NKK Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring

Transkript

1 NKK Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Noter til årsregnskapet Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 1

2 Innledning Kommunens årsregnskap skal forklares og utdypes med pliktige noter etter kommuneloven, regnskapsforskriften og god kommunal regnskapsskikk. God kommunal regnskapsskikk gir også føringer for innholdet i kommunens årsberetning. Både forskriftsfestede noter og noter som følge av god kommunal regnskapsskikk er å oppfatte som en obligatorisk del av årsregnskapet. Å ferdigstille årsregnskapet innenfor lovens frister kan være en utfordring i seg selv. En av NKKs viktigste arbeidsoppgaver er å bidra til at de som jobber med regnskap skal få en enklere hverdag. Derfor har vi nå utviklet et helt nytt verktøy på hvordan noter skal presenteres i regnskapet. I dette kurset vil bakgrunn og begrunnelser for notene bli gjennomgått. De grunnleggende temaene i regelverket blir belyst på en systematisk og enkel måte. Kurset gir også en veiledning i utvikling av kommunens egne noter. Forhold som etter god kommunal regnskapsskikk skal tas inn i årsberetningen blir gjennomgått med forslag til hvordan forholdene skal beskrives. Kurset gir det beste grunnlaget for å utarbeide kommunens noter til årsregnskapet på en praktisk og effektiv måte. NKK har utviklet forslag til hvordan hver note som er angitt i KRS(F) nr 6 Noter og årsberetning og regnskapsforskriften bør være. Vi har også laget praktisk verktøy med tekst og tabeller i Excel for oppsett av noter. Deltakerne får dette verktøyet som en del av kurset. Forklaring av symboler: Symbol for informasjon Symbol for forslag til NOTE Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 2

3 Regel- 1. Informasjon om regelverk Noter og årsberetning Forskriftsbestemte noter Spesifikasjon endring i arbeidskapital (forskriftsbestemt note nr 1) Pensjon (forskriftsbestemt note nr 2) Kommunale garantier (forskriftsbestemt note nr 3) Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid (forskriftsbestemt note nr 4) Finansielle anleggsmidler - Aksjer og andeler (forskriftsbestemt note nr 5) Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret (forskriftsbestemt note nr 6) Kapitalkonto (forskriftsbestemt note nr 7) Salg av finansielle anleggsmidler (forskriftsbestemt note nr 8) Andre forskriftsbestemte noter Øvrige noter i henhold til god kommunal regnskapsskikk Anvendte regnskapsprinsipper (GKRS-bestemt note nr 1) Organisering av kommunens virksomhet (GKRS-bestemt note nr 2) Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet (GKRS-bestemt note nr 3) Vesentlige transaksjoner (GKRS-bestemt note nr 4) Anleggsmidler (GKRS-bestemt note nr 5) Investeringsoversikt (GKRS-bestemt note nr 6) Finansielle omløpsmidler (GKRS-bestemt note nr 7) Obligasjoner (GKRS-bestemt note nr 8) Langsiktig gjeld (GKRS-bestemt note nr 9 og 15) Likviditetsreserve (GKRS-bestemt note nr 10) Merforbruk og mindreforbruk (GKRS-bestemt note nr 10) Vesentlige forpliktelser (GKRS-bestemt note nr 11) Beregning av selvkosttjenester (GKRS-bestemt note nr 12) Ansatteforhold og likestilling (GKRS-bestemt note nr 13) Forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall samt hendelser etter balansedagen (GKRS-bestemt note nr 14) Endring av prinsipper, estimater og tidligere års feil (KRS (F) nr 5) Årsberetningen Årsberetningen -økonomisk stilling og resultat av virksomheten samt andre vesentlige forhold Vesentlig og sentral økonomisk informasjon (GKRS-bestemt pkt nr 1) Økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 2) Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 10 ) Likestilling (kommunelovens 48 nr 5) Interkommunalt samarbeid (regnskapsforskriften 12)... 55

4 1. Informasjon om regelverk Standarden om noter og årsberetning omhandler hvilke krav som skal stilles til innhold i noter og årsberetning i regnskap avlagt i henhold til regnskapsreglene i kommuneloven. Med hensyn til årsberetningens innhold, inneholder standarden i hovedsak kun utfyllende informasjon om regnskapsmessige forhold og ikke annen pliktig informasjon om årsberetningens innhold. Reglene på dette området finner en i kommuneloven (KL) og forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av (Regnskapsforskriften). I regnskapsforskriften 3 går det fram at noter er en del av årsregnskapet. Regnskapsforskriften gir i 5,12 nr 3 og13 regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter til regnskapet. I merknadene til 5 i forskriften er det presisert at forskriftens krav om noter er et minimumskrav, og at kommunene og fylkeskommunene kan ta med ytterligere noter til årsregnskapet dersom dette anses nødvendig. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og når det gjelder den økonomiske informasjonen som årsregnskapet gir jf regnskapsforskriften 7 6.ledd. I kl 48 nr 1 og nr 5 er det gitt regler om utarbeiding av årsberetning og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde: «.. opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.» I regnskapsforskriftens 10 er det gitt nærmere regler for utarbeiding av årsberetningen: Administrasjonssjefen utarbeider årsberetningen, og fremmer denne for det organ kommunestyret eller fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31.mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget som sak, skal den oversendes til kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret eller fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsberetningen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Av 4.avsnitt framgår at der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 4

