Troms Bondelag. Årsmelding 2012

Transkript

1 Troms Bondelag Årsmelding 2012

2 1. Leders side. Bondevenner Da er vi ferdig med år 2012 og på god vei inn i 2013, jeg synes vi i Troms bondelag skal være stolt over den jobben vi i fellesskap har gjort for næringa i 2012 Jeg vil starte med takke alle dere medlemmer som jeg har vært så heldig og få samarbeide med. Først vil jeg takke dere for en fantastisk innsats under aksjonene i vår, det ble lagt merke til også i andre deler av landet. Det er også hyggelig å få meldinger fra dere etter at jeg har vært i media, tilbakemeldinger er alltid viktig. Styret har også i år vært til god hjelp i mange saker som jeg har fått i fanget, da er det godt å vite at jeg har dyktige styremedlemmer, som jeg kan støtte meg til i saker der jeg vet dere sitter med stor kunnskap. Fylkeskontoret har som vanlig god kontroll, og er til god hjelp i styrets arbeid. Jeg vil spesielt takke Unni for hennes vilje til og trø til når jeg har behov for hjelp. Det har det beklageligvis også i år vært behov for både på kveldstid, helg og i ferie, men alltid står ho på for bondelaget, tusen takk Unni! Også i år har samarbeidet med politikere, forvaltning og andre vært viktig, noe jeg spesielt fikk merke etter flommen i indre Troms. En stor takk til alle som har bidratt til å redusere skadeomfanget. Sist høst var styret i Vestfold bondelag på besøk hos oss, da fikk vi vist frem deler av landbruket i Troms, og fortalt om våre utfordringer. Slike besøk til andre deler av landet tror jeg er viktig for å skape forståelse av behovet for landbruk over hele landet. Leder i Norges Bondelag Nils Bjørke m/frue var i sommer på besøk hjemme hos oss på Slåttnes Gård, det ble en trivelig ettermiddag med kaffe og kaker i hagen og omvisning på gården. Kjekt å få besøk av en dyktig leder. Hjemme hos oss har 2012 blitt et merkeår, det ble året da vi flyttet inn i et helt nytt fjøs, da skal det ikke være noe tvil om at vi har tro på fremtidig matproduksjon i Troms. Så får vi håpe mange andre også lar seg inspirere og blir med på å øke matproduksjonen, slik meldinga legger opp til. Med ønske om et godt år, Hilsen Asgeir Slåttnes. Side 2

3 Side 3

4 2. Innholdsfortegnelse 1. Leders side Innholdsfortegnelse Fylkesstyret i Troms Bondelag Utvalg og representanter Utvalg i regi av fylkeslaget Representanter Valgkomité til årsmøte i Troms Bondelag Årsmøteledere Utsendinger Æresmedlemmer Styrets arbeid Generelt Påvirkning og nettverksbygging Representasjon Høringssaker og uttalelser Presse og media Årets Lokallag Verving Arrangement Årsmøte Ledermøte Regionmøter Åpen Gård Landbrukshelg med unge bønder-kurs Deltakelse årsmøte Norges Bondelag Samarbeid med Gjensidige forsikring Samarbeidet med Landbrukets HMS-tjeneste Besøk fra Vestfold Bondelag Økonomi Resultatregnskap Lokallagsledere Studieledere Kasserere Fylkeskontoret i Troms Troms Utmarkslag Nordnorsk landbruksråd Side 4

5 Side 5

6 3. Fylkesstyret i Troms Bondelag 2010 Leder Nestleder Styremedlem Asgeir Slåttnes Slåttnes 9100 Kvaløysletta Tlf: Mobil: slattnes@frisurf.no Styremedlem Bernhardt Svein Olav Thomassen Nordstraumen 9162 Sørstraumen Tlf: Mobil: svein.thomassen@kraftlaget.no Rune Håkstad Tove Hanssen Moan 9470 Gratangen Tlf: Mobil: tovehan3@start.no Styremedlem Halvorsen Moan Tennevoll Mobil: bernbygg@lavangen.net Bonesveien 9360 Bardu Mobil: rune@dolafjos.no 1. Vara Daniel Arne Hansen 9420 Lundenes Tlf: Mobil: daniel.hansen@online.no Brita Kjelstrup Køhl Hauglandveien 9360 Bardu Mobil: famkohl@online.no Styremedlem Side 6

7 4. Utvalg og representanter i Utvalg i regi av fylkeslaget Aksjonsutvalg Fylkesstyret 4.2 Representanter Representantskapet i Norges Bondelag Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Vara til representantskapet i Norges Bondelag Svein Olav Thomassen, 9162 Sørstraumen Grøntutvalget i Norges Bondelag Geir Tore Berg, Kraknes, 9302 Rossfjordstraumen Styret i Troms Bygdekvinnelag Rune Håkstad, Bonesveien, 9360 Bardu Styret i Troms Utmarkslag Bitten Hanstad, Sørdalen 9360 Bardu Bernhard Halvorsen, Moan, 9357 Tennevoll Stiftelsen Troms Landbruksselskap Daniel Arne Hansen, 9420 Lundenes Vara: Brita Kjelstrup Køhl, Hauglandveien, 9360 Bardu Troms Bondelags representant i HV 16 Brita Kjelstrup Køhl, Hauglandveien, 9360 Bardu Representant til styringsgruppen i prosjektet Leve i Naturen Bernhard Halvorsen, Moan 31, 9357 Tennevoll Rovviltkontakt Bernhardt Halvorsen, Moen 31, 9357 Tennevoll Troms Landbruksfaglige senter Svein Olav Thomassen, 9162 Sørstraumen Landbrukets HMS-tjeneste, region Troms og Nordre Nordland Tove Hanssen, Moan, 9470 Gratangen L-HMS kontakt i Troms Bondelag Tove Hanssen, Moan, 9470 Gratangen Verdiskapningsprogrammet for småskala mat Asgeir Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Representant til referansegruppen Grønt Reiseliv, FMLA Troms Brita Kjelstrup Køhl, Hauglandveien, 9360 Bardu Vara: Ajna Nystad Representant til arbeidsgruppa for prosjektet Melk i fremtida Svein Olav Thomassen, 9162 Sørstraumen 4.3 Valgkomité til årsmøte i Troms Bondelag Vidar Marvik, Nordreisa Bondelag (for årsmøtene ) 2. Tone Ruback, Grytøy Bondelag (for årsmøtene ) 3. Kristen Are Figenscau, Storfjord Bondelag (for årsmøtene ) vararepresentanter for 1 år: 1. Inge Aspevoll, Grytøy Bondelag 2. Anne-Britt Hanstad, Bardu Bondelag 3. Jon Arne Johansen, Andersdal og Ramfjord Bondelag 4.4 Årsmøteledere Troms Bondelag 2012/2013: Oddvar Skogli, Skjæret, 9050 Storsteinnes Personlig vara: Widar Skogan ; Balsfjord Bondelag Martin Ness, Midt-Troms Bondelag Personlig vara: Bjarne Leonhardsen, Lyngen Bondelag 4.5 Utsendinger Årsmøte i Norges Bondelag 2011/2012 Rannveig Kaino 2012/2013 Svein Olav Thomassen og Tove Hanssen vara i nummerorden: 1. Bernhardt Halvorsen 2. Daniel Arne Hansen 3. Rune Håkstad Side 7 4. Unni Hellebø Andreassen

