Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten.
|
|
- Sondre Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Brukermedvirkning hos ungdom: En meningsfylt fritid sammen med støttekontakten. Alle mennesker har rett til å medvirke i å utforme sitt eget liv. Dette gjelder også ungdommer som trenger støtte for å ha et aktiv og sosial fritid. For å oppnå dette må de få brukermedvirkning og valgmuligheter. Vi som gir tjenesten må gi dem muligheten til ulike tilbud og pårørende må la ungdommen få lov til å foreta valgene mellom disse selv. Problemer oppstår når vi som gir tjenesten ikke har kunnskap eller resurser til å gi ulike tilbud, eller når andre voksne bestemmer tilbudet på vegner av ungdommen. Hvorfor støttekontakt? I følge lov om sosiale tjenester er målet med en støttekontakt å gi bistand til sosialt samvær og aktiviteter på fritiden for å motvirke isolasjon og ensomhet. Det er viktig at støttekontakten er en person som ungdommen trives sammen med, og at aktivitetene er noe ungdommen liker å gjøre. Ungdom har sitt eget livsrom, hvor de utvikler sin egen kultur og de vil ha sin egen atferd, språk og struktur også på fritiden. Det å tre inn i en ungdomstid vil for de fleste bety at man lever i dette livsrommet sammen med andre unge, og det er her de lærer, gjør erfaringer, utvikler seg og får en felles plattform videre på veien inn i den voksnes verden (Hundeid 2005). Det å ha en meningsfylt fritid sammen med andre, innebære dermed at man får muligheten til å være med i dette fellesskapet og gjør de samme erfaringene som andre. For de ungdommene som ikke får muligheten til å være med i de andre unge sosiale aktivitetene, vil resultatet kunne være en marginaliseringsprosess. Det er her en støttekontakt kan være til hjelp for å komme tilbake til dette felles livsrommet. Vi voksne kan ofte ha en annen mening om hvem som bør være støttekontakt og hva tiden skal brukes til, enn det ungdommen selv har. Når voksne overstyrer ungdommen i dem tro om at de voksne vet best uten å vurdere at det å være ung betyr at man ikke har samme behov, interesser og ønsker som de voksne, at faren for å frarøve de unge viktige erfaringer og muligheter kan være tilstede.
2 Kristin Soldal (1997) gjennomførte en undersøkelse hvor sosialarbeidere som jobbet med bl.a.. barn og unge med sosiale problemer, ble intervjuet. Svarene fra intervjuobjektene om problemområdene til brukerne var, uavhengig av diagnoser og kategorier: - Isolasjon og ensomhet - Passivitet - Provoserende atferd Dette viser at problemene som mange av disse ungdommene har, handler bla om utstøtningsmekanismer i samfunnet. De kan være utstøtt fordi en del arenaer og aktiviteter ikke er tilgjenglige for alle, fordi de har en atferd som oppfattes som uvanlig eller provoserende, eller fordi de opplever det som vanskelig å være sosial alene uten tryggheten med en ledsager. Hvordan organisere støttekontakttilbudet? Mange kommuner har ingen andre tiltak en 1:1 oppfølging med private oppdragstakere når de skal oppfylle kravene i forhold til støttekontakt vedtak. Antall vedtak som blir effektuer i kommuner som er sammenlignbare (geografisk og antall befolkning) varierer. Det kan virke som om det er høyest andel av vedtak som blir benyttet fult ut, der hvor det ikke er en bestiller/utførermodell (SNF rapport 29/2003). En mulig årsak kan være at vedtak ikke blir fattet før man vet at man har et tilbud når man jobber med å både gi vedtak og utfører tjenesten (effektuerer) fra samme avdeling. Ved bestiller/utførermodellen kan man i enkelte kommuner, etter at modellen ble innført, se en økning i antall vedtak og antall timer på vedtakene. En forklaring på dette kan være at ved bestiller/utførermodellen lages vedtakene uavhengig av tjenesteyters (kommunens) resurser, kun ut fra søkers behov. I samtaler med andre kollegaer fra andre kommuner, som nå bruker bestiller/utfører modellen, og mine egne erfaringer, bekreftes denne økningen i mengde og antall, samtidig kommer det fram at rammen for antall oppdragstakere ikke har økte tilsvarende. Mange av oss opplever i tillegg at det heller ikke er gitt mer tid eller resurser til å effektuere disse nye vedtakene og flere av mine kollegaer sier i tillegg at de jobber med å effektuere og drifte disse vedtakene om støttekontakttjenester som en tilleggsoppgave til annet arbeid uten definert tidsramme for jobben.
