20 grader slik at prøvene kan samles opp og bringes til biobank for lagring. Utviklingstrender for forskning Antall forskere er tenkt betraktelig økt i NVVS. Enkelte klinikker er underrapportert, slik at 46 årsverk på forskning i dag er for lavt. Enkelte klinikker har også svært lav forskningsaktivitet i dag, og har konkrete planer om økning. I tillegg ligger VV godt under HSØs mål for forskning for ikke-universitetssykehus. Per i dag brukes ca. 0,6 % av VV totalbudsjett til forskning, mens HSØ sin målsetning for ikke-universitetssykehusene er 1 %, og 2 % på sikt. 1,5 % er brukt i planlegging av NVVS for forskning i Forskningsenheten (VV) Forskningsenheten (VV) sentralt øker til 3 ansatte på forskning. Forskningsenheten forventer en stor økning i forskningen i VV på tvers av klinikkene, da det ligger store potensialer i foretaket som ikke er utnyttet fullt ut i dag. Nye lokale støttefunksjoner som biostatistikk/bioinformatikk er sannsynlig at vil være nødvendig i nær fremtid. Det vil være økt fokus på innovasjon. Antall ansatte på innovasjon antas å øke til 2 personer med innføring av et idémottak og støttefunksjoner rundt dette. Ansatte vil ha behov for kontorplass for å jobbe med innovasjonsprosjekter. Dette kan sees i sammenheng med forskerarealer/kontor. I tillegg trenger innovasjon et eget rom/innovasjonslab hvor det er mulig å teste ut utstyr/apper etc. Forskningsenheten vil ha et økt antall PhD studenter/forskere tilknyttet enheten, dette inkluderer forskere fra stabene. Forskning ved Drammen sykehus Det forventes en betydelig økning av forskning ved Drammen sykehus både når det gjelder antall prosjekter, stipendiater og postdoc i årene fremover. DS pasientgrunnlag bør i fremtiden være interessant som egne selvstendige prosjekter, som satellitter for nasjonale og internasjonale prosjekter og oppdragsforskning for industri. Det bør i større grad enn i dag være muligheter for oppbygging av forskningskompetanse og forskningsmiljøer ved sykehuset i samarbeid med andre naturlige samarbeidspartnere som ovennevnte universitetsklinikker. 95 av 144

246 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Utviklingstrender for forskning Forskningen vil i framtiden i stor grad være avhengig av flere forskningsmiljøer plassert på ulike geografiske steder, hvor Drammen sykehus vil ha et unikt pasientmateriale med samtidig geografisk nærhet til både OUS og AHUS. I det nye sykehuset vil en styrket og robust forskningsenhet i DS utgjøre et vesentlig bidrag for å øke kvalitet og kvantitet på forskning ved sykehuset. Høy kvalitet i forskning krever samarbeid mellom grupper og miljøer med ulik kompetanse og en infrastruktur med kvalitetsmessige gode og tidsmessig stabile støttefunksjoner. I en ny og samlokalisert forskningsenhet ved Drammen sykehus kan tilstrekkelig volum, ressurser og kompetanse sikre godt samarbeid mellom utøvende forskere. Kvalitet og strategiske satsingsområder i helseforetaket vil da kunne forenes med størst mulig lokal kunnskap om miljøene, og gi mer langsiktige og fokuserte satsinger. Det vil kunne gjøre det mulig å tilby forskere mer stabile arbeidsforhold og dermed styrke rekrutteringsmuligheter og bevare ønsket personell. En slik robust forskningsenhet er ikke tenkt å være i konkurranse med, men fungere som en støtte for og supplement til allerede eksiterende gode forskningsmiljøer. KMD KMD vurderer at det er realistisk for Biokjemiskavdeling å forvente at avdelingen vil ha 2 D-stillinger med 50 % forskning og 50 % rutine innen 6 år. Mikrobiologisk avdeling forventer å beholde dagens forskningsaktivitet. Trenden går i retning av flere av genmolekylære analyser. Det bemerkes at denne er meget utstyrskrevende. Det finnes stort behov for bildediagnostikk i mange prosjekter. Forskningen fortrenges i dag av klinikkens behov. I framtiden vil det være viktig å ha MR/CT-maskiner som delvis er skjermet til forskningsvirksomhet. Oppbygging av PET/MR/CT og stråleterapi vil gi økt forskningsaktivitet, som vil medføre et behov for laboratorier/kontorer. FoU-avdelingen i Klinikk for Psykisk Helse og Rus FoU-avdelingen i Klinikk for Psykisk Helse og Rus forventer at PHR-forskning øker sterkt over tid, og fortsatt vil trenge bedre tilpassede fasiliteter. FoU-avdelingen ser alt i dag et økende behov for egnede samtale- og undersøkelsesrom. Flere nye større prosjekter vil omfatte store deler av klinikken, med involvering av mange avdelinger og lokasjoner. Samtale- og undersøkelsesrom avsatt for forskning skal både ivareta og motivere pasientene til å delta i kliniske prosjekter, og ivareta forskningsprosjektenes fremdrift, effektivitet og rasjonell ressursbruk. Det er en naturlig erfaring til nå at forskning blir nedprioritert ift. klinikk når det gjelder rett på fellesrom. Dette bør bli bedre ivaretatt i et moderne sykehus der forskning er en lovpålagt virksomhet. Med forskning og klinisk virksomhet i rimelig fysisk nærhet, vil også de kliniske funksjoner lettere kunne evalueres systematisk som del av både evalueringsforskning og fagutvikling. Forskningen vil nyte godt av mer etablert nærhet til kliniske avdelinger ved at all logistikk blir enklere, og ressursutnyttelse bedre. Det er en trend i retning av mer bruk av selvutfyllings-skjemaer, ikke bare til forskning, men også til tjenesteevaluering i klinikken. Dette vil kunne stimuleres og ivaretas ved å benytte dedikerte samtale- og arbeidsrom til både forskning og evaluering. Ytterligere forskningsrelaterte funksjoner som kan dekkes i slike rom kan være speilrom, rom for hospitanter, forskningsassistenter, testassistenter o.l. Psykiatrisk/psykologisk forskning har til nå i liten grad trengt spesielt avsatte medisinske fasiliteter, til medisinsk rettet PHR-forskning. Man har i noen tilfelle samarbeidet med somatikken utfra konkrete prosjekter med innslag av mindre eller større somatiske undersøkelser. Forskning på DPS-nivå vil i bli ivaretatt på de respektive DPS-lokaliteter. 96 av 144

247 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM FoU-avdelingen er klar på at suksessfaktoren har vært å arbeide i et samlet miljø, med alle de synergieffekter som følger av det. Det er mulig å myke opp konseptet ved å ha enkeltkontorer andre steder, enten permanent eller i forbindelse med tidsavgrensede prosjekter Medisinsk bibliotek og møterom Nåværende struktur Ansvar for foretakets bibliotektjeneste ligger hos Forskningsenheten. Bibliotektjenesten i dag har to avdelinger, Drammen og Bærum. Bibliotekets tilbud er i stadig utvikling og tilpasses foretakets og brukernes ønsker og behov. Biblioteket betjener fagpersonalet tilknyttet Vestre Viken og dekker alle yrkesgrupper. Litteraturen har hovedvekt på medisin og helsefag. Biblioteket tilbyr kurs, veiledning og brukerstøtte i litteratursøk og bruk av helsefaglige databaser og referansehåndteringsverktøy. I dag har biblioteket ikke en pasientbibliotek-funksjon. Biblioteket deltar i biblioteksamarbeid både regionalt i HSØ, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet omfatter bl.a. fjernlånssamarbeid, metoder for systematiske søk og konsortie-avtaler. Bibliotekets lokaler er åpne for alle ansatte med adgangskort og kode utenom åpningstid, 24/7. I teorien er det åpent for alle ansatte i Vestre Viken, men i praksis bare for de med kort utstedt på Drammen sykehus (pga. ulike kortsystemer). Bøker kan lånes ved selvbetjening. Det fysiske biblioteket brukes således døgnet rundt (i større eller mindre grad). Bibliotekets lokaler blir også brukt som grupperom, men pga. lokalenes utforming er de ikke godt egnet til det. Vi har et rom med dør som kan lukkes, men der er det bare plass til en PC-pult og 3-4 stoler. Bibliotekets hovedrom har et stort bord hvor grupper på inntil 10 kan samles, men rommet er åpent mot PC-plassene og øvrige kontorer og dermed lite skjermet. Biblioteket utfører søk på oppdrag fra ansatte, bl.a. systematiske søk i forbindelse med utarbeidelse av fagprosedyre, pasientforløp og veiledende behandlingsplaner, artikkelskriving, pasientbehandling og faglig oppdatering. Biblioteket tilrettelegger og administrerer tilgang til elektroniske tidsskrifter og databaser for ansatte i Vestre Viken, slik at de er tilgjengelige fra PCer ute i klinikkene. Bibliotekets disponerer i dag lokaler på til sammen ca. 180 m² (inkl. gang). Disse er fordelt på: Hovedrom med boksamling, to PCer og stort bord To gruppe-/stilleleserom som også fungerer som nærmagasin og rekvisitalager To kontorer for personalet, hvorav det ene deles av to bibliotekarer. PC- og skriverom To magasiner i andre etasjer enn resten av biblioteket Det bemerkes at Biblioteket i dag er meget usentralt og ufunksjonelt plassert. En stor del av pleiepersonalet har aldri vært på biblioteket og vet heller ikke hvor det ligger Konsepter til framtidig struktur Medisinsk Bibliotek vil være en viktig brikke i kvalitetsarbeidet i helseforetaket, eksemplifisert ved kvalitetssikring av søk og tilrettelegging for faglig utvikling. Det forventes en økt mengde oppdrag med å utføre systematiske litteratursøk til fagprosedyrer og forskningsprosjekter, pasientforløp og lignende, etter (inter)nasjonale standarder og ytelse av bistand med bibliometrisk analyse. Medisinsk Bibliotek vil ta del i planlegging og formidling av arrangement og aktiviteter som synliggjør helseforetakets forsknings- og utviklingsarbeid. Det forventes økt kurs- og informasjonsvirksomhet i egnede lokaler i biblioteket, f.eks. en datalab hvor plassene kan disponeres som vanlige besøksplasser utenom bibliotekets kurs. Det er derfor et behov for grupperom/kursrom med mulighet for å dele av arealer og lese-/arbeidsplasser i bibliotekrommet. Biblioteket vil på denne måte ha en funksjon som møteplass. Det vil også være behov 97 av 144

248 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM for PCer (eller tilsvarende) både i datalab og ute i bibliotekrommet, slik at det alltid er PC tilgjengelig selv om datalab er opptatt til kurs. Økt fokus vil komme på å tilrettelegge for at elektroniske ressurser innkjøpes og gjøres tilgjengelig på flere plattformer med tilgang. I tillegg arbeides det for å utvide muligheten for tilgang hjemmefra (utenfor Vestre Vikens nettverk). Arealbehovet til magasin vil bli mindre, både fordi det antas at flere og flere tidsskrifter gjør eldre utgaver tilgjengelig elektronisk og det dermed ikke er behov for å ta vare på papirutgavene, og fordi plassbesparende rullearkiv forutsettes tatt i bruk i magasinfunksjonen. Magasinet kan ligge inne i eller i umiddelbar tilknytning til selve biblioteket. Rullearkiv krever da forsterket gulv pga. vekt. Biblioteket ønsker å fremstå som et sted å jobbe med faglig utvikling, som del av jobb eller videreutdanning, enten alene eller i grupper. Biblioteket ønsker at brukere av medisinsk bibliotek er de ansatte, ikke en pasientbibliotekfunksjon. Medisinsk fagbibliotek bør ligge nær klinikken/sentral plassering. Fagbiblioteket har behov for følgende fasiliteter: Bibliotekrom som inneholder, skranke/ekspedisjon, IKT arbeidsplasser, vrimlearealer inkludert sittegrupper, rullearkiv, bokreoler, skjerm/vegg til forskningsformidling Kontorer til 3 personer 1 IKT-rom, som vil bli brukt til arbeidsstasjoner for ansatte 1 teknisk rom (skriver og med rekvisita med låsbart skap) Grupperom til 12 personer, som kan deles Simuleringsenhet Nåværende struktur Der er ikke rom til simulering i dag. Konsepter til framtidig struktur Simulering desentralt kan foregå i eksisterende arealer i klinikken. Noe skap til utstyr/dukker vil være nødvendig. Sentralt ønskes et større kompetanse- og simuleringssenter. Eksempelvis noen undervisningsrom/ møterom som kan romme ca personer. Noen av disse bør ligge inntil hverandre, med mulighet til å åpne opp slik at man får større rom. Det er ønske om rom for avansert simulering hvor flere personer kan simulere samarbeid i spesifikke funksjoner. Til et slikt større avansert simuleringsrom er det behov for tilhørende kontrollrom hvor fasilitator/simuleringsinstruktører styrer eksempelvis Sim-man dukkene. I tillegg kommer rom for utstyr til dukkene. Det finnes et simuleringsrom ved HBV, Vitenskapssenteret, men disse lokalene er for små til å simulere for eksempel traumemottak eller at flere yrkesgrupper simulerer samtidig. Konseptet for simuleringsenheten er tenkt slik at andre klinikker i Vestre Viken skal kunne reservere simuleringsdukkene for å øve på avansert simulering. I dag kjøpes dette på andre sykehus utenfor Vestre Viken. Det ønskes rom for basal hjerte-lunge-redning (BHLR) som kan benyttes av alle som trenger dette. Tilgang til rommet skal kontrolleres med kort. Det bør avses rom til simulering eventuelt med dukke (ikke avansert) eller for kommunikasjon/veiledning/pasient informasjon. Andre simuleringer vil også kunne finne sted i disse rom. Alle rom som brukes til simulering skal ha montert kamera og lyd. 98 av 144

249 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sambruk med undervisningsrom Det vil være nødvendig med rom med plass til personer som skal brukes til debrifing etter simulering. Disse skal også kunne brukes til undervisning av mindre grupper. Med nærhet til undervisning vil disse rommene også kunne benyttes som undervisningsrom. Rommene må kunne forhåndsbestilles av alle på Nytt Vestre Viken Sykehus. Det kan etableres et mindre auditorium som kan kobles opp mot simuleringsrommene slik at simulering kan observeres av andre i gruppen. Med nærhet til undervisning vil det mindre auditorium også kunne benyttes som undervisningsrom Undervisning Nåværende struktur Undervisning foregår i dag i hovedsak i personalerom på sengeposter eller i poliklinikk. Det er generelt for få undervisningsrom/store møterom på Drammen sykehuset i dag. Særlig ved større seminarer/avdelingssamlinger leies lokaler eksternt. Opplæringsrommet IKT ligger utenfor sykehuset/i Forsyningsblokka. Det er vanskelig å finne rom for undervisning og veiledning for studenter. Det er til sammen ca. 350 studenter inne i Drammen sykehus fra videreutdanninger, bachelorutdanninger, masterutdanninger og helsefagarbeider. I dette tallet ligger ikke Psykiatrien som også har et stort antall studenter. Når psykiatrien kommer inn i Nytt Vestre Viken sykehus vil tallet på studenter øke Konsepter til framtidig struktur Det trengs egne undervisningsrom. Det skal også finnes løsninger for pasientundervisning. Avdeling for EDS Vestre Viken administrasjon har behov for et IKT-rom til undervisning med IT-utstyr tilpasset klasseromsundervisning til 12 personer. Avdelingen påpeker at det bør planlegges med nok undervisningsrom til opplæring av nyansatte og ansatte (lovpålagte oppgaver). Dette må tas hensyn til i planleggingen av undervisningsrom. Undervisning og systemstøtte må ha tilgang til egnede undervisningslokaler som har tilstrekkelig med IT tilganger/pc er og små auditorier (fra 10 til personer). HR tar for gitt at undervisningslokaler som har tilstrekkelig med IT tilganger/pc er og små auditorier (50-60 personer) blir ivaretatt i et totalt perspektiv for hele Vestre Viken av andre enn HR. Undervisningsrom med IKT plasser vil bli brukt 2 til 3 ganger pr. uke av HR systemstøtte. Radiologi-avdelingen er blitt pålagt organseksjonering for å beholde gruppe 1 status av Spesialistkomiteen i radiologi. I tillegg til å ha et undervisningsrom som kan romme alle avdelingens leger, vil organseksjonering også medføre behov for rom til undervisning av mindre subgrupper av radiologer og subgrupper av radiografer. Radiografene må også forvente at det stilles høyere faglige krav i forbindelse med organseksjonering. Radiologi vurderer derfor å ha behov for et stort kombinert undervisningsrom på 196 m² som ved hjelp av. skillevegger kan deles opp i 2 rom på 98 m² eller 3 rom på 65 m² osv. Rommene må ha mulighet for demonstrasjon av bilder og teleradiologi og vil således gi god plassutnyttelse ved å ha flere funksjoner. Disse rommene inngår i dimensjoneringen av bilde. Den gode tilgangen på et stort antall pasienter med vanlige sykdommer, gjør at Nytt Vestre Viken Sykehus også egner seg svært godt for ulike former for studentundervisning. Slik undervisning er allerede etablert for bl.a. sykepleier- og fysioterapiutdanning så vel som medisinstudenter. Volumet av studenter forventes å øke betydelig i et 15 års perspektiv. Dette bør det også tas høyde for i planlegging av nytt sykehus. 99 av 144

250 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sentrale møte/undervisningsrom Det finnes i dag et auditorium med 140 plasser ved Drammen sykehus. Dette er ikke tilstrekkelig. For NVVS bør det være et stort auditorium som rommer ca personer. Det vil være behov for et auditorium som kan romme ca. 75 personer til de store avdelingene, som medisin og kirurgi. Som eksempel fra andre sykehus kan nevnes at St. Olav har to auditorier ( ), Nye Østfold har et rom til 200 som kan deles pga. podium i midten og løse stoler, Ahus har 2 auditorier (300/ ) DNR har 3 auditorier (100, og <100) der det største har brede trapper. Det er vurdert størrelse på standardtyper av sentrale undervisnings- og møterom. Disse er også illustrert i figur 64: 1 stort auditorium til ca personer (sentralt) 1 lite auditorium til ca. 75 personer (sentralt) evt. mulighet for oppdeling av det store auditoriet Det lille auditoriet kan være enklere i utførelsen enn det store 1 rom til opplæring i IKT og E-læring til ca. 20 personer (sentralt) 2 større grupperom med ca. 30 plasser med mulighet for å åpne mellom rommene (sentralt) 4 grupperom med ca plasser (sentralt) Det forutsettes at det blir planlagt mange nok møterom sentralt som er store nok og kan bestilles av alle. Disse bør ha alle fasiliteter og kunne sambrukes til undervisning. Antall undervisningsrom sentralt er med forbehold at det planlegges klinikk-møterom/konferanserom i tillegg til undervisningsrommene over. Figur 64: Framtidig struktur for sentrale undervisnings- og møterom Sentrale undervisnings- og møterom Stort auditorium ( plasser) Lite auditorium (75 plasser) IKT/E-læring (20 plasser) Grupperom x 2 (30 plasser) Grupperom x 4 (15-20) L&L AS 1384_13.5.MS Desentrale møte/undervisningsrom Det bør planlegges et stort undervisningsrom/møterom som rommer personer på hver seksjon og et mindre (gruppe-)rom, som kan romme 8-10 personer. Disse rommene må ha IKT løsninger og andre fasiliteter som gjør det mulig å holde undervisning. Undervisningsrom bør planlegges som flerbruksrom som kan brukes til både veiledning og som møterom på avdelingene. Det er ikke tanken å skape multifunksjonsrom for undervisning og forskning, idet de har forskjellige behov. Romtyper bør differensieres til forskning, til undervisning/møte og til personalrom. 100 av 144

251 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 8.2 Kartlegging av nærhetsbehov De bindinger mellom funksjoner, som er beskrevet ovenfor, er illustrert nedenfor i figur 65. Figur 65: Funksjonelle nærheter og bindinger KMD Forskningslabb Desentralt/klinikknær forskning Forskningslabb prøvepre. Forsker-/PhDarbeidsplasser Forsknings- U/B-rom (DS) Poliklinikk Sentralt Forsker-/PhDarbeidsplasser (PHR,DS,KMD) I Forskningsenhet VV Auditorium og undervisning I Bibliotek/ møterom I~ I Forskningsrom (PHR) IKT Simuleringsenhet Læring og mestring Biobank L&L AS 1384_08.6.MS 101 av 144

252 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 8.3 Arealberegning Dimensjoneringen av forskning og undervisning er ikke direkte aktivitetsavhengige. Kapasitet og arealbehov dimensjoneres ut fra funksjon/konsept/volumen og framtidig bemanning. Nedenstående tabell er et utkast til fordeling av arealer på de enkelte delfunksjonene innen for forskning og undervisning, figur 66. Figur 66: Arealer til forskning og undervisning Antall Arealbehov Forskning og undervisning Beskrivelse Enheter m² netto Forskning Sentralt VV enhet (kontorer, møterom, inno.-labb.) - 63 Sentralt Biobank - 50 Sentralt Forskningsmoduler PHR, KMD, DS Sentralt Forskningspasientrom PHR - 72 Desentralt Forskningsmoduler i klinikk med U/B-rom Desentralt - 51 Delsum: Forskning 637 Medisinsk bibliotek og møterom Sentralt Fagbibliotek Delsum: Medisinsk bibliotek og møterom 183 Simuleringsenhet Sentralt Avansert simulation, kontroll/utstyrsrom Delsum: Simuleringsenhet 100 Undervisning Sentralt Stort og lite auditorium (300 og 75 plasser) Sentralt IKT (20 pl.), stor og lite grupperom Delsum: Undervisning 851 I alt: Forskning og undervisning L&L AS 1384_06.20.F215.JK Det er avsatt 637 m² netto til forskning, 183 m² netto til medisinsk bibliotek, 100 m² netto til simuleringsenhet og 851 m² netto til undervisning. I tillegg legges det til et kontor til undervisningsleder sentral. Det antas at undervisningsrom kan deles av undervisning og simuleringsenhet for å utnytte arealet best mulig. Nedenstående tabell er et utkast til ytterligere oppdeling av arealer på de enkelte delfunksjonene innen for forskning og undervisning, figur av 144

253 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 67: Arealvurdering til forskning og undervisning 2030 Antall netto m² netto m² netto m² Forskning, undervisning enheter pr rom i alt i alt Vestre Viken forskningsenhet 63 Forskningsdir + stab, møterom, phd i 3-4 mannskontorer 5 8,5 43 Innovasjonslabb Medisinsk bibliotek, møterom 183 Medisinsk bibliotek inkl. grupperum kontorer til bibl. + IKT-rum og printer I alt Vestre Viken forskningsenhet og bibl. 245 Sentral forskningsareal til kontorer, møterom, forskn.ans. 255 Forskningsans. + møterom, phd i 3-4 mannskontorer 30 8,5 255 Biobank 50 Biobank Sentral forskningsareal til pasienter 72 PHR: Sentrale pasientforskningsrom,grupperom,samtalerom I alt sentral forskningsareal 377 Desentral forskningsmodul i poliklinikk 146 Forskningskontorarbeidsplass DS 4 8,5 34 Forskningslab. DS Forskningsundersøkelsesrom DS Arealbidrag KMD 51 Forskningskontorarbeidsplass KMD 6 8,5 51 I alt desentral klinikknær forskning 197 Simuleringsenhet, sentral 100 Avansert simulation Kontrollrom og utstyrsrom (dukker) Basal hjerte-lunge-redning Simulation med dukker I alt simulationsenhet 100 Undervisning, Auditorier 563 Stort auditorium ca plasser Lite auditorium ca. 75 plasser Undervisning, grupperom 288 Opplæring i IKT og E-læring, 20 pers Større grupperom ca. 30 plasser Grupperom ca plasser Sentrale undervisningsrom 851 I alt forskning og undervisning L&L AS 1384_06.18.H42.MS 103 av 144

254 Ikke medisinsk service Med. service VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 9. Logistikk 9.1 Overordnet struktur for funksjoner for Logistikk Nedenfor er nåværende struktur illustrert i et strukturdiagram med røde bokser for Logistikk, figur 68. Figur 68: Nåværende struktur 2014, kategorisert som hhv. medisinsk og ikke medisinsk service Nåværende Struktur for Drammen sykehus Drammen sykehus IS-1965 som. Ortopedi/ Akuttmottak Kirurgisk avdeling Gynekol., fødselshjelp Barneavdeling Øre, nese, halsavdeling Medisinsk avdeling Nevrologi, revmatol., rehabil Apotek Avfallshåndtering Behandlingshjelpemidler FDVU Medisinsk teknikk Renhold Sengehåndtering Sentralkjøkken Sentrallager Transport og portør Tøyhåndtering L&L AS 1384_05.4.PM Apotek Nåværende struktur I dag ligger sykehusapoteket Drammen (SAD) i 1. etasje i sykehusets hovedblokk, sentralt ved hovedinngangen og kiosk/kafeteria/heis-område, med lett adkomst for pasienter, ansatte, pårørende og publikum for øvrig. Sykehusapoteket i Drammen har flere funksjoner: Publikumsavdeling Sykehusekspedisjon Produksjonsavdeling Tjenesteavdeling Publikumsavdelingen ekspederer resepter og handelsvarer til pasienter, pårørende, ansatte og andre kunder. 104 av 144

255 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sykehusekspedisjonen forsyner sykehuset i Drammen med legemidler ved daglig leveranse fra apoteket. Apoteket vedlikeholder avdelingenes legemiddellager. Kongsberg sykehus forsynes av apotekavdelingen på Kongsberg, som får sine leveranser direkte fra grossist. Bærum og Ringerike sykehus har egne apotek. Produksjonsavdeling tilvirker kurer med cytostatika, TPN, antibiotika o.a. som ikke egner seg for direkte håndtering på avdelingene. Det produseres i dag rundt cytostatika kurer pr. år for Drammen sykehus. Kurene fraktes manuelt til avdelingene enten av de ansatte på mottakende avdeling, sykehusvertene eller av ansatte på apoteket. Tjenesteavdelingen gjennomfører blant annet opplæring, rådgivning, revisjoner, legemiddelgjennomgang, legemiddelsamstemming og pasientsamtaler etter avtale. Sykehusapoteket har i dag 38 ansatte, fordelt på 17 farmasøyter og 21 apotekteknikere Konsepter til framtidig struktur Publikumsavdelingen bør være sentralt plassert med nærhet til publikumsområder og hovedinngang. Det er mulighet for plukkrobot i publikumsavdeling evt. i kombinasjon med sykehusekspedisjonen. Ideelt sett bør alle apotekets funksjoner ligge samlet, men dette er ikke et absolutt krav. Ved å splitte publikumsdel fra sykehusekspedisjon/produksjonsavdeling vil apotekets arealbehov (lager) og bemanningsbehov øke. Apotekforskriften krever skjermet område for mottak og lagring av legemidler. Det er også behov for temperaturkontroll og kjøling av enkelte medisiner. Apoteket skal ha varemottak integrert i apotekets lokaler for å sikre korrekt mottak og lagring av varene. Varer kan leveres fra grossist til et sentralt varemottak på sykehuset, men transportør må frakte varene direkte, uten mellomlagring, til apotekets varemottak. For sykehusekspedisjon er det viktig å tenke en lukket legemiddelsløyfe med Identifiserbar endose (alternativ 1) eller Pasientbundet endose PBE (alternativ 2) for å gi økt pasientsikkerhet. Både alternativ 1 Identifiserbare endoser og alternativ 2 PBE vil gi økt pasientsikkerhet (ved valg av PBE er man ikke avhengig av et PillPick system). Apoteket anbefaler alternativ 2, da det gir størst pasientsikkerhet og mer effektiv drift for sykehuset. Dette alternativet forutsetter et elektronisk pasientjournalsystem som er kommuniserer med logistikksystemet i apoteket. På sengeposter er det behov for medisinkabinett, lagerplass for halvfabrikata og kjøleskap. På sengepostene må det også være tilgang på arbeidsstasjoner for tjenestefarmasøyter. Avdelingsnære basislegemiddellager med hylleløsning eller legemiddelkabinetter styres elektronisk og blir fylt opp fra apoteket etter gitte minimumsnivå. Det bør vurderes om to avdelinger kan dele medisinrom for å spare plass. Det forventes økende bruk av halvfabrikata (lukket system med antibiotika og oppløsningsmiddel, som aktiveres rett før bruk). Halvfabrikata reduserer behov for sikkerhetsbenker på postene og reduserer eksponering for pleiepersonell, men er større enn dagens enheter, og krever større lagerplass på de avdelingsnære lagre. Beredskapslager, kan finnes ute på en post eller det kan være tilgjengelig fra en lagerrobot som adgangsstyres for ansatte på sykehuset. Opptrekk og tilberedning av injeksjonsmedisin kan forhåndsbestilles fra apoteket. 105 av 144

256 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Produksjonsavdelingen krever separate spesialrom klasse D med undertrykk og ventilasjon over tak pluss kontrollrom for cytostatikaproduksjon og sterilproduksjon. Produksjonsavdelingen og sykehusekspedisjonen i Apoteket i NVVS kan potensielt forsyne andre sykehus i VV HF, men det planlegges primært for produksjon for Drammen og Kongsberg sykehus. Distribusjon/transport via rørpost anses effektivt både for leveranser av endoser og tilvirkede produkter. Manuell transport for intern og evt. ekstern leveranse til andre sykehus bør være tilstrekkelig utbygget for den aktivitet sykehuset estimerer for de neste år. Apoteket estimerer et arealbehov på totalt ca m² netto fordelt med 250 m² netto publikumsavdeling inkl. plukkmaskin og minimumslager og 950 m² netto til produksjonsavdeling, sykehusekspedisjon og tjenesteavdeling. Dette inkluderer også kontor og møterom for avdelingen Behandlingshjelpemidler (BHM) Nåværende struktur Seksjon for behandlingshjelpemidler tilhører Medisinteknisk seksjon i Klinikk for intern service. Seksjonen har ansvar for innkjøp, vedlikehold/reparasjon og distribusjon (utlån) av MTU og tilhørende forbruksmateriell utenfor sykehus (hjemme hos pasienten, arbeidsplass, skole, barnehage og institusjon/sykehjem). Seksjon for behandlingshjelpemidler forsyner hele Vestre Viken og har ca brukere og et utlån på ca utstyrsenheter. BMH er registrert som bandasjist og selger sondemat på lik linje med apotek/bandasjist. Ved spesielle behov henter/bringer seksjonen utstyret til/fra bruker (ca dropp). Arbeidsflyt for Behandlingshjelpemidler kan beskrives slik: Tar imot bestillinger fra etablerte pasienter, håndterer søknader om nye Låner ut medisinsk teknisk utstyr med tilhørende forbruksmateriell til hjemmeboende pasienter Selger sondemat på lik linje med apotek/bandasjister Ved spesielle behov henter/bringer BHM utstyr til bruker Følger opp utstyrsparken til Vestre Viken med service og vedlikehold Utstyret resirkuleres til ny bruker Seksjonen håndterer også engangs sterilt forbruksmateriell (har stort lager i dag). Seksjonen har en uren sone med vaskerom, gass rom, verksted, resepsjon/brukermottak, kontorer og spise/møterom. Lokalitetene ligger i dag sentralt til på Drammen sykehus. Dette er en stor fordel både for interne avdelinger og pasienter/brukere som henter og leverer forbruks-materiell/utstyr og for sjåfører som transporterer utstyr til/fra seksjonen Konsepter til framtidig struktur Hjelpemiddelområdet påvirkes av samhandlingsreformen ved at pasienten skal raskere ut av sykehus. Dette merkes ved flere og kortere utlån som igjen gir økt resirkulering. Trenden med færre senger og flere dagenheter/poliklinikker gjør at seksjonen for behandlingshjelpemidler får økt etterspørsel. Videre påvirkes seksjonen av rask teknologisk utvikling, det kommer stadig nytt utstyr og nye pasientgrupper som er mer bevisste og krever mer. Dette fordrer godt samarbeid med fagmiljøene. Endringer i sykdomsbildet, bl.a. flere kronikere, kreft og diabetes, samt samfunns- og demografiske endringer gjør at hjemmebasert spesialistbehandling øker. Utviklingen viser økende behov for kompetanse innenfor teknologi/ikt i framtiden. I forhold til utviklingstrendene ovenfor og behov for mer samarbeid og kompetansebygging i fagmiljøene lokalt og nasjonalt, er det ønske om å ha nærhet til lærings og mestringssenter. 106 av 144

257 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Arealer for flyt av brukt utstyr fra mottak til det eventuelt skal utlånes til ny bruker bør ligge samlet for å få effektiv flyt og redusere smittefare. Det er viktig at verkstedet som kun er ren sone ligger med gjennomgang fra lager for ferdiggasset utstyr. Samlet arealbehov for behandlingshjelpemidler er på ca. 755 m² netto eksklusiv kontorer, garderober og verksted Medisinteknisk seksjon Nåværende struktur Medisinteknisk seksjon har ansvar for drift, vedlikehold og reparasjoner av ca MTU (medisin teknisk utstyr) enheter på alle lokasjoner, både somatikk og psykiatri, samt anskaffelse/innkjøp av MTU. Den primære oppgave er koordinering, rådgivning, prosjektdeltakelse samt opplæring i bruk av MTU. Medisinteknisk seksjon er daglig ute på avdelingene i forbindelse med planlagte aktiviteter samt akutte henvendelser og har 24 timers beredskapsvakt Konsepter til framtidig struktur Trenden viser noe nedadgående reparasjon på verksted-aktiviteter og økende koordinering mot leverandører og eksterne tjenesteleverandører. Arealbehovet er likevel økende med tanke på materialhåndtering/ logistikk-håndtering. Økende pasientbehandlingsaktivitet medfører økende antall MTU enheter. Teknologiutviklingen på MTU viser også et økende behov for kompetanse innen for IKT/Logistikk/Koordinering/Prosjektering. Medisinteknisk seksjon vurderer et behov for dekontamineringsrom for desinfisering og vasking av utstyr. Dette kan evt. deles med Behandlingshjelpemidler. Medisinteknisk seksjon ønsker satellittverksteder i tilknytning til operasjon, intensiv, røntgen, dialyse og nyfødt intensiv (hvert verksted på ca. 15 m² netto). Disse virksomhetsområder har store utstyrsparker med plasskrevende utstyr som er utfordrende å flytte gjennom sykehuset for reparasjon og vedlikehold. Satellittene skal være med ren og uren sone og med muligheter for rengjøring av utstyr. Desinfeksjonsrommene på sengepostene må ha størrelse og være innredet for å kunne ivareta dette. Medisinteknisk seksjon har stor vareflyt til mottak av reservedeler og store plasskrevende utstyrsleveranser som skal pakkes ut, testes, kontrolleres og leveres ut på avdelingene. Avdelingens samlede arealbehov for verksted, lager/logistikk, ren/uren sone og desentrale satellittverksteder er på ca. 390 m² netto (eksklusiv kontorer og garderobefasiliteter) Avfallshåndtering Nåværende struktur I dag sorteres avfallet manuelt i desentrale miljøstasjoner i henhold til sorteringsveiledere. Det er i tillegg avsatt plass til skittentøy. Avfall og skittentøy transporteres gjennom sykehuset i lukkede traller til avfallssentral i kjeller. Plastpresse er i eget rom og behandles av portør før ekstern leverandør henter. Farlig avfall oppbevares i avlåst rom i henhold til gjeldende lovverk. Smitteavfall oppbevares i avlåst kjølerom. Avfall til makulering leveres i desentrale avlåste plastdunker rundt på sykehuset. De bestilles og hentes av portør ved behov, og ny settes ut. Makuleringsdunker oppbevares i eget avlåst rom før henting til ekstern behandling. Avfallscontainere er plassert innendørs og utendørs under tak ved rampe i tilknytning til avfallsrom i kjeller. 107 av 144

258 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur Det er ønskelig å redusere manuell håndtering av avfall ved bruk av avfallssug og tøysug, fortrinnsvis i kombinasjon med avfallsheis. Denne løsning vil redusere belastning på heiser samt sikre at mest mulig av transport/logistikk oppgaver skjer i ikke pasientrelaterte arealer. Det bør unngås store avstander på avdelingene for avfallshåndtering. Avfallssug kan kun benyttes til plastsekker. Følgende fraksjoner må håndteres med heis eller på annen måte hentes: smitte, glass, batterier, tonere, papp med mer. Et avfallssug bør transportere horisontalt i tillegg til vertikalt. Med både heis og sug vil avfallet fra de to installasjonene komme ned på to forskjellige steder. Dette må tas hensyn til via transportveier for avfall i kulvert. Hver heissjakt må ha et lite mottaksrom i kulvertetasjen, samt et automatisert transportsystem vertikalt til sentralt avfallsmottak. Stort antall miljø rom gir stort antall avfallsheis/sug. Det er ikke hensiktsmessig med kjølerom for smittefarlig avfall på hver avdeling, kun kjølerom på sentralt avfallsrom. Det skal være minst mulig emballasje ute på avdeling, og det skal legges opp til sentral utpakking. Avdelingene skal ha et urent rom som skal kunne håndtere urent avfall inkl. noe avfall/væsker. Det er viktig å unngå at avfallsveier krysser øvrige inngående forsyning. Det skal også unngås å frakte smittefarlig avfall gjennom avdelinger. Sortering pr fraksjon blir nødvendig å gjøre pr. lokasjon også i fremtiden. Der er følgende ønsker til fasiliteter for avfallshåndtering: Desentralt: Miljøstasjoner desentralt i sykehuset ca. 15 m² med sorteringsmulighet i henhold til sorteringsveileder og matavfall, hardplast og skittentøy. Miljøstasjonens størrelse avhenger av volum på mellomlagring av avfall, volum reduseres ved bruk av avfallssug/avfallsheis Det bør vurderes om alle lokale avfallsrom skal utstyres med et lukket skap til oppbevaring av farlig avfall Sentralt: Avfallsstasjon i kjeller med avlåst kjølerom/container for smitteavfall. Sentralt rom for farlig avfall må ligge i tilknytning til sentralt avfallsrom og kjølerom for smittefarlig avfall Matavfall må håndteres spesielt lagres kjølt og sentralt Plass til avfallscontainere ved rampe Areal til desentrale avfallsrom er en del av areal i sengepost, poliklinikk mv. Areal sentralt er på ca. 220 m² netto (eksklusiv kontorer og garderobefasiliteter) FDVU Nåværende struktur FDVU er kontorer og verksteder med støtterom til personell som har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen. Eiendomsdrift ivaretar følgende funksjoner i dag: Elektro/svakstrøm/automatisering Bygg (snekker/tømrer) VVS (rørlegger/ventilasjon/kjøling/gassteknisk) Maling/gulvbelegg/tapetsering Service (vaktmestertjeneste) Teknisk vakt Utomhus/gartnertjenester I dag finnes verksted og lagerrom for elektro, bygg, maling, tapetsering og gartner. 108 av 144

259 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur Mer komplekse tekniske systemer og anlegg krever lokal kompetanse, med mulighet for å utføre egne reparasjoner i kritiske situasjoner. Dette gjelder Elektro/VVS/automatisering/svakstrøm/teknisk vakt. Hovedtyngden av varer som tas imot til verksted kan tas i mot på sentralt varemottak. Verksted for reparasjon av senger bør ligge nær sengevask (skal vaskes før og etter reparasjon). Det bør også utføres regelmessig kontroll/service på senger. Det er følgende ønsker for fasiliteter til FDVU: Elektroverksted + Delelager + Kontorplass(er) Snekkerverksted + Lager + Kontorplass VVS-/Mekanisk verksted + Delelager + Kontorplasser Verksted for rep av senger/hjelpemidler + delelager + kontorplass Operatørrom SD-anlegg/Teknisk vakt Lite møbellager Dette svarer til et samlet areal på ca. 235 m² netto (eksklusiv kontorer og garderobefasiliteter) Renhold Nåværende struktur Renhold ivaretar daglig renhold, tilkallingsrenhold, operasjonsrenhold og hovedrenhold på Drammen sykehus samt i psykiatri. Smitterenhold utføres i økende omfang. Daglig renhold og smitterenhold utføres mellom kl og Operasjonsrenhold utføres på døgnbasis. Noen assistentoppgaver utføres også av renholder. Renholderne (ca. 70 stk.) er spredt rundt i sykehuset. Seksjonsledelsen sitter samlet på renholdskontoret. Renhold har behov for kontorplass til renholdsledere samt der renholdere har tilgang til PC/kontorplasser. Det er bøttekott på avdelingene. I dag brukes maskiner, store maskiner lades sentralt og små maskiner i bøttekott ute på avdelingene inkl. lademuligheter. Moppevaskeri er sentralt. Det er i dag sentral bestilling og oppbevaring av vaskemidlene. Lite kjemikalier og vann brukes i dag. Renholdere har felles møterom og spiserom Konsepter til framtidig struktur Trenden er økede fokus på smittevern. God rengjøring har en betydelig reduserende effekt på smittestoff i pasientrom. Maskiner brukes i økende grad. Denne trenden vil fortsette på grunn av effektivitet, optimal bevaring/ivaretagelse av overflater og bygg samt ergonomi/hms. Renholdskontoret med ledelse og fagansvarlige bør sitte samlet sentralt i bygget, gjerne i nærheten av andre driftstjenester som eiendomsdrift og tekstiltjenesten. I nytt sykehus vurderes følgende behov for fasiliteter til renhold. Sentralt: Møterom med minikjøkken Tilgang til arbeidsstasjoner for renholdere Kontor til seksjonsleder og fagansvarlige Moppevaskeri dimensjonert for nytt bygg i nærhet av renholdskontoret. Viktigst å plassere moppevaskeri i nærheten av noen som kan betjene det. På moppevaskeri må det være kjølelager for rene og for skitne mopper. Lokalisering av disse funksjoner kan ses i sammenheng med sengesentral/tøysentral Plass til ladning (med el. uttak) av store maskiner 109 av 144

260 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sengeposter/avdelinger: Bøttekott med tilgang til moppestativ, mindre maskiner og et lite lager på sengeposten eller tilstøtende område Operasjonsrenhold må ha tilgang til utstyr (traller, maskiner, kjemikalier) inne på operasjonsavdelingene Operasjonsrenhold kan gjerne dele oppholdsrom med resten av personalet på operasjonsavdeling på nytt sykehus. De må også ha tilgang til møterom og datamaskiner på operasjonsavdelingen Areal til desentralt renhold er en del av areal i sengepost, poliklinikk mm. Areal sentralt er på ca. 104 m² netto (eksklusiv kontorer og garderobefasiliteter) Sengehåndtering Nåværende struktur Drammen sykehus får levert ca. 150 rene senger i døgnet. Sengene vaskes hovedsakelig på sengesentral sentralt i bygget % vaskes i maskin, mens resten rengjøres manuelt (berøringspunkter). Tilsmusset seng og smitteseng maskinvaskes. Sengesentralens rene side og arealet utenfor sengesentralen er hoveddepot av rene senger. Urene, strippede senger settes i dag i heishall i sykehuset, hvor de står til portørene frakter dem til sengesentral. Akuttmottaket bruker senger og bårer. Dyner vaskes i barrieremaskin i sengesentral Konsepter til framtidig struktur Trend fra andre sykehus (Østfold og St. Olav m.fl.) har vært at man har valgt renhold av seng på rom. Medvirkningsgruppen mener denne løsningen er lite fremtidsrettet både med hensyn til smittevern, økonomi og ergonomi. Medvirkningsgruppen anbefaler: Alle senger skal vaskes maskinelt etter alle somatiske pasienter Det bygges 1-2 sentrale sengevaskerier med sengedepot Manuell vask kan aksepteres for psykiatriske senger Alt rullende materiell (rullestoler, prekestoler, senger mm.) skal ha elektronisk loggføring av bruk og vask Pasientene skal komme til operasjon i ren seng (Ren seng må finnes og uren seng sendes på gangen) Økt bruk av bårer og behandlingsstoler. Bårer og behandlingsstoler kan vaskes manuelt, forutsatt at de er utformet med hele, glatte, rengjøringsvennlige overflater Beregning av sengevaskareal ut fra forventet volum: Antall senger i dag økning 75 - effektivisering (20 % stol, båre) 40 = 185 senger En vask i maskin i dag tar 11 minutter. Det er behov for raskere maskiner, alternativt lenger åpningstid på sengesentral, flere maskiner eller flere tilgjengelige senger Areal til sengehåndtering inkl. 1-2 sengevask med depot og desentralt depot til oppstilling av senger er totalt på ca. 400 m² netto (eksklusiv kontorer og garderobefasiliteter). Gode erfaringer fra andre sykehus med andre løsninger vil bli utredet i delfunksjonsprogrammet. 110 av 144

