Årsmelding Bakgrunn

Transkript

1 Årsmelding 2002 Bakgrunn Høgskolen i Oslo (HiO) har mer enn 20 ulike profesjonsutdanninger, og er den største i sitt slag i Norge. Profesjonsstudier er et av to satsingsområder ved høgskolen, og i 1996 vedtok styret ved høgskolen å etablere et Senter for profesjonsstudier (SPS). Formålet med senteret skulle være: å utvikle kunnskap og teori om profesjonskvalifisering, om de yrkesfelter og de yrkesroller høgskolen utdanner til samt om deres forhold til samfunnet og samfunnsutviklingen Styret understreket videre at det skulle være et samspill mellom Senter for profesjonsstudier og de ulike utdanningene ved høgskolen. Dette skulle skje dels gjennom at senteret prioriterer forskingsprosjekt med relevans for utdanningene og dels ved at senteret skulle medvirke i fagutviklingen ved utdanningene. Høsten 1999 ble Senter for profesjonsstudier formelt åpnet.

2 Generelt om aktiviteten i 2002 Det siste året har vært preget av konsolidering og klargjøring av senterets profil. Grunnlaget for dette arbeidet har vært SPS strategiplan, som styret for høgskolen vedtok våren Sentralt stod arbeidet med å utvikle et doktorgradsprogram i profesjonsstudier. På oppdrag fra rektor utarbeidet senteret en innstilling som ble behandlet i styret for høgskolen høsten På grunnlag av dette arbeidet besluttet styret at det skulle nedsettes et bredt sammensatt utvalg som skulle utarbeide grunnlagsdokumenter med tanke på å sende søknad om å etablere et doktorgradsprogram i profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo. Utvalgets arbeid skulle være avsluttet våren Et doktorgradsprogram i profesjonsstudier vil være det første i sitt slag i Norden og det vil tydeliggjøre det ansvar SPS har som forskeropplæringssenter. Både på grunn av aldersavgang og den økte satsingen på profesjonsrelaterte masterstudier, vil etterspørselen etter personale med profesjonsrelatert kompetanse på doktorgradsnivå øke de kommende årene. SPS vil bidra til å imøtekomme denne etterspørselen. Et doktorgradsprogram i profesjonsstudier vil også kunne bidra til å utvikle høgskolens faglige egenart og profil, og bidra til å forene og styrke forskningsmiljøer ved HiO. Arbeidet med doktorgradsprogrammet er således et prosjekt der også fire masterstudier deltar. Selv om forskerutdanning gradvis vil få en sentral plass, må forskningen ved SPS fortsatt i noen grad baseres på eksterne midler. Norges forskingsråd (NFR) er den klart viktigste eksterne finansieringskilden. Høsten 2002 arbeidet senteret med en stor søknad til Strategisk Høgskoleprogram (SHP), der det ble søkt om midler til videreutvikling av profesjonsstudier som forskningsfelt. Like over nyttår (2003) kom meldingen om at senteret med dette var sikret 4.6 mill for årene I tillegg til NFR er SPS på utkikk etter andre samarbeidspartnere og kilder til finansiering av forskning. Nytt i 2002 var således oppdraget fra Norsk Sykepleierforbund om å lage en forskningsrapport om motivasjon og fremtidstro blant sykepleierstudentene. StudData er en av bærebjelkene i SPS, og er en langsiktig satsing. Det er samtidig et særdeles krevende prosjekt å lede ved at det involverer mange aktører. På den ene siden involveres mange forskere i utviklingen av spørreskjemaene, og på den annen side involverer selve datainnsamlingen mange høgskoler og personer. Samtidig innebærer prosjektet at det dannes nettverk og samarbeidsrelasjoner mellom høgskoler og forskningsinstitusjoner. Arbeidet med å knytte StudData til FoU-aktiviteten ved HiO går tregere enn forventet. Det kan være flere grunner til det, og kanskje har også forventningene vært for høye. Ved utgangen av 2002 var 18 personer knyttet til SPS. Senteret har medarbeidere med svært høy kompetanse, og dermed gode forutsetninger for å kunne skape et faglig sterkt forsknings- og forskerutdanningsmiljø. Mange er knyttet til senteret i deltidsstillinger. Strategien framover er gradvis å øke gruppen som er knyttet til SPS i full stilling. Oslo, mars 2003 Lars Inge Terum professor - faglig leder

