Troms Bondelag Årsmelding 2008

Transkript

1 Troms Bondelag Årsmelding 2008

2 1. Leders side! Troms Bondelag har siste året markert 60 år i tjeneste for landbruket og bøndene i fylket. I forbindelse med markeringa, gikk jeg igjennom alle årsmeldingene som er tilgjengelige fra de 60 årene, og det er de alle fleste. Det er interessant og lese om hva som har opptatt Troms Bondelag i denne perioden. Hovedinntrykket er at Troms Bondelag har vært tidlig ute med å sette igang debatter på aktuelle saker, og i en del sammenhenger sitter man med et intrykk av en organisasjon som har vært i forkant med en del saker. Allerede i 1957 hadde man igang en brei debatt om kompetansekrav i landbruket. Denne saken har vært oppe med gjevne mellomrom gjennom årene, og den er fortsatt aktuell idag. Når vi idag ser store områder bærer preg av ugras og ikke minst av hundekjeks og høymolsyre, kan det kanskje være interessant å dra fram instillingen til Troms Bondelags ugrasutvalg i 1961: Der bør ikke anbefales bidrag til eiere av bruk med mye høimolsyre uten at en har garanti for at det blir gjort noe effektivt for bekjempelse av dette ugress. Kanskje burde vi reoppnevne dette utvalget? Troms Bondelags arbeid har vært prega av aktuelle politiske debatter, og et levende engasjement for å bedre tromsbondens kår. Det har vært mange gode initiativ for distriktstiltak helt fra starten, og allerede i 1951 klarte man å få et eget Nord Norge tillegg på melkeprisen. Engasjementet har vært stort, både foran jordbruksforhandlingene, og i de større politiske spørsmålene som EEC/EU, GATT/WTO, samt i de nære daglige problemstillinger som avlingsskadeerstatninger, rovdyrplager, reinbeite på innmark, toprissystem på melk m.m. Så kan vi spørre oss: Har vi oppnådd noe disse 60 årene? Min påstand er at Troms Bondelag har vært en viktig bidragsyter av landbrukspolitiske innspill på vegne av bøndene her. Jeg er helt overbevist om at de distriktstiltakene vi har, ikke har vært på plass uten et aktivt Troms Bondelag. Vi kan nok ikke peke på enkelt tiltak og si at de er et resultat av vår innsats, men vi har fremmet våre interesser i Norges Bondelags organer sammen med de andre fylkene, og summen av denne innsatsen har vært positiv for oss. Når man leser alle årsmeldingene, så blir man fyllt av respekt for alle de engasjerte menneskene som har bidratt til å bygge organisasjonen og kjempe for bøndenes vilkår. Årsmeldingene gjennomsyres av engasjerte debatter, forslag og uttalelser til beste for næringa. Vi ser også at mange saker og problemstillinger er like aktuelle i dag som ved lagets start, og årsmøtet i mars er nok helt i pakt med utviklinga, om man tar fram uttalelsen fra 1971 der man uttrykker bekymring over den raske nedbygginga av næringa. Troms vil ha bruk for både større og mindre bruk i framtida dersom vi skal kunne bidra til å møte matvare- og miljøkrisen. Jeg er overbevist om at for å sikre ei utvikling på våre og naturens premisser, så trenger vi også i framtida engasjerte mennesker til å dra lasset i Troms Bondelag. Bjørn Mathisen Side 2

3 Side 3

4 2. Innholdsfortegnelse 1. Leders side Innholdsfortegnelse Fylkesstyret i Troms Bondelag Utvalg og representanter Utvalg i regi av fylkeslaget Representanter Valgkomité til årsmøte i Troms Bondelag Årsmøteledere Utsendinger Revisor Æresmedlemmer Styrets arbeid Generelt Internasjonalt arbeid Påvirkning og nettverksbygging Representasjon Høringssaker Prosjekter Presse og media Arrangement Årsmøte Ledermøte Markering av 60-års jubileum Regionmøter Landbrukspolitisk møte i Kirkenes Temamøte om landbruk i Harstad kommunestyre 28 februar Temamøte om rovviltforvaltningen i Troms 22. oktober Samarbeid med Gjensidige forsikring Økonomi Regnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Lokallagsoversikt Medlemsoversikt for Troms Bondelag Fylkeskontoret i Troms Nord norsk landbruksråd...36 Styrets årsberetning...39 Vedlegg 1, Taler i anledning markering av 60-års jubilemu...40 Side 4

5 Side 5

6 3. Fylkesstyret i Troms Bondelag 2007 Leder Nestleder Styremedlem Bjørn Mathisen Hundstad 9475 Borkenes Tlf: Mobil: bjorn.mathisen@hlink.no Asgeir Slåttnes Slåttnes 9100 Kvaløysletta Tlf: Mobil: slattnes@frisurf.no Svein Olav Thomassen Nordstraumen 9162 Sørstraumen Tlf: Mobil: svein.thomassen@kraftlaget.no Styremedlem Styremedlem Bjarne Leonhardsen Russelv 9068 Nord-Lenangen Tlf: Mobil: bjarne@russelv.no Åse Heim Tennes 9050 Storsteinnes Tlf: Mobil: gardheim@online.no 1. Vara Styremedlem Jorun Bekkvik Nordahl 9420 Lundenes Tlf: Mobil: tro-dahl@online.no Jorunn Sande Karlsen Gausvik 9430 Sandtorg Tlf: Mobil: sande-ka@tele2.no Representant for Troms Bygdekvinnelag Side 6