261 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Sentralkjøkken Nåværende struktur Sentralkjøkkenet er plassert i forsyningsblokka som ligger ved siden av sykehusblokka og inneholder spiserom for ansatte i matforsyning, 1 kontor for leder, 1 kontor for 2 personer, en arbeidsstasjon for innkjøpsansvarlig i lagerområdet. Følgende funksjoner ivaretas av sentralkjøkken på Drammen sykehus i dag: Lager for mat og drikke; ferske varer, tørrvarer og fryste varer Middag, normalkost, kjøpes fra Sykehuset i Vestfold. Spesialkost og ønskekost produseres på eget diettkjøkken i forsyningsblokka Kald mat anrettes på tallerkener på diettkjøkkenet, leveres ut av matforsyning personal til små avdelinger uten betjent postkjøkken og til dagpasienter Kjøkkenet leverer ut all mat og drikke til Drammen sykehus og psykiatriske avdelinger på Lier og i Drammen. Varer til alle postkjøkken gjøres klar på traller og blir tatt med av matforsyning sitt personale på morgenen ut i sykehuset 14 postkjøkken på sengeposter som betjenes med personale fra matforsyning på dagtid Ca pasienter betjenes fra hvert postkjøkken Kantinen produserer påsmurte bakevarer og salater til kiosken og kaldmatautomater Konsepter til framtidig struktur Det er følgende innspill til den framtidige bespisning: Mat og drikke bør være tilgjengelig 24 timer i døgnet, ikke lengre nattfaste enn 11 timer (nasjonal føring) I fremtiden må krav til mer fleksibel måltidsrytme og tilpassede menyer kunne ivaretas Større behov for individuell tilpasning av kosthold. Økende produksjon av spesialkost, kost tilpasset diagnose og sykdomstilstand Befolkningen har stor interesse for mat og mye kunnskap. Viktig med god kvalitet på maten, riktig næringsinnhold, utvalget av mat og drikke må være tilfredsstillende for pasientene I nytt sykehus anbefales følgende funksjoner for sentralkjøkken, postkjøkken og tekjøkken på postene: Sentralkjøkken: Sentralkjøkken for produksjon av varm mat og kald mat, normalkost, spesialkost og ønskekost Tørrvarelager for varer til bruk i produksjon, kjølerom og fryserom. Spiserom for personalet som kan brukes til møterom. Kontorer for ledelse og fagansvarlige i utkanten av sentralkjøkkenet, arbeidsstasjoner i sentralkjøkken og lagerområder Varelevering til varemottak direkte i sentralkjøkkenet for ferskvarer/varer, som skal inngå i matproduksjon Sentraloppvask og areal for vask og oppbevaring av trillende materiell til mat og drikke, desentral oppvask av servise på post Med et produksjonskjøkken gis et bedre og mer fleksibelt tilbud til pasientene idet tilpassede menyer vil kunne ivaretas på en bedre måte, og det kan lettere tilpasses endringer i framtiden. Det ønskes ikke å produseres mat for andre enheter i regionen eller VH HF. Postkjøkken, somatikk: Spiseområde betjent med matfaglig personell nær pasienten Et postkjøkken kan betjene opp til 50 pasienter og bør ligge sentralt i forhold til sengeområdene og pasientene det skal betjene Postkjøkken, psykiatri: Postkjøkken betjent med matfaglig personell nær pasienten Postkjøkken med spiserom med tilpasset spisemiljø. Sitteplasser til 100 % av pasientantallet 111 av 144

262 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Tekjøkken: Dagpasienter somatikk og psykiatri Lunsjtallerkener gjøres ferdig på sentralkjøkkenet, leveres ut daglig Spiseplass i nærheten av tekjøkkenet Ferskvarer/varer som skal inngå i matproduksjon skal leveres direkte til kjøkken. Tørrvarer som skal ut til enheter på sykehus går via sentrallager (saft, kaffe, te, kjeks osv.). Det er spesielle krav til transport av mat gjennom rene soner. På sykehuset transporteres mat med AGV når det er hensiktsmessig, matforsyning sitt personale tar med varer fra sentralkjøkken til postkjøkken, portører frakter maten ut i sykehuset. Det skal være garderober og egne toaletter for personale som jobber innenfor matforsyning (lovkrav). Areal til sentralkjøkken skal nærmere utredes i delfunksjonsprogrammeringen. Det er foreløpig avsatt m² netto til sentralkjøkken. I tillegg kommer totalt ca m² netto til desentrale postkjøkken og spiseområder på sengepostene Varemottak Nåværende struktur Dagens sentrallager i Drammen er plassert i forsyningsblokka og forbundet med sykehuset via kulvert. Sentrallageret har ansvar for forsyning av medisinske forbruksvarer, væske og sterile varer i 1. og 2. lags forpakning, samt kontor- og annet forbruksmateriell til Drammen sykehus og eksterne lokasjoner. Aktiv forsyning (med 2-bin kanban) benyttes kun på interne lokasjoner. Varemottaksfunksjon omfatter i tillegg til lagerførte varer også mottak og distribusjon av ca postpakker over 35 kg per år. I dag kjøpes 65 % av de lagerførte varene fra HSØ Forsyningssenter og de resterende 35 % fra andre leverandører. I tillegg kommer leveranser som er bestilt direkte til avdelinger/poster Konsepter til framtidig struktur Sykehuset bygges uten sentrallager, og Helse Sør-Østs eksterne forsyningssenter skal benyttes. Det forutsettes avdelingspakkede leveranser fra felles forsyningsløsning med høy frekvens. Dette krever aktiv forsyning til rett tid (just in time). Dette reduserer behov for lokale lagre, men det vil være behov for avdelingslager i sengepost for å unngå lange avstander å gå. Det ønskes egne lagerrom for MTU (medisinsk teknisk utstyr) på avdeling, samt beredskapslager og lager til beskyttelsesutstyr som må være tilgjengelig. Det foreslås et felles varemottak for hele sykehuset, hvor alle varer mottas: Sterilt gods, tøy, forbruksartikler, mat m.m. Tørrvarer som skal brukes på sengeposter og poliklinikker, kaffe, te, kjeks, saft osv. (tørrvarer som skal brukes i produksjonen må leveres rett til varemottak for sentral-kjøkken) Medisiner forsynes via apotek Det skal være plass til utpakking og cross-docking av lokalt sortiment i varemottak. Det må også være plass til å ta imot rent tøy og levere ut igjen skittent tøy gjennom varemottak. Forsyning må sees på som en prosess, ikke fragmentert til forskjellige fagområder. Vareforsyning inkluderer medisinsk forbruksmateriell, KFV, tekstiler, tørrmat, laboratoriemateriell, etc. Det skal være IKT-basert bestilling og vareforsyning. Det forventes bruk av elektroniske strekkodebrikker og bestilling av varer via NFC (Near Field Communication): Eksterne bestillinger via brikkesystem Bruk av elektroniske strekkodebrikker 112 av 144

263 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Bestilling av varer via NFC og strekkoder (fjerner behov for separat strekkodeleser) RFID (Radio Frequency Identification) - for eksempel automatisk elektronisk varemottak på forsendelse til avdeling AGV-transport: Egen AGV-seksjon (programmering, vedlikehold osv.) Eget fysisk lukket system hvor AGV en distribuerer varer - ikke der hvor pasienter oppholder seg Egen inngang til AGV en inn på avdelingslager Areal til varemottak skal nærmere utredes i delfunksjonsprogrammeringen. Det er foreløpig avsatt 500 m² netto til mottak, utpakking, crossdocking og vognoppstilling Transport og portør Nåværende struktur Transport og portørtjeneste omfatter både eksternt transport/bud og transport internt på sykehuset. I dag er det tre transportruter med base i Drammen: Internpost mellom sykehus i VV Budruter mellom legekontorer Laboratoriet med blodprøver Det er 3 bud lokalisert i Drammen. Arealbruk i dag er garasje for 3 biler og oppholdsrom. Portørtjenesten leveres På helg leveres tjenesten hele døgnet. Det er ca oppdrag pr. år. Det er primært pasientforflytningsoppdrag, men også noe aktivitet knyttet til senger, avfall og skittentøy. Areal i dag er 2 kontorer til seksjonsleder og fagansvarlig samt oppholdsrom (base for portører). Det benyttes sentrale garderober. Det er i dag et sentralt postmottak for Bærum- og Drammen sykehus organisert og samlokalisert med sentral stab. Postmottak åpner og skanner post. Post til fordeling går deretter til Servicetorg i Drammen som fordeler i hyller og til videre distribusjon via budruter. Klinikken henter og leverer sin post i servicetorget. Løsning er integrert i Servicetorg/resepsjon for optimal utnyttelse av ressurser Konsepter til framtidig struktur Ekstern transport: Det vil være et økende antall pasienter som behandles hjemme og som skal motta medisiner og utstyr fra Apotek og behandlingshjelpemidler. Dette vil generere økt transportbehov eksternt. Det er behov for garasjeplasser innendørs for biler i varemottak. Biloppstillingsplasser bør ha tak (carport) og være plassert i tilknytning til laboratoriets og varemottakets plassering og ha rampe rett ved. Det må tilrettelegges for hurtig-ladning av elbiler på alle plasser. Antall biler avhenger av logistikken for klinikk for medisinsk diagnostikk. Intern transport: Nytt sykehus bygges med moderne, automatiserte transportsystemer med robottraller/automatisk gående vogner (AGV) og rørpost. Hvis transport fra laboratorium til biler er tenkt løst med AGV, vil det være behov for sorterings- og omlastingsareal i tilknytning til biler/varemottak. Med utvidede åpningstider ser man behov for at portørtjenesten i nytt sykehus etableres med drift 24/7. Framtidige arealbehov omfatter oppholdsrom med minikjøkken og tilstøtende kontorarbeidsplasser. Kontor/vaktområde/oppholdsrom til pasienttransport portører må lokaliseres pasientnært og nær heissområder. Manuell post bør transporteres internt via rørpost og/eller AGV. Sortering av post og pakker bør håndteres i sentralt varemottak. Økt digitalisering antas å påvirke mengden post vesentlig. Det er å anta 113 av 144

264 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM at type Digipost løsninger og annen elektronisk kommunikasjon i større grad også vil innføres i pasientkommunikasjon. Det skal avsettes et mindre areal til posthåndtering. Samlet arealbehov for transport og portør er på ca. 254 m² netto (eksklusiv kontorer og garderobefasiliteter) Tøyhåndtering Nåværende struktur I dag leies flatt tøy og personaltøy fra eksternt vaskeri. Flatt tøy bestilles ferdig pakket til hver avdeling og kjøres ut på traller som leies fra vaskeri. Personaltøy leveres ut fra betjent lager til bestemte tider på dagen (manuell utlevering). Spesialartikler og spesielt arbeidstøy vaskes i et mindre internvaskeri. Systue syr spesialartikler (puter, hjelpemidler i seng, hjelpemidler til operasjon, gardiner, spesialartikler til nyfødt intensivavdeling mm). Systuen leverer tjenester og produkter til lavere priser enn hva de kunne kjøpes for eksternt Konsepter til framtidig struktur Flatt tøy: Tekstiler skal komme ferdigpakket fra eksternt vaskeri og transporteres ut med robotvogner. Det er ingen trender som tyder på at eget vaskeri er regningssvarende. Tekstillager på post må ha plass til: Rene dyner og puter (dyner uten dynetrekk) til hver seng. Trenger evt. lager til dyner, dersom man ikke har dynetrekk Ferdigpakkede traller som settes rett inn ikke omlasting til hyller Personaltøy: Det foreslås elektronisk tøyutlevering i tøyautomat. Det er to alternativer for tøyautomat: Automat i skap: Plasseffektivt, men krever manuelt påfyll. I konflikt med forventet effektivisering Automat med hengende tøy: Krever store arealer for karuseller med tøy i bakrom. Mindre arbeidskrevende Automaten må ha kapasitet til at man kan ta ut tøy kveld/natt/helg uten at automaten må etterfylles etter dagarbeidstid (antall sett med tøy i automaten). Returpunkter for tøy og utlevering av tøy bør ligge nær garderobeanlegg. Systue og internvaskeri: Det vil være behov for spesialartikler også i framtiden. Utvikling av høyspesialiserte sykehusposter krever utstyr som ikke leveres av eksternt vaskeri. Etablering av Nyfødt Intensiv er et eksempel på dette. Det lages og vaskes en del produkter som det ikke er mulig å ha på sykehuset uten en systue og et internvaskeri i forbindelse med tøysentralen. Internt vaskeri krever tydelig skille mellom rent og urent, samt plass til barrieremaskin. Fremtidig flyt: Tekstiler kommer fra vaskeri og fraktes med AGV til sengeposter (flattøy) og til utleveringspunkt (personaltøy). Urene tekstiler returneres i tøysug til sorteringspunkt (tøysug inngår i bruttoareal). Plassering av container for urent tøy må plasseres. Prinsipielt må det legges til rette for minst mulig håndtering av rene tekstiler før bruk. Pasienttekstiler bør komme pakket på tralle fra vaskeri. Tøyrom kan, hvis 114 av 144

265 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM brannkonseptet tillater det, utformes som avlukker i korridor, hvor trallen skyves på plass, uten omlasting av tekstilene. Rene tekstiler må oppbevares skjermet for støv, smuss, insekter etc. En tøysentral må bestå av: Vaskeri med tre barrieremaskiner, tørketrommel, rullefunksjon Systue Oppbevaring av tekstiler og ekstra madrasser Arealbehov til tekstilhåndtering (Tøysentral) er på ca. 150 m² netto. Hertil kommer areal til tøyautomater på ca. 180 m² netto. 9.2 Kartlegging av nærhetsbehov De bindinger mellom funksjoner som er beskrevet ovenfor er illustrert i figur 69. Figur 69: Funksjonelle nærheter og bindinger Lastbiler Lastbiler (grossist) Lastbiler (HSØ forsyningssenter og andre leverandører) Personbiler Kjøl/frys Apotek Varemottak/ tøy Sterilsentral Produksjonskjøkken Behandlingshjelpemidler Rørpost AGV AGV Kantine, Publikumsapotek Sengepost, Nyfødtintensiv, Intensiv Dagbehandling, dialyse Operasjon Poliklinikk, Røntgen Akuttmottak Satellit Satellit Satellit Satellit Manuelt? Sengevask Verksted Med. teknikk L&L AS 1384_08.4.PM 115 av 144

266 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 9.3 Arealberegning Dimensjoneringen av delfunksjonene omfattet av logistikk er ikke direkte aktivitetsavhengige. Disse avhenger også av hvordan den fremtidige funksjon ønskes løst på det nye sykehus. Kapasitet og arealbehov baseres på: Funksjon/konsept/volum Personal (antall ansatte og sammensetning) Nedenstående tabell er et utkast til fordeling av arealer på de enkelte delfunksjonene innen for medisinsk service og ikke-medisinsk service. Garderobe- og kontorareal til Klinikk for intern service er beregnet ut fra personaltall og stillingskoder. Det samlede areal er vurdert å være på ca m² netto fordelt på ca m² netto til medisinsk service (apotek) og ca m² netto til ikke-medisinsk service. Figur 70: Arealer til medisinsk service og ikke medisinsk-service Antall Arealbehov Logistikk Beskrivelse Enheter m² netto Medisinsk service Apotek Publikumsavd, prod, eksp. tjenesteavd Delsum: Medisinsk service Ikke medisinsk service - Behandlingshjelpemidler Lager, resepsjon, gassrom Medisinteknisk Verksted, lager og satellitrom Avfallshåndtering Avfallsstasjon FDVU Verksted og lager Renhold Moppevask, ladning/opstilling av maskiner Sengehåndtering Sengevask, oppstilling rene/urene Sentralkjøkken Prod.kjøkken, postkjøkken og spiseomr Sentrallager Varemottak Transport og portør Post, AGV-service/ladestasjoner, rørpost Tøyhåndtering Automat, systue, internvask Garderober/omklædning m/k Kontorer Kontorer og møterom Delsum: Ikke medisinsk service I alt: Logistikk L&L AS 1384_06.20.F148.JK I det følgende gjennomgås antagelser for vurdering av arealene til de enkelte delfunksjonene. Det henvises til figur 71, hvor fordelingen av arealer til delfunksjonene er mere detaljert. Apotek: Det er avsatt m² netto til apotek. Dette areal dekker publikumsavdeling (inngang), sykehusekspedisjon med en-dose-konsept, produksjonsavdeling, tjenesteavdeling inkl. personalfasiliteter samt kontorer. Areal på sengeposter (medisinkabinett, lagerplass for halvfabrikata, avdelingslager, akuttmottak lager, arbeidsstasjoner for tjenestefarmasøyter) er ikke inkludert i dette arealet. Behandlingshjelpemidler: Det er avsatt 755 m² netto til behandlingshjelpemidler. Dette areal dekker resepsjon (bestilling, henting, venterom), bruker-mottak, pakkedisk, lager til forsendelse, brukt utstyr, sterilt utstyr og nytt utstyr samt gassrom. Arealet dekker også personalfasiliteter (toalett, personalerom), men ikke kontorareal. 116 av 144

267 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Medisinteknisk: Det er avsatt 390 m² netto til medisinsk teknikk. Dette areal dekker sentralt verksted med ren sone og lager. Arealet dekker også desentrale satellittverksteder i tilknytning til operasjon, intensiv, røntgen, dialyse, nyfødt intensiv og medisinsk biokjemi. Areal til personalfasiliteter er inkludert i arealet for behandlingshjelpemidler. Avfallshåndtering: Det er avsatt 220 m² netto til avfallshåndtering. Dette areal dekker sentralt avfallsrom i kjeller, et avlåst kjølerom/container for smitteavfall, rom til matavfall samt vask av vogner. Plass til avfallscontainere ved rampe er bruttoareal og er derfor ikke inkludert. Arealet dekker ikke desentrale avfallsrom i for eksempel sengeposter. Personalfasiliteter til avfallshåndtering er lagt inn under Transport og Service. FDVU: Det er avsatt 235 m² netto til FDVU. Dette areal dekker elektroverksted, snekkerverksted, VVS-/mekanisk verksted, verksted senger, operatørrom SD-anlegg og lager. Arealet dekker også personalefasiliteter (toalett, personalerom) til FDVU, men ikke kontorareal. Renhold: Det er avsatt 104 m² netto til renhold. Dette areal dekker moppevaskeri med kjølelager, oppstilling av 4-5 maskiner inkl. plass til ladning samt personalfasiliteter. Kontorareal er ikke inkludert. Desentrale rengjøringsrom (for eksempel på sengepost) er ikke inkludert i arealet. Sengehåndtering: Det er avsatt 406 m² netto til sengehåndtering. Dette areal dekker sentral sengevask og personalfasiliteter (toalett, personalrom) samt depotareal desentralt til oppstilling av senger i akuttmottak og sengeposter. Verksted for reparasjon av senger er lagt inn under arealet for FDVU. Kontorareal er ikke inkludert. Sentralkjøkken: Det er avsatt i alt m² netto til kjøkkenfunksjoner fordelt med m² netto til sentral kjøkken (produksjonskjøkken, lager, kjøle/fryserom, oppvask og mottak for mat samt personalefasiliteter) og m² netto til postkjøkken og spiseområder i sengeområder, både somatikk og psykiatri. Varemottak: Det er avsatt 500 m² netto til varemottak, som dekker varemottak, utpakking og crossdocking og vognoppstilling. Areal til parkering av biler innendørs er ikke inkludert, da det er bruttoareal. Personalfasiliteter er lagt inn under arealet til Transport og Portør (toalett, personalrom). Transport og portør: Det er avsatt 254 m² netto til transport og portør, som sentralt dekker areal til posttjeneste, service, pasienttransport og ladestasjoner til AGV og personalfasiliteter. Desentralt dekker arealet rørpost (skiftestasjoner). Arealet dekker ikke kontorareal. Tøyhåndtering: Det er avsatt 330 m² netto til tøyhåndtering. Dette areal dekker areal til tøy-automater, systue og internt vaskeri. Areal til omlastning og lager er lagt inn under Varemottak. Personalfasiliteter er lagt inn under Sengehåndtering. 117 av 144

268 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 71: Arealer til logistikk Medvirkergruppe 5 Antall Arealbehov Logistikk Beskrivelse rom m² pr rom m² netto Apotek Sentralt (inngang) Publikumsavd. 250 Sentralt (logistikk) Sykehuseksp. produksjonsavd. tjenesteavd. inkl. arb.stasjoner 840 Kontorer Til ledere, sekretær, tjenestefarmasøyter, logistikkoppg. 111 Delsum: Apotek Behandlingshjelpemidler Resepsjon: bestilling,henting, venterom, samtaler, rådg Mottak/innlevering av brukt utstyr Pakkedisk med tilbehør Lager til kontorrekvisita og forsendelse Verksted Lager til ferdiggasset utstyr Gassrom Lager til brukt utstyr, uren sone Lager til sterilt forbruksmateriell Lager til nytt utstyr, ferdig resikulert utstyr, inkl. varemottak Personalfasiliteter Delsum: Behandlingshjelpemidler 755 Medisinteknisk Sentralt Verksted med rentrom sone Lager Ren/uren sone samt buffersone (utstyr inn/ut) Desentralt (satellit) OP, intensiv,nyfødt intensiv, dialyse, røntgen, biokjemi Personalfasiliteter Beh.hjelpe. Delsum: Medisinteknisk 390 Avfallshåndtering Sentralt Kjølerom til farlig avfall, avlåst Rom til matavfall Sentralt rom for avfall Plass til containere ved rampe 1 bruttoareal Vask av vogne(?) Personalfasiliteter Trans. port. Delsum: Avfallshåndtering 220 FDVU Sentralt Elektroverksted og delelager Snekkerverksted og lager VVS/mekanisk verksted og delelager Verksted for senger/hjelpemidler,delelager Operatørrom SD anlegg Lite møbellager Personalfasliliteter Delsum: FDVU 235 Renhold Sentralt Moppevaskeri med kjølelager Ladning/opstilling av 4-5 maskiner Personalfasiliteter (ikke kontorer) Delsum: Renhold 104 Sengehåndtering Sentralt Sengevask Verksted og delelager 1 FDVU Personalfasiliteter Desentralt Depot ved Akuttmottak og andre poster Delsum: Sengehåndtering av 144

269 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM (Tabell fortsatt) Medvirkergruppe 5 Antall Arealbehov Logistikk Beskrivelse rom m² pr rom m² netto Sentralkjøkken Sentralt Produksjonskjøkken inkl. lager, mottak, opvask mv Desentralt Postkjøkken somatikk, pr. ca. 50 senger Postkjøkken psykiatri, pr. ca. 50 senger Spiseområde i sengeområder, somatikk 17 plasser Spiseområde i sengeområder, psykiatri 50 plasser Delsum: Sentralkjøkken Varemottak Sentralt Varemottak, utpakking og crossdock, vognrangering Indendørs parkering av biler bruttoareal Delsum: Varemottak 500 Transport og portør Sentralt Posttjeneste Service og ladestasjoner AGV Sentral pasienttransport Personalefasiliteter Biloppstillingsplasser bruttoareal Desentralt Rørpost skiftespor Delsum: Transport og portør 254 Tøyhåndtering Omlastning/lager Varemottak Automat Systue Intern vaskeri (3 barrieremask, tørketrommel, rullefunk) Personalefasiliteter 1 Sengehånd. Delsum: Tøyhåndtering 330 Garderober Garderober/omklædning m/k Kontorer Klinikk for Intern Service Kontorer 349 Klinikk for Intern Service Møterom og konferanse 96 Delsum: Kontorer 445 I alt: Logistikk L&L AS 1384_06.14.E117.MS L&L AS 1384_06.14.F117.MS 119 av 144

270 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Garderober Klinikk for intern service Garderobefasiliteter omfatter omkledningsareal (gulvareal), bad, toalett samt garderobeskap. Til beregning av arealbehovet for omkledning, bad og toalett tas utgangspunkt i maksbelastningen for omkledning. Arealet dimensjoneres dermed i de tidsrom aktiviteten forventes å være størst. Det dimensjoneres garderobeskap til alle ansatte med garderobebehov. På bakgrunn av fordelingsnøkkel har 220 personer garderobebehov, ref. figur 72. Figur 72: Garderobebehov for klinikk for intern service Nytt Vestre Viken Sykehus Garderobebehov klinikk for intern service behov ingen Klinikk/arbeidssted/avdeling garderobe garderobe i alt Klinikk for intern service (KIS) Blakstad sykehus Eiendomsdrift avdeling Renhold og tekstil avdeling Servicetjenester avdeling 2 2 Drammen sykehus Matforsyning avdeling Matforsyning avdeling, kiosken 7 7 Renhold og tekstil avdeling Servicetjenester avdeling Eiendomsdrift avdeling Medisink teknisk avdeling admin Medisink teknisk avdeling somatikk Sentrallager DS (1) NVVS personal intern service i alt (1) Innkjøpsavdelingen VV L&L AS 1384_11.10.N22.DK Til beregningen av arealbehovet for garderobefasiliteter tas utgangspunkt i en rekke forutsetninger, herunder følgende arealstandarder: 1 m² pr. person til omkledningsareal 1,5 m² for hver 10. person til bad 2 m² for hver 15. person til toalett 0,25 m² pr. garderobeskap Arealbehov til garderobefasiliteter for Klinikk for intern service til hhv. omkledning-, bad- og toalettfasiliteter samt garderobeskap vurderes på den bakgrunn å utgjøre i alt 169 m² netto, se figur 73. Figur 73: Arealbehov garderobe for Klinikk for intern service Nytt Vestre Viken Sykehus samtidig Garderobeberegn. arealbehov KIS Antall omkl. I alt enheter 50 % (1) personer Klinikk for intern service Garderobebehov i alt, antal Arealbehov omkledning I alt, m² Omkledningsareal (1 m² pr. person) 110 Bad (1,5 m² pr. 10 personer) 17 Toalett (2 m² pr. 15) 15 Arealbehov skap Garderobeskap (0,25 m² pr. skap) Antall 28 Arealbehov i alt (1) Forutsetning om at maksimalt 50 % av personalet kleder om samtidig L&L AS 1384_11.12.F46.DK 120 av 144

271 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Kontorer og møterom Klinikk for intern service Kapasitetsberegning til kontorer og møterom er beregnet på bakgrunn av fordelingsnøkkel for kontorbehov i forhold til stillingskategorier. På bakgrunn av fordelingsnøkkel har 41 personer kontorbehov i Klinikk for intern service, se fordelingen i figur 74. Figur 74: Kontorbehov for Klinikk for intern service Nytt Vestre Viken Sykehus Kontorbehov klinikk for intern service (1) Behov Kontorleder- Behov behov Klinikk/arbeidssted/avdeling kontor kontor i alt Klinikk for intern service (KIS) Blakstad sykehus Eiendomsdrift avdeling Renhold og tekstil avdeling 1 1 Servicetjenester avdeling Drammen sykehus Matforsyning avdeling 2 2 Matforsyning avdeling, kiosken 0 Renhold og tekstil avdeling 7 7 Servicetjenester avdeling (2) 4 4 Eiendomsdrift avdeling Medisink teknisk avdeling admin 1 1 Medisink teknisk avdeling somatikk Sentrallager DS (3) Kontorbehov intern service i alt (1) Felles avd., eiendomsforvaltning, teknologi og ehelse dimensjoneres under sentraladmin. kontorfunksjoner (2) ekskl. sekretærer pasientinformasjon (behandles i gruppe 6, pasientservice) (3) Innkjøpsavdelingen VV L&L AS 1384_11.10.N69.DK Arealberegningen for kontorer og møte/konferanse er basert på arealstandarder i idefaserapporten: 8,5 m² per kontorarbeidsplass 1,8 m² per plass i møte-/konferanserom Kontorfasiliteter for klinikk for intern service vurderes på den bakgrunn å utgjøre 349 m² netto fordelt på 41 kontorarbeidsplasser, se figur 75. Figur 75: Arealbehov for kontorer Klinikk for intern service Nytt Vestre Viken Sykehus Antall Areal- Netto- Kontorberegning arealbehov - kontorfunksjoner KIS enheter standard areal Klinikk for intern service (1), (2) Kontor 41 8, (1) Felles avd., Vestre Viken adm. dimensjoneres under admin. kontorfunksjoner (2) inkl. Sentrallager DS L&L AS 1384_06.15.G54.DK I tillegg beregnes areal til møte- og konferansefasiliteter som utgjør 96 m² netto, se figur av 144

272 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 76: Arealbehov for møte og konferanse Klinikk for intern service Antall Antall Nytt Vestre Viken Sykehus aktiv pers. møte- Areal- Netto- Møte og konferanse arealbehov - KIS sept pl. (2) standard areal Klinikk for intern service (1) Møte og konferanse ,8 96 Arealbehov møte og konferanse i alt (1) Felles avd., Vestre Viken adm. dimensjoneres under admin. kontorfunksjoner (2) Basert på at 1/5 av personalet i dagtiden (100%) skal kunne holde møte samtidig L&L AS 1384_06.15.S53.DK 122 av 144

273 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 10. Psykisk helse og rus 10.1 Nåværende overordnede struktur og framtidig struktur Psykisk helse og rus er den største klinikken i Vestre Viken, og har et av Norges mest komplette tilbud innen fagfeltet. Klinikken behandler et bredt spekter av lidelser innenfor voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og rus/avhengighet. Tilbudet i dag omfatter både døgn-, dag- og poliklinisk behandling. Klinikken har egen forskning- og fagutviklingsenhet. I tillegg vektlegges undervisning og veiledning for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Klinikken består av 10 avdelinger: Asker DPS Avdeling for rus og avhengighet (ARA) Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Bærum DPS Drammen DPS FoU-avdelingen Kongsberg DPS Psykiatrisk avdeling Blakstad Psykiatrisk avdeling Lier Ringerike DPS Klinikk for psykisk helse og rus er per i dag på sykehusnivå lokalisert med hovedvekt på Blakstad og Lier. Virksomhetene ligger både spredt og adskilt fra somatikken. Dessuten er virksomheten i all hovedsak lokalisert i gamle og uhensiktsmessige lokaler. I disse lokalene drives sikkerhetspsykiatri, psykosebehandling, akuttpsykiatri m.m. Dette gjelder spesielt situasjonen på Lier sykehus 8. Innen etablering av NVVS vil Blakstad og Lier bli slått sammen med midlertidig opphold på Blakstad. Framtidige planer og strategi Klinikk for psykisk helse og rus Utgangspunkt i planlegningen av NVVS er anbefalinger i idéfaserapporten, hvor det i forhold til psykiatrien videreføres til utredning på konseptfasenivå alternativ 2A (samling av psykisk helse og rus på sykehusnivå) og alternativ 2D (lokalisering av alderspsykiatrien til Bærum sykehus). Videre anbefaler Vestre Vikens dokument Strategi at akuttpsykiatrien på sykehusnivå slås sammen til en avdeling og samlokaliseres med somatikken. Samlokalisering omfatter også en seksjon for øyeblikkelig hjelp for barn- og ungdomspsykiatrien. I Strategi 2025 er det presisert at ressursfordelingen mellom sykehus og DPS-er forskyves til ca. 60/40 i DPS favør. Dette følger opp intensjonen om å desentralisere det klinikken kan og sentralisere det klinikken må. Det er en anbefalt oppgavefordeling om økt akuttberedskap på DPS-nivå, og DPS-ene som veien inn i og ut av psykiatrien. For liten kapasitet innen spesielt akuttbehandling og psykosebehandling på sykehusnivå i dag og de utviklingstrender man ser, kan medføre behov for økt kapasitet heller enn redusert kapasitet for sykehuspsykiatrien i fremtiden. Det ses spesielt at kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og misbruk av rusmidler ofte medfører behov for langvarige behandlingsforløp i lukkede sykehusavdelinger. Samhandlingen mellom somatikk og psykiatri har stort fokus i planleggingsprosessen. Sykehuspsykiatrien har en fordel av å samles og samlokaliseres med somatikken. Dagens sykehuspsykiatri dreier seg i stor 8 Jf. Idéfaserapporten , side 38 9 Sluttrapport Strategi 2025, godkjent av styret i Vestre Viken HF av 144

274 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM grad om utredning og behandling av komplekse, heterogene og ofte alvorlige tilstander som krever samtidig kompetanse fra både psykiatri, rus og somatikk. Det er behov for bedre samhandling, bedre kompetanseoverføring, økt kunnskap og forståelse av hverandres fagområder. Det er et behov for mer helhetlig tilnærming til pasienten, og økt forståelse av hvordan psykisk- og somatisk helse henger sammen. I fremtiden må de ulike spesialister komme til pasienten, i motsetning til dagens situasjon hvor pasienten flyttes mellom ulike avdelinger. Samlokalisering vil også fasilitere en mer integrert undervisning og mer helhetlige lærings- og mestringsprogrammer. Overordnede funksjoner som skal samlokaliseres på Nytt Vestre Viken Sykehus for psykiatrien er: Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) (områdeovergripende funksjoner) Avdeling for rus og avhengighet (ARA) (avrusning og utredning) Psykiatrisk avdeling Blakstad og Lier med: Akuttmottak funksjon og akuttbehandling Psykose seksjon Sikkerhets seksjon Seksjon for utviklingshemmede senger Utredningsseksjon for unge Alderspsykiatrisk seksjon (alternativ 2A) FoU-avdelingen Til disse overordnede funksjoner hører støtte- og behandlingsfunksjoner som skal integreres i de psykiatriske avdelinger som f.eks. ECT Barnesengeområde Nåværende struktur Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) er i dag inndelt i 10 seksjoner med: 5 poliklinikker BUP (Drammen, Asker, Ringerike, Kongsberg, Bærum) og 2 BUP-sentre med følgende seksjoner: Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp 3 senger Ungdomsseksjonen - Intermediær-enhet for ungdom (Fjellbrott) 3 senger Ungdomsseksjonen - Langtids-enhet for ungdom (Bjerketun) - 2 sengeposter med 13 senger 2 Ambulante familie team Nevropsykiatrisk seksjon poliklinikk Avdelingen tilbyr i dag poliklinisk utredning og behandling, samt behandling i døgninstitusjon til barn og unge opp til 18 år med psykiske lidelser. Avdelingen disponerer over 3 sengeposter med i alt 19 senger samt 4 leiligheter knyttet til sengepostene. I tillegg er det 2 leiligheter knyttet til de ambulante familieteamene. Videre bruker avdelingen 2-3 senger i Barne- og ungdomsavdelingen i somatikken til anorexi-pasienter (typisk 2 senger). På sykehuset finnes det et CL-team (en psykologspesialist og en psykiater) som formelt er organisert under Barne- og ungdomsavdelingen, men samarbeider tett med psykiatrien, da CL-teamets oppgaver er å ivareta pasienter og deres pårørendes psykiske helse i forbindelse med alvorlig- og kronisk somatisk sykdom. Teamet gjør også vurderinger av pasienter som utredes for somatiske plager (eks. smerter eller slitenhet), hvor man ikke kan finne noen medisinsk årsak til plagene. Videre blir de også bedt om å vurdere foreldres, pasienters eller andre pårørendes psykiske helse og evt. vurdere videre henvisning til behandling innen psykisk helsevern. 124 av 144

275 Opphold VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur BUP er vil fortsatt være plassert i distriktspsykiatrien med ø-hjelp på dagtid. Plassering av langtidssenger samt familieambulante team må løses i DPS/BUP-prosjektet. Figur 77: Framtidig funksjoner BUPA BUPA på NVVS Sengeområde Leiligheter Sengepost (intermed) Ø-Hjelp Bad Soverom Poliklinikk Bl.a.: Psykoser Suicidalitet Bipolar Anorexi Fellesarealer Skolefunksjon Kroppsterapi Aktivitetsrom Kjøkken Gymnastikksal Kontorer Adm. funkjoner Garderober Barneavd. Anoreksi-pasienter VOP Nevropsyk. sekj. L&L AS 1384_19.2.CP BUPA vil i Nytt Vestre Viken Sykehus inneholde følgende funksjoner: Sengeområder (sengerom, behandlingsrom, samtalerom, mottaksrom, birom): - Akuttsenger - Øyeblikkelig hjelp - Intermediærsenger (elektive pasienter) Leiligheter Fellesarealer (skolefunksjon, kroppsterapi, aktivitetsrom/multifunksjonsrom, kjøkken, gymnastikksal) Kontorer, administrative funksjoner, garderober (behandles i kapittel vedrørende pasient- og personalservice og administrasjon) Somatiske psykiatriske senger for bl.a. anoreksi-barn i Barne- og ungdomsavdelingen Poliklinikk/nevropsykiatrisk seksjon samorganiseres med voksenpsykiatri (se avsnitt om poliklinikk) Barnesenter vs. samorganiseret BUPA og voksenpsykiatri Etablering av et Barnesenter (Barneavdeling, BUPA og Barnehabilitering), hvor alle funksjoner samordnes, både psykiatriske og somatisk syke barn er diskutert. Samhandlingsflaten, fagavhengigheten og fagutviklingen er vurdert i denne sammenheng. Argumenter for etablering av et Barnesenter: Samme aldersgrense 0-18 år 10 Utnyttelse av felles fasiliteter (skolefunksjon, kjøkken o.l.) Faglig samarbeid (og nærhet) spesielt om anoreksi-pasienter Andre områder som sosialpediatri, spedbarn, ASD, psykiske vansker hos barn med alvorlig eller langvarig sykdom kan styrkes ved å øke bemanningen av C/L-teamet på Barne- og ungdomsavdelingen En tydelig inngang til sykehuset for barn 10 I «Forskrift om barns opphold i helseinstitusjonen», Det kongelige helse- og omsorgsdepartement, 11/2009, forutsettes at barn er personer under 18 år. 125 av 144

276 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Så fremt det velges en struktur med et Barnesenter, skal det sikres at det i fellesområdene (ute og innearealer) skapes det rom til særlig følsomme barn (skjerming, ro). En struktur hvor BUPA og voksenpsykiatri samorganiseres, kan være en modell for det nye sykehus. Argumenter for samorganisering av BUPA og voksenpsykiatri: Stor samhandlingsflate, fagavhengigheten og fagutviklingen mellom BUPA og voksenpsykiatrien Bedret sikkerhet, tryggere ivaretagelse og faglig oppfølging ved aldersovergripende sengeposter ved: - psykoser - alvorlige spiseforstyrrelser - pasienter med alvorlig utagering/vold evt. kombinert med psykoser/rus (sikkerhetssenger) - stor samhandlingsflate Det anbefales å prioritere samorganisering av BUPA med voksenpsykiatrien, men samtidig sikre at BUPA ligger i nærheten av Barne- og ungdomsavdeling for at utnytte fasiliteter som er spesialinnredet til barn og deres familier. BUPAs driftsenheter skal organiseres som i voksen psykiatrien. Sengeområder Langtidssenger plasseres utenfor sykehus i DPS, da langtidspsykiatriske syke barn vil føle seg mer trygge utenfor sykehus og dermed gi et bedre pasientforløp. Det anses som uhensiktsmessig og feil med langtidssenger for barn/ungdom på sykehus, i tillegg til at det er en stor driftsmessig utfordring. Det er viktig å definere akuttsenger for BUPA for å kunne sikre øyeblikkelig hjelp for henviste akutt dårlige psykiatrisk syke barn. Akuttsenger skal inngå som en del av BUPA og ikke plasseres i akuttmottak. BUPA disponerer senger på Barne- og ungdomsavdelingen til spiseforstyrrelser. Av disse sengene vil intermediære senger kreve spesiell skjerming på grunn av utfordrende adferd hos noen barn og unge. Det er også klart behov for skjermingsmuligheter innenfor sengepostene (detaljert planlegning av rom løses i DFP). Avdelingen har lang erfaring med bruk av leiligheter i pasientbehandling. Leiligheten inneholder oppholdsrom, bad og to soverom pga. pårørende. CL-Teamet har polikliniske konsultasjoner og samtaler med pasienter og pårørende under innleggelse på sengepost eller dagbehandlingen. Disse kan gjennomføres på pasientrommet, forutsatt at det er enkeltrom. CL-team skal fysisk høre til på Barne- og ungdomsavdelingen. Organisering kan diskuteres senere i planlegging. Fellesarealer Det er vanskelig i denne fase å beskrive sambruk av lokaler mellom Barne- og ungdomsavdelingen og BUPA. Hver avdeling presenterer i DFP de lokaler det er bruk for og i DFP/skisseprosjekt kan evt. muligheter for sambruk diskuteres. Poliklinikk Samlokalisering av nevropsykiatrisk enhet/seksjon i BUPA og voksenpsykiatrien er diskutert, da det i betydelig grad kan styrke det nevropsykologiske/nevropsykiatriske arbeidet i fremtiden. Kunnskapen om hjernen og muligheten til kartlegging, utredning og diagnostisering vil i betydelig grad øke bruk av røntgen/mr/pet-ct. Bruken av disse kunnskapene/redskapene vil også bli mer aktuelt for andre avdelinger på sykehuset. Poliklinisk aktivitet som benyttes av innlagte pasienter og pasienter utenifra. Det anbefales at den nevropsykiatriske funksjon skal ligge inne på sykehuset, da den trenger tilgang til MR og PET-scanner osv. Funksjonen skal være samlokalisert med nevrodelen av voksenpsykiatri. 126 av 144

277 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Poliklinikk behov på sykehus i relasjon til BUPA utover nevropsykiatrisk seksjon er følgende funksjoner nevnt: Poliklinisk /ambulant virksomhet knyttet til pasienter (psykoser, suicidalitet, bipolare tilstander, alvorlige andre sammensatte tilstander) som er/har vært innlagt/utskrives fra sengepostene. Dette reduserer oppholdstiden, knytter behandlingen til nærmiljøet og gir familiene løsningsmodeller som kan brukes i den fortsatte oppfølging. Denne aktiviteten utgjør i dag konsultasjoner (2013). Denne aktiviteten vil muligvis økes betraktelig. Totalt sett reduseres behovet for senger i virksomheten Vi må utvide tilbudet til alvorlige spiseforstyrrelser med spesialpoliklinikk og dagenhet for å kunne gi nødvendig behandling Et Utviklingsteam vil ivareta en utegående funksjon, hvor teamet går ut til pasientene. Ovenstående funksjoner foretas i samtalerom/kontorer Dagområde Nåværende struktur Klinikkens dagområder er hovedsakelig lokalisert på DPS nivå i dag. Avdeling for rus og avhengighet (ARA) i Tyrifjord har pt. ca. 12 pasienter i dagbehandling til enhver tid. ARA Blakstad er i ferd med å etablere 5 plasser Konsepter til framtidig struktur Pasienter til dagbehandling behandles i DPS-regi og skal ikke inn i nytt sykehus Familieenhet/Seksjon for utviklingshemmede Nåværende struktur På Lier finnes det i dag en egen seksjon for utredning og behandling av utviklingshemmede med betydelig psykiatrisk tilleggsproblematikk. Seksjonen består av 3 separate leiligheter utformet som skjermede enheter. I tillegg finnes lokaler til poliklinisk og ambulant virksomhet. Enheten for utviklingshemmede på Psykiatrisk avdeling Lier er knyttet til voksenpsykiatri. I planlegningen av sammenslåing av Blakstad og Lier dimensjoneres med 3-5 senger for utviklingshemmede (se også nedenfor) Konsepter til framtidig struktur Enhet for utviklingshemmede for familier ved heldøgnsopphold skal planlegges på NVVS. Det er et smalt fagfelt med spisskompetanse som skal holdes samlet. Enheten tilknyttes til voksenpsykiatri. Som utgangspunkt forventes behovet for 3-5 senger. Spesifisering av plassbehov og utforming av pasientrom/familieenheter Erfaringen viser at det er behov for egnede leiligheter utformet som skjermede enheter med oppholdsrom, bad og to soverom. Ekstra soverom er nødvendig fordi pårørende og kommunalt ansatt personale fra pasientenes boligtiltak hospiterer under innleggelsen. Det er viktig at disse enhetene bygges med god plass og med solide materialer i tillegg til uknuselige vinduer og tilpasset elektrisk anlegg/brannanlegg. Videre bør det taes hensyn til brede arealer samt spesielle krav til møblering/innredning. I tillegg må fellesfunksjoner for Regionalt senters personale; vaktrom, medisinrom, avdelingskontor, møterom, pauserom m.m. ligge sentralt med enkel tilgang til alle skjermede enheter. Det vil gi kort vei ved krisehåndtering. Erfaringen viser også at tilpassede skjermingsenheter fungerer langt bedre enn fellesskapsløsninger. Som vil gjøre at det kan fortsette den individuelt tilpassede behandlingen. 127 av 144