3 Tiden man har tilrådighet til å kartlegge ungdommens interesser og veiledning til støttekontakten blir dermed svært begrenset. Så lenge pårørende er fornøyde og ikke klager, og man har en støttekontakt som får lønn, så anser man vedtaket effektuert. Steinar Bergh (2000) viser til samtaler med svært mange kommunalt ansatte som sier at de har lite gehør for hvor viktig arbeidet deres er og at tjenesten har en tendens til å bli nedprioritert både faglig og økonomisk. Når tid, resurser og antall støttekontakter ikke er i forhold til antall unge som har vedtak, vil det være med på å gjøre det vanskelig for oss som jobber med dette. Det bør være et mål at vi har nok tid og resurser sammen med ungdommen, til å kunne informere og veilede om valg og gode løsninger for å oppnå brukermedvirkning. Får de unge som trenger støtte være med på å utarbeide fritiden sin? Jeg har gjennom mitt arbeid opplevd at det er langt vanligere at foreldre kommer for å møte støttekontakten første gange uten ungdommen er med, enn at ungdommen er inkludert fra første møte. Det er også vanlig at det er foreldrene som bestemmer om de ønsker en mann, dame, gutt eller jente som støttekontakt, og hva slags aktiviteter de skal gjøre. Den tilbakemeldingen jeg får fra støttekontaktene i veiledningssituasjoner, er ofte at foreldrene forteller støttekontakten hva de skal bruke tiden til som bla å gjøre lekser, gå tur i skogen, trene og lignende uavhengig av hva den unge ønsker selv. Det er også vanlig at de fleste foreldre som ønsker å få ny støttekontakt begrunner dette med at den forrige støttekontakten ikke klarte å få ungdommen med seg på den aktiviteten foreldrene hadde bestemt de skulle gjøre. Når jeg snakker med andre kollegaer som også jobber med å gi denne tjeneste til ungdom, bekrefter mange at de opplever det samme som meg, og at mye tid blir brukt til å forklare foreldre at ungdommen selv må få være med på å bestemme. Det er ungdommen som har rett på støtte til en aktiv og meningsfylt fritid. Støttekontakt skal dermed kunne sees som et middel for brukermedvirkning slik at ungdommen får denne muligheten til hjelp for å komme inn på de arenaene han eller hun ønsker. Et annet problem som ofte dukker opp er at når man spør ungdommen hva de ønsker å gjøre, får man ofte svar tilbake som jeg vet ikke, ingen ting, samme for meg o.l. Dette kan medføre at den som skal gi tilbudet til ungdommen kan få inntrykk av at ungdommen ikke har noen interesser eller drømmer, isteden for å se at
4 ungdommen kanskje ikke vet hvilke alternativer de har eller aldri har lært å få lov til å velge selv. Å ha egen støtekontakt kan oppleves som negativt av noen ungdommer. For dem kan alternative organisasjonsmodeller innebære en god løsning (Askheim 2006). En jente på 14 år sa følgende til meg: Hvorfor skal jeg fly rundt på kjøpesenteret og se på klær og sminke med en voksen dame som mamma har bestemt skal være min støttekontakt, Det gidder jeg ikke, Alle andre er sammen med andre ungdommer det vil jeg også Her var foreldrene veldig opptatt av at jenta trengte en tydelig voksen person rundt seg som kunne ledsage henne, men det ønsket ikke jenta. Hun ville være sammen med andre ungdommer og resultat ble at hun nektet å gå ut med støttekontakten. Jeg hører ofte slike kommentarer når jeg har samtaler med ungdommer som ikke vil benytte seg av tilbudet vi gir. Disse kommentarene kommer nesten alltid fra de ungdommene som ikke har fått være med på å bestemme selv, men voksne som har utformet tilbudet. Det er når slike saker dukker opp at vi som jobber med dette må tenke nye og alternative metoder for å gi ungdommen et tilbud som fungerer. Foreldrene kan føle seg umyndigjorte og truet av en støttekontakt (Askheim 2006). Vi må jobbe for at de også er fornøyd og trygge på hva fritiden blir brukt til, og på den måten øker vi sjansen til at den unge får anerkjennelse og støtte fra