7 Side 7

8 4. Utvalg og representanter i Utvalg i regi av fylkeslaget Aksjonsutvalg Fylkesstyret. 4.2 Representanter Representantskapet i Norges Bondelag Bjørn Mathisen, Hundstad, 9475 Borkenes Vara til representantskapet i Norges Bondelag Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Bjørn Mathisen, Hundstad, 9475 Borkenes Styret i Troms Bygdekvinnelag Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Jorun Bekkvik Nordahl, 9420 Lundenes (fra 27. august 2008) Styret i Troms Utmarkslag Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Stiftelsen Troms Landbruksselskap Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Åse Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes Troms Bondelags representant i HV 16 Odd Johan Movinkel, Østerdalsv., 9360 Bardu Etterutdanningsutvalget for bønder i Troms (EButvalget) Bjarne Leonhardsen, Russelv, 9068 Nord- Lenangen Geitforum Troms Eldbjørn Pettersen, 9050 Storsteinnes Landbrukets HMS-tjeneste, region Troms og Nordre Nordland Asgeir Slåttnes (leder i regionrådet), Slåttnes, 9100 Kvaløysletta L-HMS kontakt i Troms Bondelag Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Styringsgruppen for landbruksfaglig senter på Gibostad Bjarne Leonhardsen, Russelv, 9068 Nord- Lenangen vara: Jørn Agersborg Prosjekt Utmarksbasert reiseliv Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta (avsluttet 2008) Verdiskapningsprogrammet for småskala mat Bjørn Mathisen, Hundstad, 9475 Borkenes Representant i styringsgruppen for prosjekt Verdifulle opplevelser Jorun Bekkvik Nordahl, 9420 Lundenes Styret for BSF-Nord Norge (avviklingsstyre) Åse Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes 4.3 Valgkomité til årsmøte i Troms Bondelag Laila Agersborg, Grubli, 9151 Nordreisa Bondelag (for årsmøtene ) 2. Osvald Rafaelsen, Rødberg, 9440 Evenskjer (for årsmøtene ) 3. Leif Heimro, 9056 Mortenhals (for årsmøtene ) vararepresentanter for 1 år: 1. Jan Harald Tørfoss, 9151 Storslett 2. Erik Torheim, Vik, 9475 Borkenes 3. Brynhild Forseth, 9360 Bardu 4.4 Årsmøteledere 2008/2009: Jorunn Bekkvik Nordahl, 9420 Lundenes (valgt i 2007) 2008/2009: Jens Olav Løvlid, Hansvoll, 9050 Storsteinnes personlig vara for Løvlid: Åse Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes personlig vara for Nordahl: Geir Haugland, Hauglandv., 9360 Bardu Side 8

9 4.5 Utsendinger Årsmøte i Norges Bondelag 2007/2008 Asgeir Slåttnes 2008/2009 Bjarne Leonhardsen 2008/2009 Åse Heim vara i nummerorden: 1. Daniel Arne Hanssen 2. Jorunn Bekkvik Nordahl 3. Bernhardt Halvorsen 4. Jørn Agersborg Årsmøte i Troms Bygdekvinnelag i 2009 Jorunn Bekkvik Nordahl Severin Øverli velges Vara: 1. Inge Aspevoll 2. Erik Torheim 4.6 Revisor Berg og Hammervik AS, statsautorisert revisor 4.7 Æresmedlemmer Helmer Torsteinsen, Tromsøysund Bondelag Astrid Hokland, Kvæfjord Bondelag 5. Styrets arbeid 5.1 Generelt Styret har i 2008 behandlet 59 saker. Aktiviteten har vært god. Følgende styremøter har vært avholdt i 2008: 25. Januar (telefonstyremøte) 3. Juni (Tine Meieriet Nord, Harstad) 13. Februar (telefonstyremøte) 27. August (Buktenes, Sørstraumen i Kvænangen) 27. Februar, (telefonstyremøte) 14. Oktober (Fylkeshuset, Tromsø) 10. Mars (fylkeskontoret) 11. November (Bardufosstun, Bardufoss) Arbeidet i fylkesstyret har som vanlig vært variert og styret har i 2008 behandlet 59 innkomne saker fra lokallag, Norges Bondelag og eksterne henvendelser. Aktiviteten i fylkeslaget har vært god i Mange av våre 24 lokallag har et sterkt engasjement og bredden i aktivitetene er stor. Lokallagene er grunnfjellet i organisasjonen vår og verdien av arbeidet som legges ned er vanskelig å tallfeste. Påvirkning av opinion og lokale politikere er avgjørende for å sikre grunnlaget for å videreføre landbruket med den struktur og det mangfold vi har i dag. Fylkesstyret føler at det har god kontakt med lokallagene gjennom deltagelse på lokale årsmøter, regionmøter og arrangement i regi av fylkeslaget. Lokallagsstrukturen har ikke endret seg i I Troms er relativt mange av lagene små og derfor sårbare. Sammenslåing er ikke noen garanti for å sikre velfungerende lag, men kan være nødvendig for i det hele tatt å få valgt styrer. Stemningen sett fra fylkeslagets ståsted har vært relativt god i Når dette er sagt må det føyes til at det er stor variasjon fra kommune til kommune og bygd til bygd. I enkelte kommuner er det interesse for å investere, produksjonsvolumene opprettholdes og stort sett alt av jordbruksarealer er i drift. Andre steder i fylket er det derimot en merkbar endring i negativ retning. Det er mest sannsynlig flere hovedfaktorer som ligger bak. Viktige stikkord kan være lønnsomhet innen landbruket i forhold til andre næringer/yrker og lett tilgjengelig arbeid innen sektorer som bygg og anlegg i landsdelen. Vi vet også at det i enkelte bygder og kommuner er generasjonsskifter på gang og at dette er en betydelig utfordring. Fylkesstyret har i 2008 deltatt på mange arrangement og samlinger innen næringa eller knyttet til Troms -landbruket. Dette er viktig for å bygge nettverk og å påvirke rammene for næringa vår. Vi har også valgt å delta aktivt på samlinger for hele landsdelen blant annet i regi av Nord norsk landbruksråd. Kontakten mellom næringsorganisasjoner, forvaltning, forskning og politiske miljøer kan derfor sies å være god. Side 9