278 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Erfaringen fra ambulant arbeid ute i kommunene viser at tradisjonell institusjonsbehandling med fellesskapsløsninger er lite egnet for denne pasientgruppen. Denne pasientgruppen har liten nytte av hverandre i behandlingshenseende under en innleggelse. Utforming av boarealet har en stor og betydelig innvirkning på et behandlingsforløp for denne pasientgruppen. I og med at det til enhver tid er pårørende eller annet følgepersonell med, vurderes det også som nødvendig å ha atskilte enheter for å ivareta hver enkelt pasients krav på personvern. Det er behov for denne type avskjerming for å opprettholde den faglige standarden, som er i dag. Det betyr også at forholdene for gode og nødvendige sikkerhetsrutiner vil kunne bli bedre ivaretatt, og at man i større grad vil kunne håndtere uro og utagering på en hensiktsmessig og faglig forsvarlig måte. Med en nærhet til egen poliklinikk vil en kunne benytte personalressursene fleksibelt i situasjoner hvor ekstratiltak må iverksettes, enten av behandlingsmessig eller sikkerhetsmessig karakter. Det gir god driftsøkonomi å kunne benytte personell på en fleksibel måte ut ifra det til enhver tid gjeldende behov. Det er også nødvendig for denne pasientgruppen å ha enkel tilgang til egnede utearealer. Med det menes at man må komme ut til parkanlegg/uteanlegg/nærmiljø uten å måtte bevege seg gjennom trange trapperom, med heis eller gjennom vestibyler og lignende Sengeområder voksenpsykiatri Nåværende struktur De fleste av klinikkens pasienter er frivillig innlagt, men det finnes også noen tvangsinnleggelser (ca. 25 %). Sykehusavdelingen av Klinikk for Psykisk helse og rus ivaretar døgnbehandlingen innenfor voksenpsykiatrien av pasienter i akuttpsykiatri, alderspsykiatri, sikkerhetspsykiatri, psykosebehandling og utredning, behandling av utviklingshemmede og rusbehandling. I alt omfatter sengeområdet til voksenpsykiatri 220 senger som fordeles på følgende avdelinger og sengeposter: Psykiatrisk avdeling Blakstad (73 senger) 36 akuttsenger 16 senger alderspsykiatri 8 senger sikkerhetspsykiatri 13 senger psykose Psykiatrisk Avdeling Lier (65 senger) 26 akuttsenger 10 senger alderspsykiatri 6 senger sikkerhetspsykiatri 12 senger til psykose inkl. psykoseutredning 3 senger til utviklingshemmede (familieenhet) 8 senger utredningsseksjon for unge Avdeling for rus og avhengighet (64 senger) senger rusbehandling Blakstad 22 senger rusbehandling Vikersund/Tyrifjord 28 akutte senger rusbehandling (Drammen og Bærum) Strukturen av klinikkens sengeområder til voksenpsykiatri er illustrert i figur Nytt opptaksområde for Kommunene Sande, Svelvik og Jevnaker, Rapport fra arbeidsgruppe, : i alt 74 døgnplasser, herav 26 avrusnings- og utredningsplasser og 47 langtidsplasser 128 av 144

279 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur På bakgrunn av den framtidige oppgavefordelingen mellom sykehus og DPS vil det fremover være mindre senger og formentlig også kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten. Utfordringen ved dimensjonering av kapasiteten er å forutse dreiningen mot at flere (senger) oppgaver flyttes til DPS og kommunehelsetjenesten. Den planlagte oppgavedreining har på mange områder kommet langt i Vestre Viken, slik at potensialet for ytterligere reduksjon av sykehuspsykiatrien er begrenset. I forhold til drift vurderes det som hensiktsmessig å etablere enheter med 12 senger. 12 senger fungerer erfaringsmessig godt, det er også funksjonelt for å opprettholde fullt turnuspersonal. Derfor er det også i planlegningen av det felles nye akuttpsykiatribygget for Psykiatrisk Avdeling Blakstad/Lier planlagt med 4x12 akuttsenger + 10 mottaksenger, dvs. i alt 58 senger til akuttpsykiatri. På NVVS bør etableres senger til avrusning tett på somatikken. ARAs øvrige 36 plasser til døgnbehandling flyttes ikke inn i NVVS. Avrusing er i de aller fleste tilfeller ingen akuttsituasjon. På NVVS vurderes å være behov for ca. 28 avrusningsplasser. Det er en sterk økning i bruken av tvang ifht. Helse- og omsorgstjenesteloven. Disse plassene trenger en forsterket skjerming i avrusingsseksjonen og bygningsmessige tiltak. Figur 78: Nåværende sengeområder voksenpsykiatri Avdeling for rus og avh. (ARA) Blakstad Avdeling for rus og avh. (ARA) Vikersund / Tyrufjord 14 Rusbehand. 22 Rusbehand. 36 senger 28 Avrusning 28 senger Psykiatrisk Avdeling Blakstad Psykiatrisk Avdeling Lier 73 Senger 65 Senger 36 Akuttsenger 26 Akuttsenger 62 senger 202 senger 16 Alderspsykiatri 10 Alderspsykiatri 26 senger 8 Sikkerhet 6 Sikkerhet 14 senger 13 Psykose 12 Psykose 25 senger 3 Utviklingsh. 3 senger 8 Utredn., Unge 8 senger L&L AS 1384_20.3.PM 129 av 144

280 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Med tanke på utviklingstrender innen rusfeltet, er det en tendens til at langtidsbehandling i økende grad legges til private avtaleinstitusjoner, kanskje vil det bety en mer spesialisert rustjeneste i spesialisthelsetjenesten. Det må legges til rette for akuttbehandling av voksne med alvorlige spiseforstyrrelser. Dette bør skje innen en av akuttseksjonene i NVVS, med mulighet til egen avskjermet spiseplass med mer, og med mulighet til bistand fra medisinsk avdeling ved behov. Spesifikke krav og struktur i forhold til rehabilitering, sikkerhet, skjerming beskrives i de etterfølgende avsnitt. Strukturen av klinikkens framtidig sengeområder til voksenpsykiatri er illustrert i figur 79. Figur 79: Framtidig sengeområder voksenpsykiatri Sengeområde Voksenpsykiatri Nytt Vestre Viken Akuttbehandling Avrusning (elektiv) Alderspsykiatri Sikkerhet Psykose Enhet for Utviklingshemmede Utredningsseksjon for unge L&L AS 1384_20.2.CP Rehabilitering Rehabilitering er som utgangspunkt ikke et godt begrep i psykiatrien. Tilbudet omfatter f.eks. forsterket psykose behandling og sikkerhet i Blakstad/Lier som går over litt lengre tid. Det påpekes at det bør arbeides med et nytt begrep som beskriver dette slik at det blir bedre gjenkjennbart. Tilbudet skal også etableres på NVVS. Funksjonen krever egne senger og arealer, men inngår som utgangspunkt i de beregnede antall senger og dermed i arealstandarden for senger. Liten mulighet for ytterligere oppgaveoverføring til DPS for denne gruppen pasienter Sikring Nåværende struktur I dag er det 14 senger til sikkerhetspsykiatri lokalisert på Psykiatrisk Avdeling Blakstad og Lier (jf. avsnitt sengeområder). Funksjonen dekker også de pasienter som er dømt til behandling. 130 av 144

281 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur Brukernes synspunkt er at antall sikkerhetsplasser i dag er på et minimumsnivå, dvs. det vurderes at det er behov for å øke antallet sikkerhetsplasser i fremtiden. I tillegg bør det tilrettelegges for en plass beregnet for ungdom. Dette mangler i dag og er et klart savn. I forhold til utformingen av sikkerhetsenheten, bør det planlegges med uteareal som er avstengt og skjermet for innsyn (atriebygg) for denne pasientgruppe, Videre bør det taes hensyn til brede gangarealer (unngå konflikt) samt spesielle krav til vinduer, elektrisk, osv Skjerming Nåværende struktur Skjerming foregår i alle enheter (alder, akutt, psykose, avrusning, osv.) Konsepter til framtidig struktur Skjermede enheter tilrettelegges med fleksibilitet i størrelse/omfang og med passende fasiliteter til rådighet. Antall plasser med skjermingsbehov (per 12 senger) vil variere med pasientgrupper. Det er ønske om en fleksibel løsning med inntil 4 skjermingsplasser per 12 senger. For standardiseringens del bør alle sengeområder bygges slik at inntil 4 senger kan skjermes. Erfaring fra andre sykehus og driftshensyn tilsier at det heller bør planlegges for 2-3 skjermingsplasser pr. 12 senger. Viktig for denne pasientgruppe vil være tilgangen til egnede utearealer. En sentral forutsetning vil være skjermede atrier, hvilket samtidig er ressursbesparende. Varierte aktivitetstilbud er viktig, spesielt for pasienter med noe lengre tids behandling. De fleste pasienter i avdeling vil kunne benytte treningsfasiliteter, trimrom og aktivitetstilbud felles for alle pasienter i det nye sykehuset ECT Nåværende struktur Elektrostimuleringsbehandling (ECT) utføres i dag på to lokasjoner (Blakstad og Drammen). Det anslåes å være ca behandlinger per år. I Drammen foregår ECT behandling i dag på et behandlingsrom tilknyttet medisinsk intensiv, for deretter å overføres til postoperativ overvåkning. På Blakstad settes ECT i rom knyttet til alderspsykiatrisk seksjon med bistand fra eksterne anestesileger. Anestesiavdeling assisterer psykiatrisk avdeling med ECT-behandling 3 dager i uken Konsepter til framtidig struktur I nytt sykehus bør det opprettes en ECT- klinikk nært knyttet til postoperativ oppvåkning i somatisk avsnitt. Det er behov for et eget behandlingsrom med tilgang til anestesi og overvåkningsutstyr, et lite venterom med garderobe samt kontorplass. Det forventes ECT aktivitet 5 dager i uken. 131 av 144

282 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Akuttmottak Nåværende struktur Mottaksområdet for akutte innleggelser av psykiatriske pasienter er i dag lokalisert på følgende seksjoner: Akuttseksjon A-C på Psykiatrisk Avdeling Blakstad Akuttseksjon I-II og Mottaksseksjon på Psykiatrisk Avdeling Lier Ungdomsseksjon for øyeblikkelig hjelp, Drammen I dag ankommer akutte psykiatriske pasienter i akuttmottak typisk visitert via legevakt eller ø-hjelp i DPS, men noen få vil kunne ha brukerstyrt eller åpen innleggelse. Som utgangspunkt er det få selvhenvendere i voksenpsykiatrien. Det er likevel flere selvhenvendere i barnepsykiatrien, som går via vaktsystem direkte i BUPA. Akutte pasienter til rusbehandling kan også henvises fra Sosialtjenesten. Figur 80: Struktur akuttmottak og pasientforløp Ungdomsseksjonen for ø-hjelp Andre Sengeposter Akuttseksjon Mottaksseksjon Liggetid: inntil 3 døgn, Ø 1 døgn DPS 40% hjem barn (via vaktsystem) visiteret visiteret henvist DPS Legevakt Sosialtjenste (rusbehandl.) Selvhenvendere L&L AS 1384_22.1.TB Fra Mottaksseksjonen på Lier utskrives i underkant av 40 % direkte til hjemmet. De som blir i sykehuset overflyttes hovedsakelig til akuttsengeposter og akutt DPS, og i noen grad også til andre sengeposter og til ARA. I Mottaksseksjonen er det en liggetid på inntil 3 døgn, gjennomsnittlig i overkant av ett døgn. Strukturen av klinikkens akuttmottak og forløpet for akutte psykiatriske pasienter er illustrert i figur av 144

283 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Konsepter til framtidig struktur I forbindelse med utarbeidelsen av konseptet for akuttmottak er det behov for avklaring av den framtidige aktivitetsfordelingen mellom sykehus og DPS, da det ifølge de statlige føringer er planlagt med økt akuttberedskap på DPS-nivå. Videre bør det i konseptet til den framtidige struktur av den psykiatriske akuttbehandlingen overveies å etablere et felles akuttmottak med somatikken, hvor psykiatri evt. kunne kjøre i sitt eget spor. Denne samling av funksjonene i et felles akuttmottak forventes å ville styrke kvaliteten i behandlingen, gi bedre mulighet for å dokumentere, utvikle kvaliteten og forbedre utnyttelsen av ressursene. Psykiatrien integrert i et felles akuttmottak vil: Sikre pasienten én inngang til akutt behandling Fjerne stigmatisering av psykiatriske pasienter på det akutte området Bidra til å redusere overdødeligheten hos psykiatriske pasienter som følge av uavdekkede/ubehandlede somatiske problemstillinger i tillegg til den psykiatriske problemstilling, gjennom det tette samarbeid i felles akuttmottak Integrasjonen av psykiatrien i en felles akuttmottak med somatikken er særlig viktig i forhold til de pasienter som er uavklarte. I tillegg kommer det i dag f.eks. mange pasienter som trenger hjelp med rus i akuttmottak i form av alvorlig abstinenstilstand/delir, som med fordel vil kunne behandles i et felles akuttmottak i tilfelle av somatisk overvåkningsbehov. Det anbefales å etablere en felles inngang/vestibyle for somatiske og psykiatriske pasienter. Triage i akuttmottak er ikke nødvendig for alle psykiatriske pasienter, men relevant eksempelvis for ruspasienter. Triage er også relevant for uavklarte tilstander og pasienter med dysfunksjon som kan skyldes hjerneorganisk tilstand. Disse pasienter skal evt. inn på obspost/mottaksenger. De fleste psykiatriske pasienter vil skulle vurderes i samtalerom. Etter en samtale kan alle avklarte psykiatriske pasienter fortsette behandlingen i psykiatrisk avdeling. Derfor anbefales kort avstand til psykiatriske sengeposter. Det er dermed ikke behov for egne psykiatrisenger i felles akuttmottak, kun observasjonssenger som også må kunne håndtere pasienter med uavklarte tilstander, som kan bli innlagt med mistanke om en psykisk lidelse. Det anbefales å etablere en egen inngang for ambulanse som også kan benyttes av politi. Det må være rom i akuttmottaket som kan håndtere urolige pasienter, beltelegging osv. Disse vil også kunne brukes som samtalerom. De psykiatriske akutt dårlige barna skal følge et barnespor i akuttmottaket. I planleggingen av pasientforløp er det viktig med eget forløp for barn med fokus på å unngå innleggelser via et akuttmottak. Akutt dårlige psykiatriske barn skal raskt etter ankomst følges videre til BUPA. Psykisk syke barn skal dermed ikke oppholde seg i akuttmottak. I det fremtidige konseptet for akuttbehandling av pasienter bør det beskrives hvordan de enkelte pasientforløp har grenseflater mot somatikk og andre enheter i psykiatrien. Eksempler er: Pasienter som må behandles for selvskading somatisk og med oppfølging i forhold selvmordsrisiko Schizofrenipasienter og andre med alvorlige psykisk lidelse som "defineres" som psykiatri pasienter men som har behov for oppfølging av en samtidig somatisk lidelse I denne sammenheng bør det vurderes hvor mange pasienter som behandles både av somatikk og psykiatri i løpet av 24 timer, og hvordan pasientstyring/-sortering skal fastlegges. I dag er det ofte legevakten som gjør sorteringen. 133 av 144

284 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Ergo- og Fysioterapi Konsepter til framtidig struktur I forbindelse med Ergo- og fysioterapi er det viktig å utnytte utearealer. I tillegg er der behov for: Gymsal Tilgang til ernæringsfysiolog (kontorareal, funksjon kan være delt med somatikk) Treningskjøkken Familieterapi Nåværende struktur BUPA avdelingen råder over en ambulant familieseksjon (AFS) i Buskerud. Videre er det også en ambulant familieseksjon (AFS) under Ungdomsseksjon Bjerketun med liknende oppgaver Konsepter til framtidig struktur Det vil ikke være fasiliteter til familieterapi på NVVS, da all poliklinisk aktivitet flyttes til DPS Kliniske støttefunksjoner Konsepter til framtidig struktur Kliniske støttefunksjoner legges opp med nærhet til sengeposter. Arealet inngår i arealstandarden og beskrivelse av de enkelte rom vil inngå i DFP arbeidet Poliklinikk Nåværende struktur Psykiatrisk avdeling Blakstad og Lier råder over spesialpoliklinikker innenfor voksenpsykiatri (sikkerhet og alderspsykiatri) i dag. Psykiatrisk avdeling Lier har videre et regionalt senter (seksjon) for utviklingshemmede (barn og voksne utviklingshemmede) med tilhørende poliklinikk og døgnopphold. I tillegg drives noe poliklinisk virksomhet av øvrige behandlere, f.eks. har leger i spesialisering polikliniske pasienter som ledd i deres psykoterapiutdanning. BUPA tilbyr også poliklinisk utredning og behandling i dag i tilknytning til sengepostene Konsepter til framtidig struktur Det anses som vesentlig at enkelte poliklinikker ligger på NVVS: Alderspsykiatri Utviklingshemmede/utviklingsforstyrrelser med alvorlig psykiatrisk tilleggsproblematikk Sikkerhetspsykiatri Nevropsykiatri Innen alderspsykiatrien finnes det argumenter både for å organisere poliklinikken under DPS og for dagens ordning i sykehusavdelingene. Det som taler for fortsatt organisering som i dag, er tilgjengelig spesialistkompetanse og hensiktsmessig pasientflyt mellom dag og døgn. Vårt syn er at vi også i fremtiden organiserer oss på denne måten, med alderspsykiatrisk poliklinikk inn i det nye sykehuset for å ta seg av de komplekse alderspsykiatriske problemstillingene. Øvrig poliklinisk virksomhet innen alderspsykiatri skal skje på DPS. Når det gjelder tilbudet til utviklingshemmede, gjelder samme argumentasjon i enda sterkere grad. Mye taler for at sikkerhetspasientene også etter utskrivelse bør følges av spesialister fra sykehusavdelingen med spesiell kjennskap og kompetanse i forhold til denne pasientgruppen, i alle fall i en lenger overgangsperiode. Det er tids- og ressurskrevende å skrive ut sikkerhetspasienter til kommunehelsetjenesten, og i samfunnsansvaret ligger det krav til et særskilt oppfølgingsregime. Øvrige poliklinikker skal ligge på DPS. Jf. for øvrig kapittelet om BUPAs polikliniske funksjoner. 134 av 144

285 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 10.2 Kartlegging av nærhetsbehov På bakgrunn av de pasientforløp og bindinger mellom delfunksjoner, som er beskrevet og illustrert ovenfor om status dagens virksomhet og framtidige konsepter er det nedenfor en illustrasjon av nærhetsbehov, figur 81. Illustrasjon viser viktige koblinger mellom somatikk og psykiatri, da det er stort fokus på deres samhandling i framtiden. Det er foretatt en prioritering av nærhetsbehov ved: - 1. høy (rød) - 2. mellom (blå) - 3. lav (grønn) ut fra følgende argumenter: 1. livsnødvendig nærhetsrelasjon: hvor nærheten mellom funksjoner pga. avstand/tid mellom funksjoner kan ha en livsnødvendig betydning 2. pasienthensyn: hvor nærheten mellom funksjonene vil være en fordel for pasienten for pasientforløp/ gir en bedre pasientflyt 3. nærhet av hensyn til personale: hvor nærhet mellom funksjoner av hensyn til tid/samarbeide på tvers 4. driftshensyn: hvor nærhet mellom funksjoner vil gi en driftsfordel (et vaktlag i stedet for 2) 5. delefasiliteter: hvor nærhet mellom funksjoner medfører at fasiliteter kan deles (arealbesparende) 6. Logistikk: hvor nærhet mellom funksjoner vil være en fordel av hensyn til logistikk Figur 81: Nærhetsbehov/ funksjonelle bindinger Medisin Nevrologi Barnehabilitering Barneavdeling Nyfødt intensiv Kirurgi/ Ortopedi Sengepost ECT Voksenpsykiatri RUS BUPA Alderspsykiatri Radiologi/ Laboratoriet Sengepost Sengepost Sengepost Sengepost Recoery Barne reha Akuttmottak Voksenhabilitering Kvinneklinikken Geriatri Høy Mellom Lett L&L AS 1384_08.2.TB 135 av 144

286 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM I figur 82 sammenfattes viktige snittflater mellom funksjonene av Barne- og ungdomsavdelingen, BUPA, voksenpsykiatri og somatikk. Det er viktig å foreta en prioritering av de viktigste nærhetsbehov. Figur 82: Snittflater Barne- og ungdomsavdelingen, BUPA, Voksenpsykiatri og somatikk. Ekstern (DPS) BUP: - Poliklinikk - Ungdomsseksjon (langtidsenger) - Amb. Fam. Team VOP: - Poliklinikk - Dagtilbud - Elektive senger Sykehus Barneavdelingen - Anoreksisenger BUPA - Akuttsenger(Ø-hjelp) - Ungdomssksjon (intermediær) - Leiligheter - Poliklinikk - Anoreksisenger VOP - Akuttsenger - Psykose senger - Sikkerthetsenger - Russenger - Utviklingssenger - Utretningssenger (18-30 årige) - Neuropsyk. seksjon Somatiske avd. Felles Akuttmottak L&L AS 1384_23.1.CP Alternativ 2D: Alderspsykiatri til Bærum: I konseptfasen for NVVS er det to alternativer for plassering av alderspsykiatrien enten sammen med resten av sykehuspsykiatrien og somatikken i det nye sykehuset på Brakerøya, eller på Bærum sykehus. Argumentasjon for de to løsningene er som følger: Bærum sykehus: Nærhet til somatikken i prinsippet ivaretatt Mange fordeler og synergimuligheter i forhold til samlokalisering med geriatri NVVS: Sykehuspsykiatrien vil være samlet, noe som gir vesentlige fordeler i forhold til drift, både økonomisk og faglig: Nærhet til akuttpsykiatrien vil sikre fleksibilitet og samhandling mellom alder og akutt noe som vil bli stadig viktigere i årene fremover, da et økende antall eldre med alvorlige, sammensatte psykiske lidelser også representerer betydelige utfordringer i forhold til volds/utageringsproblematikk Tilstrekkelig med en vaktordning noe som gir betydelige innsparinger driftsmessig Alderspsykiatri på sykehusnivå vil kreve nærhet og god tilgang - til nevropsykiatri/psykologi, og klinikkens enhet for dette vil være plassert i NVVS Det samme gjelder avansert bilde/lab diagnostikk 136 av 144

287 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Nærhet til nevrologisk avdeling er viktig ECT behandling vil kunne driftes på ett sted (tilbudet gis til pasienter i alle aldersgrupper ikke bare eldre) En samlet sykehuspsykiatri vil sikre god rekruttering også til alderspsykiatrien både for avdelings og behandlerpersonell Godkjenning for TPH (tvunget psykisk helsevern) vil være sikret Det anbefales en løsning hvor sykehuspsykiatrien er samlet i det nye sykehuset på Brakerøya. Plassering på Bærum vurderes å være utfordrende både med hensyn til driftsøkonomi (dubleringer), rekruttering/- fagmiljø og sentralt og nødvendig samspill med øvrig sykehuspsykiatri. Det vil være fare for at et såpass lite fagmiljø vil bli isolert, at man ikke greier å få på plass nødvendige sentrale fagfolk, drifte vaktordning og oppfylle kravene i forhold til godkjenning for TPH (tvunget psykisk helsevern) Aktivitets- og kapasitetsanalyse Dimensjoneringsforutsetninger Dimensjoneringen tar utgangspunkt i aktivitet 2013 som framskrives til Pasientaktivitet er demografisk framskrevet på spesialer i følgende aldersgrupper: 0, 1-5, 6-12, 13-17, 18-44, 45-66, 67-79, 80-89, >90 år Barn/ung definert til under 18 år Demografien gir en samlet vekst på ca. 19 % fra : Stigning fra ca liggedager til ca liggedager (sykehuspsykiatri - uten DPS) Framskrivningen i forhold til demografien vises i tabellen nedenfor, se figur 83. Figur 83: Framskrivningen demografi Psykiatri (ekskl. DPS) Liggedager Utnyttelses- Senger Døgnopphold grad i alt Avdeling for rus og avhengighet (ARA) (1) % 31 Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) (2) % 18 Psykiatrisk avdeling Blakstad % 87 Psykiatrisk avdeling Lier % 78 I alt L&L AS 1384_06.3.W15.JK (1) ARA. Samlet liggetid korrigert med faktor 28/64 senger (2) BUPA lagt inn 1 seng til sikkerhet Med utnyttelsesgrad for senger på 90 % for voksen og 73 % for barn/ung er det teoretiske antall senger i 2030 på i alt 214 senger. I forbindelse med den nye oppgavefordeling mellom sykehuspsykiatri og DPS forutsettes 30 % effektivisering i akuttpsykiatri. Denne effektivisering gjennomføres ved reduksjon på 15 akuttsenger ved samling av Blakstad og Lier, hvor det planlegges 10 mottaksenger og 48 akuttsenger. Det er ingen ytterligere effektivisering. Resultatet av dimensjoneringen av senger viser derfor behov for i alt 201 senger til sykehuspsykiatrien i NVVS, ref. figur av 144

288 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 84: Dimensjonering av senger 2030 Antall senger 2030 Mottak Akutt Psykose UFU Utviklingsh. Alder Sikkerhet Voksen ARA BUPA I alt Døgnplass (voksen) Skjermet døgnplass (voksen) (1) Utviklingshemmede (leilighet) Døgnplass (ungdom) Skjermet døgnplass (ungdom) (1) 4 4 Famileleilighet (ungdom) 2 2 Sikkerhet Antal senger i alt (1) Skjermet beregnet som 3 ut av 12 senger L&L AS 1384_06.3.AR18.JK Dimensjonering av kontorareal Kapasitetsberegning til kontorer og møterom følger modell om Pasient- og personaleservice og administrasjon. Utgangspunkt i dimensjoneringen av kontor-, møte- og konferansefasiliteter er personaltall fra september Datagrunnlaget til kapasitetsberegningen på Nytt Vestre Viken Sykehus er antall aktiv personal fra Vestre Viken administrasjon, Drammen sykehus, Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) samt de øvrige tverrgående klinikker med arbeidssted i Drammen (og Blakstad). Personalet til PHR utgjør 902 aktive ansatte uten personal fra DPS og poliklinikker, jf. avsnitt Kapasitetsanalyse Kontor, møte og konferanse. Figur 85: Kontorbehov Klinisk personal psykiatri Nytt Vestre Viken Sykehus Kontorbehov klinisk personal PHR (1) Behov Kontorleder- Behov behov Klinikk/arbeidssted/avdeling kontor kontor i alt Klinikk for Psykisk helse og rus (PHR) Bjerketun, Fjellbrott, Drammen Valbrottveien PHR barne- og ungdomspsyk. avd. (BUPA), Ungdomsseksjon Blakstad PHR psykiatrisk avdeling Blakstad (BLAK) Bærum PHR rus og avhengighet avdeling (ARA) Drammen, Valbrottveien PHR barne- og ungdomspsyk. avd. (BUPA), Nevropsyk. Seksjon Haugesgt., PHR rus og avhengighet avdeling (ARA) Haugesgt. 89a Lier PHR psykiatrisk avdeling Lier (LIER) PHR psykiatrisk avdeling Lier (LIER), PAL senter for utvikl.hemm Kontorbehov klinisk personal i alt (1) uten DPS og poliklinikk L&L AS 1384_11.7.M54.DK Kontorberegningen utarbeides på bakgrunn av en fordelingsnøkkel for kontorbehov i forhold til stillingskategorier i Klinikk for Psykisk helse og rus. Resultatet av dimensjoneringen viser behov for kliniske kontorarbeidsplass/arbeidsstasjon til 190 personer, ref. figur 85. Da all psykiatrisk behandling baseres på samtaler og aktiviteten er høy, er det et stort behov for behandlerkontorer/samtalerom ute i seksjonene. Som tillegg er det dimensjonert med av 144

289 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM samtalerom pr. sengepost. I forbindelse med DFP vil det utredes om det skal etableres høyere grad av behandlerkontorer, fremfor kontorlandskap. I tillegg beregnes areal til møte- og konferansefasiliteter til kliniske kontorfunksjoner. Beregningen baseres på at 1/5 av personalet på dagtid (70 %) skal kunne holde møte samtidig, dvs. det dimensjoneres med 116 møteplasser til klinisk personal i psykiatrien på NVVS. Kontorer samt møte- og konferansefasiliteter til PHR-ledelse og administrasjon/støttefunksjoner dimensjoneres under avsnitt Sentral administrative kontorfunksjoner. Dimensjonering av garderobeareal Det er ikke samme behov for garderobeareal i psykiatrien som i somatikken. Det anses viktig med desentrale garderobearealer, da det ofte er behov for yttertøy i løpet av arbeidsdagen. Det er dimensjonert med 4 x 40 m² til garderober til psykiatrien Arealberegning Arealberegningen baseres på arealstandarder, jf. kapittel vedr. samlet areal- og investeringsbehov. Fordeling av arealer på de enkelte delfunksjonene vises i nedenstående tabell, ref. figur 86. Figur 86: Fordeling av areal på funksjonsområder Antall Arealbehov Psykisk helse og rus Beskrivelse Enheter m² netto Sengeområder Sengeområde (voksen) Skjermning (voksen) Utviklingshemmede (leilighet) Barnesenger (barn) Skjermning (barn) Famileleilighet (ungdom) Sikkerhet Delsum: Sengeområder Undersøkelse og behandling Ergo- og fysioterapi Gym.sal., kjøkken Poliklinikk alder, sikkerhet, nevro, utviklingsh Delsum: Undersøkelse og behandling Kontor, møte/konferanse Kliniske kontorer Behandlerkontorer Samtale i sengeavsnitt Møte- og konferanse Delsum: Kontor, møte/konferanse Personalservice Garderober/omkledning m/k Delsum: Personalservice 160 I alt: Psykisk helse og rus L&L AS 1384_06.20.F57.JK Arealet til Psykisk helse og rus på NVVS utgjør dermed i alt m² netto, herav m² netto til sengeområder, 850 m² netto til undersøkelse og behandling, m² netto til kontor, møte/konferanse og 160 m² netto til personalservice. 139 av 144

290 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 11. Samlet arealbehov 11.1 Arealstandarder for NVVS Arealberegningen i HFP baseres på arealstandarder til hhv. Kliniske funksjoner, Medisinske servicefunksjoner og Ikke-medisinske servicefunksjoner, som vises i figur 87. Nettoarealer omfatter støttefunksjoner (toalett, depot osv.), men ikke teknikk og forbindelsesarealer (trapper, ganger osv.). Figur 87: Arealstandarder nybygg Arealstandarder Areal Nytt Vestre Viken Sykehus netto m² Kliniske funksjoner somatikk Senger (somatikk) 30,0 Senger medisinsk overvåking 30,0 Senger barn 39,0 Infeksjonsmedisin 37,0 Nyfødt intensiv 42,5 Dagplass (somatikk) 15,0 Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 Spesialrom (somatik) 40,0 Endoskopi 63,0 Korttidsseng 22,0 Kliniske funksjoner psykiatri Døgnplass (voksenpsykiatri) 41,5 Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0 Døgnplass (ungdompsykiatri) 52,6 Skjermet døgnplass (ungdompsykiatri) 55,0 Døgnplass, forsterkte plasser 60,0 Dagplass (psykiatri) 20,0 Spesialrom (psykiatri) 30,0 Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 42,5 Operasjon (inneliggende) 112,0 Operasjon (dag) 112,0 Postoperativ 16,0 Bildediagnostikk, CT, MR, Intervensjon 100,0 Bildediagnostikk, UL 40,0 Bildediagnostikk, øvrige 70,0 Stråleterapi 250,0 CT, MR Stråleterapi 130,0 SPECT/CT 95,5 PET-CT, PET-MR 172,0 Fødestue 60,0 Pacemakerstue 66,5 Angiolab 116,5 Akuttstue/trauma 50,0 Ikke-medisinske servicefunksjoner Kontorarbeidsplass 8,5 Kontorarbeidsplass til administrasjon 9,5 Kontorarbeidsplass, m. mikroskopi 15,0 Møterom 1,8 Overnattingsrom (personal) 15,0 Kantine/Kafe 2, L&L AS 1384_12.2.E47.DK Arealstandard er revurdert i forhold til Idéfaserapporten med tillegg for særlige teknikkrom til operasjon, endoskopi og bildediagnostikk/pet. 140 av 144

291 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 11.2 Samlet arealbehov for NVVS Basert på dimensjoneringsforutsetninger og framskrivning av aktivitetstall er arealbehovet vurdert til: m² brutto (somatikk) m² brutto (psykiatri) = m² brutto (NVVS i alt) Dette er basert på bl.a. følgende kapasitetstall, ref. figur 88: =444 senger (somatikk) senger (psykiatri) = 645 senger 29 operasjonsstuer 159 polikliniske undersøkelsesrom 50 dagplasser (inkl. dialyse) 24 radiologiske diagnostikkrom (modaliteter, ekskl. BDS og nukleærmedisin) Figur 88: Samlet arealbehov for NVVS Nyt Vestre Viken Sykehus Antall Areal Arealbehov, m² netto Arealbehov Beskrivelse enheter std. Somatikk Psykiatri I alt Akuttmottak, prehospitale tjenester Observasjonssenger 3x8 + 8 barn 32 22, Akuttmottak Undersøkelse/behandling Ambulansetj./PHT Vagtrom, opphold, depot Ambulansestasjon 12 ambulanser mv., nettoareal inkl. garasje Beredskap Beredsskapdepot, sluse, sanering, u/b Delsum: Akuttmottak, prehospitale tjenester Sengeområder Sengeområde á 30 m² (ekskl. observasjonssenger) , Infeksjonsmedisin á 37 m² 35 37, Hotellpost á 30 m² 15 30, Barnesengeområde á 39 m² (ekskl. observasjonssenger) 17 39, Nyfødtintensiv á 42,5 m² 24 42, Intensiv/IMC 24 42, Delsum: Sengeområder Operasjon, føde Operasjon , Pacemaker, PCI-lab Oppvåkning plasser: pre/post, forbered., hvile mv Føde/barsel ekskl. katastrofesectio 7 60, Delsum: Operasjon, føde Poliklinikk/dagbehandling Poliklinikk inkl. spesial-poliklinikker ekskl. fys/ergo, habilitering/rehabilitering Endoskopi inkl. skopvask Dagområde Plasser 50 15, Ergo- og fysioterapi Habilitering/rehabilitering Delsum: Poliklinikk/dagbehandling Psykisk helse og rus Sengeområde (voksen) á 41,5 m² , Skjermning (voksen) á 50 m² 41 50, Center for utviklingsh. á 100 m² 4 100, Barnesenger (barn) á 52,6 m² 13 52, Skjermning (barn) á 55 m² 4 55, Famileleilighet (ungdom) á 60 m² 2 60, Sikkerhet á 60 m² 15 60, Undersøkelse og behandling familieenhet, leilighet, poliklinikk, fys/ergo Kontor, møte/konferanse Garderober/omklædning Delsum: Psykisk helse og rus av 144

292 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 88: Samlet arealbehov for NVVS (fortsatt) Nyt Vestre Viken Sykehus Antall Areal Arealbehov, m² netto Arealbehov Beskrivelse enheter std. Somatikk Psykiatri I alt Medisinsk service Nukleærmedisin og PET inkl. PET/CT og PET/MR Radiologi ekskl. BDS Brystdiagnostisk Senter diagnostikk Stråleterapi 4 acceler.+1 ekstra bunker, 1 CT, 1 MR Blodbank, tappe og produksjon ekskl. kontor og møterom Mikrobiologi ekskl. kontor og møterom Patologi ekskl. kontor og møterom Biokjemi ekskl. kontor og møterom Personaleopphold (laboratoriemed.) Apotek Publikumsavd, prod, eksp. tjenesteavd Sterilsentral ekskl. kontorer Delsum: Medisinsk service Ikke medisinsk service (75% somatikk og 25% psykiatri) Behandlingshjelpemidler Lager, resepsjon, gassrom Medisinteknisk Verksted, lager og satellitrom Avfallshåndtering Avfallsstasjon FDVU Verksted og lager Renhold Moppevask, ladning/opstilling av maskiner Sengehåndtering Sengevask, oppstilling rene/urene Sentralkjøkken Prod.kjøkken, postkjøkken og spiseomr Sentrallager Varemottak Transport og portør Post, AGV-service/ladestasjoner, rørpost Tøyhåndtering Automat, systue, internvask Garderober/omklædning m/k Delsum: Ikke medisinsk service Pasient- og personaleservice og admin. Pasientservice 75% somatikk og 25% psykiatri Personalservice Administrative kontorer/møte 75% somatikk og 25% psykiatri Kliniske kontorer/møte Delsum: Pasient- og personaleservice og admin Forskning og undervisning Forskning 75% somatikk og 25% psykiatri Medisinsk bibliotek og møterom 75% somatikk og 25% psykiatri Simuleringsenhet 75% somatikk og 25% psykiatri Undervisning 75% somatikk og 25% psykiatri Delsum: Forskning og undervisning I alt I alt, m² netto Brutto/netto - faktor 2,1 1,8 - I alt, m² brutto L&L AS 1384_06.21.H89.JK I henhold til Idéfaserapporten benyttes en brutto/netto-faktor på 2,1 for somatikk og 1,8 for psykiatri. For ikke-medisinsk service, pasientservice, administrative kontorer/møterom, forskning og undervisning benyttes en fordelingsnøkkel på 75 % somatikk og 25 % psykiatri. 142 av 144

293 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Figur 89: Samlet investeringsbehov for NVVS Nyt Vestre Viken Sykehus Arealbehov, m² netto Investeringsbehov Somatikk Psykiatri I alt Akuttmottak, prehospitale tjenester Sengeområder Operasjon, føde Poliklinikk/dagbehandling Psykisk helse og rus Medisinsk service Ikke medisinsk service Pasient- og personaleservice og admin Forskning og undervisning I alt, m² netto Brutto/netto - faktor 2,1 1,8 I alt, m² brutto Gjennomsnittlig m² pris (inkl. utstyr), kr. (1) Investeringsbehov, mio. kr (1) oktober 2014 L&L AS 1384_06.21.U21.JK Investeringsbehovet, basert på fremkommet arealbehov på m² brutto, er beregnet til totalt NOK 10,2 milliarder, ref. figur 89. I forhold til Idéfasen er kostnadsindeksen økt med 4,5 %. Denne pris- og lønnsstigningene er lagt inn i det nye kostnadsoverslaget. Hvis det blir krav om parkeringshus, bør det ha en størrelse på ca biler. Et parkeringshus i den størrelsen har en kostnad på ca. NOK 300 mill. Det arbeides videre med tomteerverv i konseptfasen. Per dags dato er det ingen endringer vedrørende dette i forhold til utredningene som ble gjennomført i idéfasen Alternativ uten alderspsykiatri på NVVS Idefaserapporten ble en rekke alternativer vurdert i henhold til muligheten for å samle alderspsykiatrien i Bærum i stedet for på NVVS. En foreløpig vurdering basert på antall senger (38 senger alderspsykiatri) og en forholdsmessig andel (38 av 201 senger) for kontorfunksjoner viser en arealreduksjon på: m² netto x 1,8 brutto/netto-faktor = m² brutto (alderspsykiatri) Figur 90: Arealreduksjon på NVVS, hvis alderspsykiatri plasseres i Bærum Nyt Vestre Viken Sykehus Antall Arealbehov Arealbehov Enheter m² netto Alderspsykiatri Sengeområde (voksen) Skjermning (voksen) Kontor, møte/konferanse 499 I alt, m² netto Brutto/netto - faktor 1,8 I alt, m² brutto L&L AS 1384_06.21.N14.JK 143 av 144

294 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM 11.4 Forskjell i areal mellom Idéfaserapport og Hovedfunksjonsprogram Totalt areal for nytt sykehus ble i Idéfaserapporten beregnet til m² brutto, fordelt med m² og m² på henholdsvis somatikk og psykisk helse og rus. Tilsvarende beregninger i HFP viser et totalareal på m² brutto, fordelt med m² på somatikk og m² på psykisk helse og rus. De to utredningene viser at arealberegningene for psykisk helse og rus dermed er redusert med ca m² brutto fra Idèfaserapporten til HFP og med tilsvarende økning innen somatikk. Hovedgrunnen til denne endringen er at det i Idéfasen ble fordelt totalt ca m² innen pasientservice/kontor til psykisk helse og rus som burde vært tillagt arealet for somatikk. På grunn av forskjellig netto/brutto faktor for somatikk og psykiatri, utgjør denne endringen et tillegg til arealet for somatikk på ca m² i HFP. Videre er det i hovedfunksjonsprogrammet tatt høyde for noen nye funksjoner, som stråleterapi, og nødvendig økt areal innen noen områder, som poliklinikker og operasjonsstuer. Totalt utgjør dette ca m². Sengearealet er samtidig redusert med ca m². Disse endringer dekker også fradraget for aktivitet knyttet til at Kongsberg skal bestå som i dag. Når dette legges til grunn, stemmer arealberegningene totalt og fordeling mellom somatikk og psykiatri i overens i de to utredningene. 144 av 144

295 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM VEDLEGG 1 MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPENE MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPE 1 OPPHOLD/SENGEOMRÅDER OG POLIKLINIKK SOMATIKK Klinikk Deltaker Stilling Drammen sykehus Einar Husebye Avdelingssjef MED DS Drammen sykehus Astrid Edland Avd. overlege nevrologi NRH DS Drammen sykehus Hans Gunnar Botnen Overlege gastro, KIR DS Drammen sykehus Mariann Hval Avdelingssjef BARN DS Drammen sykehus Toril Wibe Avdelingssykepleier MED DS Ringerike sykehus Oddmund Nestegard Avdelingssjef Medisin Drammen sykehus Marieke Claessen Avdelingssjef GYNFØD DS Drammen sykehus Siri Heggelund Seksjonsleder, fysio, ergo, sosio NRH DS Kongsberg sykehus Fridny H. Thorlaksdottir Avdelingssjef for kirurgi/ortopedi/ønh/gyn/føde Bærum sykehus Niels Kristian Thybo Avdelingssjef Med Drammen sykehus Siri Romstad Avd. spl, onkologi, KIR DS Stab Med./helsefag Martin Olsen Medisinsk diagnostikk Linda Romundstad Spesialrådgiver Seksjonsleder, Brystdiagnostisk seksjon DS Tillitsvalgt Aina Solberg NSF Tillitsvalgt Torill Lundberg Fagforbundet Vernetjeneste Hanne Sætrang Torgersbråten Ringerike sykehus 1-1