3 A. Ressurser Medarbeidere I 2002 var 18 personer knyttet til SPS. Navn Stilling Annen Tittel Andel Finansiering arb.plass Internt/ Eksternt Lars Inge Terum Professor/samfunnsviter - 100% HiO/SPS faglig leder Christer Brusling Professor/pedagog 50% HiO/SPS HiO/LU Finn Daniel Raaen Forsker 100% HiO/SPS Vigdis Berger Rådgiver/pedagog 100% NFR Hege Skahjem Førstekonsulent 100%1 HiO/SPS Helga Johannesdottir Høgskolelektor/sosialt arbeid 100%2 HiO/ØKS Marianne Dæhlen Stipendiat 100% HiO/SPS Magne Holvik Stipendiat 100%3 HiO/SPS Bodil Tveit Forskningsassistent til % HiO/SPS Stipendiat fra % HiO/SPS DIASYK Frøydis Oma Stipendiat 100%4 HiO/LU Ohnstad Hanne Kilen Stipendiat, 100%5 NFR prekvalifiseringsstipend Bjørg Fossestøl Forskningsassistent 50% NFR Erik Oddvar Eriksen Professor II/samfunnsviter 20% HiO/SPS UiO Harald Grimen Professor II/filosof og 20%6 HiO/SPS, NFR samfunnsviter UiO Karen Jensen Professor II/pedagog 20% HiO/SPS UiO Arne Mastekaasa Professor II/sosiolog 20% NFR UiO Anders Molander Professor II/forsker 20% NFR UiB Per Olaf Aamodt Seniorforsker/sosiolog 20% NFR NIFU Forholdet mellom deltidsstillinger og heltidsstillinger har endret seg siden 2001 da de fleste arbeidet i deltidsstilling nå har halvparten en stillingsdel som er høyere enn 50 prosent. Kompetansen til de som arbeider ved senteret er svært høy - av 16 faglige stillinger har syv doktorgrad og seks professorkompetanse.

4 1 Permisjon fra Ansatt i perioden Fra Fra Fra Fra Økonomi SPS hadde i 2002 et totalt budsjett på kr. 3.5 mill. Basisbevilgningen fra HiO utgjorde kr. 1.5 mill. og 2 mill. kom fra eksterne finansieringskilder.

5 B. Forskning, prosjekter SPS hadde i 2002 ti prosjekter, der seks har hatt ekstern finansiering. Prosjekter Prosjektleder Finansiering StudData - database for Lars Inge Terum NFR studier av rekruttering og kvalifisering til velferdsstatens yrker Helse- og Karen Jensen NFR sosialfagsstudentens normative og ekspressive kunnskapsgrunnlag Profesjonsetikk og Lars Inge Terum NFR/HiO yrkesutøvelse Sykepleierstudenter Lars Inge Terum Norsk sykepleieforbund motivasjon og framtidstro Sosialt arbeid som Lars Inge Terum HiO forvaltningsarbeid Skjønn, tillit og Erik Oddvar Eriksen NFR likebehandling Karrierebaner blant Doktorgradsprosjekt: HiO profesjonelle. Hva vil de og Marianne Dæhlen hvor går de Profesjonsetisk kompetanse Doktorgradsprosjekt: HiO blant lærere i Frøydis Oma Ohnstad lærerutdanningens praksisskoler Omsorg eller invasjon? Etikk Doktorgradsprosjekt: HiO og juss på sosialkontoret Magne Holvik Ny ungdom i gammelt yrke Doktorgradsprosjekt: DIASYK/HiO Bodil Tveit