10 Fylkesstyret arbeider aktivt mot presse og media. Resultatene vil nok vurderes ulikt alt etter ståsted, men det kan dokumenteres at vi har hatt gjennomslag i viktige saker både i presse og i radio i året som har gått. Vi vil fremheve at det gjøres en god jobb av mange lokale tillitsvalgte og at vi i fellesskap synliggjør organisasjonen og våre synspunkter. I forhold til gjennomslag i presse og media vil det normalt være en avveining i forhold til hvordan sak vinkles. Norges Bondelag, og vi som fylkeslag, har tradisjon for å være en seriøs interesseorganisasjon og ønsker å fremstå som ansvarlig i forhold våre samarbeidspartnere. Vi må imidlertid hele tiden søke å finne nye vinklinger og måter å bli mer synlig da medlemmer og opinion vil vurdere vårt arbeid ut fra hva vi oppnår gjennom å bruke presse og media. 5.2 Internasjonalt arbeid Jorun Bekkvik Nordahl og Svein Olvav Thomassen sørger for at budskapet når frem også fra Troms Det internasjonale arbeidet har i 2008 hatt preg av å være i en beredskapstilstand. Forhandlingene i forhold til en ny WTO avtale sommeren 2008 førte ikke frem. En avtale ville fått alvorlige konsekvenser for norsk landbruk og Norges Bondelag arrangerte derfor en markering i Oslo for å synliggjøre konsekvensene. Troms Bondelag deltok med en delegasjon bestående av Svein Olav Thomassen, Jorun Bekkvik Nordahl og Åse Heim. Oslo viste seg fra sin beste side med strålende sommervær og de som deltok meldte tilbake om svært god stemning blant aksjonistene og en minneverdig opplevelse. I forhold til arbeidet med en ny WTOavtale må vi innstille oss på fortsatt beredskap og at ting kan skje frem mot sommeren Påvirkning og nettverksbygging Påvirkning mot både de politiske miljøene og opinion er grunnleggende for å nå de mål vi arbeider for i Norges Bondelag. Likedan er påvirkning mot forvaltningen nødvendig for å nytte de muligheter som gis gjennom avtaler, lovverk og forskrifter. Fylkeslaget har også i 2008 fulgt opp den regionale forvaltningen gjennom god kontakt med Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge. Troms Bondelag har tradisjon for å invitere fylkespartiene til både formelle og uformelle samtaler. I 2008 har vi blant annet gjennomført slike møter med Troms Høyre og Troms Senterparti. Gjennom samtalene knytter vi til oss kontakter med innflytelse og vi oppdaterer oss selv og kontaktene i forhold til faglige spørsmål. Det er nødvendig med en kontinuerlig skolering i forhold til norsk landbruk og landbrukspolitikk. Vi vil fremheve at alle vi har spurt om møter og samtaler har vært positive og ser denne kontakten som gjensidig nyttig. Troms Bondelag deltok tradisjonen tro også på møte med Stortingspolitikere fra landsdelen våren Møtet var i regi av Nord norsk landbruksråd Representasjon 2008 Fylkeslaget har deltatt på følgende møter og aktiviteter i 2008: januar Temakonferans i regi av Norsk Landbrukssamvirke, Bjørn Mathisen januar Tenkeloftsamling i regi av Nord norsk landbruksråd, Alta, Bjørn Mathisen, Asgeir Slåttnes, Unni Hellebø Andreassen og Jørn Agersborg 28. februar Temamøte om landbruk for Harstad kommunestyre, Bjørn Mathisen og Jorun Bekkvik Nordahl 4. mars Møte i Strategigruppa for BU-midler i Troms, i regi av Fylkesmannens Landbruksav- Side 10

11 deling, Bjørn Mathisen, Asgeir Slåttnes, Jørn Agersborg 5. mars Temakonferanse om innstilling fra Samerettsutvalget II, Bodø, Jørn Agersborg 6. mars Samling for rovviltkontakter i Norges Bondelag, Svein Olav Thomassen 8. mars Årsmøte i Troms Høyre, Bjørn Mathisen (innledet for årsmøtet) 10. mars Møte i referansegruppe om KSL, Svein Olav Thomassen april Årsmøte i Troms Bygdekvinnelag, Jorunn Bekkvik Nordahl 9. april Årsmøte og kurs i Troms Utmarkslag, Asgeir Slåttnes og Jørn Agersborg 11. april Landbrukspolitisk møte i Kirkenes, Bjørn Mathisen og Jørn Agersborg 30. april Rovviltmøte i regi av Troms fylkeskommune, Bjørn Mathisen og Svein Olav Thomassen 28. mai Møte i referansegruppe om KSL, Svein Olav Thomassen Årsmøte i Norges Bondelag 24. juli WTO markering i Oslo, Jorunn Bekkvik Nordahl, Svein Olav Thomassen, Åse Heim 15. august Regionmøte i regi av Gjensidige, Stjørdal, Bjørn Mathisen, Asgeir Slåttnes og Teig Madsen 2. oktober Styremøte i Innovasjon Norge, avdeling Troms, Bjørn Mathisen (innlegg) oktober Ledermøte i Nordland Bondelag, avholdt sammen med studietur til Sveits, Asgeir Slåttnes 9. oktober Landbruksdag ved Senja videregående, Bjørn Mathisen oktober Sluttseminar for Innovative bygdemiljøer, Bjørn Mathisen, Unni Hellebø Andreassen, Jørn Agersborg 21. oktober Seminar om sortsutvikling, møte i regi av Fylkesmannen i Nordland, Bjørn Mathisen 22. oktober Temamøte om rovviltforvaltning i Bardu, Bjørn Mathisen, Svein Olav Thomassen og Jørn Agersborg 25. november Temamøte om Utviklings og tilretteleggingsmidler i regi av Fylkesmannen i Troms, Bjørn Mathisen og Jørn Agersborg 27. november Seminar om grønn omsorg i regi av Fylkesamannen i Troms, Jørn Agersborg desember Hurtigruteseminar i regi av Bioforsk, Bjørn Mathisen, Unni Hellebø Andreassen og Jørn Agersborg desember Tenkeloftsamling i regi av Nord norsk landbruksråd, Bjørn Mathisen, Svein Olav Thomassen, Unni Hellebø Andreassen og Jørn Agersborg 9. desember Møte i regi av Rotary Syd Harstad, Bjørn Mathisen (innlegg) Høringssaker og uttalelser Fylkeslaget har i løpet av 2008 behandlet følgende høringssaker/ avgitt følgende uttalelser: Høring om ny dyrevelferdslov, avgitt 25. januar 2008 til Norges Bondelag Uttalelse foran jordbruksforhandlingene 2008, avgitt 14. mars til Norges Bondelag I tillegg til disse de rene høringsuttalelsene har fylkeslaget i 2008 flere saker som har vært lengre prosesser. Rullering av regionalt miljøprogram og innstillingen fra Samerettsutvalget II er to saker som har vært ressurskrevende. Den viktigste enkeltsaken har også i 2008 vært arbeidet med rammebetingelsene og vi har derfor valgt å gjengi uttalelsen foran forhandlingene våren 2008 i helhet. Uttalelsen gir et godt inntrykk av hvilke vurderinger og prioriteringer fylkesstyret har gjort i forhold til å utvikle landbruket i fylket. Side 11

12 Til styret i Norges Bondelag Uttalelse foran jordbruksforhandlingene 2008 Vedtatt på styremøte i Troms Bondelag 14. mars 2008 Ramme og innretning av krav: Fylkesstyret har gjennom høsten 2007 og vinteren 2008 registrert at forventningene er svært sterke til årets jordbruksforhandlinger. Vårt inntrykk er at våre medlemmer ikke føler at regjeringens løfter ved tiltredelsen og i forkant av fjorårets oppgjør er innfridd. I tillegg virker momenter som sterk kostnadsvekst, utvikling i nasjonalt og internasjonalt matvaremarked og lønnsvekst i det øvrige samfunnet inn på våre medlemmers krav og forventninger til jordbruksoppgjøret De sterke forventningene kommer klart til uttrykk i de skriftlige innspill vi har mottatt. Flere lag nevner tallstørrelser som kr / årsverk eller en ramme i størrelsesorden 3 milliarder. Fylkesstyret har diskutert krav til ramme ut fra de innspill vi har fått og ut fra de forventninger vi føler medlemmene i Troms har. Vi vil uttrykke følgende til styret og representantskapet i Norges Bondelag: Jordbrukets krav i 2008 må utformes ut fra følgende kriterier: Utvikling innen kumelk-produksjon i Troms Antall søkere om produksjonstilskudd og antall dekar i drift i Troms Antall melkekyr i Troms , , , , ,1 16, ,0 16,5 16,0 15,5 15,0 14,5 14,0 Gjennomsnittelig besetningsstørrelse i antall årskyr Antall søkere Antall dekar , Antall produsenter: Gjennomsnittelig besetningsstørrelse: Antall søkere Antall dekar Utvikling innen kumelk-produksjon i Troms Antall søkere om produksjonstilskudd og antall dekar i drift i Troms Antall melkekyr i Troms , , , , ,1 16, ,0 16,5 16,0 15,5 15,0 14,5 14,0 Gjennomsnittelig besetningsstørrelse i antall årskyr Antall søkere Antall dekar , Antall produsenter: Gjennomsnittelig besetningsstørrelse: Antall søkere Antall dekar Side 12