5 2. Noter og årsberetning Noter er en forklaring og utdyping av informasjon til poster i driftsregnskapet, investeringsregnskapet, balansen samt økonomiske oversikter. Noter er opplysninger som skal gis i tillegg til driftsregnskapet, investerings- regnskapet, balansen og økonomiske oversikter. Notene skal gis som en særskilt del av årsregnskapet og bidra til å øke regnskapsbrukerens forståelse og vurdering av regnskapet. Kravet om noter og den utforming noten har fått i dette verktøyet må sees i sammenheng med kravet til kommunens offisielle regnskap. Kravet til kommunens regnskap innbærer at en kommune med mer enn 1 milliard i driftsbudsjett kan fremstille sitt regnskap lovlig på noen få a4-sider. Samtidig innbærer reglene at de kommunene som ønsker det kan ha et svært detaljert regnskap som sitt offisielle regnskap. Det vil derfor være slik at kommunen selv må vurdere hvilke av notene etter GKRS som er nødvendige å gi. De notene som fremgår av regnskapsforskriften skal alle gi. Rent praktisk blir det slik at en kommune som benytter reglenes minimumskrav til regnskapsfremstilling vil få mange noter. Mens de som har detaljerte regnskaper får færre noter, fordi opplysningene i notene fremgår direkte av det regnskapet som gis ut. Alle noter skal ha klar henvisning til de poster i regnskapet som blir kommentert. Dette løses ved å nummerere notene og angi notens nummer i tilknytning til regnskapsposten noten utfyller. Standarden angir at noter som inneholder tall fra regnskap normalt skal, i tillegg til årets tall, vise fjorårets (forrige periodes) tall. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 5

6 Regnskapsforskriften Forskriftsbestemte noter I det følgende er vår anbefaling av hvordan forskriftsbestemte noter skal utarbeides etter regnskapsforskriftens 5,12 og13. I overskriften til hver note har vi satt inn en hensvisning til regnskapsforskriften eller GKRS slik at man kan se hvilket notekrav noten skal dekke. 3.1 Spesifikasjon endring i arbeidskapital (forskriftsbestemt note nr 1) Det skal gis en spesifikasjon av endring i arbeidskapital i regnskapsåret. I henhold til god kommunal regnskapsskikk skal denne noten minst inneholde en oppstilling tilsvarende vedlegg 4C til forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner av 15.desember 2000 samt sammenheng til endringer i arbeidskapitalen ifølge balansen. 3. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 6

7 NOTE Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital driftsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskapsåret Forrige regnskapsår Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(600:670; 700:780;800:895) SUM(600:670; 700:770;800:895) SUM(900:929) Sum anskaffelse av midler S SUM(L2:L4) Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(010:285;300:48 0) -690 SUM(010:285;300:48 0) -690 SUM((500:529) Sum anvendelse av midler T SUM(L8:L10) Anskaffelse - anvendelse av midler U=W L5 - L11 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) Endring i arbeidskapital V SUM(L13:L14) Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 7

8 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskapsåret Omløpsmidler 2.1 Forrige regnskapsår Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler 2.18 Premieavvik 2.19 Endring sertifikater 2.12 Endring obligasjoner 2.11 Endring betalingsmidler 2.10 Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån 2.31 Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik 2.39 Endring arbeidskapital Regnskapsforskriften 5 13 GKRS KLP 3.2 Pensjon (forskriftsbestemt note nr 2) Det skal gis en redegjørelse for kommunens eller fylkeskommunens pensjonsforpliktelser Det angis to notekrav knyttet til pensjon, obligatorisk note regnskapsforskriften 5 og 13 og GKRS note 9. Regnskapsforskriften gir i 13-1 C og E samt13-3 D anvisning om innholdet i denne noten. Noten skal inneholde en spesifikasjon over netto pensjonskostnad, pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik. I tillegg skal beregningsforutsetningene angis. Utover dette skal årets og akkumulert estimatavvik fra tidligere år tas inn i noten. KLP vil utarbeid en note for sine kunder. KLP er den dominerende aktøren i det kommunale pensjonsmarkedet og den noten de lager vil dekke de fleste kommunene. Det forutsettes at de øvrige pensjonsleverandørene har et tilsvarende tilbud til sine kunder. Note om pensjon utarbeides derfor ikke i dette verktøyet. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 8