296 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPE 2 PSYKISK HELSE OG RUS Klinikk Deltaker Stilling PHR Torgeir Vethe Fagsjef i PHR PHR Heidi Taksrud Avdelingssjef, Psyk avd Lier PHR Odd Erik Skinnemoen Avdelingsoverlege, Lier PHR Carsten Bjerke Avdelingssjef, Psyk avd Blakstad PHR Håkon T Johansen Seksjonsleder, Blakstad PHR Lars Hammer Avdelingssjef BUPA PHR Olaf Bergflødt Avdelingssjef ARA PHR Kari Ringstad Avdelingssjef Bærum DPS Drammen sykehus Sverre Bryn Psykologspesialist BARN DS Bærum sykehus Susanne Tranvåg Øhren Avdelingssykepleier Akuttmottaket Bærum sykehus Tillitsvalgt Tom Frost NSF Tillitsvalgt Harald Baardseth FO Verne-tjeneste Nils Jørgen Aagaard- Gjestvang PHR Bruker utvalg Jørgen Korsvik Leder brukerutvalget BUPA Børre Hilden Konsulent - Administrasjon, BUPA Felles- Stedfortreder for Lars Hammer 1-2

297 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPE 3 PHT, AKUTT, OPERASJON Klinikk Deltaker Stilling Drammen sykehus Lukas Månsson Avdelingssjef ORTAKU DS Drammen sykehus Ole Christian Olsen Overlege, gastro, KIR DS Drammen sykehus Mette Jørgensen Låthun Avd spl, øye opr, KIR DS Drammen sykehus Unn Kristin Hagen Smith Drammen sykehus Niels Becker Avdelingssjef AIO DS Brukerkoordinator oppgradering operasjon/sterilenhet og dagkirurgi ORT/AKU DS Drammen sykehus Kristine Flaten Seksj.overlege GYNFØD DS Drammen sykehus Kim Gaarde Fagutvikler Akuttmottaket ORTAKU DS Drammen sykehus Peder Johansson Overlege MED DS PHT Arne Aas Karlsen Fagsjef PHT KMD Nina Rolland Krogh Seksjonsleder bildediagnostikk KMD Jon Norseth Avdelingsoverlege AMB Kongsberg sykehus Nina H Kristiansen Avdelingssjef AIO/DKS anestesi/intensiv/operasjon/ akuttmottak og dagkirurgi Bærum sykehus Ulrich Johannes Spreng Avdelingssjef AIO avdeling Bærum sykehus PHR Annette Hoem Seksjonsleder Mottaksseksjonen Lier Tillitsvalgt Live Gusfre NSF Tillitsvalgt Dag Aarhus DNLF Vernetjeneste Jesper Lau Sørensen PHT 1-3

298 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPE 4 MEDISINSK DIAGNOSTIKK OG STRÅLETERAPI Klinikk Deltaker Stilling KMD Trude Steinsvik Avdelingssjef medisinsk biokjemi KMD Astrid Hægstad Avdelingssjef immunologi og transfusjonsmedisin KMD Pål Arne Jenum Avdelingssjef medisinsk mikrobiologi KMD Rune Lilleng Avdelingssjef patologi KMD Jon Haakon Malmer Høvik Avdelingssjef bildediagnostikk PHR Odd Erik Skinnemoen Avdelingsoverlege, Lier Bærum sykehus Randi Andreassen Avdelingssjef Kirurgisk avdeling Bærum sykehus Drammen sykehus Morten Reier Nilsen Seksjonsoverlege MED DS Drammen sykehus Sjur Klevberg Overlege BARN DS Drammen sykehus Leiv Sindre Rusten Avd. overlege onkologi KIR DS KIS Terje Jakobsen Avd. Ingeniør Vernetjeneste Marie Sømme Sjølie Vernetjeneste DS Tillitsvalgt Britt Helen W. Bøhler Radiografforbundet Tillitsvalgt Nina Bjerke Nito 1-4

299 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPE 5 LOGISTIKK Klinikk Deltaker Stilling KIS Jane Bråthen Avdelingssjef KIS Kjersti Lohne Enersen Avdelingssjef KIS Vera Engedahl Avdelingssjef KIS Solveig Klevstad Eiendomsforvalter KIS Geir Heide Seksjonsleder KIS Torill Kusberg Avd. Ingeniør Drammen sykehus Kjersti B. Bakken Rådgiver Klinikk DS Drammen sykehus Hilde Kristin Arnesen Rådg. Kval.-helsefag, KIR DS Drammen sykehus Trine Engebretsen Avd. spl. operasjon ØNH DS Drammen sykehus Trude M. Norup Rådgiver helsefag Stab Innkjøp og logistikk Frode Andre Steine Seksjonsleder logistikkseksjonen Stab Med./helsefag Bente Rognlien Smittevern Apotek Bittan Aakhus Sykehusapoteker Tillitsvalgte Yvonne E. Myrvang Fagforbundet Tillitsvalgte Camilla Stannes Delta Vernetjeneste Lillian Kildal KMD/KIS 1-5

300 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPE 6 PASIENTSERVICE, PERSONALSERVICE OG ADMINISTRASJON Klinikk Deltaker Stilling Stab Organisasjonsutvikling Elisabeth Stensrud/ Kirsten Sæbøe Nystuen OU-sjef KIS Hege Thorset Fagsjef Utvikling KIS Lisbeth Hestholm Vegsund Seksjonsleder - Matforsyning og kantine DS KIS Ann-Kristin Haugen Seksjonsleder - Sentralbord KIS Hege Thorset Eiendomsforvaltning og utvikling KIS Gro Haugen Seksjonsleder - Servicetorg BS, DS, RS Bærum sykehus Elisabeth Røhr Trøa Seksjonsleder Medisinsk kontortjeneste Medisinsk avdeling Bærum sykehus Drammen sykehus Urd Ihldahl Kontorleder GYNFØD Drammen sykehus Bodil R. Olsen Rådgiver ØNH DS Drammen sykehus Hege Bjørnstad Avdelingssykepleier på BA seksjon for poliklinikk og dagbehandling Stab - Adm Cecilie Monsen Førstekonsulent, juridisk enhet Stab - Adm Øyvind Aanes Spesialrådgiver HR Stab Med./helsefag Tone Finvold Seksjonsleder LMS Tillitsvalgte Eva- Britt Farbu Fagforbundet Tillitsvalgte Gry Lilleås Christoffersen Delta Vernetjeneste Therese Bjørnøy Bærum sykehus 1-6

301 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV MEDVIRKNINGSGRUPPE 7 UNDERVISNING OG FORSKNING Klinikk Deltaker Stilling Stab Med./helsefag Kristine Kleivi Sahlberg Forskningsleder Stab Med./helsefag Bjørn Rishovd Rund Forskningsdirektør Stab Med./helsefag Lise Gulbrandsen Undervisningsleder Stab Med./helsefag Gro Heidi Råmunddal Seksjonsleder med. bibliotek KMD Bjørn Anton Graff Forskningssjef KMD Bærum sykehus Arnljot Tveit PHR Paul Møller Forskningssjef PHR Avdelingssjef Avdeling for Medisinsk forskning Bærum sykehus Drammen sykehus Arne Stenrud Berg Overlege onkologi, dr. med, KIR DS Drammen sykehus Bente S Tandberg Stipendiat BARN DS Drammen sykehus Lars Heggelund Seksjonsoverlege dr. med, MED DS Drammen sykehus Jeanette Koht Overlege, dr. med NRH DS Stab Organisasjonsutvikling Astrid Lundesgaard Tillitsvalgt Thomas V. Fischer DNLF Tillitsvalgt Nina Sandsbakk NPF Seksjonsleder OU Kompetanseutvikling Vernetjeneste Bente Jørgensen Kongsberg Sykehus 1-7

302 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV TVERRGÅENDE MEDVIRKNINGSGRUPPE 8 Tilhørighet/gruppe Deltaker Stilling 1. Opphold/sengeområder og poliklinikk somatikk Einar Husebye Avdelingssjef MED DS 2. Psykisk helse og rus Torgeir Vethe Fagsjef i PHR 3. PHT/Akutt/Operasjon Lukas Månsson Avdelingssjef ORTAKU DS 4. Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Trude Steinsvik Avdelingssjef medisinsk biokjemi 5. Logistikk Jane Bråthen Avdelingssjef matforsyning 6. Pasient- og personalservice + administrasjon Elisabeth Stensrud (Kirsten Sæbøe Nystuen) OU- sjef (Prosjektleder) 7. Undervisning og forskning Kristine Kleivi Sahlberg Forskningssjef Hovedprogram utstyr Håvard Østmoen Seksjonsleder Med.teknisk seksjon DS Overordnet teknisk program Jon Hoff Avdelingssjef eiendomsdrift Overordnet IKT program Robert Nystuen Avdelingssjef Teknologi og ehelse Prosjektcontroller Pål Robertstad Controller Brukerutvalget Toril Krogsund Brukerutvalgsrepresentant Brukerutvalget Anne Helene Lindseth Brukerutvalgsrepresentant Tillitsvalgt Line Spiten Tillitsvalgt Norsk sykepleierforbund Tillitsvalgt Tom Henri Hansen Tillitsvalgt DNLF Vernetjeneste Anita Haugland Gomnæs HVO 1-8

303 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM MEDLEMMER AV STYRINGSGRUPPA Navn Nils Fr Wisløff Marit Lund Hamkoll Halfdan Aas Britt Elin Eidsvoll Jardar Hals Per Bleiklia Eva Håheim Pedersen Kirsten Hørthe Narve Furnes Inger Lise Hallgren Torkil Clemetsen John Egil Kvamsøe Line Spiten Tom Henri Hansen Anita Haugland Gomnæs Jørgen Korsvik Arne Moe Wenche Grinderud Birger Stamsø Glenn Flandorfer Rolle Administrerende direktør/styringsgruppeleder Viseadministrerende direktør Fagdirektør Klinikkdirektør DS Klinikkdirektør BS Klinikkdirektør RS Klinikkdirektør KS Klinikkdirektør PHR Klinikkdirektør KIS Klinikkdirektør PHR Klinikkdirektør KMD Tillitsvalgt Fagforbundet Tillitsvalgt NSF Tillitsvalgt DNLF Hovedverneombud Brukerutvalg - leder Brukerutvalg Kommunerepresentant - Rådmann Kongsberg HSØ Observatør HSØ Observatør 1-9

304 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM VEDLEGG 2 HPU OG OTP Vedlegg 2 omhandler to utredninger som er utarbeidet parallelt med Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). De to utredningene er: Hovedprogram Utstyr (HPU) Overordnet Teknisk program (OTP) Disse programmene er selvstendige programmer. Dette vedlegget angir et sammendrag av innholdene i det enkelte programmene. Nå foreligger HFP og de utredningene som inngår i dette vedlegget. Sykehusprosjektet videreføres nå i delfunksjonsprogrammet (DFP) og skisseprosjektet (SPR). HPU og OTP vil bli utviklet videre parallelt med DFP og SPR. Derfor vil HPU og OTP bli justert med de endringer som kommer fram i den videre planleggingen. Når DFP og SPR foreligger vil de nevnte rapportene bli ajourført slik at alle utredningene stemmer overens. Hovedprogram Utstyr (HPU) Hovedprogram utstyr er utarbeidet for Nytt Vestre Viken sykehus og er en del av HFP og konseptfasen. HPU beskriver de tunge utstyrskategoriene som skal inn i det nye sykehuset og utstyrstyper som er spesielt bygg- og installasjonspåvirkende, samt en del bygningsmessige minimumskrav i forbindelse med utstyr installasjonene. HPU er utarbeidet parallelt med og er koordinert med HFP, slik at HPU dekker alle funksjonelle målsettinger som fremkommer i HFP. I programmet angis det mulige utviklingstrekk innen medisinsk teknologi som kan ha konsekvenser for sykehus prosjektet. Det er kritiske avhengigheter mellom prosjektering og bygging på den ene side og utstyrsanskaffelse på den annen. Planleggingen av det nye sykehuset må gjennomføres på en slik måte at alle avhengighetene blir ivaretatt. I HPU er det foreslått flere konkrete tiltak som anbefales iverksatt for å sikre at sykehusprosjekteringen inklusiv utstyrsplanleggingen blir koordinert. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) vil bli knyttet opp mot elektronisk pasientjournal (EPJ), elektronisk kurve og andre medisinske serviceapplikasjoner. Dette innebærer at en mengde integrasjoner mellom MTU og IKT-infrastrukturen må etableres. Det forutsettes at den regionale IKT-arkitekturen benyttes som grunnlag for lokale tilpasninger i det nye sykehuset. Det ligger betydelige utfordringer i denne integrasjonen, som må ivaretas ved å etablere et koordinert samarbeid mellom IKT- og utstyrsprosjekt helt fra oppstarten av prosjektarbeidet. Det videre arbeidet med HPU må organiseres slik at det understøtter og svarer på følgende forhold: Planleggingen og anskaffelsen skal gjennomføres innenfor definerte tids- og kostnadsrammer Planleggingen og anskaffelsen må involvere brukerne av utstyret på en hensiktsmessig måte Utstyrsprosjektet må sikres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til gjennomføringen Utstyrsprosjektet må ha en klart definert ledelse som ivaretar rapportering og informasjonsutveksling med andre deler av byggeprosjektet For å få en mest mulig kostnadseffektiv utstyrsanskaffelse, bør utstyrstyper som brukes i en eller flere delfunksjoner i sykehuset, standardiseres og anskaffes samtidig. Standardisering av utstyr vil gi sikkerheten for den kliniske bruken, ved at brukerne av utstyret får et standardisert betjeningsgrensesnitt. Samtidig som det vil få en gunstig effekt på driftskostnader og vedlikehold av utstyret. En stor samling av likt utstyr, muliggjør en kostnadseffektiv helhetlig flåtestyring i driftsfasen når det nye sykehuset er tatt i bruk. 1-1

305 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM I tidligere planleggingsfaser, Utviklingsplanen og Idéfasen, er det lagt til grunn at 25 % av brutto utstyrsbehov, skal overflyttes til det nye sykehuset. I det nye sykehuset er planer om å innføre nye funksjoner utover det som er omtalt i Idéfaserapporten. Dette gjelder blant annet Stråleterapi, PCI behandling, PET-CT og PET-MR. Dette er kostbare funksjoner som VV ikke har pr. i dag. For å komme frem til en realistisk overflyttbarhet er disse nye funksjonene trukket fra brutto utstyrskostnad før beregning av 25 % overflyttbarhet. HPU beskriver hvordan overflytningsprosjektet bør organiseres og håndteres for å oppnå best mulig resultat. Det er viktig å understreke at overflytningsprosjektet, som her er fastsatt til 25 % av utstyrsbehovet, forutsetter at eksisterende sykehus foretar investeringer i utstyr fram til nytt sykehus står ferdig. Hvis eksisterende sykehus ikke foretar nødvendige investeringer i utstyr i denne perioden, må sykehusprosjektet foreta en større investering utover det som nå planlegges. Det må derfor tidlig fastlegges en innkjøpsstrategi for det eksisterende sykehuset, for at investeringsnivået i eksisterende sykehus samsvare med forutsetningen om overflyttbarhet på 25 %. I HFP er behovet for investeringer i nytt utstyr i det nye sykehuset beskrevet. Det er i den forbindelse lagt til grunn noen forutsetninger og prinsipper for det kostnadsestimatet som er utarbeidet. Kalkylen på dette stadiet av planleggingen, bygger på erfaringstall fra andre sammenlignbare sykehusprosjekter, særlig Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ). I kalkylearbeidet er det sett på enhetskostnader på spesielt kostbart og tungt utstyr. For lettere utstyr og som har en mindre kostnad per utstyrstype, er kostnadene basert på areal fra det enkelte funksjonsområder og beregnet i henhold til erfaringstall fra andre sykehusprosjekter, som eksempel PNØ. Idéfaserapporten fra nov angir et kostnadsoverslag for brukerutstyr på kr mill, inkludert 8 % administrasjonskostnad. Administrasjonskostnader i denne sammenhengen er prosjektledelse, prosjektering, kontraktsadministrasjon, mottakskontroll, opplæring av nytt utstyr med mer. Kostnadsoverslaget i Idéfasen var basert på erfaringstall fra PNØ fra høsten 2012, men med utgangspunkt i daværende funksjoner i Drammen sykehus. Under arbeidet med HFP har det vært dialog med bl.a. PNØ. Det viser seg at administrasjonskostnadene i PNØ ligger opp mot 15 %. Alle fasene i et utstyrsprosjekt er omfattende og ressurskrevende. Det er særlig arbeidet i sluttfasen, samt utviklingen innen MTU og IKT integrasjoner som gir en økning i administrasjonskostnad i forhold til tidligere sykehusprosjekter. På denne bakgrunn har administrasjonskostnadene i vårt prosjekt blitt øket fra 8 % til 15 %. Administrasjonskostnader beregnes med utgangspunkt i brutto utstyrskostnad for HPU. Ut fra HFP arealberegninger og funksjonsbeskrivelser og forutsetninger i HPU, er det totale kostnadsoverslaget for Nytt Vestre Viken sykehus slik som det er angitt i tabellen nedenfor: Kostnadsoverslag brukerutstyr i mill. kr. for Nytt Vestre Viken Sykehus Brutto utstyrskostnad eks. mva. Kr ,- Brutto utstyrskostnad nye funksjoner eks. mva. Kr ,- Samlet brutto utstyrskostnader eks. mva. Kr ,- Administrasjon, 15 % av samlet brutto utstyrskostnad Kr ,- Totalt brutto kostnadsoverslag, eks. mva. Kr ,- Beregnet gjenbruk (25 % av samlet brutto utstyrskostnad) Kr ,- Netto utstyrskostnad eks. mva. Kr ,- Mva. 25 % Kr ,- Netto kostnadsoverslag, inkl. mva. Kr ,- 1-2

306 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Overordnet Teknisk program (OTP) Formålet med OTP er å legge de overordnede føringer for eiers og brukers funksjonskrav til bygnings- og installasjonstekniske løsninger i det nye sykehuset. OTP skal være retningsgivende for den videre programmering og prosjektering av det nye sykehuset. OTP vil bli gått i gjennom og videre utviklet i skisseprosjekteringen. Når skisseprosjektet foreligger, vil OTP bli ajourført, slik at OTP stemmer overens med skisseprosjektet. I OTP legges det stor vekt på at de tekniske løsninger skal tilfredsstille virksomhetens behov og bidra til god investerings- og driftsøkonomi, samt bidra til sikkert og godt miljø for pasienter, pårørende og ansatte. Derfor gis det retningslinjer for arbeid med kost/nytteanalyser og LCC-beregninger (Life Cycle Cost) for å optimalisere investeringskostnader mot driftsøkonomiske effekter, inklusive effekter for den kliniske drift. Det vi i de videre planleggingsfasene bli stilt krav om å utarbeide ROS-analyser (risiko og sårbarhet). Dette for å sikre at tekniske løsningene i det nye sykehuset får tilstrekkelig sikkerhet og kapasiteter. For å oppnå et best mulig innemiljø stilles en rekke krav til materialer og løsninger. Påvirkningen på det ytre miljø skal også gjennomgås i den videre planleggingen. Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram som skal understøtte virksomhetens miljøkrav og driftens miljøplan for å imøtekomme kravene i ISO Det er derfor i OTP stilt en rekke krav til utslipp, støy, avfallshåndtering og håndtering av spesialavfall. For byggefasen er det stilt krav til vern av det ytre miljø. Det er forutsatt at det nye sykehuset blir knyttet til offentlige og/eller private forsyningsnett når det gjelder veg, vann, avløp, elektrisitet og tele/data. Det er også forutsatt at sykehuset skal tilknyttes til offentlig kollektivtransport. Det er stilt krav til bygningsmessige og tekniske løsninger som ivaretar fremtidens krav til endringer i bygningsmassen. Bygget må derfor ha nødvendig generalitet, fleksibilitet og elastisitet (evne til å møte nye behov ved å legge til eller trekke fra areal, eller endre inndeling). Denne typen krav må imidlertid avveies mot investeringskostnader, slik at kostnadsrammen for prosjektet overholdes. I OTP stilles det en rekke funksjonskrav til de tekniske anlegg. Både generelle krav for å oppnå riktig kvalitet og nødvendig sikkerhet og kapasitet. Det er også stilt spesielle krav for en rekke rom med unike funksjoner, som operasjon, laboratorier, isolater og radiologi mf. Særlig hygiene og vern mot smitte er viktige utfordringer i denne forbindelse. I forbindelse med krav om et miljøriktig sykehus, er det drøftet i OTP om hvordan sykehusets energibehov skal dimensjoneres og løses. For det første gis det retningslinjer for energiøkonomisering, der de som planlegger må ivareta en rekke tverrfaglige oppgaver for å finne optimale løsninger. For det andre tar OTP opp spørsmål om ulike måter å løse energibehovet på. Det forutsettes at dette blir et sentralt utredningstema i den videre planleggingen. Utover det som er nevnt ovenfor vil utredningen Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltningen i spesialhelsetjenesten og som er vedtatt i styret i HSØ, den 19. desember 2013, vil være styrende for den videre prosjekteringen innen miljø og klimatiltak for det nye sykehuset. Gjennom god infrastruktur for IKT, kan vesentlige deler av sykehusets virksomhet effektiviseres. Det gjelder både klinisk drift og administrative oppgaver, og det gjelder ikke minst forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Krav til FDVU-dokumentasjon (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) er derfor innarbeidet i OTP. Det er lagt opp til omfattende bruk av nettbasert drift av anleggene. Det er en stor utfordring for et moderne og effektivt sykehus er å ha en god infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kravene til IKT-anlegg er derfor omfattende dokumentert i 1-3

307 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM OTP, slik at de tekniske anlegg gjør det mulig for virksomheten å ta i bruk alle applikasjoner som bør inngå i et moderne sykehus. Det gjelder også pasienters tilgang til informasjon, kommunikasjon og underholdning via internett m.m. 1-4

308 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM VEDLEGG 3 OVERORDNEDE FØRINGER AKTIVITET OG KAPASITETSBEHOV Idéfaserapporten legger til grunn overordnede føringer for kapasitets- og arealberegninger, både innen somatikk og psykiatri. Disse er i hovedsak videreført i hovedfunksjonsprogrammet, men med enkelte mindre endringer som angitt under. Befolkningsframskriving Idefaserapporten la til grunn befolkning og befolkningsvekst i perioden 2011 til I Hovedfunksjonsprogrammet er dette endret til perioden 2013 til Til tross for noe lavere estimat fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for fremtidig befolkningsvekst innen opptaksområdet, utgjør denne endringen et økt pasientgrunnlag for aktivitets og kapasitetsanalysene på innbyggere, tilsvarende ca. 3 % økning. Ved framskriving av befolkningsutvikling er det lagt til grunn midlere vekst, MMMM, iht. SBB modell for befolkningsframskriving. Befolkningsframskrivning Vestre Viken HF Snitt endr. Middels nasjonal vekst (MMMM) Totalt 0-17 år % år % år % år % år % 90 år og eldre % Totalt % Angitte befolkningsvekst er ca. 0,2 % over øvrig befolkningsvekst i Norge totalt sett. Det er videre verdt å merke seg at befolkningsveksten for aldersgruppen år er over det dobbelte av den øvrige befolkningen. Dette er det tatt hensyn til i framskriving av fremtidig aktivitet og kapasitet. Pasientbehandling ved fremtidig aktivitets- og kapasitetsanalyser er demografisk framskrevet i følgende aldersgrupper: 0-1, 1-5, 6-12, 13-17, 18-44, 45-66, 67-79, 80-89, >90 år Pasientgruppen Barn og ungdom er definert til aldersgruppen 0 til 18 år, mot 0 til 16 år i Idéfaserapporten. Det er i tråd med føringer fra overordnet myndighet. Dette medfører økt pasientgrunnlag for barne- og ungdomsavdelingen, men endrer ikke pasientgrunnlaget for Vestre Viken totalt sett. Videre vil ikke lokalsykehusfunksjonene for barn og ungdom innen Vestre Viken påvirkes av dette. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen forutsetter overføring av aktivitet tilsvarende 10 % til primærhelsetjeneste. Hovedområder som omfattes av dette er: utskrivningsklare pasienter reduksjon av innleggelser overføring av polikliniske konsultasjoner til fastlegene En vesentlig del av dette utgjøres av utskrivningsklare pasienter og er i stor grad gjennomført. Videre har regjeringen lagt frem forslag om å avvikle kommunal medfinansiering fra og med På bakgrunn av dette er det tatt høyde for gjenstående overføring av aktivitet til primærhelsetjenesten tilsvarende 5 % innen polikliniske konsultasjoner i relevante fagområder, som medisin, ortopedi og kirurgi. 1-5

309 HOVEDFUNKSJONSPROGRAM Egendekning I 2011 var egendekning i Vestre Viken på 76,8 % (% av antall episoder). Egendekningen har i 2014 økt til ca. 73 % og iht. forutsetninger fra HSØ forventes denne å øke ytterligere. Nye funksjoner, som stråleterapi, vil bidra til dette. Når det gjelder de mest arealkrevende delene av sykehuset, inneliggende pasienter, er vi nær 80 % egendekning per i dag. Planlagt aktivitet er basert på egendekning tilsvarende 80 % mht. antall episoder/kontakter. Driftstid Ved framtidig aktivitet og kapasitetsanalyse er det lagt til grunn følgende driftstid: Operasjon: 10 timer/dag og 240 dager/år Dagkirurgi: 8 timer/dag og 240 dager/år Poliklinikk: 10 timer/dag og 240 dager/år For å opprettholde og sikre nødvendig driftseffektivitet og gode pasientstrømmer, er det innen enkelte områder lagt til grunn ytterligere kapasitet utover det angitt driftstid vil gi. Øvrige dimensjonerende forutsetninger Somatikk Innen somatisk aktivitet er følgende forutsetninger lagt til grunn: 75 % av elektive korttidspasienter (1-2 dager) overført til dagbehandling 75 % av ø-hjelp korttidspasienter (1-2 dager) overført til observasjonsenhet Av disse er beregnet at 40 % blir overført til sengepost Liggetidsreduksjon (20 %) på innlagte og overførte pasienter 20 % innlagte operasjoner overført til dagkirurgi Bildediagnostikk Innenfor bildediagnostikk er det lagt inn aktivitetsøkning tilsvarende 4,1 % per år for alle fagområder (CT, MR, og ultralyd og nukleærmedisin) unntatt konvensjonell røntgen (skjelettundersøkelser mv.), der det er lagt til grunn aktivitetsøkning på linje med den demografiske framskrivningen på 2,1 % per år. Psykisk helse og rus Innen psykisk helse og rus er følgende forutsetninger lagt til grunn: 30 % effektivisering i akuttpsykiatri Hoveddelen av dette vil bli gjennomført ved sammenslåing av Lier og Blakstad Ingen ytterligere reduksjoner planlagt All poliklinisk aktivitet overført til DPS 1-6

310 Hemsedal Nore og Uvdal Ringerilce Jevnaker Kredsherød Bærum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Drømmen Asker Reyken Kongsberg Svelvik Sande Hurum

311 Hovedprogram utstyr Nytt Vestre Viken sykehus

312 HOVEDPROGRAM UTSTYR Revisjon Revisjon gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: 14-3 Dokumenttittel: Hovedprogram utstyr Nytt Vestre Viken sykehus Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: HØ Dato: Rambøll Norge AS, Lohfert & Lohfert AS, Nosyko AS, PKA Arkitekter AS KHR Arkitekter AS Mellomila 79, NO-7493 Trondheim, ramboll.no Hjorthøj 12, 2800 Kgs. Lyngby, Danmark, lohfert.net Rådhusgata 17, 0158 Oslo, nosyko.no Brattørgata 5, 7010 Trondheim, pka.no Kanonbådsvej , KBH K, Danmark, khr.dk ii av iv

313 HOVEDPROGRAM UTSTYR INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Formål Prosess og gjennomføring Deltagere Gjennomføring Bestemmelse av utstyrskategorier Bygg- og brukerutstyr, grensesnitt og avklaringer Byggutstyr som bør planlegges som brukerutstyr Hovedgrupper av utstyrsgrupper og ansvarsforhold Klassifisering av nye typer utstyr som fremkommer i prosjektperioden Forutsetninger for om utstyret skal håndteres av prosjektet eller ikke Definisjon av BIP utstyr og plan for utarbeiding av BIP informasjon Generelt om bygg- og installasjonspåvirkende brukerutstyr (BIP) Detaljeringsgrad av BIP-utstyr i ulike faser av prosjektet BIP-utstyr og konsekvenser for byggeprosjektet Bygningsmessige «krav»/anbefalinger Funksjonelle målsettinger og utstyrs-konsekvenser Funksjonelle målsettinger i HFP Teknologisk utvikling Forventet utvikling innen teknologi og medisin Integrasjon mellom utstyr og IKT Utstyrskonsekvenser ved ulike alternativ Gjennomgang av spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr Hovedfunksjon 1. Somatikk, sengeområder og poliklinikk Hovedfunksjon 2. Psykisk helse og rus Hovedfunksjon 3. PHT/Akutt/Operasjon Hovedfunksjon 4. Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Hovedfunksjon 5. Logistikk Hovedfunksjon 6. Pasient- og personalservice og administrasjon Hovedfunksjon 7. Undervisning og forskning Apotek Planprosessen Plan for gjennomføring av forprogrammering Målsettinger for utstyrsprosjektet Faser i utstyrsprosjektet iii av iv

314 HOVEDPROGRAM UTSTYR Organisering av utstyrsprosjektet Plan for gjennomføring av detaljprogrammering Koordinering mellom utstyrsplanlegging/-anskaffelse og byggprosjekteringen Plan for gjennomføring av anskaffelse Plan for gjennomføring av mottak, overtakelse og garantibefaring Mottak, kontroll og overtakelse/-levering av brukerutstyr Etterfølgende arbeid Utløp av garantiperioden Informasjonshåndtering Standardisering og systemvalg Kostnadseffiktivitet Bruksområder Utstyr som bør standardiseres Utstyr som bør behandles som pool Behandling av eksisterende utstyr Kriterier for overflyttbarhet Levetid for ulike grupper medisinsk teknisk utstyr Plan for arbeidet med overflyttbart utstyr Strategier for gjenbruk Behandling av eksisterende utstyr Medflyttingsgrad Innkjøpsstrategi Flyttekostnader Avhending av utstyr i gammelt bygg Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) og SHA HMS krav til utstyrsprosjektet Energi og miljø Kostnadsoverslag Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag Brutto kostnadsoverslag for de enkelte hovedfunksjoner Netto kostnadsoverslag for de enkelte funksjoner og samlet kostnadsoverslag Eksisterende utstyr Investeringer i MTU i Vestre Viken HF Administrasjon Vurdering av usikkerhet iv av iv

315 HOVEDPROGRAM UTSTYR 1 SAMMENDRAG Hovedprogram utstyr er utarbeidet for Nytt Vestre Viken sykehus og er en del av HFP og konseptfasen. HPU beskriver de tunge utstyrskategoriene som skal inn i det nye sykehuset og utstyrstyper som er spesielt bygg- og installasjonspåvirkende, samt en del bygningsmessige «minimumskrav» i forbindelse med utstyr installasjonene. HPU er utarbeidet parallelt med og er koordinert med HFP, slik at HPU dekker alle funksjonelle målsettinger som fremkommer i HFP. I programmet angis det mulige utviklingstrekk innen medisinsk teknologi som kan ha konsekvenser for sykehus prosjektet. Det er kritiske avhengigheter mellom prosjektering og bygging på den ene side og utstyrsanskaffelse på den annen. Planleggingen av det nye sykehuset må gjennomføres på en slik måte at alle avhengighetene blir ivaretatt. I HPU er det foreslått flere konkrete tiltak som anbefales iverksatt for å sikre at sykehusprosjekteringen inklusiv utstyrsplanleggingen blir koordinert. Medisinsk teknisk utstyr (MTU) vil bli knyttet opp mot elektronisk pasientjournal (EPJ), elektronisk kurve og andre medisinske serviceapplikasjoner. Dette innebærer at en mengde integrasjoner mellom MTU og IKT-infrastrukturen må etableres. Det forutsettes at den regionale IKT-arkitekturen benyttes som grunnlag for lokale tilpasninger i det nye sykehuset. Det ligger betydelige utfordringer i denne integrasjonen, som må ivaretas ved å etablere et koordinert samarbeid mellom IKT- og utstyrsprosjekt helt fra oppstarten av prosjektarbeidet. Det videre arbeidet med HPU må organiseres slik at det understøtter og svarer på følgende forhold: Planleggingen og anskaffelsen skal gjennomføres innenfor definerte tids- og kostnadsrammer Planleggingen og anskaffelsen må involvere brukerne av utstyret på en hensiktsmessig måte Utstyrsprosjektet må sikres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til gjennomføringen Utstyrsprosjektet må ha en klart definert ledelse som ivaretar rapportering og informasjonsutveksling med andre deler av byggeprosjektet For å få en mest mulig kostnadseffektiv utstyrsanskaffelse, bør utstyrstyper som brukes i en eller flere delfunksjoner i sykehuset, standardiseres og anskaffes samtidig. Standardisering av utstyr vil gi sikkerheten for den kliniske bruken, ved at brukerne av utstyret får et standardisert betjeningsgrensesnitt. Samtidig som det vil få en gunstig effekt på driftskostnader og vedlikehold av utstyret. En stor samling av likt utstyr, muliggjør en kostnadseffektiv helhetlig flåtestyring i driftsfasen når det nye sykehuset er tatt i bruk. I tidligere planleggingsfaser, Utviklingsplanen og Idéfasen, er det lagt til grunn at 25 % av brutto utstyrsbehov, skal overflyttes til det nye sykehuset. I det nye sykehuset er planer om å innføre nye funksjoner utover det som er omtalt i Idéfaserapporten. Dette gjelder blant annet Stråleterapi, PCI behandling, PET-CT og PET-MR. Dette er kostbare funksjoner som VV ikke har pr. i dag. For å komme frem til en realistisk overflyttbarhet er disse nye funksjonene trukket fra brutto utstyrskostnad før beregning av 25 % overflyttbarhet. HPU beskriver hvordan overflytningsprosjektet bør organiseres og håndteres for å oppnå best mulig resultat. Det er viktig å understreke at overflytningsprosjektet, som her er fastsatt til 25 % av utstyrsbehovet, forutsetter at eksisterende sykehus foretar investeringer i utstyr fram til nytt sykehus står ferdig. Hvis eksisterende sykehus ikke foretar nødvendige investeringer i utstyr i denne perioden, må sykehusprosjektet foreta en større investering utover det som nå planlegges. Det må derfor tidlig fastlegges en innkjøpsstrategi for det eksisterende sykehuset, for at investeringsnivået i eksisterende sykehus samsvare med forutsetningen om overflyttbarhet på 25 %. 1 av 40

316 HOVEDPROGRAM UTSTYR I HFP er behovet for investeringer i nytt utstyr i det nye sykehuset beskrevet. Det er i den forbindelse lagt til grunn noen forutsetninger og prinsipper for det kostnadsestimatet som er utarbeidet. Kalkylen på dette stadiet av planleggingen, bygger på erfaringstall fra andre sammenlignbare sykehusprosjekter, særlig Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ). I kalkylearbeidet er det sett på enhetskostnader på spesielt kostbart og tungt utstyr. For lettere utstyr og som har en mindre kostnad per utstyrstype, er kostnadene basert på areal fra det enkelte funksjonsområder og beregnet i henhold til erfaringstall fra andre sykehusprosjekter, som eksempel PNØ. Idéfaserapporten fra nov angir et kostnadsoverslag for brukerutstyr på kr mill, inkludert 8 % administrasjonskostnad. Administrasjonskostnader i denne sammenhengen er prosjektledelse, prosjektering, kontraktsadministrasjon, mottakskontroll, opplæring av nytt utstyr med mer. Kostnadsoverslaget i Idéfasen var basert på erfaringstall fra PNØ fra høsten 2012, men med utgangspunkt i daværende funksjoner i Drammen sykehus. Under arbeidet med HFP har det vært dialog med bl.a. PNØ. Det viser seg at administrasjonskostnadene i PNØ ligger opp mot 15 %. Alle fasene i et utstyrsprosjekt er omfattende og ressurskrevende. Det er særlig arbeidet i sluttfasen, samt utviklingen innen MTU og IKT integrasjoner som gir en økning i administrasjonskostnad i forhold til tidligere sykehusprosjekter. På denne bakgrunn har administrasjonskostnadene i vårt prosjekt blitt øket fra 8 % til 15 %. Administrasjonskostnader beregnes med utgangspunkt i brutto utstyrskostnad for HPU. Ut fra HFP arealberegninger og funksjonsbeskrivelser og forutsetninger i HPU, er det totale kostnadsoverslaget for Nytt Vestre Viken sykehus slik som det er angitt i tabellen nedenfor: Kostnadsoverslag brukerutstyr i mill. kr. for Nytt Vestre Viken Sykehus Brutto utstyrskostnad eks. mva. Kr ,- Brutto utstyrskostnad nye funksjoner eks. mva. Kr ,- Samlet brutto utstyrskostnader eks. mva. Kr ,- Administrasjon, 15 % av samlet brutto utstyrskostnad Kr ,- Totalt brutto kostnadsoverslag, eks. mva. Kr ,- Beregnet gjenbruk (25 % av samlet brutto utstyrskostnad) Kr ,- Netto utstyrskostnad eks. mva. Kr ,- Mva. 25 % Kr ,- Netto kostnadsoverslag, inkl. mva. Kr ,- Vedlegg: Vedlegg 1 Generell bygg- og installasjonspåvirkning Vedlegg 2 Grensesnitt bygg - brukerutstyr 2 av 40

317 HOVEDPROGRAM UTSTYR 2 INNLEDNING 2.1 Formål Planprosessen for sykehusbygg deles inn i en tidligfase og en gjennomføringsfase. Tidligfasen består av: Idéfase Konseptfase Forprosjekt Gjennomføringsfasen består av: Detaljprosjekt Bygging Testing/idriftsetting. Hovedprogram utstyr (HPU) inngår som et dokument i konseptfasen. Sammen med hovedfunksjonsprogrammet (HFP), overordnet teknisk program (OTP) og overordnet IKT-program (O- IKT), skal HPU danne grunnlag for utarbeidelse av skisseprosjekt og inngå i den samlede konseptrapporten som sammenstilles i slutten av konseptfasen. HPU utarbeides tidlig i planprosessen. HPU skal gi overordnede føringer og retningslinjer for det videre arbeid med utstyrsprosjektet gjennom å: Klargjøre planprosessen og videre utvikling av utstyrsprosjektet Gjennomgå begrepsapparat og avgrensinger for brukerutstyr Avklare målsettinger og programforutsetninger Utarbeide et første kostnadsoverslag ut fra de forutsetninger og det grunnlag som foreligger på dette stadium Etablere overordnede strategier for valg av utstyr og for gjenbruk av eksisterende utstyr Kostnadsoverslag for utstyrsomfanget i HPU er bygget på de opplysningene som per oktober 2014 foreligger om planlagte funksjoner, kapasitet og areal i det nye sykehuset. 2.2 Prosess og gjennomføring Deltagere Det er sammensatt en medvirkningsgruppe som har hatt mandat å utarbeide konseptrapporten for HPU. Medvirkningsgruppen har bestått deltagere fra Vestre Viken helseforetak og eksterne rådgivere. Gruppen har bestått av: Klinikk Deltaker Stilling Klinikk Intern service Håvard Østmoen Seksjonsleder Med. Teknisk seksjon DS Klinikk Intern service Kristian Østmoen MTU koordinator Klinikk Intern service Thomas Brein Avd. Ingeniør Klinikk Intern service Nils Einar Fredriksen Seksjonsleder Klinikk Intern service Jan Rune Nilsen Seksjonsleder KMD Nina Rolland Krogh Seksjonsleder bildediagnostikk KMD Liv Berntzen Larsen Instrumentansvarlig lab Drammen sykehus Anders Bjørneboe Avd. sjef, KIR DS Drammen sykehus Kristian Selvik Overlege MED DS Drammen sykehus Ellen Johanne Vinje Fagutviklingssykepleier AIO DS Gruppen har bidratt med underlagsinformasjon og gjennomgått den foreliggende HPU. Konsolideringen av innspill har i hovedsak skjedd i forkant av, og i hvert medvirkningsmøte. I tillegg har det blitt avholdt 3 av 40

318 HOVEDPROGRAM UTSTYR møter mellom Teknologi og ehelse VV (Robert Nystuen), Medisinsk teknisk VV (Håvard Østmoen) og Sykehuspartner (Svend-Olav Svendsen) for å avklare samspillet mellom MTU og IKT infrastrukturen. Prosjektsjef for utstyrsområdet i PNØ, Elisabeth Gudmundsen, har vært ekstern høringsinstans og har bidratt med innspill i dokumentet. Roald Johansen, Kjell Olav Lyngsmo og Tor-Erik Halvorsen fra Nosyko AS har vært utførende rådgivere ved utarbeidelsen av HPU Gjennomføring HPU inngår som et av dokumentene i den samlede konseptfaserapporten. De funksjonelle forutsetninger for de utstyrsanslag som er gitt i foreliggende HPU baserer seg på foreliggende HFP. Følgende foreliggende underlagsdokumenter har vært lagt til grunn ved utarbeidelsen av HPU: Utviklingsplan Vestre Viken HF, dat Idéfaserapport Vestre Viken HF, dat Idéfase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen, dat Strategi 2025 Vestre Viken HF, Godkjent av styret i Vestre Viken HF Forenklet Hovedprogram utstyr, dat Utstyrsbehovet ved sykehusutbygginger er i stor grad betinget av planlagte funksjoner, oppgaver/- kapasiteter og romprogram. I HPU er de forutsetninger som foreligger fra HFP lagt til grunn, og samordnet med OTP og O-IKT. O-IKT er fortsatt under arbeid, det bes tas hensyn til dette ved videre henvisninger. HPU er utarbeidet i henhold til "Veileder for Hovedprogram utstyr i sykehusprosjekter" av april 2013 fra Helsedirektoratet. 4 av 40

319 HOVEDPROGRAM UTSTYR 3 BESTEMMELSE AV UTSTYRSKATEGORIER 3.1 Bygg- og brukerutstyr, grensesnitt og avklaringer I sykehusprosjekt er det vanlig å dele utstyret inn i hovedgruppene byggutstyr og brukerutstyr (definisjon fra Veileder for Hovedprogram utstyr, april 2013): Byggutstyr omfatter som hovedregel utstyr som er fastmontert til bygget eller som inngår i byggets infrastruktur Brukerutstyr er knyttet til funksjonen i rommet og omfatter hovedsakelig løst utstyr og inventar For størstedelen av utstyret er det klart hva som er hhv. bygg- og brukerutstyr. I noen tilfeller er det imidlertid vanskelig å trekke skillet mellom utstyrsgruppene kun ut fra definisjonen ovenfor. Det må derfor utarbeides en liste over utstyr hvor det erfaringsvis kan oppstå usikkerhet om ansvarsplassering. Tilhørighet til utstyr i denne gråsonelisten bør avklares tidlig i prosjektet. Denne type avklaringer har innvirkning på budsjett og ansvar for planlegging av ulike typer utstyr. Som særskilt vedlegg er satt opp forslag til grensesnitt/definisjon av bygg- og brukerutstyr som er lagt til grunn for kostnadsoverslaget i HPU. Det anbefales også at en tidlig i prosjektet identifiserer utstyrsområder som krever en særskilt plan- og anskaffelsesprosess på tvers av bygge- og utstyrsprosjektet, og å organisere disse prosessene på en hensiktsmessig måte. Planlegging og anskaffelse av brukerutstyr bør organiseres som en egen aktivitet med særskilt kompetanse. Denne aktiviteten er i det videre benevnt utstyrsprosjektet. 3.2 Byggutstyr som bør planlegges som brukerutstyr Grensesnittsmatrisen bygg- brukerutstyr som er vedlagt dette dokumentet bygger på praksis fra flere sykehusprosjekter som er gjennomført. Imidlertid gjør erfaringer fra flere av prosjektene at man ser behov for å revidere matrisen, Dette er et arbeid prosjektorganisasjonen bør gjennomføre i tidlig fase av prosjektet. HPU omfatter brukerutstyr. Erfaring tilsier at visse typer byggutstyr bør anskaffes i en prosess som tilsvarer anskaffelse av brukerutstyr, gjerne ledet av prosjektledere/rådgivere for brukerutstyr. Som et alternativ kan det for en del utstyr være fornuftig å endre grensesnittet for dette utstyret fra start av i prosjektet slik at det defineres som brukerutstyr. I noen prosjekt er f.eks. spyle- og vaske dekontaminatorer, vaskemaskiner, avtrekksskap, sikkerhetskabinett og isolatorer definert som byggutstyr, men anskaffes av utstyrsprosjektet i dialog med de aktuelle ansatte. Det er også viktig at gjennomgående systemer planlegges som en samlet prosess, selv om delene kan være definert som både bygg- og brukerutstyr. 3.3 Hovedgrupper av utstyrsgrupper og ansvarsforhold Av planleggings- og budsjettmessige årsaker deles brukerutstyret inn i følgende kategorier: Medisinsk teknisk utstyr (MTU) IKT/AV-utstyr (IKT) Grunnutrustning (GRU) Møbler, inventar og tekstiler (INV) Kategoriene MTU og GRU kan med fordel slås sammen sett fra et planleggings synspunkt. I forhold til oppfølging når man kommer over i drift er det fornuftig å kunne identifisere kostnaden for MTU. Kategorien IKT/AV-utstyr planlegges samlet, men kan i gjennomføringen bli delt i to ulike deler hvor ansvaret for en del blir lagt til Sykehuspartner og den andre delen til en av de tekniske entreprenørene. 5 av 40