13 legge grunnlag for at inntektsgapet reduseres merkbart, målet må være at et årsverk innen landbruket gir like god inntekt som innen andre grupper i samfunnet legge grunnlag for et resultatet som må kunne oppfattes som betydelig bedre enn fjorårets avtale må dekke kostnadsvekst frem til våren 2008 og gi grunnlag for å dekke ytterligere kostnadsvekst i 2008 Hovedprioriteringer: På bakgrunn av de signaler og uttalelser vi har mottatt fra lokallagene i Troms vil fylkesstyret formidle følgende overordnede prioriteringer i forhandlingene 2008: tiltak som vil gi direkte inntektsvekst gis 1. prioritet styrking av velferdsordningene økning av rammene for BU-midler til tradisjonelt landbruk Fra Troms Bondelag mener vi etter dette at første punkt må oppfylles før man fordeler friske midler til andre og tredje punkt. Vi mener videre at målene innen alle punktene må fylles før det bruks friske midler på andre områder. I uttalelsen fra Troms Bondelag i 2008 har vi valgt å peke på forventningene ute i medlemsmassen og å peke på at det må være et grunnleggende krav å oppnå et resultat som er betydelig bedre enn fjorårets. Vi forutsetter at hvis det er mulig å oppnå en ramme som gir rom for en slik økt inntektsmulighet så sørger jordbrukets forhandlingsutvalg for en rimelig fordeling av de økte inntektsmulighetene mellom produksjonene. Strukturutvikling: Den negative utviklingen i forhold til antall gårdsbruk i drift i Troms fortsetter også i Trenden den siste perioden viser at de gjenværende brukene nå ikke lenger er i stand til å øke produksjonen kompensere for bruk som legges ned. Vi ser med bekymring på denne utviklingen i en tid der det er stort fokus på nasjonal og global matproduksjon. Utviklingen innebærer også at viktige mål i forhold til for eksempel å bevare kulturlandskap kan bli vanskelig å nå. Vi ser utviklingen som en konsekvens av lønnsomheten innen næringa og at vi taper i forhold til et svært godt arbeidsmarked i landet ellers. Bruksenhetene har vokst betydelig de senere år. Statistikk fra Statens landbruksforvaltning viser at enhetene inne de fleste husdyrproduksjoner vokser i Troms. Produsenter som investerer i ny driftsbygning er gjennomgående større enn bygninger oppført på 70 og 80-tallet (svært få nye bygninger på 90-tallet). Vi tror ikke det er mulig å snu denne utviklingen. I så måte vil det også være galt å bruke friske avtalemidler i et slikt forsøk. På den annen side mener vi at årets oppgjør må innrettes på en slik måte at strukturutviklingen ikke akselereres. Vi vil holde fast ved en politikk som innretter friske midler mot bruk der landbruksproduksjonen utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget for familien. I forhold til struktur vil vi fra Troms vektlegge følgende: årets avtale bør ikke forsterke strukturutviklingen innen norsk landbruk årets avtale bør videreføre en variert bruksstruktur over hele landet ulemper som følge av geografi og klima må fortsatt kompenseres friske midler bør styres mot å styrke økonomien på bruk som henter en vesentlig del av inntekten fra landbruket Velferdsordningene: Det er en klar tilbakemelding fra våre medlemmer om at velferdsordningene skal prioriteres også i årets jordbruksforhandlinger. Mange er frustrert over at det ikke har vært mulig å styrke velferdsordningene i de siste oppgjørene. Hovedargumentene er hensyn til rekruttering, trivsel, familie og egen helse. Fra Troms vil vi fremme følgende: maksimalt refusjonsbeløp må heves til kr /år utbetaling av refusjon bør skje minimum 3 ganger årlig det må igjen åpnes for at kommunene kan organisere avløser og motta statlig administrasjonstil- Side 13

14 skudd tidligpensjonsordningen bør styrkes, men med midler utenom jordbruksavtalen sykelønnsordningen må revideres på en slik måte at man får dekt de reelle kostnader knyttet til sykemeldingsperioder (i dag et direkte tap, blant annet refusjon for 7 dager i uken innen husdyrholdet) Marked og markedsmuligheter: Markedet er fremholdt fra politisk side og det har vært enormt fokus på utviklingen i både nasjonalt og internasjonalt matmarked den siste tiden. På samme måte som i forhold til velferdsordningene har det vært ytret stor frustrasjon over vinklingen mot at de internasjonale forpliktelsene gjennom WTO-avtalen hindrer oss i å utnytte dagens markedspotensiale. Våre medlemmer ser det som organisasjonens oppgave å sørge for politisk oppslutning om å endre ordningene over jordbruksavtalen slik at økt markedsuttak er mulig. De aller fleste er klar over at endringer vil medføre større risiko i forhold til en endret markedssituasjon. Fra Troms Bondelag vil vi formidle forventningene uten å alt for konkret i forhold til hvilke grep som må gjøres. Vi vil oppsummere med følgende: den endrede situasjonen i det internasjonale matmarkedet må reflekteres i årets oppgjør og tilpassninger må gjøres som gir grunnlag for større markedsuttak dagens målprissystem må revideres og endres slik at det er mulig å nytte mulighetene i markedet, større fleksibilitet i forhold til dagens system der man blir straffet påfølgende år hvis markedsmulighetene utnyttes vi er usikre på om dagens markedsordninger er egnet i fremtiden i forhold til å gi rom for utnytte mulighetene i markedet vi forventer at markedsmulighetene nyttes fullt ut og gir forhandlingsutvalget frihet til å vurdere markedsordningene og gjøre de nødvendige grep Kvoteordningen for melk: Kvoteordningen for melk er sentral i husdyrfylke som Troms. Engasjementet fra lokallag og medlemmer i forhold til ordninger bekrefter dette. Lokallagene i Troms står samlet i synet på at kvoteordningen bør videreføres. Det er heller ikke kommet forslag om radikale endringer av ordningen. Den største endringen i forhold til tidligere år er synet på kvoteleie. Tilbakemeldingene fra lokallagene er nå at tilpassning til regelverket gjennomføres ved etablering av fiktive samdrifter der dette er mulig. Det oppleves imidlertid som urettferdig at regelverket for etablering av samdrifter hindrer mange fra å leie en kvote. Hensynet til like muligheter for å utnytte gårdens produksjonspotensial veier tungt og det er derved flertall for å åpne for ordinær leie av kvote. De fleste stiller imidlertid krav til at det ved åpning for leie av kvote må inngås langsiktige avtaler som sikrer begge parter. Fra Troms Bondelag vil vi oppsummere med følgende synspunkter på kvoteordningen: dagens ordning med fylkesvis omsetning av kvoter bør videreføres det bør åpnes for kvoteleie reglene for sovende kvote må gjennomgås med sikte på harmonisering med at det åpnes for å leie kvote kvotetakene for enkeltprodusenter og samdrifter bør videreføres på dagens nivå Samdrifter: Vi har fått mange tilbakemeldinger på regelverket for samdrifter, men vil kort konkludere med at de fleste foreslår regelverket i all hovedsak videreført. Etter nøye diskusjon i fylkesstyret foreslår vi imidlertid følgende endring: dagens regelverk for samdrifter bør videreføres, men med åpning for å bruke skjønn i forhold til avstandskravet Generelt om priser og tilskudd: I Troms hviler husdyrholdet og grønt-produksjonen på ordningene for utjevning av ulemper knyttet til geografi og klima. Distriktstilskudd og sonetillegg er avgjørende for å opprettholde en lønnsom produk- Side 14