9 3.3 Kommunale garantier (forskriftsbestemt note nr 3) Regnskapsforskriften 5, nr 3 Tap/ innfrielse I henhold til regnskapsforskriftens 5 nr 3 og god kommunal regnskapsskikk skal det gis en oversikt over kommunens eller fylkeskommunens garantiansvar ved utgangen av regnskapsåret. Denne noten gis for å vise risiko kommunen har påtatt seg. Det skal opplyses om summen av kommunens eller fylkeskommunens garantiansvar, samt hvem de enkelte garantiene er stilt overfor og når garanti ansvaret utløper. I henhold til god kommunal regnskapsskikk omfatter garantiansvaret også garantier for ansattes lån. Kommunens totale garantiansvar bør presenteres samlet i noten. Notekravet innbefatter alle garantier som kommunestyret har stillet og inkluderer garantier stillet for KF og øvrige regnskapsenheter i kommunen. Har det oppstått tap på garantier eller innfrielser av garantier i året bør opplysninger om tapet/innfrielsen spesifiseres og det bør redegjøres for eventuelle virkninger på senere års regnskap/budsjett. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 9

10 NOTE Garantier gitt av kommunen Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen gir garantier som simpel kausjon. Del 1 NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Garantibeløp Garantien utløper Stiftelser Borettslag Private barnehager/andelsbarnehager Lag og foreninger Med hjemmel i sosiallovgivningen Sum garantier Garantier for ansattes lån Garantibeløp Garantien utløper Antall garantier Antall garantier Samlet garantier ansatte (Garantien utløper dersom arbeidsforholdet opphører) Herav garanti for adm. sjefen Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Garantibeløp Garantien utløper Samlet garanti Totalt garantibeløp alle garantier Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 10

11 Del 2 Innfrielser og tap Alt 1: Kommunen har i løpet av regnskapsåret ikke måttet innfri noen garantier. Alt 2: Kommunen har i løpet av regnskapsåret måttet innfri garantier for til kr Kommunen har i forbindelse med innfrielser overtatt eiendeler med en bokført verdi for til kr Kommunen har etter dette registrert et tap i årsregnskapet med Veiledning til noten Det settes inn opplysninger for garantier man har gitt. Garantier for ansattes lån grupperes etter de år garantien utløper. Det oppgis bare antall garantier og ikke navnet på ansatte. Dersom det er gitt garanti for administrasjonssjefens lån skal dette oppgis som andel i kr av totale garantier for ansattes lån. Dersom det ikke er gitt garanti for administrasjonssjefen settes 0,- kr i beløpskolonnen. Dersom kommunen har innfridd garantier kan det være aktuelt å identifisere hvilken garanti som ble innfridd dersom det vurderes som nødvendig. Dersom kommunen har fått overført eiendeler oppgis dette. Differansen mellom overtatt eiendel og innfridd garanti vil være tap som skal opplyses. Dersom ingen eiendel er overtatt blir hele garantien et tap. Ved denne situasjonen må kommunen stryke det som ikke passer og eventuelt supplere teksten for å få frem riktig informasjon.

12 er og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid (forskriftsbestemt note nr 4) For fordringer, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal angis det samlede beløp som gjelder krav på eller gjeld til kommunale og fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i kommuneloven, samt for interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 med eget særregnskap. I henhold til god kommunalregnskapsskikk skal ytterligere opplysninger om mellomværende gis hvis beløpet er vesentlig og/eller det er betydelige endringer i mellomværende fra forrige år. NOTE Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid. Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Herav fordring på: Herav fordring på: Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Herav kortsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: Herav langsiktig gjeld til: Per regnskapsåret Per forrige regnskapsår Pliktig tillegg ved vesentlige endringer: Dersom kolonnene for fordringer/gjeld er vesentlig endret i løpet av regnskapsåret skal det forklares særskilt. 3.4 Fordring Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 12

13 Aksjer Andeler GKRS le anleggsmidler - Aksjer og andeler (forskriftsbestemt note nr 5) Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler skal spesifiseres etter selskap. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap. I henhold til god kommunal regnskapsskikk skal ytterligere opplysninger om aksjer - andeler klassifisert som anleggsmidler gis dersom det er vesentlige endringer gjennom året for eksempel i selskapsstruktur, eierandel, omdanning, fusjon/fisjon, kjøp/salg av eierandeler mv. NOTE Finansielle anleggsmidler (alle tall i hele 1000 kr) Selskapets navn Investert beløp Endring fra forrige år Markeds verdi Eier-andel Stemmeandel Forklaringer: Investert beløp viser historisk kostpris for investeringen. Endringer fra forrige år viser økning eller reduksjon i investeringen som følge av kjøp, salg eller nedskrivning av verdien som følge av varig verdireduksjon. Når dette skjer er forholdet ytterligere forklart nedenfor. Markedsverdi er ført opp for aksjer og andeler der det er stillet pris for aksjen i markedet. Eierandel viser kommunens eierandel i selskapet. Stemmeandel skal tilsvare eierandel, dersom det er forskjell fra eierandel vil forskjellen representere stemmerettsløse B-aksjer. Pliktig tillegg ved vesentlige endringer: Dersom kolonnene for investert beløp/endring fra forrige år og eierandel er vesentlig endret i løpet av regnskapsåret skal det forklares særskilt. Dersom det har vært endring i et selskaps struktur, for eksempel virksomhetsområder, fusjon, fisjon eller forhold knyttet til datterselskaper skal dette forklares hvis endringen er vesentlig. 3.5 Finansiel