320 HOVEDPROGRAM UTSTYR Medisinsk teknisk utstyr MTU MTU kan defineres slik: Ethvert medisinsk utstyr, inklusiv in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr, inkludert programvare og systemløsninger, beregnet for mennesker til diagnose, overvåkning og/ eller behandling på medisinsk grunnlag og som for å fungere er avhengig av en energikilde (strøm, lys, gass- eller væsketrykk) samt nødvendig tilbehør til slikt utstyr. I praksis betyr det for dette prosjektet at MTU er alt utstyr som medisinsk teknisk avdeling har ansvaret for. MTU omfatter bl.a.: (listen er ikke utfyllende, men viser noen eksempler) Anestesiapparat, respirasjon utstyr, laboratorieutstyr for prøvepreparering og analyse, bildedannende utstyr, operasjonsutstyr. Størstedelen av MTU skal installeres og vedlikeholdes ifølge lovpålagte krav i norske elektro forskrifter. Det er derfor hensiktsmessig å definere skillelinjene mellom MTU og de øvrige kategoriene brukerutstyr. Det er spesielt mellom MTU og IKT at grensene kan være vanskelige. MTU representerer den største kostnadsbæreren i utstyrsprosjektet, og det er også noe av dette brukerutstyret som er mest komplisert i forhold til grensesnitt mot bygget og infrastrukturen. Men også annet utstyr som bl.a. tøyautomater og autoklaver har grensesnitt som kan være kompliserte. Aktuelle grensesnitt for brukerutstyr er: Mot hus installasjoner (el, vann, gass, ventilasjon etc.) Mot periferiutstyr (skriver, flere interne systemer etc.) Pasientgrensesnitt (bestemmer en del av utstyrets sikkerhet) Brukergrensesnitt (omfatter alle typer overganger mellom utstyr og bruker, også hvordan resultatet presenteres i utskrifter og lignende) Mot IKT infrastrukturen (databaser, elektronisk kurve, fil lager etc.) IKT-utstyr IKT IKT-utstyr som er direkte knyttet til medisinsk teknisk utstyr og som brukes til å betjene/drive utstyret, skal iht. forskriftsgrunnlaget regnes som medisinsk teknisk utstyr. IKT som i hovedsak brukes til administrative/pasientadministrative rutiner, skal ikke regnes som MTU. Grunnleggende infrastruktur knyttet til IKT, slik som kabling i vegger, sentralutstyr mv., regnes heller ikke med til IKT-utstyret. Dette ivaretas normalt gjennom planlegging av den tekniske infrastrukturen. Dataprogrammer og IKT løsninger som er en del av de regionale prosessene regnes ikke som en del av brukerutstyret, disse dekkes via tjenesteavtalen mellom VV og ekstern tjenesteleverandør og/eller som en del av O-IKT i NVVS prosjektet (eks. RIS/PACS, LAB data system, Elektronisk kurve). Dette gjelder ikke integrerte systemløsninger av dataprogram og MTU når dataprogrammet er en del av utstyrets funksjonalitet og kostnaden for dette er integrert i utstyrets pris. Dette gjelder heller ikke systemdataløsninger i for eksempel servere der grunnleggende funksjonalitet avhenger av at dataprogrammet er installert. I noen sammenhenger kan det være hensiktsmessig å ha egen kategori for den delen av IKT som omhandler medisinske service applikasjoner (MSA), for å skille dette fra vanlig IKT utstyr. Utstyrsprosjektet dekker utstyrskostnad, levert og installert av leverandør, samt opplæring av personell. O-IKT prosjektet dekker kostnader for å etablere løsningen i IKT-arkitekturen, herunder ligger utarbeidelse av løsningsdesign og RoS analyse, applikasjonsdistribusjon/pakking, servere, databaser, åpning av brannmurer, lagring og lignende. 6 av 40

321 HOVEDPROGRAM UTSTYR Eksempler på IKT-utstyr er: PC-er PACS arbeidsstasjoner Servere som betjener brukerutstyr (dedikerte servere knyttet til IKT-infrastruktur inngår som byggutstyr) Projektorer Skrivere, skannere, kopimaskiner, telefakser TV-skjermer, informasjonstavler, smart Boards Grunnutrustning GRU GRU omfatter sykehusrelatert brukerutstyr som ikke anses som MTU. Eksempler på GRU er: Pasientsenger Trillebord Spesialstoler Utstyr for avfallshåndtering Transportutstyr (trucker, vogner, snøryddingsmaskiner osv.) Lette kjøkkenmaskiner og -utstyr Utstyr til verksteder til drift- og vedlikeholdsavdelinger Møbler, inventar og tekstiler INV Som INV regnes løse møbler og inventar til publikums- og pasientområder, samt kontorer og møte- og oppholdsrom for personalet. Dette kan være: Venteroms møbler Pasientstoler og -bord i sengerom Kontormøbler Møteroms møbler Gardiner og avskjerming/skjermvegger Anskaffelse av løst inventar (se definisjon i HPU) må gjøres med god medvirkning fra personell som har kompetanse fra drift, vedlikehold og rengjøring av slikt utstyr. Dette for å sikre at krav til funksjonalitet, forvaltning og vedlikehold blir ivaretatt Klassifisering av nye typer utstyr som fremkommer i prosjektperioden Det vil være behov for å ha gode rutiner for å klassifisere nye typer utstyr som fremkommer i prosjektperioden. Både i forhold til å plassere det økonomiske ansvaret, men også i forhold til planlegging, prosjektering og anskaffelse av utstyret. Utstyr av denne typen må sjekkes mot grensesnittsdokumentet som angir skille mellom bygg- og brukerutstyr. Hvis dette ikke er tydelig beskrevet her bør dokumentet revideres når nye utstyrstyper tas inn i prosjektet. Det viktigste er imidlertid at dokumentet oppdateres når man gjør endringer i vedtatte ansvarslinjer Forutsetninger for om utstyret skal håndteres av prosjektet eller ikke Før man starter programmering av rom må det gjøres en endelig vurdering av utstyrstypene som skal planlegges og anskaffes gjennom utstyrsprosjektet. Anskaffelser over avdelingenes driftsbudsjetter skal ikke legges inn i utstyrslistene. Enhetspris: Det kan settes en nedre grense for enhetspris, for eksempel kr. Det er vanskelig å sette en absolutt nedre grense for enhetspris som gjelder for alle kategorier. En del utstyr har lave enhetspriser, men for å få en helhet i løsningene må dette inngå i utstyrsprogrammet. Antall: Selv om enhetsprisen er lav, kan et stort antall tilsi at utstyret legges inn i utstyrs-programmet. Standardisering: Et ønske om tverrgående standardisering kan allikevel gi grunn til å ta med utstyr med lav enhetspris, i utstyrsprosjektet. Forbruksartikler: Disse skal ikke registreres, og følgelig ikke inngå i utstyrsprosjektet. 7 av 40

322 HOVEDPROGRAM UTSTYR Kort levetid: Dersom utstyret har kortere levetid enn 3 år, tas det ikke med i utstyrs-prosjektet. Det må i utstyrsbudsjettet tas høyde for at det kan være nødvendig å planlegge med en rund sum for å dekke opp nødvendige investeringer, som gjennom disse kriteriene kan falle utenfor utstyrsplanen, men som trengs for å sette anlegget i drift. Det kan være supplering av utstyr som er avglemt eller tilleggsutstyr for å optimalisere løsninger i forbindelse med ferdigstillelse og innflytting. 3.4 Definisjon av BIP utstyr og plan for utarbeiding av BIP informasjon Betegnelsen BIP benyttes ofte om det utstyret som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende. Den grunnleggende definisjonen av BIP-utstyr i dette prosjektet er: Brukerutstyr som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende, har egenskaper som innebærer at man i prosjekteringen av bygninger og/eller rom må ta særlig hensyn til disse egenskapene for å få et tilfredsstillende samspill mellom det aktuelle utstyret og bygningen/rommet hvor det skal plasseres. Nedenfor er det redegjort nærmere for bygg- og installasjonspåvirkende utstyr. Som vedlegg er det også tatt inn generelle opplysninger om bygg- og installasjonspåvirkning Generelt om bygg- og installasjonspåvirkende brukerutstyr (BIP) Som nevnt benyttes betegnelsen BIP om det utstyret som defineres som bygnings- og/eller installasjons påvirkende. Hvis det ikke foretas avgrensninger, kan det meste av brukerutstyret hevdes å være BIPutstyr. Det er derfor viktig å foreta en nærmere avgrensning av hvilket utstyr som omfattes av BIPbegrepet for å sikre nødvendig sammenheng mellom utstyr med særlige krav/egenskaper og prosjekterte løsninger for bygget/rommene. Definisjonen av BIP-utstyr er omtalt tidligere i kapittelet. BIP utstyr vil ut fra dette oppfylle ett eller flere av de følgende kriteriene: Fastmontert i gulv, vegg eller tak. For gulvmontering utvises det skjønn på den måten at det stort sett kun er utstyr som er fastskrudd som tas med Har særlig stor vekt Har særlig store mål/dimensjoner Krever tilkobling til vann og/eller avløp Krever tilkopling til ventilasjonsanlegget Krever særlig tilkopling til gass- eller trykkluftanlegg Har spesielt stort effektbehov eller varmeavgivelse Krever fasttilkoplet elforsyning Har avvikende spenningsbehov, typisk 400Volt Krever nødstrøm eller UPS Skal tilkobles sentrale overvåkningsanlegg Avgir eller er følsom for ioniserende eller elektromagnetisk stråling Avgir eller er følsom for akustisk støy Avgir eller er følsom for mekaniske vibrasjoner Med andre ord omfattes ikke utstyr som ikke stiller spesielle/særlige krav til de prosjekterte løsningene for rommet, f.eks. hvis behov for strømtilførsel kun medfører normalforsyning gjennom støpsel. En særlig avgrensing gjelder for utstyr som kun i kraft av sitt volum/plassbehov må vurderes å være BIP. Ofte vil slikt utstyr ha andre egenskaper som klart definerer det som BIP, f.eks. vekt, tilkoblinger, oppheng eller annet. I de tilfeller der det kun er utstyrets volum som skal medføre at det er BIP, må det bygge på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Utstyrets volum og/eller plassbehov må da være av en slik art at det må tas særlige hensyn til det ved møbleringen og/eller utformingen av rommet for at utstyret skal kunne klassifiseres som BIP. 8 av 40

323 HOVEDPROGRAM UTSTYR Av det utstyret som blir klassifisert som BIP, vil det være store variasjoner mht. i hvilken grad det påvirker bygget. Noe utstyr vil kunne kreve prosjekterte løsninger som gjelder for det enkelte rommet det plasseres i (f.eks. nødvendig innfesting i vegg), mens noe utstyr vil påvirke valg av bygg overgripende prosjekteringsløsninger (f.eks. bæreevne i dekke, himlingsløsninger, strømforsyning, ventilasjon mv.) Selv om hvert enkelt utstyr i seg selv ikke er BIP, vil det for en del funksjoner/rom være viktig å se på den «totale BIP» for rommet f.eks totalt kjølebehov, totalt effektforbruk osv. Det er viktig at man i utstyrsprosjektet også ivaretar ansvaret for å fremskaffe teknisk underlag på det BIP-utstyret som skal gjenbrukes så tidlig som mulig. I mange prosjekter er det i tillegg til identifisering av BIP-utstyr, kommet mulighet for at man angir om utstyret skal modelleres i BIM. (Bygnings informasjons Modellering). Det er viktig at det er et klart skille på dette da det er mye utstyr som skal modelleres i BIM som ikke er BIP-utstyr. Angivelse av BIM har erstattet det som før ble angitt som «skal på tegning». Dette må det tas stilling til før oppstart av programmeringen Detaljeringsgrad av BIP-utstyr i ulike faser av prosjektet Mulighetene for detaljering og konkretisering av problemstillingene rundt BIP-utstyr er avhengig av hvor langt romfunksjonsprogrammeringen og utstyrsplanleggingen har kommet. I nåværende fase vil en måtte fokusere på generelle, overordnede problemstillinger knyttet til ulike typer BIP-utstyr som vi antar skal inn i det nye sykehuset. Først når romfunksjonsprogram og utstyrslister er utarbeidet, er det mulig å gi detaljerte opplysninger om BIP-utstyr i det enkelte rom/bygg avsnitt og angi detaljerte spesifikasjoner for hver enkelt artikkel. Som vedlegg til denne HPU er tatt inn generelle opplysninger om bygg- og installasjons påvirkning. For noen typer utstyr vil det ikke være mulig å fastsette alle tekniske spesifikasjoner før utstyret er anskaffet/kontrahert. Dette skyldes at variasjonene mellom leverandørene er så store at den tekniske detaljprosjekteringen av rommene først kan gjøres når leverandør er valgt. Dette gjelder generelt alt fastmontert bildediagnostikk utstyr, røntgen, MR og nukleærmedisin. I tillegg gjelder det de fleste typer uttakssentraler. Fremdriftsplanen for ulik detaljeringsgrad for BIP opplysninger er normalt: Ved avsluttet forprosjekt: Oversikt over alle benyttede artikler som vurderes å være BIP, samt spesifikasjonene for disse artiklene Identifisering av overflyttbare artikler som har avvikende spesifikasjoner fra de sammenhørende artiklene som er lagt inn i bruttoprogrammet Angivelse i databasen av hvilke tekniske spesifikasjoner som gjelder for de overflyttbare artiklene som er BIP-markert Ved avsluttet detaljprosjekt: Oversikt over hvilke artikler som har fått oppdatert de tekniske spesifikasjonene siden forprosjektfasen Oversikt over hvilke endringer som er gjort BIP-utstyr og konsekvenser for byggeprosjektet Det er en viktig suksessfaktor i byggeprosjektet å få samsvar mellom byggets tekniske utforming og det utstyret som skal benyttes. For å lykkes med dette, er det nødvendig at man i prosjekteringen tar hensyn til hvilke løsninger som må velges for at bygg- og/eller installasjonspåvirkende utstyr skal kunne monteres og fungere tilfredsstillende. Det anbefales derfor at man ved valg av overgripende prosjekteringsløsninger tar hensyn til de generelle forholdene som er nevnt over. 9 av 40

324 HOVEDPROGRAM UTSTYR Når det gjelder spesifikke prosjekteringsløsninger, kan som nevnt utfyllende opplysninger om BIP utstyr først foreligge etter at utstyret er kontrahert og installasjons data for det enkelte rom er mottatt fra leverandør. Det anbefales at man tar hensyn til disse spesifikke opplysningene om BIP utstyr når de foreligger i henhold til utstyrsprosjektets fremdriftsplan. Et nært samarbeid mellom utstyr prosjektet og de prosjekterende kan medvirke til at slike utstyrsspesifikke krav ivaretas Bygningsmessige «krav»/anbefalinger For en del arealer i sykehus er de bygningsmessige forutsetningene avgjørende for at det er mulig å innrede arealene på en måte som gir optimale driftsforhold for de kliniske oppgavene, samt at løsningene gir fleksibilitet med tanke på fremtidige utskiftninger av utstyr. Som nevnt tidligere vil det for noen typer utstyr ikke være mulig å fastsette alle tekniske spesifikasjoner før utstyret er anskaffet/kontrahert. Prosjektet må tas stilling til hvordan dette skal håndteres; skal man avsette hvite områder eller prosjektere så langt det er mulig og komplettere siden. For å ivareta denne problemstillingen er det i tillegg til de punktene som er nevnt under, viktig at personell med kompetanse på medisinsk teknisk utstyr deltar aktivt når bygget prosjekteres. Operasjonsarealer Det anbefales at det planlegges med plasstøpte dekker både over og under operasjonsstuene for å gi størst mulig fleksibilitet i forhold til innfesting av takmontert utstyr. Høyden fra gulv til betongdekket bør ikke overstige ca. 400 cm. for å sikre stabil innfesting i dekket. Samtidig bør takhøyden til himling være tilstrekkelig høy slik at man fritt kan passere under takhengt utstyr, typisk 320 cm. Det må også beregnes min. 1 m2 teknisk areal pr. operasjonsstue for å ivareta krav til teknisk utstyr i forbindelse med integrasjonssystemer og styring av medisinsk utstyr i operasjonsstuene. Som alternativ til tradisjonelt plass bygde operasjonsstuer bør det vurderes løsninger med prefabrikkerte operasjonsstuer hvor også teknisk infrastruktur og byggpåvirkende utstyr inngår. Bildediagnostikk Det anbefales at minimum takhøyde i disse arealene er ca. 370 cm. fra gulv til betongdekket. Betongdekket over disse arealene bør tilrettelegges for montering av ankerskinner (unistrut eller lignende) i store deler av himlingsarealene. Stråleterapi er et areal som stiller spesielle krav til det bygningsmessige, og det samme gjelder arealer for PETCT/PETMR med tilhørende hotlab. Hybridstuer For hybridstuer bør det minimum beregnes 70 m 2 til selve stuen, mens det med inkludert støtteareal som kontrollrom og teknisk rom bør beregnes minimum 120 m 2. For øvrig vil det gjelde samme forutsetninger som for operasjonsarealer og arealer for bildediagnostikk. Laboratoriearealer Når det prosjekteres arealer for laboratoriefunksjoner, og særlig arealer for analyse, bør det være stort fokus på støyproblematikken da dette er utstyrstunge arealer med mye støyende utstyr og det er viktig å skille arbeidsplassene fra «maskinrommet». Viktig med mest mulig åpne/store sammenhengende arealer små gir store begrensninger for endringer av utstyr. Standardisering av rom vil kunne bidra til mer fleksible løsninger også sett fra et utstyrssynspunkt. Dette avhenger selvfølgelig av overordnede prinsipper for bruk av funksjonene. 10 av 40

325 HOVEDPROGRAM UTSTYR 4 FUNKSJONELLE MÅLSETTINGER OG UTSTYRS- KONSEKVENSER 4.1 Funksjonelle målsettinger i HFP I Utviklingsplanen ble det bl.a. sagt følgende om «et attraktivt helseforetak»: Med attraktivt sykehus forstås her sykehus som er attraktivt for pasienter, pårørende og ansatte, for aktuelle jobbsøkere, befolkningen i opptaksområdet og landet for øvrig. Et attraktivt sykehus har godt omdømme, også utenfor eget opptaksområde. Visjon og målsettingene for Nytt Vestre Viken Sykehus er blant annet: Sikre kvalitet i helsetjenestene på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå Være et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte Ha tilstrekkelig pasientgrunnlag for å utføre spesialisert medisinsk behandling av høy kvalitet Understøtte rekruttering av høy faglig kompetanse Ha kvalitet og muligheter slik at befolkningen ønsker å bli behandlet ved eget helseforetak («Pasientens førstevalg») Ivareta universell utforming og skape trivsel og miljø for pasienter, pårørende og ansatte Ta i bruk moderne teknologi fra dag en i nytt sykehus Ha godt grunnlag for forskning og undervisning/utdannelse av helsepersonell på høyt nivå Ha gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling Være kostnadseffektivt på nivå med de beste i landet I HFP er det formulert følgende målsettinger for NVVS: Utviklingen av nytt sykehus skal sikres med Høy faglig kvalitet, pasientsikkerhet og helhetlige pasientforløp Fremtidsrettet virksomhet Fleksible løsninger Høy driftseffektivitet Forutsetninger Kongsberg sykehus skal videreføres med de funksjoner som finnes der i dag Planhorisont 2030 skal legges til grunn Somatikk og psykiatri skal samlokaliseres med gode funksjonelle forbindelser Byggene skal ha mest mulig standardløsninger Det skal legges vekt på gode funksjonelle løsninger i rommene, i avdelingene og mellom avdelinger som samarbeider, slik at det oppnås optimale pasientforløp og arbeidsprosesser i hele sykehuset. Sykehuset skal være et driftseffektivt sykehus med robuste og fremtidsrettede løsninger Planlegging og anskaffelse av brukerutstyr har som hovedsiktemål å medvirke til at de målsettinger som settes for pasientbehandling og arbeidsmiljø kan nås. 4.2 Teknologisk utvikling Erfaringer har vist at det er vanskelig å forutsi trender og utviklingstrekk som vil prege den medisinske utviklingen, selv over en tidshorisont på bare 3-7 år. Dette kan skyldes brudd og knekk i utviklingstrender fordi overraskende teknologiske oppdagelser endrer premissene. Teknologisk utvikling har generelt en tidshorisont som tilsvarer planlegging og gjennomføring av et byggeprosjekt for et nytt sykehus. En konsekvens av dette er at planleggingen for utstyrsanskaffelse må være tilstrekkelig fleksibelt, slik at det er mulig å implementere nye muligheter som kommer fram mot et ferdigstilt sykehus. NVVS skal være et område- og lokalsykehus. Utstyret som skal anskaffes må gjenspeile de funksjoner som sykehuset skal ivareta. Det vil derfor i liten grad være aktuelt med anskaffelse av høyspesialisert eller eksperimentelt medisinsk teknisk utstyr, men i hovedsak planlegge for utstyr med kjent teknologi. I dette prosjektet vil det være viktig å ha oppmerksomheten på den teknologiske utvikling innen bildediagnostikk 11 av 40

326 HOVEDPROGRAM UTSTYR utstyr og laboratorieutstyr, samt utviklingen med hensyn til integrering mellom medisinsk teknisk utstyr og IKT-arkitekturen og pasientadministrative systemer. Et tema som må vurderes er hvor stor grad av mobilitet det skal legges opp til. (Vil f.eks. noen oppgaver som pr. dato gjøres fra «kontorplassen» kunne gjøres andre steder) Forventet utvikling innen teknologi og medisin. Teknologi er en av flere utviklingsfaktorer for medisinen som fag, og den medisinske utviklingen karakteriseres av et nært samspill med utviklingen innen teknologi og realvitenskap. I videste forstand omfatter medisinsk teknologi også medikamenter. I denne sammenheng diskuteres ikke dette aspektet videre. Med medisinsk teknologi menes her kunnskap og metoder som henger sammen med utstyr som benyttes i diagnostikk og behandling, dvs. medisinsk-teknisk utstyr (MTU). Hovedtrekk i utviklingen er: De tradisjonelle avbildningsmodaliteter gir digitale bilder med stadig bedre oppløsning og kortere opptakstid. Rask digital signalbehandling og visualisering i flere dimensjoner gir store forbedringer av metode og informasjonsverdi Endoskopiske metoder er raskt på vei inn til erstatning for mange tradisjonelle kirurgiske prosedyrer Diagnostikk og behandling skjer mindre invasivt, og mer minimal- eller non invasivt Teknologier smelter sammen, økende tverrfaglig integrasjon Utstyrets generasjonslevetid blir kortere Ny materialteknologi muliggjør utvikling av helt nye metoder (mikromaskinering og nano-teknologi) Mange av utviklingstrekkene sammenfaller med utviklingen innen IKT og det henvises derfor til overordnet IKT-program (O-IKT), hvor utviklingstrekkene innen MTU, arbeidsprosesser og IKT er beskrevet nærmere. Det anbefales at det i prosjektets delsfunksjonsprogram gjennomføres et seminar med fokus på medisinsk og teknologisk utvikling, hvor aktører i markedet blir invitert til å bidra med sin kunnskap. Videre er det viktig at klinisk personale holder seg orientert om utviklingen av teknologi innenfor sitt område gjennom prosjektperioden Integrasjon mellom utstyr og IKT MTU bør knyttes opp mot elektronisk pasientjournal (EPJ) og kurve, evt. andre systemer. Dette må realiseres gjennom et felles lagringssystem hvor informasjonen er raskt tilgjengelig for alle som er autorisert/trenger pasientopplysninger i behandlingsøyemed. Denne måten å arbeide på må støttes opp av en etablert arbeids- og pasientflyt, og i logistikken innen og mellom avdelingene. Innføring av nye systemer kan og bør forbedre og effektivisere pasientforløpet og måten å arbeide på, som igjen kan medføre endringer som bør forankres i logistikkplanleggingen. Ved innføring av integrasjoner mellom MTU, kliniske applikasjoner og lagringssystemer benyttes den regionale IKT-arkitekturen som grunnlag med eventuelle lokale tilpasninger. De tekniske begrensningene og utfordringene i IKT-arkitekturen må avklares før anskaffelse av utstyr. Det ligger betydelige utfordringer i denne integrasjonen, som kan ivaretas ved å etablere et tidlig samarbeid mellom IKT- og utstyrsprosjekt. For å kunne integrere utstyr mot øvrige kliniske og administrative systemer, er det en forutsetning at utstyret benytter standarder for informasjonsutveksling, som HL7 eller DICOM. Det bør undersøkes nøye hvilke typer integrasjoner, basert på hvilke standarder, som støttes av de pasientadministrative systemene før anskaffelse av utstyr. Det er nødvendig å ha spesielt fokus at riktig data oversendes til de administrative systemene. Dataene/informasjonen benyttes direkte til beslutningsprosesser for behandling av pasientene, så det er særdeles viktig at det er konsistens i dataene som presenteres i disse systemene. Det er også viktig å avklare hvilke felles rammer/systemkrav som er/blir satt fra Helse Sør-Øst. 12 av 40

327 HOVEDPROGRAM UTSTYR Medisinsk overvåking og andre kritikalitet 1A systemer vil benytte IKT-arkitekturen. Feil/nedetid på komponenter i IKT-infrastrukturen vil påvirke pasientbehandlingen. Det må derfor etableres robust infrastruktur og lokalt datasenter for MTU servere på Vestre Viken i tråd med regional MTU-arkitektur. En regional MTU-arkitektur er ikke definert pr i dag, men forventes å være på plass før utstyrsprosjektet starter. Utvikling av lokal organisering og kompetanse innenfor IKT-området vil være viktig for raskt å kunne håndtere avvik og redusere nedetid på utstyr og systemer. Videre vil det være viktig med samarbeid med eksterne tjenesteleverandører. Da kravet til sikker lagring av data er økende, går utviklingen mot et større antall integrasjoner mellom MTU og andre systemer. Da hver integrasjon krever detaljert kunnskap til IKT-arkitekturen, de kliniske og pasientadministrative systemene og det spesifikke medisinsk-tekniske utstyret, bør det i utstyrsprosjektet etableres en strategi for hvordan denne økningen av antall integrasjoner skal håndteres. Målet bør være å minimere antall integrasjoner som krever spesiell tilrettelegging. 4.3 Utstyrskonsekvenser ved ulike alternativ Det er tre alternativer som skal utredes i dette prosjektet: 0-alternativet 2A alternativet, somatikk og all psykiatri samlet i det nye Vestre Viken sykehuset 2D alternativet, som 2A, men alderspsykiatrien lagt til Bærum sykehus Ved et 0-alternativ må det forutsettes at medisinsk teknisk utstyr vil bli anskaffet ut fra en anskaffelses plan basert på levetid på utstyret og eventuelle sammenbrudd, samt ut fra fremdriften i rehabiliteringsprosessen, oppgradering av tekniske systemer mv. Ved 2A og 2D alternativene, gitt en målsetting om å oppnå likeverdig utstyrsstandard uavhengig av utbyggingsalternativ, gitt at sykehuset skal omfatte de samme funksjoner i begge alternativ, anses ikke det totale utstyrsbehov å være særlig forskjellig for de to alternativene. Før det er kjent hva en rehabilitering konkret vil omfatte, rokadeplaner mv., er det vanskelig og konkret vurdere utstyrs implikasjoner ved et 0-alternativ. I det videre er derfor hovedvekten lagt på å vurdere det anbefalte nybygg alternativet. 4.4 Gjennomgang av spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr For NVVS, vil følgende utstyrsgrupper være aktuelle som spesielt kostbare/dimensjonerende: Bildediagnostikk utstyr Større laboratorieanalysemaskiner Systemutskiftinger (pasient monitorering o.l.) Utstyr til operasjonsstuer og hybridstuer Evt. full renovering av sengeparken Utstyr til stråleterapi Tabellene under gir en oversikt over spesielt kostnadskrevende utstyr som vies særskilt oppmerksomhet i utviklingsplanen. De oppgitte prisintervaller er ment å gi et bilde av prisnivået og representerer ikke ferdigforhandlede priser fra noen prosjekter Hovedfunksjon 1. Somatikk, sengeområder og poliklinikk Funksjonsområdet har noen områder hvor utstyret er spesielt kostbart eller dimensjonerende, bl.a. ØNH, gastro poliklinikk og nyfødt intensiv. 13 av 40

328 HOVEDPROGRAM UTSTYR Medisinsk-teknisk utstyr og områder av spesiell interesse Ca. kostnad (ekskl.mva) Type utstyr Ca ,-kr. pr. m 2 BTA Endoskopi ,-kr. pr. m 2 BTA Poliklinikkarealer, nyfødt intensiv, intensiv Hovedfunksjon 2. Psykisk helse og rus Funksjonsområdet har ikke noe utstyr som anses som spesielt kostbart eller dimensjonerende, men det kan være behov for å stille spesielle krav til noe av møbleringen i disse arealene Hovedfunksjon 3. PHT/Akutt/Operasjon Funksjonsområdet består av mange ulike områder som generelt har mye kostbart og dimensjonerende utstyr. I tillegg vil det innen dette området trolig være en utvikling mot bl.a. hybridstuer, operasjonsstuer med interoperativ CT og navigasjon, robotteknologi, integrerte løsninger på operasjonsstuene, økt krav til datalagring av video og bilder. I akuttmottaket vil det også være kostbart og dimensjonerende utstyr spesielt ved etablering av bildediagnostikk i nærhet til akuttmottak. Den teknologiske utviklingen innen disse områdene går også veldig raskt og gjør at ny teknologi må være mulig å implementere. Medisinsk-teknisk utstyr og områder av spesiell interesse Ca. kostnad (ekskl.mva) Type utstyr MNOK Operasjonsrobot, Intervensjonsstue operasjon 2,5-6,5 MNOK Pr. operasjonsstuer ,- kr. pr. m 2 BTA Operasjon ,-kr. pr. m 2 BTA Sterilsentral ,-kr. pr. m 2 BTA Oppvåkning Hovedfunksjon 4. Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Etablering av PETCT og PETMR vil medføre spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr ut over det sykehuset har pr. dato. Dagens aktivitet ved nukleærmedisin innebærer også spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr. Stråleterapi nevnes spesielt da dette ikke var en del av rapportene for utviklingsplanen og idéfasen for det nye sykehuset. Disse arealene er krevende bygningsmessig og inneholder høyteknologisk, dimensjonerende og meget kostbart utstyr. Medisinsk-teknisk utstyr og områder av spesiell interesse Ca. kostnad (ekskl.mva) Type utstyr MNOK PETMR MNOK PETCT, lineærakselratorer MNOK 3T MR 8-12 MNOK CT, 1,5T MR 7-10 MNOK Angiografi lab., SPECT/CT, CT. 3-7 MNOK Røntgen lab., Gammakamera kr. pr. m 2 BTA Stråleterapi kr. pr. m 2 BTA Bildediagnostikk kr. pr. m 2 BTA Nukleærmedisin (PET) kr. pr. m 2 BTA Laboratoriemedisin 14 av 40

329 HOVEDPROGRAM UTSTYR Arealer for røntgen/radiologi er byggeteknisk krevende og utstyret med tilhørende tekniske- og bi-rom er arealkrevende, spesielt utstyr for angiografi/intervensjon vil være dimensjonerende i dette området. Arealstandarden som legges til grunn for disse spesialrommene må kvalitetssikres for å sikre optimale løsninger for å oppnå de funksjonelle målsetninger og god pasientflyt. Medisinsk biokjemi, Immunologi og Transfusjonsmedisin, Mikrobiologi og Patologi har også mye kostbart og dimensjonerende utstyr, spesielt innenfor prøvemottak, analyse og evt. automatisering. Generelt er laboratoriearealer kostbare og dimensjonerende da det ofte er mye spesialutstyr med spesielle tekniske krav. Også innenfor disse områdene går den teknologiske utviklingen veldig raskt og gjør at ny teknologi må være mulig å implementere Hovedfunksjon 5. Logistikk. Dette område har ikke noe spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr, men volumet av utstyr kan gi høye kostnader. Avhengig av hvilken løsning som velges for rengjøring av senger så kan dette medføre dimensjonerende utstyr i dette område, men da begrenset til enkelt rom. Det samme gjelder for tøyhåndtering. Sentralkjøkken vil trolig være både kostbart og dimensjonerende sett fra et utstyrs perspektiv, men utstyr til sentralkjøkken er ikke forutsatt håndtert av utstyrsprosjektet Hovedfunksjon 6. Pasient- og personalservice og administrasjon Dette området har ikke spesielt kostbart utstyr, men kan ha noen løsninger som er dimensjonerende bl.a. innenfor møte og konferansefunksjoner Hovedfunksjon 7. Undervisning og forskning. Dette er ikke et område med spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr, med unntak av biobank og simuleringsenhet. Medisinsk-teknisk utstyr og områder av spesiell interesse Ca. kostnad (ekskl.mva) Type utstyr ,-kr. pr. m 2 BTA Simuleringsenhet Apotek Det er ambisjoner om lukket medikasjonssløyfe med bruk av pakkemaskiner og automatisk distribusjon for pasientbundet en-dose. Løsninger med pakkemaskin og distribusjonssystem er kostbart. Siden dette er en ekstern tjenesteleverandør i forhold til NVVS, så er ikke kostnader i forbindelse med produksjonsarealer til apotek tatt med som en del av kostnadskalkylen i HPU. Kostnader for salgslokaler er lagt inn i underlaget med en utstyrskostnad på 5 mill.kr. eksk.mva. Innføring av automatisert distribusjon kan imidlertid medføre kostnader for andre funksjoner bl.a. logistikk. 15 av 40

330 HOVEDPROGRAM UTSTYR 5 PLANPROSESSEN Sykehusutbygging er en omfattende og komplisert prosess. Omfattende fordi byggeprosjektenes fysiske og økonomiske omfang kan være store; komplisert fordi svært mange aktiviteter griper inn i, og er avhengige av, hverandre. I denne beskrivelsen av planprosessen benyttes programmering om de aktiviteter som fører fram til krav til bygg og utstyr. Prosjektering er å planlegge løsninger basert på kravene. Planprosessen preges av noen viktige forhold: Programmering av bygg og utstyr legger grunnlag for prosjekteringen av bygget. Det betyr at bygget skal løses slik at den framtidige virksomhetens i rommene kan ivaretas Prosjektering av bygget er den tidskritiske og mest kostnadskrevende av planleggingsaktivitetene. Derfor må programmering legges opp slik at prosjekteringen får nødvendig informasjon til rett tid Skjematisk kan sammenhengen mellom programmering og prosjektering fremstilles slik: Programmering Prosjektering og bygging Programmering trinn 1 - Hovedfunksjonsprogram - Hovedprogram utstyr - Sjekke samsvar ml. program? BIM - Kostnadskontroll Prosjektering trinn 1 - Skisseprosjekt Programmering trinn 2 - Delfunksjonsprogram Prosess med byggherre og brukere Prosjektering trinn 2 - Forprosjekt Programmering trinn 3 - Romfunksjonsprogram - Forprogram utstyr / utstyr i rom Kontinuerlig oppdateringer av programmeringskrav og løsninger - Prosjektering trinn 3 - Anbud - Byggefase Program som bygget Evaluering Tegning/BIM som bygget Best practice Nosyko AS Modellen viser sentrale sammenhenger mellom programmering og prosjektering som bør ivaretas helt fra prosjektstart: 16 av 40

331 HOVEDPROGRAM UTSTYR Konkrete krav til bygget som fremkommer gjennom funksjonsprogrammering og utstyrs programmering, bør holdes oppdatert gjennom hele prosjektperioden. Overordnede programmerings dokumenter som HPU og HFP/delfunksjonsprogram holdes ikke løpende oppdatert gjennom prosjektet, men de konkrete krav til bygget som fremkommer i disse dokumentene (for eksempel areal rammer og budsjett/kalkyler), holdes oppdatert Ved ferdigstilling av byggeprosjektet, bør de konkrete programmeringskravene til bygget samsvare med den prosjekterte og leverte løsningen. Eventuelle avvik mellom programdokumenter og prosjektert løsning skal dokumenteres Ved siden av å sikre byggherrekrav i prosjektene, forenkler en slik ivaretakelse av forholdet mellom programmering og prosjektering en etterfølgende evaluering av leverte løsninger. Aktørene i utstyrsplanlegging og -anskaffelse vil ønske å foreta utstyrs valg så sent som mulig for å få det mest moderne og velprøvde utstyr som er på markedet ved sykehusets ibruktakelse. Dette vil kunne være i konflikt med prosjekteringens behov for utstyrsinformasjon tidsnok for byggingens fremdrift. Å finne en god balanse i denne konflikten er en viktig utfordring i detaljeringen av arbeidsprosessen videre. Det bør derfor utarbeides konkrete planer for hvilke utstyrsinformasjoner utstyrsprosjektet skal avgi til byggprosjekteringen på hvilket tidspunkt. 5.1 Plan for gjennomføring av forprogrammering Hovedformålet med forprosjektet er å legge grunnlag for kalkyle og prioritering av innkjøp, samt å være grunnlag for prosjekteringens forprosjekt Målsettinger for utstyrsprosjektet Hovedmålsettingene for utstyrsprosjektet er: Utruste de berørte funksjonene med moderne, effektivt utstyr (nyanskaffelser) som i kostnad og kapasitet er tilpasset denne helseinstitusjonen på et nivå som minst viderefører dagens utstyrs standard Sikre at utstyr som anskaffes er sikkert/sertifisert, brukervennlig og miljøvennlig Sikre ansatte i driftsorganisasjonen medvirkning i valg av teknologi og løsninger Få til sambruk av teknologi/utstyr der det er mulig Gjennomgå eksisterende utstyrspark med henblikk på gjenbruk og høy overflyttingsgrad fra det eksisterende sykehuset til det nye Bidra gjennom innkjøpsprosessen til å gi brukerne av utstyret god og tilstrekkelig opplæring, slik at utstyret utnyttes best mulig, samt skaper god behandlingseffekt og trygghet Beskrive utstyret slik at all nødvendig informasjon som kan påvirke utforming/dimensjonering/- utrusting av byggene (dvs. alt bygg og installasjonspåvirkende utstyr) blir registrert med alle nødvendige data Fastslå tidspunkt for når nytt utstyr skal kjøpes inn Det skal opprettes utstyrslister hvor utstyret kan tildeles ulike prioriteter. Prioritering av utstyr, sammen med bruk av standard utstyrslister, skal også bidra til likeverdig standard for alle funksjonsarealer og vil også bidra til fokus på økonomistyring av utstyrsbudsjettet. De viktigste suksesskriteriene for utstyrsprosjektet er: Planleggingen og anskaffelsen skal gjennomføres innenfor definerte tids- og kostnadsrammer Planleggingen og anskaffelsen må involvere brukerne av utstyret på en hensiktsmessig måte Driftsorganisasjonen må ha en klart definert ledelse for å koordinere og sikre brukermedvirkning i alle faser Utstyrsprosjektet må sikres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til gjennomføringen Utstyrsprosjektet må ha en klart definert ledelse som ivaretar rapportering og informasjonsutveksling med andre deler av byggeprosjektet 17 av 40

332 HOVEDPROGRAM UTSTYR Faser i utstyrsprosjektet Hovedfasene i utstyrsprosjektet etter at HPU er utarbeidet, er: Forprosjekt brukerutstyr Detaljprosjekt brukerutstyr Anskaffelse av brukerutstyr Mottak, kontroll og overtakelse av brukerutstyr Opplæring og ibruktakelse av utstyret Det er kritiske avhengigheter mellom prosjektering og bygging på den ene side og utstyrsanskaffelse på den annen. Planprosessen for prosjektet samlet må derfor gjennomføres på en slik måte at disse avhengighetene blir ivaretatt. I HPU er det foreslått flere konkrete tiltak som anbefales iverksatt for å sikre at byggeprosjektet, IKT planleggingen og utstyrs-planleggingen samkjøres i nødvendig grad. I tillegg til selve gjennomføringen er det viktig å sikre at organisasjonen har personell med riktig kompetanse i de ulike fasene. Det bør være personell med kompetanse på medisinsk utstyr, IKT, offentlig anskaffelse, prosjektkompetanse, sykehusplanlegging og drift av sykehus. Det er særdeles viktig at driftsorganisasjonen har en strategi på brukermedvirkningen slik at man får de nødvendige innspill til riktig tid gjennom alle faser av prosjektet Brukermedvirkningen må ha en klart definert ledelse Organisering av utstyrsprosjektet Ut fra dette følger det at utstyrsprosjektet anbefales organisert med en egen utstyrsleder som ansvarlig for gjennomføring av utstyrsprosjektet. Dette bør være avklart ved oppstart av forprosjektet. Vedkommende må sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser for gjennomføring av planlegging og anskaffelse av brukerutstyret. I de fleste sykehusprosjekter av noen størrelse, løses dette normalt gjennom en kombinasjon av en mindre kjernegruppe av personer ansatt i prosjektet, kombinert med kjøp av eksterne tjenester i ulike faser av gjennomføringen. Utstyr som budsjettmessig regnes som byggutstyr, planlegges vanligvis av de prosjekterende (arkitekt, rådgivende ingeniør elektro og rådgivende ingeniør VVS). Utstyr som budsjettmessig regnes som brukerutstyr, planlegges vanligvis i en annen prosess med egne rådgivere og til dels sterk ansatte medvirkning. Forprosjektet omfatter både et brutto- og nettoprogram utstyr. Bruttoprogrammet omfatter alt utstyr (av en viss betydning) som skal inn i rommet, mens nettoprogrammet angir hva av dette utstyret som skal nyanskaffes: a) Først utarbeides bruttoprogram utstyr som er en detaljert plan over alt nødvendig utstyr i alle rom, uavhengig av om noe av dette skal flyttes over fra det eksisterende sykehuset. Bruttoprogrammet er viktig for å gi en total oversikt over hvilket utstyr som er nødvendig for å kunne utføre forutsatt funksjon, og gir bl.a. prosjekteringen informasjon om eventuelle bygg avhengigheter uavhengig av om utstyret skal nyanskaffes eller ikke b) Deretter foretas det en vurdering av hvilket utstyr som skal flyttes over fra eksisterende til nytt sykehus. Dette omtales som eksisterende utstyr, og danner grunnlaget for utarbeidelse av nettoprogrammet, som er alt planlagt utstyr (=bruttoprogrammet) minus eksisterende utstyr. Nettoprogrammet for brukerutstyr omfatter dermed alt utstyret som skal anskaffes i prosjektet Ved avslutning av forprosjektet utarbeides det en foreløpig kalkyle for alt utstyr i sykehuset, både brutto og netto, samt avsetninger til reserver og administrasjon. Utstyrsbehovet angis per rom slik at utstyrsbehovet og brutto kostnader også kan rapporteres per delfunksjon og per rom. 18 av 40