8 Årsmøtet Troms Bygdekvinnelag i 2012 Fylkesstyret ble gitt fullmakt til å velge utsending når sted og tid for årsmøtet finner sted. 4.7 Æresmedlemmer Helmer Torsteinsen, Tromsøysund Bondelag Astrid Hokland, Kvæfjord Bondelag 5.1 Generelt Styret har i 2012 behandlet 58 saker. Følgende styremøter har vært avholdt i 2012: 5. Styrets arbeid 16. Januar (Skogbrukets hus, Målselv) 30. Mai (Skogbrukets Hus, Målselv) 27. Februar (Skogbrukets hus, Målselv) 22. August (Skogbrukets Hus, Målselv) 17. April (Skogbrukets hus, Målselv) 5. November (Grand Hotell, Tromsø) 12. Desember (Fylkeskontoret, Harstad) Året 2012 Jordbruksforhandlingene i mai 2012 ga en historisk situasjon: Bondelaget har aldri tidligere gått til brudd før forhandlinger med Senterpartiet i regjering. Både Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget forkastet tilbudet uten videre forhandlinger med staten. At Bondelaget brøt forhandlinger med Senterpartiet i Landbruks- og matdepartementet var for mange uventet og viste at Bondelagets medlemmer hadde mistet tålmodigheten. Den rød/grønne regjeringen innfridde ikke bøndenes forventninger om et kursskifte i landbrukspolitikken, og Bondelaget valgte å bryte forhandlingene. Aksjoner Bondelagets misnøye med tilbudet fra statens ble visualisert med aksjoner flere steder i fylket. I Tromsø stilte blant annet representanter fra lokallagene Kvaløya, Tromsøysund, Balsfjord, Malangen, Lyngen og Kvænangen for å gjennomføre sin aksjon. Dette ga mediedekning i flere kanaler og aviser, og bøndene i byen fikk vist fram sin misnøye. Asgeir Slåttnes leder aksjonen i Tromsø sentrum. En rundballe som representerer regjeringa ruller her over bonden som vises mellom Bjarne Leonhardsen og Svein Olav Thomassen. På bildet sees også Leif Arne Heimro og Arild Heim. Foto: Tom Benjaminsen, itromsø Side 8

9 Foto: Gurid Ivarhus Næss/HT Bildet over viser markeringen på torget i Harstad 15. mai Bondelaget og bonde- og småbrukarlaget samarbeidet om markeringer i Tromsø og Harstad for å vises i kampen mot et urimelig tilbud fra staten. Bønder fra sør- og midtfylket møttes for å holde appeller for å informere om viktigheten av lokal matproduksjon og forventninger til en anstendig lønn for arbeidet. Bøndene i Harstad-området valgte å aksjonere ved å blokkere utkjøringsmulighetene fra Tines meierianlegg på Sama. Dette for å markere sin misnøye med statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Bøndene har ikke fått økning i prisen på melkeleveransene de siste 25 år. Prisøkningen beholdes av kjedene og gir ingen bedring i bondens økonomi, og dette ønsker vi å demonstrere mot ved å blokkere inn- og utkjøringen til meierianlegget, sa bonde Edmund Ludvigsen fra Harstad Bondelag. Denne aksjonen var ikke i regi av Troms Bondelag. Begge foto: Martin Mortensen/NRK Side 9

10 Leder i Kvæfjord Bondelag, Randi Hokland, under aksjonen på torget i Harstad. Foto: Tore Skadal/HT Flom i Målselv Lørdag 14. juli ble deler av indre Troms rammet av 50-årsflom, og det oppsto store skader på bygninger, veier, broer og dyrka mark. Verst gikk det utover Kirkesdalen i Målselv, der 4000 dekar innmark ble oversvømt og ødelagt. Også i Bardu, Balsfjord og Storfjord var landbruksarealer under vann og ikke mulig å høste denne sesongen. Store verdier i form av god matjord som er bygd opp gjennom generasjoner ble ødelagt i løpet av en helg. Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, fylkesmann Svein Ludvigsen, ordførere og faglagene stilte på befaringer og omvisninger for å få sett ødeleggelsene på nært hold. Bøndene i området hadde forventninger til at dette skulle utløse ekstraordinære midler fra staten, men dette kom ikke på plass. Bøndene som var rammet har muligheter til å søke erstatninger gjennom naturskadeordningene og avlingsskade, men de rammende har hatt betydelige belastninger i form av økonomiske kostnader, merarbeid og personlige belastninger. Egenandelsproblematikken vedrørende avlingsskadeforskriften og naturskadeloven har i ettertid blitt drøftet og det er uttrykt stor bekymring fordi egenandelene slår urimelig ut for bøndene. Arbeidet for å få endret regelverket er fortsatt prioritert i Troms Bondelag. Foto: adressa.no Gårdbruker Bjørn Kvammen fra Kirkesdalen var en av de som ble hardt rammet av flommen i juli. I bakgrunnen Mette Anfeltmo Pedersen, Målselv kommune og Irene Lange Nordahl, Senterpartiet. Foto: Folkebladet Side 10

11 5.2 Nettverksbygging og påvirkning Troms Bondelag har hatt som mål å oppnå tettere kontakt med forvaltning og politikere. Fylkeslaget har fått et godt samarbeid med Troms Fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og enkelte politikere både lokalt, på fylkesnivå og med stortingspolitikere Representasjon 2012 Fylkeslaget har deltatt på følgende møter og aktiviteter i 2012: Dato: Formål og representant: Møte arbeidsgruppe Melk i Troms, Tromsø. Svein Olav Thomassen Møte fylkesråd for næring, Tromsø Unni H. Andreassen, Asgeir Slåttnes Regionmøte: Nordreisa og Vollan, Svein Olav Thomassen Regionmøte Bardu. Asgeir Slåttnes og Ajna Nystad Regionmøte Harstad. Bernhard Halvorsen og Ajna Nystad Regionmøte Tromsø. Asgeir Slåttnes og Unni H. Andreasssen Styremøte Troms Landbruksfaglige senter, Gibostad, Svein Olav Thomassen Møte studieforbundet Næring og samfunn, Harstad. Anita Skånhaug, Ajna Nystad og Unni H. Andreassen Ekstraordinært repskapsmøte, Oslo. Unni H. Andreassen og Asgeir Slåttnes Årsmøte Troms Bondelag, Tromsø. Styret, lokallagsledere og administrasjon Ingen egg uten høner - ingen mat uten bønder Kampanjebesøk på Fylkestinget, Tromsø, Svein Olav Thomassen og Helga Nordgård Arbeidsmøte: Rekruttering, Målselv. Svein Olav Thomassen og Ajna Nystad Møte med Reindriftsforvaltninga i Troms. Unni H. Andreassen og Dialogmøte Nasjonal transportplan, Tromsø. Unni H. Andreassen Bernhard Halvorsen HMS-kampanje: Informasjon, Oslo, Unni H. Andreassen Felles styremøte: Troms landbruksfaglige senter og Kompetansesenter Geit, Gibostad. Videreføring av geitprosjektet. Svein Olav Thomassen Brannsikkerhetsdag, Norges Brannskole, Fjelldal. Ajna Nystad, Anita Skånhaug og Unni Hellebø Andreassen Arbeidsmøte i Grønt Reiseliv, Tromsø. Brita Kjelstrup Køhl. Side 11