14 3.6 Spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret (forskriftsbestemt note nr 6) GKRS 2 oversikter Det skal gis en spesifikasjon over samlede avsetninger og bruk av avsetninger i regnskapsåret, både for kommunen og fylkeskommunen samlet og for den enkelte fondstype. I henhold til god kommunal regnskapsskikk skal denne spesifikasjonen inneholde to oversikter. En skal vise samlede avsetninger og bruk av avsetninger i kommunen i året, tilsvarende vedlegg 4D til forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner av 15.desember Den andre oversikten skal vise samlede avsetninger og bruk av avsetninger per fondstype samt inngående og utgående balanse for samme. Oversikten bør videre gi ytterligere opplysning om spesifikke fond avsatt til konkrete forhold og frie fond ellers som er av allmenn interesse. Dette gjelder spesielt når det oppstår endringer i forutsetninger og aktualitet for disse fondene. NOTE Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskapsåret Forrige år Avsetninger til fond SUM(530:560)+ 580 Bruk av avsetninger SUM(930:960) Til avsetning senere år Netto avsetninger 980

15 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond IB Avsetninger driftsregnskapet 540 Bruk av avsetninger 940 driftsregnskapet Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 UB Kostra art/balanse Regnskapsåret Forrige år UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering av Vesentlige avsetninger til disposisjonsfondet (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Eks Nytt sykehjem k-sak 34/ Eks vedlikehold skoler k-sak 9/ Disponering til andre formål krever nytt vedtak av kommunestyret. For den resterende del fondets midler er det ikke gjort vedtak om disponering til konkrete formål Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse IB Avsetninger 550 Bruk av avsetninger 950 UB Regnskapsåret Forrige år UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 15

16 Vesentlige avsetninger til bundet driftsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Eks overskudd VAR k-sak 24/ Eks testamentarisk gaves sykehjem k-sak 9/ Eks. øremerket statstilskudd k-sak 13/ Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond IB Avsetninger 548 Bruk av avsetninger 948 UB Kostra art/balanse Regnskapsåret Forrige år UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Kommunestyret har gjort vedtak om disponering til investeringer på Disponering til andre investeringsformål krever nytt vedtak av kommunestyret. For den resterende del fondets midler er det ikke gjort vedtak om disponering til konkrete investeringsformål Vesentlige avsetninger til ubundet investeringsfond(1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Eks Nytt sykehjem k-sak 34/ Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond IB Avsetninger 550 Bruk av avsetninger 950 UB Kostra art/balanse Regnskapsåret Forrige år UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 16

17 Vesentlige avsetninger til bundet investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Eks STUI midler ny idrettshall k-sak 34/ Eks trafikksikkerhetstilak skolevei k-sak 9/ Kapitalkonto (forskriftsbestemt note nr 7) Det skal gis en sammenfattende oversikt over transaksjoner som er ført mot kapitalkontoen i løpet av regnskapsåret. I henhold til god kommunal regnskapsskikk må denne spesifikasjonen minimum inneholde en detaljeringsgrad som framgår av vedlegg til standarden. Det bør i tillegg gis en redegjørelse på vesentlige og betydelige poster i spesifikasjonen hvis nødvendig. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 17

18 NOTE Kapitalkonto KAPITALKONTO Balanse (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Avdrag på formidlings/startlån Avdrag på sosial lån Avdrag på utlånte egne midler Avskrivning sosial utlån Avskrevet andre utlån Bruk av midler fra eksterne lån Pensjonsmidler (krediteringer under AM) Urealisert kurstap utenlandslån @@ Balanse (Kapital) @@ Balanse (kapital) Kreditposteringer i året: Aktivering av fast eiendom og anlegg Oppskriving av fast eiendom Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån Utlån sosial lån Utlån egne midler Oppskriving utlån Avdrag på eksterne lån Pensjonsmidler (debiteringer under AM) Urealisert kursgevinst utenlandslån @@ Balanse (underskudd i kapital) Det vil i særskilte tilfeller være aktuelt å utvide mulige posteringer mot kapitalkonto. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 18