6 C. Utadrettet virksomhet 1. Forskerkurs Forskerkurs i profesjonsetikk: Profesjonsetikk mellom teori og praksis, ble holdt januar 2002.Kurset rettet seg primært mot doktorgradsstudenter og de som underviser i etikk ved høgskoler og universiteter. Deltakelsen var begrenset til 25 personer. Kurset fulgte de nasjonale retningslinjene for doktorgradskurs i samfunnsfagene, og tilsvarer 3 vekttall for de som fikk godkjent essay i etterkant av kurset. Kursansvarlige: Professor Erik Oddvar Eriksen (leder) og førsteamanuensis Per Nortvedt. Se vedlegg til årsmelding for utfyllende program. 2. Profesjonsseminaret januar: Lærerrollen - tilrettelegger og/eller formidler? Førsteamanuensis Alfred O. Telhaug, NTNU, Trondheim januar: Profesjonsutøvelse - mellom pasientens interesser og samfunnets ressurser Profesjonsetikkens plass i det moderne samfunn Professor Reidun Førde, Senter for medisinsk etikk, UiO februar: Empati i klinisk arbeid Teoretiske perspektiver basert på Carl Rogers og Heinz Kohuts bidrag Førsteamanuensis Per Nerdrum, Avdeling ØKS, HiO februar: På vitskapleg grunn skal profesjonell praksis byggjast Om grensene for vitskap i høve til praksis Professor Tor-Johan Ekeland, Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda mars: Frontlinjebyråkraten - modernisering og nye rolleforventninger Stipendiat Anne Halvorsen, Agderforskning april: Autonomi i lærerrollen. Profesjonelt skjønn og autonomi i ulike nordiske kontekster. Førsteamanuensis Kirsti Klette, Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO mai: Eksperter i mediene. Dagspressens bruk av forskere. Erik Albæk, professor ved Institut for Økonomi, Politik og Offentlig Forvaltning, Aalborg Universitet. Kommentarer ved redaktør Hilde Haugsgjerd (Dagsavisen) og førstelektor Harald Hornmoen (Journalistutdanningen HiO) Arrangert i felleskap med Journalistutdanningen ved HiO mai: Reflekterende praksis som kunnskapskilde med utgangspunkt i Donald Schöns perspektiver Cand. polit. Anne K. Nyhus desember: Hva er lærerprofesjonalitet? Førsteamanuensis Inger Anne Kvalbein, Avd. LU, HiO og Owe Lindberg, Ôrebro Universitet.

7 3. Enkelt seminarer Forskerseminar 7. og 8. mars 2002 i forbindelse med StudDataprosjektet. Dette seminaret var for personer som har gjort bruk av databasen i sin forskning. Det var 15 deltakere. Seminaret ble ledet av Arne Mastekaasa og Per Olaf Aamodt. Fagseminar 19. september 2002: Profesjonell skjønnsutøvelse. Foredragsholdere: Aksel Hatland, Sosialdepartementet, Elisabeth Backe-Hansen, NOVA og Erik Oddvar Eriksen, SPS. 4. Seminarrekker Skjønn og dømmekraft: Innledere: Erik Oddvar Eriksen, Harald Grimen og Anders Molander, alle SPS september: Skjønnets dimensjoner oktober: Skjønn og sosiale rettigheter 13. november: Skjønn, rasjonalitet og prinsippet om "det passende" 11. desember: Likhet, likebehandling og rettferdighet 5. FoU-nettverk Fra praksis i utdanningen til praksis i profesjonsfeltet: Profesjonsutdanningene prøver å forberede studentene på å bli gode yrkesutøvere, dels gjennom studier på høgskolen og dels gjennom innslag av veiledet praksis på profesjonsfeltene. I senere tid har ulike forsøk på å nærme høgskolens undervisning til profesjonsfeltene gjort grensene mellom det som skjer i studiene og det som skjer i profesjonsfeltene utydelige. I steden for å snakke om "teori" og "praksis" kanskje det er riktigere å si at studentene deltar i en utdanningspraksis, på høgskolen og på profesjonsfeltet, som virker inn på hvordan hun deltar i den yrkespraksis utdanningen sikter til. Mange er opptatt av sammenhengen mellom disse ulike deltakelsesfeltene, og flere av HiO-rapportene det siste året tematiserer dette på ulike måter. I februar 2002 ble det startet et FoU-nettverk for ansatte ved høgskolen med interesse for FoU på dette området. Nettverket samlet 26 deltakere fordelt på fem av høgskolens sju avdelinger og andra enheter. Det ledes av professor Christer Brusling i samarbeid med førsteamanuensis Liv Sundli, LU, og høgskolelektor Eva Berthling Herberg, ØKS. Hensikten er:. å være et forum for diskusjon/refleksjon om sammenhengen mellom høgskolestudier og profesjonsutøvelse. å sirkle inn forskbare problemstillinger som har teoretisk og praktisk interesse. å drøfte hvilken rolle StudData kan spille i empiriske studier av dette temaet Deltagernes pågående og planlagte FoU-arbeider ble presentert i nettverket, og plassert inn i en modell, som skiller på hvem som organiserer virksomheten - høgskolen eller profesjonen, hvor den bedrives - på høgskolen eller på profesjonsfeltet, og hvilke aktører og aktørsamspill som fokuseres -

8 høgskolens lærere, profesjonsutøvere, studenter eller klienter. I løpet av høsten 2002 ble det i en mindre gruppe arbeidet med innspill til styringsgruppen for StudData for at kommende datainnsamlinger bedre skal ivareta nettverkets spesifikke forskningsinteresser. 6. Utdanningskonferansen Formålet med Utdanningskonferansen er å stimulere debatten om utdanningspolitiske spørsmål ved høgskolen. Konferansene er et samarbeid mellom Pedagogisk utviklingssenter (PUS) og Senter for profesjonsstudier. 26. april: HiO som studie- og læringsmiljø studentene evaluerer Innleggene på konferansen tok utgangspunkt i StudData fra begynnerstudentene høsten 2000 og avslutningsstudentene våren 2001 Se vedlegg for utfyllende program. D. Katalog Publikasjoner Brusling, Christer:. Redigert HiO-rapport forfattet av Eva Balke og utgitt postumt: Brusling, C. (2002). Notat angående forhold ved eksisterende forskerutdanninger i Norge og internasjonalt av betydning for vurdering av en forskerutdanning i profesjonsstudier ved HiO. HiO/Senter for profesjonsstudier.. Brusling, C. og Pepin, B. (red.) (2002). European Educational Research Journal, 1,3, Theme: Learners and Their Learning/Working Environments. Christer Brusling og Pepin, B. (2002). Introduction. I European Educational Research Journal, 1,3, p Dæhlen, Marianne:. Minoritets- og majoritetsstudenter ved Høgskolen i Oslo. Om søkning, påvirkninger og forventninger blant de nye studentene ved profesjonsstudiene. HiO - rapport 2002 nr 7.. Paper presentert på Nordisk Sosiologkongress, Reykjavik august 2002: Professionals in a new millenium - work values among students in their final year. Eriksen, Erik Oddvar:. Eriksen, E. O. Og Weigård, J. (2002): Kommunikativt demokrati. København: T\Reitz forlag.. Teorien om deliberativt demokrati. SPS arbeidsnotat-serie. Fossestøl, Bjørg:. Karen Jensen, Bodil Tveit, Bjørg Fossestøl og Berit Karseth (2002) Nye motivasjonsog meningsformer blant sykepleierstudenter". I Johannessen, Kai Ingolf og Schmidt, Ulla (red).verdier - flerfaglige perspektiver. Trondheim: Tapir akademisk forlag.. Bjørg Fossestøl (2002) Hva er det du kan da, sånn egentlig? Et vitenskapsteoretisk essay. I Lundstøl, John (red.): I dannelsens Tegn. Oslo: Gyldendal.

9 Grimen, Harald:. Grimen, Harald og Gilje, Nils (2002) Repetisjonshefte til Samfunnsvitenskapenes forutsetninger. Oslo : Universitetsforlaget.. Grimen, Harald og Gilje, Nils (2002) Samfundsvidenskabernes forudsætninger: indføring i samfundsvidenskabernes videnskabsfilosofi; på dansk ved Tom Steffensen. København: Hans Reitzel. Jensen, Karen:. Jensen, K. ; Tveit, B.; Fossestøl, B. og Karseth, B. (2002) Nye motivasjons- og meningsformer blant sykepeleierstudenter. I K.I. Johannessen og U. Schmidt (red.), Verdier flerfaglige perspektiver. Trondheim: Tapir s Jensen, K. og Aamodt, P.O. (2002) Moral motivation and the battle for students. The case of studies in nursing and social work in Norway. Higher Education, 44, Raaen, Finn Daniel:. Raaen, Finn Daniel (2002): Den profesjonelle lærer - å komme til seg selv gjennom å gi rom for noe annet, Selvvalgt prøveforelesning til dr.philos-graden, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo, 29. august, Raaen, Finn Daniel (2002): Har danning som pedagogisk begrep relevans i en postmoderne verden, og i så fall hvordan?, Oppgitt prøveforelesning til dr.philos-graden, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo, 29. august, Raaen, Finn Daniel (2002): Læreplaners fortelling om danning. M87 og L97 i et danningsog maktteoretisk perspektiv, Avhandling til dr.philos-graden, Utdanningsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo/Høgskolen i Oslo, Senter for profesjonsstudier, Hio-rapport 2002 nr 15. Tveit, Bodil: Bodil Tveit, Bjørg Fossestøl, Berit Karseth og Jensen, Karen (2002) Nye motivasjons- og meningsformer blant sykepleierstudenter. I K. I. Johannessen og U. Schmidt (red.): Verdier - flerfaglige perspektiver. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Aamodt, Per Olaf: Per O. Aamodt og Jensen, Karen (2002): Moral motivation and the battle for students: the case of studies in nursing and social work in Norway. Higher Education, 44: Foredrag, innlegg, konferansedeltakelse m.m. Dæhlen, Marianne:. Forventninger og motivasjon blant lærere. Innlegg/presentasjon på konferanse Ikke to dager blir like i regi av UFD (januar).. Studentenes oppfatning av læring. Innlegg/presentasjon på HiOs utdanningskonferanse i regi av PUS og SPS (april).

10 Eriksen, E.O.:. Foredrag på konferanse ved Aalborg Universitet.. Doktorgradsforelesninger ved Universitetet i Tromsø.. Leder av seminarserien på Skjønn og dømmekraft, høsten Ledelse i kommunesektoren. Foredrag på seminar arrangert av Sørum Kommune, Hurdal mai Foredrag på årsmøtet til Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere, Sandefjord, november.. Forelesning for Bioteknologinemnda 5. desember. Holvik, Magne:. Deltagelse og skriftlig framlegg på Norges Forskningsrådets konferanse, Voksenåsen: Profesjonell yrkesutøvelse i velferdsstaten september Innledende dag med metodeseminar: Å forske på egen kultur. Mitt skriftlige innlegg hadde tittelen: "Omsorg eller invasjon? Etikk og jus på sosialkontoret.". Deltagelse og skriftlig framlegg ved ph.d. utdanningen ved Det teologiske fakultet. Framleggsseminar arrangert av Professor Kjetil Hafstad 7. og 8. november Tittelen på det skriftlige framlegget "Urørlighetsonen. Etikk på sosialkontoret.". Foredrag på konferansen "Formidling" arrangert av Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere. Tittel på foredrag: "Hvor går omsorgens grenser?" Jensen, Karen:. Jensen, Karen og Bodil Tveit: Moral Motivation and the Desire to do Good in Nursing. Paper presentert på Congress of the Nordic Educational Research Association (NERA) Tallin, Estland mars Hovedforedragsholder på Sykepleiesymposiet, Norsk sykepleierforbund. Mastekaasa, Arne: Social Origins and Recruitment to Norwegian Business and Public Sector Elites, presented at Spring Meeting of the ISA Research Committee 28, Oxford, 1013 April Molander, Anders: Seminaret Skjønn og dømmekraft, SPS, høsten 2002 (sammen med E. O. Eriksen og Harald Grimen). Ohnstad, Frøydis Oma: Norges Forskningsrådets konferanse, Voksenåsen: Profesjonell yrkesutøvelse i velferdsstaten september 2002: Kommentator til docent Lisa Öbergs innlegg: "Det profesjonelle ideal - om skikkethet og det personliges plass i det profesjonelle". Terum, Lars Inge:. Tek faget sosialt arbeid sosialkontortenesta på alvor? Forelesning på Sosialdepartementets avslutningskonferanse for Handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje. Gardermoen 22. januar. StudData - kilde til ny kunnskap. Forelesning på Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim.11. februar.

11 . StudData - kilde til ny kunnskap. Forelesning på seminar arrangert av Høgskolen i Lillehammer, Toten 11. februar.. Skjønn og sosialfaglig kompetanse. Forelesning på Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal, 28. februar.. Portvakter i velferdsstaten. Forelesning på Institutt for fysiologisk psykologi, Universitetet i Bergen, 11. mars.. Portvaktrolla i trygde-, arbeidsmarknads- og sosialetaten. Forelesning på seminar om nye velfelferdsutdanninger, arrangert av NOVA, Oslo 2. april.. Hvorfor senter for profesjonsstudier? Foredrag for programstyret i Velferdsprogrammet, NFR, Oslo 8. april.. StudData - kilde til ny kunnskap. Forelesning på seminar i Norsk Sykepleierforbund, Oslo.9. april.. Skjønn og beslutninger. Forelesning på seminar i Arbeidsdirektoratet, Oslo, 15. mai.. Hvorfor studere profesjoner? Innlegg på konferanse om velferdsstatens yrker, arrangert av Norges forskningsråd, 12. september.. StudData kilde til kunnskap om utdanningskvalifisering, profesjonsutøving og yrkeskarriere. Forelesning på programkonferanse, KUPP/NFR, Oslo 7. november.. Studiet av profesjonell yrkesutøvelse som forskningsfelt. Forelesning på programkonferanse, KUPP/NFR, Oslo 8. november.. Profesjonell skjønnsutøvelse i sosialtjenesten, Forelesning på FORSA-seminaret 2002, Stavanger, 22. november.. Hvorfor et senter for profesjonsstudier? Forelesning på seminar ved Høgskolen i Agder,.4. desember.. Studier av skjønn i profesjonell yrkesutøvelse. Forelesning på seminar ved Høgskolen i Agder, 4. desember. Tveit, Bodil: Jensen, Karen og Bodil Tveit: Moral Motivation and the Desire to do Good in Nursing. Paper presentert på Congress of the Nordic Educational Research Association (NERA) Tallin, Estland mars Annet Brusling, C.:. Leder FoU-nettverket Fra praksis i utdanningen til praksis i profesjonsfeltet (SPS/HiO).. Medlem i redaksjoner: Deputy editor European Education Research Journal, issued by EERA (European Educational Research Association). Nytt elektronisk tidsskrift fra 2002, publisert av Taylor & Francis. Referee for faglig tidsskrift: ERJ, Nordisk Pedagogik. Rettledning/sensorvirksomhet: To doktorgradsstudenter. Veiledet fire hovedfagsstudenter.. Medlem av faglige bedømmelseskomiteer: Ved tilsetting av en stipendiatstilling og en forskerstilling. Leder HiOs FoU-prisjury. Medlem av HiOs doktorgradsstipendutvalg.. Medlem av offentlige utredningskomiteer: Utvalg for å forfatte HiOs søknad om akkreditering for doktorgradsutdanning. Eriksen, E. O.:

12 . Institusjoner man har formelt samarbeid med: Seks Universiteter i Europa, pluss en rekke forskningssentra.. Faglige nettverk (utvalg) herunder: Forskningsgrupper/-nettverk et internasjonalt nettverk bestående av seks partnere i ulike land.. Medlem i redaksjonen i statsvitenskapelig tidskrift. Referee for faglig tidsskrift, for Journal of Common Market Studies. Rettledning/sensorvirksomhet, To hovedfagskandidater tok eksamen i fjor og en doktorand doktorerte. Molander, Anders:. Nettverket for internasjonal etikk/politisk filosofi: Global fordelingsrettferdighet (våren 2002, sammen med Alexander Cappelen, Siri Gloppen), Menneskerettigheter, utvikling og kultur (høsten 2002, sammen med Siri Gloppen). Seminaret Skjønn og dømmekraft, SPS, høsten 2002 (sammen med E-O Eriksen og Harald Grimen);. Koordinator for Nettverket for internasjonal etikk/politisk filosofi (UiB), med støtte fra NFR, Ohnstad, F.O.:. "Prosjekt oppfølging av nyutdannede lærere". Et 3 årig prosjekt initiert av KUF. Har vært med og planlagt, gjennomført og evaluert med sluttrapport.. Institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering i lærerutdanningene ved HiO. Rapporter for hvert år er levert inn til studiedirektør. (Hatt funksjonen i 4 år.). Deltakelse i gruppe nedsatt av Norgesnettrådet som arbeidet med forslag for kriterier for skikkethetsvurdering i sosionom og helsefagutdanningene - våren VEDLEGG Forskerkurs i profesjonsetikk januar 2002 Arrangert av: Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo. Ansvarlige: Professor Erik Oddvar Eriksen,i samarbeid med førsteamanuensis Per Nortvedt og førsteamanuensis Anders Molander Sted: Stensberggt. 29, 4. etg. Lokalene til Senter for profesjonsstudier. Påmelding: Hege.Skahjem@adm.hio.no eller tlf innen 26. november 2001 Påmeldingsavgift: kr. 600,- (Bankgiro vil bli sendt den enkelte når påmelding er registrert) Profesjonsetikk mellom teori og praksis Kurset Profesjonsetikk mellom teori og praksis tar utgangspunkt i at profesjonenes virksomhet reiser betydelige etiske problemstillinger. Mange profesjoner står for implementering av politisk fastlagte mål og utgjør kjernetroppene i velferdsstaten. Den generelt økende samfunnsmessige kompleksitet - spesialisering og arbeidsdeling fører til at de profesjonelle får en stadig viktigere rolle å spille i samfunnet. De har imidlertid også ofte en problematisk stilling mellom fag og politikk. De profesjonelle skal ikke bare handle med bakgrunn i dokumenterbar viten, men også på grunnlag av politiske, administrative og juridiske retningslinjer. De har betydelig autonomi i sitt virke

13 - ikke sjelden har de fått lisens fra det offentlige til å utføre oppgaver etter beste skjønn og vurderingsevne. De profesjonelle forvalter store samfunnsressurser, og deres handlinger har konsekvenser for borgernes velferd. De står også som forvaltere av visse verdier og normer og i stigende grad er det blitt tydelig at de selv tar - og må ta - stilling til normativt problematiske områder. Dette gjelder ikke bare innenfor forsknings- og teknologirelaterte fag, men også innenfor områder som medisin, helse, omsorg og utdanning så vel som innenfor nærings- og arbeidsliv. Profesjonsetikk handler om verdivalg i yrkesutøvelse. Dette gjelder særlig på områder der vitenskap og juridisk kunnskap ikke gir tilstrekkelig handlingsveiledning, og der skjønn og dømmekraft blir viktig for å kunne gjøre adekvate valg. Med profesjonsetikk menes systematisk kunnskap om etiske kriterier og anvendelse av disse i konkrete beslutningssituasjoner. Problemet er imidlertid at slik kunnskap om moralske normer og etiske retningslinjer lett blir for abstrakt til at den gir handlingsveiledning i konkrete valgsituasjoner. Uten at konteksten blir tydelig, uten at de krav som selve situasjonen reiser blir nærmere spesifisert, blir etisk kunnskap ofte tom og uten implikasjoner. I praksis kommer etiske handlingsnormer i konflikt og ofte reiser innsikt i situasjonen selvstendige moralske dilemmaer og konflikter. Ofte vet en ikke hva som er riktig å gjøre før situasjonen er spesifisert og før berørte parter har fått komme til orde. Problemstillingene i dette forskerkurset knyttes derfor til det som skjer i virksomhetene. Med dette forbindes den etiske refleksjon med de dilemmaer som oppstår når konkrete problemer og konflikter skal håndteres av sosionomer, leger, sykepleiere, lærere osv. Utgangspunktet er at det er viktig å vedlikeholde refleksjon over det normative grunnlaget for profesjonene. På den ene siden gir den teknologiske, juridiske og kunnskapsmessige utvikling på ulike felt opphav til nye etiske problemstillinger. Profesjonenes autonomi og verdigrunnlag er idag truet av økt vekt på rettsliggjøring og økonomiskadministrativ tenkemåte og rasjonalitet. På den andre fører pluralismen og den økende verdimessige dissens til at det stilles nye krav til begrunnelsespraksis og til prinsipiell argumentasjon. Dette stiller store krav og utfordringer til selve yrkesutøvelsen. Kurset starter ut med en overordnet del - dag 1. Her inngår forelesninger over fire etiske perspektiver: dydsetikk, nærhetsetikk, rettferdighetsetikk og diskursetikk. Oppgaven til kurset er å koble dette med mer praktiske og anvendte problemstillinger - dag 2 og 3. Dette handler om velferdsstatens profesjoner og deres "teknokratiske" praksis og hva som gjøres for å bøte på problemene. I en avsluttende seksjon blir spenningen mellom ulike etiske perspektiv drøftet. Målgruppe Kurset retter seg primært mot doktorgradsstudenter og de som underviser i etikk ved høgskoler og universitet. Deltakelsen er begrenset til 25. Kurset følger de nasjonale retningslinjene for doktorgradskurs i samfunnsfagene, og tilsvarer 3 vekttall for de som får godkjent essay i etterkant av kurset. Ved kursets start forutsettes kjennskap til litteraturen (se litteraturliste). Essay Essayet skal skal være på ord (dobbel linjeavstand, bred venstremarg). Essayet må dreie seg om en sentral problemstilling innenfor kursets tema. Emnet bestemmer man selv, men den oppgitte kurslitteraturen må anvendes. Essayet kommenteres og godkjennes av kursansvarlige. Essay som ikke godkjennes i første omgang, vil bli vurdert en gang til etter at essayet er bearbeidet i pakt med kommentarene. Essay graderes etter skalaen "godkjent" - "ikke godkjent". Frist for innlevering er åtte uker etter avsluttet kurs mars. PROGRAM Onsdag 16. januar: Profesjoner og etikk Kl Erik Oddvar Eriksen: Åpning og innledning: Profesjoner og fellesinteressene Kl Per Nortvedt:

14 Hva er fundamentet for en profesjonsetikk? Noen grunnleggende etiske begreper og distinksjoner Felles lunsj Svein Åge Christoffersen: Den fenomenologiske dimensjon Anders Molander: Rettferdighet og diskurs Diskusjon Mottakelse ved Senter for profesjonsstudier Felles middag Torsdag 17. januar: Etikk i yrkespraksis Per Nortvedt: Omsorg og det nærhetsetiske paradoks Anders Molander: Likebehandling, skjønn og rettferdighet? Felles lunsj Lars Inge Terum: Frontlinjebyråkratene og det teknokratiske mistaket Anders Molander: Paternalismeproblemet, eks. sosialtjenesteloven Diskusjon Fredag 18. januar: Fordeling og tillit i en profesjonell kontekst Hilde Lorentzen: Fordelingsordningers normative stabilitet Trygve Wyller: Tillit og saklighet: problemet med riktige beslutninger - eks. barnevern Felles lunsj Anders Molander, Per Nortvedt, Erik Oddvar Eriksen: Tilbakeblikk - om spenningen mellom ulike etiske perspektiv Om foreleserne: Professor Erik Oddvar Eriksen, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og ARENA, Universitetet i Oslo. Professor Svein Åge Christoffersen, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo Professor Lars Inge Terum, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo Forskningssjef, dr. polit. Hilde Lorentzen, NIBR - Norsk institutt for by- og regionforskning Førsteamanuensis Per Nortvedt, Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo. Førsteamanuensis Anders Molander, Senter for vitskapsteori, Universitetet i Bergen Førsteamanuensis Trygve Wyller, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo Litteratur

15 Abbott, A 1988: The System of Professions. An essay on the division of expert labour. Chicago: The University of Chicago Press. Apel, K.O. 1994: Etik och kommunikation. Gøteborg: Daidalos. Christoffersen, S.Å. (1999): Etikk, Eksistens og Modernitet. Oslo: TANO Aschehoug. Elster, J. 1992b: Local Justice: How Institutions Allocate Scarce Goods and Necessary Burdens. Cambridge: Cambridge University Press. Eriksen, E.O. 2001: Demokratiets sorte hull - om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag. Eriksen, E.O. og J. Weigård Kommunikativ handling og deliberativt demokrati. Bergen: Fagbokforlaget. Habermas, J Den moraliska synpunkten. Moralfilosofiska texter i urval av Anders Molander. Daidalos. Johnson, T. 1972/1981: Professions and Power. London: MacMillan. Levinas, E. 1996: Totalitet og uendelighed. København: Hans Reitzels Forlag. Lipsky, M. 1980: Street-level Bureaucracy - Dilemmas of the Individual in the Public Services. New York: Russel Sage Foundation. Lorentzen, H. 2001: Lokal rettferdighet - prosjektets idè og målsetting.under publisering. Løgstrup, K.E 1991: Norm og spontanitet. København: Gyldendal. Martinsen, K. 1993: Fra Marx til Løgstrup. Oslo: TANO. Terum, L.I. og T. Nergård 1999: "Medisinsk skjønn og rettstryggleik", i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 15: Scheffler, Samuel 2001: "Family, Nations and Strangers and Responsibility in a Global Age" i boken S. Scheffler: Boundaries and Allegiances - Problems of justice and responsibility in liberal thought. Oxford UP. Jondalen, og A.J.Vetlesen, (red) Closeness. Oslo: Scandinavian University Press. Vetlesen, A.J. og P. Nortvedt 1994: Følelser og moral. Oslo: AdNotam. Vetlesen, A.J. 1998: Dydsetikk. Humanist forlag Utdanningskonferansen 2002 HiO som studie- og læringsmiljø - studentene evaluerer. FREDAG 26. APRIL, KL EVA BALKES HUS, AUDITORIUM S141 PILESTREDET 48 Arrangør: Senter for profesjonsstudier og Pedagogisk utviklingssenter Program Åpning professor Lars Inge Terum,HiO, Senter for profesjonsstudier HiO som studiested: vurdert av studentene gjennom Stud.mag. - undersøkelsen forsker Jannecke Wiers-Jenssen, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) Kommentar dekan Unni Knutstad, HiO, Avd.SU/Knutstadutvalget Spørsmål /diskusjon Studenters forhold til læring.

16 stipendiat Marianne Dæhlen, HiO, Senter for profesjonsstudier Forståinga av kompetanse i sjukepleie, lærar- og sosialarbeideryrket professor Kåre Heggen, Høgskolen i Volda Spørsmål/diskusjon Fra nasjonal kvalitetsreform til institusjonelt kvalitetssystem - en vurdering av krav og behov forsker II Bjørn Stensaker, NIFU Avslutning førsteamanuensis Anton Havnes, HiO, Pedagogisk utviklingssenter Mer info om StudData-prosjektet finner du på våre nettsider: -klikk deg inn på prosjekter i menyen