12 Møte arbeidsgruppe Melk i Troms, Tromsø. Svein Olav Thomassen Aksjon jordbruksoppgjøret, Tromsø. Svein Olav Thomassen og Asgeir Slåttnes Aksjon jordbruksoppgjøret, Nordreisa. Svein Olav Thomassen og Asgeir Slåttnes Åpning av nyfjøset på Slåttnes Gård. Brita Kjelstrup Køhl Demonstrasjon jordbruksoppgjøret Oslo. Lokallag, styret og administrasjonen deltok Telefonmøte: Melk i Troms, Svein Olav Thomassen Årsmøte Norges Bondelag, Lillehammer. Asgeir Slåttnes, Svein Olav Thomassen, Tove Hanssen, Rannveig Kaino og Unni Hellebø Andreassen Befaring flomskader i Målselv, Unni H. Andreassen og Asgeir Slåttnes Prosjektmøte Rekruttering til landbruket, Storsteinnes. Svein Olav Thomassen og Ajna Nystad Møte fylkesmannen i Troms angående jordvern. Tromsø. Unni H. Andreassen og Asgeir Slåttnes Politisk seminar Kveøya, Unni H. Andreassen og Asgeir Slåttnes Åpen Gård, Målselv. Brita Kjelstrup Køhl RMP-møte med lokallag i Målselv, Svein Olav Thomassen Møte FMLA Troms angående flommen, Tromsø. Unni H. Andreassen og Asgeir Slåttnes Møte FMLA angående RMP, Tromsø. Unni H. Andreassen og Asgeir Slåttnes RMP-møte Tromsø, Svein Olav Thomassen Besøk av Vestfold Bondelag, rundtur i Troms fylke. Styret og administrasjonen deltok Ung bonde, Malangen Brygger. Ajna Nystad Møte Karlsøy kommune vedrørende jordvern. Unni H. Andreassen Ledermøte Norges Bondelag. Unni H. Andreassen og Asgeir Slåttnes Side 12

13 Årsmøte Tromsøysund Bondelag, Svein Olav Thomassen Årsmøte Balsfjord Bondelag, Svein Olav Thomassen Vannforvaltningskonferanse, Oslo. Rune Håkstad Årsmøte Nordreisa Bondelag, Svein Olav Thomassen Årsmøte Ibestad. Unni H. Andreassen Studietur Finland: Nordland Bondelag. Asgeir Slåttnes Rovdyrseminar, Oslo. Unni H. Andreassen RMP-møte Tromsø, Svein Olav Thomassen Utdanningsmesse, Skånland. Ajna Nystad Partnerskapsmøte Tromsø, Svein Olav Thomassen Møte med Troms Høyre. Fylkesstyret Ledermøte Troms Bondelag, Tromsø. Administrasjon, styret og lokallagsledere deltok Hurtigruteseminar Bodø - Tromsø. Svein Olav Thomassen, Asgeir Slåttnes, Ajna Nystad, Unni Hellebø Andreassen Tenkeloftet, Tromsø. Ajna Nystad, Svein Olav Thomassen, Unni Hellebø Andreassen, Asgeir Slåttnes Bioenergiseminar, Bardufoss. Unni H. Andreassen Partnerskapsmøte, Tromsø. Asgeir Slåttnes, Svein Olav Thomassen, Unni Hellebø Andreassen. Side 13

14 5.2.2 Høringssaker og uttalelser Fylkeslaget har i løpet av 2012 behandlet følgende høringssaker/ avgitt følgende uttalelser: - Høringsuttalelse endringer i regelverket for organisk gjødsel - Rullering av Regionalt Miljøprogram for jordbruket - Diverse høringer innen reguleringsplaner og arealplaner - Tromsø kommune - Skånland kommune - Karlsøy kommune - Høringsuttalelse nasjonal transportplan - Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål Troms - Høringsuttalelse forskrift om tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rov viltskader - Høringsuttalelse revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 8 Uttalelse fra Troms Bondelag foran jordbruksforhandlingene 2012 Vedtatt i styret 6. mars 2012 Uttalelsen er laget på grunnlag av innsendte innspill fra Midt- Troms Bondelag, Nordreisa Bondelag, Målselv Bondelag, Lyngen Bondelag, Bardu Bondelag, Tromsøysund Bondelag, Skånland- og Gratangen Bondelag, Grytøy Bondelag, Trondernes Bondelag, Balsfjord Bondelag, Kvænangen Bondelag, Malangen Bondelag, Kjell Borch (medlem), Tine MN, Allskog Ba, Norske Landbrukstenester, Gartnerhallen Nord, Nordnorsk Landbruksråd samt møter i fylkesstyret og Innledning: Utfordringene i landbruket i Troms er større enn mange andre deler av landet. Hva dette skyldes vet man med sikkerhet ikke, men man har i blant annet rapporten Tromslandbruket- regional analyse, av Bygdeforskning og rapporten fra Tine MN om Melk i Troms, pekt på noen trekk som for eksempel inntekt. Troms bondelag er usikker på om regjeringen har politisk vilje til å tette inntektsgapet. Det er uansett viktig å levere et krav som synliggjør hva det reelle behovet er og ikke kreve mindre fordi gapet mellom krav og tilbud da vil se bedre ut. Vi ønsker også dette året å prioritere de grovfôrbaserte produksjoner i årets oppgjør. Det er samtidig viktig å øke svinekjøttproduksjonen i fylket, noe som er nødvendig for å beholde dagens slakteristruktur i Troms. Troms bondelag vil fremme det arktiske landbruket. Arktisk landbruk må brukes i regional merkevarebygging. Dette kan oppnås gjennom regionale virkemidler med distriktspolitiske mål. Troms bondelag forventer at dette skjer gjennom økte rammer. Hovedprioriteringer: Troms bondelag vil i 2012 prioritere følgende: 1: Direkte inntektsgivende ordninger 2: Grovfôrbasert kjøttproduksjon 3: Investeringsvirkemidler 4: Fraktordninger (kraftfôr) 5: Rovdyr Side 14

15 Inntekt og finansiering: I Troms henter gårdbrukere i større grad enn ellers i landet, all sin inntekt fra gårdsbruket. (Jamfør rapporten til Troms Fylkeskommune). De har dermed en høyere avhengighet av gårdens inntekter for drift av husholdningen og vedlikehold av gårdene.lite lønnsomhet i næringa gjør at heltidsbruket for mange ikke vil være bærekraftig og at flere og flere ikke klarer å leve av gårdsdrifta. Dette gjør igjen at man velger å ta jobb utenom gårdsbruket og trapper ned produksjonen. Troms bondelag mener at en generell inntektsøkning vil bidra til å løse de fleste utfordringer samt bidra til å heve optimismen i landbruket. Nydyrkingstilskudd: Troms bondelag ønsker å få innført et nydyrkingstilskudd. Grøftetilskudd: Troms bondelag ønsker å få innført et grøftetilskudd. Det er mye jord i fylket som trenger vedlikehold og grøfting. Kulturlandskapstilskuddet: I dag virker dette tilskuddet mot sin hensikt og bør trinnvis avvikles. Vi mener tilskuddet i dag er med på å øke jordleieprisen og gjør det vanskelig for aktive bønder å få leiejord på kontrakt. Disse midlene kan omfordeles til nydyrkingstilskudd, grøftetilskudd og generell økning av arealtilskudd. Arealtilskudd grovfôr: Viser til arealtilskuddet for sone 1, samt 3 og 4, hvor satsen for areal over 250daa utgjør henholdsvis 72 og 60 % av satsen for areal under 250daa, sone 5 og 6 har henholdsvis 32 og 27 %. Troms bondelag mener at sone 5 og 6 bør opp på samme nivå som de andre sonene, vi foreslår at areal over 250daa utgjør 60 % av satsen for areal under 250daa. Fraktstøtte: Troms Bondelag mener at dette må økes. En godt utformet fraktordning gir direkte inntektseffekt for bøndene i distriktene. Fraktordningen bør dekke årlige kostnadsøkninger, samt dekke underfinansiering ved oppstart av ordningen. Det bør etableres en avgiftsordning for å finansiere innfrakt av kjøtt lik som riksoppgjøret for melk. På bruk med 2 brukere (ANS og lignende) må det gis to skattefradrag. Investeringsvirkemidler: Det bør ikke legges sentrale føringer på investeringsvirkemidler i forhold til størrelse på bruk. Midler til investeringer må bevilges utenfra jordbruksavtalen. Side 15