19 3.8 Salg av finansielle anleggsmidler (forskriftsbestemt note nr 8) Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Forutsetningen for dette er at kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt og etter dette føres i driftsregnskapet. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Dette prinsippet gjelder også for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Reglene gjelder ikke for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. I regnskapsforskriften 5 er det satt krav til noteopplysning dersom kommunen har gjennomført et slikt salg og bokført en del av salgsinntekten i driftsregnskapet. Dersom det ikke er foretatt inntektsføring i driftsregnskapet gjelder allikevel notekravet om vesentlige transaksjoner. Dersom det er foretatt inntektsføring i driftsregnskapet er det dermed et ytterligere krav i det beregning av hva som er ført i driftsregnskapet og hva som er ført i investeringsregnskapet skal kunne dokumenteres. Dersom kommunen har gjennomført salget i tidligere regnskapsår og nå ønsker å omklassifisere midler avsatt til fond i investeringsregnskapet skal beregningen vises for å dokumentere at kommunen kunne ha inntektsført beløpet i driftsregnskapet. Virkningen av omklassifiseringen fra investeringsfond til disposisjonsfond er midlene blir tilgjengelig for driftsformål. Note er en kortfattet opplysning om et regnskapstilfelle. Det er derfor ikke fornuftig å vise en omfattende beregning i noten. I regnskapsforskriften fremgår det at kommunen skal kunne dokumentere beregningen, men ikke at beregningen skal være i noten. Et eksempel på note kan da være: Kommunen har solgt alle aksjene i Strøm Energi AS for til sammen 100 millioner kr. Av dette er 40 millioner avkastning på innskutt kapital og inntektsført i driftsregnskapet. Dersom kommunen tidligere har solgt aksjer og nå ønsker å omklassifisere disse etter reglene i regnskapsforskriften 3 5. ledd kan en note se slik ut: Kommunen solgte i 2001 alle aksjene i Strøm Energi AS for til sammen 100 millioner kr. Salgssummen ble inntektsført i investeringsregnskapet og avsatt til ubundet investeringsfond. Kommunen har i regnskapsåret benyttet reglene i regnskapsforskriften 3 5. ledd for omklassifisering og 40 millioner av investeringsfondet er overført til disposisjonsfondet. Ved omklassifisering skal beregningen kunne dokumenteres Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 19

20 Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 20

21 bestemte noter En kommune som er kontorkommune for et interkommunalt samarbeid fører regnskapet for dette samarbeidet jmfr regnskapsforskriften 12 nr 1. I sitt eget regnskap skal kontorkommunen i note gi opplysninger om samarbeidet, jmfr regnskapsforskriftens 12 nr 3. Noten kan knyttes til kommunens egen post for overføring til samarbeidet. Kontorkommunen (hovedkontor for samarbeidet) til samarbeidet skal i denne noten angi overføringer til/fra samarbeidet og de deltakende kommunene og fylkeskommunene, samarbeidets egne inntekter i regnskapsåret samt disponeringen av overføringer og inntekter som nevnt. Noten vil vise om samarbeidet har en drift innenfor de økonomiske rammer deltakerne har satt og blitt enige om. Noten viser ikke om samarbeidet løser oppgaven og når de målene som er satt for samarbeidet. Noten omhandler kun økonomiske forhold. Orientering om driften forutsettes gitt i egen årsmelding eller i kommunenes årsmeldinger. NOTE på samarbeidet Tekst Utgifter Inntekter Overføring kommune(kontorkommunen) Overføring kommune (deltaker) Overføring kommune (deltaker) Overføring kommune (deltaker) Overføring kommune (deltaker) Resultat av egne inntekter etter driftsutgifter etter formålet Resultat av virksomheten Disponering av resultatet Tilbakeført deltaker kommunene Overført til neste driftsår Udekket underskudd 4. Andre forskrifts Veiledning: Noten er ikke et regnskap for samarbeidet. Noten viser at kommunen har en forpliktelse som leseren av kommunens regnskap skal være orientert om. Det er viktig å vite om samarbeidet vil kreve større overføringer i fremtiden eller om overføringene kan reduseres. Noten viser også fordelingen mellom deltakerne og hvor mye de bidrar med i forhold til den tjenesten de mottar fra samarbeidet. Ved oppsett av noten er forutsatt byttes ut med riktig navn på aktuell enhet og deltaker. Resultatet av driften settes opp under inntekt ved overskudd og utgift ved underskudd. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 21

22 5. Øvrige noter i henhold til god kommunal regnskapsskikk I merknadene til regnskapsforskriften 5 presiserer KRD at kommunen og fylkeskommunen kan ta med ytterligere noter til årsregnskapet dersom dette anses nødvendig. Noter utover de som følger av lov og forskrift skal utarbeides og tas inn i den grad de er vesentlige og nødvendige for å bedømme og få et fullstendig og utfyllende bilde av kommunens resultat og stilling ved årsskiftet. Her må kommunen gjøre en selvstendig vurdering for regnskapsåret og resultatet av virksomheten, samt stillingen ved regnskapsårets utløp. I denne vurdering skal det tas hensyn til det behov profesjonelle regnskapsbrukere vil ha for informasjon. Notene skal ha klare henvisninger til regnskapet og inneholde en tekstdel som forklarer tallene. Flere av noteopplysningene som angis, i KRS(F) nr 6 Noter og årsberetning, som noter etter god kommunal regnskapsskikk vil normalt være aktuelle og vesentlige for en kommune og må da utarbeides for at årsregnskapet skal være avlagt i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Kommunen må i tillegg vurdere om andre regnskapsopplysninger bør forklares med egen note i tillegg til det som foreslås i standarden. 5.1 Anvendte regnskapsprinsipper (GKRS-bestemt note nr 1) Det skal tas inn en note som gir opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper og vurderingsregler etter kl 48 og regnskapsforskriften 8, endringer i disse samt virkningen på drifts- eller investeringsregnskapet jf KRS (F) nr 5. Noten om regnskapsprinsipper er en beskrivelse av de kommunale regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Bruk av denne noten forutsetter at kommunen faktisk følger disse prinsippene. Det er åpnet for å bruke kortere avskrivningstid enn det forskriftens 8 angir. Dette gjelder eiendeler som åpenbart har kortere levetid og derfor skal avskrives raskere. Dersom kommunen benytter denne muligheten må det skrives inn i noten. Noten inneholder opplysninger om eiendeler kommunen kanskje ikke har, for eksempel obligasjoner som anleggsmiddel. Dette er en generell opplysning som man må vurdere å ta ut. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 22