foreldrene og foreldrene er fornøyd med tilbudet. Har unge rett på brukermedvirkning? Det å ha brukermedvirkning vil si at bruker får innflytelse i beslutningsprosessen og utformingen av tilbudet. Utgangspunktet for brukermedvirkning er fra menneskerettighetene til FN fra Sentralt i menneskerettighetene står retten til å leve et verdig liv, uansett samfunn, tilstand og situasjon. Ideologien er at deltagelse tilfører deltager verdighet og at medbestemmelse er viktig for menneskeverdet. Brukermedvirkning blir viktig for de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning kan derfor betraktes som et forhold mellom to eller flere parter, man kan ikke drive medvikning alene, det må skje sammen med en annen part. Det
5 er viktig at samhandlingen får en konsekvens/virkning. Får ikke samhandlingen en virkning, betyr det at det ikke fungerer. Det er det dermed vesentlig at ungdommer som har behov for støtte til en meningsfylt fritid, får selv være med på å utforme innholdet av tjenesten og hvem man skal være sammen med. Barnekonvensjonen ble tatt inn i norsk lov i 2003 og her står det bla. i Artikkel 12 Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Og det står videre bla. at en skal anerkjenne barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder. Jf. Barneloven har barn rett på å bli hørt allerede fra 7 års alderen, og fra 12 års alderen skal det barnet mener vektlegges. Dette er viktige prinsipper også for ungdommer med særskilte behov og ulike diagnoser. Vi som tjenesteytere må være beviste på at et fritidstilbud til unge er et tilbud til dem, og ikke til pårørende. Det er ungdommen som skal trives i tilbudet som gis. Både barneloven og barnekonvensjonen støtter dermed opp under prinsippet om brukermedvirkning og retten til å bli hørt for også de unge som har behov for støtte på fritiden. Brukermedvirkning er bl.a. kritisert for å ikke gi brukeren reell innflytelse. Brukeren er med, men har ingen virkning (Andreassen 2005) og når dette settes opp mot at medvirkningen som er tilstede ved utformingen av tjenesten, ikke er barnets medvirkning, men foreldrenes og saksbehandler, vil det bety man at ungdommen mister sin rett til brukermedvirkning. Når en ungdom får et vedtak om støttekontakt er det også viktig at man skiller mellom dette og foreldrenes behov for avlastning. Støttekontakt er ikke ment som avlastning for foreldrene, men som en mulighet til å ha et tilbud på fritiden for den unge selv. Det er viktig at ikke foreldrenes behov for avlastning blir det essensielle i utformingen av innholdet, men ungdommens behov for en meningsfylt fritid må være i fokus. Selv om mange pårørende opplever at de får avlastning når ungdommen er
6 sammen med støttekontakten, er dette vedtaket gitt til ungdommen, i motsetning til et avlastningsvedtak som gis til pårørende. Kommunenes utfordringer Disse erfaringene jeg har gjort gjennom mitt arbeid og gjennom samtaler med andre kollegaer viser at mange ungdommer ikke har reel brukermedvirkning når det gjelder deres egen fritid. Det har blitt gjort lite undersøkelse på dette området som har med ungdom og støttekontakt tjenester, men Statens helsetilsyn foretok en undersøkelse i 2005 som konkluderte med at mange kommuner ikke har kontroll med innholdet av tjenesten, kun utbetaling av lønn til støttekontakten. Denne undersøkelsen gjaldt bare voksne, men det er grunn til å tro at dette også gjelder de under 18 år. Når vi også opplever at det oftest er pårørende og andre voksne som godskjenner støttekontakten og som bestemmer aktiviteter, ikke ungdommen selv, vil man vaskelig kunne si at ungdommen har brukermedvirkning i forhold til sin egen fritid. Går vi til vårt naboland Sverige og ser på forholdene der, ble det i 2006 offentliggjort en rapport som sier at bare halvparten av de svenske kommunene arbeider målrettet for å gi barn og unge med funksjonshemninger tilbud om en