STØFRI -større aktivitet på fritiden for barn of ungdom med funksjonsnedsettelser

Transkript

1 STØFRI -større aktivitet på fritiden for barn of ungdom med funksjonsnedsettelser Line Bergli ( Valnesfjord helsesportsenter) og Trude Gjernes (Nordlandsforskning)

2 Formålet med prosjektet STØFRI Å øke aktiviteten på fritiden for barn og unge med funksjonsnedsettelser Hovedfokus er rettet mot fysisk aktivitet

3 Formålet med prosjektet STØFRI Å øke kompetanse på tilpasset fysisk aktivitet til bruk i støttekontaktarbeidet Praktiske erfaringer

4 Formålet med prosjektet STØFRI Påvirke til økt samarbeid mellom kommune, frivillige organisasjoner og støttekontaktene, slik at man kan nyttiggjøre seg støttekontakttjenesten på en bedre måte.

5 Målgruppen Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser Støttekontakter og fritidsassistenter Kommunalt ansatte med ansvar for støttekontakttjenesten

6 Prosjektorganisering To modeller: Kurs ved ValnesfjordHelsesportssenter (10 kurs med totalt 85 deltakere) Ambulante kurs (6 kurs med totalt 90 deltakere) Alle kommuner i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fikk tilbud om kurs.

7

8

9

10 Innhold i kursene Betydningen av tilpasset fysisk aktivitet Organisering av støttekontakttjenesten i den enkelte kommune Presentasjon av nye måter å tenke på i organiseringen av støttekontakttjenesten Veien til en aktiv fritid Erfaringer sett fra et foreldreperspektiv Et inkluderende fritidstilbud Praktisk aktivitet med eksempler

11

12

13

14

15 Situasjonen sett fra støttekontaktenes ståsted Tar jobben for å kunne gjøre en god gjerning og synes jobben er meningsfull, men flere savner kontakt med andre som også er støttekontakt. Støttekontaktene føler manglende anerkjennelse for den jobben de gjør (manglende opplæring og veiledning, dårlig betalt, liten interesse for hva de gjør, manglende rutiner). Terskelen for å søke hjelp hos kommunen er stor. Ofte vet ikke støttekontaktene hvem deres veileder på kommunen er. Støttekontaktene er lite kjent med mål og hensikt, og er ofte usikker på hva de skal gjøre sammen med brukeren.

16 Situasjonen sett fra kommunenes ståsted Saksbehandleren har støttekontaktordningen som en av mange arbeidsoppgaver. Tjenesten har lav prioritet, dvsat lite tid brukes til å styrke tjenesten. For lite tid til å drive miljørettet arbeid. Dvsetablere samarbeid med frivillige organisasjoner og andre relevante aktører som kunne bidra til å gjøre fritiden mer aktiv og meningsfull for brukere. For lite kunnskap blant saksbehandlere og støttekontakter om mulige aktiviteter. Behov for økt kompetanse og ideer.

17 Erfaringer fra STØFRI Ulik praksis fra kommune til kommune. Prosjektet er rettet mot barn og unge. Kommuner savnet også fokus på andre brukergrupper. Prosjektet var først og fremst orientert mot fysiske aktiviteter. Kommuner etterlyser fokus også mot andre typer av aktiviteter. Kommunene hovedsakelig godt fornøyd med STØFRI Lærte aktiviteter de kan gjøre sammen med brukere. Enkelte kommuner har etablert samarbeid med frivillige organisasjoner etter kurset. Flere kommuner sier de har et slikt samarbeid som siktemål framover.

18 Konklusjon Formålet med støttekontakttjenesten er at brukeren skal ha noen å være sammen med og delta på aktiviteter sammen med. STØFRI legger vekt på at det sosiale samværet skal foregå parallelt med meningsfylte fysiske aktiviteter og gi brukeren opplevelser utover det de tidligere har vært vant til. For eksempel ballspill og klatring. Det kan gi dem muligheter til å trene opp nye kapasiteter, og å delta på arenaer der andre deltar. En mer aktiv fritid både fysisk og sosialt kan bety bedre fysisk og psykisk helse. Det kan innebære bedre mestringsevnefor den enkelte, og mye mer glede i livet. Evalueringen viser at det er fult mulig å skape en mer aktiv og innholdsrik støttekontakttjeneste. Det vil dog kreve en bredere satsing på miljørettet arbeid fra kommunenes side som igjen vil kreve en sterkere satsing på tjenesten. Det kan tenkes at dette lar seg gjennomføre ved omprioriteringer av eksisterende stillingsressurser i kommunen.

19 Dilemma For at den enkelte skal få økt mulighet til selvvalgte fritidsaktiviteter, må vedkommende; vite hva som finnes blir presentert for ulike alternativer/prøve ut gjøre et selvstendig valg Per i dag er det ikke en selvfølge at støttekontakten kan være behjelpelig med dette. Hvilken funksjon skal støttekontakten egentlig ha? Hva skal personer med funksjonsnedsettelse ha krav på tilknyttet sin fritid? Hvilke krav kan brukeren/pårørende stille til støttekontaktene? St.k.tj. en sårbar tjenesten: de som jobber i tj. er dårlig informert/stor utskifting, manglende engasjement hos st.k. individavhengig når systemene ikke eksisterer/er manglende. Hva kan vi gjøre for at denne tjenesten bli mindre sårbar?

20 Spørsmål Annen organisering? Hvilken? Hva mener du / dere bør være hovedhensikten med støttekontakttjenesten? Ville arbeidet med å legge til rette for fritid/støttekontakttjenesten fått bedre vilkår om det/den hadde vært underlagt folkehelsearbeidet? -Fysisk og psykisk hensyn å ta - Positive og negative konsekvenser av dette. Mulige andre etater/enheter som kan ha ansvaret for st.k.? Finnes det andre ressurser enn støttekontaktene som kan brukes i formålet med å gi flere økte muligheter til selvvalgte fritidsaktiviteter? Nevn minimum en ting du selv kan bidra med i din kommune for at flere skal få økt mulighet til selvvalgte fritidsaktiviteter.