15 sjon. Vårt hovedbudskap er at disse tilleggene må videreføres/økes innen alle ordninger. Behovet for økning i distriktstilskudd vil begrunne ut fra faktorer som sterk kostnadsvekst på frakt og innsatsfaktorer basert på importert råvare. Av øvrige enkeltelementer vil vi blant annet nevne at flere lokallag ikke ser gode grunner for å videreføre ordningen med trekk i produksjonstilskudd for eldre produsenter. I en situasjon med underdekning i market på de fleste kjøttslag er det viktig å tilføre så mye norskprodusert råstoff som mulig. I tillegg fremheves det at innsparingen på 21 millioner er relativt beskjeden. De fleste ser heller ingen fare ved å fjerne trekkene i forhold til rekruttering og overdragelse til yngre generasjon. Fra småfeholdet fremheves endringen med fjerning av produksjonstilskudd til påsettlam/geit som et problem. Produsenter som er i en etableringsfase eller utvider produksjonen rammes klart hardest av endringen. I tillegg rammes produsenter i rovdyrutsatte områder hardt av endringen. Det bør derfor åpnes for endringer som kan kompensere for disse negative utslagene. Fylkesstyret i Troms vil gi følgende synspunkter i forhold til tilskudd: det må være et overordnet mål å videreføre og for enkelte produksjoner øke distriktstilskuddene (avgjørende for lønnsom drift i vår region, dokumentert nylig blant annet gjennom faglig rapport fra TINE Meieriet Nord BA) beitetilskuddene bør økes vesentlig ordningen med trekk i produksjonstilskudd for eldre produsenter bør avvikles (harmonerer ikke med utviklingen i samfunnet ellers, markedssituasjonen tilsier også at produksjonskapasitet utnyttes, kostnaden på 21 millioner er akseptabel) produksjonstilskudd for påsettlam/geit bør gis i spesielle situasjoner (eks. rovviltområder, sykdomssanering) Økologisk produksjon: Vi har fått relativt mange tilbakemeldinger i forhold til økologisk produksjon i årets uttalelser fra lokallagene. Det er likevel ikke mange endringer i holdningene til økologisk produksjon. Fra fylkesstyret vil vi ikke utbrodere nærmere, men gi følgende synspunkter : produksjonen bør tilpasses etterspørselen i markedet en omlegging og utvidelse av økologisk produksjon i Troms innebærer en utfordring i forhold til at det vil kreve større arealer manglende oppslutning om økologisk produksjon i Troms skyldes i stor grad erfaringer med at lønnsomheten på sikt ikke er akseptabel Klima og miljø: Temaene klima og miljø har fått enorm oppmerksomhet i presse, media og i de politiske miljøer siste halvår. Troms Bondelag viet relativt mye tid til temaet klima, miljø og matproduksjon på høstens ledermøte og tilbakemeldingene var gode fra lokallagene. Vi ser imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på temaet i forbindelse med årets forhandlinger, men peke på at landbruket må ha en klart definert strategi i forhold til miljø og klimautfordringene vi står overfor. Fra Troms vil vi gi følgende synspunkter i forkant av forhandlingene: klimatiltak skal ikke finansieres over jordbruksavtalen landbruk og matproduksjon er nødvendig for å dekke matbehov både nasjonalt og globalt, det bør likevel fortsatt legges til rette for en miljøvennlig drift innen norsk landbruk samtidig som nye tiltak vurderes opp mot praktisk gjennomførbarhet og lønnsomhet i et samfunnsøkonomisk perspektiv Landbrukets utviklingsfond (LUF): Når det gjelder LUF har de fleste lokallag konsentrert sine innspill om rammen for tilskudd til tradisjonelt landbruk. Situasjonen i Troms har endret seg radikalt etter at ordningen for investeringstilskudd ble lagt om. Fra en situasjon der ledige midler ble overført fra år til år er nå situasjonen snudd helt om. Det er midler til bare støtte et fåtall av de prosjekter som er vurdert gode nok til å realiseres. Behovet for renovering og bygging av nye driftsbygninger er svært stort både som følge av nye krav innen husdyrholdet og som følge av en konsentrert utbygging på siste halvdel av 70-tallet frem til midten av 80-tallet. Side 15