aktiv fritid. Dette viser at man ikke gjør nok for å skape gode livsvilkår for barn og ungdom. Sveriges barneombud Lena Nyberg ser dette i sammenheng FN`s konvensjon om barns rettigheter, og er opptatt av at manglede tilrettelegging for mange barn kan føre til diskriminering. Steinar Bergh vektlegger bl.a. at skal tjenesten ha en styrkende effekt, er det nødvendig at de som jobber med å effektuere vedtakene fornyer seg når det gjelder tenkning knyttet til tjenesten, og at en slik nytenkning får konsekvens for innholdet. Denne fornyelsen og nytenkningen vil først og fremst være basert på kvaliteten på tjenesten. God kvalitet viser seg ved at brukeren er fornøyd og at de selv blir styrket som mennesker ved å være brukere av tjenesten (2000). Finnes det reelle valgmuligheter for ungdommer? For å kunne si at ungdommen har brukermedvirkning må vi gi dem mulighet til å kunne velge mellom ulike tilbud. Dette stiller krav til at de må få en reell valgmulighet mellom flere tilbud og kunnskap til hva de ulike valgene innebærer. Det er også viktig
7 at når de velger bort et tilbud, må de ha kunnskap om hvilke konsekvenser det innebærer at de velger bort dette tilbudet. Vi som jobber med denne tjenesten bør se nye og alternative løsninger på støttekontakt- tjenesten. Når man får et vedtak om støttekontakt, er det først å fremst fordi man ikke har en meningsfylt og aktiv fritid. Den tradisjonelle måten å gi tilbud på er 1:1 oppfølging, men ved å gi alternative muligheter for å komme inn på en fritidsarena, vil man kunne oppnå at ungdommen får en meningsfylt og aktiv fritid uten denne 1:1 støttekontakten, og premissene for vedtaket faller dermed bort, samtidig som at ungdommen får et fullverdig tilbud. Dette kan gjøres på mange ulike måter og det er viktig at ungdommen får disse valgene for å kunne få brukermedvirkning og at vi som jobber med dette gir de denne muligheten. Enkelte kommuner, som Sandefjord, bruker i økende grad støttekontakten inn i ulike gruppetiltak. Dette har sammenheng med at mange ungdommene har glede av samvær med andre (Askheim 2006). Det å organisere tiltaket i grupper kan også være med på å skape et nytt nettverk for dem. I disse gruppene er ungdommene sammen med andre ungdommer, og ikke de voksne, og det kan være lettere for mange å snakke om gruppa, enn å fortelle at man må ha støttekontakt, når noen spør hva de gjør på fritiden. Enkelte kommuner har valgt å opprette fritidsassistenter (Bliksvær 1997). Fritidsassistenter er ikke nevnt i lovverket, men blir omtalt i merknader til LOST og lov om barnevern (Rundskriv I-1/93). Fritidsassistenter og støttekontakt vil i mange tilfeller ha samme funksjon, men Fritidsassistenter er knyttet til en aktivitet med flere brukere og ikke slik man tradisjonelt har brukt støttekontakten med 1:1 oppfølging. Fritid med bistand er en metode som har som mål å gi den enkelte en inngangsmulighet til en fritidsaktivitet de ønsker å være på. Her er det saksbehandler, bruker og en tilrettelegger i den organisasjonen bruker ønsker å være i som samarbeider. Metoden går ut på at man kartlegger den enkeltes ønsker, behov og drømmer, for så å kontakte den organisasjonen den enkelte ønsker å være medlem i for å høre om de kan stille med en tilrettelegger som kan gi støtte og oppfølging i begynnelsen. Målet er at den enkelte skal innenfor en begrenset