333 HOVEDPROGRAM UTSTYR I forprosjekt utstyr, foretas en detaljert gjennomgang av utstyrsbehovet i det enkelte rom. Dette betinger at bl.a. romstørrelse og rommenes funksjon er fastsatt. Romstørrelse vil være kjent fra romlisten fra delfunksjonsprogrammet (DFP). Romfunksjonene fastsettes gjennom romfunksjons-programmet (RFP) som også utarbeides i forprosjektfasen. Det er helt vesentlig at programmering av utstyr skjer sammen med programmering av funksjon og at det ikke kjøres separate prosesser for dette. Det er mulig at det er behov for noen møter for å detaljere utstyret ytterligere. I flere prosjekt har arbeidet med RFP- og utstyrsprogrammering vært gjort i en felles medvirkerprosess som skjematisk har vært lagt opp slik: Møte nr. 1 behandler RFP med utstyrsrådgiver som observatør Møte nr. 2 behandler/sluttfører RFP (halve møtet) og deretter utstyrsprogram for rommet (halve møtet). Før møtet er forslag til utstyrsprogram for de aktuelle rom distribuert til brukergruppen på bakgrunn av opplysningene fra møte nr. 1 Møte nr. 3 behandler/sluttfører utstyrsprogrammet for rommene Avhengig av rommenes funksjonelle og utstyrsmessige kompleksitet kan det være behov for flere møter. Før oppstart av utstyrsplanlegging av de konkrete rom, bør det utarbeides standard utstyrslister (og standard RFP) for rom som forutsettes bestykket likt, både for hele sykehuset (f.eks. kontorer, møterom, sengerom) og for avdelings-/funksjons like rom (f.eks. undersøkelses-/behandlingsrom for ulike spesialiteter, isolat). Hvilke standardrom/standard utstyrslister som det er aktuelt å utarbeide kan det tas stilling til når romlisten er fastsatt. 5.2 Plan for gjennomføring av detaljprogrammering I detaljprosjektet foretas det en videreføring og ytterligere konkretisering/detaljering av forprosjektet. Hovedformålet med detaljprosjektet er å foreta prioritering av innkjøp, være grunnlag for prosjekteringens detaljprosjekt samt gi en ytterligere sikkerhet i vurdering av budsjett for anskaffelse og implementering av brukerutstyr. Detaljprosjektet skal omfatte samlet utstyrsbehov for alt brukerutstyr, angitt per rom. I denne fasen planlegges det i hvilke rom det overflyttbare utstyret skal plasseres i det nye sykehuset. Dette gir en oversikt over hvilket utstyr på romnivå som skal kjøpes og hva som skal med flyttes. For alle utstyrsartikler hvor dette er aktuelt angis krav til bygg og installasjoner så langt de er kjent. Brukerutstyrsbehovet skal prioriteres innenfor de fastsatte bevilgningene til brukerutstyr inkludert kostnader til planlegging og administrasjon, samt reserve. Endelig overordnet prioritering vil foretas av ledelsen for prosjektet/sykehuset. Ved prioriteringen må en også vurdere de løpende driftskostnader sykehuset får ved de aktuelle anskaffelsene. Det bør foretas kostnadsvurderinger ved innføring av ny teknologi og etablering av nye funksjoner. Det samme gjelder ved planlegging av spesielt kostbart utstyr. Ved avslutning av detaljprosjektet skal det foreligge: En oppdatert utstyrsoversikt som viser hva som skal anskaffes og hva som skal overflyttes spesifisert på det enkelte rom Tekniske spesifikasjoner for alle utstyrsartikler så langt disse er kjent Funksjonelle, leverandøruavhengige krav til hver enkelt artikkel som kan benyttes som grunnlag for kravspesifikasjon i anskaffelsesfasen Koordinering mellom utstyrsplanlegging/-anskaffelse og byggprosjekteringen Som nevnt i det foregående, er det kritiske avhengigheter mellom prosjektering og bygging på den ene side og utstyrsanskaffelse på den annen. Byggene må prosjekteres og bygges slik at det legges til rette for en optimal utstyrs bruk i sykehusenes drift. På den annen side må planlegging og anskaffelse av brukerutstyr holdes innenfor de rammer byggene setter mht. funksjoner, teknikk, framdrift og kostnader. 19 av 40

334 HOVEDPROGRAM UTSTYR Oppsummert må følgende aktiviteter og tiltak iverksettes, som et minimum, for å ivareta sammenhengen mellom brukerutstyr, IKT infrastrukturen og bygg best mulig: Planlegging av brukerutstyr, prosjektering og bygging skal ha felles utgangspunkt i prosjektets program som fastlegger overordnede rammer og funksjoner, samt planlagte funksjoner og krav på romnivå gjennom romfunksjonsprogram for alle rom Overordnede program, romfunksjonsprogrammene og utstyrslistene må holdes oppdatert gjennom hele planleggings- og byggeperioden fram til ferdigstilling av bygget. Som grunnlag for byggets forprosjekt, utarbeides en foreløpig oversikt over spesielt bygg- og installasjonspåvirkende utstyr; denne bearbeides videre i forprosjekt brukerutstyr. Grensesnitt mellom fastmontert utstyr og bygg/installasjoner må fastlegges på et tidlig tidspunkt I forprosjektfasen må programmering av romfunksjoner og utstyrsbehov per rom koordineres. Utstyrsprosjektet er avhengig av oppdatert informasjon om planlagt funksjon i rommet, og mange utstyrsartikler i rom stiller krav til teknisk utrustning av rommet som igjen må avspeiles i romfunksjonsprogrammet Det må avklares hvor hjelpearbeider for utstyr skal budsjetteres (bl.a. montering av tak- og vegghengt utstyr). Dette må det stilles krav om i bygg- og teknikkentrepriser. Utstyrsrådgiver bør være representert i planleggingsmøter mellom PG og brukere, spesielt når utstyrstunge rom skal behandles Detaljprosjekt brukerutstyr er grunnlag for byggets anbudsgrunnlag for innredning For noen utstyrskategorier kan ansvar for detaljprosjektering av enkelte rom legges til utstyrsleverandøren. Det må generelt avklares hvor langt prosjektering og bygging kan gå før det må treffes valg av brukerutstyr/leverandør Etter inngåelse av kontrakt med utstyrsleverandør, holdes oppstartmøte med hver enkelt leverandør, der bl.a. framdrift av informasjon til prosjekteringen blir avtalt; videre pliktes utstyrsleverandørene til å levere oppdatert informasjon om krav til bygg og installasjoner ved hjelp av forhåndsdefinerte informasjonsskjemaer, evt. ved registrering av disse opplysningene direkte i prosjektets utstyrsdatabase Prosjekteringsgruppen bør pålegges å kontrollere all informasjon fra utstyrsleverandør for å påse at den sett fra prosjekteringens side er komplett. Utstyrsleverandøren må ha ansvar for at informasjonen som er gitt er korrekt Prosjektledelsen bør gjennomføre erfaringsinnhenting fra andre nylig gjennomførte sykehusprosjekter med sikte på å lære mest mulig om dagens tekniske og funksjonelle sammenhenger mellom bygg og utstyr 5.3 Plan for gjennomføring av anskaffelse Før oppstart av anskaffelse av brukerutstyr, opprettes det innkjøps-/kontrakts grupper ut fra hvilke utstyrstyper som skal anskaffes relatert mot leverandørmarkedet og/eller relatert til avdelinger/funksjoner i sykehuset. Det utarbeides en detaljert anskaffelsesplan for brukerutstyr, basert på detaljprosjekt brukerutstyr. Planen angir hvilke varegrupper som skal inngå i hvilke innkjøps-/kontrakts grupper, når de ulike innkjøp må finne sted og når installasjon og mottak må finne sted. Tid for innkjøp og mottak av brukerutstyr vil være ulikt for de forskjellige varegruppene. Noe utstyr må anskaffes tidlig på grunn av krav fra prosjekteringen om konkrete tekniske opplysninger om utstyret, og/eller nødvendighet av tidlig inntransport/montering. For andre varegrupper vil de være viktig at utstyret først mottas tett inn mot innflytting. Vurdering av eksisterende rammeavtaler og plan for hvordan nye rammeavtaler etableres under prosjektets gang. Det må avklares anskaffelsesmetode og utarbeides konkurransegrunnlag for hvert enkelt innkjøp. Herunder må det vurderes eventuelle opsjoner, om det skal inngås rammeavtale o.l. Konkurransegrunnlaget for hvert innkjøp skal bl.a. omfatte: 20 av 40

335 HOVEDPROGRAM UTSTYR Generelt anbuds- og tilbudsgrunnlag for utstyrsanskaffelse med informasjon om prosjektet og annet av generell karakter Anbuds- og kontrakt bestemmelser Generelle kravspesifikasjoner for utstyr, herunder inngår bestemmelser om hvordan utstyrs informasjon skal overføres til prosjektering og bygging Byggets krav til og rammer for utstyr samt redegjørelse for hva bygget tilrettelegger for brukerutstyret Informasjon om IKT arkitektur samt spesifikasjon av eventuelle IKT tekniske krav til brukerutstyret med tilhørende programvare Kvalitativ og kvantitativ spesifikasjon av det brukerutstyr som inngår i vedkommende innkjøp Framdriftsplan for innkjøpet, herunder tidspunkter for levering og installasjon samt overføring av utstyrsinformasjon til prosjekteringen Ønske om opsjoner for senere valg i kontraktsperioden Krav til servicekontrakter Krav til opplæring Krav til overtakelsesforretning Krav til garantiforretning På bakgrunn av konkurransegrunnlaget utarbeides innkjøpsbudsjett for hvert enkelt innkjøp med ramme for bestillingssum og forventet sluttsum. Etter at konkurransegrunnlaget er utarbeidet, foretas innkjøp som vanligvis omfatter følgende aktiviteter: Kunngjøre anbuds- og tilbudskonkurranser og resultatet av slike Supplere anbuds- og tilbudsgrunnlag og svare på spørsmål til grunnlaget Ta i mot anbud og tilbud og foreta evaluering Evaluering omfatter å undersøke og vurdere alle forhold som har betydning for valg av leverandører og produkter ut fra de kriterier som er valgt og fremlegge dette til godkjennelse Utarbeide beslutningsgrunnlag og treffe valg av produkter og leverandører Gjennomføre avklarende møter med valgte leverandører Utarbeide kontrakts dokumenter Gjennomføre oppstartmøter med leverandører og prosjekterende der alle forhold vedrørende den enkelte kontrakt blir planlagt og avtalt i detalj, herunder framdrift for leveransen, eventuelle bygningsmessige tilpasninger før installasjonen og annen informasjonsutveksling med prosjekteringen. Gjennomføre møter med IKT tjenesteleverandør for utstyr som skal integreres mot IKT arkitekturen. Løsningsdesign for etablering av løsningen med tilhørende vurdering av pasient og informasjonssikkerhet bør påbegynnes så tidlig som mulig. 5.4 Plan for gjennomføring av mottak, overtakelse og garantibefaring Mottak, kontroll og overtakelse/-levering av brukerutstyr Denne fasen omfatter følgende aktiviteter: Oppfølging/kontroll av produksjonen for enkelte typer utstyr Etablering av MTU-IKT systemer for ibruktagelse i IKT infrastrukturen Eventuell testing av brukerutstyr hos leverandøren eller på fabrikk før det sendes til bygget Mottak av brukerutstyr (herunder levering og montering), der leverandørene leverer utstyr til de respektive rom, klargjort for bruk Kvantitativ og kvalitativ kontroll av produktene, herunder testing av utstyr og integrasjoner Akseptansetest i samarbeid med bruker Overtagelse av utstyr til prosjektorganisasjonen fra leverandør Denne fasen er svært arbeidskrevende og kan fort bli undervurdert både faglig og kapasitetsmessig. Det vil kreve omfattende deltakelse fra både medisinsk teknisk og faglig/klinisk personale. Det må avklares i 21 av 40

336 HOVEDPROGRAM UTSTYR hvilke grad driftsorganisasjonen skal delta, evt. ha ansvar, ved leveranser og mottak. Det anbefales å ha en egen byggeleder for denne delen av prosjektet. Dette gjelder også arbeidet med å etablere programvaren i IKT arkitekturen, integrere MTU mot PAS, samt etablere fjernovervåking der dette er aktuelt. Denne delen inneholder flere arbeids- og tidskrevende prosesser, bl.a. løsningsdesign, risikoanalyse, teknisk etablering, etablering i tjenesteportefølje hos IKT tjenesteleverandør, samt testing og akseptanse. Det anbefales at det tidlig i prosjektet utarbeides en mottaksrapport som beskriver i detalj hvordan mottak, installasjon og kontroll av brukerutstyr er tenkt gjennomført, og hvilke krav dette stiller til arealer, logistikk og bemanning. I tillegg bør det beskrives når dette skal gjennomføres og hvordan samarbeidet med entreprenørene skal være Etterfølgende arbeid Etter at mottak og kontroll er gjennomført følger for deler av utstyret prøvedrift, og for alt utstyr idriftsettelse. Denne fasen omfatter følgende aktiviteter: Prøvedrift av utstyr Opplæring av brukere og driftspersonale Bruk av utstyret i ordinær drift Fasen avsluttes med at brukerutstyret settes i drift. Etter dette overleveres utstyr, sluttdokumentasjon og overtakelse til driftsorganisasjonen. Denne fasen omfatter følgende aktiviteter: Formell overlevering av utstyr fra prosjektorganisasjonen til driftsorganisasjonen som overtar ansvar for tilsyn, drift og vedlikehold Utarbeidelse, supplering og overlevering av dokumentasjon for det enkelte utstyr samt overføring av data til driftsorganisasjonens utstyrsdatabase Utløp av garantiperioden Etter utløp av garantiperioden, som i de fleste prosjekt er satt til 2 år, skal det være en omfattende prosess med garantibefaringer med leverandørene, gjennomgang av teknisk historikk, oppfølging mv. for hver enkelt artikkel. Dette er et til dels betydelig arbeid som må gjennomføres av driftsorganisasjonen. I flere sykehusprosjekt har en sett at omfanget av denne aktiviteten har vært undervurdert og at det ikke er satt av tilstrekkelige ressurser til å foreta dette arbeidet. Det anbefales at hele eller deler av driftsorganisasjonens prosjektgruppe for gjennomføring av utstyrs- og brukerkoordinering gjennom utstyrsprosjektet opprettholdes frem til majoriteten av garantigjennomgangene er avholdt. 5.5 Informasjonshåndtering Som tidligere beskrevet, er det stor avhengighet mellom alle prosessene som går parallelt i planleggingen og byggingen av et sykehus. Programmeringsarbeidet, utstyrsplanleggingen og prosjekteringen innen alle tekniske fag, er gjensidig avhengig av oppdatert informasjon om hverandres arbeid. I teknisk kompliserte bygg som sykehus, er det både nasjonalt og internasjonalt flere eksempler på hvordan manglende informasjonsutveksling mellom aktørene i prosjektet kan gi store problemer knyttet til feilkonstruksjoner, manglende samhørighet mellom bygg, utstyr og IKT, kostnadsoverskridelser og fremdriftsproblemer. Hvordan informasjonshåndteringen ivaretas er derfor et av de mest kritiske elementene i gjennomføring av et vellykket byggeprosjekt. 22 av 40

337 HOVEDPROGRAM UTSTYR Uavhengig av hvordan de konkrete løsninger blir, må det sikres at det gjensidige behovet for informasjonsutveksling ivaretas. Grunnleggende krav som må ivaretas er bl.a.: Alle aktører i prosessen må ha samtidig tilgang til oppdatert informasjon om alle krav som stilles til rom og utstyr i rom Det må defineres hvem som kan gjøre endringer i gjeldende krav som stilles til prosjektet som helhet og ned til romfunksjonsprogram og utstyrslister. Disse endringene må loggføres slik at de er sporbare Det må være mulig for aktørene i prosjektet på en enkel måte å finne/sortere de opplysningene som er relevante for dem, samt kunne holde oversikt over de endringer som gjøres både i program og utstyrslister I sykehusprosjekter har informasjonskravene de seneste år blitt ivaretatt gjennom bruk av databaseverktøy og BIM med mulighet for informasjonsinnlegging og -uthenting for de ulike aktører og sikker tilgang til oppdatert/gjeldende informasjon. 23 av 40

338 HOVEDPROGRAM UTSTYR 6 STANDARDISERING OG SYSTEMVALG 6.1 Kostnadseffiktivitet For å få en mest mulig kostnadseffektiv utstyrsanskaffelse bør utstyrstyper som brukes i en eller flere delfunksjoner i sykehuset standardiseres og anskaffes samtidig. Det er mange viktige grunner til at utstyr bør standardiseres på tvers av avdelingsgrensene. Dette vil senere ha en gunstig effekt på driftskostnader og vedlikehold av utstyret, og også sikkerheten ved klinisk bruk ved at brukerne får et standardisert betjeningsgrensesnitt. En stor samling likt utstyr muliggjør en kostnadseffektiv helhetlig flåtestyring i driftssituasjonen. Utstyrsprosjektet må ha et siktemål ut over bare en kostnadseffektiv anskaffelse av utstyret: det må også legges til rette for en vurdering av såkalt life-cycle-cost for å eie, drifte og re anskaffe utstyret. For mange utstyrstyper kan det vises at de akkumulerte totale eierskaps- og driftskostnadene over utstyrets levetid overstiger anskaffelseskostnaden. En drivkraft i retning standardisering er den raskt økende utbredelsen av EPJ elektronisk pasientjournal, som muliggjør å ta inn data fra MTU. Det må i størst mulig utstrekning søkes benyttet utstyr som kommuniserer med omverdenen over standard løsninger og med standard dataprotokoller. Modularitet og skalerbarhet må tilstrebes for å øke fleksibiliteten for endringer ikke bare etter at prosjektet er avsluttet, men også underveis mot ferdigstillelse. Anskaffelsesøkonomiske og fremtidige driftsøkonomiske konsekvenser av ulike utbyggingsalternativer er begge åpenbart relatert til utbyggingstettheten, dvs. graden av samlokalisering. Jo større grad av samlokalisering alle de ulike funksjonene har, jo større virkning har standardisering og sambruk på utstyrsmengden som er nødvendig å anskaffe og de konkrete driftsøkonomiske konsekvenser. Sett fra anskaffelseskostnad og prosjektgjennomføring er det derfor en kostnadseffektiv fordel å samlokalisere i størst mulig grad. I det internasjonale utstyrsmarkedet finnes det tusener av utstyrstyper 1 - mange innen hver gruppe og type med svært like grunnegenskaper, men med ulike utseende og betjening. Et eksempel er den generiske termen EKG-apparat, som inneholder hundrevis av ulike typer på det europeiske marked. I prinsippet vil det derfor i et utstyrsprosjekt med store anbudspakker kunne dukke opp utstyr fra vidt forskjellige leverandører, også utstyr som er svært ulikt det som eventuelt allerede finnes i den eksisterende organisasjonen og som skal flyttes med. Det foreligger publiserte erfaringer 2 som viser at det er betydelige fordeler med en standardisering av utstyr som finnes i volum i sykehuset. Dette kan for eksempel gjelde infusjonspumper, overvåkningsmonitorer, trykkmansjetter, pulsoksymeter. Det er bevist at utnyttingsgrad av utstyret øker (for eksempel målt ved antall infusjonssett per år per pumpe), og at utstyrsbehovet dermed reduseres. Det er også bevist gjennom brukerundersøkelser at brukernes tilfredshet med utstyret og systemene øker med en slik organisering. Ved å opprette en tverrgående pool av utstyr tilgjengelig for flere brukeravdelinger eller funksjoner oppnås bl.a. følgende fordeler: forenklet innkjøp (færre varianter) rimeligere innkjøp (rabatter) forenklet vedlikehold (færre varianter gir forenklet lagerhold av reservedeler) forenklet innkjøp og lagerhold av engangsutstyr forenklet opplæring av personell fleksibel drift økt mulighet for backup/reserveutstyr 1 I GMDN Global Medical Devices Nomenclature angis at det nå finnes mer enn ulike utstyrstyper innenfor gruppen medisinsk utstyr. 2 Fahlstrøm E, Grimnes S, Johannesen NH: Journal of Nursing Management, 14, , av 40

339 HOVEDPROGRAM UTSTYR Ett konkret eksempel på kostnadseffektivitet i en driftssituasjon illustrerer effekten av standardisering: Dokumenthåndtering som for eksempel fakturabehandling har i en stor organisasjon en betydelig omkostning, fra internasjonale benchmarking-referanser for store serviceorganisasjoner tilsvarende et sykehus er det angitt et kostnadsnivå på mange hundre kroner per faktura. En reduksjon av småkjøp og dermed antall faktura som behandles i organisasjonen utgjør dermed betydelig kostnadsreduksjoner i en driftssituasjon. 6.2 Bruksområder Medisinsk-teknisk utstyr har i økende grad en integrasjon av funksjonalitet i selve utstyret og i engangsutstyr. En vurdering av om en tverrgående utstyrspool skal opprettes og anskaffes felles blir dermed også en vurdering av utstyrets tilhørende engangsutstyr; er det proprietært for en aktuell leverandør, eller kan generiske typer anvendes (for eksempel generelle sprøyter i stedet for spesialsprøyter laget for én sprøytepumpe)? For klinisk-kjemisk og laboratorieutstyr finnes eksempler på at fabrikanter utvikler nytt utstyr som kun i tillegg til å knytte det til spesielt engangsutstyr også knytter det til spesielle (og dyre) reagenser. Dette påvirker på en åpenbar måte den fremtidige driftsøkonomien, og er en opplagt drivkraft i retning standardisering. Både for laboratorieutstyr og bildedannende utstyr er det normalt at fabrikantene utvikler sine egne, proprietære brukergrensesnitt selv om standard programvare ligger i bunnen. Den kunnskap en bruker har ervervet seg ved å lære betjening av et utstyr kan ikke uten videre overføres til et annet. Dette kan ha store konsekvenser opplæringsmessig for et personale som skal ha ansvar i forhold til for eksempel vakttilkalling der de må betjene flere ulike utstyrstyper. Dette har spesiell betydning etter at den initiale opplæringen av brukerne knyttet til utstyrsanskaffelsen er over, og der nye brukere skal skaffe seg kunnskaper samtidig som sykehuset er i driftssituasjonen. Standardvalg for utstyr vekselvirker i tillegg til anskaffelsesøkonomi og konkret driftsøkonomi, også med organisering av arbeidet. Standardvalg for utstyr muliggjør i større grad enn tidligere opprettelse av såkalte kjernefasiliteter, interne serviceområder som utfører for eksempel standard-analyser for andre grupper (for eksempel at flow-cytometri utføres bare ett sted i laboratoriefunksjonen). Standardiserte løsninger gjennom tverrgående systemvalg bidrar erfaringsmessig til enklere måloppnåelse i tid og økonomi i et utstyrsprosjekt, men oppleves ofte i brukermiljøene som mindre fleksibelt. Standardløsninger må ta hensyn til dokumentert fungerende løsninger, og kan ikke lett tilpasses til det siste innen teknologi. Utstyrsprosjektet må tidlig ta stilling til hvordan standardløsninger skal vektes mot den nyeste teknologi. Allerede i anskaffelsesfasen må det klarlegges konsekvensen av en standardløsning mht. den fremtidige re anskaffelse når utstyret skal skiftes ut hele den konkrete standardiserte utstyrsparken blir utdatert samtidig. En stor grad av standardisering medfører implisitt et fremtidig stort utskiftningsbehov samtidig. Generasjonslevetiden for medisinsk utstyr blir som beskrevet i kapittelet om teknologisk utvikling kortere og kortere. Det er derfor grunnleggende viktig at utstyrsprosjektet tidlig tar stilling til hva som skal standardiseres, også vurdert i forhold til den forventede utvikling av den aktuelle teknologien. Hvis utstyrsprosjektet må ta hensyn til stor mengde eksisterende utstyr, reduseres muligheten for standardisering og de driftsøkonomiske effektiviseringer som er beskrevet foran. Tilsvarende styrkes den mulige driftseffektiviteten ved et utstyrsvalg som er fullstendig fritt, dvs. som ikke må ta særlig hensyn til eksisterende utstyr. Utstyrsanskaffelser underveis i prosjektperioden må ses sammen med hele utstyrsprosjektet for å sikre kompatibilitet. Konsekvenser av alternative utbyggingsalternativer Anskaffelsesøkonomiske og fremtidige driftsøkonomiske konsekvenser av ulike utbyggingsalternativer er begge åpenbart relatert til utbyggingstettheten, dvs. graden av samlokalisering. Jo større grad av 25 av 40

340 HOVEDPROGRAM UTSTYR samlokalisering alle de ulike funksjonene har, jo større virkning har standardisering og sambruk på utstyrsmengden som er nødvendig å anskaffe og de konkrete driftsøkonomiske konsekvenser som beskrevet foran. Sett fra anskaffelseskostnad og prosjektgjennomføring er det en kostnadseffektiv fordel å samlokalisere i størst mulig grad. 6.3 Utstyr som bør standardiseres Det kan være aktuelt å velge standardiserte, gjennomgående løsninger på følgende områder (noen av områdene er i utgangspunktet byggutstyr men vil ha tett integrasjon med brukerutstyr): Logistikk, transportsystemer Det meste av grunnutrustning Pasientovervåking IKT utstyr og nettverk Kjøkken, matproduksjon Intern kommunikasjon Alarmsystem Senger Laboratoriefunksjon For disse områdene bør det bli lagt vekt på gjennomgående systemvalg. 6.4 Utstyr som bør behandles som pool Utstyrsprosjektet må tidlig avgjøre hvilket utstyr som skal inngå i utstyrspool er eller standardiseres (eventuelt i et fåtall varianter), hvordan fremtidig driftsøkonomi for utstyr og eventuelt engangsutstyr skal vektes i anskaffelsesprosessen, og tilsvarende hvordan opplæringsproblematikk for utstyret skal vektlegges i anskaffelsesprosessen. For at «utstyrspooler» skal ha den ønskede effekt, er det imidlertid viktig med en god og gjennomtenkt organisering av ordningen, til enhver tid tilstrekkelig antall fungerende apparater slik at manko og hamstring unngås, lagerkapasitet mv. Etablering av en utstyrspool vil kreve resurser fra driftsorganisasjonen for at ønsket effekt skal oppnås. 26 av 40

341 HOVEDPROGRAM UTSTYR 7 BEHANDLING AV EKSISTERENDE UTSTYR 7.1 Kriterier for overflyttbarhet I kostnadsestimatet er gjenbruksverdien satt til 25 % av brutto utstyrskostnad. Dette forutsetter en relativt høy gjenbruksverdi for MTU, som utgjør den største verdien av gjenbruksutstyr. (gjennomsnittlig avskrivingsalder for medisinsk teknisk utstyr er satt til ca.10 år), levealder for IT-utstyr på 3 år og en beregnet gjenbruksverdi på annet utstyr. Kriteriene er at det skal kunne være i drift i 2 år i nytt bygg før det når nedskrivingstiden på 10 år Levetid for ulike grupper medisinsk teknisk utstyr Utviklingstakten av nytt utstyr har vist seg å være raskere de senere årene. Det er også en tendens til at levetiden på utstyret er kortere. Der hvor produsenten tidligere garanterte reservedeler og support i 10 år, er det i dag ikke uvanlig med begrensninger på 5-7 år. Dette gir utfordringer i forhold til økonomisk langtidsplan og fastsettelse av hvor stor del av utstyret som kan flyttes med til nytt sykehus. Dagens regler for avskriving av investeringer er basert på retningslinjer fra SHD fra (se figur 1). Teknologisk vs. klinisk levetid er også et tema; Der hvor utstyret fortsatt er teknisk brukbart, har utviklingen av nytt og bedre utstyr kommet så langt at klinisk personell mener det er uforsvarlig å bruke gammelt utstyr sett i lys av hvilke muligheter man har med det nye. Kategori (SHD-klasse) Analyse- og laboratorieutstyr Pasientovervåkning utstyr Radiologisk utstyr Scopiutstyr (fleksibelt) Stråleterapiutstyr Ultralyd (billeddannende) Annet MTU Normallevetid i år fra - til MTU park Figur 1. Hentet fra Økonomisk langtidsplan, VV HF, som viser avskrivingstid for MTU. Gj.snittlig levetid (år) % 80 % 60 % 40 % 20 % Aldersfordeling MTU park 0 % VV Drammen sykehus COCIR 0-4 år 5-9 år 10 år og eldre Figur 2. Hentet fra Økonomisk langtidsplan VV HF, som viser aldersfordelingen av MTU ved Drammen Sykehus. (Grafen viser verdi av MTU). Det er utarbeidet retningslinjer fra COCIR (The European Coordination Committee of the Radiological, Electromedical and Healthcare IT Industry) som skisserer en anbefalt aldersfordeling på medisinsk teknisk utstyr. COCIR sin anbefaling er at 60 % av MTU skal være yngre enn 5 år. 90 % skal være yngre enn 10 år, mens maksimalt 10 % skal være eldre enn 10 år. Utarbeidelse av aldersfordeling gir en rask og enkel indikator på tilstanden til en utstyrspark, men svakheten er at den ikke skiller mellom MTU til noen tusen 27 av 40

342 HOVEDPROGRAM UTSTYR kroner og MTU til 20 millioner kroner. Den årlige investeringen som trengs for å opprettholde en god og sunn utstyrspark kan være for lav selv om aldersanalyser viser at aldersfordelingen er i henhold til COCIR sin anbefaling. Det skjer dersom helseforetaket investerer i mange og billige utstyrsenheter, mens store og tunge investeringer skyves ut i tid. 7.2 Plan for arbeidet med overflyttbart utstyr Strategier for gjenbruk Den samlede gjenbruksverdien er av beregnet størrelse og er ikke basert på konkret vurdering av det eksisterende utstyret. I beregningene er det dessuten forutsatt at Vestre Viken Sykehus som et minimum klarer å opprettholde verdien av utstyret på det nivået som er lagt til grunn for kostnadsrammen. Den faktiske gjenbruken av dagens utstyr fremkommer gjennom etablering av et netto utstyrsprogram for bygget. Verdien av dette utstyret vil til enhver tid være avhengig det investeringsnivået som Vestre Viken Sykehus klarer å holde i de nærmeste årene. Hva som vil være et riktig nivå for alder og dermed gjenbruksverdi vil bli klargjort gjennom arbeidet med nettoprogrammet. Det er vel flere kriterier som bør sees på når mulig gjenbruk skal vurderes. Mulighet for standardisering Mulighet for integrasjon mot IKT-systemer Skal BIP-utstyr overflyttes Nedetid Behandling av eksisterende utstyr Det må etableres en oversikt over dagens utstyr for å få et bilde på hvilket potensiale som ligger i gjenbruk. For å sikre at man klarer å opprettholde dagens verdi på utstyrsparken bør det eksisterende utstyret kobles opp mot det utstyrsprogrammet som etableres gjennom forprosjektet Medflyttingsgrad For en ideell tilstand der alt brukerutstyret i et sykehus er nytt, vil det allikevel ikke være mulig å flytte over alt utstyret til et annet sykehusbygg. Dette skyldes at utstyret er i bruk frem til et flyttetidspunkt, og noe av utstyret trenger lang tid til innkjøring og kalibrering. I tillegg er en del av utstyret fastmontert på en slik måte at det ikke lar seg flytte uten videre. Forenklet kan medflyttingsgraden svært grovt oppsummeres slik: MTU Laboratorie: Noe kan medflyttes Sterilsentral: Nesten ingen medflytting MTU Radiologi: Mye kan medflyttes MTU Operasjon: Noe kan medflyttes INV: Nesten ingen medflytting IKT: Mye kan medflyttes GRU: Noe kan medflyttes Dette, sammenholdt med hvor stor del av investeringene de ulike utstyrskategoriene representerer, betyr at det ideelt kan medflyttes maksimalt 3/4 fra et gammelt sykehus til et nytt et. Dette tallet er idealisert og basert på medflytting av nytt utstyr, og vanligvis ligger medflyttingsprosenten på mellom %. Medflyttingsgraden til de ulike brukerutstyrskategoriene kan allikevel være en pekepinn på hvilke utstyrskategorier man bør investere i helt frem til en eventuell flytting. Man bør ikke investere tungt i sterilsentral, laboratorium eller operasjonsarealer i tiden rett før innflytting i et nytt sykehusbygg. Erfaringstall fra AHUS indikerer at medflyttingsgraden var ca. 25 %, mens det for det nye sykehuset i Østfold er planlagt å være 27,5 % medflytting. Som det ser ut nå greier SØ HF å innfri planlagt medflyttingsgrad. For Vestre Viken HF vil det være fornuftig å anta at medflyttingsgraden blir 25 %. Dette 28 av 40

343 HOVEDPROGRAM UTSTYR er basert på erfaringer fra AHUS og SØ HF sitt pågående byggeprosjekt, kombinert med de forventninger man har til den investeringsraten VV HF vil følge for MTU fremover. En øket investering i MTU frem til flyttetidspunktet, vil øke medflyttingsgraden og slik sett redusere prosjektbudsjettet. Det reduserte prosjektbudsjett behovet er da overflyttet til et behov for økede driftsbudsjetter i helseforetaket gjennom økte avskrivnings- og vedlikeholds-kostnader. Dersom man overflytter mer utstyr enn man hadde regnet med uten å redusere investeringene i nytt utstyr, vil dette medføre økte avskrivnings- og vedlikeholdskostnader for foretaket og slik belaste de ordinære driftsbudsjetter mer enn forutsatt. I verste fall kan helseforetaket oppleve manglende driftsmidler til å ha alt MTU operativt Innkjøpsstrategi For å oppnå best mulig resultat når det gjelder gjenbruk av utstyr bør det legges en felles anskaffelse strategi for prosjektet og dagens sykehus, slik at anskaffelser ved dagens sykehus kan gjøres på en måte som gjør at anskaffet utstyr i størst mulig grad kan flyttes med til nytt sykehus. Et bidrag til dette kan være å ha et bevisst forhold til bruk eller inngåelse av rammeavtaler og opsjoner med tanke på standardisering og forestående anskaffelser. Ved anskaffelse av utstyr der installasjon og igangkjøring er av et vist omfang, bør pris på flytting og igangkjøring i nytt sykehus tas med som en del av anskaffelseskontrakten Flyttekostnader Det kan være vanskelig å beregne flyttekostnader på utstyr da det er en stor variasjon i type utstyr og hvilke kostnader man får ved flytting. Mye utstyr er av en enklere type som ikke krever annet enn selve den fysiske flyttingen fra en lokasjon til en annen. For dette utstyret er det i hovedsak transportkostnaden som er av interesse og denne kostnaden skal ikke dekkes av utstyrsprosjektet. Andre typer utstyr vil kreve at man leier inn leverandøren for å foreta flyttingen, da det kan innebære både «ned rigging» av utstyret, fysisk flytting, ny installasjon og igangkjøring og testing. I tillegg må man vurdere hvordan en eventuell «nedetid» på utstyret vil påvirke driften. (Man må kanskje henvise pasienter til andre sykehus mens flyttingen pågår, evt. kjøre med redusert kapasitet) For større utstyrsenheter som f.eks. ulike modaliteter innen bildediagnostikk er det vanlig å estimere en flyttekostnad på ca. 10 % av utstyrets verdi Avhending av utstyr i gammelt bygg Etter innflytting til nytt bygg vil det stå igjen en mengde utstyr i gamle bygg som ikke skal benyttes videre. Det meste av utstyret antas ikke å ha noe gjenbruksverdi, men noen systemer kan være aktuelt å avhende. Det er en betydelig jobb å gjennomføre kassasjon og sanering av gammelt utstyr og MTU-IKT systemer på en styrt og hensiktsmessig måte. Det anbefales at det etablerer en prosjektgruppe med klar ledelse for ivaretakelse av disse aktivitetene. 29 av 40

344 HOVEDPROGRAM UTSTYR 8 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG SHA Etablering av et nytt sykehus omfatter anskaffelse av utstyr som kan gi personskade dersom ikke HMS/SHA-hensyn ivaretas på en tilfredsstillende måte. Ved valg av system/utstyr må det derfor legges til grunn at HMS/SHA skal ivaretas i alle faser og prioriteres på lik linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. 8.1 HMS krav til utstyrsprosjektet Under planlegging og anskaffelse av utstyr skal følgende målsettinger legges til grunn: Det skal velges produkter som sikrer et godt innemiljø for pasienter, pårørende og ansatte i driftsfasen Lyd- og støykrav skal ivaretas på alle plan. Pasienter, pårørende og ansatte skal oppleve et bygg med et godt og behagelig akustisk miljø Gode ergonomiske forhold og muligheter til individuell tilpasning ut fra enkeltindividets behov skal vektlegges ved valg av innredninger, inventar og utstyr Bygget skal utstyres med hjelpemidler for å unngå uheldige belastninger for de ansatte Bygg, tekniske installasjoner, systemer og utstyr skal gi pasienter, pårørende og ansatte optimal trygghet for interne og eksterne forhold som kan true driftssikkerhet, informasjonssikkerhet og personsikkerhet Det må legges vekt på å velge materialer som ikke inneholder miljøfarlige stoffer, som er lite energikrevende og forurensende å produsere og som har lang levetid Montering av utstyr skal planlegges og gjennomføres slik at ulykker, skader eller tap på person, materiell eller miljø unngås. Det skal gjennomføres egne ROS-analyser for installasjoner som kan ha betydning for sikkerhet, helse eller arbeidsmiljø Leverandører som skal foreta installasjoner på byggeplass må gjennomgå fastsatt opplæring i sikkerhet/oppførsel på byggeplass Prinsippene om ren byggeplass skal følges. Det betyr bl. a. at leverandør skal pålegges å fjerne all emballasje og rydde opp etter seg etter leveransen Tilfredsstillelse av denne type krav skal vektlegges ved evaluering for de artikler/system hvor dette er aktuelt. 30 av 40

345 HOVEDPROGRAM UTSTYR 9 ENERGI OG MILJØ Utstyret i et sykehus bidrar i vesentlig grad til energiforbruket. Det omfattende energibehovet er knyttet både til store, utstyrsenheter som røntgenutstyr men også den store mengden mindre bygg- og brukerutstyr som man finner i et sykehus (belysning, PC-er, kjøleskap, kontroll og overvåkingssystemer mv). Anskaffelse og bruk av utstyret gir dermed viktige rammer for hvordan mål om energieffektive sykehus kan nås. Også både bruken og lokaliseringen av utstyret i forhold til ulike funksjoner og krav til inneklima og kjøling er viktig. Det kan også være knyttet andre miljøproblemer til selve utstyret og forbruksmateriell som bør inngå i vurderingene ved planlegging og anskaffelse. Det bør i prosjektet utarbeides egne energi- og miljøkrav til utstyrsprosjektet som bidrar til at man når de energi og miljø målsettingene som prosjekteier eller prosjektet har definert. Dette kan gjøres som en del av prosjektets Miljø Oppfølging Program (MOP) eller ved å utarbeide en egen MOP for utstyrsprosjektet. Slike målsettinger kan være: Oppfylle internasjonale/nasjonale standarder for energibruk, CO krav, utslippskrav oa. Gjennomføre HTA (Health Technology Assessment) Det må legges vekt på å velge materialer som ikke inneholder miljøfarlige stoffer, som er lite energikrevende og forurensende å produsere og som har lang levetid Det skal legges vekt på å anskaffe utstyr med lavt energiforbruk Utarbeide energi- og miljøkrav til utstyrsprosjektet Drøfte hvordan en på best mulig måte kan sikre at det blir valgt løsninger og utstyr som sikrer oppfyllelse av definerte krav til energibruk og miljøkrav 2 Forslag til krav som kan/bør inngå i MOP for utstyrsprosjektet: Mål/Krav ENERGIEFFEKTIVITET Elektrisk brukerutstyr skal ha lavt energiforbruk både under bruk og standby. MILJØMERKING Miljømerkede produkter skal velges. LCC Det skal gjennomføres alternativanalyser for valg av løsninger med stor pris- og miljøkonsekvens (LCC-analyser og klimagass beregninger). MATERIALER Materialer som inneholder stoffer med mer enn 0,1 vektprosent på prioritetslisten og kandidatlisten skal unngås. Løsning/tiltak/gjennomføring - beskrivelse Miljø skal være ett vurderingskriterium i anskaffelsen. Energiforbruk skal oppgis for utstyret i konkurransen. Krav om miljømerkede (Svanemerke, EU-blomst osv.) produkter stilles i anskaffelsen for de produkter hvor det er 3 eller flere miljømerkede produkter i markedet. Produkter med god kvalitet og lang levetid bør gis et fortrinn. Uønskede kjemikaler og høyemitterende materialer skal ikke benyttes. Materialene skal kunne rengjøres med miljøriktige innsatsmidler: 31 av 40

346 HOVEDPROGRAM UTSTYR Mål/Krav Det samles inn EPD er for 10 produkter. For hvert produkt skal samles inn minst to EPD er for sammenlignbare produkter. Løsning/tiltak/gjennomføring - beskrivelse Materialene skal ha lang levetid og være tilpasset den bruk de er beskrevet for. Dette vil ikke gjelde i like stor grad for alt utstyr, da noe utstyr har kort «medisinsk» levertid. EPD ene skal vurderes og dersom det er praktisk og økonomisk mulig skal det mest miljøvennlige produktet velges. Resirkuleringsgradene på materialet skal vurderes, og dersom det er praktisk og økonomisk mulig, skal det mest miljøvennlige produktet velges. Forbud mot tropisk tømmer og trevirke fra ikke bærekraftig skogsdrift. Følgende materialer skal unngås: Bruk av kobber og sink PVC Det skal benyttes lavemitterende materialer. AVFALL Det skal være mulig å kildesortere utstyret når det skal avhendes. Brukerutstyr skal ikke generere farlig avfall annet enn EE-avfall. Leverandør skal være medlem av Grønt punkt. Mengde emballasje på produktene skal minimeres. Gjenbruk. STØY Støynivået fra teknisk utstyr skal være lavt (under grensene i NS 8175 tabell 12 klasse C = 32dBA Fmax). Resirkulert plast, stål, aluminium. For en del utstyr vil det ikke være mulig å finne alternativer. Men det bør unngås å bruke materialene unødvendig. Produkter med overflater og drift som gir lav emittering skal velges. Printere, kopimaskiner osv. er viktig i denne sammenheng, gjelder også møbler og gardiner. I brukermanual/fdv til produktet skal det være beskrevet hvordan produktet skal håndteres som avfall. Leverandøren skal på leveransetidspunktet dokumentere at virksomheten oppfyller lovkrav om eget eller kollektivt retursystem, som vederlagsfritt kan ta i retur kasserte produkter av tilsvarende type. For datautstyr finnes ordninger som PC-retur som gjenbruker datautstyr til formål med lavere ytelseskrav. Krav om medlemskap i slike ordninger stilles. For å sikre brukernes arbeidsmiljø og komfort skal lave støynivå fra teknisk utstyr tilstrebes. Still krav til at støynivå oppgis og brukes som ett kriterium i anskaffelsen der dette er hensiktsmessig. 32 av 40