23 NOTE Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 23

24 Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt overog underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mvakompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 24

25 ring av kommunens virksomhet (GKRS-bestemt note nr 2) Kommunen skal opplyse om hvordan kommunens samlede virksomhet er organisert. Dette er viktig opplysning som informerer leseren om ansvarsforhold og styring. Et moment som er blitt mer aktuelt de senere år når det gjelder bedrifter er en vurdering av ledelsen og ledelsens dyktighet. For en leser av kommuneregnskapet er informasjon om organisering og styring av betydning når man skal vurdere et samarbeid, for eksempel om et større utbyggingsprosjekt. En praktisk tilnærming til denne noten vil være å ta inn et organisasjonskart (eks i vedlegg og i tillegg i tekst beskrive styringsprinsipper. Dersom kommunen har valgt å organisere virksomhet i egne foretak KF, vil kommunal tjenesteproduksjon skje i KFet uten at dette fremgår av direkte av årsregnskapet til kommunen. Det er derfor viktig å beskrive dette forholdet slik at leseren får vite at tjenesten tilbys, men at den er organisert utenfor kommunens balanse. Dersom kommunen er deltaker i interkommunalt samarbeid IKS er det viktig å få frem hva dette går ut på. Noten kan deles opp slik 1. Kommunens organisering organisasjonskart 2. Styringsprinsipper her kan følgende momenter inngå. Flat struktur, to-nivåmodell, tradisjonell etatsmodell her kan følgende momenter inngå: målstyring, fullført saksbehandlingsprinsipper, delegasjonsmodeller, desentral beslutningsmyndighet 3. Tjenester som løses i egne selskaper/foretak a. Oppgaver lagt til kommunale foretak b. Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid c. Oppgaver lagt til interkommunale selskaper 4. Tjenester løst av andre a. Kommunale aksjeselskaper (egne rettsubjekter) b. Andre selvstendige rettssubjekter c. Private barnehager d. Andre private drivere 5.2 Organise Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 25

26 asjon av vesentlige poster i regnskapet (GKRS-bestemt note nr 3) Kommunen skal spesifisere vesentlige poster i regnskapet. Det er derfor viktig å avklare hva som er vesentlig. Noter skal være generelt være opplysende og bidra til å øke forståelsen av regnskapet og kommunens stilling ved utløpet av regnskapsåret. Kommunen må i tillegg vurdere om det er forhold i regnskapsåret som er av spesiell politisk interesse og som på grunn av dette bør tas inn i note. Men man skal heller ikke overdrive og derfor vil begrepet vesentlig være et viktig moment når man tar inn en note. Kommunen må derfor selv avklares hvilke poster som skal spesifiseres. Lokale forhold, kommunens størrelse, betydning for kommunens økonomi osv vil være momenter for å vurdere notekravet. Vi vil forklare dette med et par eksempler. Lønn er en vesentlig post i regnskapet. Men det er ikke nødvendig å spesifisere denne i note. De som er interessert vil se lønnsutgifter av det detaljerte driftsregnskapet. Det kan være aktuelt for kommunen å ta med lønnsutviklingen inne de ulike tjenesteområdene, men da som en del av årsberetningen. Dersom kommunen i regnskapsåret har satt bort et tjenesteområde til en privat driver og dette har ført til betydelig reduksjon i lønnsutgiftene og samtidig økning i utgifter til kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon, kan det være aktuelt å spesifisere dette forholdet i note dersom forholdet er vurdert som vesentlig. Denne opplysningen kan være aktuell å ta inn under noten om hvordan kommunens virksomhet er organisert. Dersom det er spesiell utvikling i lønnsområdet, som for eksempel et spesielt dyrt lønnsoppgjør kan dette være aktuelt å ta inn i note. Dersom kommune har overtatt drift fra en privat driver og som følge av det har fått økte lønnsutgifter kan dette tas med dersom forholdet er vesentlig. Samtidig må det kommenteres dersom dette har ført til reduserte driftsutgifter til kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon. 5.3 Spesifik En kommune vi har sett på fikk nærmere 100 millioner i utbetaling i forbindelse med en fusjon i et selskap kommunen var aksjonær i. Denne enkeltposten utgjør nærmere 10% av kommunens totale inntekter. Dette vil vi karakterisere som et vesentlig beløp som skal spesifiseres i regnskapet og noten skal da etter GKRS angi hvordan kommunen har behandlet forholdet i regnskapet. Det fremgår av driftsregnskapet at kommunen har fått 26,7 millioner mer i renter og aksjeutbytte enn året før. Av noten fremgår det at renter er redusert og aksjeutbytte er økt. Noten forteller at aksjeutbytte er økt med 44,3 millioner men ikke om dette er en del av de 100 millionene og heller ikke hvordan de resterende 56 millionene er behandlet i regnskapet. Investeringsregnskapet har renteinntekter, utbytte og eieruttak på 28 mill mer enn året før, dette er ikke forklart med note. Det fremgår av regnskap og noter at kommunen har økt sin beholdning av finansielle omløpsmidler, men fortsatt er det ikke klart om dette har sammenheng med inntekten på 100 mill. Vi antar at dette forholdet også er av vesentlig politisk interesse og også derfor bør forklares i noter. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 26