8 tidsramme skal bli inkludert i en aktivitet. I enkelte kommuner, som Kristiansand, er metoden likestilt med bruk av individuell støttekontakt ( Oppsummering For at den unge skal få brukermedvirkning, samtidig som at pårørende skal føle seg trygge og at den som gir støtte skal få opplæring og veiledning, må det første skrittet være at de som jobber med dette i kommunene får tid og resurser til å gjennomføre oppgavene. Man trenger tid til å kartlegge den unges ønsker og drømmer, samtidig som man må gi de tid til å få kunnskap om de ulike valgene de har. Man må også ha samtaler med pårørende for å sikre at de er trygge og at de er ening med aktivitetene som man velger Videre må man ha tid til å gjennomføre god veiledningen og opplæring til den eller de som skal gi støtten, og til kartlegging over den unges ønsker for sin egen fritid. Det er samtidig viktig at man har tid og resurser til dialog med foreldrene og at de blir tatt med i utformingen av tiltaket for å skape trygghet. Sosial og helsedirektoratet har i heftet Sammen med andre nye veier for støttekontakttjenesten beskrevet at støttekontakttjenesten kan organiseres innenfor tre hovedløsninger: Individuell støttekontakt Deltakelse i en aktivitetsgruppe Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Men det er fortsatt mange kommuner som kun gir støttetiltak som 1:1 oppfølging. En mulig forklaring er at den enkelte medarbeider ikke har nok tid og resurser til selv å få kompetansen om alternative løsninger for å kunne informere og veilede om andre metoder til ungdommene, eller at resursene for å bygge og drifte nye tiltak ikke blir gitt innenfor kommunens egne rammer. Når en ungdom trenger støtte på fritidsarenaen, må støttekontaktordningen være av en slik art og kvalitet at ungdommen selv ønsker å benytte seg av dette. Samtidig er det viktig at pårørende støtter ungdommens valg av fritidstilbud og at støttekontakten får et oppdrag som er i samsvar med metoden som skal brukes. Det vil igjen bety at både ungdommen, støttekontakten og pårørende må være enige i de ulike aktivitetene som skal utføres på fritiden, hvem ungdommen skal utføre aktiviteten
9 sammen med og at vi som kommune får mulighet til å gi de dette. Først da kan vi si at målet med støttekontaktordning og brukermedvirkning er oppnådd. Litteraturliste: Alm Andreassen, Tone, (2005):Brukermedvirkning i helsetjenesten, Gyldendal Akademiske Askheim, Ole Petter, (2006): Sosiale tjenester, Gyldendal Norsk Forlag Bergh, Steinar, (2000): Avlastning, støttekontakt og fritidsassistanse - status, behov og fornyelse, Sosial- og helsedepartementet Bliksvær, Trond,(1997): Avlastning og støttekontakt SNF rapport 28/97 Hundeide, Karsten (2003). Barns livsverden. Sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Cappelen Akademiske Forlag Soldal, Kristin Andreasen,(2003): Støttekontakter sovepute eller ressurser i velferdssamfunnet, Fagbokforlaget Loven om sosiale tjenester (1991). Lov om barn og foreldre (1981) Lov om barnevern (1992) Sosial- og helsedirektoratet, Sammen med andre, 2007 SNF rapport 29/
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerVidereutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. (avd. Arendal) (udanning/kull) b30støtte06v
Høgskolen i Bergen Avdeling for helse- og sosialfag Kandidatnummer: 217 Videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige. (avd. Arendal) (udanning/kull) b30støtte06v
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerFRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.
FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD Bodø, 2. november 2016 FELLES ANSVAR Hvordan kan kommunene i samarbeid med frivillig
DetaljerBarnehabiliteringskonferansen Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge
Barnehabiliteringskonferansen 2018 Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge Innledning Det rehslige utgangspunktet Blir barn hørt i saker som angår dem? Hvem er det som skal
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerForeldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus
Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
DetaljerInformasjonshefte om Aktiv fritid
Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerBARNS DELTAKELSE I EGNE
BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerKunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet
Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerHva er viktig for meg?
Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerUngdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning
Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
DetaljerFolkehelsearbeid og barns medvirkning
Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning
DetaljerKARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL
KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL At alle barn har rett til det samme uansett hvor i verden de bor, engasjerer Karsten og Petra. ALLE BARN HAR RETT TIL Vi i SOS-barnebyer er kjempestolte over
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg EVALUERING AV TILRETTELAGT FRITID FOR VOKSNE Arkivsaksnr.: 10/8895 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til etterretning. ::: Sett inn innstillingen
DetaljerBrukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester
Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerFagdag for koordinerende enheter og koordinatorer
03.06.16 Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer Aktiv Fritid 2 https://www.youtube.com/watch?v=i1n4nzxlfam Fritid med Bistand Den viktige (FRI)tiden Hva kjennetegner FRI TID Organisert og uorganisert
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerSluttrapport. Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging
Sluttrapport Drømmelandet (Her vi er) Prosjektnummer: 2013/FBM9234 Virksomhetsområde: Forebygging Innhold Forord... 3 Sammendrag... 3 Bakgrunn og målsetting for prosjektet... 3 Prosjektgjennomføring...
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerOppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste
Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerBarns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna
Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden,
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerOfot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.
Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerBarnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser
DetaljerSarpsborg,
Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten
DetaljerKOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15
KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID Alta kommune 2014-15 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Alta kommune har over tid opplevd utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for gode fritidstilbud
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerAlta kommunes bidrag til Norges 4. rapport til FN om barnekonvensjonen
Alta kommunes bidrag til Norges 4. rapport til FN om barnekonvensjonen Brukerundersøkelser gjennomført Våren-2007 Siss- Mari Solli Alta kommune Forord Kommuneplanen Alta vil angir som et av sine hovedmål
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSTØFRI -større aktivitet på fritiden for barn of ungdom med funksjonsnedsettelser
STØFRI -større aktivitet på fritiden for barn of ungdom med funksjonsnedsettelser Line Bergli ( Valnesfjord helsesportsenter) og Trude Gjernes (Nordlandsforskning) Formålet med prosjektet STØFRI Å øke
DetaljerBarn i kommunale boliger
Barn i kommunale boliger Erfaringer fra Barneombudets ekspertgruppe Innhold Bakgrunn... 3 Hva er en kommunal bolig?... 4 Barneombudets målsetting og metode... 5 Møter... 5 Ekspertenes råd og erfaringer...
DetaljerInformasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...3 Hva er en aktivitetsgruppe?...4 Veiledning av
DetaljerForord. Kristiansand 13. september Anders Midtsundstad
1 2 Forord Siden begynnelsen av 1980 årene har det vært en overordnet sosialpolitisk målsetning i Norge å sikre full deltakelse og likestilling også på fritidsarenaen. Bruk av tradisjonelle støttekontakter
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
Detaljerlettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt
lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerBrukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11
Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
Detaljer1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ
Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. høsten 2011. Holtålen Kommune
1 av 7 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan høsten 2011 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan 2 av 7 Barnehagens
DetaljerALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić
ET TRYGT HJEM Foto: Senad Gubelić ET TRYGT HJEM 1 Alle land som har skrevet under Barnekonvensjonen er enige om at det er best for alle barn å vokse opp i en familie og i et trygt hjem. Det er voksne som
Detaljer50-60 barn/unge er kommet i gang med en fritidsaktivitet siden august -17.
50-60 barn/unge er kommet i gang med en fritidsaktivitet siden august -17. ALLEMED i Hå kommune ALLEMED i Hå handler om at alle barn/unge skal få delta i minst en fritidsaktivitet. ALLEMED i Hå er et tiltak
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerPERIODEPLAN FOR PIRATEN
PERIODEPLAN FOR PIRATEN SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2011 INNLEDNING Vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til nytt barnehageår 2011-2012. I dette året har Piraten blitt en avdeling for de mellomstore
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
DetaljerFokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
DetaljerTil deg som bor i fosterhjem. 13-18 år
Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerDenne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen
1 of 16 18.12.2014 09:09 ALM. MEDLEMMER_NORGE_161214 Kjære alminnelige medlemmer i Fylkesnemndene, Denne spørreundersøkelsen er del av et forskningsprosjekt som tar for seg beslutningsfatning i barnevernssystemer
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
Detaljer