16 Produksjoner: Melk: Man er bekymret på utviklingen i melkeproduksjonen i Troms, produksjonen har fått en dramatisk nedgang. Innmålingene til Tine Nord i Troms vil i 2015 være redusert med 25 % i forhold til tidligere nivå. I 2011 var innmålingene av kumelk i Tine Nord 3 % lavere enn året før, og geitmelk tilsvarende 2 %. Svak økonomi i melkeproduksjonen fører til at investerings- og fornyingstakten er alt for liten i forhold til avgang av melkeprodusenter. Prisen på den statlige oppkjøpsdelen bør settes ned for og lettere rekruttere til næringa og for imøtekomme bruksutbygging og fornying av driftsapparatet. Det er ikke ønskelig å endre andelen (50/50)som kan selges privat og statlig. Troms bondelag mener at man bør opprettholde/ta hensyn til strukturprofilen for å unngå at små bruk legges ned. Storfe: For å få opp produksjonen av storfekjøtt må det bli bedre lønnsomhet. Det bør premieres for økt vekt og bedre kvalitet, samtidig må man tilpasse det ved å heve taket for tilskudd for dyr, slik at man ikke stanger i taket og mister kvalitetstilskuddet på de siste dyrene. Økning i priser og tilskudd de siste årene har ikke gitt tilstrekkelig produksjonsomfang. Markedet etterspør stadig mer storfekjøtt. Utregninger fra Nortura viser at det er 85 % markedsdekning av storfekjøtt i 2010, resten importeres. Det er i dag utfordrende å løfte prisen på storfekjøtt. Troms bondelag mener at budsjettmidler vil imøtekomme stadig økende etterspørsel Tilskuddet til ammekyr må økes. Investeringstilskuddet må økes. Dette er nødvendig for å sikre fornying av driftsapparatet i Tromslandbruket og for imøtekomme de høye byggekostnadene det er i Troms i forhold til resten av landet. Oppgradering av eksisterende og nye driftsbygg er viktig i rekrutteringssammenheng. Foto: Svein Olav Thomassen, Kvænangen Bondelag Side 16

17 Sau: Tilskudd til sau i gruppen bør økes til 50 % av gruppen under 100. Tellinga 1.januar hvert år registrerer og gir tilskudd til kun voksne sauer og ikke påsatt ungsau. Dette er uheldig i år med masse rovdyrtap og ellers når man ønsker å øke besetningen. Troms bondelag ønsker å få tilbake tilskuddet til både sau og lam ved telledato. Svin: Slakteri og foredlingsindustrien i Troms er truet. Det produseres i dag for lite svinekjøtt til å kunne holde foredlinga i gang i Målselv over tid. Det er kostbart å sende kjøtt sørfra og opp til Målselv for å videreforedle det der. Troms bondelag er bekymret for den negative utviklingen som har vært i svineproduksjonen i fylket. Miljøet er lite og selv små avskallinger virker destruktivt på produsentmiljøet. Troms Bondelag mener at man må styrke svineproduksjonen blant annet for å bevare anlegget i Målselv. Distriktstilskuddet for gris ble redusert i Troms for to år siden. Vi foreslår en økning på distriktstilskuddet på svin med 30øre, for å stimulere til at flere starter med svineproduksjon i Troms. Troms bondelag mener at det bør på plass en egen investeringspakke til bygging av grisefjøser, dette vil kunne stimulere flere til å starte, samtidig som man sikret seg opprettholdelsen av kjøttindustrien i Målselv. Geit: Det må bevilges midler til å sluttføre Friskere geit. Hovedtyngden av besetningene som ikke har sanert er i Troms Man bør øke grunntilskuddet på geitmelk og beitetilskudd. Foto: Bjarne Leonhardsen, Lyngen Bondelag Korn og kraftfôr, kjøtt og egg: Verdien av norskprodusert grovfôr må økes, man bør stimulere til å produsere bedre og mer grovfôr. Dette kan gjøres ved en felles satsing på norsk grovfôrproduksjon. Dette er viktig for å redusere behovet for import av fôrråvarer. Kraftfôret bør i hovedsak bestå av norske råvarer. Tiltak som kan stimulere: økt arealtilskudd, grøftetilskudd, nydyrkningstilskudd, sortsutvikling og økt kornpris. Kraftfôrprisen må ned for å bedre økonomien i husdyrholdet, særlig i gris og fjørfe. Prisnedskriving er viktig for å redusere kostnadene i jordbruket. Side 17

18 Grønt: I Nord-Norge er det tre moderne pakkerier igjen. Disse er lokalisert på Finnsnes (Silsand), Narvik (Håkvik), og i Grane på Helgeland. Innfraktkostnadene til pakkeri er stor, opptil 90 øre pr kg. Disse må nå dekkes av produsenten. Dette bidrar til at økonomien til produsentene som bor lengst unna pakkeriene har opptil 70 øre mindre per kg solgt vare. Med den lave kiloprisen potet har, utgjør frakt en relativt stor andel av omsetningsverdien. Dette gjør det i praksis umulig å drive potetproduksjon i store deler av Nord-Norge. Det samme gjelder grønnsaker. Troms Bondelag mener at hvis det skal satses på potet og grønnsakproduksjon i Nord Norge, må det etableres tilskuddordning over jordbruksavtalen til å dekke deler av innfraktkostnadene på poteter og grønnsaker til pakkeri i Nord-Norge. Staten betaler tilskudd til innfrakt av slaktedyr til slakteri av hensyn til store fraktkostnader i enkelte områder. Vi mener at det vil være minst like fornuftig og rettferdig å yte innfraktstøtte til grøntproduksjonen som til kjøttproduksjon. Særlig tatt i betraktning at volumene og fraktkostnadene pr omsatt krone i grøntproduksjon er mye større enn i kjøttproduksjon. Det produseres ca 4000 tonn poteter i Nord-Norge som omsettes gjennom grossist. Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge utvides til også å gjelde grønnsaker levert til godkjente omsetningsledd (gulrot, kålrot og hodekål). Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord Norge bør heves med kr 0,15 til kr. 1.20/kg. Dette pga. at utgiftene i potetproduksjonen har økt. I tillegg har det vært en kvalitetsskjerpelse. Målprisøkningen har tatt noe høyde for dette, men distriktstilskuddets relative andel av den totale prisen bonden får er blitt mindre. Forskning og rådgivning innen grøntsektoren er svært viktig. Vi møter en stadig tøffere konkurranse og endringer i produksjonene må skje raskt. Produktutvikling og nye sorter i et stadig mer krevende marked krever at vi må ha et godt oppegående forsknings- og rådgivningsapparat. Importvernet må styrkes. Vi har erfart at dagens tollvern ikke gir nødvendig skjerming for flere kulturer, bla potet. Her må en se på om det er bedre å gå over til prosenttoll i stede for kronetoll. Nå blir det importert potet fra England for kr 2,79 pr kg inkl. frakt og toll mens pris på norsk potet er 3,68. Foto: Ajna Nystad Side 18

19 Samdrift: Samdrifter bør kunne leie kvoter, endret regelverk. Rovdyr: Rovdyrsituasjonen er en stor utfordring for sauebønder. I Troms er snart all sauenæring utrangert. Troms Bondelag mener at det er kun uttak av skadegjørere i B-områdene over tid som kan gi en løsning på å få rovdyrantallet ned på et levelig nivå. Bestanden i A-områdene må holdes så nært bestandsmålet som mulig. Troms Bondelag mener at det er uakseptabelt at A-områdene utvides. Situasjonen i B- områdene er i dag ute av kontroll. Det finnes ikke godt tallmateriale på antall gauper i Troms, jerveantallet er usikkert og bjørneantallet på regningsgrunnlag som verken forskere eller vi er enig i. Foto: Norges Bondelag Velferdsordninger: Det er viktig for bønder i Troms å få mulighet til å ta ut ferie og fritid. Troms Bondelag ønsker å øke beløpet til sykeavløsning. Lønnskostnadene ellers i landet økes og det blir større og større beløp som bonden selv må betale ved sykdom og avløsning til ferie og fritid. Avkorting av sykepenger til avløsning av inntekt utenom bruket må ikke forekomme. Det er urimelig at en i dag blir straffet for å jobbe utenom bruket. Tidligpensjonsordningene er per i dag ikke bra nok. Når bonden fyller 67år og mottar vanlig pensjon og ektefellen for eksempel er 4 år yngre, da vil ektefellen miste sin tidligpensjon og være uten inntekt i 4år. Utbetaling av avløsertilskuddet: Maksbeløpet og satsene til avløsertilskuddet må økes. Troms bondelag ønsker en delutbetaling av avløsertilskuddet i februar på grunnlag av dokumentert søknad i august, samkjørt med søknad om produksjonstilskudd. Dette er viktig for bøndenes likviditet i ordningen, dette gjelder særlig nye brukere. Egenmeldingsdager: det er viktig med hensyn til rekruttering til næringa at man får gjeninnført muligheten til å bruke egenmeldingsdager som bonde, dette gjelder særlig egenmeldingsdagene som går til pleie av sykt barn. Side 19

20 Veterinær: Kvelds- og helgevakt skal etter hva Troms bondelag erfarer ut på anbud, uten geografisk begrensing. I Troms er det store avstander og en kan risikere avstander på over 20 mil, dette er ikke en holdbar løsning for de bøndene som driver produksjon i ytterst i distriktene. Finansieringsordninger: Skal vi opprettholde produksjonen i Troms, må det iverksettes tiltak som gir langt bedre finansieringsordninger enn det vi har i dag. Den negative produksjonsutviklingen vil forsterkes i hele Nord-Norge om ikke dette skjer. Det må tilføres midler slik at BU- ordningene gir minst 30 % tilskudd samla investering. Soner: Det er viktig å arbeide for å få flyttet sonene Troms Bondelag mener at tiden nå er inne å se på soneinndelinga, dette jamfør landbruksmeldinga. Troms Bondelag har følgende forslag til soneinndeling: Areal: Hele Troms inn i sone 7 Melk: Hele Troms inn i sone I Kjøtt: Hele Troms inn i sone 5 Miljø/økologisk: Troms Bondelag mener at det er viktigere at det tilrettelegges for mer miljøvennlig produksjon på alle gårdsbruk, enn at en viss prosentandel av alle gårdbrukere skal produsere økologisk. Midler til å oppnå de ulike miljømål må hentes over miljøverndepartementet og ikke over jordbruksavtalemidler. Troms bondelag mener at det største hinderet for å gjøre produksjonen mer klimavennlig er manglende økonomi i tiltakene. Avlingsskadeerstatning: Avlingsskadeerstatningen bør være en statlig ordning, ikke en forsikringsordning. RMP midlene: Troms bondelag mener at RMP midlene bør reduseres til fordel for generelle tilskudd. Rekruttering: I Troms trenger vi alle eksisterende gårdsbruk. Rekruttering til næringa er veldig viktig i Troms, der gjennomsnittsalderen på gårdbrukere er høy. Gode økonomiske rammebetingelser vil gi rekruttering, andre faktorer som man må etterstrebe er levende bygdesamfunn og et godt landbruksmiljø, gode velferdsordninger, gode investeringsvirkemidler samt godprat rundt kjøkkenbordet. Tilskuddene ved generasjonsskifte må bedres. Side 20

21 Arktisk landbruk: Troms bondelag forventer at arktisk landbruk gis et løft under årets oppgjør, dette jamfør de signaler som regjeringen har gitt i sitt forslag til ny landbruksmelding. Vi forventer at løftet skal komme via friske midler. Foto: Odd Arild Finnes, Bioforsk Skog: Skogbruket og skogindustrien er viktig for Troms. Det vil i nær fremtid være store skogområder som er hogstmoden, dette vil gi grunnlag for å øke hogsten betraktelig. Treforedlingsindustrien sliter, mangel på lokalt tømmer til industrien. Lokalt tømmer gir lavere transportkostnader og utslipp. Det trengs mer midler til skogsbilveier og veiledningsarbeid rettet mot skogeiere. Det er også et sterkt behov for ny organisering av datainnsamling og tilrettelegging for skogbruksplanlegging på ulike nivå. Man sliter i dag med å få god oppslutning om skogbruksplanlegging på grunn av rigide regler. Bioenergi: Dersom bioenergimålene skal nås, må det blant annet gjennomføres kostnadsreduserende tiltak for å få skogen ut til terminal eller forbrenningsanlegg. Forutsigbarhet for dagens rammevilkår er også viktig da næringa investerer og inngår langsiktige varmeavtaler på 15-20år. Troms bondelag mener at pristilskudd og investeringstilskudd vil gi økt produksjon av fornybar energi, men vi forventer at dette er markedsdrevet produksjon og at eventuelle tilskudd finansieres utenfor jordbruksavtalen. Side 21

22 Aksjoner: Troms bondelag støtter en større aksjon i Oslo. Troms bondelag ønsker ved et evt. brudd å gjennomføre aksjoner som positive for Bondelaget, som gir sympati og ikke ødelegger for oss. Det vil si rolige demonstrasjoner, det er ikke et ønske om å delta i sivil ulydighet eller blokader. Troms bondelag deltar gjerne på trafikksperring med traktor. Det er viktig for oss å tydeliggjøre hvor ansvaret for norsk matproduksjon hører hjemme. Vi har tro på å presentere fakta, deriblant utviklingen av landbruket de siste 20år. Fra den lokale aksjonen på torget i Harstad. Rune Håkstad fra fylkesstyret, i hengeren, der han holder dagens appell til de oppmøtte. Annet: Mer aktivitet fra fylkeslagene mot bruk av web. Medlemmer bør kunne logge seg inn med sitt medlemsnummer. I Troms var det 100 % som meldte tilbake at de var tilfreds med questback for å kunne gi innspill i forkant av forhandlingene. Det er for få kommentarfelt i questbacken. Side 22

23 Side 23

24 Årsmelding 2012 Troms Bondelag Presse og media 2012 ga mye spalteplass i media, spesielt i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Bruddet i forhandlingene ga mange meter spalteplass. Men det var også andre saker som ga muligheter til å vise landbruket frem i media. Under kan dere også se eksempler på noen positive saker, som oppslag fra fjøsdag i Målselv, åpning av nyfjøsen til Asgeir Slåttnes, landbrukskafè i Balsfjord, lokallagsleder Arild Heim angående jordvern i Balsfjord, og på neste side kan dere se en reportasje fra Sandsøya og leder i Grytøy Bondelag, Tone Rubach om deres satsing i distriktet. Det er viktig for landbruket å vises i media, og ha muligheter til å formidle viktigheten av et aktivt landbruk til resten av samfunnet. Vi på fylkeskontoret prøver å oppdatere vår hjemmeside ukentlig., men er avhengig av at lokallag melder inn nyheter fra sine lag. Det er dette kollegaer rundt om i fylket er interessert i, og som lokalaviser bygger på som utgangspunkt for å skrive saker. Troms Bondelag har også opprettet Facebook-side dette året. Under kan dere se utklipp fra aviser i 2012: Side 24

25 Årsmelding 2012 Troms Bondelag Side 25

26 5.2.4 Årets Lokallag 2011 Nordreisa bondelag ble kåret til årets lokallag i 2011, blant annet for sitt arrangement og sin innsats i budstikkestafetten i Arrangementet utviklet seg til å bli en del av den store nasjonale markering i Oslo. Dette gav stor medieoppmerksomhet lokalt og nasjonalt. Laget har rekruttert og inkludert unge bønder i styrearbeid, gitt dem tillit og handlingsrom. Dette til inspirasjon og motivasjon for andre lag. Laget samarbeider med andre lag og foreninger i bygda. I år er det duket for stor matfestival. Medlemstallet er stabilt. Leder i Nordreisa Bondelag, Widar Marvik Foto: Unni Hellebø Andreassen Verving i Troms Bondelag Et høyt og stabilt medlemstall er svært viktig for Norges Bondelag. Et høyt medlemstall gir slagkraft og forhandlingsstyrke. Strukturutviklingen i landbruket har vært og kommer til å være en stor utfordring for medlemsutviklingen i Norges Bondelag i årene framover. Vervekampanjen Tørre å spørre ble lansert på årsmøtet Målet er å utvikle en langsiktig vervekultur i Norges Bondelag.. Lokallagene skal gis et større ansvar og tillitsvalgte skal få et større eierskap til medlemsvervingen i organisasjonen. Målsettinga er å bygge en kultur for verving i hele organisasjonen gjennom. Et delmål er at alle nye eiere av landbrukseiendommer skal forespørres om å bli medlemmer i Norges Bondelag. Troms Bondelag hadde ved årsskiftet økt medlemstallet med 25 medlemmer, og hadde da 908 medlemmer. Side 26

27 5.3Arrangementer Årsmøte 2012 Årsmøtet i Troms Bondelag 2012 ble holdt 15. og 16. mars på Raddison Blu Hotell Tromsø. Det var som vanlig invitert gjester fra samarbeidende organisasjoner, offentlig forvaltning og politiske miljøer til årsmøtet. Ved navneopprop var det 24 utsendinger fra de lokale bondelag og bygdekvinnelag til stede. Fylkesleder Asgeir Slåttnes og Christian Anton Smedshaug, Landbrukets utredningskontor på talerstolen under årsmøtet Vedtatt arbeidsplan for 2012/2013: Følge opp politiske kontakter Rovdyr og rovdyrprosjekt Verving Brannsikkerhetsdag Rekrutteringsprosjekt Unge Bønder - kurs Lokallagsarbeid Mediekurs Jordvern og arealdisponering Det var ingen innkomne saker til årsmøtet. Valg: Asgeir Slåttnes ble gjenvalgt til leder for 1 år. Svein Olav Thomassen, Kvænangen Bondelag og Rune Håkstad, Bardu Bondelag ble valgt til styremedlemmer for 2 år. Side 27

28 Resolusjoner fra årsmøtet i Troms Bondelag 2012 Årsmøtet i Troms Bondelag krever at rovdyrforliket følges opp i praksis! Stortinget har enstemmig vedtatt rovdyrforliket med klar melding om vedtatte bestandsmål. Troms Bondelag forventer at rovdyrforliket følges opp i praksis av de myndigheter som er satt til å forvalte denne oppgaven. Troms Bondelag mener at antall rovdyr må holdes på vedtatte bestandsmål. Når bestandsmålet beregnes må det legges til grunn antall ynglende rovvilt over grensene i øst. Tar man hensyn til dette, mener vi at A-områdene i Troms kan innskrenkes betydelig/ omgjøres til B-områder. Eiendomsstrukturen i Troms gjør det vanskelig å gjennomføre ordinær jakt effektivt. Troms Bondelag krever at grunneiers tillatelse til jakt på rovdyr bortfaller, og følger samme regler som ved skadefelling. Uttak av rovdyr i B-området må skje uten at rovdyr først utøver skade. Vi mener dette er det mest effektive forbyggende tiltak. Troms Bondelag krever at erstatningsordningene for sau drept av freda rovvilt må bli mer forutsigbart og rettferdig. Det er i dag stor variasjon i behandlingen av søknader om erstatning. I Troms erstattes det omtrent 50 % av omsøkte rovdyrtap, mens vi registrerer at det i andre fylker erstattes opp mot 80 % av omsøkt tap. I beiteområder der det er dokumentert rovdyrtap må all tap av sau og lam utover et normaltap erstattes. Troms Bondelag hilser ny landbruks- og matmelding velkommen Troms Bondelag mener innholdet i meldinga skaper optimisme og peker på muligheter for det arktiske landbruket. Vi forventer at Stortinget følger opp med tilførsel av friske midler, samt viser politisk vilje til å gjennomføre tiltak for å nå målene som er beskrevet i meldinga. Årsmøtet mener at økte rammevilkår vil bedre lønnsomheten, øke matproduksjonen og sikre rekruttering til landbruksnæringa i Troms. Troms Bondelag forventer at regjeringen synliggjør dette ved årets jordbruksoppgjør. Side 28

29 5.3.2 Ledermøte 2012 Ledermøtet ble avholdt 6. og 7. november på Grand Nordic Hotell i Tromsø, og hadde blant annet valg 2013 på programmet. Per Gunnar Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, var til stede og presenterte Bondelagets utregninger på økonomien i landbruket hvis Høyre skulle komme til makta ved høstens valg. Det vil gi alvorlige konsekvenser for det nordnorske landbruket, det vil bli veldig vanskelig for små og mellomstore bruk å overleve, og en gjennomsnittlig melkebruk vil sitte igjen med minst to hundre tusen mindre per år, enn i dag. Lokallagene, samt styret, var også involvert i et gruppearbeid med tema verving. Mange gode forslag og strategier til å verve nye medlemmer og være mer synlig ble presentert. Her ser vi Edmund Ludvigsen, Tove Hanssen, Asgeir Slåttnes, Tor Bones og Randi Hokland i gruppearbeid Regionmøter 2012 Følgende regionmøter ble avholdt i 2012: Bardu 24. januar Vollan 24.januar Harstad 25.januar Nordreisa 24.januar Tromsø 25.januar Regionmøtene 2012 ble gjennomført på 5 steder og vi prøver å fordele møtene jevnt over fylket for å unngå så lang reisevei for enkelte. Hovedtemaet med innledning og diskusjon omkring jordbruksforhandlingene er grunnlaget for videre arbeid med innspillet som skal sendes fra fylkeslaget. Andre aktuelle tema som sto på programmet var gjennomgang av målene i landbruksmeldinga, Åpen Gård og rovdyrsituasjonen i fylket Åpen Gård 2012 Åpen Gård ble arrangert av to lokale Bondelag med en eller flere bønder som vertskap. Balsfjord Bondelag gjennomførte arrangementet på Tennes hos Åse og Arild Heim. I øsende regn hadde de 300 besøkende innom gården som fikk med seg en god opplevelse og litt kunnskap om det lokale landbruket. Midt-Troms Bondelag samarbeidet med Sverre Hågbo om et litt annerledes arrangement med kulturelle innslag på låven, dette var veldig populært hos barna. Men også de tradisjonelle aktivitetene, som Det var godt oppmøte på gården til Sverre Hågbo, i regnværet. Vertsbonden kan sees på bildet til høyre. Side 29

30 Årsmelding 2012 Troms Bondelag Landbrukshelg med unge bønder-kurs 15. og 16. september ble det i samarbeid med studieforbundet Næring og samfunn avd. Nordafjeldske, og Landbruk Nord, arrangert landbrukshelg på Malangen Brygger. Programmet inneholdt flere typer kurs som blant annet Bonden som byggherre (Landbruk Nord), og Kurs for unge bønder som inneholdt flere tema som blant annet regnskap og økonomi, finansieringsordninger i landbruket og eierskifte: odel, arv og skifte. Humørbonden Geir Styve var sentral på kurset og hadde flere inspirerende innlegg om bonden som bedriftsleder. Deltakere på kurs for unge bønder i Malangen, sammen med humørbonden Geir Styve. Foto: Ajna Nystad Utsendinger til årsmøte i Norges Bondelag Årsmøteutsendingene til Norges Bondelags årsmøte 2012, på Lillehammer: Bjarne Leonhardsen (representant for styret i NB), Asgeir Slåttnes, Svein Olav Thomassen, Tove Hanssen, Brita Kjelstrup Køhl, Rannveig Kaino og Unni Hellebø Andreassen. Side 30

31 Bilde til venstre: Arild og Åse Heim sammen med to av sine barnebarn Samarbeidet med Gjensidige forsikring Forsikring er et viktig arbeidsfelt i Norges Bondelag da ordningene skal sikre store verdier for våre medlemmer. I tillegg til å sikre verdier skal samarbeidet også gi uttelling i form av rabatter på de enkelte forsikringsordningene. Samarbeidet med Gjensidige forsikring er organisert gjennom en samarbeidsavtale på sentralt nivå. Avtalen beskriver også samarbeidet på regionalt nivå. Troms Bondelag og Gjensidige forsikring arrangerte 19. april en brannsikkerhetsdag ved Norges Brannskole. Troms hadde i fjøsbranner, og brannpersonelle var klare på at branner i landbruket er kompliserte og krevende oppgaver, og at deres viktigste samarbeidspartnere er bøndene selv. Innholdet var tilpasset landbruket, og deltakerne var fornøyde med opplegget. Troms Bondelag kunne ønsket seg flere deltakere, men artig var det at de som deltok var svært fornøyd med dagen og innholdet Samarbeidet med Landbrukets HMS-tjeneste Troms Bondelag samarbeider med Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) i Troms først og fremst gjennom kontakt med de enkelte LHMS-instruktørene. Det er også et utstrakt samarbeid mellom de nasjonale instansene i organisasjonene, og NB er en støttespiller i arbeidet med å redusere arbeidsulykker i næringa. Norsk landbruk er en risikoutsatt arbeidsgruppe i forhold til ulykker, branner og yrkeslidelser. 3 % av Norges sysselsetting jobber i landbruket, og de står for over 20 % av dødsulykkene. Dette er etisk og økonomisk belastende for næringa. LHMS har i 2012 startet en kampanje kalt Trygghet og helse i landbruket. Målet til kampanjen er å gi en målrettet innsats for å redusere omfanget av skader, ulykker og yrkeslidelser i landbruket, og det arrangeres mange kurs over hele landet i tema som trygg bruk av traktor, sikrere håndtering av store dyr, brann og brannsikring, reduksjon av støveeksponering i arbeidsmiljøet, reduksjon av fallfarer og sikkerhet i skogen. Side 31

32 5.3.9 Besøk av Vestfold Bondelag Troms bondelag hadde besøk av styret og ansatte i Vestfold bondelag september, og det ble arrangert et utvidet styremøte. De ble tatt med på en tur gjennom deler av Troms fylke, turen starta i Sør-Troms og endte i Tromsø. Målet med besøket var å gi representantene fra Vestfold en innføring i Tromslandbruket, de utfordringene som bøndene her i fylket har å jobbe mot, samt de fordelene det er ved å drive så langt nord. Vestfoldingene hadde igjen et ønske om å informere om sin hverdag som bønder i et lite arealpresset fylke. Felles for bøndene i disse ulike fylkene er gleden og stoltheten av arbeidet en driver med. Innad i en organisasjon er det viktig å ha en felles grunnforståelse og plattform å jobbe ut i fra, så slike studieturer for å utveksle kunnskap er nyttig for å skape forståelse for andres utfordringer. Programmet startet med sightseeing langs kystkulturveien fra Tjeldsund bru, og første stopp var hos sauebonde Bjørn Andor Hanssen i Hilleshamn. Der fikk gjestene en grundig innføring i rovdyrproblematikken som skaper meget vanskelige driftsforhold for bøndene i enkelte distrikter. Turen gikk videre til Bardu og Sørdalen, der det ble avlagt et besøk hos Siri Strømslid og Børge Akselsen som har lagt om fra sauedrift til geithold, på grunn av enorme rovdyrplager i flere år. Bjørn Andor Hanssen viser frem en hannjerv til de besøkende. Foto: Unni H. Andreassen Flomområdene i Målselva, Kirkesdalen ble også besøkt, før turen gikk til Fjellandsbyen i Målselv der natten ble tilbrakt. Det ble også omvisning hos potetbonde Bjørn Einar Rognmo i Målselv, og på Tine Meierier sine produksjonslokaler på Storsteinnes. Turen gikk så til Sommerøya med tid til middag, sosialt samvær, fjelltur og bading. Reisen ble avsluttet på Slåttnes gård, hos Asgeir og Rita. Der fikk gjestene omvisning i nyfjøset, og en orientering om driften på gården, som inkluderer 60 melkekyr, bygdeservice og Inn på Tunet. Fornøyd vertskap fra Troms Bondelag fikk vist frem fylket i flott vær! Gjestene fra Vestfold Bondelag ser fornøyde ut etter en frisk tur på Sommerøya. Foto: Unni Hellebø Andreassen Side 32

33 Skattekurs Skatte- og temakurset 2012 ble arrangert på Rica Hotel i Alta 24. og 25. oktober. Temakurset hadde fokus på en overordnet gjennomgang av rammeverket for autoriserte regnskapsførereog hvilke krav som stilles. Deretter fikk deltakerne en mer praktisk rettet gjennomgang med eksempler der man følger regnskapsføreroppdraget fra oppstart til avslutning. Målet var at deltakerne skulle få en bevissthet på muligheter og begrensinger knyttet til rollen som regnskapsfører. Skattekurset er også en årlig hendelse for ansatte og innehavere av regnskapskontor som samarbeider med Norges Bondelag, og gir en grundig gjennomgang av relevante skatte- og avgiftsfaglige nyheter Mediekurs Etter innspill fra lokallagene var det ønskelig å arrangere det mediekurs i løpet av året 2012, og dette sto også på arbeidsplanen. Det ble laget et kursopplegg, som ble forsøkt gjennomført, men på grunn av lite påmelding, ble dette ikke gjennomført. Det er viktig for Troms Bondelag å være synlig i media, og da gjennom hele organisasjonen. Det gir større slagkraft og tyngde dersom det er synlig at Bondelaget er å regne med når det kommer til saker som berører landbruket i en eller annen form. Det var derfor ønskelig å få til en briefing på hvordan man skal opptre i kontakt med media, og det å opprette et samarbeidet med sine lokalaviser. På ledermøtet hadde lokallagsleder i Balsfjord Bondelag, Arild Heim, et innlegg om sitt samarbeid med media. Han opplever å få inn de sakene han ønsker i sine lokale aviser, og orienterte andre lokallagsledere om hvordan man jobber i prosessen mot å få til en slik kontakt. Side 33

34 6. Økonomi 6.1 Resultatregnskap TROMS BONDELAG Regnskap 2012 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Salgsinntekter Annonser kr ,00 kr ,00 kr 9 000,00 Kursavg. Studietur kr ,00 kr - Andre avgiftsfrie inntekter kr ,50 kr ,25 kr ,00 Sum Salgsinntekter kr ,50 kr ,25 kr ,00 Andre inntekter Tilskudd studietur kr ,34 kr - Overført fra forrige år kr ,20 kr - Offentlige tilskudd prosjekter kr ,00 kr - kr - Egenandel lokallag, årsmøte kr ,00 kr ,00 kr 9 000,00 Rammetilskudd NB kr ,00 kr ,00 kr ,00 Fylkesleder kr ,00 kr - kr ,00 Diverse tilskudd NB kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum Andre inntekter kr ,00 kr ,54 kr ,00 Sum Inntekter kr ,50 kr ,79 kr ,00 Varekostnad Innkjøp av varer avg.fri kr - kr 580,00 kr - Sum Varekostnad kr - kr 580,00 kr - Lønnskostnader Telefongodtgj. tillitsv. kr ,00 kr ,00 kr ,00 Ref./avsatt lønn kr 4 448,00 Atrekkpliktig kostgodtgjørelse kr 98,00 Bompenger/Trekkpl.reiser kr 260,00 kr 322,00 Møtegodtgjørelse/ daggodtgj. kr ,00 kr ,00 kr ,00 Fast godtgj.honorar till.valgt kr ,00 kr ,00 kr ,00 Arbeidsgiveravgift kr ,51 kr ,12 kr ,00 Andre personalkostnader kr 977,00 kr -697,40 kr 1 000,00 Sum Lønnskostnader kr ,51 kr ,72 kr ,00 Side 34

35 Driftskostnader Leie buss Vestfold-besøk kr ,00 kr - kr - Kjøp inventar kr 1 664,00 kr - kr - Revisjons-og regnskapshonorar kr - kr ,38 kr - Andre fremmede tjenester kr ,50 kr 6 540,85 kr ,00 Kontorrekvisita/porto kr 1 400,00 kr 2 913,00 kr 3 000,00 Reisekostnader kr ,90 kr ,27 kr ,00 Diett, annen godtgj. kr 190,00 kr 1 613,00 kr - Andre møtekostnader kr ,24 kr ,53 kr ,00 Annonser, kunngj., materiell kr ,77 kr ,50 kr ,00 Gaver kr 5 161,25 kr 2 731,00 kr 5 000,00 Støtte div. organisasjoner kr 2 000,00 kr - kr - Tilbakeføring medlemskontingent kr ,97 kr ,00 kr ,00 Bank og kortgebyr kr 362,00 kr 1 092,80 kr 1 000,00 Andre kostnader kr - kr ,00 kr - øreavrunding kr 0,06 kr - kr - Tap på fordringer kr - kr 327,44 kr - Sum Driftskostnader kr ,75 kr ,77 kr ,00 Sum kostnader kr ,26 kr ,49 kr ,00 Driftsresultat kr ,24 kr ,30 Renteinntekter kr ,00 kr ,30 Årsresultat kr ,24 kr ,60 Side 35

36 Grytøy Tone Rubach, 9425 Sandsøy Lag Ledere, Navn, adresse Telefon E-Post Trondenes Birger Teodorsen, Kilhusvn. 83, 9402 Harstad Østre Ullsfjord Peter F Lakselvnes,Lakselvbukt, 9042 Laksvatn / lakselvnes@gmail.com Tromsøysund Ellinor Sanden Jensen, Skulsfjordvn. 285, 9103 Skulsfjord / heimtun.gaard@c2i.net Skånland-Gratangen Osvald Rafaelsen, Rødberg, 9440 Evenskjer / osemiraf@online.no Ibestad Einar Johan Dons, Ibestad Øvre, 9450 Hamnvik e.j.dons@online.no Lavangen Bernhardt Halvorsen, Moan 31, 9357 Tennevoll bernbygg@lavangen.net Dyrøy Og Salangen Dag Agnar Solbakk, 9311 Brøstadbotn / dagagnso@online.no Malangen Leif Arne Heimro, Krokstad, 9056 Mortenhals / lheimro@c2i.net Selnes Inge Skensved Thorvarth, Hestnes, 9042 Laksvatn / thorwart@online.no Ringvassøy Magne Johansen, Elveland, 9130 Hansnes Storfjord Atle Aronsen, Brenna, 9046 Oteren / atle.aronsen@storfjord.net Kvænangen Svein Olav Thomassen, Buktenes, 9162 Sørstraumen / svein.thomassen@kraftlaget.no Balsfjord Arild Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes / gardheim@online.no Kvaløya Jim Henrik Slåttnes, Straumsvn. 1421, 9100 Kvaløysletta jim-sl@online.no Kvæfjord Randi Hokland, Hokland, 9475 Borkenes / randi.hokland@hlink.no Midt-Troms Geir-Tore Berg, Kraknes, 9302 Rossfjordstraumen gtorberg@online.no Lyngen Bjarne Leonhardsen, Russelv, 9068 Nord-Lenangen / bjarne@russelv.no Nordreisa Widar Marvik, Straumfjordnes, 9151 Storslett marvik@nordtroms.net Bardu Geir Haugland, Haugland, 9360 Bardu / pegghaugland@c2i.net Målselv Mette Pedersen Anfeltmo, Elverum, 9336 Rundhaug panfelt@online.no Andersdal/Ramfjord Ranveig Kaino, Fossbakkvn. 8, 9027 Ramfjordbotn ranveig.j.solheim@gmail.com Kåfjord Otto Magnar Skogheim, 9144 Samuelsberg Side 36