347 HOVEDPROGRAM UTSTYR 10 KOSTNADSOVERSLAG 10.1 Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet Nytt Vestre Viken Sykehus. Kostnadsoverslaget i Hovedprogram utstyr bygger på funksjonsbeskrivelsene fra HFP-arbeidet Brutto kostnadsoverslag for de enkelte hovedfunksjoner Utarbeiding av kostnadsoverslag i HPU gjøres normalt ved at det beregnes nytt utstyr i alle rom i prosjektet og en kommer frem til en bruttokostnad. Følgende legges da til grunn: Opplysninger fra idéfaserapporten om planlagte funksjoner og kapasiteter Opplysninger fra foreliggende HFP om funksjoner og romtyper Forutsetninger for skillet bygg-/brukerutstyr, jfr. eget dokument Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnader for ulike romtyper Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnad per areal For å få et estimat på brutto utstyrskostnad er dette gjort på to måter: For en del arealer er det benyttet en kostnad for utstyr beregnet pr. m 2 brutto areal. Det er bl.a. innhentet kostnader fra andre sykehusprosjekter hvor tilsvarende arealer er sammenlignet. (Nordlandssykehuset Bodø, Ahus og PNØ). I tillegg er det brukt kostnader fra Bygganalyse (Prisnivå september 2014). I følgende arealer er det brukt kostnad pr. m 2 brutto areal; o Somatikk sengeområder og poliklinikk o Psykisk helse og rus o PHT, Akutt, Operasjon o Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Laboratoriemedisin o Logistikk o Pasient- og personaleservice og administrasjon. o Forskning og undervisning For noen arealer er det brukt enhetspriser på spesielt kostbart utstyr. Enhetsprisene er innhentet fra sammenlignbare prosjekter. I følgende arealer er det brukt kostnad pr. enhet; o Medisinsk diagnostikk og stråleterapi Nukleæmedisin og PET Radiologi Brystdiagnostisk Senter Stråleterapi Tall fra Bygganalyse gir en utstyrskostnad på kr ,- pr. m 2. Estimatene som er gjort for Nytt Vestre Viken Sykehus gir en utstyrskostnad på Kr ,- pr. m 2. Denne forskjellen kan bl.a. skyldes at estimatene er gjort på et overordnet nivå slik at de arealene som sammenlignes ikke er helt like. I tillegg er det nye funksjoner og utvidelse av eksisterende funksjoner ved Nytt Vestre Viken Sykehus som vil gi utslag. Etablering av PET behandling med både PETCT og PETMR, samt stråleterapi er områder som har mye kostbart medisinsk utstyr som vil gi utslag i et slikt estimat Netto kostnadsoverslag for de enkelte funksjoner og samlet kostnadsoverslag I dette prosjektet er det valgt å beregne bruttokostnad for alle arealer som berøres og så foreta en beregning av antatt gjenbruk for å beregne nettokostnader for brukerutstyr. Med dette som grunnlag beregnes nettokostnadene ved at en tar hensyn til: Dagens utstyrspark Kort befaring av eksisterende utstyr 33 av 40

348 HOVEDPROGRAM UTSTYR Opplysninger om dagens sengepark mv. Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt om overflyttingsgrad Ved en detaljert analyse av eksisterende utstyr, kan det vise seg mulig å gjenbruke utstyr i arealer som det nå er forutsatt full utstyrsfornyelse. Dette vil kunne redusere netto utstyrskostnad. Sykehusets innkjøp av utstyr for de aktuelle arealer/berørte funksjoner frem mot ferdigstillelse, vil også påvirke netto utstyrskostnad. I «Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr» fra 2012, og i «Idefaserapport» fra 2013 er det gitt et kostnadsestimat for alternativ 2A og 2B fra MNOK. (Netto utstyrskostnad hvor det er lagt til grunn 25 % gjenbruk og et administrativt påslag på 8 %). Dette estimatet bygger bl.a. på tall fra PNØ. Når verdien av gjenbruk skal beregnes er det ikke riktig å regne dette som 25 % av samlet brutto utstyrskostnad. Samlet brutto utstyrskostnad inneholder også kostnader til arealer og funksjoner sykehuset ikke har pr. dato. Kostnadene for disse er betegnet «brutto utstyrskostnader nye funksjoner» og inngår ikke i beregningsgrunnlaget for gjenbruk. Stråleterapi tilbys ikke i Vestre Viken i dag så bruttokostnaden for utstyr til disse arealene regnes ikke inn i grunnlaget for gjenbruk av utstyr. Det samme gjelder for PET behandling. Utstyr til PCI behandling holdes også utenfor beregningsgrunnlaget for mulig gjenbruk. Ut fra ovenstående, får man følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr: Kostnadsoverslag brukerutstyr i mill. kr. for Nytt Vestre Viken Sykehus Brutto utstyrskostnad eks.mva. Kr ,- Brutto utstyrskostnad nye funksjoner eks.mva. Kr ,- Samlet brutto utstyrskostnader eks.mva. Kr ,- Administrasjon, 15 % av samlet brutto utstyrskostnad Kr ,- Totalt brutto kostnadsoverslag, eks. mva. Kr ,- Beregnet gjenbruk (25 % av brutto utstyrskostnad) Kr ,- Netto utstyrskostnad eks.mva. Kr ,- Mva. 25 % Kr ,- Netto kostnadsoverslag, inkl. mva. Kr , Eksisterende utstyr Investeringer i MTU i Vestre Viken HF I deldokumentet til den økonomiske langtidsplanen til Vestre Viken HF er det anmodet om at man må løfte standarden på det medisinsk tekniske utstyret. Ingen konkrete budsjett planer finnes, men det er å anta at det vil skje et løft i investeringsbudsjettene for brukerutstyr i VV HF. Deldokumentet til Økonomisk langtidsplan for VV HF anbefaler en investeringsrate på 85 MNOK per år i de siste årene frem mot et flyttetidspunkt. Uten at dette er analysert nærmere, kan man si at dersom man følger et slikt investeringsforløp vil målsetning om 25 % medflytting være enkel å innfri. For at prosjektkostnadene til nye sykehusbygg i VV HF skal holdes nede, må det gjennomføres fornuftige investeringer helt frem til flyttetidspunktet. Planer som legges under slike møter hjelper helseforetaket til å styre størrelsen på investeringer over driftsbudsjettet helt frem til flytte tidspunktet. Hvis VV HF innfører samme avtaler som regulerer investeringene i MTU mellom prosjektets budsjett og driftsbudsjettet, er det en tilnærming som borger for forutsigbarhet på kostnadssiden i utstyrsdelen i et fremtidig prosjekt. Det er en sammenheng mellom investeringer i nytt brukerutstyr og de avskrivnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader helseforetaket pådrar seg. Vedlikeholdsavtaler er som regel inkludert i garantiperioden som vanligvis er på 2 år, og det er viktig å skalere drifts- budsjetter slik at vedlikeholdsavtaler og avskrivninger dekkes av de løpende driftsmidler i årene etter investeringene. All 34 av 40

349 HOVEDPROGRAM UTSTYR investering som gir økt medflyttingsgrad vil flytte behov for økonomiske midler fra det fremtidige byggeprosjektet og over til helseforetakets løpende driftsbudsjett. Per i dag er gjennomsnittsalderen på MTU på ca. 7,7 år, denne vil være på 8,4 om ett år (basert på foreløpig investeringsløp). Akkumulert anskaffelsesverdi er 405 mill.kr. Per oktober 2014 finnes det utstyr i vanlig bruk for 113,8 mill. som regnskapsmessig er ferdig avskrevet. Regnskapsmessig verdi per oktober 2014 er således 281,2 mill. Dette indikerer at hvis ikke den anbefalte investeringsraten følges så vil ikke sykehuset ha mulighet til å nå et mål om et gjenbruk på 25 % av brutto utstyrsbehov. Alternativene da vil være å gjenbruke utstyr med høyere gjennomsnittsalder enn forutsatt Administrasjon I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Administrasjonskost skal bl.a. dekke: Deltagelse i forprosjekt, (programmering av rom og utstyr), deltagelse under prosjektering, etablere anskaffelsesstrategi, anbudsfase med utarbeidelse av konkurransegrunnlag, organisering av brukermedvirkning, evaluering, etablering av kontrakter, kontraktsoppfølging, planlegging av levering og installasjon, gjennomføring av mottakskontroll og overtakelsesforretning. I tillegg kommer oppfølging av utstyr som skal medflyttes (identifisering, tekniske forutsetninger, planlegging av flytting, flytting, testing og igangkjøring) og avhending av utstyr som ikke kan flyttes. Før den videre organisering og gjennomføring av utstyrsprosjektet er fastlagt, er det vanskelig å gi et nøyaktig anslag for dette. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, vil vi anslå en administrasjonskostnad på % av netto utstyrsbudsjett. Anslaget her er usikkert og det er vanskelig å finne sammenlignbare tall da det er ulikt fra prosjekt til prosjekt hva som inngår i utstyrsprosjektets ansvarsområde. Det er innhentet erfaringstall fra PNØ som tilsier en administrasjonskostnad opp mot 15 % av netto utstyrskostnad.. Hvis prosjektorganisasjonen bemannes med personell som har erfaring fra denne type arbeid ved andre prosjekter kan dette trekke i retning av lavere administrasjonskostnader Vurdering av usikkerhet I kostnadsoverslaget for brukerutstyr er ikke utstyr som i de fleste sykehusprosjekt er regnet som byggutstyr innarbeidet. Dette gjelder bl.a. maskiner og utstyr til desinfeksjonsrom, sikkerhetsbenker/lafbenker, og avtrekkskap. I separat vedlegg er listet opp det grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr som er lagt til grunn for brukerutstyr kalkylen. En usikkerhetsfaktor vil være tidspunktet for gjennomføring av prosjektet. I det forliggende kostnadsoverslaget er det lagt til grunn ferdigstilling av hele prosjektet i 2021/22. Kostnadsutviklingen for medisinteknisk utstyr og IKT-relatert brukerutstyr er også en usikkerhetsfaktor. For noen typer utstyr har vi sett en reduksjon i prisnivået som er sammenlignbart med hvordan prisene for IKT-utstyr i konsumentmarkedet har utviklet seg. Prisutviklingen vil derfor også påvirke anskaffelseskostnaden for brukerutstyr i prosjektet. I tillegg vil mye av anskaffelsen av brukerutstyr være valutaavhengig. Grunnlaget for kostnadsestimatet for brukerutstyr bygger på en fordeling av utstyr i henhold til grensesnittdokument bygg- og brukerutstyr. En gjennomgang av dette grensesnittet må gjøres under oppstart av prosjektet og vil medføre en intern omfordeling av budsjettmidler. Alle disse faktorene kan påvirke kostnadene til brukerutstyr i begge retninger, og er således ikke ensbetydende med risiko for kun økte kostnader. Det er på det nåværende stadium ikke mulig nøyaktig å vekte eller beregne usikkerhetens størrelse. 35 av 40

350 HOVEDPROGRAM UTSTYR Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Eventuelle reserver avsettes innenfor kostnadsrammen. Det kan være reserver for å håndtere teknologisk utvikling, pris og valutaendringer eller feil og mangler fra programmering og prosjekteringsfasene. 36 av 40

351 HOVEDPROGRAM UTSTYR VEDLEGG 1: GENERELL BYGG- OG INSTALLASJONSPÅVIRKNING Oversikten er en generell oversikt for sykehusutbygginger og det enkelte prosjekt kan være av en slik art at en del av de utstyrsgruppene som er nevnt i dette vedlegget ikke vil være aktuelle for dette prosjektet. Brukerutstyrsgrupper med BIP-informasjon Her er listet de viktigste brukerutstyrsgruppene i et sykehusprosjekt som vil ha BIP-informasjon. Ikke alt vil være aktuelt for NVVS. Dette vil først kunne avklares i løpet av forprosjekt utstyr: Fastmontert utstyr for magnetresonans (MR) røntgen og nukleærmedisinsk avbildning og fastmontert tilleggsutstyr i disse rommene Utstyr for stråleterapi Utstyr med tung bly skjerming plassert i området for nukleærmedisin Kirurgiske lasere Dialysemaskiner med blandeanlegg for konsentrat og vannrenseanlegg Utstyr for lysbehandling på hud Anestesiapparat/-arbeidsstasjoner Dataservere for pasientovervåking o.l. Telemetrisystemer Opphengs system/armer for store bildeskjermer/monitorer/tv/projektorer Operasjons- og undersøkelseslamper Uttakssentraler Fastmonterte operasjonsbord Fastmonterte operasjons- og undersøkelsesmikroskop Fastmonterte pasientløftere Trekk-/nedtrekks apparat for fysioterapi og enkelte andre fysioterapiartikler Store analyseinstrumenter og analyseautomater Store gulvsentrifuger CO 2 inkubatorer Lavtemperatur frysebokser/-skap Blodkjøleskap Lagringssystem for objektglass Fastmonterte verkstedmaskiner Verkstedutstyr som produserer skadelig røk/gass Tunge renholdsmaskiner og -utstyr Fastmontert tungt video- og AV-utstyr Pasientterminaler Dataterminaler/-arbeidsstasjoner med 2 eller 3 bildeskjermer ved siden av hverandre Enkelte hvitevarer og lettere kjøkkenutstyr med fast tilkobling Utstyr som p.g.a. størrelse/vekt/innfesting krever spesiell oppmerksomhet i forhold til rommets utforming, plassering, bygningstekniske løsninger e.l. Vekt og dimensjoner Det brukerutstyret som har størst vekt, vil være MR installasjoner. Det har vært vanlig å kreve at rom for MR bruk skal kunne tilfredsstille en total vekt på 8 tonn. Dette kan være i knappeste laget hvis en også skal kunne installere 3 Tesla maskiner som nå begynner å bli vanlige. Enkelte av disse veier over 12 tonn, men det kommer stadig nye modeller med lavere vekt helt ned mot 5 tonn. I enkelte laboratorier for arbeid med radioaktive isotoper (Hot-lab) vil det være utstyr med spesielt tykk bly skjerming. Her kan utstyrstettheten bli så høy at dekkets bæreevne må oppgraderes. Det samme kan gjelde for områder for lagring av objektglass for mikroskopi, oftest knyttet til patologisk avdeling. For annet brukerutstyr vil normale nyttelaster (antar 4 kn/m 2 ) i bygg for medisinsk undersøkelse og behandling være tilstrekkelig. 37 av 40

352 HOVEDPROGRAM UTSTYR I MR-rom, røntgenrom med takhengte C-buer og rom med gulv monterte operasjonsbord er det krav til planhet på gulvet. Det samme gjelder også for noe fastmontert røntgenutstyr. Gulv montert røntgenutstyr og operasjonsbord har behov for kabelføring til sokkelen. Det enkleste er slissing av kabelføring i påstøp. Påstøp tykkelse på 55 mm er tilstrekkelig. I noen tilfeller vil kjerneboring til underliggende etasje kunne være å foretrekke. I rom med fastmontert røntgenutstyr må det være himlingshøyde på mer enn 2900 mm, helst mm. Øvrig utstyr kan klare seg med himlingshøyde på 2700 mm, men rom med store uttaks sentraler må ha minimum 2900 mm. En del av det tak monterte utstyret har begrensning i avstand mellom festepunkt (etasjeskille) og himling, t. eks mm. MR maskiner stiller spesielle krav til bæreevne og bredde/høyde/lengde for inn- og uttransport av maskinene. Det bør beregnes b x h x l på 2,5x2,7x3,5 meter. Leverandøren anvender ofte spesiell transporttralle som har en egenvekt på om lag 1 tonn. Oppheng eller innfesting Oppheng av utstyr på vegg eller i tak (etasjeskille) har ofte bydd på utfordringer. Det mest vanlige vegghengte utstyret er TV, bildemonitorer og pasientovervåkingsmonitorer. Utviklingen av flatskjermer har redusert vekten og spesielt avstanden fra vegg (momentet) for denne typen utstyr betraktelig, slik at oppheng nå vanligvis kan skje på lett forsterket veggkonstruksjon, men utviklingen mot stadig større skjermer vil igjen kreve ekstra forsterkning. For vegghengte undersøkelses lamper, undersøkelsesmikroskop og varmelamper til spedbarn, må det normalt legges inn ekstra forsterkninger i veggen. En del vegghengt utstyr skal henges på spesielle utstyrsskinner (byggutstyr) som enten er en integrert del av sykeroms kanal eller som er montert direkte på veggen. For å få til en fleksibel utnyttelse av disse veggskinnene, må innfestingen til veggen vies spesiell oppmerksomhet. Feste til gipsplater og lett stenderverk vil normalt ikke være godt nok. Oppheng i tak av uttakssentraler, operasjonslamper og operasjonsmikroskop foretas ved hjelp av spesielle montasjeplater som festes til betongen med ekspansjonsbolter. For dette utstyret stilles det store krav til bæreevne og stivhet i festet. Likeså kreves stor fleksibilitet med hensyn til endelig plassering av innfestingspunkt. Etasjeskille av hulldekke elementer og andre prefabrikkerte dekker skaper ofte problemer for nøyaktig utstyrsplassering og sikker montasje. Det anbefales sterkt å bruke plass støpte dekker i disse områdene. Takhengt røntgenutstyr festes fortrinnsvis til skinnesystem i himlingsplanet. I alle rom for røntgenundersøkelse bør det derfor monteres ankerskinner eller lignende i et rutemønster på 600x600 mm og i høyde mm over ferdig gulv. Slikt skinnesystem må være en del av bygg entreprisen. Skinner for pasientløftere skal monteres i himlingsplanet. Stag fra etasjeskille er det mest vanlige. Ved store skinnelengder kan sideveis avstiving være nødvendig. Med en del tilpasning kan stagene festes i hulldekke elementer. Hvis det kan brukes skinner uten sving, kan det være enklere å spenne skinnene fra vegg til vegg, og med innfesting til veggen ved hjelp av spesielle endebraketter. Skinnelengder opptil 5000 mm er mulig. Ved denne løsningen må det foretas nødvendig forsterkning i veggen. Skinner, stag og/eller feste braketter for pasientløftere er normalt en del av utstyrsleveransen. El, vann og gass MR og røntgenutstyr er effektkrevende (400 V, 5-leder) og må ha egen stiger og egen el-tavle i undersøkelsesrommet eller tilhørende maskinrom. For røntgenutstyr er det spesielle krav til lav nettmotstand. En del av det øvrige utstyret vil kreve 400 V, 3-fas, men tilkoblingen skjer enten med stikkontakt eller direkte fast tilkobling til kurs fra lokal 400 V fordeling. 38 av 40

353 HOVEDPROGRAM UTSTYR For en mange typer av utstyr eller tilhørende arbeidsoperasjoner er det forskriftsmessige krav om avbruddsfri strømtilførsel. Dialysemaskiner skal tilkobles renset vann og ha brutt avløp til vegg, vanligvis i egen veggsøyle for dialyse. Det stilles spesielle krav til røranlegget for sentralt renset dialysevann med hensyn til materialvalg og forlegningsmåte. Hele anlegget må ha kontinuerlig sirkulasjon, og skal regelmessig gjennomgå desinfeksjon med varme og/eller kjemikalier. Maskinrom for det sentrale vannrenseanlegget bør ligge i samme etasje eller nærmeste over/underliggende etasje til dialyseavdelingen. Det må være enkel tilgang til rommet for regelmessig transport av kjemikalier i pakninger opptil 50 kg vekt. I noen sykehus velger en også å installere røranlegg for tilførsel av dialysekonsentrat fra sentralt forsyningspunkt. En del av det øvrige utstyret skal også tilkobles vann med høyere renhetsgrad. Dette gjelder laboratorieutstyr, instrumentvaskemaskiner, autoklaver med mer. Tyngre tak montert utstyr festes som regel til taket ved hjelp av spesielle festeplater. Grensesnittet for tilkobling av el, gass og avsug til tak montert utstyr som har festeplate, ligger som regel ved festeplaten, men dette kan variere med ulike fabrikat/modeller. Grensesnitt for data og andre signalkabler er fabrikat/modell avhengig både hva gjelder type og plassering av konnektor. Et fåtall utstyrstyper kan ha vann- og gasstilkobling med hurtigkoblinger av industritype, mens gasstilkobling normalt skal være av typen AGA mini. Varme, kjøling, ventilasjon Varmeavgivelsen fra medisinsk teknisk utstyr vil i hovedsak skje til romluft. I noen tilfeller skal utstyret også tilkobles vann/isvann for å ivareta kjølebehovet. Dette gjelder anlegg for MR og kan også gjelde enkelte røntgenmodaliteter (kjøling av røntgenrør og eventuelt detektor). Data for varmeavgivelse for de enkelte utstyrstypene er ofte oppgitt ved maks belastning. Utstyrets bruksmåte og bruksfrekvens gjennom døgnet er normalt slik at det bare er korte perioder med maks belastning, og den effektive varmeavgivelsen vil kunne variere mye gjennom arbeidsdagen. Kirurgiske skjære- og brenneteknikker produserer som regel røk og lukt og i noen tilfeller også smittefarlige partikler. Fjerning av dette må skje med avsugsinnretninger ved arbeidsstedet. Disse kan være koblet til spesielle avtrekkspunkter i rommet, ofte med 40 mm tilkobling. Et brukbart alternativ kan være lokale avsugsenheter med utblåsning tilbake i rommet. Disse har da innebygde filter for fjerning av røk, lukt og eventuelle smittefarlige partikler. MR maskiner skal ha sikkerhetsavløp til friluft for flytende helium. Ved uhell kan flytende helium gå over til gassform med svært lav temperatur. Avløpsrøret (Quenchrøret) kan være opptil 250 mm diameter, og krever en fri sikkerhetssone ved utløpet med minimum 3 meter radius. I noen tilfeller vil det være aktuelt å føre avløpet over tak. En heliumutblåsning i MR rommet kan også medføre kraftig trykkstigning i rommet. Det er derfor kommet nye krav om mulighet for trykkutjevning mot naborom/ventilasjonssystemet. Stråling, støy, vibrasjon I de fleste rom hvor det skal brukes røntgenutstyr eller nukleærmedisinsk utstyr, vil det være krav til skjerming av den ioniserende strålingen. Det vanligste kravet i røntgenrom er 2 mm bly ekvivalens. I lettvegger og dører oppnås dette ved å legge inn blyplater. 39 av 40

354 HOVEDPROGRAM UTSTYR I områder for nukleærmedisin vil det også foregå arbeide med radioaktive isotoper som krever spesielle bygningsmessig tiltak i form av skjerming, ventilasjon, sluse med mer. I rom/område for bruk av kirurgisk laser er tidligere anbefaling fra Statens strålevern om forrigling mellom laser og dører trukket tilbake. I den nye veilederen fra Statens strålevern på dette området (utgitt ) heter det: Området skal være merket med skilt eventuelt med lyssignaler som indikerer at laseren er i drift. Det kan noen ganger være nyttig å installere dørbrytere eller lignende, men man skal være oppmerksom på at plutselig avbrudd av laserstrålen i slike tilfeller kan innvirke på den behandlingen som gis. Det understrekes at det er den utpekte strålevernansvarlige bruker som i siste instans må godkjenne valgte løsninger. Rundt MR vil det være kraftig permanent magnetfelt, spesielt i lengderetningen. Det er ikke vanlig å foreta spesiell skjerming av dette feltet. De bygningsmessige løsningene må være slik at følsom aktivitet (mennesker, tungt transportutstyr av magnetisk materiale med mer) ikke uforvarende kan komme innenfor gitte grenseverdier for magnetfeltet. Hvis det av spesielle årsaker må utføres skjerming av magnetfeltet, må dette utføres som del av bygg entreprisen. Rom med gammakamera bør ikke utsettes for kraftigere magnetfelt enn 0,5 Gauss (vanlig jordmagnetisk feltstyrke). Når MR brukes, vil det sendes ut elektromagnetisk stråling. Kontroll med feltstyrke og skjerming mot ytre påvirkning ivaretas ved en egen plassbygd kabin rundt maskinen (rom i rommet). Kabinen vil være en del av utstyrsleveransen for MR. Ved bruk genereres det også akustisk støy som krever lydisolering. En del av lydisoleringen ivaretas av MR kabinen, men det anbefales at bygg entreprenøren beregner ca. 54 dba lydisolering i de bygningsmessige konstruksjonene rundt kabinen. Arealer for stråleterapi vil også være arealer som stiller spesielle krav til det bygningsmessige bl.a. i forhold til skjerming. 40 av 40

355 Overordnet teknisk program Nytt Vestre Viken sykehus

356 . Revisjon Revisjon gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: 14-3 Dokumenttittel: Overordnet teknisk program Nytt Vestre Viken sykehus Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: JH Dato: Rambøll Norge AS Lohfert & Lohfert AS Nosyko AS PKA Arkitekter AS KHR Arkitekter AS Mellomila 79, NO-7493 Trondheim, ramboll.no Hjorthøj 12, 2800 Kgs. Lyngby, Danmark, lohfert.net Rådhusgata 17, 0158 Oslo, nosyko.no Brattørgata 5, 7010 Trondheim, pka.no Kanonbådsvej , KBH K, Danmark, khr.dk ii av iii

357 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag 1 2 Formål med teknisk program Prosess og gjennomføring 3 3 Generelle krav Sammenhengen mellom investering og drift Offentlige bestemmelser Reguleringsplan Miljøoppfølging MOP Geotekniske forhold Teknisk forsyning Tilknytning til offentlige anlegg Adkomst til sykehuset Parkering Helikopterlanding Byggets utforming Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Standardisering og standardløsninger Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Risiko- og sårbarhetsanalyser Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Brann, rømning og evakuering Spesialrom Arealeffektivisering Byggpåvirkende utstyr Energibruk Ferdigstillelse og idriftsettelse 15 4 Logistikk, vareflyt, personflyt Transport av varer og gods Transport sterilt gods Transport av medisiner Transportsystemer AGV Rørpost Sjakter og sug Heiser 17 5 Teknisk forsyning Generelt Energisentral Strømforsyning Alternative energikilder Forbruksregistrering Data- og teleforsyning 19 6 Bygning Materialvalg og konstruksjonsløsninger Tekniske føringsveier Tekniske rom arealforhold Lyd og vibrasjoner Branntekniske forhold 24 7 VVS-installasjoner Vann Avløp 25

358 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 7.3 Varme Brannslokking Trykkluft og gassforsyning Kjøling og frysing Ventilasjon Damp 27 8 Elektrotekniske installasjoner Lavspentforsyning Fordeling Jording og EMC Belysning Nødlys/ledesystem Brannvarsling Innbrudd. Sikkerhet Lyd og bilde Pasientsignal 31 9 Automatisering Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT Renhold og hygiene Renhold og hygiene Byggrenhold i byggeperioden 34

359 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 1 Sammendrag Formålet med OTP er å legge de overordnede føringer for eiers og brukers funksjonskrav til bygnings- og installasjonstekniske løsninger i det nye sykehuset. OTP skal være retningsgivende for den videre programmering og prosjektering av det nye sykehuset. OTP vil bli gått i gjennom og videre utviklet i skisseprosjekteringen. Når skisseprosjektet foreligger, vil OTP bli ajourført, slik at OTP stemmer overens med skisseprosjektet. I OTP legges det stor vekt på at de tekniske løsninger skal tilfredsstille virksomhetens behov og bidra til god investerings- og driftsøkonomi, samt bidra til sikkert og godt miljø for pasienter, pårørende og ansatte. Derfor gis det retningslinjer for arbeid med kost/nytteanalyser og LCC-beregninger (Life Cycle Cost) for å optimalisere investeringskostnader mot driftsøkonomiske effekter, inklusive effekter for den kliniske drift. Det vi i de videre planleggingsfasene bli stilt krav om å utarbeide ROS-analyser (risiko og sårbarhet). Dette for å sikre at tekniske løsningene i det nye sykehuset får tilstrekkelig sikkerhet og kapasiteter. For å oppnå et best mulig innemiljø stilles en rekke krav til materialer og løsninger. Påvirkningen på det ytre miljø skal også gjennomgås i den videre planleggingen. Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram som skal understøtte virksomhetens miljøkrav og driftens miljøplan for å imøtekomme kravene i ISO Det er derfor i OTP stilt en rekke krav til utslipp, støy, avfallshåndtering og håndtering av spesialavfall. For byggefasen er det stilt krav til vern av det ytre miljø. Det er forutsatt at det nye sykehuset blir knyttet til offentlige og/eller private forsyningsnett når det gjelder veg, vann, avløp, elektrisitet og tele/data. Det er også forutsatt at sykehuset skal tilknyttes til offentlig kollektivtransport. Det er stilt krav til bygningsmessige og tekniske løsninger som ivaretar fremtidens krav til endringer i bygningsmassen. Bygget må derfor ha nødvendig generalitet, fleksibilitet og elastisitet (evne til å møte nye behov ved å legge til eller trekke fra areal, eller endre inndeling). Denne typen krav må imidlertid avveies mot investeringskostnader, slik at kostnadsrammen for prosjektet overholdes. I OTP stilles det en rekke funksjonskrav til de tekniske anlegg. Både generelle krav for å oppnå riktig kvalitet og nødvendig sikkerhet og kapasitet. Det er også stilt spesielle krav for en rekke rom med unike funksjoner, som operasjon, laboratorier, isolater og radiologi mf. Særlig hygiene og vern mot smitte er viktige utfordringer i denne forbindelse. I forbindelse med krav om et miljøriktig sykehus, er det drøftet i OTP om hvordan sykehusets energibehov skal dimensjoneres og løses. For det første gis det retningslinjer for energiøkonomisering, der de som planlegger må ivareta en rekke tverrfaglige oppgaver for å finne optimale løsninger. For det andre tar OTP opp spørsmål om ulike måter å løse energibehovet på. Det forutsettes at dette blir et sentralt utredningstema i den videre planleggingen. Utover det som er nevnt ovenfor vil utredningen Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltningen i spesialhelsetjenesten og som er vedtatt i styret i HSØ, den 19. desember 2013, vil være styrende for den videre prosjekteringen innen miljø og klimatiltak for det nye sykehuset. Gjennom god infrastruktur for IKT, kan vesentlige deler av sykehusets virksomhet effektiviseres. Det gjelder både klinisk drift og administrative oppgaver, og det gjelder ikke minst forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Krav til FDVU-dokumentasjon (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) er derfor innarbeidet i OTP. Det er lagt opp til omfattende bruk av nettbasert drift av anleggene. 1 av 34

360 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Det er en stor utfordring for et moderne og effektivt sykehus er å ha en god infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Kravene til IKT-anlegg er derfor omfattende dokumentert i OTP, slik at de tekniske anlegg gjør det mulig for virksomheten å ta i bruk alle applikasjoner som bør inngå i et moderne sykehus. Det gjelder også pasienters tilgang til informasjon, kommunikasjon og underholdning via internett m.m. 2 av 34

361 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 2 Formål med teknisk program Overordnet teknisk program (OTP) beskriver ambisjonsnivået for bygnings- og installasjonstekniske systemer og løsninger og er et styrende dokument i prosjektet. OTP skal bidra til å skape en felles referanse for ulike grupper og aktører gjennom hele planleggings- og byggeprosessen. Overordnet teknisk program vil være et dynamisk dokument hvor de overordnede funksjonskrav er relativt statiske, mens de underliggende tekniske krav, utførelser etc. er under kontinuerlig endring i tråd med den medisinske/tekniske, og prosjektets, utvikling. Nytt Vestre Viken Sykehus (NVVS) skal ved i driftsstart ha en oppdatert teknologisk standard som balanserer sikker, utprøvd teknologi og tilstrekkelig fremtidsrettet teknologi innenfor prosjektets kostnadsramme. Sykehusets medisinske og tekniske standard skal bidra til å oppfylle Helse Sør-Øst RHF sin samlede strategi for helsetjenester. Høyteknologiske investeringer vil det være riktig å utsette lengst mulig for å dra nytte av teknologisk utvikling som for eksempel i IT-installasjoner. For investeringer som krever nye driftsformer, nye prosesser og utstyr, kan det være riktig å foreta investeringen tidlig for på denne måte å tilpasse endringen i eksisterende sykehus, for så å flytte dette over til nytt sykehus. Ivaretakelse av sosio-teknisk perspektiv er viktig, dvs. tekniske systemer må tilpasses mennesket på en slik måte at gevinstrealisering er oppnåelig. Det er viktig at NVVS dekker det medisinske behovet, både funksjonelt og teknisk, slik at virksomhetens kostnader, klinisk og bygningsmessige, blir optimale. Dette for å minimalisere de totale kostnader (investeringskostnader/driftskostnader). Optimale løsninger må tilstrebes for: Somatisk og psykiatrisk behandling Virksomheten (medisinsk, teknisk) Arealeffektivisering Innemiljø/arbeidsmiljø Ytre miljø Akseptabel risiko og sårbarhet Energibruk og energiproduksjon Sikkerhet (safety/security) Alle slike vurderinger skal gjøres ut fra en livsløpsbetraktning basert på NS 3454 hvor følgende skal tas med i vurderingen: Anskaffelses- og restkostnader Forvaltningskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Utskiftings- og utviklingskostnader Forsyningskostnader Renholdskostnader Service-/støttekostnader til kjernevirksomheten Alle løsninger søkes utformet slik at de i størst mulig grad ikke hindrer implementering av ny teknologi. 2.1 Prosess og gjennomføring Det er sammensatt en medvirkningsgruppe som har som mandat å utarbeide OTP. Medvirkningsgruppen består av eksterne rådgivere og personell fra Vestre Viken helseforetak. 3 av 34

362 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Gruppen har bidratt med underlagsinformasjon og gjennomgått den foreliggende OTP. Gruppen har bestått av: Klinikk Deltaker Stilling KIS Jon Hoff Avdelingssjef Eiendomsdrift KIS Irene Beheim Avdelingssjef Eiendomsutvikling KIS Inge Areklett Spesialrådgiver KIS Bjørg Holmen Seksjonsleder KIS Nils Einar Fredriksen Seksjonsleder KIS Ronny Helgerud Fagansvarlig Elektro IK KIS Paul Hubred Ingeniør KIS Angie Albarracin Energirådgiver Sykehuspartner Torkel Dahlslett Rådgiver KMD DS Øivind Nilsen Seksjonsleder biokjemi KMD DS Mali V. Stokke Fagradiograf, BILDE-DS Seksjon Drammen Drammen sykehus Anders Morken Avdelingsoverlege BARN DS Rambøll Lasse Zahl-Johansen Rambøll, RIE Rambøll Jan Atle Sleire Rambøll, RIE Rambøll Kjell Arne Nergård Rambøll, RIE-IKT Rambøll Jan Erlandsen Rambøll, RIV 4 av 34

363 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 3 Generelle krav 3.1 Sammenhengen mellom investering og drift Krav til tekniske systemer må sees i sammenheng med prosjektets totale økonomi, slik at investeringsog driftsøkonomi optimaliseres. Bygning og tekniske systemer, sammen med brukerutstyr, skal bidra til og understøtte nye arbeidsprosesser og til organisasjonsutvikling slik at prosjektets virksomhetsmål kan nås. Fokusområder: Materialvalg, utvendig og innvendig God adkomst til teknisk utstyr, f.eks. valg av himling Fendring i korridorer Standardisering av monteringsflater (eks. såpe-/sprit-dispensere, sykehusutstyr, avfall, containere, traller, røntgen, sterilsentral etc.) Vinduer Solavskjerming 3.2 Offentlige bestemmelser En rekke lover, forskrifter og retningslinjer er aktuelle ved planlegging og drift av et nytt sykehus. Det må derfor utarbeides en oversikt over lover, forskrifter, normer og standarder som kommer til anvendelse for prosjektet. Det må også avklares hvem som skal følge opp disse og frister for ulike aktiviteter knyttet til myndighetsforhold. 3.3 Reguleringsplan Utbyggingsområdet er under regulering til sykehusformål. Vei- og avkjøringsforhold til hoved- og lokalveisystemet utarbeides i forbindelse med bebyggelsesplanen. 3.4 Miljøoppfølging MOP Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram for å ivareta indre og ytre miljø. Som supplement til miljøoppfølgingsprogrammet må det utarbeides en miljøplan for byggeperioden. Denne må imøtekomme sykehusets miljøkrav. Relevante krav: Grønt Sykehus. Vestre Viken Bygghåndbok. Vestre Viken Prosedyrer i E-Håndbok. Vestre Viken NS14001 Faktorer for indre miljø Det skal etableres løsninger og materialbruk som fremmer et godt innemiljø. Bruk av miljøvennlige materialer skal i størst mulig grad prioriteres. Følgende skal ivaretas: Termisk miljø Aktinisk miljø (elektromagnetisk stråling) Atmosfærisk miljø Akustisk miljø Mekanisk miljø Estetisk miljø Faktorer for ytre miljø NVVS skal etter planen lokaliseres i typisk kystnært klima og et lite skjermet område. Bygg og tekniske installasjoner må tilpasses vind, nedbør, snø, sol etc. Likeledes må tekniske installasjoner sørge for at krav til utslipp og forurensning blir oppfylt, som for eksempel: 5 av 34

364 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Utslipp til jord, vann og luft Støy fra virksomheten og tekniske installasjoner Avfallshåndtering Spesielle gassutslipp, eksos, HFK-gasser, medisinske gasser Halogenfritt elektroteknisk materiell skal i hovedsak benyttes der dette er teknisk og økonomisk forsvarlig 3.5 Geotekniske forhold Geotekniske undersøkelser er under utarbeidelse og behandles utenfor OTP. 3.6 Teknisk forsyning Sykehuset omfatter en rekke spesielle funksjoner som er avhengig av teknisk forsyning. Disse forsyningsfunksjonene behandles i de enkelte deler av OTP. 3.7 Tilknytning til offentlige anlegg Byggeområdets offentlige tilknytning vil i hovedsak være til Vei- og jernbanetilknytning Tosidig, sikker strømforsyning. Utrede løsning ut fra drøftinger med netteier (Energiselskapet Buskerud EB). En løsning med minimum to separate tilførsler, tilknyttet hver sin regionale nettstasjon anses som tilfredsstillende, sett i sammenheng med angitt systemdesign på reservekraft og UPS i prosjektet Tosidig, sikker vannforsyning fra Drammen kommune Spillvann til kommunalt nett Overvann håndteres på egen tomt med eventuelt med fordrøyningsbasseng. Åpent vannfall til sjø 3 uavhengige linjer med separat fysisk infrastruktur utenfor sykehuset. Utrede løsning ut fra drøftinger med Sykehuspartner 3.8 Adkomst til sykehuset Adkomst til sykehuset vil i hovedsak være fra R23 via tilstøtende avlastningsveier. Det må legges til rette for følgende transportmidler: Offentlig transport, buss Offentlig transport, tog Taxi og annen bilbasert transport Sykehusets egne transporttjenester Privatbil, motorsykkel Sykkel Gangvei Følgende forhold må vurderes og ivaretas: Felles tilgang til bygget via felles innkjøring og parkering Enkel adgang for funksjonshemmede, universell utformet Ved hovedinngang skal transportmidler for pasienter og funksjonshemmede kunne nå helt frem, om nødvendig etableres venteskur med direkte tilknytning til hovedinngang. Tørrskodd tilkomst fra nærparkeringsområdet Spesiell tilrettelegging for miljøvennlige transportmidler som sykkel, MC, el-bil etc. Ambulansetjeneste Helikopterlandingsplass skal være på tak med egen heis ned til akuttmottak/-funksjoner (akuttsøylen) Vareleveranse, rent og urent Tilgang for større kjøretøy til varemottak og oppstillingsplass (venteplasser) for kjøretøy og containere 6 av 34

365 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 3.9 Parkering I utgangspunktet skal det ikke etableres overflateparkering. Ca parkeringsplasser etableres som ca i parkeringshus over bakkenivå og ca. 500 som nærparkering på overflate. Parkeringsplasser skal ivareta følgende: Enkel tilgang fra hovedinngang Tilrettelagt for funksjonshemmede, universelt utformet Sykehusets egne transportmidler, samt nødvendig innleide servicepersonell. Oppstillingsplasser for offentlig transport som buss, taxi etc. Sykkelparkering nær inngang MC-parkering Privatbiler Pasientparkering Blodgiverparkering Parkering av sykehusets bud- og transportbiler Oppstillingsplasser for offentlige transportmidler Taxi Sikret sykkelparkering for ansatte. Ladeplasser for el-biler med eventuelt hurtigladestasjoner (inntil 6 plasser) Opprette strømuttak for ambulanser, vakt legebil (motorvarme) Betalingsautomater (autopassbetaling/bom) Det er viktig at parkeringsarealer etableres slik at de kan overvåkes og belyses for å redusere tyveri, skade og hærverk. Uttak for motorvarmere etableres kun i begrenset antall for spesielle parkeringsplasser Helikopterlanding Det etableres helikopterlandingsplass for ambulanse- og redningshelikopter. Helikopterlandingsplass skal være på tak med egen heis ned til akuttmottak/funksjoner (akuttsøyle). Dimensjonerende krav for anlegget er at det skal kunne håndtere forsvarets nye redningshelikopter type AW 101. Utdrag fra rapport om helikopterlandingsplasser et interregionalt prosjekt datert ADmøtet. «Alle sykehus med landingsplass må dimensjonere for det største aktuelle redningshelikopteret, dvs. en landingsplass med fast dekke på 22,8 meter i diameter. Utenfor dette området må det være et sikkerhetsområde (hinderfritt), som gjør at totalt område på landingsplassen har en diameter på minimum 45,6 meter. Videre må det faste dekket tåle vekten av 16 tonn (vekt av det tyngste aktuelle redningshelikopteret, AW101). Dersom plassen er elevert (ikke bakkenivå) ønsker Forsvaret at det faste dekket utgjør 1,25 x D-verdi av dimensjonerende helikopter. Dette kravet vil vi sannsynligvis ta med i vår anbefaling» Det må vurderes om det skal være mulighet for fylling av drivstoff for helikopter. Det vil i så tilfelle medføre ekstra sikringstiltak. Følgende utfordringer må hensyntas spesielt: Brannsikring og slukkeutstyr Støy fra helikopter Eksos og drivstofflukt fra helikopter via ventilasjon, dører, porter Innflygingstraséer i forhold til støy og flysikkerhet Slukkeanlegg for helikopterplassen 3.11 Byggets utforming Et nytt sykehusbygg for NVVS skal støtte opp under gode arbeidsprosesser, effektiv logistikk, arealeffektivitet, tilpasning og fleksibilitet til utstyr og teknikk. Bygget skal videre gi mulighet til en kostnadseffektiv virksomhet. Stikkord kan være: 7 av 34

366 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Funksjoners plassering i forhold til hverandre Kommunikasjonsarealer, transport, teknikk Tilgjengelighet ute og inne Sikkerhet, bygningen som naturlig inndeling Tilgjengelighet for funksjonshemmede, universell utforming Byggets utforming må ivareta effektiv energibruk Servicevennlig plassering av utstyr. Ventiler, spjeld, dekontaminatorer, etc. Ivareta arealbehov for oppbevaring av senger, rullestoler, hjelpemidler etc. Ivareta arealbehov for verksted Reservekapasitet for eventuelle utbygg og ombygging 3.12 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Den medisinske virksomheten samt medisinteknisk utstyr er i rask endring og bygget må derfor formes slik at det blir tilpasningsdyktig i forhold til endringer gjennom byggets levetid, som beskrevet i foretakets ØLP (Økonomisk langtidsplan). Et tilpasningsdyktig bygg defineres gjennom generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Generalitet: evne til å tilpasse seg ulike funksjoner uten vesentlige inngrep i arealer, innredninger eller installasjoner Fleksibilitet: innenfor gitte rammer og modulsystemer kan arealer endres uten at dette virker inn på byggets primære løsninger (arealfleksibilitet) Elastisitet: evne til å tilpasse seg krav til utvidelser (påbygg/tilbygg) eller nedskalering (denne siste formen for elastisitet gjelder primært i prosjektets planfase men erfaring tilsier at dette ikke kan utelukkes). Det forutsettes at eventuelle påbygg/tilbygg må konstrueres med selvstendige bæresystem Bygningene må være tilrettelagt for hyppig endring av aktiviteter uten at det krever for omfattende ombygging. For å ivareta dette må det være klart definerte områder for generalitet og områder for fleksibilitet. Det gjøres oppmerksom på at tilretteleggelse for dette i alle områder ikke nødvendigvis er kostnadseffektivt, og det bør allerede i konseptfasen defineres i hvilken grad og hvor generalitet og fleksibilitet skal implementeres. For å ha mulighet for fleksibilitet er det vesentlig at tekniske hovedføringer, tekniske rom, sentrale rom som for eksempel sentrale hovedkommunikasjonsrom (SHKR), hovedfordelinger, ventilasjonsrom etc. har innebygget en utvidelsesmulighet og kapasitetsøkning. Gode tekniske løsninger forutsetter nødvendig plass til horisontale og vertikale føringsveier i hele bygningsmassen (for eksempel tilgjengelig høyde over himling). Fleksible løsninger behøver ikke å være kostnadsdrivende dersom de etableres i en tidlig fase og arealmessig tilrettelegges. Her kan nevnes: Anlegg (plass til anlegg) som det er behov for senere dersom initieringskostnadene er vesentlig lavere enn ved senere etablering Kapasitetsøkninger vurderes ut fra initieringskostnader i forhold til etablering nå eller senere Viktige tekniske funksjoner, som skal ha mulighet for kapasitetsøkning, må ha tilstøtende rom med funksjon som kan flyttes Generelt er det forutsatt at fleksibilitet prioriteres høyt, men at de ulike løsningsalternativ vurderes opp mot investerings- og driftskostnad og hva som reelt kan oppnås Standardisering og standardløsninger Det legges vekt på standardisering av bygningsmessige og tekniske løsninger og produkter for å effektivisere byggeprosessen og slik at kostnader reduseres (investering og drift). 8 av 34