16 I Troms fylke har vi etablert et nært samarbeid mellom fylkesmann, fylkeskommune, Innovasjon Norge og faglag i forhold til prioriteringer for BU-midler. Ved siste møte i strategigruppen for BU-midler ble følgende modell for bruken av midlene vedtatt (forslag fra Innovasjon Norge og Troms Bondelag): Det er i tillegg tatt inn i prioriteringene for 2008 at inntil kr av de totale midlene kan nyttes til tilskudd til kraftforbaserte produksjoner (i praksis egg og svin). Modellen vil gi et investeringstilskudd i forhold til kostnadsrammen som vist i figuren under: Fra Troms vil vi oppsummere følgende hovedpunkter i forhold til LUF: rammene for BU-midler til tradisjonelt landbruk bør økes betydelig ordningen med fylkesvis forvaltning av prioriteringer for bruk av BUmidler bør videreføres ordningen med et tak på inntil 30% investeringstilskudd bør videreføres Årsmelding 2008 for Troms Bondelag Skatt og avgifter: Kostnadsramme Skatt og avgift er ikke en del av de ordinære jordbruksforhandlingene, men er likevel tatt inn som tema fra både statens og jordbrukets forhandlingsutvalg gjentatte ganger. Vi har i forbindelse med årets forhandlinger ikke sett det som naturlig å foreslå større grep eller endringer, men vil gi følgende synspunkter fra Troms: Kostnads-ramme: Prosentsats for investeringstilskudd: Tilskudd i intervallet: % % % % Maksimalt investeringstilskudd: ,00 Investeringstilskudd Modell for BU-midler i Troms 2008 Modell for investeringstilskudd innføring av miljøavgift på handelsgjødsel må avvises nedskrivingstiden for bygninger må reduseres sterkt, minst 8% årlig avskrivningssats Korn, kraftfor og fraktordningene: På grunn av posisjonen til husdyrholdet i Troms-landbruket har korn og kraftforpriser og ordningene knyttet til disse tema stor innvirkning på lønnsomheten. Faktorer som økt kornpris og økte fraktekostnader (se figur til høyre fra FK Agri) slår sterkt ut i forhold til kraftforpris. Det er lite sannsynlig at prisene vil gå ned i det nærmeste og det er da en svært viktig oppgave å søke å kompensere for disse økte kostnadene 130 gjennom jordbruksforhandlingene For å støtte opp om kanaliseringspolitikken vil vi også foreslå å øke kornprisene ved 120 årets forhandlinger. 110 videreføre dagens prisnedskriving av korn øke kornprisene under forutsetning av at det gis kompensasjon av økt kraftforkostnad styrke tilskuddsordninger for frøproduksjon, og da spesielt for sorter egnet for Nord Norge 80 frakttilskuddsordningene må kompensere fullt ut for økningene i fraktutgifter de siste år (mellomfrakt og stedsfrakt) Trekkbil for semitrailer, 3-aksla bil m/hengar Tankbil, 3-aksla bil m/hengar Side 16

17 De enkelte produksjoner I det påfølgende vil vi foreslå enkelttiltak av spesiell betydning for å styrke lønnsomheten innen de tyngste produksjoner i Troms. Forslagene må sees i sammenheng med det vi har uttalt innledningsvis. Vi forutsetter at forhandlingsutvalget innenfor rammen sørger for å nå målene om inntektsutvikling i alle produksjoner. Svin: Utfordringene innen svineproduksjonen i Troms Antall svineprodusenter og antall purker er store da det har vært en stor tilbakegang i antall produsenter og i volum. Dette har en klart negativ innvirkning i forhold til foredlingsvirksomhet og drift av slakterianlegg i landsdelen Vi har i samarbeid med blant andre fylkesmannen i Troms, Innovasjon Norge, Norsvin Troms og Nortura kommet frem til at det er nødvendig å sette i verk tiltak for å styrke produksjonen Disse tiltakene vil rette seg mot å støtte opp om produsenter som kan tenke seg å utvide eller etablere svineproduksjon. Sentrale stikkord vil i 100 så måte være fagkompetanse om svineproduksjon, støtte til utarbeidelse og vurdering av Antall purker Antall produsenter med purker driftsplaner samt bistand i en etableringsfase når et valg om å satse er gjort. I forhold til jordbruksforhandlingene er videreføring av distriktstilskudd og tiltak i forhold til kraftforkostnad avgjørende for den fremtidige utviklingen innen svineproduksjon i Troms. Vi vil derfor oppsummere med følgende: økning av distriktstilskudd for svin med kr. 1,00/kg avsetning av sentrale midler til styrking og utvikling av svineproduksjonen i Nord Norge (nord for Saltfjellet) på kr Storfe: Prognosene for 2008 viser en stor underdekning av storfekjøtt. I tillegg til prognosene viser driftsgranskninger og referansebruksberegninger at spesialisert storfekjøttproduksjon har hatt relativt svak lønnsomhet. Uttalelsene fra lokallagene peker på behovet for å støtte opp om produksjonen og vi foreslår derfor følgende: videreføring av distriktstilskudd, produksjonstilskudd m.m dyretilskudd for ammeku i kombinasjon med melkeproduksjon på ku må gjeninnføres fullt driftstilskudd innen ammekuproduksjon bør nåes ved ca 25 ammekyr innføring av premiering av økte slaktevekter / kvalitetstillegg (mål ved tiltaket er å øke kjøttproduksjon) innføring av et tilskudd for levendefødte kalver øke beitetilskuddet betydelig Sau: Vi har i løpet av høsten 2007 og vinteren 2008 fått tilbakemeldinger fra saueprodusenter som tyder på en positiv utvikling med hensyn på lønnsomhet. Det er gledelig å registrere at jordbruksavtalen 2007 gir merkbare resultater hos den enkelte produsent. Utgangspunktet har imidlertid vært at lønnsomheten innen sau har vært dårlig sammenlignet med andre husdyrproduksjoner. Det er derfor behov for fortsatt fokus på tiltak som kan styrke økonomien innen saueholdet. Fylkesstyret har diskutert innretningen i årets forhandlinger og legger til grunn at friske midler og tiltak bør rettes mot bruksstørrelsene i intervallet vinterfora sau. Vi begrunner dette først og fremst med at det er i dette intervallet vi finner produsenter som vil satse videre og som har sau som en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. Fra Troms foreslår vi derfor følgende: innrette økning i tilskudd til intervallet v.f. sau Antall svineprodusenter Side Antall purker

18 styrke premieringen av kvalitetsslakt øke beitetilskuddet betydelig innlemme sau i prosjektet for sykdomssanering Melk, ku: Melkeproduksjon på ku er en tung produksjon i Troms tross en sterk tilbakegang i antall produsenter. Det er også bekymringsfullt at driftsgranskningene for 2006 viser en klar tilbakegang i lønnsomhet innen produksjonen. Den sterke kostnadsveksten forklarer en stor del av resultatet. Tross dette har det vært investert i en del nye driftsbygninger de siste årene i fylket. For å sikre produksjonen fremover er det nødvendig å styrke lønnsomheten betraktelig. Vi ser først og fremst gode muligheter i forhold til markedet. Produksjonen må i tillegg prioriteres i forbindelse med fordeling av økning i budsjettstøtte. Vi foreslår fra Troms: økning i melkepris, ku, på kr. 1,00/liter til produsent øke beitetilskuddet betydelig Melk, geit: Troms er fremdeles det tyngste fylket innen geitholdet i Norge. Vi har et aktivt produsentmiljø og fylkesstyret vurderer geitholdet som en viktig del av Troms-landbruket. Det har vært gjennomført flere tiltak direkte rettet mot utvikling av geitholdet med gode resultater. Fylkesstyret vil foreslå å følge opp disse tiltakene videre med videreføring av blant annet satsning på sykdomssanering. Geit er en svært viktig kulturlandskapspleier og økt beitetilskudd vil være nødvendig for å ivareta denne oppgaven samtidig som det styrker lønnsomheten. Vi ser også for oss at det er mulig å utnytte markedsmulighetene i 9000 sterkere grad. I forhold til tiltak for geit foreslår vi derfor følgende: Antall melkegeiter Utvikling innen geitholdet i Troms øke beitetilskuddet betydelig Antall geiter Antall produsenter videreføring av prosjekt friskere geit økning i pris på geit i tråd med markedsmulighetene sentrale midler til utvikling av prosjekt Kompetansesenter for geit (etablering av nasjonalt kompetansesenter for geit ved Senja videregående skole, argumentere med sterkt geitmiljø i regionen, naturlig med senter nær beiteområder, fasiliteter mhp bygningsmasse er på plass) økning i grunntilskudd for geitmelk med kr. 0,40/liter Antall geitprodusenter Egg: Eggproduksjonen i Troms er inne i en positiv utvikling. Troms Bondelag vil foreslå følgende for å styrke økonomien i eggproduksjonen i fylket: øke distriktstilskuddet på egg med kr. 0,40/kg Grønt: Innen grøntsektoren i Troms er potet viktigste enkeltproduksjon. Det har vært en svært positiv utvikling knyttet til Troms Potet på Silsand og produsentsammenslutningen Ottar. Grunnlaget for utviklingen er lagt gjennom en bevisst satsning fra fylkesmannen, forsøksring og aktive produsenter. For å sikre en fortsatt positiv utvikling vil Troms Bondelag vil foreslå følgende: økt pris på potet kr. 0,40/kg økt pris på øvrige grøntprodukter: 10% etablering av innfrakttilskudd på potet videreføring av arealtilskudd minst på dagens nivå innføring av distriktstilskudd for grønnsaker Side 18

19 5.3.3 Prosjekter Tenkeloft Arktisk landbruk Troms Bondelag er formelt eier av prosjektet Tenkeloft arktisk landbruk. Oppdraget er imidlertid gitt av styringsgruppen for Nord norsk landbruksråd og prosjektet er å anse som en felles satsning fra både faglag og samvirkeorganisasjoner i landsdelen. Denne koblingen kommer klart frem gjennom at styringsgruppen for Nord norsk landbruksråd også er styringsgruppe for prosjektet. For en nærmere beskrivelse av prosjektet og arbeidet som er utført i 2008 viser vi til kapittel 10. Prosjekt Utmarksbasert Reiseliv Prosjekt Utmarksbasert Reiseliv er eid av Allskog og fylkeslagene av Norges Bondelag i prosjektområdet. Troms Bondelag var representert i styringsgruppen for Prosjekt Utmarksbasert ved nestleder Asgeir Slåttnes. Prosjektet dekket en region som strekker seg fra Møre og Romsdal i sør til Troms i nord. I Troms har Kjersti Lunde fra Balsfjord fungert som prosjektleder. Prosjektet har vært gjennomført i nært samarbeid med selskapet Din tur AS, som er et datterselskap av Allskog. Troms har i prosjektperioden vært utpekt som satsningsområde for sjø og fjordfiske. Tabellene under viser resultatene som er oppnådd i prosjektet. Fylke Budsjett antall Oppnådd antall produkter produkter Verdipotensial Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sum Finnmark 11 S&F, Hordaland 8 Hedmark 3 Fylke Sjøfiske Opplevelser Innl.fiske Laksefiske Jakt Verdi Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal BUDSJETT Sum Tallene gjengir verdipotensiale i de utviklede produktene i tusen kroner. Prosjekt Verdifulle opplevelser i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Dette regionale prosjektet skal samhandle nært med det sentrale prosjektet med samme navn etablert av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Det regionale prosjektet er utviklet av Allskog, men fylkeslagene av Norges Bondelag er invitert med på samarbeid om gjennomføring. Det regionale prosjektet har følgende mål: Det overordna målet for dette prosjektet er å rekruttere nye grunneiere og aktører i bygde-norge til lønnsom satsing i natur- og kulturbasert reiseliv, og i virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette. Det strategiske målet for prosjektet er å etablere en fast og struktu- Side 19

20 rert arbeidsmodell for motiverende informasjonsarbeid, og der informasjonens innhold er basert på oppdatert markedsinformasjon til enhver tid. Det volummessige og konkrete målet for prosjektet er basert på Din Tur AS utviklings- og forretningsplan som viser behov i markedet for en tilgang på ca 100 nye leverandører hvert år i de nærmeste årene. Vårt mål er at minst ¾ av denne veksten skal komme i Allskog sitt område. Dette gir følgende mål for volum og verdiskaping: Presse og media Presse og media er viktige kanaler for å nå ut med budskapet til både opinion og politiske beslutningstagere. Våre oppdragsgivere, det enkelte medlem, vil også måle oss ut fra gjennomslag i aviser, radio og tv. Å nå frem i riksmedia er svært vanskelig. Selv i lokale aviser og radio er det ofte en utfordring å få dekning dersom saken ikke har et betydelig innslag av konflikt. Vi har i 2008 hatt dekning i de fleste Oppslag med fylkesleder Bjørn Mathisen i Harstad Tidende lørdag 10. mai lokale aviser og i NRK Troms i en eller flere sammenhenger. Fylkesstyret og fylkeskontoret må imidlertid fortsatt prioritere kontakt med journalister og redaksjonene for å styrke nettverket. Regionavisa Nordlys er lest av svært mange i fylket og her har vi ennå et stykke igjen å gå før vi kan si å ha god nok dekning og gjennomslagsevne. Innslag i NRK Troms lar seg ikke gjengi i lydversjon i årsmeldingen, men innslag med leder i Finnmark Bondelag, Fred Johnsen, og leder i Troms Bondelag, Bjørn Mathisen, er gjengitt i trykket versjon til venstre og under. Side 20

21 5.4 Arrangement Årsmøte 2008 Årsmøtet i Troms Bondelag 2008 ble holdt mars på Grand Hotel i Tromsø. Det var som vanlig invitert gjester fra samarbeidende organisasjoner, offentlig forvaltning og politiske miljøer til årsmøtet. Følgende gjester hilste til årsmøtet: Jorunn S. Karlsen, Troms Bygdekvinnelag Berit Nikolaisen, Troms Bonde- og Småbrukarlag (hilste også fra Troms Pelsdyralslag) Ved navneopprop var det 30 utsendinger fra de lokale bondelag og bygdevkvinnelag til stede. Fra Norges Bondelag møtte styremedlem og 2. nestleder Fylkesleder Bjørn Mathisen holder leders tale Endre Stakkerud. Spesielt inviterte gjesteinnledere i tillegg var: Egil Olsvik, Nortura Per Austmo, Gjensidige Halle Arnes, Landbrukets HMS-tjeneste Egil Olsvik innledet om temaet matproduksjon og et marked i endring. Årsmøtet fikk et interessant innlegg om utviklingstrekk i forhold til kostnadsutvikling for innsatsfaktorer, etterspørsel etter mat og energipriser. Olsvik kom videre inn på de mye omtalte klimaendringer, inntektsmulighetene innen norsk landbruk og merkevarebygging. Per Austmo orienterte om Gjensidiges landbruksstrategi og utfordringer knyttet til skadeutvikling for brann, sykdom og avlingsskade. Halle Arnes innledet om situasjonen og utviklingen innen Landbrukets HMS-tjeneste. Fra Norges Bondelag orienterte styremedlem Endre Stakkerud om situasjonen i forkant av jordbruksforhandlingene Det kom klart frem i forbindelse med debatten etter innlegget at utsendingene hadde sterke forventninger til årets forhandlinger. Stakkerud fikk støtte for tankene omkring innretting av kravet og at det i årets oppgjør lå til rette for større markedsuttak enn på lenge. Følgende arbeidsplan i punktform ble vedtatt på årsmøtet: Oppfølging av politiske miljøer/ nettverksbygging Samling for tillitsvalgte i Troms Bondelag høsten 2008 Medlemsverving Under valg ble Bjørn Mathisen gjenvalgt som leder for et år, Asgeir Slåttnes og Bjarne Leonhardsen gjenvalgt som styremedlemmer for 2 år, og Jorun Bekkvik Nordahl valgt som 1. vara til fylkesstyret. Asgeir Slåttnes ble gjenvalgt som nestleder for et år. Årsmøtet vedtok følgende resolusjoner: Egil Olsvik fra Nortura innleder om matproduksjon og markeder i endring. Inntektsmulighetene i landbruket må styrkes vesentlig! Årsmøtet i Troms Bondelag har store forventninger om en posi- Side 21

22 tiv inntektsutvikling i de kommende jordbruksforhandlingene. Den sittende regjerings løfter om inntektsutviklingen for landbruket i Soria Moria erklæringen er ennå ikke oppfylt. I løpet av relativt kort tid har det internasjonale matvaremarkedet gått fra en overskuddssituasjon til underskudd. Dette som en følge av bl.a. økt kjøpekraft i de mest folkerike deler av verden, forbruksvekst, klimaendringer og befolkningsvekst. Dette har også ført til at prisene på enkelte importerte jordbruksprodukter nå har passert nivået på tilsvarende norske varer Tallenes tale for Tromsjordbruket er klar : gjennomsnittsinntekta i Tromsjordbruket er antall bruk i fylket er redusert med 40% de siste 10 årene totalproduksjonen synker Det kan synes som om norske politikere ikke har oppfattet hva som skjer. Årsmøtet i Troms Bondelag krever derfor at regjeringen tar landbrukets utfordringer på alvor. Skal vi fortsatt ha en nasjonal matproduksjon må inntektsgapet mellom landbruket og andre sammenlignbare grupper tettes. Aktive utsendinger er en forutsetning for god debatt, her lokallagsleder Kjell Oddvar Skogli fra Balsfjord Bondelag. Gjest fra Norges Bondelag: 2. nestleder, Endre Stakkerud Side 22

23 5.4.2 Ledermøte 2008 Ledermøtet høsten 2008 ble holdt på Bardufosstun kurs og treningssenter 12. og 13. november Fylkesstyret bestemte vinteren 2008 at markeringen av at fylkeslaget var 60 år skulle gjennomføres under ledermøtet. Programmet for ledermøtet var i tillegg noe utenom det vanlige da første dag i helhet var satt av til et kurs i landbrukspolitikk. Bakgrunnen var at styret i Norges Bondelag ønsket å styrke kunnskapene hos tillitsvalgte i hele organisasjonen innen dette temaet. Fylkesstyret i Troms valgte videre å bruke en stor del av andre dag på samlingen til opplæring av tillitsvalgte innen organisasjonsarbeid. Flere lokallag hadde etterlyst et tilbud for nye styremedlemmer og det var på høy tid å inn- fri dette ønsket. Årets ledermøte i Troms Bondelag var derfor viet til kompetanseheving med sikte på å sette våre lokale tillitsvalgte i bedre stand til både å drive påvirkning og å drive organisasjonen vår videre. Troms Bygdekvinnelag ønsket å delta på delen som var satt av til organisasjonsopplæring og programmet for denne delen var derfor utformet i samarbeid. Kurset i landbrukspolitikk omhandlet motivene for vår nasjonale landbrukspolitikk, prosessen med de årlige forhandlingene, tallmaterialet som legges til grunn, gjennomgang av de enkelte ordningene i jordbruksavtalen og en oppdatering i forhold til WTO-systemet. Tilbakemeldingene på kurset i landbrukspolitikk var svært positive. Norsk landbrukspolitikk er et komplekst tema og det er derfor en utfordring å formidle kunnskap om dette viktige temaet videre til opinion og politikere. Grunnlaget er imidlertid lagt gjennom denne skoleringen av våre tillitsvalgt. Kurset i organisasjonsarbeid var bygd opp omkring det å være tillitsvalgt, organisasjonen Norges Bondelag, styrearbeid og hvordan møte presse og media. Under temaet presse og media innledet ansvarlig redaktør i Troms Folkeblad. I tillegg fikk vi en orientering fra prosjektet Trivselsbygda ved prosjektleder Marit Olave Riis-Johansen og trivselsagent fra Nordreisa. Orienteringen om prosjektet var en hyggelig og engasjerende opplevelse. I og med at ledermøtet i svært stor grad var viet til kurs i landbrukspolitikk og organisasjonsarbeid var det ikke rom for mange andre tema, men leder i Norges Bondelag, Pål Haugstad, deltok og holdt innlegg om kompensasjonsforhandlingene og om status politisk. Prosjektleder Olave Riis- Johansen og trivselstangent i Troms Maria Steinsvik holdt et inspirerende innlegg om Trivselsbygda for ledermøtet. Direktør i Troms Folkeblad Steinulf Henriksen Side 23