27 Endret forsikringspremie, utvikling i strøm og olje priser som påvirker driftsutgiftene må vurderes tatt inn. Strømprisen er relevant, men det er også relevant dersom det var spesielt høye fyringsutgifter som følge av ekstremt kald vinter. Pensjonskostnader er en stor post i regnskapet. Endringer i denne som følge høyt AFP uttak stor uføreandel osv er momenter som må vurderes. Et annet eksempel er at overføring av overskudd fra pensjonsordninger er brukt til å finansiere økning i pensjonspremie. Det er viktig å peke på at økningen i pensjonspremie også kommer neste år mens overskuddet fra ordningen kanskje ikke kommer. KRS (F) nr 4 om skille mellom drift og investering kan påvirke kommunene slik at forhold som før ble ført i investeringsregnskapet nå må føres i drift. For eksempel vedlikehold som er det største temaet når det gjelder denne standrarden. Det er ikke praktisk mulig å sette opp et forslag til hvordan en slik note skal se ut. Vi vil anta at både ren tekst og oppsett i tabell vil kunne brukes avhengig av hvilket forhold som skal forklares. 5.4 Vesentlige transaksjoner (GKRS-bestemt note nr 4) Kommunen skal i note forklare vesentlige transaksjoner som er sentrale for å forstå og analysere drifts- eller investeringsregnskapet som for eksempel inntektsføringer av tilskudd i driftsregnskapet som avsettes til fond, salg av aksjer, utskilling av del av virksomheten i kommunale foretak, AS eller lignende. Dette er et viktig forhold fordi vesentlige transaksjoner kan forklare hvorfor resultatet ble som det ble. Samtidig kan vesentlige transaksjoner skjule at kommunen har et nødvendig omstillingsbehov. Ved kunnskap om transaksjonen kan leseren spørre seg hvordan hadde driften vært hvis ikke denne transaksjonen hadde skjedd? Eksempler: Kommunen har fått omstillingsmidler for å møte store utfordringer i forbindelse med at statlig virksomhet er nedlagt eller opprettet i kommunen: o NOTE forslag: Statens planleggingsdirektorat har etablert seg i kommunen. For legge til rette for økt utbygging av skoler, barnehager, vann, avløp og renovasjon, samt tilrettelegging av nye boligtomter har kommunen mottatt et omstillingstilskudd på kr 7,5 millioner kr. Kommunen har solgt aksjene i e-verket: o NOTE forslag: Kommunen har solgt alle aksjene i Strøm Energi AS for til sammen 100 millioner kr. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 27

28 Kommunen har fått erstatningsoppgjør etter brann: o NOTE forslag: Etter brannen i Åsen skole har kommunen mottatt o erstatningsoppgjør på til sammen 23 millioner kr Kommunen har solgt eiendom: o NOTE forslag: Det er i regnskapsåret solgt to eiendommer med salggsum på til sammen 15 millioner kr Ved vurdering av denne noten må det tas hensyn til at vesentlige transaksjoner kan være behandlet i andre noter. Hvis det er tilfelle må kommunen vurdere å gi en henvisning til den andre noten ved for eksempel å skrive: Kommunen har solgt aksjene i e-verket: o NOTE forslag: Kommunen har solgt alle aksjene i Strøm Energi AS for til sammen 100 millioner kr. Transaksjonen er også tatt inn i følgende noter@,@ 5.5 Anleggsmidler (GKRS-bestemt note nr 5) Kommunen skal gi en informasjon om anleggsmidler i egen note. En oppstilling av anleggsmidler i grupper vil synliggjøre hva slags type anleggsmidler kommunen har. Dette er viktig for å bedømme stillingen ved årsskiftet. For anleggsmidler (varige driftsmidler) vurdert etter regnskapsforskriften 8 bør det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver gruppe av anleggsmidler bør det også opplyses om anskaffelseskost, tilgang- og avgang, årets og samlede av- og nedskrivninger og balanseført verdi. I tillegg bør det gis en spesifikasjon over vesentlige poster vedrørende gevinst/tap ved salg anleggsmidler m.v. gjennom året. Mange kommuner har egen anleggsmodul som gir disse opplysningene. For disse kommunene er det aktuelt å bruke dette som note. For kommuner som selv må sette opp disse opplysningene vil nedenstående note dekke behovet. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 28

29 NOTE Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i hhtil regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi * Gevinst/tap på ved avgang av anleggsmidler i regnskapsåret er bare bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom en opp/nedskrivning av anleggsmiddelet mot kapitalkontoen. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 29

30 ngsoversikt (GKRS-bestemt note nr 6) Kommunen skal vise en investeringsoversikt for større pågående prosjekter knyttet til nybygg og anleggsinvesteringer. Utbyggingsprosjekter innebærer en fremtidig risiko for at kommunen får større lånegjeld enn forutsatt i økonomiplanen. Det innebærer også en risiko for at kommunen kan få utsatt inntekter dersom en salgsprosess som skal finansiere utbyggingen ikke forløper som planlagt. I tillegg har vi krav i regnskapsreglene som medfører at prosjekter som går fortere frem enn planlagt regnskapsmessig fremstår som katastrofer ved at kommunen kan tvinges til å registrere at prosjektet mangler finansiering. Det er derfor svært viktig at noten oppklarer slike forhold og bidrar til en bedre forståelse av den faktiske risiko prosjektet innebærer og ikke tilsynelatende risiko som regnskapsreglene medfører. Noten er delt i to. Del 1 viser årets totale investeringer i nybygg/nyanlegg med avvik i forhold til budsjett. Del 2 viser enkelte vesentlige prosjekter. I notene i del 2 kan man kommentere om registrering av udekket eller udisponert beløp på prosjektet krever beslutning i kommunen om tilleggsfinansiering, disponering av merfinansiering osv. Del 2 utvides med så mange prosjekter kommunen mener det er behov for å gi opplysninger om. NOTE Investeringer i Nybygg og nyanlegg Del 1 Tekst Regnskap Budsjett Avvik Investeringer i nybygg og nyanlegg Finansiert ved Lån Statstilskudd Andre tilskudd Egenkapital overført fra driftsregnskapet Egenkapital fond Egenkapital årets salgsinntekter anleggsmidler Avvik investering / finansiering 5.6 Investeri Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 30

31 Del 2.1 Vesentlige investeringer i nybygg og nyanlegg Prosjekt:@ Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Finansiert ved Lån Statstilskudd Andre tilskudd Egenkapital overført fra driftsregnskapet Egenkapital fond Egenkapital årets salgsinntekter anleggsmidler Avvik investering / finansiering (Udekket) eller udisponert Behov for alt 1: Prosjektet mangler reelt for å bli fullfinansiert. Sak fremmes for kommunestyret våren 200@. Endrede virkninger av prosjektet for fremtidige regnskaper vil bli innarbeidet i alt 2: Prosjektet mangler ikke finansiering. Alle nødvendige vedtak er gjort og prosjektet fullføres som planlagt. Virkningen av prosjektet for fremtidige regnskaper er allerede tatt inn i vedtatt økonomiplan og medfører ingen alt 3: Prosjektets merfinansiering er udisponert og vil bli behandlet av kommunestyret Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 31

32 Del 2.2 Vesentlige investeringer i nybygg og nyanlegg Prosjekt:@ Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Finansiert ved Lån Statstilskudd Andre tilskudd Egenkapital overført fra driftsregnskapet Egenkapital fond Egenkapital årets salgsinntekter anleggsmidler Avvik investering / finansiering (Udekket) eller udisponert Behov for alt 1: Prosjektet mangler reelt for å bli fullfinansiert. Sak fremmes for kommunestyret våren 200@. Endrede virkninger av prosjektet for fremtidige regnskaper vil bli innarbeidet i alt 2: Prosjektet mangler ikke finansiering. Alle nødvendige vedtak er gjort og prosjektet fullføres som planlagt. Virkningen av prosjektet for fremtidige regnskaper er allerede tatt inn i vedtatt økonomiplan og medfører ingen alt 3: Prosjektets merfinansiering er udisponert og vil bli behandlet av kommunestyret 5.7 Finansielle omløpsmidler (GKRS-bestemt note nr 7) Når kommunen plasserer penger i markedet istedenfor bank, i den hensikt å oppnå bedre avkastning, har kommunen tatt en risiko fordi verdiendringer i plasseringen påvirker arbeidskapitalen og dermed årets resultat. For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter regnskapsforskriften 8 andre ledd (markedsbaserte finansielle omløpsmidler), skal det gis informasjon om anskaffelseskost, fordeling av investeringene på aktivaklasser, virkelig verdi (markedsverdi), periodens resultatførte verdiendring og balanseført verdi. Det bør vurderes å ta inn opplysninger dersom investeringene ikke ligger innenfor kommunestyrets vedtatte finansreglement jf kl 52 og forskrift om finansforvaltning. Dersom posten er vesentlig bør det opplyses om kommunens finansielle markedsrisiko. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 32

33 NOTE Finansielle omløpsmidler (1 000 kr) Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi Per Renter Aksjer Sertifikater Obligasjoner Årets resultatførte verdiendring Anskaffelsesko st Sum Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi fordi regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal bokføres til markedsverdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden til vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser verdien av beholdningen og hva man kan forvente å motta ved et salg. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Finansiell markedsrisiko Markedsrisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle risiko i aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. Noter til årsregnskapet W&A DA/NKK 2006 Side 33