367 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Standardisering av løsninger skal gjelde for alle fagområder og spesielt for systemer og produkter som krever drift, vedlikehold og service. For å oppnå effektivisering av byggeprosessen må løsninger og produkter være lett byggbare og repeterbare. Dette kan medføre stor grad av prefabrikasjon. Spesialløsninger og spesialprodukter må unngås. Det er også viktig at det arkitektoniske uttrykket innpasses i slike løsninger Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Det skal etableres en IKT-infrastruktur med god tilgjengelighet, kapasitet og kvalitet til å understøtte framtidens digitale sykehus. Følgende prinsipper legges til grunn for infrastrukturløsningskonseptet for NVVS: NVVS skal følge HSØ strategier NVVS skal følge Sykehuspartners standarder og fagstrategier NVVS skal følge Sykehuspartners arkitektur- og designprinsipper NVVS skal bygge en skalerbar løsning for å støtte fremtidige behov NVVS skal benytte virtualiseringsteknologi for maksimal fleksibilitet Helse Sør Øst har etablert en regional infrastruktur som benyttes av de ulike Helseforetak. NVVS vil fullt ut benytte de sentrale tjenestene som er etablert av HSØ. Det henvises til overordnet IKT-program for mer utførlig beskrivelse av HSØ infrastruktur. Bygningsteknisk IKT infrastruktur skal støtte opp under de forutsetninger som ligger inn i overordnet IKT-program hvor visjoner, mål og strategi for IKT i nytt sykehus er behandlet. Ved valg av bygningstekniske IKT-løsninger skal dette sees i sammenheng med øvrige IKT-leveranser i sykehuset. Bygningsmessig infrastruktur for IKT må støtte opp om kontinuerlig drift av IKT-systemer. Planlegging og prosjektering av tekniske arealer og infrastruktur for IKT må gjøres i tett samspill med de øvrige tekniske konsepter (Hovedprogram utstyr (HPU) og Overordnet IKT-program (O-IKT)). O-IKT er fortsatt under arbeid, det bes tas hensyn til dette ved videre henvisninger. Installasjonsbehov For å ivareta installasjonsbehovet for ulike nettsegmenter må det avsettes egne arealer i tre kategorier: kommunikasjonsrom (KR, sentralt hovedkommunikasjonsrom (SHKR) og grensesnittrom. Det skal være tilgjengelig redundant avbruddsfri strømforsyning til alle datarom (grensesnittrom, SHKR og KR). Det er en forutsetning at det etableres reservekraftaggregater som sikrer strømforsyningen til alle datarom også ved lengre tids strømbrudd fra strømleverandør. Alle IKT rom (Grensesnittrom, SHKR og KR) skal ha kjøling levert. Kjøling må dimensjoneres i forbindelse med skisse/forprosjekt. Store IKT-rom bør vurderes bygd som kjølerom. En vurdering av kjølemetodikk bør gjøres i skisse-/forprosjekt (egenkjølt utstyr vs. sentral kjøling av rommet). Alle IKT-rom skal leveres med datagulv. Detaljerte krav vedr. installasjoner i IKT-rom må avklares i forbindelse med skisse-/forprosjekt. Det bør i skisse-/forprosjekt gjennomføres ROS-analyse for sikker drift av IKT-anlegg. Grensesnittrom Grensesnittrom er rom hvor hovedfiberkablene kommer inn i sykehuset og forgrenes til bygningenes stamnett. Det skal etableres minimum 2 grensesnittrom som skal ligge med noe avstand fra hverandre i NVVS. Disse grensesnittrommene skal inneholde utstyr for mottak av de linjene som kjernenettet går over. Det er en fordel om grensesnittrommene ligger i ulike plan i bygningsmassen. Ved å plassere grensesnittrommene i ulike plan vil risiko for utfall fra nettet ved lokale krisesituasjoner, som flom, brann, lokale brudd på vannledning i sykehuset, etc. reduseres. 9 av 34

368 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Det skal evalueres i forstudien om det er hensiktsmessig ut fra kravene til oppetid knyttet til IKT infrastruktur å utvide til 3 grensesnittrom. I denne forstudien skal det også vurderes om grensesnittrommene kan inkluderes i SHKR rommene. Sentralt hovedkommunikasjonsrom SHKR Det skal etableres minimum 2 sentrale Hovedkommunikasjonsrom, SHKR1 og SHKR2 som skal ligge med noe avstand fra hverandre i nytt sykehus. Det er en fordel om SHKR1 og SHKR2 ligger i ulike plan i bygningsmassen. Ved å plassere SHKR1 og SHKR2 i ulike plan vil man kunne redusere risikoen for utfall fra nettet ved lokale krisesituasjoner, som flom, brann, lokale brudd på vannledning i sykehuset, etc. Begge SHKR skal være tilknyttet 2 grensesnittrom. Det vil ikke være aktuelt å levere NVVS med bare 1 SHKR rom. NVVS sitt lokale nettverk (trådbundet og trådløst) vil leveres fra lokalt nettverksutstyr plassert i SHKR. Det vil være situasjoner hvor det er behov for å ha vedlikehold som tar et SHKR rom ut av drift. En situasjon med kun 1 SHKR ville medføre uakseptable driftsavbrudd som ville ramme nesten alle IKT løsninger til NVVS. Det ansees derfor som uaktuelt å kun ha 1 SHKR rom for NVVS. Spesifisering av hovedkommunikasjonsrom SHKR1 og SHKR2 vil inneholde nettverksutstyr, brannmurer, lagringsløsninger og serverinfrastruktur. Det vil etableres en infrastruktur som gir mulighet for redundante løsninger både for nettverket, lagringsløsningen og for serverinfrastrukturen. SHKR1 og SHKR2 skal ha tilstrekkelig kapasitet til å inneholde spesialutstyr både for bygningsteknisk utstyr (BTU) og medisinskteknisk utstyr (MTU). SHKR 1 og 2 skal dimensjoneres for sentralisering av lokale servere, backup-utstyr samt kommunikasjonsutstyr hele sykehuset. Begge SHKR skal ha innebygget reserveplass på 30 % ved innflytting. Tilstøtende rom klargjøres for å inngå i SHKR-arealet (datagulv/høyder mv.) SHKR og KR skal ha datagulv. I tillegg skal alle data- og teletekniske rom plasseres i god avstand fra tekniske installasjoner som kan medføre elektromagnetisk forstyrrelse, f.eks. høyspentanlegg, transformatorer, hovedfordelinger, hovedføringsveier for elkraftkabler, heismaskinrom, VVS-tekniske sentraler med frekvensregulert motordrift samt elektromedisinsk utstyr som kan generere elektromagnetisk forstyrrelse. I tillegg skal det hensyntas god avstand fra installasjoner som genererer varme. Kommunikasjonsrom KR Det skal medtas kommunikasjonsrom for avkobling av horisontalt spredenett og plassering av distribuert nettverksutstyr, også kalt kantnett. KR rommene må etableres med tilstrekkelig størrelse og kapasitet til å huse byggteknisk og medisinteknisk utstyr (nærmere beskrevet i HPU). Det må i skisse-/forprosjekt gjennomføres en vurdering av kablingsstruktur. Dette gjelder spesielt bruk av fiber i horisontalt spredenett. Kablingsstrukturen må vurderes mht. kapasitetsbehov, drift vedlikehold, antall KR-rom, kostnad og sikkerhet. Stigenett etableres med «utjevningsforbindelser» og kryssmating mot SHKR (redundans). Føringsveier Det skal etableres egne dedikerte føringsveier for IKT-infrastruktur. Dette inkluderer kabelbroer, kablestiger, sjakter og rørtrasser. Felles føringsveier benyttes kun de siste meter ut til endeutstyr/terminaler/uttak. For utjevningsforbindelser og kryssmating skal det benyttes fysisk separate føringsveier fra øvrig stigenett. Mobilitet Det skal tas høyde for bruk av strålekabel eller laveffekt antenneløsninger for mobilitet. Det skal etableres trådløs kommunikasjon som skal være dekket av minst 2 trådløse punkter på hele sykehuset. 10 av 34

369 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Dette sikrer en redundant trådløs kommunikasjon og sikrer at ulike tjenester kan fungere over trådløs kommunikasjon over hele sykehuset. Det forventes en langt høyere grad av mobilitet og trådløse løsninger, både for pasienter, medisinskteknisk utstyr og arbeidsflater for ansatte. Telekommunikasjon På det tidspunkt NVVS skal realiseres er det forventet at tradisjonell talekommunikasjon i sin helhet vil gå over datanett og mobilnett. Det er således ikke identifisert et behov for å legge inn kobberkabler til det nye sykehuset. Telenor har også et pågående program/prosjekt for avskaffelse av telefoni over kobbernettet i Norge. Telefonsentralen til sykehuset vil bli implementert på dataplattformen til sykehuset. Telefonsentralen vil være lokalisert enten lokalt, eller på de regionale datasentrene avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. Vurdering av plassering må gjennomføres som en del av detaljert design for sykehusets IKT-løsninger. Det er forventet at all talekommunikasjon vil gå mot håndholdte enheter. Sykehuset vil etter behov identifisert som en del av sine arbeidsprosesser, ha behov for både rollebaserte taleenheter og personlige taleenheter. Det er forventet en fortsatt utvikling av dagens smarttelefoner og vurdering av hvilke enheter som egner seg best for sykehuset må vurderes som en del av det detaljerte IKT designet. Det er en fordel om denne vurderingen gjøres nærmest mulig i tid opp mot sykehusets åpning. Det er frem mot 2022 forventet at den digitale samhandlingen mellom ulike aktører i helsevesenet er kommet så langt at det ikke vil være behov for telefaksmaskiner. Eventuelt kan det som et avvik være behov for telefaksmaskiner for noen få arbeidsprosesser. Det vil være et krav til disse maskinene at de kan kjøre over datanett (IP-basert trafikk) Risiko- og sårbarhetsanalyser Det skal gjennomføres ROS-analyser for viktige funksjoner. Det er virksomhetens risiko som skal vurderes ut fra et reelt risikobilde hvor rutiner og tekniske systemer skal vurderes samlet. Tekniske systemer er støttesystem for virksomheten. Gode rutiner for den medisinske virksomheten vil motvirke uønskede hendelser/konsekvenser. For enkelte aktiviteter skal det legges opp til 0-visjon (ingen uønskede hendelser), noe som medfører ressurskrevende installasjoner. Metode ved ROS-analyser kan for eksempel være at involverte aktører drøfter sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser og derved får fram risikobildet. I lys av dette drøftes tiltak, tekniske og organisatoriske, for å redusere risiko for uønskede hendelser og for å redusere konsekvenser. Det henvises til NS5814:2008 for planlegging og gjennomføring av disse analyser. Byggets klassifisering ihht. sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften skal medtas som et grunnlag i en ROS-analyse. Det skal minimum gjennomføres ROS-analyser for følgende funksjoner: Spesialfunksjoner som operasjonsenheter, laboratorier, isolater Radiologi Sikker drift av IKT-anlegg Sabotasje, spionasje, terror, kriminalitet. Sikkerhets- og trusselvurdering Brann, rømning, evakuering Transport og logistikksystemer Typiske anlegg og systemer som må vurderes i ROS-analyser: Brannvarsling, slukkeanlegg, evakueringsanlegg Strømforsyning, normalkraft, reservekraft, UPS og nødkraft Spesialsystemer, medisinteknisk utstyr 11 av 34

370 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Spesial gasser til laboratorier Resultater fra slike vurderinger vil danne grunnlag for valg av løsninger, eventuell justering/endring av valgte løsninger. De endelige løsningene implementeres i beredskapsplaner for sykehuset og dets virksomhet Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Bygningsmessige og tekniske løsninger må ivareta lave LCC-kostnader hvor både investering, drift, vedlikehold samt utskiftninger inngår. Alle vurderinger må gjøres uavhengig av hvilken driftsorganisasjon eller driftsform som vil bli benyttet for sykehuset. Dette kan være basert på stor grad av eget personell eller innleide tjenester. Alle valg av løsninger og systemer må vurderes opp mot: Sykehusets organisering i dag og i fremtiden Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling Driftsavtaler, vedlikeholdsavtaler og beredskapsavtaler Kompetanseutvikling av driftspersonell, systemansvarlige, vedlikeholdspersonell Valg av FDV verktøy skal se i sammenheng med integrasjon mot regnskapssystem og innkjøp Det må etableres et system for fortløpende informasjonsinnhenting og -forvaltning for design, drift, vedlikehold, levetid og utvikling. Åpen BIM skal være sentrale verktøy i dette arbeidet. LCC-beregninger skal brukes aktivt for å synliggjøre FDVU-konsekvenser ved ulike valg. Det skal foreligge LCC-beregninger ved alle faser i prosjektet. Det skal utarbeides FDV-dokumentasjon iht. byggherrens krav. Videre skal all merking være iht. tverrfaglig merkesystem (TFM) modifisert for sykeshusrelaterte systemer. (Ref. Bygghåndbok) Brann, rømning og evakuering De tekniske anlegg skal bygges i samsvar med byggets brannvernstrategi. Bygninger skal planlegges slik at pasienter, besøkende og ansatte hurtig kan evakueres til sikkert område. Brannbegrensende tiltak skal prioriteres. I bygninger for psykiatri utarbeides en særskilt risikovurdering for materialvalg i pasientrelaterte områder, med henblikk på å unngå påsatt brann. Det må vurdering hvordan rømning ved brann skal løses slik at det ikke er mulig/enkelt for pasientene i denne delen av sykehuset å forlate området uten kontroll fra personalet. Dette må løses gjennom både bygningsmessige/arkitektoniske utforminger og ved bruk av eventuell ny teknologi som kan sikre kontroll med pasienter i nødsituasjoner. Det må utarbeides brannkonsept og brannstrategi for bygningsmassen i driftsfasen av prosjekterende brannrådgiver, her beskrives akseptkriterier for rømning, slokking, redning og adkomst til bygningsmassen Det må gjøres valg i konseptfasen om heiser skal tilfredsstille evakueringsnorm til å kunne evakuere under brannsituasjon, og antall brannheiser for innsatsstyrker som tilfredsstiller brannheisnorm Ansatte skal før bygget tas i bruk ha grunnleggende brannvernopplæring. I tillegg ha kjentmannsrunde når arealene tas i bruk, så tidlig som mulig Teknisk personell skal ha kurs og opplæring i ettersyn og vedlikehold av branntekniske installasjoner, herav kartlegge type godkjenning og sertifisering driftspersonellet må ha Det må utarbeides planverk for innsatsstyrker brann og redning, samt avklare adkomst og tilgang til byggemassen i konseptfasen 12 av 34

371 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 3.18 Spesialrom Spesialrom som isolater, operasjonsstuer, laboratorier og radiologiområder er generelt krevende rom å designe slik at de fungerer optimalt. Det må legges vekt på brukeravklaringer og hvilken virksomhet som skal foregå i rommene. Disse funksjoner krever tverrfaglighet og at løsningene blir byggbare, kontrollerbare samt drifts-, vedlikeholds- og rengjøringsvennlige. Slike rom kan med fordel prefabrikkeres for å redusere kostnaden og heve kvaliteten. Rommene kan bli underlagt skjerpede krav ut over dagens forskrifter for å ivareta virksomheten. Det må tidlig avklares hvilke områder som skal inngå i validering. Følgende forhold må vurderes og ivaretas: Isolater Definer kategorier for ulike isolater Det anbefales at man ikke bygger isolater som både skal kunne være smitte- og beskyttelsesisolat Plassering av isolatet med hensyn på smittefare for andre pasienter Plassering av isolatet i forhold til andre rom med over-/undertrykk Noen isolat med plassering med adgang fra det fri Slusefunksjon Plassering av HEPA-filter (så nært isolatet som mulig, ikke plassert i trafikkarealer, kan plasseres i slusen) inntil avgrensningsveggene for isolatet Renholdskrav (spesielt i forhold til ventilasjonskanaler og kontrollerte overstrømninger) Følgende forhold er viktig i planfasen: Bygningsmessig tetthet (en forutsetning for å lykkes). (Krever forståelse hos utførende) Scenariestyring for isolat i hvile eller i bruk Sikker strømforsyning Vedlikehold (skifte av HEPA-filter etc.) Separate vifter for tilluft og avtrekk, reservevifter Operasjonsstuer Fremtidens operasjonsstuer vil antakelig fremstå som teknologisk avanserte. Det gjelder særlig avansert medisinskteknisk utstyr som enten kan betjenes lokalt eller fjernstyres fra annet sted enn der operasjonen foregår. Selve operasjonsstuen med tilhørende tekniske installasjoner vil med stor sannsynlighet baseres på kjent teknologi. Design av operasjonsstuen må derfor tas spesielt hensyn til: Avklaring CFU-klasse Ventilasjonsprinsipp Størrelse, utstyrsbehov og plassering ved bruk av LAF-tak/LAF-takalternativer Pålitelighet i strøm- og gassforsyning Arbeidsmiljø, støy, trekk etc. Den ideelle operasjonsenhet kjennetegnes ved: Scenariestyring av tekniske anlegg for forskjellige typer inngrep Størrelse tilpasset arealkravet for fremtidig medisinskteknisk utstyr IKT må kunne betjene informasjon og styring via datanettet (sanntidsstyring) Radiologi Radiologifunksjoner har i økende grad behov for plass til databehandling, herunder plassbehov for datautstyr i egne rom. Slik rom krever sikker strømforsyning og kjøling. Følgende spesielle hensyn må tas ved design av radiologiområdene: Økende arealbehov (og volum) med ny teknologi 13 av 34

372 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Stor overføringskapasitet i datanettet (PACS) Skjerming av stråling mot omkringliggende arealer, også i etasje over og under Pålitelighet i strømforsyning til kritiske funksjoner, for eksempel kjøling for utstyr Kjølebehov og vurdering av lokale IKT-rom Laboratorier Det er viktig så tidlig som mulig å definere hvilke laboratoriefunksjoner som skal inngå. Lokalisering av disse må sees i sammenheng med virksomheten og tilgjengelighet via transportsystemer. Følgende spesielle hensyn må tas ved design av laboratorier: Definer laboratorieklasse (P2, P3). Hotlab B og C Undertrykk evt. overtrykk etableres med separate tillufts- og avtrekksvifter Plassering med hensyn på smittefare for andre Plassering i forhold til andre rom med spesielle trykkrav Bygningsmessig tetthet o (en forutsetning for å lykkes. Krever forståelse hos utførende) Scenariestyring for laboratorium i bruk Sikker strømforsyning Slusefunksjon Vedlikehold (skifte av HEPA-filter, etc.) Plassering av HEPA-filter Ved isotoplaboratorium må retningslinjer for strålevern følges Tekniske spesialrom Vakt og sikring (security) Driftssentral/teknisk arkiv/overvåkning/styring Verkstedsarealer Lager for teknisk drift Gassentral (kompressorer for med. luft, teknisk luft, nitrogentårn, reservepakker, lystgass, flytende oksygen, trykkvakt med reserve gassflasker til operasjonsrom, Små gassrom for spesialgasser for lab/klinisk kjemi, lunge lab) Nødstrøm IKT rom AGV-arealer Vannrenseanlegg/vannbehandling Smitte-avfallsrom (kjøling) Teknisk rom for sprinkler skal ha sluk vannlås og fall, prøvebrille og avløp for denne til bakkeplan Rørpost vekslerrom Heiser Hovedtavlerom Traforom Hovedsentral tøysug Hovedsentral avfallssug Areal for tøyutlevering (automater) Saneringsrom (kan også benyttes som øvelsesstasjon for brannvern) 3.19 Arealeffektivisering Arealbruk og arealeffektivisering uttrykkes via brutto/nettofaktoren. Den skal være lav, men den skal også ta høyde for riktig dimensjonerte teknikk- og trafikkarealer. For sykehus er en brutto/nettofaktor på ca. 2 å anse som normal og gir gode løsninger. Det må fastlegges entydige definisjoner på areal, for eksempel etter NS av 34

373 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 3.20 Byggpåvirkende utstyr Utstyr som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende, har egenskaper som innebærer at man i prosjekteringen må ta særlig hensyn til disse egenskapene for å få et tilfredsstillende samspill mellom det aktuelle utstyret og bygningen/rommet hvor det skal plasseres. Eksempel: Utskiftning av MR og CT, gulv last, gjennom fasader Skjerming mot stråling gulv, vegg, tak Ventilasjon - ett stort anlegg eller mange små? Branndører i gangarealer og korridorer skal disse være i daglig drift eller kun betjenes ved brann, evt. tilleggs dører? Kjøleanlegg Rørpost Hovedgassentral UPS Tøysug Avfallssug For nærmere definisjoner henvises til NVVS Hovedprogram utstyr (HPU) Energibruk Det forventes økte krav til begrenset energibruk. Energiprisene vil øke og det forventes endringer i tariffer/avgifter som medfører ekstra avgift ved høyt energibruk. Dette gjelder elektrisk- og termisk energi. Det er viktig at bygget utformes på en slik måte at energibruken blir så lav som mulig. Vegger, tak og vinduer skal velges slik at transmisjons- og infiltrasjonstap blir lavest mulig. Løsninger med panoramavinduer må begrenses og den bygningsmessige løsningen må integreres med tekniske løsninger slik at energidirektivet innfris. Tekniske systemer må benytte hensiktsmessig grad av behovsstyring for å kunne nå energimål. Bygget blir underlagt krav om energidokumentasjon samt energisertifisering. Bygget skal tilfredsstille energiklasse A (iht. TEK10, samt direktiver fra HSØ) Ferdigstillelse og idriftsettelse Prosjektet har som mål at det skal være feilfri idriftsettelse. For å nå dette målet må det etableres tverrfaglig forståelse for funksjoner og systemer. Kravet til byggbarhet, idriftsettelse og kontroll av områder, installasjoner og funksjoner må etableres allerede i planfasen. Følgende faser bør etableres i arbeidet med ferdigstillelse og idriftsettelse: Produkt fysisk ferdig System fysisk ferdig System funksjonstest Integrert funksjonstest Opplæring Prøveperiode Det er viktig et det tidlig etableres en systematikk for hvordan ulike funksjoner skal fungere og hvordan samspillet skal være med andre systemer. Dette gjøres bl.a. ved utstrakt bruk av funksjonsbeskrivelser både for systemer og kritiske områder som eks. operasjonsstuer, isolater, røntgenlaboratorier (MR, CT), dialyse og laboratorier. Ved ferdigstillelse av anleggene skal det foretas systemintegrerte tester hvor anlegget skal testes ved de forskjellige driftsituasjoner som er forventet å kunne oppstå. 15 av 34

374 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 4 Logistikk, vareflyt, personflyt 4.1 Transport av varer og gods Det må ivaretas gode føringsveier for de systemer som velges, da disse antas å være plasskrevende (påvirker etasjehøyder). 4.2 Transport sterilt gods Det vil bli etablert egen sterilsentral på sykehuset. Fra denne skal sterilt gods transporteres på forsvarlig måte. Inndeling i rene og urene soner må ivaretas. 4.3 Transport av medisiner Det skal etableres eget produksjonsapotek (samlokalisert med utsalg) i bygget. Intern transport og evt. lokal lagring av medisiner på avdeling må imidlertid utredes mht. logistikk og sikkerhet. IKT-konsepter med stor påvirkning på byggutforming, arbeidsprosesser og komplekse IKT-integrasjoner må avklares i løpet av konseptfasen. Dette inkluderer, men er ikke nødvendigvis begrenset, til: Tøysug Lukket medikasjon Lukket LAB Desentralisert prøvetaking Pasientbooking Økonomi (pasientbetaling) Beslutninger innenfor disse områdene legger en rekke føringer på overordnet tidsplanlegging, og må hensyntas allerede i plan for anskaffelser. 4.4 Transportsystemer Valg av transportsystemer må vurderes samlet for å optimalisere investerings- og driftskostnader. Ulike transportsystemer må samkjøres, og det er nødvendig å etablere en overordnet plan hvor ulike transportsystemer belyses, som for eksempel: Vareflyt og transportsystemer Innkjøpssystem og lagerstyring Renhold Sengehåndtering Mat og kjøkken Avfall Interntransport Post Tøyhåndtering Sikkerhetstjeneste Overvåkning av de transportsystemer som blir montert.(sd anlegg) AGV (Automatic Guided Vehicle) Tøysug Avfallsug Rørpost Kontroll på rullende materiell (senger, rullestoler etc.) Transport av pasienter Sterilt gods Medisiner 16 av 34

375 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 4.5 AGV Vareforsyninger, tøy og avfall kan transporteres av et AGV-system. For å redusere driftskostnader skal det vurderes etablering av intern transport med AGV, men det skal som et minimum forberedes for installasjon av AGV i det nye sykehuset. Utforming av transportarealer med nødvendige svingradier og ladestasjoner må ta hensyn til et slikt system, med oppstillingsplasser for vogner ved heiser og i sengeområder, slik at traller kan hentes og leveres av personalet. Det må være separate nisjer for rent og urent, fordi rent og urent kan ikke håndteres sammen eller i samme transportmiddel. Det benyttes egne vogner for transport av sterilt gods. Det må undersøkes om det stilles spesielle krav til gulvbelegg ved bruk av AGV. 4.6 Rørpost For transport av prøver, medisiner, dokumenter etc. skal det vurderes rørpostsystem for å forenkle intern transport. Rørpostanlegget skal primært anvendes til transport av prøvemateriale til laboratoriene, samt blodprodukter fra blodbank til klinikkene. Systemet skal også kunne benyttes til transport av medisiner for enkelte deler av sykehuset. Ved beslutning om omfang og utbredelse av rørpostanlegget, skal klinisk drift avveies mot teknisk drift, vedlikehold og renhold av rørpostanlegget. 4.7 Sjakter og sug Transportsystem for tekstiler og avfall kan løses på ulike måter hvor sjakter og/eller sug kan benyttes. Dette vurderes nærmere i forhold til andre transportsystemer for bygget. Fleksible løsninger som kan tilpasses endret behov må prioriteres. Avfallssortering må kunne ivaretas. 4.8 Heiser Type, plassering, antall, utførelse, hastighet og styresystem for heiser må bestemmes ut fra byggets utforming og funksjon, og skal optimaliseres med tanke på det totale transportbehovet i bygningen. Det konkrete behovet for antall og typer heiser kartlegges gjennom heisanalyse og universell utforming skal ivaretas. Person-, senge- og varetransport skal vurderes. Det må vurderes om noen av heisene skal dedikeres til ren sone. Det vil i første rekke gjelde heis fra sterilsentral til operasjon. Intern plassering i forhold til smittekilder etc. må da vurderes nøye. Alle heiser skal dimensjoneres for mulig sengetransport for å ivareta fleksibilitet. For å minimalisere vedlikehold og driftsstans som følge av fysiske skader på heisdører/-stol må det tas særskilte hensyn ved utforming og materialvalg. Antall og type heiser skal tilpasses den overordnede logistikken for bygget. Det skal også vurderes behov for heiser som kan benyttes ved brann. Det skal etableres egen akuttheis mellom akuttmottak og helikopterlandingsplass på tak. Heisstol skal utformes og ha en størrelse slik at akutt-teamet kan starte behandling. 17 av 34

376 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM 5 Teknisk forsyning 5.1 Generelt Det skal etterstrebes forsyningsstruktur og kapasitet som kan ta opp i seg en utvidelse av sykehuset. Prosjektet har som mål å planlegge og bygge et energieffektivt sykehus i energiklasse A (iht. TEK10). NVVS ligger i konsesjonsområdet for fjernvarme til Drammen Fjernvarme. NVVS har tilknytningsplikt, men ikke bruksplikt, slik at en eventuell avtale med Drammen Fjernvarme må etableres. Det planlegges for at Drammen Fjernvarme skal bygge, drifte og vedlikeholde fjernvarmeanlegget for NVVS. Forholdet ovenfor gjelder også for kjøleanlegg. Drammen Fjernvarme har tillatelse for leveranser av kjøling (avkast fra varmepumper). Det er ikke avtalt noen energipris for leveranser til NVVS. Dette er en prosess som må ivaretas i senere faser av prosjektet. HSØ-fjernvarmeavtaler legges til grunn for videre arbeider. 5.2 Energisentral Eventuell leveranse fra Drammen Fjernvarme må ha tilfredsstillende leveringssikkerhet og oppetid. Varslingsrutiner ved evt. leveransesvikt må etableres både hos energileverandør og hos NVVS. Forbruksmåling skal etableres for elektrisk og termisk energibruk som skal dekke sammenfallende arealer. Reservekjel for selvstendig drift av sykehuset (olje/gass/biokjel) prosjekteres for 3 døgns drift. Herunder ligger krav om oppetid med bla. nødstrøm for reservekjel. I den videre prosjektering må det gjennomføres en ROS-analyse som avdekker behov og løsning. Dette er en overordnet sak som må involvere Vestre Vikens beredskapsutvalg. 5.3 Strømforsyning Det er relativt kort avstander fra Brakerøya til et naturlig tilknytningspunkt i høyspent distribusjonsnettet. Høyspent strømforsyning til sykehuset skal etableres med to uavhengige innmatinger. I tillegg til høyspent strømforsyning etableres det nødstrømsanlegg i en eventuell teknisk sentral. Nødstrømsanlegget skal bestå av nødstrømsaggregat og UPS. Dette anlegget bygges opp som en eget redundant strømforsyningsnett til NVVS og vil ikke inngå i den normale strømforsyningen. Det skal vurderes «fly-wheel» UPS system, alternativt UPS-system med batteridrift. Omfang og utredning omkring dette skal utføres i skisseprosjekt. Det må utarbeides alternativvurderinger for nødstrømsforsyning. EB nett er netteier men det bør vurderes separat tilførsel som levers av Lier E-verk. 5.4 Alternative energikilder Det skal foretas vurdering av mulige energikilder som kan benyttes, i første rekke fornybare energikilder som for eksempel solenergi, bioenergi, varmepumpe (med gjenvinning fra kjølt sykehusteknisk utstyr), LNG etc. Det forventes klassifisering av energikilder hvor lite fornybare kilder blir pålagt tilleggsavgift (jfr. TEK 10 Energiklasse A). 5.5 Forbruksregistrering Det skal etableres forbruksregistrering med separate målinger for: Elektrisk energi, energi og effektregistrering Termisk energi 18 av 34

377 (Klassifiserte) Tekniske rom Datarom Datasenter VV HF - NYTT VESTRE VIKEN SYKEHUS OVERORDNET TEKNISK PROGRAM Gassbruk Medisinske gasser Vannbruk Varmtvannsbruk Det skal etableres energiregistrering for alle bygg eller fløyer både elektrisk og termisk energi. Energiregistreringen for elektrisk og termisk energi skal ha sammenfallende soner. Etablering av energiblokker bør etableres på overordnet nivå, for eksempel pr. bygg. I tillegg kan det vurderes å måle store, viktige enkeltlaster. 5.6 Data- og teleforsyning For å ivareta installasjonsbehovet for de forskjellige nettsegmentene skal det avsettes egne arealer i tre kategorier: kommunikasjonsrom (KR), sentralt hovedkommunikasjonsrom (SHKR) og grensesnittsrom. Nytt Vestre Viken sykehus skal knyttes til den regionale infrastrukturen etablert i Helse Sør-Øst og vil fullt ut benytte de sentrale tjenestene som er etablert av HSØ. Figuren under viser på overordnet nivå de ulike enhetene som inngår den etablerte HSØ-infrastrukturen. HSØ Infrastruktur Sentralisert høytilgjengelighetsløsning m/lokale noder Kjernenett Det forutsettes at linjene som kjernenettet føres inn til det nye sykehuset skal ha helt separate føringsveier. Det skal etableres 3 helt uavhengige linjer inn til NVVS. Det skal verifiseres at de 3 linjene som kjernenettet føres inn til sykehuset på ikke går til felles infrastruktur utenfor NVVS området. Det er underordnet om linjene kjøpes av samme leverandør, eller fra ulike leverandører. Bransjen for linjeleveranser er preget av at aktørene kjøper tjenester og kapasiteter fra hverandre. Det skal gjennomføres en teknisk verifisering av at linjene ikke har felles løsninger i leverandørleddets infrastruktur. 19 av 34

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Dato: 23. februar 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Wergelandsgt. 10, Drammen Habiliteringsavdelingens konferansesal

Detaljer

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Dato: 15. juni 2015 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Wergelandsgt. 10, Drammen Habiliteringsavdelingens konferansesal

Detaljer

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Dato: 27. april 2015 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Wergelandsgt. 10, Drammen Habiliteringsavdelingens konferansesal

Detaljer

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Dato: 21. desember 2015 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Habiliteringsavdelingen, Drammen Dato: 21. desember Tidspunkt:

Detaljer

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken

Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Dato: 18. mars 2013 Saksbehandler: Elin Onsøyen Direkte telefon: 95812504 Vår referanse: Møteprotokoll for styret i Vestre Viken Møtested: Comfort hotel Union Brygge, Drammen Dato: 18. mars 2013 Tidspunkt:

Detaljer

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013. Møte Saksnr. Møtedato Dato: 12.juni 2013 Saksbehandler: Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31.5.2013 Møte Saksnr. Møtedato Styremøte ved Vestre Vike HF 35/2013 19.6.2013 Vedlegg: 1. Virksomhetsrapportering

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Styret ved Vestre Viken 079/2012 20.12.2012. Vestre Viken fremlegger i denne sak forslag til et budsjett for 2013 på totalt 7.290 mill kr.

Styret ved Vestre Viken 079/2012 20.12.2012. Vestre Viken fremlegger i denne sak forslag til et budsjett for 2013 på totalt 7.290 mill kr. Dato 18.desember 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Budsjett og Mål 2013 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken 079/2012 20.12.2012 Ingress: Det vises til tidligere styrebehandling av mål

Detaljer

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner.

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 8 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07211 Mål og budsjett 2015 Sammendrag: Budsjett for 2015 legger opp til et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. Underskuddet

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

Virksomhetsrapportering Status per november 2015 Informasjon til foretaksledelsen

Virksomhetsrapportering Status per november 2015 Informasjon til foretaksledelsen Virksomhetsrapportering Status per november 2015 Informasjon til foretaksledelsen Pr 7. desember 2015 Oppdatert 10. desember med årsverk, sykefravær og investeringer. 1 Innhold Økonomisk status pr 30.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Møte 01. 2015. og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Vestre Viken Konsernrevisjonens rapport 5/2014, vil konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst

Møte 01. 2015. og kontroll som del av virksomhetsstyringen i Vestre Viken Konsernrevisjonens rapport 5/2014, vil konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 16. februar Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 01. 2015 Møtetype: Styremøte Møtedato: 23. februar Møtetid: kl. 12.00 17.00

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12

Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12 Dato Saksbehandler 21.06.12 Hilde S. Moen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Risikovurdering 1 tertial 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 052/2012 28.06.12 Trykte vedlegg:

Detaljer

Per Sigurd Sørensen, styremedlem (H) Jan-Roger Olsen, administrerende direktør Kåre Smith Heggland, referent

Per Sigurd Sørensen, styremedlem (H) Jan-Roger Olsen, administrerende direktør Kåre Smith Heggland, referent FORELØPIG PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. FEBRUAR 2010 Til stede Meldt forfall Fra brukerutvalget Fra administrasjonen Peder Olsen, styreleder May Britt Lunde, nestleder (Ap) Eva Kvelland, styremedlem (V)

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Dato 17.november 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. november 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 114/2011 21.12.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011 Dato 22.september 2011 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. august 2011 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 082/2011 29.9.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Styrets beretning og årsregnskap 2014 Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 14-2015 Økonomidirektør Tom Helge Beslutningssak 25.3.2015 Rønning Trykte

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

Møteprotokoll. Turid Birkeland Fra kl 1015 til kl 1300 Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist

Møteprotokoll. Turid Birkeland Fra kl 1015 til kl 1300 Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Oslo Dato: Styremøte 20. juni 2013 Tidspunkt: Kl 0900-1600 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Styreleder Ansgar Gabrielsen Nestleder Turid Birkeland

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Lederavtale for 2013

Lederavtale for 2013 Lederavtale for 2013 mellom enhetsleder og avd. sjef Ledersamtaler gjennomføres for alle ledernivå i SI: Administrerende direktør stiller krav om at divisjonsdirektør har tilsvarende lederavtaler med sine

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Møteprotokoll. Geir Nilsen Truls Velgaard Til kl 14:00 Sigrun E. Vågeng Fra kl 11:00 Svein Øverland. Øistein Myhre Winje

Møteprotokoll. Geir Nilsen Truls Velgaard Til kl 14:00 Sigrun E. Vågeng Fra kl 11:00 Svein Øverland. Øistein Myhre Winje Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Møtesenteret Grev Wedels plass 5, Oslo Dato: Styremøte 10. mars 2016 Tidspunkt: Kl 0930-1530 Følgende medlemmer møtte: Ann-Kristin Olsen Styreleder Anne

Detaljer

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 04. 2015. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 12. juni Vår ref. Styresekretær

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 04. 2015. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 12. juni Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 04. 2015 Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 12. juni Vår ref. Styresekretær Møtetype: Styremøte Møtedato: 15. juni Møtetid: kl. 12.00 17.00 Møtested:

Detaljer

Virksomhetsrapportering Status per oktober 2015 Informasjon til foretaksledelsen

Virksomhetsrapportering Status per oktober 2015 Informasjon til foretaksledelsen Virksomhetsrapportering Status per oktober 2015 Informasjon til foretaksledelsen Oppdatert pr 6.november 2015 1 Innhold Økonomisk status pr 30. september 2015 Resultat Aktivitet HR ikke oppdatert pr november

Detaljer

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 07. 2015. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 23. oktober Vår ref.

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 07. 2015. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 23. oktober Vår ref. Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 07. 2015 Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 23. oktober Vår ref. Styresekretær Møtetype: Styremøte Møtedato: 26. oktober Møtetid: kl. 08.00-16.00

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Møteprotokoll. Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold Tønsberg møtereom 028 Dato: 20.01.2011 Tidspunkt: kl 14.00-17.

Møteprotokoll. Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold Tønsberg møtereom 028 Dato: 20.01.2011 Tidspunkt: kl 14.00-17. Møteprotokoll Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold Tønsberg møtereom 028 Dato: 20.01.2011 Tidspunkt: kl 14.00-17.50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Stein-Are Agledal styreleder

Detaljer

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 03. 2015. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 23. april Vår ref. Styresekretær

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 03. 2015. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 23. april Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 03. 2015 Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 23. april Vår ref. Styresekretær Møtetype: Styremøte Møtedato: 27. april Møtetid: kl. 12.00 17.00 Møtested:

Detaljer

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 06. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 18. august Vår ref. Styresekretær

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 06. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 18. august Vår ref. Styresekretær Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 18. august Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 06. 2014 Møtetype: Møtedato: Møtetid: Møtested: Styremøte 25. august kl.08.00

Detaljer

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Hotell Norge Høsbjør, Brumunddal Dato: Styremøte 17. mars 2011 Tidspunkt: Kl 0830-1400 Følgende medlemmer møtte: Hanne Harlem Frode Alhaug Kirsten Brubakk

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 02.05.12 SAK NR 036 2012 ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE 2013 - OPPDATERING Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen til orientering. Brumunddal, 25. april 2012 Morten Lang-Ree

Detaljer

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 02. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 17. februar Vår ref.

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 02. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 17. februar Vår ref. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 17. februar Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 02. 2014 Møtetype: Styremøte Møtedato: 24. februar Møtetid: kl. 12:00 17:00

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Referanse. Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007. Hamar, 14.

Referanse. Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007. Hamar, 14. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 24.

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 18/01/12. SAK NR 01-2012 Godkjenning av protokoll fra styremøtet 08.12.

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 18/01/12. SAK NR 01-2012 Godkjenning av protokoll fra styremøtet 08.12. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 18/01/12 SAK NR 01-2012 Godkjenning av protokoll fra styremøtet 08.12.11 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering.

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 06.02. Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Munthe Styresak 6/15 B B oppfølging budsjett Arkivsak 15/193 Forslag til vedtak 1. Styret tar

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset Innlandet, inkludert Oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2013 til etterretning.

VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset Innlandet, inkludert Oppdrags- og bestillingsdokumentet for 2013 til etterretning. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.13 SAK NR 016 2013 OPPDRAG OG BESTILLING 2013, INKLUDERT OPPLEGG FOR VIRKSOMHETSSTYRING Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar protokoll fra foretaksmøte for Sykehuset

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak:

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015 VENTETIDER OG FRISTBRUDD Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om arbeidet med ventetid og fristbrudd

Detaljer

Styresak. Januar 2016

Styresak. Januar 2016 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Januar 2016 Innhold 1. Oppsummering

Detaljer

Budsjett 2013 - økonomisk langtidsplan 2013-2016 (2026)

Budsjett 2013 - økonomisk langtidsplan 2013-2016 (2026) Budsjett 2013 - økonomisk langtidsplan 2013-2016 (2026) Det forutsettes at økonomisk langtidsplan behandles av foretaksstyrene fortrinnsvis før 16. mai, men senest før 1. juni 2012. Styrebehandlingen skal

Detaljer

Årsplan for styremøter i Sykehuset Innlandet 2013, status for oppfølging av styrevedtak og oversikt over aktive handlingsplaner og strategier

Årsplan for styremøter i Sykehuset Innlandet 2013, status for oppfølging av styrevedtak og oversikt over aktive handlingsplaner og strategier Vedlegg til styresak 016-2013 Årsplan for styremøter i Sykehuset Innlandet 2013, status for oppfølging av styrevedtak og oversikt over aktive handlingsplaner og strategier ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET

Detaljer

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 07. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 22. september Vår ref.

Møteinnkalling. Styret i Vestre Viken. Møte 07. 2014. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 22. september Vår ref. Til: Styret ved Vestre Viken Dato utsendt: 22. september Vår ref. Styresekretær Møteinnkalling 1 for Styret i Vestre Viken Møte 07. 2014 Møtetype: Møtedato: Møtetid: Møtested: Styremøte 29. august kl.12.00

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 072 2014 ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET INNLANDET 2015. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 04.09.14 SAK NR 072 2014 ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET INNLANDET 2015. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF 04.09.14 SAK NR 072 2014 ÅRSPLAN FOR STYREMØTER I SYKEHUSET INNLANDET 2015 Forslag til VEDTAK: Styret vedtar årsplan for styremøter i 2015. Brumunddal, 28. august 2014 Morten Lang-Ree

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer